Regelbrudd og uforsvarlig skjønn ved vekting

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 28/2008 Fredag 5. september 1. Regelbrudd og uforsvarlig skjønn ved vekting 2. Uforutsette offentlige hindringer teller ikke 3. Ingen øvre grense for rammeavtale-deltakere 4. Kjem ikkje unna tevling ved barnevernskjøp 5. Åpenhet, miljø og kompetanse 6. Kontrollbud skal sikre rettferdig konkurranse 7. OPS skyt fart i Danmark 8. Refs for ulovlig direktekjøp av avfallstjenester Regelbrudd og uforsvarlig skjønn ved vekting Vektingen av ulike tildelingskriterier representerte brudd på forutberegnelighet, likebehandling og kravet om forsvarlig skjønn, slår KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) fast i en avgjørelse i en klagesak mot Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).Klagenemnda finner også at det er muligheter for klageren til å få erstatning som følge av de regelbruddene som nemnda har påpekt. I sin karakteristikk av FLOs skjønn på ett av de innklagde punktene er KOFA sjeldent krass: Usaklig, vilkårlig og upåregnelig, heter det. KOFA-saken (2008/53) gjaldt en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om levering av undertøy til Forsvaret. Tre tilbud kom inn, hvorav ett fra eksisterende leverandør, som også fikk ny kontrakt. Klagemålet fra en av de leverandørene som ikke fikk kontrakt, gjaldt i det vesentligste bruken av kriteriene for vurdering av de innkomne tilbudene. Nemnda gav klageren medhold i at det forelå brudd på kravet om forutberegnelighet, kravet til likebehandling og til bruk av forsvarlig skjønn. Det er, heter det, begått slike feil i gjennomføringen av konkurransen, ifølge KOFA, at klageren antas å ha krav på erstatning for den negative kontraktinteressen det vil si for dekning av de kostnadene han har hatt i forbindelse med konkurransen. Krav til forutberegnelighet Det var særlig tildelingskriteriene leveringstid og betingelser saken gjaldt. Når det gjaldt leveringstid fikk FLO kritikk fra klagenemnda fordi man ikke hadde vektlagt total leveringstid, men bare leveringstid for bl.a. den første produksjonen. At det hastet såpass med den første leveringstiden, var vanskelig å forstå, ikke minst fordi at FLO hadde åpnet for et par ukers utsettelse av tilbudsfristen. Handlemåten bidro til mangel på forutberegnelighet.

2 Likeledes gir nemnda klageren medhold i at også betingelser skulle vært vektet og poengsatt, noe dette vilkåret ikke var. Dermed skjer det en forskyvning i vektingen. FLO valgte også ulike tidsintervaller i poengskalaene for leveringstid, slik at leveringstid for noen spesielle prøver fikk fire ganger så stor vekt som leveringstid for den første produksjon. Heller ikke synes KOFA noe om at FLO valgte en poengsetting for pris som sammenholdt med poengsetting og vekting under leveringstid og betingelser fremstår som vilkårlig når det gjelder å utpeke det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Krav til forsvarlig skjønn Nettopp dette med poengsettingen av pris og leveringstid og betingelser er også punktet der klagenemnda mener at FLO ikke har utvist forsvarlig skjønn. Den er, heter det, usaklig, vilkårlig og upåregnelig. Med den store vekten som er lagt på leveringstid for de nevnte prøvene og den første produksjonen, kan lav pris ikke konkurrere, slik poengsettingen er gjort under pris, skriver nemnda. Selv store prisforskjeller gir marginale poengforskjeller. Krav til likebehandling Kravet om likebehandling er brutt, mener KOFA, fordi poengskalaen for tildelingskriteriet leveringstid er utformet på en måte som har gitt eksisterende leverandør en fordel andre leverandører ikke har. Eksisterende leverandør, som har masseprodusert varene i flere år, og hadde produksjonsutstyret klart på forhånd, ble på denne måten favorisert. Således var nye, seriøse leverandører i virkeligheten sjanseløse i konkurransen. Etter klagenemndas oppfatning hadde den valgte leverandøren, som var identisk med den som allerede hadde kontrakt, en klar fordel i konkurransen. Ulikheter blir ikke utjevnet, slik oppdragsgiveren i slike tilfeller har anledning til, og dermed er kravet til likebehandling brutt. Bruk av hasteprosedyre Uforutsette offentlige hindringer teller ikke Forhold som knytter seg til oppdragsgiveren selv eller til en annen offentlig myndighet er ikke grunn til å ta i bruk den spesielle hasteparagrafen i reglene for offentlige anskaffelser. Det kommer av at en offentlig oppdragsgiver prinsipielt sett nemlig kan forutse enhver hindring i den offentlige sfære. Dette fremgår av artikkelen Når anskaffelsen haster, gjengitt i Lov og Rett. Artikkelforfatterne reiser også spørsmålstegn ved om håndhevelsen av kunngjøringsplikten vil fungere effektivt når det er KOFA som skal ilegge gebyr. Artikkelen i Lov og Rett, vol. 47, 5 6, 2008, er forfattet av advokat Kurt Weltzien i NHO og seksjonsleder Henrik Lande i Konkurransetilsynet. Lande ledet i en periode sekretariatet i KOFA. De to tar for seg unntaksbestemmelsen om hasteprosedyrer i reglene for offentlige anskaffelser, men avlegger også KOFA en visitt i denne forbindelse. De peker på at muligheten for å benytte hasteprosedyre er ulikt formulert i det norske regelverket for over og under EU/EØS-terskelverdien. Hasteprosedyre er intet rettslig begrep, fremholder forfatterne, men kan beskrives som tilfeller hvor oppdragsgiver er i slik tidsnød at man ikke kunngjør anskaffelsen, men i stedet går i direkte dialog og forhandling med èn eller flere leverandører. Det er tre samtidige forhold som skal være til stede for at det kan være snakk om bruk av Side 2

3 hasteprosedyre: Det må foreligge særlige forhold som ikke skyldes oppdragsgiver, denne særlige grunnen må ikke kunne forutses av oppdragsgiver, og de særlige forholdene må gjøre det umulig å overholde tidsfristene for gjennomføring av en åpen eller begrenset anbudskonkurranse. En rekke dommer Etter en gjennomgang av en rekke dommer i EF-domstolen og fra praksis i KOFA, konstaterer de to artikkelforfatterne bl.a.: - Praksis fra EF-domstolen viser at innsigelser, vilkår eller andre hindringer fra overordnet offentlig myndighet ikke kan begrunne bruk av hasteunntaket. Etter vår oppfatning må dette også gjelde hvor oppdragsgivers tidsnød skyldes egen mangelfull planlegging og ineffektivitet. Ut fra praksis fra EF-domstolen må en etter vårt syn videre kunne legge til grunn at oppdragsgivers egen oppfatning om at det er mer hensiktsmessig med forhandlinger enn anbudskonkurranse ikke er en særlig grunn. Utgangspunktet synes å være at ethvert offentlig organ har risikoen for at andre offentlige organer kan ha synspunkter som har betydning for gjennomføringen av en anskaffelse. Sagt på en annen måte: Oppdragsgiver kan prinsipielt sett forutse enhver hindring innen den offentlige sfære. De hendelser som ikke kan forutses må etter vår oppfatning antakelig reserveres for begivenheter utenfor den offentlige sfære, som plutselige naturhendelser, katastrofer, krig eller tilfeller hvor det står om liv og helse. Umulighetsterskel Etter artikkelforfatternes syn tyder praksis på at oppdragsgivere i realiteten står over for en «umulighetsterskel». Til tross for at hasteunntaket er formulert forkjellig over og under EØS-terskelverdien, er det etter deres oppfatning dessuten vanskelig å se noen reell forskjell mellom hva som er et særlig forhold som ikke kan forutses, og hva som er en uforutsett omstendighet. KOFA og håndhevelse Advokat Weltzien og seksjonsleder Lande har for øvrig også synspunkter på KOFA og håndhevelse av kunngjøringsplikten: - Det kan stilles spørsmål ved om håndhevelsen av kunngjøringsplikten vil fungere effektivt når det er KOFA som skal ilegge gebyr. Det er grunn til å tro at det blir foretatt en rekke ulovlige direkteanskaffelser som ikke avdekkes. Myndighetene har ikke noe tilsyn som etterforsker denne typen saker, og som kan ilegge gebyr av eget tiltak. KOFA har ikke anledning til å avdekke, eller ta opp slike saker på eget initiativ, og har begrenset med muligheter til på egen hånd å innhente informasjon i saker som er til behandling. Klagenemnda er avhengig av å få inn klager der det er anført at det foreligger en anskaffelse som ikke er kunngjort. De fleste som fører klager for KOFA, er leverandører som er forbigått i en konkurranse der de har deltatt selv. Ved manglende kunngjøring er nettopp problemet at leverandørene ofte ikke kjenner til at det har skjedd en anskaffelse, og det er da heller ikke mulig å klage. Det er også grunn til å tro at mange leverandører vil vegre seg for å klage inn en innkjøper som man skal forholde seg til ved fremtidige anskaffelser. Dette gjelder trolig særlig i gebyrsaker, der klagen får så merkbare konsekvenser for innkjøper. Side 3

4 Ingen øvre grense for rammeavtale-deltakere En rammeavtale kan ikke omfatte et altfor bredt spekter av varer/tjenester/arbeider, og avtalen skal ikke vare lenger enn fire år. Det er hensynet til konkurransen i markedet som tilsier det. Dette skriver Fornyings- og administrasjonsdepartementet i en såkalt fortolkningsuttalelse. Helst skal en rammeavtale minst ha tre leverandører, men det er derimot høyst uklart hvor mange leverandører man kan ha med. Praksis fra danske klagesaker peker i retning av at et sted mellom ti og femten leverandører kanskje kan være en øvre grense. Det er Arkitektbedriftene i Norge som har stilt spørsmål til departementet om bruken av rammeavtaler, og interessen har sammenheng med KOFA-saken om et rammeavtalekjøp som Oslo kommune i sin tid gjorde. Arkitektbedriftene sto bak denne klagesaken. I sitt svar konsentrerer FAD seg om spørsmål som KOFA ikke berørte, nemlig selve inngåelsen av rammeavtalen. Ifølge Arkitektbedriftene er det et stort behov for generell avklaring av hva som er formålet med rammeavtaler. En rammeavtale er et løpende avtaleforhold der oppdragsgiveren ved behov kan foreta avrop, skriver departementet. Formålet er å fastsette vilkåremne for de kontraktene som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. Det står intet i regelverket om når det er hensiktsmessig å inngå rammeavtaler fremfor andre typer kontrakter det er det opp til den enkelte oppdragsgiveren å vurdere. Rammeavtaler benyttes der en oppdragsgiver har behov for løpende å foreta mindre og raske innkjøp av varer eller ytelser av samme art. Misbruk En rammeavtale kan ikke inngås for mer enn fire år, ifølge regelverket. Det er for ikke å bidra til å begrense konkurransen i markedet. Likeledes er det grenser for hvor bredt spekter av produkter/tjenester/arbeider en rammeavtale kan omfatte, fremholde r departementet, men det kan tyde på at det ikke er mulig å gi nøyaktige grenser for når en rammeavtale må anses for å være misbruk/begrensning av konkurransen. Spørsmål om misbruk mv. må vurderes fra sak til sak og er avhengig av en konkret vurdering av den enkelte kontrakten. Når man skal inngå rammeavtakle må det av konkurransegrunnlagt fremgå informasjon som gjør det mulig for leverandørene å avgi tilbud som har reell mulighet for å komme i betraktning, understreker FAD. Svært vide angivelser av hva oppdragsgiveren skal kjøpe inn, som for eksempel alle rådgivningstjenester for oppdragsgiver de neste fire år vil ikke være tillatt. Minst tre, maks? I regelverket stilles det krav til at en rammeavtale med flere leverandører må omfatte minst tre leverandører, forutsatt at det er tilstrekkelig antall egne leverandører og tilbud. Men noen tilsvarende bestemmelse for det maksimale antallet leverandører som i praksis kan være part i en rammeavtale, fins ikke. FAD er heller ikke kjent med norsk praksis om kan gi noen antydninger, og tyr derfor til danske Klagenævnet for Udbud. To avgjørelser trekkes fram, begge med tilknytninger til det tidligere EU-regelverket. I en sak konstaterte klageorganet at det var i strid med reglene å ta med 15 leverandører på en rammeavtale i den andre var ti leverandører ikke for mange. Når man gjør avrop på rammeavtalen skal de kriteriene man legger til grunn, være i tråd med de tildelingskriteriene som er gitt i konkurransegrunnklaget. Oppdragsgiveren har Side 4

5 således ikke fritt skjønn for tildeling av enkeltkontrakter innenfor en rammeavtale. På den annen side behøver ikke de kriteriene man ønsker å benytte ved tildeling av enkeltkontrakter ved avrop være de samme som gjaldt for inngåelse av selve rammeavtalen. Men kriteriene må være klart angitt i konkurransegrunnlaget. Kjem ikkje unna tevling ved barnevernskjøp Dersom det offentlege ikkje ønskjer å gjere barnevernstenester sjølv, men kjøpe dei frå private leverandørar, må oppgåvene tevlingsutsetjast på ein eller annan måte. Det gjeld anten det er ein svært stor kontrakt eller ein mindre, og anten det er kommersielle eller ideelle verksemder ein skal gjere kontrakt med. Dette går fram av eit brev som Fornyings- og administrasjonsdepartementet har skrive. Frå tid til anna legg departementet ut på nettsida si brev dei har sendt. Det er brev der dei tolkar reglane for offentlege innkjøp. Rett nok strekar departement under at det ikkje er dei, men domstolane som har den endelege avgjerda om korleis reglane eigentleg skal skjønast. No har departementet offentleggjort eit brev dei har sendt til Barne- og likestillingsdepartementet om kjøp av barnevernstenester og innkjøpsreglane. Det heiter i brevet at sjølvsagt kan det offentlege sjølv ta seg av desse tenestene. Då gjeld ikkje innkjøpsreglane. Heller ikkje finst det reglar som seier at det offentlege må tevlingsutsetje nokon av tenestene. Reglane om offentlege innkjøp gjeld først dersom det offentlege har bestemt seg for å kjøpe slike tenester frå private. Uprioritert teneste Barnevernstenester er etter EØS-reglane såkalla uprioriterte tenester. Det tyder, skriv departementet, at det ikkje er noko EØS-krav om å følgje dei detaljerte prosedyrereglane i innkjøpsdirektivet ved kjøp av slike tenester. Men dei grunnleggjande prinsippa i EØS-retten gjeld, mellom anna like vilkår, innsyn og etter proporsjonar. Desse prinsippa inneber òg at det må opnast for bruk av tevling i marknaden for leverandørar i heile EØS-området dersom kontrakten har grensoverskridande interesse. Dersom ein kontrakt har slik interesse, er det såleis, etter EØS-reglane, i utgangspunktet ikkje mogeleg å gjere unntak for kravet om bruk av tevling. Heller ikkje er det i hovudsak mogeleg å gjere unntak frå bruk av tevling ved kjøp av barnevernstenester dersom ein skal følgje det norske regelverket for offentlege innkjøp. Kontraktar som har ein verdi over kroner, skal etter det norske regelverket gjerast etter eit sett prosedyrereglar som mellom anna set krav til kunngjering. Ideelle organisasjonar Dersom ein offentlege oppdragsgjevar ønskjer å kjøpe slike tenester frå ein ideell organisasjon, gjeld nokre unntak, mellom anna at ein ikkje treng gjere ei tilbodstevling eller kunngjere på doffin.no. Men ein slepp ikkje unna dei grunnleggjande krava her heller. Dersom det i det heile er mogeleg, skal det vere ei form for tevling også når det er ideelle organisasjonar det gjeld. Når verdien på kontrakten er så stor at han ligg høgare enn den nedre grensa for EØS-reglane, er det ikkje nok å velje ut to tre leverandørar og så lla dei tevle. Då må ein ha ei breiare kunngjering om kva som er på gang, etter det departementet skriv. Side 5

6 FAD peikar dessutan på at når det gjeld kontraktar med ein verdi under kroner, er det berre dei grunnleggjande prinsippa for tevling som gjeld ikkje nokre særskilde prosedyrekrav. Åpenhet, miljø og kompetanse Sykehusene skal bruke innkjøpsmakten til å fremme miljøhensyn, NHO krever mer åpenhet i innkjøpspraksis, og Oslo kommune har inngått ny bilavtale. Dette er blant notisene som for tiden er aktuelle innenfor sektoren offentlige innkjøp. Dertil måtte Samferdselsdepartementet inngå en midlertidig flyavtale, NIMA tilbyr en serie kompetansehevende tiltak for offentlige innkjøpere og Yrkestrafikkforbundet mener det legges for liten vekt på bussansattes vilkår i anbudskonkurransene. I Sverige har en region spart 100 tonn PVC-plast ved en ny avtale om undersøkelseshansker. Konstruktiv bruk av innkjøpsmakt Spesialisthelsetjenesten gjennomfører hvert år anskaffelser i størrelsesorden 16 milliarder kroner. Dette er så omfattende at en må kunne si at sektoren har en innkjøpsmakt som kan påvirke både produsent og leverandørsiden på en positiv måte, sa statsråd Bjarne Håkon Hanssen på en konferanse som hans departement, Helse- og omsorgsdepartementet, nylig arrangerte. Jeg forventer at sykehusene benytter sin innkjøpsmakt på en konstruktiv måte, og bidrar til at produsenter og leverandører får økt fokus på miljøsidene ved produksjon, emballering og transport. Jeg håper også at spesialisthelsetjenesten gjennom dette kan bidra til innovasjon og produktutvikling som gir miljøgevinster, slo han fast. NHO-krav til innkjøpspraksis NHO har stilt opp femten krav til politikerne for å skape bedre rammevilkår for mindre bedrifter. Kravene ble fremlagt på organisasjonens arrangement Småtinget i Skien nylig. - Småbedriftene er ryggraden i samfunnet. Politikerne må ta hensyn til de små bedriftene først når de arbeider med rammebetingelsene for næringslivet, sa NHOs adm. dir. Finn Bergesen jr. da han fremlag kravene, som ikke koster penger. Ett av kravene gjelder offentlige anskaffelser: - Praktiser regelverket for offentlige anskaffelser med åpenhet, slik at de små bedriftene lettere kan delta i konkurransen om oppdrag, krever NHO.. Ny bilavtale i Oslo Oslo kommunes nye avtale for kjøp og langtidsleie av biler er nå på plass. Avtalen omfatter seks bilgrupper, fra elbiler til mellomstore varebiler. Autolease og ElBil Norge er valgt som leverandører av biler til kommunen de kommende to årene. Avtalen omfatter seks bilgrupper, fra elbiler til mellomstore varebiler. Kommunen forventer å gå til anskaffelse av rundt 200 biler i året innenfor disse kategoriene. I tillegg vil Autolease også levere ny løsning for biladministrasjon prosent av vurderingen i denne konkurransen ble foretatt på grunnlag av miljøkriterier noe som er veldig høyt. Denne Side 6

7 gangen la vi lista så høyt at det i realiteten bare var de best miljøtilpassede modellene som hadde sjanse til å slippe gjennom i konkurransen, heter det i en melding på kommunens nettsted. Midlertidig flykontrakt Samferdselsdepartementet og Kato Airline AS ble for kort tid siden enige om å avvikle kontrakten for driften av flyruten Bodø - Røst med umiddelbar virkning. Kato Airline hadde i utgangspunktet kontrakt med Samferdselsdepartementet om drift av ruten for perioden fra 1. april 2006 til og med 31. mars Luftfartstilsynet trakk 29. august i år tilbake selskapets verkstedsgodkjenning, og Kato Airline var derfor ikke lenger i stand til å drive ruten Bodø - Røst. Ny avtale er nå inngått med Lufttransport AS, som starter midlertidig flyrutedrift mellom Bodø og Røst med helikopter allerede i dag, fredag 5. september Samferdselsdepartementet mottok to tilbud for drift av ruten Røst - Bodø fram til 19. oktober. Lufttransport AS driver i dag Samferdselsdepartementets anbudsrute mellom Værøy og Bodø med helikopter, og vil nå også bruke helikopteret til å sikre et rutetilbud til Røst. Satser på kompetansetilbud NIMA satser hardt på kompetanseheving for offentlige innkjøpere, og kan melde om følgende kurs og arrangementer i de nærmeste månedene: Kursene Innkjøp i Offentlig Sektor - Det offentlige innkjøpsregelverket oktober, Innkjøp i offentlig sektor Spesialtemaer november og Forhandlinger i offentlig sektor desember, Dessuten arrangerer NOK (NIMAs offentlige komité) seminar 20. november, og den årlige Årskonferansen for Offentlige Innkjøpere går av stabelen februar NIMA har også et sertifiseringsprogram for offentlige innkjøpere. Lite om de bussansattes vilkår - Det står lite om de ansattes betingelser i anbudspapirene. Ofte henviser de til norsk lov, men i mange busselskaper er det forhandlet ordninger som er langt bedre enn hva norsk lov sier, og dette er ordninger som de ansatte kan miste i forbindelse med nytt anbud, sier forbundsleder Jack Nielsen i YTF (Yrkestrafikkforbundet). Riktignok bedrer dette seg noe når loven om virksomhetsoverdragelse trer i kraft. men for å unngå flere ulikheter rundt i landet, burde vi hatt et nasjonalt regelverk for anbudspremisser, mener Jack Nielsen i en leder i bladet Yrkestrafikk. Sparte 100 tonn PVC-plast Hver dag benyttes undersøkelseshansker i Västra Götalandregionens helsestasjoner og sykehus. På ett år blir det 31 millioner hansker. Ved den nylig gjennomførte anbudskonkurransen for avtale om kjøp av slike hansker har regionen stilt krav om PVC-frie hansker som den første i Sverige. Resultatet ble en avtale som innebærer at regionen kommer til å forbruke 100 tonn mindre PVC-plast pr. år i tillegg til en like stor reduksjon i bruken av mykningsmiddelet ftalater. Samtidig kostnadene blir noe redusert på et volum som er identisk med tidligere avtale, fremgår det av en pressemelding. Side 7

8 Kontrollbud skal sikre rettferdig konkurranse Ved enhver konkurranseutsetting plikter nå de danske kommunene og regionene å utarbeide såkalte kontrollbud, som skal lages på samme vilkår som de eksterne tilbudene. Alle omkostninger indirekte som direkte skal med i kontrollbudet, som skal benyttes i sammenlikning med innkomne tilbud i konkurransen. Strenge retningslinjer for kontrollbud er utarbeidet, og de som ikke følger disse, kan straffes, ifølge regjeringens kunngjøring. Flere motiver ligger bak kravet om kontrollbud: Mer konkurranseutsetting, åpenhet og rettferdig konkurranse. Kontrollbud er ikke tilbud i juridisk forstand, men derimot en øvelse som det forutsettes at kommunen gjennomfører før man eventuelt konkurranseutsetter en oppgave. Poenget med de nye bestemmelsene som trådte i kraft 1. juli i år er todelt dels at det kreves at kommunene tar i betraktning både direkte og indirekte kostnader i forbindelse med beregningen av oppgavens kostnader, dels at det kan iverksettes sanksjoner dersom en kommune svikter. Klagenævnet for Udbud har sistnevtne oppdrag, og kan be kommunen lovliggjøre konkurranseutsettingen dersom så ikke er tilfellet. Ved mer alvorlige forhold kan nemnda annullere en kontrakt med kommunens egenregi, og det kan eventuelt komme på tale med erstatning. Flere behov Behovet for å utarbeide regler for og pålegge kommunen å lage kontrollbud, kommer dels fra det offentlige selv som et tiltak for å få opp omfanget av konkurranseutsettingen. Den er nå på 23, 7 prosent av de kommunale budsjettene, men skal, etter avtale med regjeringen, opp i 26,5 prosent i I tillegg har det lenge vært et press fra private leverandører for å få en ordning med kontrollbud, ettersom man fra tid til annen har sett eksempler på at kommunene ikke har tatt med alle kostnader i sine regnestykker. Da blir gjerne tilbudene fra de private liggende så høyt at konkurransen annulleres og den kommunale egenregien får beholde oppgaven. Med de nye felles reglene blir det slik at dersom en kommune gjør et korrekt kontrollbud, og det viser seg ved konkurranseutsettingen at alle bud ligger høyere enn dette, er det en saklig grunn til å avlyse konkurransen. Retningslinjer Det fremgår av retningslinjene at det i kunngjøringen og konkurransegrunnlaget skal gjøres oppmerksom på at et kontrollbud skal utarbeides. Alle direkte og indirekte kostnader skal være tatt med i kontrollbudet, som skal foreligge senest samtidig med utløpet av budfristen for eksterne tilbydere. Kontrollbudet skal utarbeides på de samme vilkår som det kreves av de eksterne tilbyderne og slik det er spesifisert i konkurransegrunnlaget. Dessuten skal vurderingen av de eksterne tilbudene og kontrollbudet foregå slik at ingen som har hatt med kontrollbudet å gjøre, skal være med. Det er dertil slik at dersom de danske konkurransemyndighetene, Konkurrencestyrelsen, av en eller annen grunn fatter mistanke om at det hefter noe ved en kommunes kontrollbud, kan de utbe seg de beregninger og den dokumentasjon som har ligget til grunn for budet. Fra privat hold oppfordrer man i tillegg kommunene til å standardisere sine konkurransedokumenter noe mer enn hva tilfellet er i dag ikke slik at de blir identiske, men følger visse riksdekkende retningslinjer. Dette skriver bladet Licitationen. Side 8

9 OPS skyt fart i Danmark Førebels vart det ikkje meir enn tre såkalla OPS-prosjekt her heime. Det var tre europaveg-strekningar som for fleire år sidan vart valde som prøveklutar. Sidan har det vorte stille. Det er mogeleg at det kjem signal frå styresmaktene seinare i haust. Men i Danmark skyt bruken av denne modellen for bygging verkeleg fart berre etter sommaren er det kunngjort bruk av ein slik modell for eit motorvegprosjekt, og det er gjort kontrakt for skole nr. 2 etter modellen. Den første vegstrekninga i Danmark som skal kome i stand i eit såkalla OPS-samarbeid, er no ute i første del av tilbodstevlinga. Strekninga går frå Kliplev til Sønderborg i Sør-Jylland. Det er tevlingsprega dialog som skal nyttast for å gjere kontrakten. Fristen for å melde seg på til førehandskvalifiseringa er 24. september. Danskane kallar eit slik samarbeid for OPP (offentleg-privat partnarskap), men det er i det store og heile jamlikt med vår OPS-modell. Tevlingsprega dialog inneber at oppdragsgjevaren og tilbydarane kan drøfte økonomiske, juridiske og tekniske spørsmål før tida er komen til å lage det endelege tilbodet på oppgåva. OPP-samarbeidet er byggjer på at den offentlege oppdragsgjevaren har ansvaret for å lage funksjonskrav og visse tekniske føringar. Det OPP-selskapet som vert etablert, skal ha ansvaret for prosjektering, anlegg og finansiering i tillegg til drift og vedlikehald av motorvegen i ein periode på 26 år. Deling av risiko Staten eig vegen og dei areala han ligg på, og slik skal det vere i heile OPP-perioden, trass i det er det ein føresetnad at OPP-selskapet skal bere det meste av eigarrisikoen i både byggje- og driftstida. Prosjektet kjem på om lag halvannan milliard kroner for sjølve bygginga, og den endelege kontrakten skal underskrivast mot slutten av I 2013 skal vegen stå klar. Om lag samstundes med at denne store OPP-tevlinga vart kunngjord, gjorde ein dansk kommune den andre OPP-kontrakten i Danmark for bygging og drift av ein skole. Det var Langeland kommune, som skal byggje ein skole med plass til 1000 elevar. Partnarskapet med OPP-selskapet skal gjelde i 30 år. Selskapet skal stå for finansiering, utforming, vedlikehaldet og drift av bygningane og for ymse tenesteytingar undervegs. OPS her heime Medan bruken OPS skyt fart i Danmark, kan vi her heime ikkje vente noka avklaring før stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan kjem mot slutten av året. Regjeringa har lova at ho skal seie noko om mogelege finansieringsløysingar for vegbygginga i den stortingsmeldinga. Ein rapport er komen frå Transportøkonomisk institutt med røynsler frå dei tre europaveg-prosjekta som er bygde her heime ved hjelp av ein OPS-modell. Her heiter det at løysinga ikkje inneber rimelegare vegbygging, men at prosjekta vert tidlegare ferdige enn planen. Seinare i haust kjem òg NHO med rettleiing i OPS-bruk, særskilt når det gjeld tilbodsprosessen fram til etablering av ein slik modell. Side 9

10 Når det gjeld bruk av tevlingsprega dialog, driv mellom anna Brønnøysund-registra med ein slik prosess i samband med utvikling av ALTINN, og Direktoratet for IKT og forvalting har teke i bruk den same tilbodsmodellen i samband med at ehandel.no skal ha ny plattform. Også det statlege vegstellet freistar å vinne røynsler med tevlingsprega dialog. Dei nyttar han for å gjere kontrakt om ein lausmassetunnel på E16 utanfor Trondheim. Refs for ulovlig direktekjøp av avfallstjenester Nok en svensk kommune har fått på pukkelen for å ha brutt landets regler for offentlige innkjøp ved å gjøre kontrakt direkte med sitt heleide kommunale selskap om avfallshåndtering. Dette fremgår av en ny tilsynsrapport fra Konkurrensverket. Argumentasjonen bakom er ganske lik tilsvarende i Norge, med ett unntak: I Norge fins det muligheter for unntak fra reglene om kunngjøring og konkurranse, slik at egenregi kan komme på tale. Sverige har det ikke, selv om EF-domstolen har åpnet for et slikt unntak på strenge vilkår. Alminnelig rettspraksis for egenregimulighet her i Norge er at kommuner kan gjøre avtaler med interkommunale selskaper uten kunngjøring og konkurranse på bestemte vilkår. Selskapet må være helt ut kommunalt eiet ingen private må være med på eiersiden, samtidig som kommunen må ha en kontroll over selskapet som er på linje med den man har over en intern avdeling. Dessuten må det alt vesentlige av hva selskapet utfører, være for kommunens regning. Dette følger av ulike domsavgjørelse i EFdomstolen. Svenskene har ikke slike unntak i sin lovgivning for offentlige innkjøp. Det har Regeringsrätten fastslått i en domsavsigelse. Der skal kontrakter som kommunen setter ut, konkurranseutsettes, uansett om det aldri så mye dreier seg om kommuner som etter EU-praksis kan skyte seg inn under egenregien. Avfallsdirektivet I likhet med i Norge bygger flere kommuner opp en moderne behandlingskapasitet for håndtering av sitt husholdningsavfall. I noen tilfeller samarbeider kommunene om dette. Bakgrunnen er krav fra EU gjennom det såkalte avfallsdirektivet. Avfallet skal også, etter det såkalte nærhetsprinsippet, transporteres til nærmeste behandlingsanlegg. Store, nye og moderne avfallsanlegg trenger tilførsel av avfall om det skal lønne seg. Derfor hadde Sundsvall kommune gjort en direkteavtale med det kommunalt eide avfallsselskapet om levering og håndtering av avfallet. I sin tilsynsrapport peker Konkurrensverket på at dette med kortest mulig avstand i seg selv ikke er et forhold som kvalifiserer til unntak fra innkjøpsreglene. Ettersom Sverige, ifølge dagens rettstilstand, ikke har denne muligheten for egenregi som beskrevet, kommer konkurransemyndighetene til at kommunen har foretatt en ulovlig direkteanskaffelse ved å gjøre kontrakt med sitt kommunale avfallsselskap. Den totale kontraktverdien er på mer enn 35 millioner kroner, heter det. I tvil Selv om svensk regelverk hadde hatt den muligheten for unntak som EF-domstolen har åpnet for, er ikke Konkurrensverket sikre på om kontraktinngåelsen likevel hadde vært i pakt med reglene. Èn ting er eierforholdet, men spørsmålet om kontrollkriteriet er Side 10

11 imøtekommet er noe annet. Konkurransemyndigheten reiser tvil om vilkårene for samme kontroll som over intern avdeling er på plass etter eksisterende aksjelovgivning i Sverige. I sien uttalelser til Konkurrensverket har kommunen påpekt at de sivilrettslige avtalene som er inngått med det kommunaleide selskapet ikke lar seg avvikle i nærmest fremtid. Til det svarer konkurransemyndighetene med å minne om Justitieombudsmannens tidligere påpekning av at når det foreligger domstolsavgjørelser, skal disse følges og det gjelder også når avgjørelsen innbefatter krav om å avvikle sivilrettslige avtaler som strider mot regelverket. Det motsatte er domstoltrass, heter det. Side 11