Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert"

Transkript

1 Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert 1 Velkommen Hei, og velkommen til orienteringsmøte! (Innlederne presenterer seg kort) Dere har nå bare noen måneder igjen som elever ved videregående skole, og skal snart ut og utforske verden! Innen russetiden er over og sommerferien står for døren, må dere tenke gjennom hva dere ønsker med fremtiden og finne ut hva og hvor dere vil til høsten. I den forbindelse må dere forholde dere til noen viktige datoer som markerer frister for opptak til de ulike utdanningsalternativene. De neste 45 minuttene skal vi prøve å få et overblikk over en del av disse. Vi skal også se på hvilke muligheter dere har når dere tar valget om hvor veien skal gå videre, og dere vil forhåpentligvis få svar på noen av spørsmålene dere har om høyere utdanning. 2 Spørsmål til deg selv og spørsmål til andre Når du nå skal velge hvor veien går videre, er de viktigste spørsmålene de du stiller deg selv: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva kan jeg? Enkle spørsmål som kanskje ikke er så enkle å svare på.. Det jeg skal forsøke er å gi svar på de spørsmålene man tross alt kan stille andre: Hva er høyere utdanning? Hvilke muligheter har jeg i Norge og i utlandet? Hvilke rettigheter har jeg? Hvordan søker jeg? Vi håper å gjøre det lettere for deg å velge. 3 Høyere utdanning hva er det? Etter tre år på videregående skole kan dere søke på høyere utdanning, dvs. utdanning ved universitet og høgskole. Noen har sikkert allerede gjort seg noen tanker om hva 1

2 de ønsker å studere, mens andre kanskje lurer på hva det egentlig er lurt å studere og hvilken retning man bør gå i. Et generelt tips er at det kan være lurt å ta utgangspunkt i et fag du liker eller føler du mestrer og trives med, eller hvis du har en spesiell interesse du kunne tenke deg å jobbe videre med faglig. Husk at du skal studere faget ditt i gjerne tre, kanskje opptil seks år, og gjerne jobbe innenfor området i mange år etter det igjen. Da er det viktig at interessen er der både for at du skal trives med studiene og fordi det er lettere å gjøre det bra dersom du interesserer deg for det du holder på med. Kanskje har dere alt nå i tankene et fag dere liker og kunne tenke dere å studere videre. Om det er engelsk, norsk, matte eller kjemi, så vil dere se at det er mange måter å gå videre med faget på. 4 Eksempler: Engelsk (matte) og ingeniør For det er nemlig slik at det er flere veier som kan føre til det samme yrket. På samme måte er det også slik at en utdanning ikke bare gir en mulighet når du er ferdig, men mange. Vi har tatt med to eksempler for å illustrere dette: Hvis du studerer engelsk videre, åpner det for veldig mange ulike jobbmuligheter senere. Du kan for eksempel bruke kunnskapen din som lærer i skolen, du kan jobbe som oversetter enten for næringslivet eller for mediebransjen, du kan gå videre som forsker for eksempel på engelsk språk eller engelsk litteratur, eller du kan jobbe med kommunikasjon for underveis vil du lære mye om både språklige uttrykk og måten mennesker kommuniserer med hverandre på. Det fine med høyere utdanning er at du får sjansen til å fordype deg i den delen av faget som interesserer deg mest. Så studerer du engelsk vil du kunne tilpasse utdanningen til det du ønsker å lære mest om, og til det du ønsker å jobbe med etter studiene. De ulike institusjonstypene har forskjellige perspektiver på fagområdene, og 2

3 til og med innenfor samme type utdanningsinstitusjon finner man et utall måter å nærme seg fagene på. Og om du alt nå skulle ha ett spesielt yrke i tankene, er det ikke nødvendigvis bare én vei som fører deg til målet. For å utdanne deg til ingeniør kan du f eks gå via både universitet, høgskole og fagskole. Mange ingeniører har selvsagt bakgrunn fra ingeniørstudiet, men mange vil også ha en utdannelse i for eksempel klassiske realfag som matematikk eller fysikk. Det kan være en utfordring å finne frem til den utdanningsmåten som best ivaretar det faglige engasjementet ditt, men det kan være lurt å tenke over hvilken type utdanning som passer deg best. Derfor vil jeg komme tilbake til dette med hva som egentlig er forskjellen på et universitet, en høgskole og en fagskoleutdannelse. 5 Gradsystemet Men først vil jeg gi litt informasjon om de ulike gradene og utdanningstypene vi har i Norge. Grader, moduler, studiepoeng, karakterer I Norge har vi tre hovednivå av høyere utdanning: bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Dette systemet ble innført i 2002, og er likt over store deler av verden. Fordelen med dette er at det gjør det lettere å studere i andre land, og å få arbeid i utlandet på bakgrunn av utdannelsen når man bruker det samme systemet. Ett år med fulltidsstudier tilsvarer det vi kaller 60 studiepoeng. Hvert fag eller emne du tar gir et visst antall studiepoeng, for eksempel 10 eller 15 studiepoeng. For at du skal oppnå en grad kreves det et at du har oppnådd studiepoeng tilsvarende en bestemt grense. Det er viktig at studiepoeng ikke forveksles med de poengene man søker om opptak med, altså det som kalles konkurransepoeng studiepoengene teller ikke inn når det gjelder å bli tatt opp til høyere utdanning. 3

4 Bachelorgrad: 3 år, fastere løp En bachelorgrad består av tre år, hvorav et halvt år skal bestå av de forberedende studiene ex.phil. og ex.fac. og halvannet år skal være spesialisering innen det fagetman tar graden i. Det resterende året har man valgfrie studiepoeng. For å ta en bachelorgrad i tysk må man altså ta til sammen halvannet år med emnemoduler innen tyskfaget. Selv om man kan sette sammen moduler som man vil og ikke nødvendigvis må ta alle spesialiseringspoengene sammenhengende, legger de fleste fagmiljøer opp til en bestemt progresjon i studieløpet slik at en viss måte å oppnå graden på vil lønne seg praktisk og i forhold til hvordan det er logisk å tilegne seg kunnskapen. F eks legger mange fag de mest grunnleggende modulene til vårsemesteret slik at de følger naturlig etter ex.phil. og ex.fac. Som oftest er det slik at en del av fagene underveis er obligatoriske for at du skal oppnå en bachelorgrad, mens andre er valgfrie. Det varierer litt hvor fritt studieprogrammet er, men generelt er det slik at en bachelorgrad på universitetet består av et halvt år med innføringsemner, i tillegg til et og et halvt år med spesialisering innen det faget du tar graden i. Det resterende året har man valgfrie studiepoeng. Ofte kan du selv bestemme når i utdanningsløpet du vil ta de ulike fagene, men fagmiljøene legger vanligvis opp til et anbefalt løp. Mastergrad: 2 år, masteroppgave Mastergraden bygger på bachelorgraden og består av to år eller altså 120 studiepoeng. Den er i sin helhet viet til fordypning i faget man har tatt bachelor i. Man fullfører en mastergrad som regel ved å levere et produkt i form av en masteroppgave, en rapport eller lignende. På masternivå øker kravene til faglig selvstendighet, og man driver i realiteten med forskning. Du søker inntak til master basert på karakterene fra bachelorgraden din. Noen studier gir bachelor og master i ett gjennom såkalt integrerte mastergrader, som også kalles profesjonsstudier og gir beskyttede yrkestitler. De varer like lenge som en vanlig bachelor og master sammenlagt, altså fem (eller noen ganger seks) år. Man trenger da ikke å søke om masterplass, men man kan heller ikke hoppe av etter tre år og ha en bachelorgrad. Man bør altså vite hva man vil innen man søker på et 4

5 slikt program. Eksempler på utdanninger som kan følge et slikt løp er lærerutdanning, ingeniørutdanning, jus, medisin og psykologi. Doktorgrad: 3 år, doktoravhandling, forskerkarriere Dersom du ønsker deg en forskerkarriere, kan du gå videre og ta en doktorgrad. Man skriver da en doktoravhandling over tre eller fire år. Doktorgrad tilbys normalt i alle fagområder ved universitetene. Som doktorgradskandidat er du som regel betalt av universitetet du er tilknyttet. Årsstudium Mange universitet og høgskoler tilbyr også såkalte årsstudium. Da får du studierett ved utdanningsinstitusjonen i ett år, og kan avlegge eksamener i de fagene eller emnene du velger å ta. Et årsstudium gir derimot ikke noen grad, selv om det i noen tilfeller går an å bruke fagene du har tatt i en bachelorgrad senere. Mange høgskoler og universitet fraråder de som skal begynne å studere for første gang å starte på årsstudier. Det er fordi du ofte ikke har innføringsemnene som man har på et bachelorprogram, noe som gjør at det kan være et veldig stort sprang å gå fra videregående og direkte på mer avanserte emner i høyere utdanning. Samtidig er oppfølgingen gjerne mindre på årsstudier enn på bachelorprogram. Årsstudiene er kanskje først og fremst beregnet på de som allerede har en grad, men som vil utvide kompetansen sin for eksempel for å kunne undervise i skolen. Husk at selv om du melder deg på et bachelorprogram over tre år, har du muligheten til å slutte tidligere dersom du finner ut at du har valgt feil. Å avslutte et studium påvirker ikke muligheten din til å søke på nytt senere. 6 Universitetet Høyere utdanning kan du som nevnt ta både på et universitet og på en høgskole men det er ikke nødvendigvis så lett å vite hvorfor man skulle velge det ene foran det andre. Ofte finnes det samme fagtilbudene både på universitet og høgskole, men det er visse forskjeller og de skal jeg forsøke å forklare til dere nå. 5

6 Universitetene Universiteter har vi åtte av i Norge: Universitetet i Oslo, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU i Trondheim), Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB i Ås), Universitetet i Agder og det nye Universitetet i Nordland. Forskningsbasert Generelt kan man si at universitetsutdanning er forskningsbasert og forskningsrettet. I dette ligger hovedsakelig at universitetene skal drive betydelig egen forskning, samt at lærerne underviser med utgangspunkt i den nyeste forskningen og gjerne også sin egen forskning. Tradisjonelt henger studier, undervisning og forskningen som foregår ved universitetene tett sammen. Stor bredde Universitetene er store institusjoner, som utdanner og forsker innenfor en veldig mange ulike fagområder. Derfor vil du oppleve at fagtilbudet på universitetene er veldig bredt. På universitetene er fagtilbudet delt inn i ulike fakulteter, eksempelvis humanistisk fakultet, samfunnsvitenskapelig fakultet og matematisknaturvitenskapelig fakultet. Ex. Phil og Ex.fac. Ex.Phil og Ex.Fac er det vi kaller forberedende fag, som er noe du må ta dersom du skal få en grad ved et universitet. Ex.Phil er enkelt forklart en innføring i filosofi og vitenskapsteori, mens Ex.Fac er en innføring i det overordnede fagområdet du skal studere: for eksempel samfunnsvitenskap eller naturvitenskap. Det er vanlig at man tar disse forberedende fagene det første semesteret på universitetet. Ex.phil. i utlandet Tidligere var det en del som valgte å ta ex.phil. og ex.fac. i utlandet, men muligheten til det er nå begrenset av Kunnskapsdepartementet. De fleste som skal ta disse innføringsfagene gjør det derfor på den høgskolen eller det universitetet de skal studere videre på. Å ta ex.phil. i regi av lærestedet du skal fortsette ved gir deg fagspesifikk forberedelse i form av ex.phil.-studier tilpasset programmet ditt. En annen fordel er at du plasseres sammen med studenter som skal det samme som deg, 6

7 slik at du på et tidlig tidspunkt kan skaffe deg et sosialt nettverk innenfor faget. Å føle seg som del av et godt studiemiljø øker utvilsomt motivasjonen for å fortsette studiene. 7 Vitenskapelig høgskole Vi har 32 offentlige høgskoler i Norge, hvorav åtte er såkalt vitenskapelige høgskoler. I tillegg kommer 29 private høgskoler. Disse er alle godkjente, dvs. at studenter kan søke om støtte fra Lånekassen for å gå der. Av disse er 8 det vi kaller vitenskapelige høgskoler. Det vil si at de på samme måte som universitetene forsker innenfor sitt fagområde, og at undervisningen er forskningsrettet. Skillet er at de vitenskapelige høgskolene er mindre og mer spesialisert i hva de forsker og utdanner innenfor. Et eksempel er Norges Handelshøyskole som fokuserer på bedriftsøkonomiske fag 8 Høgskole Hvis man sammenligner med de forskningsbaserte universitetene, kan man si at høgskolene er mer yrkesrettet. I dette ligger at studiene gjerne leder frem til en bestemt yrkestittel, som ingeniør, sykepleier, lærer eller fysioterapeut. Utdanningene som tilbys ved høgskolene er som regel bachelorgrader og går over tre år, noen går også over fire år. Høgskolene tilbyr gjerne mastergrad i noen fag ved sin egen institusjon, eller i samarbeid med universiteter (f eks integrert lærerutdanning). Men en fullført bachelor deg uansett kvalifisert til å søke mastergrad. Du kan altså ta bachelor i sykepleie ved én høgskole og så ta master ved en annen om det ikke tilbys der du er. 8 7

8 Studiehverdagen: Universitet og høgskole likere Universitetene og høgskolene har de siste årene blitt likere når det gjelder undervisningsmetoder, eksamensformer og øvrig oppfølging. Dette har hatt størst innvirkning på studiehverdagen til universitetsstudentene, som i mindre grad enn før er overlatt til seg selv og lesesalen frem til skoleeksamen i slutten av semesteret. På mange måter har universitetsundervisningen nærmet seg høgskoleundervisning, med mer oppfølging i form av oppgaveskriving med tilbakemelding fra lærer, mappevurdering, hjemmeeksamen og seminarundervisning i mindre grupper. Det oppfordres i større grad enn før til aktiv deltakelse, og flere aktiviteter er nå gjort obligatoriske. Det vi si at uansett om du studerer på universitetet eller høgskolen er det ganske tette bånd til både lærere og medstudenter, at du får god oppfølging underveis og at du får god trening for fremtidige jobbsituasjoner. 9 men likevel forskjellige Selv om det pedagogiske opplegget ved høgskoler og universiteter har nærmet seg hverandre mye, er det viktig å huske på at de fremdeles representerer to ulike typer utdanning. En bachelorgrad ved universitetet gir ofte større valgfrihet enn en høgskolegrad, i form av et helt års valgfrie studiepoeng man kan fylle med et nesten hvilket som helst fag fra et hvilket som helst fakultet. Vanligvis kan du også velge når i studieløpet du vil ta de ulike fagene. I tillegg er det nok fremdeles noe mindre obligatorisk undervisning på universitetet, og mer av studiet er lagt opp som egenarbeid. Universitetet gir altså større fleksibilitet for deg som ønsker å sette sammen graden din mer fritt og selvstendig. En høgskolegrad vil ofte ha programfestet hvilke emner som skal inngå og når i studieløpet, og generelt være lagt opp med et helt bestemt mål for øye. Ofte skaffer man seg arbeidserfaring alt under utdanningen i form av programfestede praksisperioder. 8

9 10 Eksempel: Media Det er viktig å tenke gjennom hvordan du ønsker å tilegne deg kunnskapen innen faget du lurer på å søke dersom valget står mellom universitet og høgskole. Det samme fagområdet kan studeres på vidt forskjellige måter innen de to institusjonstypene. Kanskje har du tenkt på å studere noe innen media. Tenk da gjennom hva det er i fagområdet media som interesserer deg og som du kunne tenke deg å gå videre med. Dersom du vil bli journalist, fotografere, lage film eller reklame eller gjøre noe annet praktisk/teknisk, finnes du oftest disse utdanningene på en høgskole. Om du er mer interessert i å analysere film, forstå sammenhengene i mediebildet og teoriene som ligger til grunn for vårt samfunns måter å kommunisere på, kan universitetsstudier som medievitenskap være mer aktuelt. 11 Fagskoler Norge har også flere fagskoler, som tilbyr yrkesrettede utdanninger med et halvt til to års varighet. Disse kan man følge på heltid, deltid eller som fjernundervisning. Man bør sjekke om fagskolen man vurderer å søke på er godkjent av staten (NOKUT), da dette gir deg rett til studiefinansiering fra Lånekassen i tillegg til et sikkert kvalitetsstempel på utdanningen. Opptakskravet er vanligvis yrkeskompetanse, altså fagbrev eller tilsvarende, men til noen linjer kan man også søke med generell studiekompetanse eller realkompetanse. Fagskolene kombinerer ofte teori og praksis i utdanningen, og noen av retningene som tilbys er tekniske fag, kunst og design, IKT eller reklame. En fagskole er ikke høyere utdanning og gir derfor ikke studiepoeng. Det er mulig å bruke enkelte fagskoleutdanninger som en del av bachelorgrad senere, men hovedregelen er at fag eller emner fra en fagskole ikke godkjennes som en del av et program i høyere utdanning. 9

10 12 Forsvaret Dere forbinder kanskje ikke Forsvaret med utdanningsmuligheter. Likevel representerer Forsvaret flere utdanningstilbud som retter seg mot karriere innen en av Forsvarets mange avdelinger, og som også gir fordeler i yrkeslivet ellers. Man er sikret jobb, i noen tilfeller forplikter man seg også til å arbeide for Forsvaret en viss periode etter endt utdanning. Alle utdanninger i Forsvaret er gratis, og de fleste er også lønnede. De består gjerne av en klasseromsbasert teoretisk del og en praktisk del. Utdanningene tilbys innen vidt forskjellige arbeidsområder, som bygg- og anleggsteknikk, medier og kommunikasjon, teknikk og industriell produksjon og helse- og sosialfag, for nevne noen. Man kan bli alt fra kokk, via bilmekaniker og ingeniør til flyger gjennom utdanning i Forsvaret. Flere av utdanningsalternativene som tilbys gir også gode muligheter for å studere og arbeide utenlands. 13 Folkehøgskole Flere av dere har kanskje vurdert folkehøgskole som neste stopp etter videregående. Et år på folkehøgskole er et annerledes år, uten eksamener og karakterer, og med gode muligheter for personlig utvikling i nær kontakt med både medelever og lærere. Man velger som regel ett linjefag og fyller på med opptil flere valgfag. Et år på folkehøgskole gir 2 tilleggspoeng og vitnemål som viser hvilke fag du har tatt. Det finnes 78 ulike folkehøgskoler i Norge, som giren unik mulighet til å fordype seg i en spesiell interesse eller hobby, eller til å prøve noe helt nytt uten prestasjonspresset som kan følge med en vanlig skolehverdag. Det er kort og godt et år hvor du blir kjent med deg selv gjennom sosialt samspill og faglige så vel som praktiske utfordringer i en god miks. Å gå på folkehøgskole koster i gjennomsnitt kr per år, hvorav kroner dekkes av stipend fra Lånekassen. Resten kan du få som studielån. I prisen er kost, losji og studieturer inkludert. Det er ingen søknadsfrist ved folkehøgskolene, 10

11 men opptaket starter 1. februar og det kan lønne seg å være tidlig ute med å søke for å sikre seg plass. På folkehogskole.no kan du finne mer informasjon om de ulike skolene og om søknadsprosessen. 14 Studere i utlandet hvorfor? Nå har dere fått en rask innføring i mulighetene dere har videre her i Norge, men noen av dere har kanskje også vurdert å studere i utlandet?. Å studere i utlandet gir deg unike muligheter til å utforske et annet lands språk og kultur samtidig som du lærer masse om deg selv og dine evner utover det rent faglige. Spørsmålene Det er mange måter å reise ut på. Før du bestemmer deg for hvordan, bør du stille deg selv følgende spørsmål: Hvor ønsker jeg å dra? Hvilke fag har jeg lyst til å ta? Hvor mye ansvar ønsker jeg å ta selv før og under oppholdet mitt når det gjelder finansiering, bolig, faglig og sosialt nettverk? Andre kan så svare deg på hvilke fagtilbud du finner i de ulike landene og innen hvilke programmer, samt hvor det er lurt å reise mtp spesielle yrkesmuligheter. Dette kan f eks SiU hjelpe deg med, og de fleste universiteter og høgskoler har egne seksjoner som jobber med utveksling og internasjonalisering av utdanning. Utvekslingsprogrammer (frihet og trygghet) Den vanligste og tryggeste måten å reise ut på er gjennom utveksling. Da søker man seg til et program ved et norsk universitet eller høgskole, og tar en del av graden i utlandet.. De fleste høgskoler og universitet har avtaler med institusjoner i flere andre land, slik at du har valgmulighet til å reise dit du ønsker. Man må ha minst ett års heltidsstudier bak seg før man søker utveksling, og avtalene man inngår gjelder fra 3 til 12 måneder. Det finnes en del etablerte utvekslingsprogram, som Nordplus til de nordiske landene og Erasmus til Europa, som gjør at selve skoleplassen i utlandet er gratis, man betaler kun semesteravgift til det norske lærestedet man er tilknyttet. 11

12 En plass på etablerte utvekslingsprogrammer gir deg trygghet på flere måter: Utdanningen er godkjent av NOKUT, slik at du vet at studiepoengene du tar vil være gyldige i Norge, og at de gir rett til studiestøtte. I tillegg har du rukket å bli vant med å studere og forstår hva det innebærer, selv om utdanningskulturen i andre land kan være ulik den norske når det gjelder undervisningsformer og andre krav. Dette får du også muligheten til å lære mer om av andre utvekslingsstudenter som følger samme program som deg, enten fra Norge eller andre land. Som utvekslingsstudent blir man ofte raskt en del av et miljø av likesinnede som også er nysgjerrige på verden og ønsker et sosialt nettverk på det nye lærestedet. Tilknytningen til det norske lærestedet gir deg også et sosialt og faglig miljø å reise tilbake til når utvekslingsoppholdet er over. Utanlandsopphald integrert i norsk grad: Fra SIU (Bakgrunnsinfo) En del institusjonar har internasjonale studiar der deler av graden er lagt opp til å føregå ved ein utanlandsk institusjon, f.eks. år 2. For studentane er dette ein trygg og sikker måte å ta et studieopphald i utlandet på, din norske institusjon går god for den kvaliteten på det faglege opplegget, det meste av det praktiske er organisert av lærestaden ditt (ofte tek ein berre over bustadane til dei studentane som var der før deg) og du reiser i ei gruppe. Det viktigaste studentane må gjøre er å sjølv ta initiativ til å bli ein del av studiemiljøet ved den nye lærestaden for å få mest mogleg kulturell og fagleg impulsar og ikkje kun vere saman med norske i dette året. Skreddarsydde studieprogram for norske studentar: Det fins nokre få studieprogram som er spesielt skreddarsydd for norske studentar der et gitt tal studieplassar er reservert kun for norske. Dette inneberer til dømes at en kan reise utan å eingong kunne språket sidan språkundervisning og ekstra fagleg oppfølging er lagt parallelt inn i studieløpet. Hel grad ute stort ansvar Noen av dere har kanskje tenkt på å ta en hel grad ute? Det kan være flere gode grunner til det, f eks dersom utdanningen du vil ta har begrenset antall studieplasser eller ikke tilbys i Norge. En hel grad i utlandet gir deg et langvarig og grundig innblikk i et annet lands språk og kultur og samtidig en god øvelse i å bli selvstendig 12

13 Denne øvelsen begynner alt før du drar, du må nemlig selv ta ansvaret for å organisere oppholdet ditt, blant annet er det svært viktig å sjekke om utdanningen du vil ta er godkjent av NOKUT. Dersom du vil bygge på utdanningen senere bør du høre med lærestedet du ønsker å gjøre dette ved om det er mulig. 16 Studiefinansiering Lånekassen Det er mulig å søke støtte til å studere i utlandet hos Lånekassen. I tillegg til offentlig godkjenning, krever Lånekassen at du har generell studiekompetanse for å gi deg lån og stipend til utdanning i utlandet. Utdanningen må du ta som fulltidsstudent. Hvis du vil studere utenfor Norden må du også ha bodd her i minst 2 år før du søker. Dersom utenlandsoppholdet inngår i utdanningen du tar i Norge, må det norske lærestedet godkjenne dette, og det må ikke føre til forsinkelse i utdanningen din. En plass på et av de etablerte utvekslingsprogrammene gir i seg selv de nødvendige godkjenningene, slik at du slipper å selv sjekke at disse er i orden. Ved utdanning i utlandet blir den økonomiske støtten delt inn i basisstøtte, reisetillegg og ev. skolepengestøtte. (se lanekassen.no for konkrete beløp) 17 Støtte til utdanning i Norge Stort sett gjelder de samme kravene også for studier i Norge. Som norsk statsborger kan du få støtte til all offentlig godkjent høyere utdanning som gir studiepoeng, i tillegg til folkehøgskole, fagskole, bibelskole, kunstskole, IT-skole og kortere yrkesrettede utdanninger ved private skoler. Militære skoler gir ikke rett til støtte. Fulltidsstudier Som fulltidsstudent har du krav på både lån og stipend fordelt over ti måneder. Den samlede støtten for studieåret 2015/2016 er på kroner (OBS! Foreløpige tall). Den største utbetalingen kommer den første måneden i hvert semester, slik at du kan dekke utgifter som innkjøp av pensum eller depositum for bolig. Bor du hjemme hos foreldrene dine får du alt som lån, mens borteboere, de som bor på en annen adresse enn foreldrene, får 40 % av beløpet gjort om til stipend ved bestått eksamen. I tillegg 13

14 til basisstøtten kan man også ha rett til reisestipend, forsørgerstipend og ekstra lån til skolepenger Dere kan finne mer informasjon om dette på Lånekassen sine nettsider. Deltidsstudier For å få støtte til deltidsutdanning må studiebelastningen være minst 50 prosent. Uavhengig av hvor mye man søker om i støtte per semester/studieår, har man rett til støtte i maksimum åtte år. Ved langvarig sykdom kan man søke om å få støtteperioden forlenget. Om du av andre grunner, f eks stryk eller utsatt eksamen, ikke tar like mange studiepoeng som du har søkt om støtte til, blir du regnet som forsinket i utdanningen. Dersom du blir forsinket mer enn et år, mister du retten til mer støtte. Søk tidlig! Det er lurt å søke om lån en stund før man har fått bekreftet studieplass, da er sjansen stor for at du har pengene til studiestart. Ellers er søknadsfristen for høstsemesteret 15. november og for vårsemesteret 15. mars, så om du ikke er avhengig av å ha pengene i begynnelsen av semesteret har du god tid. Alle må søke på nett, du finner søknad og enkle instrukser på Lånekassens nettsider. Du kan følge behandlingen av søknaden din både her og via gratis oppdatering på mail eller mobil. 18. Mer informasjon studiesøk En generell presentasjon som denne kan ikke besvare alle spesifikke problemstillinger knyttet til utdanningsmulighetene dere har. For informasjon på detaljnivå må man være beredt på å lete litt aktivt selv. Svarene på spørsmålene deres finnes der ute, det er bare et spørsmål om å vite hvor man skal gå, og også hvor man ikke bør gå. Som regel er det lurest å henvende seg til utdanningsinstitusjonenes egne nettsider (ev. andre informasjonskanaler ringe osv.) når man lurer på noe. Det er her man finner kvalitetssikret, oppdatert informasjon om studietilbud og hvordan dette er organisert ved de bestemte lærestedene. Offentlige sider om utdanning (utdanning.no, Kunnskapsdepartementets sider) er også sikre kilder til informasjon. Utdanning.no 14

15 tilbyr f eks en god søketjeneste for utdanning i Norge og inneholder også lenker til andre pålitelige sider med utfyllende eller annen relevant informasjon. Fordelen med å søke via offentlige sider at de helt sikkert er oppdaterte mht hvilke studier som tilbys når og hvilken faglig inndeling de ulike lærestedene opererer med. Andre, kommersielle sider kan fungere ok som informasjonskilder bare inntil et visst punkt: Private aktører har ikke nødvendigvis tilgang til lærestedenes egen informasjon og hvordan de planlegger studietilbudet sitt. At det er penger inne i bildet kan også bety at enkelte studier kan kjøpes ekstra omtale og plass på de private sidene, og kommersielle aktører kan i utgangspunktet presentere studieprogrammer og fagområder i sin egen inndeling etter eget forgodtbefinnende. Man kan altså risikere å få presentert et ikke-representativt bilde av virkeligheten, i verste fall feilinformasjon. For å være sikker på at man søker en utdanning som faktisk finnes og som er godkjent som sådan (NOKUT) er det viktig å oppsøke de gode, pålitelige kildene. 19 Samordna Opptak: Hvordan søke De aller fleste studiesteder i Norge søker du plass ved gjennom Samordna Opptak. Det gjelder alle offentlige universitet og høgskoler, og flere private. På Samordna Opptak må du også bruke nettsøknad (via koder fra MinID). Søknaden er tilgjengelig f.o.m. 1. februar, dvs at du fra da av kan fylle ut og også endre på søknaden så mange ganger du vil frem til leveringsfrist, som for de fleste av dere vil være 15. april. Merk imidlertid at dersom du vil søke Politihøgskolen eller luftfartsfag ved UiT, er fristen 1. mars. Denne fristen gjelder også om du har dokumentert grunn for tidlig opptak eller særskilt vurdering, om du har IB eller videregående opplæring fra ikke-nordiske land, eller vil be om realkompetansevurdering. For alle andre er søknadsfristen 15. april. Du kan sette opp ti studieønsker i prioritert rekkefølge. Det er viktig at du setter opp alle studiealternativene du vurderer, for du kan omprioritere på ønskelisten helt frem til 1. juli. I tilfelle datatrøbbel el.l., er det lurt å gjøre ferdig søknaden og send den gjerne inn et par dager før den absolutte fristen, etter 15. april er det for sent! 15

16 Du vil få brev og oppfølging fra lærestedet du har på øverste plass. Husk at du ikke er garantert å få studieplassen du ønsker deg mest, så du bør sjekke om du har godt nok snitt til å komme inn dit du helst vil. Hør med lærestedet for å finne ut dette. 20. juli får du svar på søknaden din. Du bør imidlertid ha gjort deg tanker om det praktiske rundt en kommende studiesituasjon i forbindelse med bolig, lån osv. innen denne datoen. Uansett om du vet hvor du skal eller ikke er det lurt å sjekke boligmarkedet på de mest aktuelle lærestedene så tidlig som mulig. Da stiller du bedre forberedt om ikke alt går som planlagt. Innen seks dager altså til og med 26. juli må du svare på om du vil ha studieplassen du har fått tilbud om. Fristen er absolutt, og det er ikke mulig å svare på forhånd. Dersom du takker nei til tilbudet har du ikke mulighet til å i stedet takke ja til et av de andre studieprogrammene lenger ned på listen. 20 Opptakskrav De fleste utdanninger som kan søkes gjennom Samordna Opptak krever generell studiekompetanse. Dere oppnår generell studiekompetanse ved blant annet å fullføre og bestå en 3-årig videregående opplæring. Noen utdanninger har i tillegg spesielle opptakskrav, som visse realfag. En liste over opptakskravene til de ulike utdanningene du kan søke gjennom Samordna Opptak finner du på deres nettsider Det kan for eksempel står REALFA som «Kravkode»,. I dette eksempelet er det krav om å ha bestått visse realfag i den videregående skole, mens andre kravkoder kan være opptaksprøve eller arbeidserfaring. Hvis du ikke finner svaret på det du lurer på på Samordna Opptak sine nettsider, f eks mer spesifikke/detaljerte opplysninger om opptakskrav for en bestemt utdanning, er det beste å ta kontakt direkte med lærestedet som tilbyr utdanningen. (de samordnede opptakene) Noen høyskoler og universiteter tilbyr realfagskurs som dekker de spesielle opptakskravene til ingeniørutdanninger. Om du mangler matematikk eller fysikk fra videregående skole, kan du altså ta dette på høyskolen før du begynner på ingeniørgraden. Ta kontakt med det aktuelle lærestedet om dette. 16

17 21Studentsamskipnadene Når du har funnet studiet du vil ta og startet søknadsprosessen, bør du også begynne å tenke over det praktiske rundt en kommende studiesituasjon. For de fleste vil det være aktuelt å flytte når man begynner å studere, og mange lurer på hvordan de kommer til å bo ved det nye lærestedet. Også her er det viktig å være tidlig ute med å lete etter informasjon og undersøke boligtilbudet selv. Til dette er det god hjelp å hente i studentsamskipnadene. Vi har 25 studentsamskipnader i Norge, og de aller fleste læresteder er tilknyttet én av disse. Studentsamskipnadene skal legge til rette forhold i studenthverdagen som ikke har direkte med studiene å gjøre. De driver blant annet spisesteder, barnehager og treningsfasiliteter, og gir tilgang til helsestasjon, psykologtjeneste og studentrådgivning. Man får også refundert legeutgifter over en viss sum gjennom studentsamskipnadene. I tillegg driver de altså boligutleie til svært gode priser og med rimelige leiekontrakter sammenlignet med det private leiemarkedet. Du kan og bør søke en god stund før du har fått svar om studieplass, siden studentboligene oftest tildeles tidlig i sommerferien. Husk at det likevel ikke er noen selvfølge at du får tildelt studentbolig, da studentsamskipnadene ofte har ansvar for langt flere studenter enn de har boliger å tilby. Du bør derfor være minst like tidlig ute med å undersøke det private leiemarkedet for å finne et godt sted å bo. Uansett hvor man har tenkt seg som student, vil det være rift om de mest attraktive hyblene med hensyn til beliggenhet og standard. Tenk gjennom hvordan du har lyst til å bo og leve: Alene eller i kollektiv sammen med andre? I sentrum eller litt utenfor? Å bo i kollektiv kan f eks gi deg et verdifullt sosialt nettverk og bedre plass enn man får for samme pris alene. Føler man seg mer klar for å bo alene kan det være lurt å lete utenfor de mest sentrumsnære områdene for å unngå blodpris på leien. Det viktigste er at du er ærlig med deg selv, og husk at du alltid kan flytte om det frister. Med en rimelig og redelig husleiekontrakt blir dette enklere. 22 Studentkultur Vær bevisst på at hvor du bor kan forme livet ditt som student, i forhold til avstand til kino, kafeer, utesteder og lignende, altså sosiale og kulturelle arenaer der studenter 17

18 ofte møtes. Mange ønsker å bo nær slike arenaer, for å føle seg som del av studentlivet og studentkulturen ved sitt lærested. Flere kulturinstitusjoner gir studentrabatt på mat og drikke, inngangsbilletter til arrangementer, og lignende. Mange velger også å ta et lite steg lenger og bidra aktivt til utviklingen av denne kulturen. Dette er ofte et lurt valg. Om hjertet ditt brenner for en bestemt sak eller du bare lurer på hva de ulike studentorganisasjonene driver med og vil se det fra innsiden, kan det være nyttig og givende både sosialt og faglig å følge opp engasjementet ved å bli med i en form for organisert studentkultur. Det kan være alt fra studentradio og studentavis til frivillig arbeid ved kulturhus drevet av og for studenter, teatergrupper, idrettslag eller studentpolitikk. Tilbudet varierer fra sted til sted, men det finnes alltid noe å engasjere seg i!dersom det er noe spesielt du gjerne vil drive med er det lurt å undersøke på forhånd om studiestedene som er aktuelle for deg har tilbud til deg. Nettsidene til de ulike institusjonene tilbyr også informasjon om livet utenfor lesesalen, og vi svarer gjerne på spørsmål om våre institusjoner i de separate presentasjonene. 23 Avsluttende kommentarer/program for dagen Det er straks på tide å avrunde, og vi håper dere har fått en viss oversikt over mulighetene dere har om noen måneder, når russetid og eksamen er overstått. Husk de viktigste datoene fremover, tenk gjennom hva du aller helst vil, og gled deg! Dere har en spennende tid foran dere lykke til med valget, og ha en fin og informativ dag videre! (vis til program for resten av dagen) Kilder Om universitetet: Hyllseth, Berit (2001). Forskningsbasert undervisning. Norgesnettrådets undervisning. Om studiehverdagen: Michelsen, Svein og Aamodt, Per Olaf. Evaluering av Kvalitetsreformen. Sluttrapport. 18

19 ormen.%20sluttrapport.pdf Om søknadsprosessen: Søkerhandboka Samordna Opptak. Om fagskole: Generell informasjon: Utdanning.no Samordnaopptak.no Lanekassen.no Kunnskapsdepartementet.no Siu.no Nokut.no Annet: Blom, Kari. Profesjonsutdanning i Bergen. Utdanningslinja. Klarere skille mellom yrkesbachelor og akademisk bachelor. 19

Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert

Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert 1 Velkommen Hei, og velkommen til orienteringsmøte! (Innlederne presenterer seg kort) (Tips:Hvor mange

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess FORVIRRA? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon. Mange er usikre på hva slags utdanning

Detaljer

fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering

fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

ER UNGINFO PRESENTER

ER UNGINFO PRESENTER UNGINFO PRESENTERER 1. HVA SKAL DU VELGE? Forvirra? Usikker på hva du skal velge? Du er ikke alene! Det er vanskelig å finne veien videre når du har så mange alternativer. Forhåpentligvis kan vi i UngInfo

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

ER UNGINFO PRESENTER

ER UNGINFO PRESENTER UNGINFO PRESENTERER Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: 24 14 98 20 Man-Fre 11-17 Lør 12-17 Spør oss om alt! www.ung.info www.facebook.com/unginfo mail@ung.info UngInfo drives av UngOrg Barne og Ungdomsrådet

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess IKONER: FORVIRRA? Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon. Mange er usikre på hva slags utdanning

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015

Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015 Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015 Kjersti Rusten Seksjon for opptak og tilrettelegging Agenda Søknadsprosessen - frister og fremgangsmåte - innsending

Detaljer

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår:

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: PRAKSIS ETTER FULLFØRT HØGSKOLEUTDANNING: Type praksis: Bedrift: Tidsrom: ANDRE OPPLYSNINGER: VEDLEGG TIL SØKNADSSKJEMAET: Attesterte kopier

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Realfagsplanen og velgriktig.no

Realfagsplanen og velgriktig.no Realfagsplanen og velgriktig.no www.velgriktig.no Et nettsted for elever, rådgivere, foreldre og lærere som vil se hvilke muligheter realfag gir i studie- og yrkessammenheng. Hvor skal jeg gå nå? Layout

Detaljer

Fagvalget til Vg2. Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11. Studiespesialiserende utdanningsprogram

Fagvalget til Vg2. Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11. Studiespesialiserende utdanningsprogram Fagvalget til Vg2 Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11 Studiespesialiserende utdanningsprogram Om valg av programområde og fag. Det nærmer seg tiden for å velge programområde og programfag

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Informasjonsmøte fritak og valgfag onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Dagens program Kriterier for fritak Hvordan søke fritak? Kan jeg korte ned studietiden? Noen gode råd Valgfag: hva er mulighetene

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, NYNORSK, 2011 HØST, versjon 08.aug.201 11:16:26 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i historie Heiltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

1 of 14 21.02.2013 10:57

1 of 14 21.02.2013 10:57 SN-sak 04/2013 1 of 14 21.02.2013 10:57 Vedlegg 1. Utkast til spørreundersøkelse. Frafall og gjennomføringsundersøkelse Hei. I vårt system har vi registrert at du begynte på bachelor i [studieprogram]

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

VALG AV PROGRAMFAG FOR VG3-ÅRET

VALG AV PROGRAMFAG FOR VG3-ÅRET VALG AV PROGRAMFAG FAGVALG TIL VG3 SKOLEÅRET 2016-2017 FOR VG3-ÅRET Valg skjer torsdag 17.12.15 I kontaktlærertida www.blokkvalg.no Du får tildelt brukernavn og passord av kontaktlærer Dersom behov for

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Generell studiekompetanse (GSK) Opptak uten GSK Særskilt vurdering + Dispensasjon Nytt fra årets opptak Spesielle opptakskrav

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett er en treårig utdanning som tilsvarer 180 studiepoeng. Opptakskravet er generell

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i idrett/kroppsøving Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole, Kongsgård Stavanger katedralskole tilbyr i 2016/17 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Valg i løpet av det første året 1. Valg av matematikk-kurs Vg1P og Vg1T (internt

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2012-2013 Kroppsøving og Friluftsliv 2012-13 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE.

VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE. www.hioa.no VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE. SØKNAD OM OPPTAK 2013 Søknadsfrist: 1. mars 2013 Vennligst fyll ut søknadsskjemaet på datamaskin.

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Studieprogram B-JOURNAL, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi, biologi, samfunnsfag og helsefag der pasienten er i sentrum.

Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi, biologi, samfunnsfag og helsefag der pasienten er i sentrum. FARMASI LÆREN OM LEGEMIDLER Farmasi er læren om legemidler og hvordan de forebygger, påviser, helbreder eller lindrer plager og sykdommer hos mennesker og dyr. Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi,

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Etternavn Fornavn Mellomnavn Adresse Postnr. Poststed Telefon privat Telefon arbeid Mobiltelefon E-post Arbeidsgiver Adresse arbeidsgiver Postnr. arbeidsgiver Poststed

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer