Universiteter og høyskolers plikt til å hindre overføring av kunnskap som kan medføre spredning av masseødeleggelsesvåpen

Transkript

1 Statlige og private universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref Dato 13/ Universiteter og høyskolers plikt til å hindre overføring av kunnskap som kan medføre spredning av masseødeleggelsesvåpen Statlige og private universiteter og høyskoler har en selvstendig plikt til å forhindre lovstridig overføring av kunnskap innen fagområder som er relevant for spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike. Denne plikten følger av eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften, forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea og forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran. Regelverket som ligger til grunn for universiteter og høyskolers plikt til å hindre overføring av kunnskap som kan medføre spredning av masseødeleggelsesvåpen, har vært der de siste årene. Det har ikke skjedd endringer i regelverket og formålet med dette brevet er å minne om gjeldende regelverk slik at utdanningsinstitusjonene kan identifisere sensitive studier, men også for å skape klarhet om regelverket slik at det ikke skapes unødige problemer for studenter fra Iran og Nord-Korea som ønsker å studere fag som ikke er relatert til spredning av masseødeleggelsesvåpen. Nærmere om eksportkontroll Eksportkontrollen med strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. er hjemlet i lov av 18. desember 1987 nr. 93. Med strategiske varer menes våpen, ammunisjon og annet militært materiell, flerbruksvarer, samt tilhørende teknologi og tjenester. Ny forskrift for gjennomføring av kontrollen med forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester trådte i kraft 19. juni Hensikten med kontrollen er å sikre at varer, tjenester og teknologi ikke eksporteres i strid med norsk politikk, herunder internasjonale forpliktelser, for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen. Kontroll med teknologioverføring, herunder i form av kunnskap, er relevant i tilknytning til studier som berører teknologiområdene som er definert i Utenriksdepartementets (UD) liste II Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Øystein Holmedal-Hagen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

2 (flerbruksvarer), samt mot militære varer og teknologi. Når det gjelder kontroll med kunnskapsoverføring, bør årvåkenheten særlig rettes mot høyere studienivåer (masterprogram og doktorgradsstipendiater) innenfor de fagområder som omfattes av kategoriene i Utenriksdepartementets liste II ( Særskilt om studenter fra Iran FNs sikkerhetsråd vedtok i tiden fire resolusjoner som følge av sterke indisier i retning av at Iran utvikler kjernefysiske våpen og våpensystemer. Norge har en folkerettslig plikt til å gjennomføre bindende vedtak av FNs sikkerhetsråd. Sammen med EUs restriktive tiltak, som også er gjennomført i norsk rett, utgjør Sikkerhetsrådets bindende vedtak grunnlaget for det norske sanksjonsregimet mot Iran. Det er flere bestemmelser som forbyr teknologioverføring til iranske personer, enheter eller organer eller til bruk i Iran. Det er forbudt for norske rettssubjekter å overføre ( ) teknologi som angitt i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran av 9. februar 2007 vedlegg I eller II til iranske personer eller til bruk i Iran, jf. 2 (1). På samme måte er det forbudt å overføre ( ) teknologi som er oppført i forskriftens vedlegg III uten at man har forhåndstillatelse, jf. 3 (1). Det er videre forbudt å overføre teknologi som er oppført i vedlegg VI og VIA og teknologi som oppført i vedlegg VIB til iranske personer eller til bruk i Iran, jf. 8 og 10a. Det følger videre av forskriftens 5 at det er forbudt å levere, direkte eller indirekte, teknisk bistand i tilknytning til varene og teknologien som er oppført på Utenriksdepartementets vareliste I (forsvarsmateriell) eller i tilknytning til varene og teknologien som er oppført i forskriftens vedlegg I eller II til iranske personer, enheter eller organer eller til bruk i Iran. Teknisk bistand er definert i Iran-forskriften 1 bokstav r) og omfatter blant annet ( ) enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter( ). Begrepet opplæring vil etter departementets syn omfatte studenter og ph.d.-kandidater som mottar undervisning eller veiledning ved norske utdannings- eller forskningsinstitusjoner. Særskilt om studenter fra Nord-Korea Sanksjonene mot Nord-Korea er begrunnet i landets atomvåpenprogram. Det følger av forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea av 15. desember (1) d at det er forbudt for norske rettssubjekter og for enhver som befinner seg på norsk territorium å selge, forsyne eller overføre til Nord-Korea ( ) teknologi som er listeført av Sanksjonskomiteen for Nord-Korea eller av Sikkerhetsrådet på bakgrunn av at det vil kunne bidra til utvikling av masseødeleggelsesvåpen, herunder atomvåpen og ballistiske missiler. Bestemmelsen har en peker til listene på sanksjonskomiteens hjemmeside. Utdanningsinstitusjonenes ansvar Universitets- og høyskoleloven og tilhørende regelverk inneholder ikke hjemmel til å nekte opptak, men sanksjonsforskriftene mot Iran og Nord-Korea gir utdanningsinstitusjonene en plikt og rett til å nekte studenten å ta bestemte fag. Eksportkontrollregelverket gir også adgang til å avslå overføring av kunnskap (immateriell teknologi) når det vurderes å representere en uakseptabel risiko for uønsket militær bruk i utlandet. Side 2

3 Utdanningsinstitusjonene må legge opp til en konkret og individuell vurdering av hver enkelt studiesøknad fra tidligere nevnte land. Dersom utdanningsinstitusjonen vurderer det slik at en student fra Iran eller Nord-Korea tar fag eller emner som rammes av regelverket, kan de ta kontakt med UD for å få nærmere opplysninger om reglene. Dersom en utdanningsinstitusjon har bekymringer knyttet til om ulovlig kunnskapsoverføring har funnet eller kan finne sted kan de ta kontakt med PST for nærmere dialog og rådgivning. Kunnskapsdepartementet (KD) har tatt initiativ til et møte om temaet mellom UHR, enkelte utdanningsinstitusjoner og UD, Justis- og beredskapsdepartementet, PST og KD. KD vil også invitere resten av uh-sektoren til et møte høsten 2014 for å gi berørte utdanningsinstitusjoner mer utfyllende informasjon om regelverk og prosedyrer. Med hilsen Anne Grøholt (e.f.) avdelingsdirektør Øystein Holmedal-Hagen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3

4 Fra: Gro Hanne Aas Sendt: 31. mars :33 Til: HSF Postmottak Emne: Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen: Forslag til komité og tidspunkt for komiteens institusjonsbesøk Til Høgskolen i Sogn og Fjordane, Vi viser til melding av 14. januar 2013 fra NOKUT til Høgskolen i Sogn og Fjordane om evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen i Denne eposten inneholder informasjon om gjennomføring av evalueringen, forslag til sakkyndig komité for evalueringen, forslag til tidspunkter for komiteens institusjonsbesøk og anmodning om namn på kontaktperson for evalueringen. 1) Dere skal ha evaluering av et godkjent system. I andre runde med slike evalueringer gjennomfører komiteen et innledende besøk hvor komiteen treffer ledelsen og studentdemokratiet, og og et hovedbesøk på to dager der det gjennomføres intervjuer. Vedlagt følger informasjon om evalueringen. 2) NOKUT oppnevner sakkyndige. Institusjonen skal gis anledning til å kommentere forslaget om sakkyndige før oppnevning. Kompetansekrav til sakkyndig komité er fastsatt i studietilsynsforskriften og framkommer i kapittel 6 i vedlagte informasjonsskriv. Forslag til sakkyndig komité er Geir Øien, Airi Rovio-Johansson og Erin Nordal: Geir Øien er professor i elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. I perioden 2009 til 2013 er han også dekan ved Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Han er tilknyttet en rekke forskningsprosjekter og flere nettverk med internasjonale samarbeidspartnere. For tiden vektlegges CUBAN, CROPS og COST Øien har hatt en stor publiseringsaktivitet over lang tid. Han veileder også en rekke ph.d. -studenter. Øien deltok i 2013 i evalueringen av kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Oslo. Airi Rovio-Johansson er professor i utdanningsvitenskap ved Handelshögskolan ved Göteborgs universitet. Hennes forskningsfelt er undervisning og studenters læring innen høyere utdanning. Hun har vært med i en rekke evalueringer i regi av European University Association (EUA) hvor hun også de første ti årene var medlem av styringsgruppen for the EUA Institutional Evaluation Programme. Hun har vært medlem av komiteene som evaluerte system for kvalitetssikring ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Sør-Trøndelag, og leder av komiteene som evaluerte system for kvalitetssikring ved Universitetet i Nordland og Norges Handelshøyskole. Erin Nordal er masterstudent i høyere utdanningsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere vært nestleder, og internasjonal-, velferds- og likestillingsansvarlig i studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, samt internasjonalt ansvarlig i NSO. Hun er medlem av Executive Committee (arbeidsutvalget) i European Students Union, samt representant i arbeidsgruppen for mobilitet og internasjonalisering i Bologna Follow-Up Group (BFUG). Nordal er også medlem av Kunnskapsdepartementets referansegruppe for evaluering av kvoteordningen i Norge. 3) Aktuelle tidspunkt for institusjonsbesøket Ut fra den foreslåtte komiteens kalender foreslås innledende besøk den 5. september og hovedbesøk enten oktober eller oktober eller november En kan også ha innledende besøk 9. oktober og hovedbesøk november, men det kan bli litt kort tid mellom de to besøkene. 4) Bekreftelse på mottatt epost og kontaktperson overfor NOKUT

5 Dere bes om å bekrefte mottak av denne e-posten, og om å oppnevne en kontaktperson for evalueringen. Saksbehandler fra NOKUTs side vil bli Magnus Strand Hauge, men foreløpig holder undertegnede i planleggingen av evalueringen, så kontakt meg hvis det spørsmål nå. Frist for tilbakemelding om forslaget til sakkyndig komité er på to uker. Vennlig hilsen Gro Hanne Aas Assisterende avdelingsdirektør/ Assistant Deputy Director General Tilsynsavdelingen/ Department of Quality Assurance /

6 0

7 Innholdsfortegnelse 1. Evalueringsprosess Hvem utfører evalueringene? Prosessen i hovedtrekk Hvordan gjennomføres institusjonsbesøkene? Hva skal institusjonen sende til NOKUT? Rapport Oppfølging Praktiske forhold Krav i NOKUTs forskrift til kompetansen i sakkyndige komiteer... 4 Kapittel 2 Sakkyndige Oppnevning av sakkyndige Sakkyndiges habilitet Sakkyndiges kompetanse ved evaluering av kvalitetssikringssystem Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem NOKUTs kriterier for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen... 6 Kapittel 6 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen NOKUTs evalueringskriterier Reguleringer av interne system for kvalitetssikring av utdanningen og evalueringene av disse i lov og KDs forskrift... 7 Krav til interne system for kvalitetssikring av utdanningen Kvalitetssikring Krav til kvalitetssikringssystem... 7 Krav til NOKUTs evalueringer av de interne systemene for kvalitetssikring av utdanningen Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring

8 Dette dokumentet er utarbeidet til høyskoler og universiteter hvis systemer for kvalitetssikring av utdanningen skal evalueres i nær framtid, og inneholder: orientering om evalueringsprosess og praktiske forhold krav til sammensetning av sakkyndig komité mandatet for den sakkyndige komiteen NOKUTs evalueringskriterier formuleringene i lov og Kunnskapsdepartementets forskrift om interne system for kvalitetssikring av utdanningen, og evalueringene av disse 2

9 1. Evalueringsprosess 1.1. Hvem utfører evalueringene? NOKUT bruker sakkyndige komiteer til å foreta evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen, og prosjektleder fra NOKUT deltar som komiteens sekretær. Institusjonen får anledning til å uttale seg om NOKUTs forslag til sakkyndig komité for den enkelte evaluering. Den sakkyndige komiteen har ansvar for de faglige vurderingene i rapporten fra evalueringen Prosessen i hovedtrekk På grunnlag av dokumentasjon som institusjonen sender til NOKUT og to besøk ved institusjonen, utarbeider komiteen en evalueringsrapport og avleverer den til NOKUT. Institusjonen får oversendt rapporten til uttalelse. Uttalelsen legges sammen med evalueringsrapporten og et saksframlegg fra NOKUTs direktør fram for NOKUTs styre. Styret fatter vedtak om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen kan godkjennes Hvordan gjennomføres institusjonsbesøkene? Siktemålet med det innledende besøket er å fastsette hvordan komiteen vil innrette evalueringen for å kunne vurdere bruk og nytte av systemet for kvalitetssikring, og å legge rammene for programmet for hovedbesøket. Under det innledende besøket skal komiteen møte institusjonens ledelse, ha interne møter og eventuelt møte tillitsvalgte for studentene. I perioden mellom besøkene fastsettes programmet for hovedbesøket. Hovedbesøket varer normalt to til tre dager. Komiteen gjennomfører intervjuer i henhold til oppsatt program, dokumentstudier og har interne møter. I løpet av hovedbesøket skal komiteen ha fått svar på spørsmål av betydning for vurderingen av hvorvidt de vil anbefale godkjenning av systemet. 2. Hva skal institusjonen sende til NOKUT? Senest fire uker før den sakkyndige komiteens innledende besøk ved institusjonen skal institusjonen sende følgende til NOKUT: en presentasjon av institusjonen med oversikt over studietilbudene en presentasjon av institusjonens system for kvalitetssikring der informasjonslinjer og myndighets-, ansvars- og rollefordeling framgår årsrapporter om kvalitetsarbeidet eller tilsvarende dokumenter for de siste tre år et kort skriv fra institusjonens ledelse om status, suksesser og utfordringer i kvalitetsarbeidet. I skrivet skal utviklingen av systemet siden forrige evaluering kommenteres. Fra 2013 ønsker NOKUT dessuten at institusjonene kommenterer hva innføringen av læringsutbyttebeskrivelser har betydd for kvalitetsarbeidet ved institusjonen. I perioden mellom de to institusjonsbesøkene skal institusjonen sende følgende til NOKUT: dokumentasjon som belyser områder i kvalitetsarbeidet som komiteen ønsker å gå spesielt inn på 3

10 eventuell annen dokumentasjon som den sakkyndige komiteen etterspør Institusjonen har ansvar for at NOKUT får tilstrekkelig og relevant informasjon for å kunne utføre evalueringen. NOKUTs prosjektleder kan kontaktes dersom institusjonen er usikker på hva for slags dokumentasjon som skal sendes. 3. Rapport Evalueringsrapporten skal inneholde komiteens vurderinger og konklusjoner, og skal munne ut i en anbefaling til NOKUTs styre om hvorvidt systemet bør godkjennes. Komiteen skal i rapporten gi råd om videre utvikling av kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved institusjonen. 4. Oppfølging Dersom NOKUT finner at systemet for kvalitetssikring har vesentlige mangler, skal ny evaluering foretas. Institusjonen vil da motta informasjon om videre prosess. I forbindelse med den årlige NOKUT-konferansen for høyere utdanning tilstreber vi å ha et eget seminar for institusjoner som har blitt evaluert det siste året. 5. Praktiske forhold Institusjonen blir varslet minst seks måneder før evalueringen gjennomføres, og bør raskt oppnevne en kontaktperson for evalueringen. Institusjonen, den sakkyndige komiteen og NOKUTs prosjektleder finner i fellesskap fram til egnede datoer for institusjonsbesøkene. All kommunikasjon mellom institusjon og komité skal gå gjennom prosjektleder i NOKUT. Dokumentasjon til NOKUT skal sendes i 4-7 papireksemplarer og i elektronisk form. Dokumentasjon som sendes til NOKUT blir offentlig tilgjengelig gjennom arkivet som kan nås via NOKUTs nettsider. Institusjonen må derfor ikke sende inn dokumenter som inneholder opplysninger underlagt taushetsplikt. Under institusjonsbesøkene bør en person med sentralt ansvar for systemet for kvalitetssikring av utdanningen være tilgjengelig for oppklarende spørsmål. Før rapporten ferdigstilles, vil institusjonen få oversendt et utkast til komiteens rapport med frist på to uker for kontroll av eventuelle feil og misforståelser. Institusjonen får en frist på seks uker for å uttale seg om den ferdige rapporten. Institusjonen orienteres omgående om utfallet av styrets behandling. Rapporten, institusjonens uttalelse og NOKUTs styrevedtak publiseres som en tilsynsrapport på NOKUTs hjemmesider. 6. Krav i NOKUTs forskrift til kompetansen i sakkyndige komiteer Kapittel 2 Sakkyndige 2-1 Oppnevning av sakkyndige NOKUT oppnevner sakkyndige ved akkreditering og revidering av akkreditering av studier og institusjoner og ved evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Institusjonen skal gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag om sakkyndige før oppnevning. 4

11 2-2 Sakkyndiges habilitet Sakkyndige skal ikke ha oppgaver ved institusjonen eller studiet de skal evaluere eller ha andre tilknytninger til institusjonen som kan medføre inhabilitet. 2-6 Sakkyndiges kompetanse ved evaluering av kvalitetssikringssystem Ved evaluering av kvalitetssikringssystem skal den sakkyndige komiteen ha slik kompetanse: a. alle skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller evaluering b. minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon c. minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon d. en student, som har erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller fra arbeid i studentorganisasjon e. minst én med professor- eller dosentkompetanse 7. Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Fastsatt av NOKUT 5. mai 2003, revidert , tilpasset forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 og forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar Den sakkyndige komiteen skal evaluere institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen, og vurdere om dette er tilfredsstillende i forhold til gjeldende forskrifter. Komiteen skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Evalueringen skal gjennomføres med en konstruktiv holdning til institusjonen, og komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeid ved institusjonen. Hvis evalueringen avdekker klare indikasjoner på alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier skal dette bemerkes i komiteens rapport. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: - Institusjonens beskrivelse av kvalitetssikringssystemet. - Dokumentasjon av utført kvalitetssikring / kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram. Komiteen kan be om å få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser at kan ha betydning for vurderingen. - Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Komiteen avgjør hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i en skriftlig rapport. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. Komiteen arbeider på oppdrag fra og avgir sin rapport til NOKUT. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal de sakkyndige ikke ta del i den offentlige debatt om saken. 5

12 8. NOKUTs kriterier for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Evalueringskriteriene finnes i kapittel 6 i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Kapittel 6 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen 6.1 NOKUTs evalueringskriterier Ved evaluering av institusjonenes interne kvalitetsarbeid gjøres det en helhetlig vurdering av kvalitetssikringssystemet og institusjonenes aktive bruk av det. Det skal legges vekt på: a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur: om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, b. Mål, plan og ledelsesforankring: om mål, ansvar, prosesser og aktører som inngår i kvalitetssystemet er klart beskrevet (systemets strukturelle oppbygning), og hvordan systemet for kvalitetssikring utvikles i tråd med institusjonenes behov, c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene: om sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium bygger på dokumentert informasjon som systematisk innhentes fra flere kilder, og om det er særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier, d. Analyse, vurdering og rapportering: om den informasjonen som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå, e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring: om tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres. Merknad til kapittel 6 Institusjonene skal kontinuerlig og systematisk arbeide for å sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen. Det interne systemet for kvalitetssikring av utdanningen skal frambringe kunnskap institusjonen trenger i sikringen og utviklingen av utdanningene som tilbys. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Gjennom faste rutiner og prosesser i en årlig syklus frembringes, vurderes og anvendes informasjon om det enkelte studium, og om institusjonens utdanningsvirksomhet generelt. Institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten er institusjonens eiendom. Det er derfor institusjonen selv som ut fra egen størrelse, faglig profil og andre lokale behov bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frembringer. 6

13 9. Reguleringer av interne system for kvalitetssikring av utdanningen og evalueringene av disse i lov og KDs forskrift Krav til interne system for kvalitetssikring av utdanningen I lov om universiteter og høyskoler pålegges institusjonene å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring: 1-6 Kvalitetssikring (1) Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Kravene til institusjonenes interne system for kvalitetssikring av utdanningen utdypes i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: 2-1. Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Krav til NOKUTs evalueringer av de interne systemene for kvalitetssikring av utdanningen I lov om universiteter og høyskoler, 2-1 (3), pålegges NOKUT å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Kravene til evalueringene utdypes i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: 2-2. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring (1) NOKUT skal foreta evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring. NOKUT fastsetter evalueringens innhold og omfang, samt en tidsplan for evalueringen. Institusjonene skal høres i denne prosessen. Evalueringene må være i samsvar med internasjonale krav. (2) Evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. (3) Dersom NOKUT finner at det foreligger vesentlige mangler ved kvalitetssikringssystemet, skal institusjonen gis en rimelig frist på inntil 6 måneder til å rette opp forholdene. 7

14 Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Deres ref Vår ref Dato 14/ Dagsorden for etatsstyringsmøtet den Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 og innkalling av Høgskolen i Sogn og Fjordane til etatsstyringsmøte den 15. mai 2014 kl Møtet vil finne sted hos Høgskolen i Bergen, Møllendalsveien 6, Bergen. I etatsstyringsmøtet ønsker departementet å ha en strategisk dialog med styret om institusjonens utvikling. Sentrale punkter vil være institusjonens profil/egenart, ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer og institusjonens resultater og rammebetingelser. Dagsorden for etatsstyringsmøtet er vedlagt. Styret vil få inntil 15 minutter til å innlede den strategiske dialogen under punkt 1. Det legges ikke opp til bruk av PowerPoint. Vi kan ikke se at HiSF har meldt inn saker til etatsstyringsmøtet. Det er fortsatt mulig å spille inn dette, men av hensyn til forberedelsen av møtet ber vi om at dette eventuelt sendes snarest mulig. Vi ser frem til dialogen i etatsstyringsmøtet. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Joar Nybo avdelingsdirektør Vedlegg: Dagsorden Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Joar Nybo NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

15 Dagsorden for etatsstyringsmøtet med Høgskulen i Sogn og Fjordane 1) Dialog om institusjonens profil/egenart, ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer og institusjonens resultater og rammebetingelser, herunder: Målstrukturen som godt styringsverktøy for å nå målene: sammenheng mellom virksomhetsmål og styringsparametre og institusjonens prioriteringer og utfordringer fremover. Videre utvikling av virksomhetsmål og styringsparametre og eventuelle oppfølgingspunkter fra tilbakemeldingen fra Institusjonens profil/egenart og ambisjoner, sett i forhold til resten av UH-sektoren og nasjonale/regionale behov, herunder faglige tyngdepunkt, samspill med arbeids- og næringsliv, internasjonale satsinger etc. Hvordan gjenspeiler virksomhetsmålene profil/egenart og ambisjoner innenfor utdanning, forskning og samfunnsrollen? Oppfølging av politiske forventninger om utdanningskvalitet og forskningsinnsats. Vi viser bl.a. til regjeringens syv punkter for høyere kvalitet som kunnskapsministeren la frem på kontaktkonferansen. Sammenheng mellom resultater og ambisjoner og forutsetninger for å lykkes, herunder eksempelvis kompetanse hos ansatte, ledelse, studentrekruttering, finansiering, bygg/infrastruktur etc. Hva er utfordringene? Styret vil få inntil 15 minutter som en innledning til dialogen om disse punktene. 2) Oppsummering Side 1 DOKUMENT1

16 Møteprotokoll for Arbeidsmiljøutvalet Møtestad: H-3085, Høgskulebygget Dato: Tidspunkt: Kl Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon: Wenche Fjørtoft Medlem/leiar Arbeidsgivarrepresentant Eva Marie Halvorsen medlem Arbeidsgjevarrepresentant Åse Løkeland varamedlem Arbeidsgjevarrepresentant Inger Auestad medlem Arbeidstakarrepresentant Tone Skjerdal medlem Arbeidstakarrepresentant Ingebjørg Vikesland Medlem/ Arbeidstakarrepresentant Hovudverneombod Andre: Bedrifteshelseteneste1 v/ Anne Skaar Liv Synnøve Bøyum Sekretær AMU Bente Karin Husabø gjekk over i anna stilling i HiSF, og er ikkje lenger arbeidsgjevarrepresentant. Det er ikkje oppnemnt nytt medlem for Husabø, og første vara for arbeidsgjevarsida, Åse Løkeland er derfor kalla inn til møte. Saksliste Saksnr Innhald Sak 14/01 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 14/02 Godkjenning av referat - førre møte Sak 14/03 Orienteringssaker Sak 14/04 Sjukefråvær for HiSF i 2013 Sak 14/05 Retningslinjer mot seksuell trakassering Sak 14/06 Seniorpolitikk i HiSF Sak 14/07 Akan arbeid i HiSF Sak 14/08 Ymse 1

17 Sak 14/01 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vart godkjent. Sak 14/02 Godkjenning av referat frå førre møte Møtereferat frå førre møte vart godkjent. Sakliste 14/03 Orienteringssaker 1. Framlegg til ny IA avtale Det vart gitt ei kort orientering om framlegga endring i innhald i IA avtalen og oppfølging av sjukmelde som er planlagt trer i verk Røykeplassar ved HiSF i Sogndal tak over røykeplassane Studentane har i kontaktmøte med rektor spelt inn at dersom ein skal lukkast med å få røykarane vekk frå inngangspartia må det byggast tak over røykeplassane. Det er ved HiSF peika ut tre røykeplassar, på kortsida av Fossbygget mot elva, utanfor Guridalsbygget og utanfor Stadionbygg. Den sistnemnde plassen er utanfor område som HiSF disponerer. AMU viser til si handsaming av sak om røykeplassar ved HiSF i junimøte 2012 der AMU sa følgjande; «Amu vedtok følgjande punkt og som amu meiner bør vere styrande for vidare arbeid med saka: HiSF i Sogndal vert røykfri høgskule frå I samarbeid med ansvarleg for bygg/drift i Hisf vert det peika ut eitt røykeområde. Røykeplassen må plasserast vekk frå inngangsparti, luftinntak og naturlege samlingspunkt rundt høgskulen. Ansvar for oppfølging av røykfrie område vert lagt til verneombod og leiarane. Saka om røykfri skule vert lagt fram for studentane (LMU eller liknande). I samband med dette vedtaket vert det sendt ut tilbod om røykeavvenningskurs i regi av bedriftshelsetenesta. AMU er delt i oppfatninga om det skal byggast tak over røykeplassane ved HiSF i Sogndal. Dersom det skal byggjast tak over røykeplassar, meiner AMU at ein kan starte med tak over røykeplassen ved Foss ( kortveggen mot elva). Amu er usikre på kor mykje som vert løyst m.o.t røyking utanfor tilviste plassar med å byggje tak over røykeplassane. Amu er samde i at det ved HiSF må drivast haldningsskapande ved m.a. å minne kvarandre om kvar røykeplassane er, og at ein seie frå om at det ikkje er greitt at det vert røykt ved inngangsparti og ved inntak av friskluft i ventilasjonsanlegg. HiSF har og eit ansvar å følgje opp nasjonale bestemmelsar som går på å redusere talet personar som røykjer. Hovudverneombodet trekte fram at arbeidsgjevar har ansvar for å leggje til rette for alle tilsette, også røykarane. Amu sender desse innspela til rektor som innspel i det vidare arbeidet med røykeplassar ved HiSF. 2