UTDANNINGSSEKTOREN UTDANNINGS- SEKTOREN. Side 59

Transkript

1 UTDANNINGS- SEKTOREN Side 59

2 B. UTDANNINGSSEKTOREN Sektoren omfatter: A Administrasjon B Pedagogisk - psykologisk avdeling C Grunnskolen D Spesial- og sosialpedagogiske tiltak E Barnehager F Skolefritidsordningen G Musikk- og kulturskolen H Voksenopplæring S-1 ØKONOMIPLAN Budsjett R-2013 B-2014 ÅB-2015 HP-2016 HP-2017 HP-2018 SUM LØNN SUM DRIFTSUTG SUM DRIFTSINNT SUM UTG./ INNT Herav E-skattefinansiert drift SUM INVESTERING Herav E-skattefinansiert inv Pris- og lønnsnivå pr 1. januar (Beløp i 1000 kr) Endringer i aktiviteten/planer for årsbudsjett og handlingsprogram Hovedtrekk i utviklingen i sektoren I de siste årene har det vært en jevn befolkningsvekst i samsvar med prognosene. I løpet av 1. kvartal 2012 passerte kommunen innbyggere, og pr er folketallet Det er grunn til å regne med en vekst i 2014 på 950, dvs. omtrent i samsvar med prognosen. Mange av innflytterne til kommunen har innvandrerbakgrunn og kommunen har nå 22,9 % innbyggere med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det største antallet finner en i området Strømmen/Skjetten hvor denne andelen er høyest med over 35 %. Det er beregnet at kommunen vil vokse med innbyggere de neste 20 årene. Veksten vil i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon. Samtidig må sosial infrastruktur bygges ut i tilsvarende takt slik at kommunen kan møte behovene hos nye og eksisterende innbyggere. For familier med barn vil det viktigste spørsmålet være hvor kommunen har lokalisert, og har plass i skoler og barnehager. Veksten fordeler seg ikke jevnt. Et markert trekk ved utviklingen er den sterke veksten innenfor «LSK-triangelet». Vi ser derfor et stadig større misforhold mellom bosettingsmønsteret og skole- og barnehagekapasiteten. Dette misforholdet medfører en økende overkapasitet på Skedsmokorset og en underkapasitet innenfor «LSK-triangelet». Strømmen-/ Skjettenområdet har hatt stor vekst de siste årene som følge av ferdigstillelse av flere boligprosjekter. Nye områder er også planlagt med utbygging av ca 350 boliger på Bråtejordet nærmest i tid. Skolekapasiteten har vært anstrengt over flere år, og i noen tilfeller har familier med barn som flytter hit, blitt henvist til skoler i andre deler av kommunen. For de som berøres er dette vanskelig å akseptere, og resultatet har blitt mange klagesaker. Side 60

3 Selv om Sagdalen skole nå har overtatt lokalene etter Stalsberg skole og har kapasitet til 28 klasser, er klassetallet allerede dette skoleåret 29. Skjetten skole har nå 22 klasser (eg. elevtall tilsv. 23), også over kapasitet på 21. Begge skolene vil de nærmeste årene motta nye elever i 1. klasse i et antall over skolenes kapasitet. Dette må løses med paviljonger. Skolekapasiteten i Lillestrøm er også anstrengt, men uten at en til nå har blitt nødt til å henvise til andre skoler. Samlet på Volla og Vigernes er det nå paviljonger for 6 klasser. Ved slutten av planperioden vil kommunen være i situasjon hvor ytterligere kapasitetsbehov må møtes med utvidet permanent skolekapasitet i form av en ny skole i Lillestrøm. Tilsvarende er det nå stor underdekning av barnehageplasser i de samme områdene, og familier må henvises til barnehager med ledig kapasitet, noe det er på Kjeller og Skedsmokorset. Her sees en ny tendens i forbindelse med opptak til barnehagene hvor innvandrerfamilier er mindre mobile, slik at de ofte ikke tar imot plass utenfor eget nærområde. Det kan også se ut til at det er et økende antall barn med funksjonsnedsettelser som medfører større behov for tilpasninger i barnehager og skoler. Selv om ny barnehage på Bråtejordet etter planen skal åpne i 2016, kan det fortsatt bli underdekning i Strømmen-/ Skjettenområdet. Fortsatt utbygging i Strømmen-/ Skjettenområdet og langs Nitelva tilsier at det vil være behov for ny skole og barnehage i området innen 5 7 år. I forbindelse med rullering av kommuneplanen er det pekt på et område i aksen Skjærva-Nordby. Gjennom ombygging/utvidelse økes kapasiteten ved Frydenlund skole og ressurssenter fra 40 til 56 elever. Ferdigstillelse er planlagt til april Utviklingen i barnetallene- konsekvenser for budsjettgrunnlaget Utviklingen i barnetallene er en sentral faktor for dimensjoneringen av tjenestetilbudet i sektoren, og tallene følges nøye gjennom året ut fra faste rutiner med basis i oppgaver fra SSB/Folkeregisteret og egne rapporteringer fra skolene og helsestasjonene. Tabellen under viser bosatte i årskullene pr samlet og i skoleområdene. Alder Født år Beg. i 1. kl kl 1.kl 1.kl 1.kl 1.kl 1.kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl Årsgruppe VOLLA VIGERNES KJELLERV KJELLER STEN TÆRUD ASAK ÅSENHAGEN BRÅNÅS VARDEÅSEN TÆRUDDALEN SAGDALEN BRÅTEJORDET Side 61

4 6366 SKJETTEN GJELLERÅS STAV Kilde: Folkeregisteret Antall fødte varierer noe fra årskull til årskull, men de to siste årene har det vært en nedgang på 20 % i fødselstallene, sannsynligvis fordi det nå er færre kvinner i fertil alder. Likevel vil innflytting erfaringsmessig føre til at tallene øker mot skolestart. En så stor nedgang i årskullene gjør planleggingen krevende. Når antall barn endrer seg så vidt mye fra det ene året til det andre, virker det inn på så vel kapasitet som behov for ansatte. Endrede statlige rammebetingelser, kan også ha konsekvenser for planleggingen. Med nevnte forbehold om flytting inn og ut utgjør årskullene for aldersgruppen 0 5 år nå barn, for gruppen 6 15 år (Folkeregisteret ). Det er 86 flere bosatte enn faktisk elevtall i skolene pr I hovedsak skyldes det barn på private skoler. Tabellen over viser en variasjon i årskullene fra 563 født i 2013 til 693 født i Det innebærer at antall barn som begynner i barnehagene og skolene og går ut i 10. klasse vil variere fra det ene året til det andre. Det kan også se ut til at en står foran en reell nedgang i barnetallene, men dette er vanskelig å forutse fordi barnefamiliene er i flertall blant innflytterne. Denne utviklingen vil de neste årene representere en kritisk faktor i forbindelse med plan- og budsjettarbeidet og kan få konsekvenser på mange felt i sektoren. Pr var det barn i grunnskolen. Veksten i elevtallet fra til ble dermed ca 90 elever, noe som er høyere enn ventet. Økningen skyldes variasjon i årskullene, men først og fremst innflytting. Denne er vanskelig å forutse, og vi legger derfor til grunn en økning på 60 elever fra til , som det også er gitt kompensasjon for i sektorens budsjettramme. Kapasitetssituasjonen i skolene og barnehagene En vesentlig forutsetning for barnefamilienes situasjon i et lokalsamfunn er gode barnehager og skoler. Mange har sin oppvekstbakgrunn i lokalmiljøet, men for de mange som er innflyttere eller innvandrere i Skedsmo vil barnehagene og skolene være de integreringsarenaene der de ved siden av kunnskapsformidlingen og møtet med kulturarven utvikler kontakt, vennskap og bygger sosial kompetanse. I de første årene legges grunnlaget for videre utdanning, arbeidsliv og deltakelse samfunnet. I «Skolebehovsplanen» og «Barnehagebehovsplanen», begge behandlet i 2014, gjennomgås status og framtidig kapasitetsbehov med sikte på en god tilrettelegging for brukerne. Vedtatt kommuneplan legger opp til fortsatt vekst i «LSK triangelet». Bråtejordet skole stod ferdig til skolestart i 2014 og vil dempe kapasitetspresset i Strømmen-/Skjettenområdet noe. Planlagt utbygging av Bråtejordet med ca 350 boliger vil skje over 7-8 år og de første 20 boligene kan forventes ferdig mot slutten av Det er nå kjøpt tomt for ny skole i Lillestrøm, og planlegging bør starte i HP-perioden. Behovet for ny skole og barnehage i Strømmen/Skjetten området er også stort. Her bør tomt lokaliseres slik at planlegging kan komme i gang i slutten av HP-perioden. I mellomtiden må skolene i Lillestrøm og Strømmen/Skjetten ha paviljongløsninger. Side 62

5 I tabellen ser en utviklingen for skolene i kommunen. Det framgår at vi står foran en betydelig nedgang i barnetallet på Skedsmokorset. Dette innebærer i første omgang ledig barnehagekapasitet. Elevtallet på Vardeåsen skole har vært lavt i flere år, men i de kommende årene vil nedgangen komme også for Brånås og Åsenhagen. Antall skolebegynnere i disse områdene vil gå betydelig ned, til dels med en halvering fra 2014 til Så lenge det ikke er noen boligbygging av betydning, vil dette bare endre seg dersom det skjer et generasjonsskifte i områdene. Det er grunn til å tro at det kan komme, noe som vil kunne bryte trenden med nedgang i barnetallet. I tråd med vedtatt barnehagebehovsplan er det gjort en vurdering av kapasitetssituasjonen i området fra 2015, og det kan se ut til at det er grunnlag for å redusere antall barnehageplasser. Som del av Tæruddalen barnehage drives det en avdeling i gamle Tærud skole med 26 plasser. Det foreslås å legge ned denne fra 1. august 2015 dersom antall søkere i hovedopptaket i mars i 2015 er slik at dette er mulig. Nedleggingen vil ikke føre til at barna i barnehagen mister tilbudet om barnehageplass. Barn vil kunne tilbys plass i andre nærliggende barnehager. Det samme gjelder ansatte i barnehagen som vil tilbys stilling i andre barnehager i kommunen. Som det framgår er det en økende ubalanse mellom bosettingsmønstre, skolestruktur og skolekapasitet. Med dette som bakgrunn vil det i planstrategisammenheng være noen hovedutfordringer: -Planlegge ytterligere skole- og barnehagekapasitet i LSK triangelet og sikre en utbyggingstakt og type boliger i LSK triangelet Lillestrøm, Kjeller og Strømmen/Skjetten som fremmer en god utvikling for skolen. -Sikre at investeringene i barnehage- og skolekapasitet Skedsmokorset og i Asak-området utnyttes best mulig. Demografiske endringer nødvendiggjør en kontinuerlig vurdering av skolenes inntaksområder, og det vil fortsatt være behov for å vurdere og eventuelt endre innarbeidede mønstre for områdetilknytning. Det er nå lagt fram en skolebehovsplan for Skedsmo, men de nærmeste årene vil det ikke være så stort grunnlag for endringer. Som følge av ny ungdomsskole på Bråtejordet er det i skolebehovsplanen forutsatt å endre noe på områdene mellom Bråtejordet skole og Stav skole for å balansere kapasitetsutnyttelsen. Slik elevtallsveksten i Lillestrøm ser ut til å bli framover, er gevinsten ved overføring av elever fra Volla og Vigernes til Kjeller skole spist opp. Ytterligere boligbygging i Lillestrøm vil medføre behov for en ny skole i Lillestrøm. På kortere sikt er det nødvendig med paviljonger. Volla skole har nå paviljonger for 4 klasser og Vigernes for 2. Kvalitet i det pedagogiske tilbudet Barnetallsutviklingen legger viktige premisser for utviklingen i sektoren, og det arbeides kontinuerlig med de konsekvenser denne har for struktur og organisering av sektoren. Parallelt gjennomføres en rekke utviklingstiltak både i skole og barnehage for å styrke kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. Disse tiltakene omtales utførlig under S-4, Utfordringer og prioriteringer i sektoren. I denne sammenheng er det imidlertid grunn til å peke særskilt på noen utviklingstrekk. Levekårsutfordringer og et økende antall barn med store hjelpebehov påvirker skolenes og barnehagenes arbeidsbetingelser og læringsmiljø, og det er en vekst i antall ressurskrevende brukere som vil kreve tilførsel av ekstra ressurser. Side 63

6 Kommunen har i 2014 fått et langt bedre kunnskapsgrunnlag for treffsikker planlegging i det det nå foreligger gode levekårsdata helt ned på grunnkretsnivå. Levekårsvariasjonene reflekteres i skolenes resultater, men mønsteret er ikke entydig. Det er dermed et visst rom for å bryte de mønstre av sammenhenger man ser mellom folks levekårssituasjon og utdanningsnivå på den ene siden og deres barns resultater i skolen på den andre siden. Av avgjørende betydning for å bryte slike mønstre er at alle barn får tilgang til et barnehagetilbud av høy kvalitet. Tilgangen på barnehagelærere er i så måte en viktig forutsetning. Dessverre er andelen barnehagelærere i de kommunale barnehagene nå nede på 28,2 %, mens landsgjennomsnittet ligger på ca 34 %. Situasjonen i Skedsmo er imidlertid sammenfallende med snittet for Akershus som ligger på 28,9. Det gjennomføres nå forsøk med flere barnehagelærere enn det gjeldende norm tilsier, og økt kompetanse hos ansatte i barnehagene vil være et viktig tiltak for å øke kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. I deler av kommunen er andelen elever med innvandrerbakgrunn nærmere 50 %. Vi vet at disse har svakere resultater i skolen enn elever med etnisk norsk bakgrunn. Å legge til rette for at disse kan prestere i tråd med sine læreforutsetninger, vil kreve et høyt nivå på systemer, kompetanse og ressurser til språklæring gjennom hele barnehage- og skoleløpet. I K-sak 11/93, «Tilstandsrapport for skoleåret 2010/2011», vedtok kommunestyret følgende: Rådmannen bes utarbeide en sak med konkrete tiltak for å heve kvaliteten i Skedsmoskolen slik at den bli blant landets beste. Vedtaket er ambisiøst og fulgt opp i k-sak 12/93, Tiltak for å heve kvaliteten i Skedsmoskolen. Et av tiltakene, et nytt system for oppfølging og tilsyn med skolene, er iverksatt i 2014, og resultatene så langt er lovende. Det arbeides nå med å utvikle et tilsvarende system for barnehagene. Hovedtrekk i budsjettet for 2015 Generelt Utgangspunktet for arbeidet med budsjettet for 2015 har vært det vedtatte budsjett for 2014 og de forutsetninger som fremgår av budsjettrundskrivet, herunder de rammer som følger av rundskrivets pkt samt senere justeringer av rammen, bl.a. som følge av forslag til statsbudsjett. Følgende er innarbeidet i budsjettet (i kr): Besparelse i budsjettet: Besparelse fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner: Reduserte kostnader til spesialundervisning i private skoler: Nedleggelse av avd. gml Tærud skole i Tæruddalen barnehage fra : Redusert lønnsvekst i SFO Sum Økning i budsjettet: Opprettelse av 16 nye plasser på Frydenlund fra : Barn med særlige behov, barnehage og skole Etablering og leie av ekstra klasserom i paviljong ved Skjetten skole fra Nye lokaler for logopedtjenesten, flytting fra Skedsmokorset, husleie helår Styrking av tverrsektoriell samordning og forebyggende innsatser barn og unge Drift Bråtejordet skole Merutgifter strøm Helårseffekt valgfag 10. trinn Side 64

7 25-30 nye elevplasser, Musikk- og kulturskolen Sum Det er i tillegg lagt inn noe kompensasjon for elevtallsvekst utover 60 elever. Det er som tidligere budsjettert med et overskudd på sykepengeinntektene i sektoren på 4,75 mill. kr som er realistisk ut fra erfaringstall i Det er i forslaget til budsjett for sektoren lagt vekt på å sikre eksisterende drift best mulig, herunder de driftsutvidelser som er nødvendig som følge av vekst i antall brukere. For prioriterte tiltak utenfor rammen med høyest prioritet, vises det til S-6. Når det gjelder prioriteringer ellers, vises det til programområdekommentarene. Barnehagefinansieringen Barnehagefinansieringen og kommunalt driftstilskudd til private barnehager Fra 1. januar 2011 har barnehager vært rammefinansiert, og kommunen skal sørge for likeverdig behandling av alle barnehager i kommunen. Private barnehager skal motta et offentlig tilskudd fra kommunen som skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager året før, minimum 98 % fra 1. august Statsbudsjettet har ikke gitt signaler om en ytterligere opptrapping av tilskuddsandelen i Omleggingen til det nye finansieringssystemet har vært svært ressurskrevende og uklarheter i regelverket har skapt uforutsigbarhet både for de private barnehagene og kommunen. Særlig har det vært stor usikkerhet ved hvordan treåringene skal behandles når det gjelder beregning og utbetaling av tilskudd. Det har nå kommet en avklaring på dette, en avklaring som gir konsekvenser helt tilbake til Kommunen må derfor fatte endringsvedtak både for 2011 og 2012 samt endelig vedtak for 2013 i lys av disse avklaringene. Videre vil det fattes endelig vedtak for 2014 når regnskapet for året 2014 er godkjent av kommunestyret i mai/juni For å skape større forutsigbarhet har det kommet et nytt regelverk gjeldende fra 1. januar I følge ny forskrift skal kommunen legge barnetall og regnskap to år tilbake til grunn (dvs. fra 2013 for 2015) ved fastsettelse av tilskuddssatsene. Dette innebærer at endelige tilskuddssatser blir gjort kjent i forkant av tilskuddsåret. Fastsettelse av tilskuddssatser Det skal fastsettes separate tilskuddssatser for drift og kapital. For drift skal det fastsettes en sats for små barn med heltidsplass og en sats for store barn med heltidsplass. Det skal fastsettes separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskuddet skal utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Det utarbeides et eget notat som følger budsjettdokumentene som viser beregningen av tilskuddssatsen for Ettersom Skedsmo kommune ennå ikke har fattet endelig vedtak om tilskudd for 2013 (på grunn av klagebehandling) vil disse dokumentene ettersendes. Sentralt i fastsettelsen av tilskuddssatsene står treåringene. I 2013 ble treåringene i både kommunale og ikke-kommunale barnehager faktisk håndtert som store fra 1. januar det året barna fyller tre år. Dette fordi alle de kommunale barnehagene og de fleste ikke-kommunale barnehager hadde et merinntak i januar. Det vil dermed ikke være tilstrekkelig areal og pedagogisk bemanning i barnehagene til å regne alle treåringene som små. Det er nemlig treåringene i kommunen som gruppe som skal regnes som små eller store. Ettersom dette var praksis i 2013, og dermed er det som må legges til grunn ved fastsettelsen av tilskuddssatsene, vil det bli svært kostbart å endre denne praksisen. Det foreslås derfor å avvente en endring til det kommer en ny forskriftendring, høyst sannsynlig allerede i Dersom Side 65

8 endringen skal gjøres i 2015, krever det en tilleggsbevilgning til sektoren på 8,1 millioner kroner i Endringer i forslag til Statsbudsjett - oppholdsbetaling Maksimalpris for oppholdsbetaling i barnehage økes med 100 kroner utover normal prisvekst fra 1. januar. Fra 1. august innføres det en ny moderasjonsordning som tilsier at maksimum oppholdsbetaling skal være 7 % av husstandens brutto lønnsinntekt. For barnehagene foreslås det derfor å fjerne dagens moderasjonsordning for familier med lav betalingsevne fra samme tidspunkt da denne bestemmelsen vil være overflødig. Investeringer i 2015 Det vises til avsnittet Aktuelle skole- og barnehageprosjekter. Situasjonen for det enkelte programområde Administrasjon Utdanningssektoren har vært igjennom en periode med sterkt press på de administrative tjenestene. Dette skyldes foruten en kraftig vekst i antall barnehageplasser og antall elever i skolen, ny finansieringsmodell for barnehagene og et generelt sterkere individfokus med tilhørende rettsliggjøring av elevenes opplæringstilbud og økt klagemengde samt nye krav når det gjelder å gjennomføre tilsyn både med skoler og barnehager. Etter overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren har dette forvaltningsområdet i flere år vært preget av uklart regelverk og stadige endringer. Gjennom hele 2014 har det krevd store ressurser å tilpasse seg og følge opp endringene. Høsten 2014 fikk kommunen en avklaring når det gjelder deler av regelverket, og det vil fattes nye vedtak helt tilbake til En forskriftendring fra 2015 vil gjøre dette forvaltningsområdet noe mindre krevende og mer forutsigbart all den tid regnskapstall for 2013 skal legges til grunn for fastsetting av tilskuddssatsene. Således vil det ikke lenger være behov for å fatte foreløpige vedtak basert på budsjett. Det er for øvrig forventet at det vil komme et helt nytt regelverk i Den sterke veksten i elevtallet og antall barn i barnehage har som nevnt medført at antall klagesaker har økt. For å møte rettsliggjøringen kombinert med økt individfokus vil utdanningssektoren fortsette sitt arbeide med å styrke forvaltningskompetansen, både gjennom utarbeidelse av egne veiledere, rutiner og maler, men også gjennom kurs og arbeidsseminarer for ansatte som forvalter regelverket. God informasjon til brukerne av våre tjenester prioriteres for å gi et realistisk bilde av tjenestetilbudet og hvordan den enkeltes rettigheter og plikter ivaretas. I 2013 ble det iverksatt et nytt system for oppfølging av skolene innenfor vurderingsområdene måloppfyllelse og resultat, styring og faglig ledelse av skolen, læringsmiljøet og ivaretakelse av elevenes rettigheter. Dette ble implementert i sin helhet i Arbeidet med å etablere et tilsvarende system for barnehagene igangsettes høsten 2014, og vil bli implementert i løpet av Kommunen vil i løpet av høsten 2014 gå til anskaffelse av et nytt skoleadministrativt datasystem. Videre vil det være aktuelt å delta flere digitaliseringsprosjekt, f. eks knyttet til ephorte, bruk av sosiale medier m.v. Sektoren har pt sju lærlinger, fem av disse startet læretiden høsten 2014, to avslutter Det er budsjettert med inntak av to nye lærlinger høsten Det er ellers ikke budsjettert med endringer i bemanningen i programområdet. Side 66

9 Pedagogisk-psykologisk avdeling (PPA) PPAs oppdrag i Skedsmo kommune strekker seg utover opplæringslovens krav til PPtjenesten. Avdelingens oppdrag innebærer derfor å styrke det det allmennpedagogiske tilbudet, det faglige innholdet og lærings- og utviklingsmiljø i barnehager og skoler. PPA har derfor mulighet til å påvirke den faglige utviklingen i sektoren, og bidra til tidlig og forebyggende innsats rettet inn mot alle barn i kommunen. En viktig forutsetning for forebyggende aktivitet, er at fristen om behandlingstid innenfor tre måneder overholdes. Til tross for kraftig vekst i antall barn og unge, er fristen overholdt de siste fire årene, og innsatsen mot systemet, er derfor større, enn hva mange andre PPtjenester i landet klarer. Økningen av barn med vansker av alvorlig karakter, herunder barn med autismespekterlidelser og multifunksjonshemninger. I arbeidet for å øke kompetansen og tilbudet til barn med autisme, arbeider PPA med å ferdigstille en autismeveileder. Det skal etableres et autismenettverk sammen med AHUS, med mulighet for kursing og drøfting, og gjennomføres en kursrekke om Pivotal Respons Treatment (opplæring i kjerneferdigheter), som er en evidensbasert intervensjon, i løpet av våren Kurset vil bli gitt som et tilbud til signifikante ansatte i barnehagene, skoler og PPA. God psykisk helse skapes der barn og unge er, i barnehager og skoler. Ved siden av å opprettholde et høyt faglig kunnskapsnivå i PPA på områder som gjelder språk, lesing, skriving og regning, bygges en kompetanse i avdelingen som skal bidra til å skape god psykisk helse hos barn og unge. Gjennom å se utvikling av akademiske ferdigheter og god psykisk helse i sammenheng, vil det tverrfaglige perspektivet i PPA få virke sammen til beste for det enkelte barn. I denne sammenheng, er det flere tiltak som er iverksatt og under utvikling. Utviklingsstøtteskjema for alle barn i barnehagen, videreføring av samarbeidsprosjektet med R-Bup, Mestrende barn, utviklingsstøttesamtaler og kurs for barn med spesifikke språkvansker, er viktige satsningsområder videre. Den toårige prøveordningen iverksatt av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet med henvisningsrett for PPT til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialisthelsetjenesten evalueres i løpet av vinteren 2014/15. PPAs erfaringer med ordningen er svært gode, og i tråd med målet for prøveordningen. I forslaget til ny modell for tverrsektorielt samarbeid ligger det én koordinatorstilling à 60 % på hver av sektorene helse- og sosial, kultur og utdanning. Det er funnet dekning innenfor rammen for en full stilling, og den er organisatorisk lagt til PPA. Grunnskolen Elevtallsutviklingen Elevtallet i grunnskolen var per på elever. Elevtallsveksten fra til var dermed på ca 90 elever, altså en vesentlig høyere vekst enn vi har hatt de siste årene. Hva dette skyldes er vanskelig å si, og om veksten vil vedvare er også usikkert. I foreliggende budsjettforslag er det lagt til grunn en vekst i 2015 på 60 elever, noe det også er gitt kompensasjon for i budsjettrammen. Nasjonale mål og prioriteringer De nasjonale målene for skolen, slik de presenteres i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, er knyttet til arbeidet med grunnleggende ferdigheter og god faglig kompetanse for alle elever, et godt og inkluderende læringsmiljø og gjennomføring av videregående opplæring. Regjeringen ønsker å styrke deler av grunnopplæringen gjennom nasjonale satsinger. Den mest sentrale av disse er det såkalte Lærerløftet, hvor hovedvekten legges på etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, nye karriereveier for lærere og en femårig lærerutdanning. Skedsmo deltar i disse satsingene med det antall plasser vi maksimalt kan få. Side 67

10 De tre hovedmålene nevnt over er brutt ned i strategier og tiltak. Blant disse er videreføringen av satsingen på ungdomstrinnet. Det legges her stor vekt på at kompetanseutvikling for økt læringsutbytte og et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke motivasjonen og læringen til elevene. Regjeringen har konkretisert satsingen i en strategi for ungdomstrinnet med vekt på klasseledelse, lesing, skriving og regning. Som en del av dette ble det innført en ordning med valgfag på 8. trinn fra høsten Valgfag innføres suksessivt for hele ungdomstrinnet og sluttføres med 10. trinn skoleåret Det foreslås i statsbudsjettet at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Kostnadene er dekket innenfor sektorens ramme i For å styrke lærertettheten på ungdomstrinnet, iverksatte regjeringen en forsøksordning over fire år der kommuner som skoleåret hadde skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever og grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet kunne søke om midler. Kjellervolla kom som eneste Skedsmo-skole inn under ordningen som skal brukes til å høste erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser. Ordningen er ment å vare i fire år og videreføres i Midlene overføres kommunen etter søknad som øremerket tilskudd. Videre varsler regjeringen i 2015 en ny satsing på realfag med tiltak som skal målrettes mot fagets grunnleggende utfordringer. Departementet vil her innføre en ordning med realfagskommuner for å stimulere kommunene til å ta et overordnet og strategisk ansvar for å forbedre kunnskaper og ferdigheter i realfag. Kommunale satsinger Nasjonale mål og prioriteringer følges opp i forslag til sektor- og programområdemål og i de budsjettmessige prioriteringene i sektoren. Sektoren har en rekke strategier og satsinger innenfor rammen av de statlig prioriterte utviklingsområdene. I denne sammenheng er det særlig grunn til å fremheve sektorens satsing på å styrke skolenes læringsmiljø. En rekke studier har dokumentert den betydningen ulike betingelser i læringsmiljøet har for elevenes faglige og sosiale læring. Det er bakgrunnen for at det ble igangsatt et arbeid med en plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet. Planen ble vedtatt av hovedutvalg for utdanning høsten Det legges stor vekt på å gjøre planen til et godt verktøy for profesjonell videreutvikling av arbeidet med læringsmiljø i kommunen hvor både innhold og implementeringsstrategi bygger på forskningsbasert kunnskap. Det er i 2014 tatt i bruk et måleverktøy som er ment å gi indikasjoner på effekten av planen. Selv om det er svært vanskelig å måle og påvise slike effekter, viser våre analyser og erfaringer at effekter av denne type satsinger ute i skolene er avhengig av at visse basisforutsetninger er til stede. Tross ambisiøse programmer fulgt av kompetanseutviklingstiltak, ser vi at de ikke alltid følges opp som forutsatt. En viktig faktor som forskning har påvist betydningen av, er såkalte tilpassede intervensjoner. Vi vet nå at effekten av tiltak er svært avhengig av den lokale kontekst som den enkelte skole utgjør og den organisasjonskultur den er preget av. Det vil i 2015 bli utarbeidet en standard for hvordan skolene mer systematisk kan følge opp og analysere data om undervisning og læringsresultater og valg av intervensjoner for å forbedre resultatene. Når det gjelder oppfølging av k-sak 12/93, Tiltak for å heve kvaliteten i Skedsmoskolen, omtales dette særskilt under S-4. I denne sammenheng skal det likevel pekes på at det i 2014 er iverksatt et nytt tilsynssystem for skolene som ikke minst vil styrke forutsetningene for en mer adekvat oppfølging av skolene fra kommune som skoleeier. Så langt er erfaringene gode. I sak 12/92 vedtok kommunestyret at det skulle utvikles et kunnskapssenter for skolene i Skedsmo i tilknytning til Kjeller skole, og at Kjeller skole samtidig skulle få status som profilskole innen realfag og teknologi. Senteret kom i gang , og er nå i ferd med å Side 68

11 etableres som et verdifullt ressurssenter for skolene i Skedsmo. For 2015 er det budsjettert med en drift på samme nivå som i Blant hovedutfordringene i arbeidet med budsjettet har vært den sterke økningen i antall svært ressurskrevende elever. For å møte veksten utvides elevkapasiteten på Frydenlund med 40 % fra Normalt ville denne utvidelsen blitt finansiert gjennom en overføring av midler fra de aktuelle elevenes hjemmeskoler. Dette er ikke lenger mulig. I de ordinære grunnskolene er det i dag en rekke elever med en tilbud som i realiteten er finansiert gjennom kutt i grunnskoletilbudet for øvrig. Å ta i bruk de nye plassene på Frydenlund som forutsatt fra skoleåret , vil derfor medføre merkostnader beregnet til 5 mill. kr. Som følge av de besparelser som er det er redegjort for innledningsvis, er det funnet rom for denne kostnaden innenfor sektorens rammer i Plassene vil derfor kunne tas i bruk. Det vil imidlertid påløpe et ekstra finansieringsbehov i 2016 for helårseffekten av tiltaket. Det er i forslaget til budsjett også lagt inn til sammen 3 millioner til særskilt styrking av tilbudet til barn med særlige behov i de ordinære skolene og i barnehagene. Elever fra språklige minoriteter scorer systematisk svakere i skolen enn etnisk norske elever. En viktig årsak til dette er sviktende norskkunnskaper. Tatt i betraktning den tid det tar å lære et nytt språk og språkets betydning i integreringssammenheng, er det avgjørende for resultatutviklingen i skedsmoskolene at språkopplæringen holder høy kvalitet og at ressursgrunnlaget er til stede. Tilskudd til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever ble innlemmet i rammetilskuddet fra Dette medførte en underdekning på 2,5 mill. kr. Over år har etterslepet vært økende. Elever fra språklige minoriteter utgjør nå nærmere 25 % av elevmassen. For tre av skolene utgjør elevgruppen en andel på mellom 40 og 50 %. At det ikke er automatikk i opptrappingen av opplæringsressursene i takt med økingen i antall elever, har over tid medført lavere ressursinnsats per elev og reduserte muligheter for tilstrekkelig faglig oppfølging. Selv om det både i 2011, 2013 og 2014 er lagt inn ekstra midler i budsjettet, er dette ikke tilstrekkelig til å møte veksten i antall ikke etnisk norske elever med særskilte behov for språkopplæring. Når det gjelder problemstillinger knyttet til skolekapasitet mv, vises det til avsnittet «Aktuelle skole- og barnehageprosjekter. Tiltak for å bedre kapasiteten/ rehabilitering/ nybygging» nedenfor. Det vises særlig til den omfattende omleggingen av skoleordningen i Strømmen i forbindelse med ferdigstillelsen av Bråtejordet skole Grunnskolebudsjettet for 2015 representerer en reell styrking av tilbudet til barn med særlige behov. For grunnskoletilbudet for øvrig videreføres i all hovedsak nivået fra Spesial- og sosialpedagogiske tiltak Frydenlund skole og ressurssenter Frydenlund skole og ressurssenter har per elever. Til skoleåret var det 16 søkere, og 5 av disse elevene fikk tilbud om elevplass. Skolen er i en utbyggings- og ombyggingsfase skoleåret Nye Frydenlund skole og ressurssenter skal ferdigstilles april Frydenlund skole vil få økte arealer fra Sagdalen skole lik to elevbaser for barnetrinnet. Den ene avdelingen er avsatt til utviklingshemmede elever med alvorlig autismeproblematikk. Skolebygningen vil videre få påbygd en ark i 2. etasje og en større oppgradering av nåværende lokaler. Det vil bli to større og bedre avdelinger for elever med store og sammensatte lærevansker (multifunksjonshemmede). Det vil bli bygd romslige bad og stellerom, avsatt eget rom til fysikalsk behandling og en liten avdeling for skjerming av alvorlig syke elever som trenger ro. Skolegata 1 blir rehabilitert. 1. etasje blir tilpasset rullestolbrukere med nytt bad og stellerom. Skolegata 1 blir nå opplæringssted for Frydenlunds elever på ungdomstrinnet. Det blir også oppgraderte arbeidsplasser for lærere. Side 69

12 Elevtallet vil med dette kunne øke med ca. 40 % tilsvarende plasser. Å ta i bruk de nye plassene som forutsatt fra skoleåret , vil medføre merkostnader beregnet til 5 mill. kr i Det er funnet rom for dette innenfor sektorens rammer, plassene vil derfor kunne tas i bruk. Det er ikke lagt inn midler til helårsdrift i 2016, og helårseffekt av utvidelsen på Frydenlund er lagt inn på S-6 lista. Dette skoleåret har Frydenlund skole og ressurssenter fått ressurser til utadrettet veiledning. Skolen kan tilby veiledning til andre skoler som har elever med utviklingshemming, og eller utviklingshemmede elever som ikke har fått elevplass ved Frydenlund skole. Kommunaldirektøren har overført ansvaret for ASK, alternativ og supplerende kommunikasjon, fra PPA til FSR. ASK-veiledning vil bli gitt til skoler og barnehager. Det vil også bli gitt veiledning til skoler med utviklingshemmede elever med autisme-problematikk, utfordrende atferd, kommunikasjonsproblemer mm. Veiledningen vil særlig vektlegge pedagogisk tilrettelegging og metodiske arbeidsformer. Det vil være lærere som arbeider i praksisfeltet ved FSR, som vil dele sin kunnskap med andre lærere og eller assistenter. Skolen kan nå tilby faglig kunnskap om utviklingshemmede barn og unge, konkret innenfor felter som Downs syndrom, autismespekteret, utfordrende atferd og ASK- alternativ og supplerende kommunikasjon. Videre dekker den utadrettede veiledningen hvordan en kan drive helhetlig tilrettelegging av læringsmiljøet til utviklingshemmede barn og unge. Det legges stor vekt på kompetanseutvikling, og flere lærere har fullført og er i gang med videreutdanning på masternivå. Logopedtjenesten for barn (0-16 år) ved Frydenlund skole og ressurssenter Fra til har det vært 302 aktive saker. 57 av sakene har pr blitt avsluttet. I denne perioden har ikke elever med r- og s-vansker fått et tilbud. Det har vært inntaksstopp på henvisninger av barn med r- og s-vansker pga. manglende kapasitet. I logopedtjenesten er kapasiteten økt med 40 % stilling f.o.m. august Dette har ført til at elever kan tas inn på r- og s-kurs, og det et mål at ventetiden ikke skal overstige 3 måneder. Antall nye saker: 2010: 99 saker 2011: 99 saker 2012: 120 saker (21 % økning) per : 74 saker (Her er ingen r- og s-vansker inkludert pga. inntaksstopp) per : 73 saker (En økning i antall henvisninger er sannsynlig siden det er åpnet for henvisning på r- og s-vansker). TOFU-timeout for utvikling (Tiltaksmodell for elever med alvorlige atferdsvansker) TOFU er en praksisnær ressurs for utdanningssektoren i Skedsmo kommune og er både opptatt av tidlig intervensjon og å gå inn i saker med tilpasset styrke. TOFUs fortrinn er rask igangsetting av saker og tilstedeværelse i virksomhetens kjerneområde over tid. Etter at pilotprosjektet i en av kommunens barnehager ble avsluttet, var konklusjonen at TOFU også kan være en bidragsyter når det gjelder tilrettelegging av lærings- og omsorgsmiljøet i barnehagene, samt forståelse og håndtering av problematferd. Når TOFU skal inn i barnehagene, må det skje i samarbeid med andre instanser, som allerede er inne i barnehagene og som jobber med beslektede oppgaver. Dette er viktig for å sikre at veiledning og Side 70

13 tiltak støtter hverandre og bidrar til ønsket endring. Samtidighet i tiltak synes også å gi en større endringseffekt. TOFUs samarbeid med PPA har blitt styrket i Det er etablert et felles inntaksteam hvor saker som angår systemarbeid i barnehager og skoler, samt saker som omhandler problematferd tilmeldes. Denne endringen sikrer en mer grundig kartlegging av de underliggende årsakene til problematferd og det kan gi bedre, tilpasset hjelp til alle involverte. PPA og TOFU har også hatt felles kompetanseheving, noe som har bidradd til utvikling av felles referanser og språk. Effekten av disse organisatoriske endringene har ført til tettere samarbeid mellom TOFUs og PPAs rådgivere ute på skolene, noe som igjen er til nytte for brukerne. Den overordnede målsetting med TOFU er å heve kvaliteten på læringsmiljøet i kommunen som helhet, i tråd med de føringer som gis i «Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet». Dette innebærer fortsatt aktiv bruk av PKL, som ligger til grunn for tiltak, fokus og samarbeid med skolene. TOFU bidrar til kompetanseheving på skolene ved å veilede enkeltlærere og team og ved å holde kurs. TOFU deltar aktivt i kommunalt og interkommunalt nettverksarbeid. TOFU er opptatt av forebyggende helsearbeid og forekomsten av psykiske utfordringer i barne- og ungdomsbefolkningen. TOFU har vært spesielt engasjert i fraværsproblematikk, og synes å se at denne gruppen elever er økende. TOFU leder arbeidsgruppen som skal revidere og konkretisere rutinen for oppfølging av bekymringsfullt skolefravær. Målet med arbeidet er at alle som jobber med barn og ungdom i kommunen vet hva som er deres ansvar i arbeidet med å få barna og ungdommene ut og i gang med skole og andre aktiviteter. TOFU har en mangesidig og systemisk tilnærming og er opptatt av aktørperspektivet, både i forhold til enkeltelever, grupper, lærere og foreldre. På denne måten styrkes de ulike partenes beredskap til å bidra positivt inn i endringsarbeidet. TOFU ønsker på denne måten å bidra til et felles løft mot elever, lærere, team og grupper. Driften videreføres på 2014-nivå. Barnehager Utbyggingen av barnehagene i de senere år har ført til en stor økning i antall barnehageplasser og samtidig økt behov for ansatte med barnehagefaglig kompetanse. Det har ikke vært mulig å øke andelen ansatte med nødvendig kompetanse i samme takt som andel barnehageplasser har økt. Til tider har sektoren hatt store vansker med å besette ledige stillinger i barnehagene og har i mange tilfeller endt opp med ansatte uten nødvendig utdanning. Andelen ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning øker, men ligger fortsatt noe under gjennomsnittet i Akershus og langt under gjennomsnittet for kommunegruppe 13 i KOSTRA. Samtidig som rekrutteringen av kvalifisert personale er et stort problem, holder sykefraværet i barnehagene seg på et bekymringsfullt høyt nivå sammenlignet med øvrige tjenester i sektoren og i resten av kommuneorganisasjonen. For å komme opp på et nivå i tråd med minimumskravet til pedagogisk bemanning, må andelen barnehagelærere øke fra 28, 2 % til 33 %, tilsvarende 40 nye pedagoger, og for å nå sektorens måltall for inneværende år må sykefraværet i barnehager samlet reduseres med 4,4 prosentpoeng, fra 11,9 % til 7,5 %. De nasjonale målene i forslag til statsbudsjett for 2015 er knyttet til både å heve kvaliteten i barnehagetilbudet, redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt og innføre et fleksibelt barnehageopptak. Maksimalprisen for foreldrebetaling økes med 100 kroner reelt Side 71

14 per måned, til kroner. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen, og foreslår å bevilge 112 mill. kr til å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen skal sikre at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 % av den samlede person- og kapitalinntekten til familien. Departementet tar sikte på at dette settes i verk 1. august Hvor stor andel som vil være berettiget til prisreduksjon, har vi ikke grunnlag for å si noe om nå. For å redusere ventetiden for en barnehageplass for familier med barn født 1. september eller senere, vil regjeringen arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. For kommende år foreslår rådmannen at merinntaket i barnehagene i Skedsmo kommune videreføres for blant annet å bidra til å realisere regjeringens målsetting på dette området. I budsjettet for 2015 foreslår regjeringen å bevilge 100 mill. kroner til kommunene for mer fleksible opptaksordninger. Regjeringen vil styrke arbeidet med kompetanseheving i barnehagesektoren, blant annet ved å utdanne flere pedagoger og styrke etter- og videreutdanningen. Styrerutdanningen skal også videreføres. Hittil har 3 av 35 styrere i henholdsvis 2 private barnehager og 1 kommunal barnehage, gjennomført denne utdanningen. Kompetansen hos de ansatte er avgjørende både for kvaliteten på barnehagetilbudet og et godt motiverende fagmiljø. Dette ligger til grunn for regjeringens kompetansesatsing og kompetansestrategien «Kompetanse og framtidens barnehage». En av satsingsområdene i denne strategien er å legge til rette for at assistenter/fagarbeidere kan ta barnehagelærerutdanning mens de er i arbeid i barnehagene. Dette er det tiltaket som har hatt størst effekt i arbeidet for å rekruttere nye barnehagelærere til kommunen. Dette studietilbudet har også studenter som gjennomfører studiet i større grad enn det studenter i det ordinære tilbudet gjør. Skal denne arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen (ABLU) bidra til å dekke mangelen på kvalifisert personell, er det imidlertid nødvendig å øke omfanget. Ansatte i barnehager i kommunen har hittil kunne studere både ved Høyskolen i Hedmark og Høyskolen i Oslo og Akershus. Tilbudet om studieplasser er så langt tilstrekkelig, men studiet krever at studentene studerer minimum 40 % av tiden, noe som fører til tap av inntekt for de som deltar i studiet. Flere av de assistentene som i dag er konstituert som pedagogiske ledere i ubesatte barnehagelærerstillinger, er allerede ABLU-studenter, mens de øvrige er dyktige fagarbeidere eller assistenter med lang erfaring. Barnehagene arbeider godt med å legge til rette for og inspirere og motivere disse til å starte på barnehagelærerutdanningen, men tap av inntekt er for de aller fleste i denne gruppen den viktigste hindring for ikke å ta denne utdanningen. Samtidig må sektoren arbeide med å videreutvikle gode fagmiljøer hvor ansatte kan få brukt den kompetansen som er ervervet. Som følge av ny kunnskap om barns læring og utvikling i småbarnsalder, stilles det stadig nye krav til barnehager. Skal kommunens barnehager lykkes med å imøtekomme disse kravene må barnehagelærerandelen styrkes utover lovens minstekrav. Barn med behov for særskilt tilrettelegging av barnehagetilbudet Barnehager er i den samme situasjonen som skolene når det gjelder utfordringer ved den sterke økningen i ressursbehovet som følge av et økt antall barn med særskilte behov. I 2009 ble 39 barn innvilget spesialpedagogisk hjelp. Pr var antallet økt til 82, det vil si en fordobling av barnetallet. I fjor på samme tidspunkt, hadde 66 barn vedtak om spesialpedagogisk hjelp med tilsammen 5052 årstimer. Det vil si at vi har en økning på 16 barn med til sammen 1378 årstimer i løpet av det siste året, hvilket tilsier en økning med 24,2 %. Selv om denne tjenesten ble styrket med ett årsverk fra august i år, er ressurssituasjonen fortsatt Side 72

15 en kritisk faktor på dette området. Det er i forslaget til budsjett lagt inn en styrking på 3 millioner til slike tiltak barnehage og skole. Minoritetsspråklige barn og ansatte i barnehage Tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage har økt fra 540 i 2012 til 602 i Av disse fikk 50,7 % tilbud om særskilt språkstimulering. Dette er en økning med 91 barn fra I tillegg til at andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt, har også brukeratferden endret seg i løpet av de siste årene. I 2009 benyttet 4,5 % av alle minoritetsspråklige barn i barnehage seg av tilbudet om kortere oppholdstid. I 2013 var denne andelen redusert til kun 0,3 %. Det vil si at nesten alle minoritetsspråklige barn har fulltidsplasser på linje med andre barn. Med bakgrunn i den sterke økningen av andelen barn i barnehagene, med dertil mindre språkstimulerende innsatser overfor det enkelte barn, ble det høsten 2013 ansatt 3 språkpedagoger for å styrke arbeidet med å lære minoritetsspråklige barn norsk. Det er nærliggende å tilskrive den sterke veksten i andel barn som fikk språkstimulering, denne ressursøkningen. Selv om det i 2013 ble lagt inn ekstra midler i budsjettet, er ikke dette tilstrekkelig til å møte økningen og av andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene. Et gjennomgående trekk ved utfordringene knyttet både til barn med særskilte behov og minoritetsspråklige er at vi her har store strukturelle forskjeller mellom kommunale og private barnehager. 90 % av alle barn med særskilte behov går i kommunale barnehager og 10 % i private. Av minoritetsspråklige barn, går 77 % av barna i kommunale barnehager og 23 % i private. Dette innebærer at barnegruppene i kommunale barnehager gjennomgående har større belastninger enn i private barnehager. Skolefritidsordningen Antall elever som er innskrevet i SFO er uendret fra høsten 2013, men omregnet til heltidsekvivalenter viser barnetallet en liten økning. Høsten 2014 er 1838 barn innmeldt i SFO hvilket utgjør 1681 heltidsekvivalenter. Høsten 2013 var det innmeldt 1839 barn eller 1668 heltidsekvivalenter. Normalt sett holder barnetallet i SFO seg stabilt gjennom høsten, men avtar gradvis gjennom vårhalvåret. Det er ikke nasjonale standarder for antall voksne pr barn eller kompetansekrav til ansatte i SFO. Bemanningsnormen i Skedsmo er 1,6 timer per heltidsekvivalent i 2014 og skriver seg fra justeringer foretatt i Normen videreføres for Den enkelte skolefritidsordning skal så langt det er mulig tilpasse bemanningen til et varierende barnetall. Det er derfor viktig at skolens ledelse ser helhetlig på bemanningen i skole og SFO. På grunn av skolefritidsordningens begrensede åpningstider kan ikke ansatte sysselsettes i heltidsstillinger i SFO. Som et tiltak mot uønsket deltid og varierende barnetall i SFO kombineres SFO-stillinger med deltidsbrøker som elevassistenter i skolen og/eller som leksehjelpere på trinn. Etter Strategiplanen for skolefritidsordningen i Skedsmo med tilhørende rammeplan skal SFO bidra med læringsstøttende aktiviteter i tråd med skolens satsningsområder. Videre skal skolefritidsordningen i løpet av 2014 kunne dokumentere praksisendringer som følge av implementering av Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (PKL). Begge disse forholdene fordrer utvikling og kompetanseheving av barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i SFO. Det er utviklet en egen kompetansehevingsplan for SFO-ansatte for perioden Satsene for opphold i SFO er økt med 3 % fra kr til for full plass inkludert kost. For øvrig videreføres driften på 2014-nivå. Side 73

16 Fattigdomsbekjempelse tiltak rettet mot barn og ungdom Rådmannen har ikke funnet rom innenfor sektorens budsjettet til særskilte tiltak for å bekjempe fattigdom blant barn og unge. Her nevnes likevel noen tiltak som kan være aktuelle for SFO: Manglende prisjustering av oppholdsbetalingen 1,6 millioner kroner 10 % reduksjon i betalingssatser per ,5 millioner kroner Full søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO 5,3 millioner kroner 20 % søskenmoderasjon internt i SFO 1,9 millioner kroner 30 % søskenmoderasjon internt i SFO 2,8 millioner kroner Øke innslagspunktet for lav betaling fra 2,5G til 3G (SFO) 0,8 millioner kroner Musikk- og kulturskolen Økningen i elevtallet i grunnskolen de siste årene har medført høyere søkertall til Musikk- og kulturskolen. Elevtallet i Musikk- og kulturskolen (882 elever) utgjør ca 15 % av elevene i grunnskolen. Det nasjonale målet er at 30 % skal ha et tilbud. Det står ca 220 elever på venteliste høsten 2014, en reduksjon fra 2013 på 20. Ved siden av den direkte opplæringen til skolens elever drives en betydelig utadrettet virksomhet. Tilbudet ved skolen omfatter aktivitetsgrupper i musikk, dans og teaterlek for 1. til 4. trinn, musikkaktiviteter for psykisk utviklingshemmede, forsterket musikk for alle på 1. trinn i grunnskolen, til sammen 30 klasser, instrumental- og vokalopplæring, visuelle kunstfag og dramakurs (Gato Blanco). I tillegg driver skolen storbandet Young Horn Big Band og to samspillgrupper for strykere (et eget og et interkommunalt). Skolekorpsene får mye av sin instrumentopplæring gjennom Musikk- og kulturskolen. Skolen er med i et interkommunalt samarbeid (SUMUS Samspill for Unge Musikere) hvor det gis et ekstra samspilltilbud til talentfulle elever. Musikk- og kulturskolen samarbeider med Den kulturelle skolesekken (1. klasse musikk, Kunstmusikk Live og «Hei Halvorsen») og Den kulturelle spaserstokken (seniorkor og bevegelse til sang for eldre og demente på institusjonene i kommunen). Det er også satt av 50 % stilling til samarbeidet med Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Kultursektoren overfører som tidligere år midler for Musikkaktiviteter for psykisk utviklingshemmede og 1. klasse musikk (DKS). Musikk- og kulturskolen arrangerer egne konserter, teater og utstillinger. I tillegg deltar elever og lærere på en rekke arrangementer i og utenfor kommunen. Skolen er hvert år med på et stort interkommunalt (Nedre Romerike) arrangement kalt KUDRAMUDA. Dette arrangementet involverer alle skolens fag. Skolen har i 2014 tatt i bruk et nytt administrasjons- og faktureringsprogram levert av IST. Driftskostnadene, kr ,- i året, er innarbeidet i budsjettet. Foreldrebetalingen foreslås økt med 3 % slik: Instrumental-, drama- og kunstundervisning fra kr til kr Aktivitetsgruppergrupper (før musikkgrupper) fra kr til kr Skolekorps fra kr til kr Gitarkurs et semester (nytt fra høst 2014) kr Kurs for voksne (2,5t) kr Det er lagt inn kr i budsjettet for 2015 for å unngå ytterligere økning av ventelistene. Dette vil gi nye elevplasser. For øvrig videreføres driften i 2015 på samme nivå som i Side 74

17 Voksenopplæring Skedsmo voksenopplæringssenter Skedsmo voksenopplæringssenter gir pr. 1. oktober 2014 opplæringstilbud til totalt 703 elever/deltakere fordelt på 33 klasser. Av disse går 62 i grunnskole. Introduksjonselever utgjør 140 elever hvorav 14 går i grunnskolen. Skolen har aldri hatt så mange elever. Av det totale antallet kommer 89 fra Rælingen kommune og 71 fra 11 andre kommuner. Skedsmo kommune har hatt en samarbeidsavtale med Rælingen kommune, men denne opphører fra Det vil bety at skolen fra samme tidspunkt mister 89 elever. Dette vil trolig utgjøre reduksjon av 4 klasser og ca. 4,3 årsverk. Skolen har gjennom fortløpende opptak nesten ingen på ventelister. Salg av plasser til andre kommuner og salg av betalingskurs til enkeltpersoner, er en positiv ordning for skolen. Skolen er i konkurranse med andre leverandører ved salg av slike kurs. Grunnskolen tilbyr et treårig løp hvor det undervises i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Tidligere skolegang og faglig nivå avgjør hvilken klasse de går inn i. Avgangselevene tar tilsvarende eksamen i disse fagene som elevene i 10. klasse ved de vanlige ungdomsskolene. De fleste deltakere på opplæring i norsk og samfunnsfag går på dagtid. Det går 131 deltakere på kveldskurs 3 timer to ganger i uka. 53 betalingselever følger undervisningen 20 timer i uka på dagtid. Skolen tilbyr nå også betalingskurs basert på nettkurs. Høsten 2014 tilbys kurs på to nivå, og 26 elever følger denne undervisningen. Skolen vurderer å tilby et nivå til i Skolen har i større grad nå enn tidligere, lagt vekt på økning av tilbud innen arbeidsrettet norskopplæring som har arbeidspraksis/språkpraksis og arbeidslivsrelaterte tema på timeplanen. Slik praksis er også økende for introduksjonsdeltakere. Skolen arbeider aktivt for å iverksette tiltak som bidrar til å forbedre resultater for introduksjonsdeltakere. Hele personalet deltar aktivt i dette arbeidet. Det er satt følgende mål for introprogrammet i 2015: 60 % av de som avslutter introduksjonsprogrammet går direkte over i ordinær utdanning og/eller arbeid. En økende andel flyktninger har deltidsjobb mens de er i introduksjonsprogrammet. For de som har grunnskole eller fag i videregående skole som en del av sitt introduksjonsprogram, har 60 % deltidsarbeid innen ett år i program. Andelen deltakere i introduksjonsprogram med behov for supplerende økonomisk sosialhjelp er redusert. Jobbsjansen har økt fra 50 deltakere i 2013 til 67 i Erfaringene og resultatene fra dette prosjektet og arbeidsrelaterte tilbud har vært positive. Dette søkes videreført og videreutviklet. Skolen samarbeider med og mottar tilskudd fra IMDI og NAV ved gjennomføring av slike tilbud. Innen språkopplæring er det flere kurstilbydere på markedet. Skolen ønsker fortsatt å være den sentrale tilbyder av slike kurs i regionen. Det medfører at skolen vil arbeide for å tilby kurs som samsvarer med det markedet etterspør. Disse kurstilbudene har en positiv effekt på skolens økonomi. Antall deltakere på slike tilbud er nesten fordoblet på kort tid. Skolen har utmerket seg nasjonalt med svært gode resultater på nasjonale språkprøver. Nye resultater for introduksjonsdeltakere i 2013 viser at kommunen nå ligger godt over gjennomsnittet i Norge. Nasjonalt har man fra mai 2014 endret prøveform og innhold i disse prøvene. Det er uklart hvordan man nå kan dokumentere resultatene av norskopplæringen. Side 75

18 Skolens drift finansieres i stor grad av tilskudd fra staten ut fra antall deltakere. I tillegg har skolen inntekter av salg av plasser ut fra antall deltakere og salg av plasser til andre kommuner og enkeltdeltakere. Kommunale midler utgjør ca 15 % av skolens budsjett. Som resultat av at samarbeidsavtalen med Rælingen har opphørt, reduseres driften ved Skedsmo vo noe i Logopedtjenesten for voksne ved Frydenlund skole og ressurssenter. Logopedtjenesten for voksne har i flere år vært lokalisert på Skedsmotun. Helse- og sosialsektoren har nå behov for lokalene, og det undersøkes alternative lokaler hvor en kan samlokalisere denne tjenesten med øvrige tjenester på Frydenlund. Et mulig alternativ som er under utredning er leie av lokaler på Strømmen med 3 min gangavstand til Frydenlund. Arealbehov og leiekostnad er ikke avklart når dette skrives, men anslås til kr årlig. Midlene er lagt inn i forslaget til budsjett. Det er i 2014 henvist 45 saker til logopedtjenesten. Per har logopedtjenesten skrevet ut 35 elever. Elevene ble utskrevet fordi IOP målene var nådd, eller at eleven av helsemessige årsaker ikke kunne nyttiggjøre seg ytterligere tilbud. Det er gitt avslag til 24 elever i Det er en stor økning i forhold til tidligere år. Ved oppstart høsten 2014 har logopedtjenesten 35 elever som får tilbud etter opplæringsloven 4A-2. Åtte av elevene mottar lese- og skriveopplæring. I tillegg er det 10 passive elever som har vedtak, men som av forskjellige årsaker ikke benytter seg av tilbudet. Årsaken kan være alvorlig sykdom, at eleven trenger en pause eller eleven avventer tilbudet. Passive elever blir skrevet ut hvis de ikke har tatt kontakt i løpet av de siste 6 månedene. De fleste elevene gis tilbud etter ervervet skade, som slag og hjerneblødning. For mange er det avgjørende at de har et apparat rundt seg som kan gi støtte og hjelp, slik at det er mulig å få gjennomført øvingsoppgaver/trening hjemme. Det utarbeides øvingsmateriell som elevene får med seg hjem. Flertallet av elevene bor hjemme. De uttrykker tilfredshet med tilbudet som er organisert som en blanding av gruppe- og enetimer. Det brukes musikkterapi både til gruppe- og enetimer, da musikk har en god effekt på afasi og pusteteknikk. Musikk kan også være forløsende i det å skape det relasjonelle rom for å nærme seg personer som er sterkt preget av sykdomsforløpet de har vært igjennom. Kapasiteten er behovsdekkende, og driften videreføres på samme nivå som i Spesialundervisning til voksne utviklingshemmede ved avdeling Solbakken (Frydenlund) Det gis per tilbud til 20 voksne etter 4A-2 i opplæringsloven. Elevtallet har økt med en elev fra forrige skoleår. Noen har fått anbefalt opplæring til nye ferdigheter. Andre har etter sakkyndig vurdering behov for vedlikehold av grunnleggende ferdigheter slik det gis rett til etter 4A-2. Omfanget på tilbudet varierer fra årstimer (1-2 time per uke), til årstimer (4-5 timer per uke). Det er flest elever i gruppen med årstimer (3-4 timer pr uke). Tilbudet videreføres på 2014-nivå. Aktuelle skole- og barnehageprosjekter. Tiltak for å bedre kapasiteten/ rehabilitering/ nybygging Erverv av nye skole- og barnehagetomter for å øke kapasiteten i LSK-triangelet. Side 76

19 I K-sak 12/69 ble det vedtak om å innarbeide ny skoletomt i Lillestrøm i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Ny tomt er nylig kjøpt i Sophie Radichs vei. Planlegging av ny ungdomsskole, jf. Skolebehovsplanen, bør starte i denne HP-perioden. Utviklingen i LSKtriangelet tilsier at det også i Strømmen-/Skjettenområdet etableres en ny barneskole i løpet av en 5-årsperiode. I forbindelse med at grunneier arbeider med planer for utvikling av Strømmens verksted har det vært møter/samtaler om å utvikle en barnehage innenfor dette området. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å regulere inn en tomt for en barnehage eller på annen måte inngå samarbeid med grunneier om en ny barnehage. Detaljer er ikke avklart. I Lillestrøm er det i forbindelse med planene for «Torvet Øst» under vurdering å innpasse en «bybarnehage». Detaljer i dette er ikke avklart, men erverv av areal vil være nødvendig. Barnehageprosjekter : Ny barnehage i Strømmen, på Bråtejordet. Det er regulert tomt på ca 8 mål for en ny barnehage på Bråtejordet i Strømmen som erstatning for Stalsberg barnehage som er i en midlertidig paviljong med ca 100 barn. Planlegging ble startet i 2013 for en barnehage dimensjonert for 144 barn med plan om ferdigstillelse til bruk i Frist for innlevering av tilbudskonkurranse for entreprenør med arkitekt var Kommunestyret vedtok imidlertid å utsette prosjektet, og ny anbudsinnlevering fant Dersom prosjektet nå vedtas vil ferdigstillelse kunne skje i juni Når barnehagen står ferdig til august 2016, er planen å nedlegge Stalsberg paviljongbarnehage. Påbygging Strømmen barnehage På samme gårds- og bruksnummer som Strømmen barnehage har det vært drevet barnepark. Tomt eies av Skedsmo kommune og utgjør ca m². Det ligger til rette for en påbygging av barnehagen for å oppnå flere plasser, både ordinære plasser og flere plasser til barn med spesielle behov. Det er lagt inn 20 mill. i Påbygging Lillestrøm barnehage I samme kvartal som Lillestrøm barnehage eier kommunen to tomter hvor det tidligere stod eneboliger. Det vil være aktuelt å utrede omregulering av disse med sikte på å bygge ut barnehagen og derved gi en nødvendig kapasitetsutvidelse. Det er lagt inn 35 mill. kr til dette i Privat etablering av barnehager. Formannskapet vedtok i møte at barnehagetomt på Nitteberg skal tas ut av reguleringsplanen for området. Dermed vil det ikke være noen kjente etableringer av private barnehager i HP-perioden. Tæruddalen barnehage Det er grunnlag for å redusere antall plasser på Skedsmokorset, jf. Barnehagebehovsplanen, og det foreslås å legge ned barnehagen i gamle Tærud skole fra dersom kapasitetssituasjonen tilsier dette Utskifting av heis i Linbråten barnehage. Linbråten barnehage åpnet i 2008 i ombygde lokaler etter Melby skole. Barnehagen er i 3 etasjer med underetasje. Småbarnsavdelingen er i 2. etasje. Heisen som er i barnehagen er en løfteplattform, dvs at plattformen/gulvet løftes opp ved at en knapp holdes inne. I mai 2014 var det en alvorlig ulykke i heisen hvor et barn satte fast underarmen mellom gulvet og veggen og tilslutt måtte tas ut med nødetater tilstede. Utover denne ulykken har også heisen hatt flere driftsavbrudd, noe som er uheldig ut fra småbarnsavdelingens bruk. Heisen bør skiftes ut, og kostnad, kr 1,5 mill., er lagt inn i eiendomsavdelingens budsjett. Side 77

20 2015: Endring i eksisterende barnehager, omgjøring av plasser, økt tilgjengelighet for barn under 3 år, oppgradering av kjøkken Som følge av en sterk økning i antall barn under 3 år, er det de siste årene lagt stor vekt på å bedre tilbudet for denne gruppen barn. Dette er i hovedsak bygningsmessige tilpasninger i de eksisterende barnehagene og standardheving på eksisterende stellerom, endring av garderober og større areal til overdekkede soveplasser ute for barnevogner. Dette er ikke sluttført, og det må i 2015 fullføres flere mindre prosjekter på Breidablikk, Åsenhagen, Tæruddalen og Uglebakken. Videre har flere barnehager ønsker fra foreldrene om matservering, bl.a. som smørelunsj, men for å etterkomme det vil det være nødvendig med oppgraderinger for å tilfredsstille krav fra Mattilsynet. Til formålet er det lagt inn 5 mill. kr på S-6- listen under eiendomsavdelingen hvert år i programperioden. Skoleprosjekter : Ny skole i Lillestrøm. I Skolebehovsplanen framlagt i oktober 2014 er det foreslått å bygge ny skole i Lillestrøm med bakgrunn i vedtaket i K-sak 12/69. Det er nå kjøpt tomt i Sophie Radichs vei, og skolen burde, under henvisning til skolebehovsplanen, stå ferdig i Det er imidlertid ikke funnet rom for å avsette midler i hp-perioden, og prosjektet er derfor ført på S-6-listen i Dermed vil det alternativ som tidligere er utredet, påbygging på Volla og Vigernes, utgå : Utvidelse av kapasiteten ved Frydenlund skole og ressurssenter. Foruten generelt behov for flere plasser ved Frydenlund, har skolen etter hvert fått flere ressurskrevende elever og har over tid vært svært trangbodd med 40 elever fra klasse. Mange av elevene har behov for større og bedre tilrettelegging av stellerom og har også utstyrsbehov som krever lagringsplass. Ombygging og utvidelse av Frydenlund skole er beskrevet i egen sak framlagt for Hovedutvalg for utdanning Det er her forutsatt en kapasitetsutvidelse til ca 55 elever. Denne ombyggingen pågår med planlagt ferdigstillelse til april I mellomtiden er skolen i drift, bl.a. i de midlertidige paviljongene som har vært benyttet av Sagdalen skole. 2015: Flytting av logopedtjenesten fra Skedsmotun til Strømmen Frydenlund skole og ressurssenter er lokalisert sammen med Sagdalen skole på Strømmen, men har ansvar for voksenlogopedi lokalisert på Skedsmotun, undervisning av voksne psykisk utviklingshemmede på Solbakken og barnelogopedi i lokalene på Strømmen, totalt 11 ansatte. Helse- og sosialsektoren har nå behov for lokalene på Skedsmotun og i Solbakken, og det undersøkes alternative lokaler hvor en kan samlokalisere disse virksomhetene. Et alternativ som er under utredning er leie av lokaler på Strømmen med 3 min gangavstand til Frydenlund. Arealbehov og leiekostnad er ikke avklart når dette skrives, men det er lagt inn i budsjettet kr til leie i : Status for paviljonger - Etablering av paviljong på Skjetten skole Brånås: Nedgang i elevtallet innebærer at det siste klasserommet i paviljong kan avvikles. Opprinnelig var det 6 klasser i paviljong. Kostnad for demontering i 2015, kr inkl. mva, dekkes innenfor budsjettets rammer. Tæruddalen: Paviljongen for 2 klasser videreføres. Fortsatt behov i inntil 5 år. Vigernes: Paviljong for 2 klasser videreføres. Volla: Paviljong for 4 klasser og SFO videreføres. Sagdalen: Opprinnelig paviljong for 4 klasser brukes nå av Frydenlund i forbindelse med pågående ombygging med ferdigsstillelse april Fortsatt vekst i elevtallet innebærer at det fra skolestart i 2015 fortsatt vil være bruk for paviljongen til 2 klasser i noen år framover. Skjetten: Økning i elevtallet innebærer at Skjetten skole allerede har klassetall over kapasitet. Til skolestart i 2015 er det behov for paviljong for 2 klasser. Paviljong for 2 klasser kan videreleies fra Sagdalen. Kostandene for demontering, Sagdalen, og etablering, Skjetten, utgjør ca. 1 mill. kr og er innarbeidet i budsjettet. Leiekostnadene pr. måned, ca. kr , er de samme som tidligere og er allerede innarbeidet i rammen. Side 78