Skal du studere i Norge?

Transkript

1 For kinesiske studenter: Skal du studere i Norge? Reidun Aambø Høgskulen i Volda 2013 Oversatt til kinesisk av Miao Haibiao

2 For kinesiske studenter: SKAL DU STUDERE I NORGE? Reidun Aambø, Høgskulen i Volda (reidun.aambo@hivolda.no) Oversatt til kinesisk av Miao Haibiao Når man studerer i utlandet, kan det være forvirrende i begynnelsen blant annet fordi man oppdager at studentrollen, lærerrollen og undervisningsmetodene kan være annerledes enn man er vant til fra hjemlandet. Det kan ta tid før man klarer å tilpasse seg. Denne teksten beskriver noen sider ved å studere på norske høyskoler og universiteter. Det er selvsagt store variasjoner både mellom fagene, nivåene og de mange utdanningsinstitusjonene, så dette er en generell framstilling. Høgskoler og universiteter i Norge Nå er det åtte statlige universiteter og mer enn 30 statlige høgskoler i Norge. Universitetene ligger i byene Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og Ås, mens høyskolene vanligvis ligger utenfor de store byene og er fordelt på alle regioner. På universitetene kan studenter ta phd-graden og flere fag enn på høyskolene. Universitet og høyskoler har samme status på den måten at det teller like mye å ta en bachelorgrad eller mastergrad på en høyskole som på et universitet. (På internett, for eksempel: Undervisningen er gratis, men studentene betaler en liten sum hvert halvår, semesteravgift, som brukes til data- og kopieringsutgifter. Studenten får et studentkort med navn og bilde som man kan bruke som identifikasjon også når man skal ta eksamen. Når studenter viser studentkort, kan de få rabatt på lange reiser og noen kulturarrangementer. Nordmenn kan søke studieplass uavhengig av hvilken region de kommer fra. En byungdom kan ønske å studere på en høgskole på landet, og en ungdom fra sør kan studere på et universitet i nord. Man kan studere i nær sagt alle aldre i Norge, og også gravide, aleneforeldre og par med barn kan være studenter. Å bo i studentboliger Studenter kan søke om å bo på en studentheim eller de kan bo privat. Det er vanligvis billigere å bo på studentheimen enn på en hybel i et privat hus. Studenten må skrive under på en kontrakt, og man må si opp kontrakten en viss tid før man flytter ut av hybelen. Hvis ikke må man betale husleien for den perioden. 1

3 Studentboliger ligger vanligvis utenfor universitets- og høyskoleområdet. I byene må man kanskje ta buss mellom universitetet og studentheimen, men når det gjelder høyskolene, ligger boligene vanligvis i nærheten. Hver student har sitt eget rom (hybel) som er møblert. Noen steder kan man velge en dublett der man deler bad og gang med en annen student og et felleskjøkken med 5-7 andre studenter. Studentheimene har vanligvis små leiligheter for studenter med samboer/ektefelle eller barn. Studentheimene har vaskemaskiner, og noen blokker kan ha TV-rom, oppholdsrom og treningsrom. Studentene må selv vaske badet og rommet sitt, vaske opp og holde orden på kjøkkenet. Mange studenter lager sin egen mat på felleskjøkkenet på studentheimen. Man kan også kjøpe mat i kantina på universitetet eller høgskolen. Informasjon Alle høgskoler og universiteter legger ut søknadspapirer og mange typer informasjoner på nettet. Opplysningene finnes også i papirformat. Det finnes ulike kontor for studenter på alle institusjoner: studentsamskipnader som ordner med husrom, studentservice-kontor, opptakskontor, eksamenskontor, psykologitjeneste, rådgivere og konsulenter med ulike funksjoner. Som oftest har hvert fag en kontaktperson for studentene. På dette kontoret kan man komme med spørsmål som gjelder de formelle sidene ved studiet. Hvert studiefag har planer for undervisningen og oversikt over hvilke bøker, artikler og annet stoff som studentene skal lese (pensum). Slike informasjoner kan studentene vanligvis finne på nettet, eller de kan få hjelp på et servicekontor. De første dagene på et nytt studium blir det arrangert møter der studentene får både praktiske og faglige informasjoner, skriftlig og muntlig. Gjennom studieåret gir foreleserne ofte beskjeder til studentene sine på en digital læringsplattform, for eksempel Classfronter. Studentene får et passord når de registrerer seg og får studentkort. Det er viktig at studenter oppsøker hjelp dersom de ikke forstår Dersom en student ikke forstår informasjoner eller trenger annen hjelp, må man spørre en lærer eller gå på et service-kontor for studenter. Studenten kan også sende en e-post til en lærer eller til et kontor for å få hjelp. 2

4 Bibliotek og laboratorium Alle høyskoler og universiteter har et eller flere bibliotek der studentene kan sitte og studere (i stille rom) eller sitte og samarbeide i grupper. De fleste biblioteker har også sofagrupper der studentene kan lese tidsskrifter og dagens aviser. Det er gratis å låne bøker, også dersom biblioteket må bestille dem inn fra andre biblioteker i Norge eller i utlandet. Studentene kan også låne digitalt materiale og lydbøker gratis. Høgskoler og universiteter har data-rom som er tilgjengelige for studenter, og det er vanlig at studenter som lærer fremmespråk har noe undervisning og noen timer til selvstudium på et språklaboratorium. Der kan de lytte, gjenta, snakke og høre sin egen uttale. Interaktive programmer blir også brukt på andre måter i språkopplæringen. Studentdemokratiet Alle studentgrupper velger en eller to tillitspersoner som representerer gruppa i ulike sammenhenger. Når studentene i gruppa vil diskutere noe, skal tillitspersonen arrangere et møte for hele gruppa. Sammen kan de også planlegge turer, fester eller andre aktiviteter. Alle universiteter og høyskoler har et studentting (råd) der studentene kan være med på å ta bestemmelser som har med studiesituasjonen å gjøre. Når institusjonen har møter, for eksempel om budsjettet, nye eksamensregler, tilsettinger av nye forelesere og andre saker, deltar et visst antall studentrepresentanter i beslutningsprosessen. Studentmiljøet Studenter i Norge må studere og bruke tiden godt for å klare studiene, men det er også nødvendig at studentene har fritid for å få overskudd til å studere. Det er viktig å trives og føle seg hjemme i studentmiljøet, å få nye venner, å være med på studentarrangementer, møter og fester og delta i ulike aktiviteter. Det er også vanlig at det på institusjonene finnes mange foreninger og studentlag for ulike sportsaktiviteter, sangkor, orkester, band, dansegrupper, TVproduksjon, avis, foto og liknende. Ved begynnelsen av et nytt studieår har lag og organisasjoner stands der studentene kan få informasjoner om aktivitetene og der man kan tegne seg som medlem (ofte med en liten medlemskontingent). 3

5 Når studentene gjør noe sammen, blir de bedre integrert i studentmiljøet. Det er spesielt viktig at utenlandske studenter som studerer norsk språk og kultur har aktiviteter sammen med norske studenter. Da kan de praktisere språket, lytte og samtidig lære de norske sosiale kodene, for å lære et språk er også å lære om en ny kultur. Kafeer, kantiner og biblioteker på skolene er samlingspunkter i pausene på dagtid. Trivsel i studentgruppa Vi ønsker at studentene trives i sin egen studentgruppe. Det er vanlig at studentgruppa og lærerne arrangerer en fest eller en tur sammen i begynnelsen av studiet, og studentene bør også ha fester og aktiviteter uten lærere. For å bli kjent er det mange lærere som har en liten samtale med en og en student i begynnelsen av studieåret. At studentene trives og kjenner seg trygge på hverandre og på læreren, har stor betydning for hvordan man fungerer som student i læringsmiljøet: Man kan våge å svare feil og stille spørsmål i timene, presentere egne forslag, være uenig og komme fram med egne meninger og holdninger. Forelesere/lærere på høyskole og universitet Uformell stil De fleste lærere i Norge har en uformell stil slik som i resten av det norske samfunnet. Dette betyr blant annet at de ønsker at studentene bruker fornavnet deres (the given name) eller begge navn (fornavn og familienavn). Studentene sier «du» til læreren, og det er ikke vanlig å bruke titler, «herr» eller «fru». Dette er ikke uhøflig eller respektløst for nordmenn. Lærere i alle skoleslag kler seg nokså uformelt, og også rektoren på et universitet kan ha på seg jeans og genser på jobb. Norske lærere kan la elevene/studentene bestemme for eksempel tidspunktet for å levere et essay. De blir vanligvis ikke skamfulle når studentene gjør dem oppmerksom på feil de har gjort, og når studentene stiller et spørsmål under forelesningen, kan de si: «Jeg vet ikke, men jeg skal undersøke det til neste gang». 4

6 Kontakt mellom studenter og lærere Det er viktig at studenten spør dersom vedkommende ikke forstår hva læreren sier eller forklarer i forelesningene. Utenlandske studenter har en tendens til å spørre i pausen mellom forelesningene. Det kan være greit, men det kan hende at foreleseren trenger en pause. Det kan være bedre å stille spørsmål under forelesningen, eller gå på kontoret til foreleseren senere. Vanligvis har foreleserne konferansetid (samtaletid), dvs. faste tider per uke da studentene kan komme på kontoret med spørsmål. Når studenter stiller spørsmål eller ber om hjelp, betyr det at de er seriøse og vil lære mye. Det gir et positivt inntrykk av studentene. I noen typer fag skal studentene ha obligatoriske samtaler på kontoret med en faglærer. Det er viktig at både student og lærer tenker konstruktivt. Begge parter må være ærlige og si det de mener hvis de vil oppklare noe eller forandre noe som ikke er bra. En samtale kan for eksempel handle om disse punktene: 1. Trives du på skolen? 2. Samarbeid med lærerne Forstår du det som lærerne sier? Er det vanskelig å kommunisere med dem? Føler du at du blir forstått/misforstått? 3. Undervisningen Er det noe i opplegget eller undervisningsmåten du savner eller misliker? Hva mener du bør forandres? Får du gode nok informasjoner (muntlig/skriftlig)? Får du god nok forklaring når du ber om hjelp? Progresjonen: går det for fort/for seint fram? 4. Samarbeid med medstudenter Samarbeider du bra med de andre studentene i klassen, i gruppene? 5. Er det noe annet du vil snakke om? 6. Læreren sier noe om deg som student: om progresjonen din, om hvordan lærerne synes du arbeider og fungerer i gruppa. Undervisning: Nettstudium og videoforelesninger Flere fag på høgskoler og universitet blir tilbudt virtuelt. Foreleserne legger sine forelesninger ut på nettet, og studentene kan ha kontakt med dem på e-post. Nettstudium blir gjerne kombinert med et visst antall forelesninger på skolen. Noen nettopplegg kan være slik at studentene skal diskutere og gi respons på 5

7 hverandres oppgaver, og eksamenssvarene sendes elektronisk innen et oppgitt tidspunkt. Forelesninger kan også videooverføres slik at studentgrupper på flere høgskoler og universiteter kan se og høre dem samtidig. Forelesninger på skolen En forelesning varer vanligvis i 45 minutter med 15 minutters pause imellom. Studenter på høgskoler og universiteter har vanligvis ikke så mange forelesninger per dag, 2 4 timer, men det forventes og det er nødvendig at studentene studerer på biblioteket eller hjemme i tillegg. Studentene forbereder seg til undervisningen ved på forhånd å lese artikler og stoff som foreleseren skal snakke om, da får de best utbytte av forelesningen. Studentene noterer stikkord når foreleseren snakker. Og det er en fordel å repetere og ordne notatene etterpå. Foreleserne oppgir vanligvis stoffet de har brukt i forelesningen, samt stoff for videre lesing som studentene kan finne i pensumbøkene og på biblioteket. Foreleserne følger ikke alltid «boka» i undervisningen, og de bruker ulike midler som power point, filmbiter, overhead, støtteark med stikkord for temaene de snakker om, avisartikler som relaterer pensumstoffet til dagsaktuelle hendelser osv. I dag er det sjelden at foreleserne på en høgskole eller universitet snakker i 45 minutter. Under en forelesning kan de stoppe opp og få med studentene i en diskusjon, be studentene om kommentarer eller stille dem spørsmål. De ber vanligvis ikke noen direkte om å svare. De studentene som vil, svarer. Denne toveiskommunikasjonen er viktig og stimulerende for både lærerne og for studentene. Under forelesningene kan læreren også foreslå at studentene (2 og 2 eller i små grupper) skal diskutere et spørsmål for å få fram flere sider i en sak. Vanligvis tar læreren en oppsummering av synspunkter og argumenter etterpå, men det er ikke alltid at det finnes noe fasitsvar på spørsmålet. Både studenter og lærere argumenterer og forklarer hvordan de har kommet fram til sine standpunkter. Å være uenig er stimulerende og lærerikt og en viktig verdi i den norske, akademiske kulturen. Dersom du planlegger å være borte fra forelesningen eller er syk: Noen fag eller kurs krever obligatorisk frammøte til undervisningen, for eksempel 75 %. Dersom det er obligatorisk frammøte til forelesninger eller 6

8 gruppearbeid, er det vanlig å gi beskjed til læreren på forhånd (per telefon eller på e-post) dersom man planlegger å være borte fra skolen. Det kan være nødvendig å søke om tillatelse dersom man skal være borte fra undervisningen i mange dager. Når man er syk, kan man gi beskjed ved å sende en e-post, eller en medstudent kan gi læreren beskjed. Det er lurt å avtale med en medstudent om at du senere får lese eller ta kopier av notatene som studenten har tatt på forelesingen. En medstudent kan også ta med eventuelt utlevert materiale og gi deg informasjoner som har blir gitt. Du kan også gå på kontoret til foreleseren i ettertid. Studiemåter: Studentene velger selv de studiemåtene som passer dem best. Selvstudium kan passe best for noen emner. Noen studenter liker best å studere på lesesalen, andre på hybelen. Studentene må selv finne ut hva de trenger å arbeide mer med og legge vekt på. Dette skjer i samråd med læreren. Også av denne grunn er det viktig at student og lærer har en åpen dialog. Samarbeid med medstudenter: Dialog, diskusjoner og gruppearbeid. Læring i samarbeid har lange tradisjoner i det norske skolesystemet. På alle typer fag og på alle høgskoler og universiteter blir det forventet at studentene samarbeider. Noen utenlandske studenter kan være motvillige mot dette i begynnelsen, men etter hvert ser de at det er nyttig og lærerikt. Dersom flere arbeider sammen, er det mindre fare for at man misforstår stoffet. Studentene forstår og husker dessuten stoffet mye bedre når de diskuterer det sammen med andre, når de selv forklarer noe for andre studenter, eller når de får forklaringer på noe som er uklart. Flere hoder tenker bedre enn ett hode, sier vi ofte. Studentene får her trene på muntlig formidling til andre, noe som er viktig i all norsk utdanning. Gruppearbeid (med 3-5 studenter) kan være obligatorisk eller frivillig, og gruppen kan gjelde for hele semesteret eller for noen uker. Studentene kan selv danne grupper (kollokviegrupper) og møtes til diskusjon eller for å studere et emne sammen etter forelesningene. Noen ganger kan foreleserne sette opp forslag til hvilke studenter som skal arbeide sammen og også foreslå temaene for gruppearbeidet. Produktet av gruppearbeidet kan også være obligatorisk, et arbeidskrav (se under arbeidskrav), eller del av en eksamen. Dersom studentene skal skrive en oppgave sammen, er lengden på oppgaven og tidsfristen for levering oppgitt. Ofte er det slik at studentene deler opp emnet og tar ansvar for å skrive hver sin 7

9 del av oppgaven. Det er viktig å gi hverandre respons og passe på at delene er relevant for helheten. Til slutt skrives delene sammen til en stor tekst. Alle studentene i ei gruppe får den samme karakteren eller samme vurderingen bestått/ikke bestått. En muntlig eksamen kan komme i tillegg til den skriftlige oppgaven, eller at studentene muntlig skal legge fram sine deler av teksten for et forum av mange medstudenter. Læreren er vanligvis ikke til stede når studentene arbeider i grupper. Det er viktig at studentene er pålitelige og kommer presis til avtalte tidspunkter, at de har forberedt seg til dagens tema, at de kan fungere godt sammen, disponere tiden fornuftig, være fokusert og definere klare mål. I et gruppearbeid må alle studentene må være aktive og engasjerte. Man må lytte til andre, gi konstruktiv og saklig tilbakemelding, introdusere nye tema, foreslå løsninger og komme fram med egne tanker og synspunkter. En student lærer selv mye når man deler kunnskapene sine med andre, eller forklarer noe de andre ikke forstår. Gruppearbeid gir ikke studentene bare god faglig læring, men også god sosial læring, for man blir både godt kjent med de andre og seg selv. En god student Det er forventet at studenter på et universitet eller høgskole kommer tidsnok til undervisning og grupper og gir beskjed dersom de ikke kan holde avtaler med lærere og medstudenter. Det er også viktig å levere oppgaver innen fristen. Hvis man leverer for seint, kan det hende at oppgaven ikke godtas. Når studenten holder tidsfrister og kommer presis, gir det et godt inntrykk. Å pugge en tekst er ingen god læringsstrategi, for da blir kunnskapen isolert og avgrenset til en kontekst. Man må ikke prøve å huske setningene slik de står i boka. Studenten må være i stand til å plukke ut relevante informasjoner og bruke dem i nye kontekster, se sammenhenger, konsekvenser, årsaker og dra slutninger. Studenten må med andre ord vise at hun/han har forstått teksten, og ikke bare memorerer den. Det er viktig at studentene kan arbeide både individuelt og i grupper, og at de kan reflektere, argumentere og ha egne meninger, for det kan føre til innovasjon og spennende ideer. Når man er uenig med læreren betyr det ikke at studenten er uhøflig. I Europa har vi hatt en lang tradisjon for at studentene kan uttrykke uenighet med læreren og det som står i lærebøkene. Det var for eksempel akseptert at den unge studenten Aristoteles var uenig med læreren sin, Platon, på Platons akademi i Athen allerede på 300-tallet før Kristus. 8

10 At studenter uttrykker egne ideer og legger fram sine motforestillinger, er stimulerende og interessant for læreren og hele gruppa. En kritisk tilnærming til stoffet, lærebøkene og forelesningen får fram ulike syn i et spørsmål eller i en sak. Dette fører til interessante diskusjoner og nye innfallsvinkler. Studenten risikerer ikke at uenighet fører til dårlige eksamenskarakterer! Kort sagt: En interessert student leser, spør og lytter til det medstudenter og forelesere sier og mener. En interessant student er aktiv, deler sin kunnskap, har egne forslag og meninger og kan uttrykke uenighet. Studentene må evaluere På alle fag og i alle studentgrupper må studentene evaluere både lærerne, undervisningen og pensum. Dette skjer som oftest anonymt og skriftlig, enten på skjemaer med spørsmål eller elektroniske svar. Det er viktig å være ærlig når man evaluerer, for foreleserne ønsker å lære av studentene og gjøre en bedre jobb. Å gi konstruktiv kritikk vil si at studentene sier ifra om noe de ikke er fornøyd med, og samtidig foreslår de alternativer som de mener er bedre. At studentene har en konstruktiv og kritisk tilnærming til stoff og metoder, viser at de er interesserte i studiet, og at de kan tenke selvstendig. Studentenes evalueringer blir rapportert videre i systemet og skal være med å regulere og forbedre studiekvaliteten. Å skrive tekster Det er ikke lett å si noe generelt om å skrive faglige oppgaver på høgskoler og universitet. De ulike fagene kan ha ulike skrivetradisjoner og ulike tilnærminger til stoffet. Sjangerne (rapport, essay, analyse, evaluering, eksamenssvar, respons på andres tekster) har ulike krav til skrivestil, hvilke momenter man skal ta med, oppsett og disponering av stoffet, hvor subjektiv eller objektiv man skal være osv. Utenlandske studenter kan oppleve at norske lærere forventer en annen struktur i teksten enn i hjemlandet, og de kan gi studentene respons (kommentarer) på andre måter. Det er viktig at studentene spør etter forklaringer hvis de ikke forstår. Store oppgaver: Generelle retningslinjer: Ph.d.-avhandlingen kan beskrives slik: 9

11 En ph.d.-avhandling skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilseier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur (UiO ). En mastergradsoppgave kan beskrives slik: Formålet med masteroppgaven er å identifisere problemer innenfor ett av fordypningsområdene i studiet, analysere og foreta en vitenskapelig behandling av problemene. Gjennom arbeidet med oppgaven skal du vise modenhet, refleksjon og analytisk evne. Dette selvstendige arbeidet kan være en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet (IØR, Universitet for miljø- og biovitenskap, 2013). Andre akademiske tekster, for eksempel bacheloroppgave, semesteroppgave, særoppgave og liknende Institusjonene gir informasjoner om hvor lang tid studentene skal bruke på ulike oppgaver og hvor lange skriveoppgavene skal være. Noen av oppgavene kan telle som eksamener, andre som arbeidskrav (se under). Veiledning og skriving Dersom studentene skriver en lang, faglig oppgave (som semesteroppgave, masteroppgave, bacheloroppgave osv.) får de veiledning av en faglærer på kontoret. Veiledningen skjer til faste tider, eller lærer og student avtaler nytt tidspunkt fra gang til gang. I noen tilfeller formulerer lærer og student oppgaven sammen, andre ganger må studenten bestemme ordlyden selv og etterpå få den godkjent av en faglærer. Når studenten selv velger tema for en oppgave, bør man velge noe man er interessert i og som man ønsker å undersøke nærmere. Faglige oppgaver skal ikke bare beskrive noe, studenten må formulere en problemstilling (et spørsmål eller hypotese som oppgaven skal behandle på bakgrunn av tidligere forskning og teori). Student og veileder diskuterer studentens problemstillinger, hva som er relevant å ta med og hvordan oppgaven skal struktureres. De planlegger også framdriften (hva studenten skal gjøre før neste møte og i tiden framover). Å gjøre greie for teorier er viktig, men ikke nok. Studentene må være i stand til å bruke teoriene og vise at de forstår dem i praksis ved å gi konkrete eksempler. Dette gjelder både når studenten skriver tekster og oppgaver, framstiller 10

12 resultater av forsøk, diskuterer og skriver eksamensoppgaver. Det er ikke positivt å gjengi teksten slik den står i boka, for det viser at studenten ikke har forstått det man skriver. En veileder kan foreslå flere løsninger for studenten, men studenten behøver ikke å ta forslagene til følge. Det er studenten selv som må definere de endelige målene og gjøre egne valg. Det blir med andre ord krevd at studenten arbeider nokså selvstendig. I tillegg til å levere en stor oppgave må studentene ofte forsvare oppgaven sin etterpå. Det vil si at de har en muntlig eksamen der studenten forklarer deler av oppgaven og svarer på spørsmål. Ordningen kan også være at studenten skal legge fram deler av oppgaven for andre studentgrupper. I faglige essay og kortere oppgaver skal studenten også presentere problemstillinger, definere begreper, gjøre greie for teori, utvikle argumenter, vise sammenhenger, analysere og om mulig konkludere. I noen tekster skal for eksempel studenten argumentere for eller imot noe, peke på fordeler og ulemper ved noe, finne årsaker til eller løsninger på et problem, sammenlikne teorier eller alternativer, eller sette ulike fagsyn/argumenter mot hverandre. Siste delen av en skriveoppgave kan være: «Hva mener du om denne saken? Begrunn svaret ditt». At studenten selv kan resonnere, analysere og argumentere er alltid positivt og viser at vedkommende er en moden student. Det er dessuten alltid viktig å svare på oppgaven, det vil si å holde seg til temaet og skrive om det som er relevant for tittelen/overskriften. Studentene må også vise at de kjenner fagtermene for fagfeltet, og at de kan bruke dem på riktig måte. Prosess-skriving Prosessorientert skriving vil si at en student skriver en tekst i flere faser og med flere utkast. Studenten får vite hva som er bra og ikke bra i teksten når medstudenter eller læreren gir respons på innhold, sjanger, språk og organisering av stoffet. Studenten vurderer disse tilbakemeldingene og tar eventuelt denne responsen til følge i sitt neste tekstutkast. Det er kanskje ikke bare språket som skal rettes opp, men det kan også være nødvendig å strukturere på nytt, ta med andre momenter, ta bort deler som ikke er relevante for problemstillingen, føye til definisjoner osv. Plagiat Dersom en student kopierer en hel tekst eller deler av en tekst i sin egen oppgave uten å oppgi kilder, f.eks. forfatteren, kalles det plagiat (fra latin plagium: egentlig tyveri av mennesker, Wikipedia ). Det er også 11

13 forbudt å bruke resonnementer, argumenter, ideer, forskningsresultater og liknende fra en trykt eller elektronisk tekst uten å oppgi kilder. Slik akademisk uærlighet er alvorlig og kan ikke aksepteres. Et kapittel i en oppgave skal ikke ha mange og lange direkte sitater. Det er bedre at studenten referer. Det vil si at man låner innhold, men bruker egne ord til å formulere setningene. Det er viktig å legge merke til at studenten også må oppgi kilder når man skriver slike referater. Inne i studentens tekst oppgis vanligvis kilden i parentes: familienavn, årstall og side. En litteraturliste bakerst i oppgaven, ordnet alfabetisk etter familienavn på tekstforfatteren, viser alle opplysningene om teksten eller nettsiden man har brukt: Navn på forfatter og artikkel, bok, tidsskrift, redaktør, årstall, forlag, utgivelsessted osv. Å gjengi uten å oppgi kilder får alvorlige følger for studenten. Oppgaven/eksamenen blir ikke godkjent, og studenten kan bli nektet å ta eksamen på alle norske utdanningsinstitusjoner i et år. Arbeidskrav Det er ikke vanlig at studentene får kontrollprøver på høyskoler og universitet, men et fag kan ha flere arbeidskrav. Type og antall arbeidskrav, samt frister og godkjenning blir presisert i semesterplanen for faget. Et arbeidskrav betyr for eksempel at studenten må gjøre noe eller levere noe innen et visst tidspunkt for å få godkjent studiet og for å kunne ta eksamen senere. Arbeidskravet kan også gå inn som del av eksamen. Et arbeidskrav kan for eksempel være at studenten i løpet av et semester må skrive et visst antall oppgaver som skal samles og leveres i papirversjon eller elektronisk (ofte kalt mappe). Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, er det vanlig å få en ny tidsfrist for å rette opp manglene. Eksamener Skriftlige skoleeksamener kan vare fra to til åtte timer. Vakter sitter rundt i lokalet og passer på at studentene får flere skriveark hvis de trenger det, og de passer på at studentene ikke kommuniserer med hverandre. Studentene kan spise og drikke, og de kan gå ut og ta pauser sammen med en vakt. Eksamenene er anonyme. Studentene skriver ikke navnet sitt på svaret når de har eksamen på skolen, bare et eksamensnummer som en vakt gir dem under eksamen. Studentkortet fungerer som id-kort og må tas med til eksamen. 12

14 Studentene kan ikke ha mobiltelefoner tilgjengelig, og vanligvis er det ikke tillatt med hjelpemidler under eksamen. Noen fag tillater datamaskiner, kalkulatorer eller ordbøker. Studentene får beskjed om regler og hva som er tillatt før eksamen. Det er vanlig at foreleserne formulerer eksamensoppgavene til studentene sine, men de er ikke til stede på de skriftlige eksamenene bortsett fra at de går noen trøsterunder. Da kan studentene stille spørsmål om formaliteter i oppgavene hvis de synes at noe er uklart, men studentene får ikke svar hvis de spør om hjelp til å løse oppgaven. Noen utenlandske studenter tror at det er bedre å ikke svare på en oppgave enn å gjøre feil. Det er ikke riktig. Det verste en student kan gjøre er å la et punkt eller en del av oppgaven være blank. Dersom studentene er usikre, men likevel skriver noe, kan det hende at en del er bra, og da kan de få noen poenger. Litt er bedre enn ingenting, og studentene viser at de har vilje til å prøve. Hvis studentene i et eksamenssvar skriver setninger og avsnitt som de har lært utenat fra bøker eller forelesninger, er det ikke gode svar. Karakteren blir svært dårlig, for dette viser at studentene har pugget uten å forstå godt innholdet. At en student derimot kan resonnere, analysere og velge ut relevante opplysninger fra pensumstoffet som man skriver med egne ord i eksamenssvaret, viser at studenten er moden og kunnskapsrik. Fusk under eksamen Fusk er selvsagt ikke akseptabelt og kan straffes med at studenten ikke får ta eksamen ved noen utdanningsinstitusjon i et år. Eksempler på fusk er at studenten får hjelp eller bruker hjelpemidler som ikke er tillatt som mobiltelefon, papirlapper med pensumstoff i lommene etc. Kommunikasjon i skrift eller tale mellom studenter blir oppfattet som fusk av vaktene. Dersom en student vil låne noe av en annen student i eksamenslokalet, må studenten kommunisere dette ved hjelp av vaktene og ikke ta kontakt med medstudenten selv. Det kan bli forstått som forsøk på fusk. Både den studenten som hjelper og den som får hjelp må avbryte eksamen dersom fusk (f.eks. samarbeid) blir oppdaget. Dersom en student bestemmer seg for å trekke seg fra eksamen, må man gi beskjed om dette til eksamenskontoret en viss tid før eksamen. En student kan søke om å få ekstra tid på eksamen (vanligvis en time lenger). 13

15 Dette er mulig når en student har en funksjonshemning, en helseplage, trenger ammepause eller har problemer med svangerskap som hindrer studenten i å gjennomføre eksamen på vanlig tid. Studenten må søke skriftlig noen uker før eksamen om å få lenger tid. Man må samtidig legge fram en ny attest fra lege om denne plagen/sykdommen. Eksamenskontoret gir informasjoner om utvidet eksamenstid og tar imot søknadene. Dersom en student blir syk på eksamensdagen og ikke møter i eksamenslokalet, må studenten skaffe seg en legeattest om sykdom den samme dagen, hvis ikke blir det regnet som stryk. Dersom en student har meldt seg opp til eksamen, men ikke kommer til eksamenslokalet, blir dette regnet som stryk. Muntlige eksamener Muntlige eksamener kan vare fra ca. 20 minutter til en time avhengig av hvilket fag og nivå det gjelder. Studentene må ikke ta muntlig eksamen i alle fag, men det er vanlig at man må det når man studerer fremmedspråk. Studentene får alltid vite hvilke tekster som er pensum i god tid, gjerne helt i begynnelsen av eksamenssemesteret. Dersom studentene har skrevet en masteroppgave, semesteroppgave eller ukesoppgave (1-3 uker), kan ordningen være at de må ta en muntlig eksamen til slutt. Vurdering av eksamen På universiteter og høyskoler leser faglæreren eksamenssvarene til studentene sine, men i tillegg må en annen person være med på bedømmingen og sette karakter. Denne personen som oftest kommer fra en annen institusjon og som ikke kjenner eksamenskandidaten, kalles sensor. Sensor er en garanti for at eksamenssvaret får en objektiv vurdering. Også på muntlig eksamen er det minst to personer til stede. Det er vanligvis en eller to faglærere som eksaminerer (det vil si stiller spørsmål og samtaler med studenten). Sensor noterer det positive og det negative som studenten sier. Etterpå blir faglærer og sensor enig om en karakter, der sensor har det siste ordet. Eksamensresultat og karakterer Karaktersystemet på høgskoler og universiteter går fra A F (der A er beste karakter). Noen eksamener vurderes med bestått/ikke bestått. Resultatet av eksamen (karakterene) blir lagt ut på studentweb hvor studentene selv kan finne dem. Det brukes ikke navn, bare eksamensnummer. (I klasserommet informerer 14

16 heller ikke norske lærere om hvem som har vært den flinkeste eller dårligste eleven/studenten på en test.) Dersom man ikke klarer eksamen, er det vanlig å prøve eksamen på nytt neste gang eksamen blir arrangert. Vanligvis kan man få tre forsøk på en eksamen i samme fag, men det blir selvfølgelig gitt nye oppgaver hver gang. Skal du studere det norske språket? Å lære et språk er en prosess der kommuniksjonsferdighetene er svært viktige. Kommunikativ metode har lang tradisjon når man lærer et fremmedspråk i Norge, det vil si at studentene må begynne å snakke språket fra første dag. De fleste kinesiske studenter synes at det vanskeligste er å gjenkjenne norske lyder og å uttrykke seg muntlig. Norsk språk har en del lyder som kinesisk språk ikke har (og omvendt). Det må derfor mye øving til for å skille lydene fra hverandre. Å uttale feil og å si feil ord er ikke skam. Språklærere snakker gjerne om «gode feil» som alle kan lære noe av. Det er mye bedre å svare feil enn å ikke si noe. Det er forventet at studenten prøver og feiler og tar sjanser når man uttrykker seg. Studentene får hele tiden respons på det de sier og skriver i språklæringen, og på den måten kan de selv forstå hva de må arbeide mer med. Studentene har på den måten ansvaret for sin egen læring. Det er selvfølgelig også viktig å lære grammatikkreglene for å snakke og skrive riktig, men det er ikke nok. Å begynne å formulere egne setninger tidlig både i skrift og tale er svært viktig. En utenlandsk student må ha karakter i engelsk fra videregående skole eller høyere utdanning for å få studieplass på en norsk høyskole eller et universitet. Dette er også nødvendig og viktig når studentene skal studere det norske språket, for i en gruppe med utenlandske studenter er engelsk lingua franca, et språk som alle i gruppa har lært og kan forstå. Lærerne må undervise på engelsk i begynnelsen, og ofte er det praktisk å bruke engelske ord for å forklare betydningen av norske ord og uttrykk. Men det er ikke bra at studentene ofte snakker engelsk seg imellom, de må prøve å bruke det norske språket. Etter en viss tid er det forbudt å snakke engelsk. Det er spesielt viktig at studenter som studerer norsk ikke isolerer seg og bare leser i bøkene. Å øve på å lytte, gjenkjenne lyder og ord og å snakke er derfor avgjørende for om studenten kan klare eksamen, og dette gjelder også i fritiden utenfor klasserommet. Aktiviteter sammen med norske studenter stimulerer språklæringen, for språk og kultur hører sammen. 15

17 Det er alltid en fordel å ha lært flere fremmedspråk når man skal lære et nytt språk, for da har studenten allerede sammenliknet med sitt morsmål og fått en bevissthet om hvordan ens eget språk er oppbygd. Det er en verdifull kunnskap i språklæringen. Når utenlandske studenter studerer norsk, må de ta både skriftlig og muntlig eksamen. De må klare begge eksamenene med karakteren E eller bedre for å få vitnemål og for å studere videre. Lærerne setter pris på kinesiske studenter Vi kan selvfølgelig ikke generalisere kinesiske studenter, heller ikke de som kommer til Norge for å studere. Studenter fra andre verdensdeler kan for oss framstå noe annerledes enn norske studenter, og dette kan gjelde også de kinesiske studentene. Et inntrykk blant norske forelesere er at kinesiske studenter kan virke litt passive fordi de ikke stiller spørsmål eller sier noe i timen uten at læreren spør dem direkte med navn. De er ofte forsiktige med å si hva de selv mener, og det kan være vanskelig å se av ansiktsuttrykkene deres om de forstår det vi sier, og om de er enige eller ikke. Kinesiske studenter kommer sjelden på kontoret for å be om hjelp selv om lærerne sier at studentene kan gjøre det. De fleste nordmenn som har undervist kinesiske studenter mener at de er kunnskapsrike, arbeidsomme, flittige, seriøse, pliktoppfyllende og høflige. De er sjelden borte fra undervisningen, og de leverer arbeidene sine innen fristen. Dette setter lærerne pris på. 16