MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 27/10 10/5 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel 28/10 10/394 Søknad om støtte til oppstart av Life fotostudio AS 29/10 10/400 Søknad om støtte til etablering og oppstart i Klæbu Heimdal snekkeri (ENK). 30/10 09/125 Næringsfondet statutter/forvaltning - Høring 31/10 10/310 Søknad om godkjenning av valdet - Lysklett 32/10 10/337 Søknad om godkjenning av valdet - Halset 33/10 10/372 Tildeling av fellingstillatelser på hjort /10 10/373 Tildeling av fellingstillatelser på rådyr 2010

2 35/10 10/374 Tildeling av fellingstillatelser på elg /10 08/371 Kvartalsrapport fra Klæbu næringshage AS 37/10 08/370 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Klæbu, Petter A. Hosen utvalgsleder

3 Sak 27/10 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel 2010 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 27/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Liste over delegerte vedtak Liste over refererte journalposter Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 22

4 Sak 28/10 SØKNAD OM STØTTE - TIL OPPSTART AV LIFE FOTOSTUDIO AS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel gir tilsagn om tilskudd oppad begrenset til kr. som oppstartstøtte til Life Fotostudio AS. 2. Som grunnlag for utbetaling av tilskuddet godkjennes kvitteringer for følgende utgifter: -leiekostnader i forretningsgård sentrum (maks 50% av hver enkelt månedsleie). -markedsføringskostnader 3. Tilskuddet anses ikke å virke konkurransevridende for andre. 4. Tilskudd som ikke er nyttet innen 1. desember 2010 blir inntrukket. 5. Tilskuddet dekkes innenfor næringsfondets bevilgningsramme for 2010, og utbetaling skjer ved forskuttering over konto Søker må gi beskjed innen 3 uker om man aksepterer tilsagnet på vilkår gitt, i motsatt fall trekkes tilsagnet automatisk. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Søknad Saksopplysninger: Det vises til søknad datert 23. mai 2010 om støtte til etablering av Life Fotostudio AS i forretningslokaler i Klæbu sentrum. Oppstartskostnader knytter seg først og fremst til husleie, markedsføring og tilrettelegging i lokaler (se vedl.). Bedriften har hatt en årlig registrert omsetning på rundt kr iht. Vurdering: Kommunen har ønsket å stimulere til nye etableringer som kan bidra til å skape ønsket bredde i vare- og tjenestetilbudet lokalt, og som samles i forretningslokaler i sentrum. Et begrenset tilskudd utmålt etter kostnad for leie av lokaler i en oppstartsfase har vært en relativt enkel støtteform som er godt mottatt tidligere. Besparelsen for bedriften på dette området vil kunne nyttes til å dekke øvrige oppstartskostnader. I enkelte saker er det også henstilt til utleier av lokalene å gi gradert husleie, for å støtte forretningen i en startfase, noe som også er imøtekommet i avtaler vi har sett tidligere. Side 4 av 22

5 Sak 28/10 Slikt innretting av støtte er enkel å administrere og kontrollere, og tilskuddet bindes til aktuelle lokaler. Dette er også en enklere støtteform enn tilskudd knyttet til kjøp av utstyr, varelager, inventar, maskiner, konsulentkjøp, oppussing av lokaler. Kommunen har vært relativt konsekvent på forutsetninger om at slike kostnader bør finansieres av annen kapital/egenkapital, og ikke av kommunalt tilskudd. Det er ellers en tendens til at etableringer og knoppskytinger lykkes best der det kreves betydelig egenfinansiering og egen kompetanse. Konklusjon De fleste etableringer bør fra et tidspunkt styres av markedet selv, uten tilskudd fra det offentlige. Man kan imidlertid argumentere for at tilskudd fortsatt bør kunne gis for å bidra til å understøtte de første etablererne (butikk/utsalg/forretninger), som dermed øker markedsgrunnlaget for de neste utsalg, og at kommunen da kan vurdere å kutte ytterligere ned på stimuleringstilskudd til slik etableringer av enkeltforretninger. Et tilskudd på kr. i denne saken vil f.eks kunne dekke kostnad tilsvarende 50% av dokumentert leiekostnad i 4 måneder (sum kr.), man vil da ha en rest på kr. til å dekke andel av markedsføringskostnader. Det har ikke vært vurdert som nødvendig å henvise denne søker til Klæbu næringshage for oppfølging/bistand. For nærmere redegjørelser kan utvalget vurdere å innkalle søker til å redegjøre for detaljer. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbetalinger fra næringsfondet må til enhver tid ses i forhold til aktuelle bevilgninger som er gjort i bevilgningsrammen som i 2010 er samlet på ca kr. Dersom det oppstår ønske om bevilgninger utover denne rammen må NMS-utvalget bringe dette til formannskapet. Det er før dette møtet bevilget kr. av nevnte beløp. Side 5 av 22

6 Sak 29/10 SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING OG OPPSTART I KLÆBU - HEIMDAL SNEKKERI (ENK.) Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 29/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel gir tilsagn om etableringsstøtte til etablering av snekkeri i Klæbu, oppad begrenset til kr , som utbetales etter dokumenterte kostnader. 2. Tilsagnet gis med forbehold om at bedriften etablerer seg med hovedkontor i Klæbu ila Bedriften må innen 3 uker bekrefte om man aksepterer dette tilsagnet. 3. Tilsagn som ikke er benyttet innen 31.desember 2010 trekkes tilbake. Dersom bedriften flytter fra kommunen i løpet av de første 3 år, må tilskuddet tilbakebetales til kommunen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forespørsel fra bedrift (epost) Saksopplysninger Heimdal Snekkeri (ENK) på Heimdal vurderer å flytte fra Heggstadmyra 8 og etablere seg på Tulluan. Bedriften påregner endel kostnader knyttet til nedrigging, flytting, opprigging, strøm, leiekostnad osv. Bedriften ønsker i første omgang et signal fra kommunen om muligheter for støtte ved slik flytting til Klæbu. Som det framgår driver denne bedriften innenfor bygg/emballasevirksomhet, se også Bedriften har 5 ansatte og en årlig omsetning på ca.5. mill. kr. Vurdering På dette stadium kan man vurdere hvorvidt kommunen kan tilby et begrenset kommunalt tilskudd, og på hvilke betingelser. På grunnlag av et evt. tilsagn, vil det da være opp til bedriften selv å vurdere videre framdrift. Det er ønskelig med flere næringsetableringer i området. Det er en begrenset mulighet å tilby betydelige tilskudd fra næringsfondet. Min. kr av avkastningen til næringsfondet i 2010 skal tilføres fondet ved årsavslutningen. Man må derfor sikre at samlede utbetalinger i 2010 ligger innenfor rammen for utbetalinger. Et tilskudd bør gis med betingelser knyttet til Side 6 av 22

7 Sak 29/10 lokalitet. Et tilskudd må ikke være av en slik art at det kan virke konkurransevridende ift. andre virksomheter. Økonomiske og administrative konsekvenser Verken arbeidsgiveravgift eller firmaskatt tilfaller kommunen etter dagens regelverk. Som produksjonsbedrift vil størrelsen på evt. eiendomsskatt til kommunen være avhengig av størrelsen/markedsverdien av eiedom/lokaler de disponerer. På sikt kan man vente noen inntekter i form av skatt og avgifter til kommunen. Det er før dette møtet bevilget kr. av dette beløpet. Side 7 av 22

8 Sak 30/10 NÆRINGSFONDET - STATUTTER/FORVALTNING HØRING. Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 30/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring,miljø og samferdsel slutter seg til rådmannens forslag til endringer av vedtekter og retningslinjer for næringsfondet i Klæbu. 2. Utvalg for næring,miljø og samferdsel sender foreliggende forslag ut på høring med høringsfrist 15. august 2010 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Næringsfondet - Vedtekter og retningslinjer Saksopplysninger I møte 5.mai 2010 gjorde utvalget følgende vedtak i NMS-sak 20/10: o Med bakgrunn i politisk drøfting i NMS-møte får rådmannen i oppdrag å utarbeide forslag til revisjon av vedtekter og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Forslagene sendes aktuelle instanser på høring. Gjeldende vedtekter Kraftfondet skal forvaltes iht.statlige standard vedtekter gitt i vassdragssaker. Klæbu kommunes vedtekter følger standardvedtekter gitt etter KRD's rundskriv H17/98. Standardvedtektene angir den ytre rammen for bruken av kraft-/hjemfallsfondsmidler. Vurdering Rådmannen har gjennomgått vedtekter og retningslinjer sett i sammenheng med disse problemstillingene: o Kriterier for bruk: definisjon(er) av begrepet næring og næringsformål o Tilskudd : størrelse begrensninger maksbeløp o Lån fra fondet: kriterier o Avkastning: oppbygging årlig tilføring av midler o Krav til søknader og søkere, krav om og til dokumentasjon o Fortløpende behandling av søknader eller søknadsrunder o Krav til sysselsettingseffeekt (kvinner og ungdom ) Side 8 av 22

9 Sak 30/10 Med bakgrunn i denne gjennomgangen foreslår rådmannen følgende endringer: Vedtekter: 2 formål: Nytt avsnitt 2: Prosjekter som bidrar til å bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom, og prosjekter som profilerer og stimulerer til utvikling av næringslivet i Klæbu, prioriteres. Retningslinjer: Formål: Nytt pkt: Bevilgning av lån og tilskudd skal følge de vedtekter som til enhver tid gjelder for kraftfondet/næringsfondet i Klæbu kommune med formannskapet som fondsstyre. Saksbehandlingsregler: Nytt pkt: Søknader om lån og tilskudd behandles fortløpende. Søknader skal inneholde en fyldig prosjektbeskrivelse, samt en fullstendig investerings-og finansieringsplan. Utvalg for næring,miljø og samferdsel er av fondsstyret delegert fullmakt til å fatte avgjørelser i enkeltsaker innenfor en ramme på kr. Økonomiske og administrative konsekvenser Foreslåtte endringer gir ingen okonomiske eller administrative konsekvenser. Side 9 av 22

10 Sak 31/10 SØKNAD OM GODKJENNING AV VALDET - LYSKLETT Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 31/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling: 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner hjorteviltvaldet Lysklett i henhold til søknad med et areal på 3159 da. 2. Valdet godkjennes for jakt på elg og rådyr. 3. Godkjenningen er midlertidig inntil ny valdstruktur vedtas og høyst ut jaktsesongen for hjortevilt SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Rundskriv juli 2002 Forvalting av hjortevilt og bever (side 13 og 18) 2. Søknad om godkjenning av vald for elg. 3. Søknad om godkjenning av vald for rådyr. 4. Kart Lysklett vald elg og rådyr Saksopplysninger: Søknadene om godkjenning av vald for elg og rådyr ble mottatt 30. april Eiendommen 15/1 søkte først om å få godkjent egen eiendom som eget vald. Det ble fra administrasjonen sin side klart gitt uttrykk for at dette ikke holdt kravene til arrondering i følge forskriften. Valdet ville blitt svært langt og smalt, 470 meter på det bredeste. Søker ble derfor anmodet om å høre med nabovald i øst om mulighetene for sammenslåing med dette. Søker har etter det saksbehandler forstår, lagt fram forslag for de øvrige i Lysklett Halset valdet om å dele valdet i to jaktfelt, et for egen eiendom og et for resten av valdet. Formålet med dette var da at valdet selv kunne fordele tildelt kvote. Forslaget ble av ulike årsaker ikke tatt til følge. Det ble til at eiendom 16/1 også gikk ut av det opprinnelige valdet og de søker nå om godkjenning av eget vald med navn Lysklett. Det nye valdet blir i følge søknaden på til sammen 3159 da. Arealet det søkes om er per i dag en del av valdet Lysklett/ Halset som i dag er godkjent med 6567 da. Foruten skog og utmark er all dyrkamark også tatt med som tellende areal. Årsaken til at de vil avslutte samarbeidet med de øvrige partene i valdet, er at det har vært utfordringer med samarbeid innad i valdet over lengre tid. De øvrige eiendommene i dette valdet er 22/1, 17/1 og 22/4. Valdet Lysklett Halset har de siste årene fått tildelt 6 elg. Side 10 av 22

11 Sak 31/10 Arrondering (viser til kartvedlegg) av det nye valdet blir forholdsvis langt, smalt og sammenhengende. Det går fra dyrkamarka rundt de to gårdene og videre sør-øst opp mot Guldsiberget. Det foreligger også søknad om godkjenning av vald for den resterende del av det opprinnelige valdet. Se egen sak. Minstearealet for elg er 1000 da i denne delen av kommunen. For rådyr er det 750 da. Størrelsen på omsøkt vald holder således kravet. Krav til søknad er for øvrig overholdt på alle punkter. Krav til valdet i flg. forskriftens 8 er at det skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Videre står følgende om tellende areal som legges til grunn for tildeling av kvote: For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende viltart Fristen søknad om godkjenning av vald er 15 mai. Uttalelse fra Utvalg for Naturforvaltning: Enstemmig. Vurdering: Kommunen skal i utgangspunktet tilstrebe valdstørrelser som har god arrondering og størrelse, og som gir gode muligheter til en fleksibel og god forvaltning av hjorteviltet. I dette tilfellet blir et vald delt i to og får en dårligere arrondering. Begge blir lange og smale gir et vanskelig utgangspunkt for uttak av riktige dyr, spesielt elg med hensyn til kjønn og alder. Når det gjelder tellende areal, er også fylldyrka jord tatt med i søknaden. Dyrkajord er ikke med i definisjonen av tellende areal, men kommunene kan godkjenne andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende viltart. I en sak fra i fjor om godkjenning av valdet Ulseth Ugla, ble det fulldyrkbare arealet fortsatt medregnet, i påvente av en ny gjennomgang av alle vald i kommunen. Av hensyn til likebehandlingsprinsippet vil fulldyrka jord også i denne søknaden bli godkjent inntil videre. Det er et sentralt vald som nå deles i to. Det er viktig at det også i år blir drevet jakt på området. Administrasjonen vil derfor anbefale å godkjenne søknaden. For å unngå flere saker om deling av vald av denne størrelsen, vil administrasjonen ikke anbefale å gi en permanent godkjenning av valdet. Godkjenningen gjelder til det blir en ny gjennomgang av valdene med tanke på tellende areal, eiendomsforhold og utbyggingsplaner i kommunen. Om ikke dette blir igangsatt innen neste år, anbefales det at dette valdet høyst godkjennes for 2 år. I rundskriv om forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever (side 18) står det at om valdstrukturen er til hinder for en rasjonell og effektiv viltforvaltning, bør kommunene i samarbeid med jaktrettshaverne arbeide for en bedre løsning. Endringer av samarbeid over nye grenser tar tid, og begrunnelsen for godkjenning ligger i at partene trenger tid til å se løsninger på utfordringene innad i valdet, eller til å se løsninger med nye samarbeidsparter. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken gir ingen økonomiske konsekvenser for Klæbu kommune. Side 11 av 22

12 Sak 32/10 SØKNAD OM GODKJENNING AV VALDET - HALSET Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 32/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling: 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel godkjenner hjorteviltvaldet Halset i henhold til søknad med et areal på 3072 da. 2. Valdet godkjennes for jakt på elg og rådyr. 3. Godkjenningen er midlertidig inntil ny valdstruktur vedtas og høyst ut jaktsesongen for hjortevilt SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Rundskriv juli 2002 Forvalting av hjortevilt og bever (side 13 og 18) 2. Søknad om godkjenning av vald for elg. 3. Søknad om godkjenning av vald for rådyr. 4. Kart over Halset vald - elg og rådyr Saksopplysninger: Søknadene om godkjenning av valdet Halset ble mottatt 6. mai 2010 og gjelder for elg og rådyr. Valdet omfatter eiendommene 22/1, 17/1 og 22/4. Arealet det søkes om er per i dag en del av valdet Lysklett/ Halset. Dette valdet har de siste årene fått tildelt 6 elg. Foruten skog og utmark er all dyrkamark også tatt med som tellende areal. Det omsøkte valdet blir til sammen 3072 da. Årsaken til at valdet Lysklett/Halset nå splittes i to, er at det har vært utfordringer med samarbeid innad i valdet over lengre tid. Søknadene ble sendt som en følge av at to av de andre eiendommene i dette valdet trakk seg ut av samarbeidet med de øvrige. Disse to eiendommene er 15/1 og 16/1. Arrondering (viser til kartvedlegg) av det nye valdet blir forholdsvis langt, smalt og sammenhengende. Det går fra dyrkamarka rundt de tre gårdene, opp Brattåsen over Halsetvollen og ned til Nesnelva. Det foreligger også søknad om godkjenning av vald for den resterende del av det opprinnelige valdet. Se egen sak. Side 12 av 22

13 Sak 32/10 Minstearealet for elg er 1000 da i denne delen av kommunen. For rådyr er det 750 da. Størrelsen på omsøkt vald holder således kravet. Krav til søknad er for øvrig overholdt på alle punkter. Krav til valdet i flg. forskriftens 8 er at det skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Videre står følgende om tellende areal som legges til grunn for tildeling av kvote: For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende viltart Fristen søknad om godkjenning av vald er 15 mai. Uttalelse fra Utvalg for Naturforvaltning Enstemmig. Ingen kommentarer Vurdering: Kommunen skal i utgangspunktet tilstrebe valdstørrelser som har god arrondering og størrelse, og som gir gode muligheter til en fleksibel og god forvaltning av hjorteviltet. I dette tilfellet blir et vald delt i to og får en dårligere arrondering. Begge blir lange og smale og kan gi et vanskelig utgangspunkt for uttak av riktige dyr, spesielt elg med hensyn til kjønn og alder. Når det gjelder tellende areal, er også fylldyrka jord tatt med i søknaden. Dyrkajord er ikke med i definisjonen av tellende areal, men kommunene kan godkjenne andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende viltart. I en sak fra i 2009 om godkjenning av valdet Ulseth Ugla som vald for hjort, ble det fulldyrkbare arealet fortsatt medregnet, i påvente av en ny gjennomgang av alle vald i kommunen. Av hensyn til likebehandlingsprinsippet kan fulldyrka jord også i denne søknaden bli godkjent inntil videre. Det er et sentralt vald som nå deles i to. Det er viktig at det også i år blir drevet jakt på området. Administrasjonen vil derfor anbefale å godkjenne søknaden. For å unngå flere saker om deling av vald av denne størrelsen, vil administrasjonen ikke anbefale en permanent godkjenning av valdet. Godkjenningen bør gjelde til det blir en ny gjennomgang av valdene med tanke på tellende areal, eiendomsforhold og utbyggingsplaner i kommunen. Om ikke dette blir igangsatt innen neste år, anbefales det at dette valdet høyst godkjennes for 2 år. I rundskriv om forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever (side 18) står det at om valdstrukturen er til hinder for en rasjonell og effektiv viltforvaltning, bør kommunene i samarbeid med jaktrettshaverne arbeide for en bedre løsning. Endringer av samarbeid over nye grenser tar tid, og begrunnelsen for godkjenning ligger i at partene trenger tid til å se løsninger på utfordringene innad i det opprinnelige valdet, eller til å se løsninger med nye samarbeidsparter. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken gir ingen økonomiske konsekvenser for Klæbu kommune. Side 13 av 22

14 Sak 33/10 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ HJORT 2010 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 33/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel gjør følgende vedtak: Tildeling 2010 Bostadvaldet Brungmark Vestre 1B 3 Tangvold 1 C 2 Østre Brungmark, 1A 1 Brøttem/Grendstad Fjæremsåsen Moen/Målsjøen Bjørkli Nesset Klæbu nordre allmenning Stabbmark Ulseth/Ugla Vassfjell Nord Vassfjell Søndre Sum tildelt: 18 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Saksopplysninger Tildelingene er behandlet etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Minstearealet for hjort ble senket fra 8000 til 4000 da per dyr i Endringen førte til at det ble ytterligere tre valdt som fikk tildeling av dyr i fjor. Jakttida ble etter godkjenning av søknad fra Fylkesmannen utvidet fra og med 16 november til og med 23 desember. Det ble da tildelt 19 dyr. Det ble i Målsjøen skutt ei kolle 1 ½ år tidlig i jakta og en eldre bukk sist i oktober. I Brungmarka ble det felt ei kolle 1 ½ år midt i oktober. Side 14 av 22

15 Sak 33/10 Det ble innført rapportering av Sett Hjort i I forhold til rapportene ble det jaktet kun en dag i et vald før elgjakta startet og til sammen seks dager i to andre vald etter at elgjakta var ferdig. De fleste observasjoner av hjort er gjort under elgjakta. Det ble i løpet av hele jakta sett 17 dyr. Det er under det halve av hva som ble sett i fjor. Også i år er observasjoenene knyttet til vald som grenser mot Selbu og Melhus. Uttalelse fra Utvalg for Naturforvaltning Enstemmig. Det ble kommentert at rapporteringen av Sett hjort var så vidt ny at flere jaktlag ikke hadde rapportert alle dagene de var ute og jaktet. Grunneierlaget vil ta dette opp med sine medlemmer og for å få en bedring på dette. Vurdering Virkningen av de tiltak som ble innført i 2009 har ikke nådd opp til forventningene. Ut ifra rapporteringen i Sett Hjort skjemaene viser det seg at interessen for hjortejakt er svært variabel. Flere vald har ikke registrerte jaktdager. Interessen kan skyldes at høsten 2009 var regnfull og snøbar til ut i desember. Det kan ha påvirket trekket for hjorten og dermed antall dyr i terrenget. I nedre deler av Klæbu er det i utgangspunktet langt mindre tilhold av dyr. Til opplysning hadde Melhus kommune en nedgang i antall felt hjort i Jakt etter hjort er også forskjellig fra jakt på elg. For å utnytte potensialet som ligger i hjorten som ressurs, vil det være et behov for å øke interessen og kunnskapen om hjortejakt blant flere av valdene. Inntil interessen øker for jakt etter hjort anbefales det at tildelingene holdes forholdsvis lavt og på samme nivå som tidligere år. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen Side 15 av 22

16 Sak 34/10 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER PÅ RÅDYR 2010 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 34/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel gjør følgende vedtak: Vald Stk. Moen/Målsjøen 5 Tangvold 3 Brungmark Vestre 4 Brungmark Østre 1 Bjørkli/Nesset 3 Devleskogen 1 Lilleuglen/Storvollen 3 Tulluan 3 Ulseth/Ugla 5 Nideng 42/2 1 Klæbu Nordre Allmenning 3 Lysklett* 3 Halset* 3 Brøttem 5 Tulluan Søndre 3 Midtli/Målsjøen 1 Lettingvold/Tovås 2 Bostadvaldet 5 Fjæremsåsen 5 Teigen 1 Nessheim 1 Totalt: 61 * med forbehold om at valdene blir godkjent. SAKSUTREDNING Vedlegg 1 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Side 16 av 22

17 Sak 34/10 Saksopplysninger Det ble felt i alt 20 dyr av 67 tildelt i Fellingsprosent blir da på ca 30%. Uttaket er fordelt på sju kalver, åtte bukker og fem geiter. Fire av geitene var 2 ½ år og eldre. Det var uttak av dyr i ti av tjue rådyrvald. To bukker er i tillegg avlivet av ettersøksgruppa. Tretten av dyrene ble felt på østsida av elva og i de rikeste områdene. Uttalelse fra Utvalg for naturforvaltning Enstemmig. Ingen kommentar Vurdering: Avskytinga viser en dreining mot voksne dyr, 7 eldre bukk og 5 eldre geit av i alt 20. Om det ønskes en økning i bestanden bør de større revirhevdene hannene og de produktive geitene få gå i større grad. Et av de mest produktive valdene i kommunen som høster 4-5 av like mange mulige dyr årlig, har ikke hatt uttak av eldre geit de siste 3 årene. Avskytinga viser også et forholdsvis lavt uttak i forhold til tildelinga. Hva dette skyldes er uvisst. Det er ikke rapportert inn tilfeller av gaupetatt rådyr. Men det er sett spor av gaupe i noen områder i år. Potensialet for rådyrjakt i Klæbu er langt bedre enn hva fellingsrapportene tilsier. To vald har kvotefri jakt. Flere vald jakter ikke i det hele tatt, selv om noen av dem har gode rådyrbiotoper.ved en bedre organisering av denne jakta kan det være mulig å utnytte denne flotte ressursen både i form av kjøtt og jaktopplevelser. Det har vært lite tilbakemeldinger fra jegere og rettighetshavere om rådyrstammens utvikling her i Klæbu. De siste årene har tildelingene vært skjønnsmessig. Ut ifra statistikkene er tildelingene kunstig høye i enkelte vald sett i lys av uttaket. Rådmannen foreslår derfor en liten reduksjon for enkelte vald i forhold til kvoten i fjor. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen Side 17 av 22

18 Sak 35/10 Tildeling av fellingstillatelser på elg 2010 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 35/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel gjør følgende vedtak: Frie dyr Hanndyr 1 ½ år og eldre Kalv Tildeling 2010 Østre Brungmark 1A Brungmark Vestre 1B Tangvold 1 C Brøttem/Grendstad Moen/Målsjøen Vassfjell Søndre Vassfjell Nord Klæbu nordre allmenning Stabbmark Teigen Bjørkli Nesset Lilluglen/Storvollen Bostadvaldet Lysklett 14 A Hallset 14 B Fjæremsåsen Ulseth/Ugla Sum tildelt: SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 2. Forslag til fellingstillatelser på elg 2010 fra Klæbu Grunneierlag, Hjorteviltkomiteen. Saksopplysninger Tildelingene er behandlet etter Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Side 18 av 22

19 Sak 35/10 Hjorteviltkomiteen i Klæbu grunneierlag ble kontaktet med spørsmål om de kunne foreta en innsamling av innspill til fellingstillatelser fra valdene, som kommuneadministrasjonen tidligere hadde gjort. Denne henvendelsen tok de tak i. Innspillene fra hvert valdet ble samlet og Hjorteviltkomiteen har kommet med sine vurderinger. Forslag til tildeling bygger på komiteens konklusjon om at det er relativt mye elg og følgelig stort beitetrykk. Stammen skal ikke øke og de vil følge nøye med i forhold til beiteskader og slaktevekter på dyrene. De foreslår derfor en lignende tildeling i år som i fjor på 123 dyr. Komiteen forholder seg til forskriftens 15 målrettet avskyting med ønske om å benytte tildelingsalternativet - kalv, voksne hanndyr 1 ½ år og eldre og valgfrie dyr. Det ble tildelt etter dette alternativet også i fjor. Valgfri kvote betyr at det både kan skytes hunndyr, og hanndyr samt kalv. Endringen fra i fjor er en økt andel hanndyr fra 28 i fjor til 35 i år. De ønsket å redusere noe på den valgfrie kvoten fra 42 i fjor til 35 i år. Hjorteviltkomiteen har kun gjort små endringer på innspillene fra valdene. Når det gjelder statistikk over vekter er snittvektene på kalv de siste 11 år på vei ned. De lå på rund 70 kg i 1998 og i 2008 var de 3 kg lettere. Tar vi med 2009 var de 7.5 kg lettere. Snittvekta på 1 ½ åringene ha vært jevn i det samme tidsrom med 132 kg både i 1998 og Antall sett elg per jegerdagsverk øker fra 0,4 i 1998 til 0,5 i Sett ku per okse er på vei ned fra 3,6 i 1998 til 2,6 i Antall sett kalv per kalvku varierer fra år til år og lå på 1,3 kalv i 1998 og er oppe i 1,4 i Sett kalv per ku har variert mye de siste årene, men ligger i dag på 0,7 som er en liten økning. Fallvilt: I jaktåret 2009/10 ble det rapportert funn eller uttak av 2 okser, 1 ku og 6 kalver. I 5 av tilfellene var årsaken påkjørsel av bil. En økning fra tidligere år. Uttalelse fra Utvalg for naturforvaltning Enstemmig. Generell vurdering Henvendelsen til Grunneierlaget i Klæbu var ment som et forsøk på å følge opp føringene i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14 der det står at kommunen skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Noen bestandsplan er ikke på trappene foreløpig. I følge forskriften må kommunen utarbeide en målsetting for forvaltning av hjortevilt. Dette er et viktig grunnlagsdokument for privat planlegging. Inntil et slikt målsettingsdokument foreligger, vil de nasjonale målsettingene gjelde. Utgangspunktet for innlemmelsen av grunneierlaget i denne saken var for å stimulere til samhandling og overlate noe ansvar knyttet til den utøvende delen av jakta. Forslaget fra komiteen vurderes som reelt og administrasjonen ser at de aller fleste valdene har hatt en god avskytingsstrategi de siste årene og vurderer uttaket ut ifra det de har i valdet med tanke på videre produksjon. Men som også hjorteviltkomiteen påpeker er det ikke ønskelig med en økt stamme, så det må fortsatt tilstrebes et økt uttak av kviger og små kyr og heller spares flere eldre okser. Flere vald har svært høye kvoter. Og selv om minstearealet ble satt ned til 1000 og 3000 da per dyr i fjor benyttes forskriftens 50% regel i 6 om fravik fra minsteareal. Minstearealet er i enkelte vald ned i da per dyr. Denne regelen bør benyttes unntaksvis, men kommunen har benyttet denne permanent i flere år. Over tid er ikke dette noen god framtidig forvaltning. Tettheten av dyrene er svært høy i deler av kommunen og dette kan føre til en risiko om sykdom eller snyltedyr gjør sitt inntog. Kommunen er bedt om å ta del i en rapportering av flått og hjortelus. Flåtten er på frammarsj og har også kommet til Klæbu. En Side 19 av 22

20 Sak 35/10 skal ikke dramatisere utviklingen, men med en så høy elgstamme som Klæbu har ligger det til rette for spredning. Rettighetshaverne ønsker flest mulig dyr først og fremst av økonomiske hensyn. Men administrasjonen har god tillit til at de aller fleste av valdene tenker langsiktig forvaltning. I forslag til tildeling gis det like mange valgfrie dyr som det gis okser. Det er nå opp til rettighetshaverne og jegerne å vurdere hva som må til for å beholde en sunn stamme med høyt genetisk mangfold. Det ble i fjor oppfordret til å ta ut kviger og små kyr. Men resultatene viser at det ble en klar nedgang i uttaket av denne kategorien dyr, stikk i strid med anbefalingene fra hjorteviltkomiteen og administrasjonen. Uttaket av eldre hanndyr økte også. Statistikken viser samtidig at kalvevektene er på vei ned. Om dette har en sammenheng er litt usikkert, men forskning viser at eldre hanner kommer tidligere i brunst og bedekker kyrne tidligere og det gir igjen tidligere kalvefødsler. Hjorteviltkomiteen anbefaler også i år å frede okser med mer enn 4 spir i første periode av jakta. Den selvpålagte fredningen har blant annet som mål å få bedekt flere kyr tidlig i sesongen slik at kalvene fødes tidligere på våren året etter og med det får en bedre vekst og vekt på høsten. Det er litt tidlig å vurdere resultatene av fredningen, men den har ikke ført til tyngre kalver tre år etter innføringa. En annen avgjørende faktor er at det er tilstrekkelig med okser for å kunne bedekke alle kyrne til riktig tid. Flere okser gir også større genetisk mangfold. Innavl er heller ikke bra for vektsutvikling. Elgen kjenner ingen grenser, og det er derfor svært viktig at valdene så langt det lar seg gjøre, også har god kontakt med hverandre under jakta. I 2009 var det enkelte vald som vurderte at de ikke hadde riktig dyr i terrenget og skjøt derfor heller ikke hele kvoten. Det var også en tendens i fjor til at mye elg sto i havreåkre som ikke var høstet. Dette mente enkelte jegere påvirket fordelingen av elg i områdene rundt, noe som igjen førte til færre valgmuligheter ved uttak. Slike ytre faktorer vil vi få fra tid til annen, og dette må det også tas høyde for ved uttak. Vurdering av sett elgmaterialet. Det felles fortsatt over dobbelt så mange hanndyr som hunndyr over 1 ½ år. Dette vurderes som uheldig for det genetiske mangfoldet. Når det gjelder produksjonen av elg er det en liten økning i sette elg per dagsverk. Det kan tyde på en liten økning i stammen. Det er en liten økning i kalv per kalvku, men det er fortsatt en del kyr sett uten kalv. Flere av disse er blitt fraskutt sine kalver, men dette kan også tyde på at det går en del tomme kyr, som ikke er bedekket av ulike årsaker eller må bli eldre for å komme med kalv. Oppsummering Rådmannens forslag til tildeling 2010 er i samsvar med det Hjorteviltkomiteen vurderer som et riktig uttak. Valgfriheten for det enkelte valdet er fortsatt stor og det bør fortsatt holdes et stort fokus på uttak av hunndyr slik at den totale fordeling i uttak av kjønn normaliseres. Utviklingen må følges nøye og det høye uttaket av okser bør etter det administrasjonen bedømmer revurderes. Økonomiske og administrative konsekvenser Viltfondet vil øke med vel også i år. Side 20 av 22

21 Sak 36/10 Kvartalsrapport fra Klæbu næringshage AS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 36/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING Jfr. Åpen post, sak 26/10 pkt. 2 fra møte Legges fram i møtet så fremt nødvendige dokumenter er mottatt. Side 21 av 22

22 Sak 37/10 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/10 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING Saker/tema: 1. Dyrka og dyrkbare arealer i Klæbu kommune orientering ved enhetsleder Knut Brauteset. 2. Tilsyn av arbeidstilsynet og branntilsynet orientering ved rådmannen. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 22 av 22