Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse"

Transkript

1 Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse Presentert på NHO-konferanse den 15. november 2013 Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler 2 1. Vitenskapelig konkurransearena (VIA) 2 2. Norske forskningsutfordringer 2 3. Dagens finansiering av universiteter og høyskoler 7 4. Tradisjonelle finansieringskanaler utilstrekkelige 8 5. NHO skisse: Vitenskapelig konkurransearena 11 Vedlegg: Svenske myndigheters finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler 16 Kilder 17

2 Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse 1. Vitenskapelig konkurransearena (VIA) Basisfinansieringen av universiteter og høyskoler svarer for nærmere 40 prosent av statens bevilgninger til forskning. Næringslivets Hovedorganisasjon mener det er på høy tid å få diskutert om denne delen av statens forskningsbidrag kan innrettes bedre for å nå overordnede samfunnsmessige mål. I 2011 fremla Næringslivets Hovedorganisasjon et forskningspolitisk dokument - Opptrapping 2030 der vi tok til orde for at det burde utredes hvordan deler av finansieringsstrømmen til universiteter og høyskoler kan endres for å bidra til at forskningen ved de høyere læresteder holder høyere kvalitet, samt i større grad skjer innen fagområder som er av direkte relevans for næringslivet. Det er nå bred oppslutning om at finansieringssystemet overfor høyere læresteder bør gjennomgås. Da Stortinget behandlet den siste stortingsmeldingen om forskning Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, sluttet det seg til meldingens forslag om å vurdere innretningen på finansieringen av universiteter og høyskoler, slik at noen av disse kan utvikles til å bli internasjonalt ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner. I august 2013 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal se på finansieringen av universiteter og høyskoler. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av Næringslivets Hovedorganisasjon legger med dette frem en skisse til ny modell for finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler. Vi kaller det en skisse fordi vi ikke vil binde oss helt og holdent til den modellen vi beskriver. Det viktigste for oss er å få endret finansieringssystemet i en retning som på en bedre måte bidrar til at Norges konkurranseevne styrkes gjennom forskning og innovasjon. For å komme videre i tenkningen og debatten om en ny finansieringsmodell, ønsker NHO å presentere noe mer enn generelle ønsker. Derfor denne forholdsvis konkrete skisse til modell. Næringslivets Hovedorganisasjon foreslår at det etableres en Vitenskapelig konkurransearena (VIA) der deler av tildelingene til forskning ved universiteter og høyskoler skjer på basis av nasjonal konkurranse mellom forsker-initierte prosjekter innenfor fire brede fagområder pluss en åpen klasse med økonomiske rammer fastsatt i forhold til brede samfunnsbehov. I det følgende vil vi utdype dette forslaget. 2. Norske forskningsutfordringer Norge må bli et av verdens mest attraktive forskningsland Næringslivets Hovedorganisasjon mener Norge bør ha som mål om å bli et av verdens mest attraktive forskningsland. For å oppnå det, må en større del av samfunnets ressurser settes av til forskning og utvikling. I tillegg bør deler av de offentlige ressursene til forskning kanaliseres på en annen måte 2

3 enn i dag for å fremme vitenskapelig kvalitet, samt bidra til at forskningen skjer innen fagområder som er av direkte relevans for næringslivet. Forskningen ved universiteter og høyskoler står overfor en kvalitetsutfordring, en strukturutfordring og en samsvarsutfordring. Kvalitetsutfordringen består i at vi ikke får tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet ut av de ressursene som settes inn i forskningen. Strukturutfordringen dreier seg om at stadig flere læresteder vil drive med det samme og kalles det samme (universitet), noe som svekker den faglige konsentrasjonen og arbeidsdelingen innenfor høyere utdanning. Samsvarsutfordringen dreier seg om at forskningen i liten grad skjer innen fagfelt som er av direkte relevans for næringslivet. Kvalitetsutfordringen Dersom Norge skal være et attraktivt og dynamisk land for forskning og kunnskapsbasert næringsutvikling, må forsknings- og utviklingsarbeidet ved våre høyere læresteder holde høy kvalitet. Målt i antall publiseringer og siteringer har den vitenskapelige produksjonen i Norge både økt og blitt mer interessant internasjonalt. Målt ved antall artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter har Norge hatt en kraftig økning over tid i vitenskapelig produksjon. Også med hensyn til siteringer har Norge hatt en positiv utvikling. På 1980-tallet ble en internasjonalt publisert artikkel med en norsk medforfatter i gjennomsnitt sitert 10 prosent mindre enn verdenssnittet. I 2003 ble den sitert 20 prosent mer enn dette gjennomsnittet. I de senere år har internasjonalt sammensatte paneler evaluert forskningen ved norske universiteter og høyskoler innenfor flere fag. Svært mange disipliner og fag vurderes å være av gjennomgående god kvalitet, men i mange tilfeller kan man få inntrykk av at denne generelle karakteristikken mer enn noe annet er uttrykk for et ønske fra utenlandske forskere om ikke å være for negative. Man kan argumentere for at det kun er når forskningen på et fagfelt får karakteristikken meget god kvalitet, at vi virkelig har å gjøre med forskning av internasjonal god kvalitet og denne karakteristikken er det få miljøer som får. Grunnene til middels og dårlig kvalitet synes særlig å henge sammen med fragmenterte og dårlig organiserte fagmiljøer, for mye parallellkjøring i utdanningstilbud og svak rekruttering og fornyelse av den vitenskapelige staben (Brofoss 2004, DNVA 2008: 27). Det har vært gjennomført tiltak som har bidratt til mer fokus og konsentrasjon i norsk forskning. Det gjelder først og fremst etableringen av Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Disse sentertiltakene er viktige og må fortsette, selv om de kan by på utfordringer for gode fagmiljøer som faller utenfor de valgte sentrenes fokus. NHO har tatt til orde for at det bør investeres et betydelig antall milliarder i to eller tre Global Centres of Expertise (GCE) med førsteklasses infrastruktur og vitenskapelig utstyr, som kan bidra til å trekke dyktige forskere og kunnskapsbasert virksomhet til landet. Et av disse bør videreutvikle marinteknologisk spisskompetanse knyttet til utnyttelse av havrommet (Ocean Space Centre). Et annet bør relateres til forskning knyttet til biomedisin og livsvitenskaper (NHO 2011: 21). 3

4 Den siste forskningsmeldingen tegnet et heller middelmådig bilde av norske universiteter sammenlignet med tilsvarende læresteder i Norden. Meldingen konstaterte at norske universiteter ligger under det nordiske gjennomsnittet innenfor alle fagfelt unntatt matematikk og fysikk og på verdensgjennomsnittet totalt sett. Videre viste meldingen til at Norge har fått tildelt færre prosjekter fra Det europeiske grunnforskningsrådet (European Research Council) sammenlignet med andre nordiske land. Meldingen konkluderte at det er "et faktum at universiteter fra de andre nordiske landene kommer bedre ut enn de norske på internasjonale universitetsrangeringer. Det er også et faktum at selv om toppinstitusjoner i andre nordiske land hevder seg godt i den internasjonale konkurransen, sier de seg ikke fornøyde med det. De hever ambisjonsnivået ytterligere. Vi mener disse momentene tilsier at også våre ambisjoner må være høye dersom vi skal hevde oss i en skjerpet internasjonal konkurranse" (Meld.St : ). Strukturutfordringen Strukturutfordringen henger sammen med kvalitetsutfordringen. Norge har til sammen 53 akkrediterte (godkjente) høyere læresteder. Av disse er åtte universiteter, ni vitenskapelige høyskoler, to kunsthøyskoler og 34 høyskoler. I tillegg er det 23 ikke-akkrediterte høyskoler som har godkjente utdanningstilbud på lavere grad. Universitetene og de fleste høyskolene er statlige, og utdanningen ved disse er gratis. Ved private læresteder betaler studentene skolepenger, men mange av dem mottar også økonomiske tilskudd fra staten (NOKUTs hjemmesider april 2013). Det er en utfordring at mange læresteder ønsker å tilby det samme innen utdanning og forskning. Videre har flere høyskoler ambisjoner om å få universitetsstatus. Dette fører til unødig parallellkjøring av utdanningstilbud og uheldig fragmentering av ressursene innen høyere utdanning og forskning. Det er positivt at regjeringen har satt i gang arbeid for å stimulere sektoren til mer samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) og NHO støtter dette arbeidet (NHO 2011, Kompetanse og utdanning: 16). Imidlertid er SAK-samarbeidet i stor grad basert på frivillighet, og det er således grenser for hvor mye man kan oppnå med hensyn til konsentrasjon og arbeidsdeling gjennom denne prosessen. Samsvarsutfordringen Kvalitet og relevans på kandidatproduksjon og forskning ved universiteter og høyskoler er en viktig forutsetning for at bedriftene velger å lokalisere forsknings- og utviklingsaktivitet til Norge. Mange fagmiljøer ved de høyere lærestedene holder høy kvalitet, og utdanner kandidater som er verdifulle for næringslivet. Imidlertid er det samlet sett dårlig samsvar mellom den faglige innretningen på forskningen i universitets- og høyskolesektoren sammenholdt med det faglige fokus som er gjennomgående i næringslivet. Næringslivets samlede driftsutgifter til FoU utgjorde 18,5 milliarder kr i Statistikken viser at det meste av disse FoU-investeringene var teknologi-fokuserte. 45 prosent (8,4 milliarder) av næringslivets FoUinvesteringer skjedde innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi; åtte prosent (1,3 milliarder) innen materialteknologi (inklusive nanoteknologi); syv prosent (1,3 milliarder) innenfor bioteknologi; og 40 4

5 prosent (7,5 milliarder) innen andre teknologiområder (NIFU FoU statistikkbanken 2013). Største delen av driftsutgiftene til FoU ved universiteter og høyskoler i 2011 gikk til samfunnsvitenskap og humaniora, jamfør nedenstående figur. Medisin og helse svarte for den nest største andelen, og matematikk, naturvitenskap og teknologi for den tredje største. Universitetene og høyskolene er tillagt et bredt sett av oppgaver i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og dette må naturlig nok reflekteres i institusjonenes fagprofil. Imidlertid kan det konstateres at forskningen ved de høyere lærestedene har en faglig profil som i liten grad samsvarer med næringslivets behov når vi ser dette i forhold til faglig fokus. 5

6 Næringslivets Hovedorganisasjon har vært opptatt av avviket mellom den faglige innretningen på forskningen ved de høyere læresteder og næringslivets faglige fokus. NHO varslet i sitt forskningspolitiske dokument Opptrapping 2030 at man ville ta initiativ til å få utredet alternative finansieringsmodeller som i større grad bidrar til at forskningen og kandidatproduksjonen ved universiteter og høyskoler skjer innen fagfelt som er av særlig betydning for næringslivet (NHO 2011: 16-17). NHO er ikke alene om å ha tatt opp dette spørsmålet. Regjeringens siste stortingsmelding om forskning Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter påpekte (på side 60) at fagfordelingen på de uteksaminerte kandidatene ved høyere læresteder i Norge skiller seg fra de andre nordiske landene: "Vi har relativt få kandidater i naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag. I 2010 ble 18 prosent av de norske kandidatene uteksaminert i disse fagene, mens tilsvarende andel i Finland var 36 prosent, Sverige 26 prosent og Danmark 21 prosent. Vi har relativt sett flest kandidater i samfunnsfag og helse- og velferdsfag." Meldingen påpekte videre at i tiåret frem mot 2010 vokste helse- og sosialfag samt økonomiskadministrative fag mest når det gjaldt fagfordelingen på uteksaminerte studenter. Naturvitenskapene og teknologifagene fikk en redusert andel i samme periode til tross for en viss positiv utvikling fra Problemstillingen ble også berørt i de to foregående stortingsmeldingene om forskning. Stortingsmelding nr. 20 ( ) Vilje til forskning drøftet avviket mellom naturvitenskapenes og teknologifagenes tilbakegang som forskningsområder ved de høyere lærestedene og næringslivets fokus på disse. Meldingen påpekte at: "Ekspansjon innenfor utdanningssystemet har indirekte overlatt mye av samfunnets forskningsmessige prioritering til studentenes studievalg. Forskningsinnsatsen har i stor grad fulgt studenttallet, grunnet måten prinsippet om forskningsbasert undervisning har vært praktisert på. Dette har ført til ekspansjon i forskningen innenfor populære fag" (St.meld.nr 20: 36). St.meld.nr. 30 ( ) Klima for forskning påpekte også avviket mellom den faglige profilen på forskningen ved universiteter og høyskoler og FoU-virksomheten i næringslivet (St. meld. nr. 30: 29-30). Det norske Videnskaps-Akademi uttrykte stor bekymring over natur- og teknologifagenes tilbakegang som forskningsområder ved universiteter og høyskoler i sin rapport Evne til forskning i 2008 (DNVA 2008: 35-36). Videnskapsakademiet fremholdt at: "Den relative tilbakegangen i matematikk og naturfag er spesielt problematisk ettersom disse fagområdene var svakt representert i Norge i utgangspunktet, sammenlignet med andre land. I forhold til innbyggertall publiserer vi i dag relativt lite innenfor tyngre, teoretiske fag som fysikk, kjemi og biologi" (DNVA 2008: 22). I den senere tid har Ekspertutvalget for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning (Fagerbergutvalget) pekt på at det vil bli mangel på forskere med doktorgrad i teknologiske fag. Utvalget mener myndighetene bør satse aktivt på å øke volumet på doktorgradsutdanningen i teknologiske fag og rekrutteringsbasen for denne, om nødvendig med spesielle insentiver (NOU 2011: 6, side 39). 6

7 3. Dagens finansiering av universiteter og høyskoler I 2011 ble det utført forskning og utvikling for 13,4 milliarder i universitetsog høyskolesektoren, målt i driftsutgifter til FoU. Dersom kapitalutgifter og utgifter til utstyr og instrumenter inkluderes, var FoU-innsatsen på 14,3 milliarder kr. Dette utgjorde 32 prosent av det samlede FoU-arbeidet i Norge. 90 prosent av forskningen ved de høyere utdanningsinstitusjonene finansieres av norske offentlige midler. 66 prosent (9,5 milliarder kr) av forskningen ved universiteter og høyskoler ble finansiert gjennom statlige basisbevilgninger. I tillegg svarte staten for 18 prosent av finansieringen ved midler kanalisert gjennom Norges forskningsråd (2,5 milliarder kr). Andre statlige midler svarte for syv prosent. Til sammenligning ble bare 46 prosent av forskningen og forskerutdanningen ved universiteter og høyskoler i Sverige finansiert gjennom basisbevilgninger i Forskningsråd og andre statlige kilder svarte for 25 prosent (Högskoleverket 2012: 73). Dersom midler til fagskoler, utenlandsstudenter og sosiale formål for studenter holdes utenfor, var statens basisfinansiering av høyere utdanning 25 milliarder kroner i 2011 (Kunnskapsdepartementet Prop S. 1 ( ), s. 120). Tabellene nedenfor viser hvordan universitets- og høyskoleforskningen ble finansiert i

8 4. Tradisjonelle finansieringskanaler utilstrekkelige Kvalitetsutfordringen, strukturutfordringen og samsvarsutfordringen kan ikke løses gjennom grep innenfor dagens tradisjonelle finansieringskanaler, så som gjennom basisfinansieringen av universiteter og høyskoler eller via Forskningsrådets tiltak og programmer. Nåværende basisfinansierings utilstrekkelighet I forbindelse med innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2002 ble det innført et nytt finansieringssystem for universitetene og høyskolene. Finansieringsmodellen skulle representere en omlegging av budsjettsystemet fra innsats til resultat. I modellen ble det lagt inn flere resultatbaserte insentiver, der institusjonene blant annet skulle konkurrere om en felles pott basert på produksjon av studiepoeng og vitenskapelig publisering. Finansieringssystemet er bygget opp med tre ulike komponenter: En basiskomponent (60 prosent av budsjettrammen) En forskningskomponent (15 prosent), hvorav deler skal fastsettes på grunnlag av oppnådde resultater. En undervisningskomponent (25 prosent), hvorav hele skal fastsettes på grunnlag av oppnådde resultater. Når det gjelder forskningskomponenten (på 15 prosent), fastsettes den av en strategisk forskningsbevilgning og en insentivbasert forskningsbevilgning (RBO). Den strategiske forskningsbevilgningen blir fastsatt på basis av kvalitet og strategiske forskningshensyn, der antall doktorgrader og førstestillinger er viktige premisser når det gjelder universitetene, og avlagte vekttall og førstestillinger er sentrale kriterier for høyskolene. Den insentivbaserte forskningsbevilgningen (RBO) fastsettes på grunnlag av antall doktorgrader, EU-midler, midler fra Norges forskningsråd og vitenskapelig publisering. Siden 2005 har kriteriene vært like for universiteter og høyskoler (Frølich 2007: 10). Den insentivbaserte forskningsbevilgningen utgjør en pott med en fast ramme, slik at det i realiteten blir et "nullsumspill" mellom institusjonene når det gjelder fordelingen av denne. Basisbevilgningen skal sikre stabilitet og tar utgangspunkt i en gjeldende historisk fastsatt budsjettramme. Basiskomponentens andel av samlede bevilgninger til universiteter og høyskoler skal ha sunket noe til ca. 55 prosent. Insentivene i det nye finansieringssystemet har hatt mange av de tilsiktede virkningene. Det er blitt et sterkere fokus på publisering, og det er blitt tatt klarere grep internt for å hjelpe forskere som hadde stagnert, til å bli produktive igjen. Synligheten modellen fremmer, er også et positivt trekk: Dersom man ikke utfører sin forskerplikt, synliggjøres det for omverdenen. Imidlertid har vitenskapelige ansatte ved de høyere lærestedene opplevd at det nye finansieringssystemet har gitt mindre anledning til å planlegge langsiktig. Videre har studenttallet mye å si. Det totale antallet studenter i 8

9 Norge er i stor grad gitt fra år til år, og undervisningskomponenten sørger for at undervisningsinstitusjonene får sterke insentiver til å tiltrekke seg så mange de kan av disse. Dette kan ha ført til overetablering av kurs (DNVA 2008: 34-35). Dagens delvis insentivbaserte finansieringssystem belønner institusjonene i forhold til vitenskapelig produksjon og effektivitet. Systemet er fagnøytralt i den forstand at det ikke har noe insentiv for å få universiteter og høyskoler til å satse på bestemte disipliner. Det avgjøres jo av studenttilstrømningen ved de enkelte fag. Det er blitt påpekt at insentivordninger knyttet til basisfinansiering ikke løser problemet med ressursallokering mellom fagområder (Sörlin 2007: 11). Selv om det gjeldende insentivbaserte finansieringssystemet har ført til mye positivt, er det ikke helt velegnet til å møte det vi omtaler for kvalitetsutfordringen, strukturutfordringen og samsvarsutfordringen. Institusjonsstyringens utilstrekkelighet I 2009 nedsatte Kunnskapsdepartementet en egen arbeidsgruppe som skulle vurdere handlingsrommet til universitetene og høyskolene det såkalte Handlingsromutvalget. Bakgrunnen var blant annet at til tross for vekst i bevilgningene til forskning og høyere utdanning de siste årene kom det flere meldinger om at utdanningstilbudet ikke var så godt som det burde være, og at forskningsvilkårene var presset. Utvalget ble bedt om å se på om de høyere lærestedenes handlingsrom var innskrenket, og i så fall drøfte hva årsakene til dette var, og endelig fremme forslag som kunne sette institusjonene bedre i stand til å handle strategisk innenfor myndighetenes føringer og prioriteringer. Utvalget ble blant annet bedt om å se på institusjonenes strategiske valg i forhold til omfang og innretning på fagportefølje i lys av finansieringssystemet (KD 2010: 3). Utvalget pekte på at Noe av begrunnelsen for det nye finansieringssystemet var at institusjonene i mindre grad skulle styres på aktivitet, og selv i større grad skulle kunne disponere midler for å oppnå bestemte mål (KD 2010: 11). Handlingsromutvalget kom med få anbefalinger når det gjaldt hvordan institusjonene kunne prioritere sterkere mellom fagområder. Utvalget uttalte noe tvetydig at: Nasjonal konkurranse sikrer kvalitet og nasjonale prioriteringer. Arbeidsgruppen påpeker at veksten i bevilgningene kanalisert gjennom Forskningsrådet i større grad må innrettes for å støtte opp om universitetenes og høyskolenes forskningsvirksomhet, og særlig deres grunnforskning og behovet for forskning som kan styrke profesjonsutdanningene (KD 2010: 7). Samtidig som utvalget sa at det var en særlig utfordring å styrke den strategiske ledelsen og organisasjonens evne til å prioritere, vektla man at institusjonell og faglig autonomi var forutsetningen for dette. Utvalget tok også til orde for at det ble etablert en bedre balanse mellom de ulike finansieringsstrømmene til universiteter og høyskoler, uten at det helt ble klargjort hva man mente med det (KD 2010: 8). I rapporten Evne til forskning konstaterte Det norske Videnskaps-Akademi at institusjonene ikke har et betryggende vurderingsapparat når det gjelder fordeling av driftsmidler og lønn til stipendiater. Vurderingene lar ofte fagpolitiske og strategiske hensyn telle med i tillegg til, og av og til i stedet for, de rene faglige kvalitetshensyn. Habilitetsproblemene ved denne type 9

10 lokale vurderinger er også betydelige (DNVA 2008: 53). På den bakgrunn foreslo Det norske Videnskaps-Akademi at en vesentlig del av forskningsbevilgningene ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter bør bli konkurranseutsatt, og at bare en svært liten del bør være basisbevilgning uten kvalitetsvurdering av den forskningen som blir utført (DNVA 2008: 55-56). Forskningsrådskanalens utilstrekkelighet Forskningsrådets hovedoppgave er å finansiere forskning gjennom mer eller mindre formålsspesifiserte programmer og tiltak. Når det gjelder grunnforskningen ved universiteter og høyskoler, fungerer Forskningsrådet som et supplement til basisfinansieringen. Deler av Forskningsrådets bidrag kommer i stor grad gjennom programmer der formålet i mer eller mindre grad er spesifisert. Rådets bidrag til forskerinitiert forskning skjer primært gjennom ordningen for Fri prosjektstøtte FRIPRO. Nedenfor beskrives og drøftes denne. FRIPRO ordningen kalles også for "Åpen arena for fremragende forskning" (Prop 1 S Kunnskapsdepartementet: 175). FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende vurderingskriteriet. FRIPRO skal bidra til å få frem forskning av høy vitenskapelig kvalitet uavhengig av fagområder og disipliner. Hensikten er å finansiere de vitenskapelig sett beste forskningsprosjektene. FRIPRO midler lyses ut en gang i året (april). Alle søknader vurderes av eksperter i fagpaneler. Søknadene og panelvurderingene legges frem for den aktuelle fagkomité til behandling og endelig bevilgningsvedtak. Vitenskapelig kvalitet er eneste vurderingskriterium under søknadsbehandlingen. Antall paneler varierer med antall søknader og søknadenes faglige innhold. Sammensetningen av panelene vurderes hvert år når søknadsbunken foreligger. Søknadene vil vanligvis bli behandlet under den komité/temautlysning hvor den er sendt inn. Panelene settes sammen av utenlandske eksperter med ulik faglig bakgrunn. Kun unntaksvis brukes norske eksperter. Panelene skriver en samlet vurdering av hver søknad, og denne legges frem som en anbefaling og grunnlag for fagkomitéenes behandling. Denne vurderingen blir også sendt som faglig tilbakemelding til søker etter avsluttet søknadsbehandling. Søknadene behandles innenfor fire fagkomitéer: Humanistiske fag (FRIHUM) Matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) Medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) Samfunnsvitenskap (FRISAM) Foruten forskere ved universiteter og høyskoler kan også forskere ved institutter søke om midler fra FRIPRO. FRIPRO er en del av Forskningsrådets virkemiddelportefølje. FRIPRO ordningen er således ikke en del av basisfinansieringen av universiteter og høyskoler. FRIPRO ordningen representerer i stor grad forskningsrådskanalens supplement til basisbevilgningene når det gjelder forsknings- og utviklingsaktivitet i akademia. På mange måter er FRIPRO en videreføring av viktige kjerneoppgaver til det tidligere Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Sammen med fire øvrige 10

11 forskningsråd ble NAVF lagt ned og fusjonert inn i Norges forskningsråd (NFR) i NAVFs hovedfokus var rettet mot forskning ved universiteter og høyskoler, og var delt inn i fire avdelinger: Rådet for naturvitenskapelig forskning; Rådet for medisinsk forskning: Rådet for samfunnsvitenskap; og Rådet for humanistisk forskning. FRIPRO ordningens fire faglige hovedområder reflekterer NAVFs tidligere fagrådsinndeling. FRIPRO ordningen finansieres fra samme pott som Forskningsrådets øvrige tiltak rettet mot grunnforskning. Dette gjelder blant annet følgeforskning knyttet til Norges deltagelse i CERN og European Space Agency. Videre dreier det seg om instituttstrategiske programmer (ISPer) knyttet til oppfølging av forslag fremkommet i Forskningsrådets store fagevalueringer. Endelig gjelder det støtte til forskningsprosjekter som ikke når helt opp i konkurransen om midler fra European Research Council (ERC), men som anses som klart støtteverdige. Erfaringene med FRIPRO ordningen synes gode. FRIPRO fikk gjennomgående en positiv evaluering i 2012 (Langfeldt m.fl. 2012). Imidlertid er ikke FRIPRO tilstrekkelig for å møte kvalitetsutfordringen og samsvarsutfordringen ved universiteter og høyskoler. FRIPRO inngår som en del av Forskningsrådets virkemiddelportefølje, og må således konkurrere med andre tiltak om midler. Ordningen er således noe sårbar for skiftende prioriteringer både på departementsplan og i Forskningsrådet. FRIPRO ordningen har også et videre nedslagsfelt enn universiteter og høyskoler ved at også forskere ved institutter kan søke om midler fra ordningen. Dette kunne med fordel utvides til forskere ved bedriftene tatt i betraktning at nærmere halvparten av FoU-aktiviteten i Norge skjer i bedriftene i dag. FRIPRO ordningen bør opprettholdes og gjerne styrkes, men den kan aldri bli noe mer enn et supplement til basisfinansieringen ved universiteter og høyskoler. For å få til en større endring av forskningen ved de høyere læresteder i form av høyere kvalitet og mer faglig relevans for næringslivet, må det gjøres noe innenfor basisfinansieringen av universiteter og høyskoler. Nedenfor følger Næringslivets Hovedorganisasjons forslag om dette. 11

12 5. NHO skisse: Vitenskapelig konkurransearena Næringslivets Hovedorganisasjon mener det er behov for å omfordele finansieringsstrømmen til forskning ved universiteter og høyskoler. En større del av forskningsmidlene bør tildeles gjennom en nasjonal konkurransearena basert på brede faglige prioriteringer og krav om vitenskapelig kvalitet. Dette vil bidra til at forskningen ved universiteter og høyskoler får høyere kvalitet og at den faglige innretningen på den blir mer i samsvar med næringslivets behov. For å oppnå dette, bør det etableres en egen finansieringspott kalt "Vitenskapelig konkurransearena (VIA)". Enkeltdelene i vårt forslag skisseres nedenfor. Mål To sentrale mål skal være førende for en "Vitenskapelig konkurransearena". Det ene er at en større del av forskningen ved universiteter og høyskoler skal finansieres etter nasjonal konkurranse basert på kriterier om vitenskapelig kvalitet. Det andre målet er at en større del av forskningen ved universiteter og høyskoler skal være mer rettet mot samfunnsdefinerte faglige behov enn gjennom studentenes mer tilfeldige fagvalg. Finansiering Midlene til en "Vitenskapelig konkurransearena" må i første omgang hentes inn gjennom en omdisponering av midlene til forskning under basisfinansieringen. I de påfølgende budsjettårene må den økonomiske rammen for "Vitenskapelig konkurransearena" minimum konsekvensjusteres for lønns- og prisstigning. Utover dette bør det være åpning for ekstraordinære realøkninger av den økonomiske rammen. Midlene til en "Vitenskapelig konkurransearena" må i første omgang skje ved å omdisponere halvparten av anslått forskningsdel av dagens basisfinansiering til universiteter og høyskoler. Forskningsdelen av basisfinansieringen var estimert til 9,5 milliarder kroner i Dette betyr at rundt 4-5 milliarder bør settes av til en "vitenskapelig konkurransearena". (Utenom fagskoler og støtte til utenlandsstudier og sosiale formål til studenter, bevilget staten om lag 25 milliarder kroner til høyere utdanning i 2011). I 2011var driftsutgiftene til FoU 13,4 milliarder kroner. 9,5 milliarder av dette ble finansiert gjennom basisfinansieringen av høyere læresteder, og utgjør altså estimert forskningsdel av et statsbidrag som både dekker utdanning og forskning. Tre fjerdedeler av det utførte forsknings- og utviklingsarbeidet skjedde ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene (som nå også kalles universiteter). Forutsetningsvis skal gjennomgående halvparten av basisbevilgningen ved disse lærestedene disponeres til forskning, mens den andre halvparten går til utdanning. Dette reguleres gjennom særskilte avtaler om forskningstid ved de enkelte institusjoner. For høyskolene er avtalene om andel forskningstid lavere. Siden universitetene og de vitenskapelige høyskolene mottar det meste av forskningsbidraget knyttet til basisbevilgningen av høyere utdanning, og siden flere høyskoler har ambisjoner om å trappe opp sin forskningsinnsats, tar NHO utgangspunkt i en betraktning der det legges til grunn at 50 prosent av samtlige basisbevilgninger til universitets- og høyskolesektoren 12

13 disponeres til forskning. Endringen fra dagens modell til NHOs foreslåtte modell er illustrert nedenfor. Styringsprinsipper Balansen mellom politisk styring og forskerstyring Dersom en "Vitenskapelig konkurransearena" skal få legitimitet, må balansen mellom politisk styring og forskerstyring være avklart på en tydelig måte. Foruten den økonomiske rammen for "Vitenskapelig konkurransearena" skal politikerne kun fastsette fordelingen av midlene på brede fagområder som: matematikk, naturvitenskap og teknologi; medisin, helse og biologi; samfunnsvitenskap; humanistiske fag, samt en åpen klasse. Utover det er det forskerstyring og fagfellevurdering som gjelder. Dersom politikerne ønsker å spesifisere mer, på fagområder eller sektorer, må dette skje gjennom andre mer formålsspesifiserte programmer i regi av Norges forskningsråd, slik praksis er i dag. Politikernes styring Foruten den "Vitenskapelige konkurransearenaens" størrelse, må politiske myndigheter fastsette fordeling av midlene etter fire brede fagområder for 4-5 år. Det vil være naturlig å følge samme brede fagområde inndeling som under dagens FRIPRO ordning, det vil si følgende inndeling: Matematikk, naturvitenskap og teknologi; medisin, helse og biologi; samfunnsvitenskap; og humanistiske fag. Myndighetene fastsetter fordelingen etter en bred innspillsprosess fra utøvende forskningsmiljøer, finansieringsorganer, interesseorganisasjoner og andre. Den politiske styringen vedrørende "Vitenskapelig konkurransearena" kunne eksempelvis være at myndighetene bestemte at 50 prosent av midlene fra 13

14 arenaen for en periode på 4-5 år skulle gå til prosjekter knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi; 20 prosent til medisin, helse og biologi; 10 prosent til samfunnsvitenskap; og 10 prosent til humanistiske fag. I tillegg bør 10 prosent av midlene settes av til en "åpen klasse" eller tverrfaglige prosjekter. Dette fordi mye spennende vitenskapelig utvikling skjer på tvers av disipliner, og det er viktig at lovende forskning ikke blir avvist som følge av at den faller mellom "faglige stoler". Midlene innenfor ovennevnte fagområder og den åpne klassen fastsettes på basis av fagfellevurdering og etter kriterier om vitenskapelig kvalitet. Det kan innvendes at forslaget til fastsettelse av økonomiske rammer for fire brede fagområder og en åpen klasse innebærer større politisk styring av forskningen ved universiteter og høyskoler. Næringslivets Hovedorganisasjon mener dette ikke blir tilfelle. Vårt forslag innebærer en langt mindre spesifikk fordeling enn dagens basisfinansiering, fordi denne fordeles på en rekke fagspesifikke enheter innenfor et stort antall læresteder. Vårt forslag innebærer mer forskerstyring og mindre institusjonsstyring over pengene. Forskernes styring Det er kun forskere ved universiteter og høyskoler som skal ha anledning til å søke om midler fra "Vitenskapelig konkurransearena". Det er viktig å understreke at "Vitenskapelig konkurransearena" representerer en omdisponering av midlene innenfor den finansieringsstrøm som tilflyter universiteter og høyskoler i dag. Det er ikke meningen å gi forskere utenfor høyere læresteder tilgang på midler fra denne finansieringsstrømmen. Midlene skal tildeles på basis av ekstern fagfelle vurdering og etter kriterier om vitenskapelig kvalitet, der målet er å finansiere de vitenskapelig sett beste forskningsprosjektene. Det kan være tjenlig å bruke FRIPRO ordningen som modell for hvordan fagfelle vurderingen bør organiseres. Således bør det etableres egne fagkomitéer for hver av de fire brede fagområdene: matematikk, naturvitenskap og teknologi; medisin, helse og biologi; samfunnsvitenskap; og humanistiske fag. I tillegg bør det etableres fagkomitéer knyttet til den åpne klassen. Trolig bør det være to utlysninger i året fra "Vitenskapelig konkurransearena". Alle søknader skal vurderes av eksperter i fagpaneler. Fagfellevurderingene må være så finmaskede at de gir grunnlag for å rangere prosjektene med stor presisjon basert på fagfellesskapets vitenskapelige kriterier. Søknadene og panelvurderingene legges frem for den aktuelle fagkomité til behandling og endelig bevilgningsvedtak. Vitenskapelig kvalitet er eneste vurderingskriterium under søknadsbehandlingen. Antall paneler varierer med antall søknader og søknadenes faglige innhold. Sammensetningen av panelene vurderes hvert halvår når søknadsbunken foreligger. Søknadene vil vanligvis bli behandlet under den komité hvor den er sendt inn. Panelene settes sammen av utenlandske eksperter med ulik faglig bakgrunn. Kun unntaksvis brukes norske eksperter. Panelene skriver en samlet vurdering av hver søknad, og denne legges frem som en anbefaling og grunnlag for fagkomitéenes behandling. Denne vurderingen blir også sendt som faglig tilbakemelding til søker etter avsluttet søknadsbehandling. 14

15 Forskningsrådets rolle "Den vitenskapelige konkurransearenaen" for universitets- og høyskoleforskningen bør administreres av Norges forskningsråd. I likhet med Det norske Videnskaps-Akademi og andre, bør Forskningsrådet gi regjeringen råd om hvordan fordelingen på brede fagområder bør være. Men Forskningsrådet bør ikke være den eneste institusjon som gir råd om dette. Utover det skal ikke Forskningsrådets styre og administrasjon ha innflytelse på prioriteringene. Vitenskapelig konkurransearena er ikke en del av Forskningsrådets virkemiddelportefølje. Forskningsrådet skal kun ha ansvar for å administrere ordningen og få spesifiserte ressurser til det. Det er naturlig, og mest ressurseffektivt, å gi Forskningsrådet forvaltningsansvaret for Vitenskapelig konkurransearena, fordi Rådet besitter en velutviklet kompetanse på å administrere fagfellevurderinger. Det er viktig å understreke prinsippet om at Vitenskapelig konkurransearena er å betrakte som en del av basisfinansieringen av universiteter og høyskoler. Vitenskapelig konkurransearena vil være en bred fagpesifisert nasjonal del av denne basisfinansieringen, mens den øvrige, tradisjonelle basisfinansieringen vil være institusjonsspesifikk. Et eget kontrollutvalg for Vitenskapelig konkurransearena En "Vitenskapelig konkurransearena" bør ha et eget kontrollutvalg som påser at midlene under finansieringspotten blir tildelt i henhold til arenaens mandat og rammer. Kontrollutvalget kunne for eksempel ha 7 medlemmer. Utvalgets sammensetning bør reflektere den faglige bredden den "Vitenskapelige konkurransearenaen" skal dekke, og minst ett medlem må komme fra næringslivet. Kontrollutvalget kan for eksempel ha en funksjonstid på 4 år. Det mest naturlige er at regjeringen oppnevner kontrollutvalget for "Vitenskapelig konkurransearena" etter forslag fra det hovedansvarlige departementet for universiteter og høyskoler, som i dag er Kunnskapsdepartementet. Dette fordi "Vitenskapelig konkurransearena" representerer en kanalisering av midler på overordnet nivå og av stort økonomisk omfang. Videre fordi kanalisering av deler av basis-bevilgningen gjennom en "Vitenskapelig konkurransearena" er på lik linje med de ressurser som allokeres fra departementene gjennom forskningsrådskanalen. Det er regjeringen som ved kongelig resolusjon og etter forslag fra Kunnskapsdepartementet oppnevner styret i Norges forskningsråd. Hva skal den resterende forskningsdelen i basisfinansieringen anvendes til? Det er viktig å opprettholde prinsippet om at undervisningen ved høyere læresteder skal være forskningsbasert. Den resterende forskningsdelen av basisfinansieringen skal være den finansielle bærebjelken for det. I henhold til NHOs forslag vil undervisningskomponenten svare for rundt to tredjedeler og forskningskomponenten for en tredjedel i den "gjenværende" og institusjonsbaserte basisfinansieringen. Den institusjonsrettede basisfinansieringen bør fortsatt bære lønnskostnadene for de ansatte ved universiteter og høyskoler. 15

16 Vedlegg: Svenske myndigheters finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler Det svenske systemet for statlig finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler har et innslag av konkurranse. Frem til i dag har de konkurransebaserte kriteriene i stor grad vært knyttet til vitenskapelig kvalitet. Imidlertid har den svenske regjeringen signalisert at den ønsker at også relevans i sterkere grad skal tillegges vekt. I 2008 fremla regjeringen en forskningsproposisjon Et lyft för forskning och innovation (prop. 2008/09:50), hvor den presenterte et nytt system for fordeling og omfordeling av bevilgningene til forskning og forskerutdanning. Det nye systemet vektlegger at deler av forskningsbevilgningene til universiteter og høyskoler skal premiere kvalitet i forskningen samt gi ledelsen ved institusjonene insitament til å treffe tiltak for å øke kvaliteten og konkurransekraften på den forskning som utføres ved lærestedene. Modellen skal også stimulere til samarbeid med næringsliv og andre eksterne aktører, siden deler av den eksterne forskningsfinansieringen kommer derfra. Modellen innebærer at nye midler fordeles og at om lag 10 prosent av de eksisterende bevilgningene omfordeles ved hjelp av kvalitetsindikatorer som publiseringer og siteringer, samt eksterne midler til forskning. For å garantere at samtlige høyere læresteder har en basisressurs til forskning og forskerutdanning, får hvert universitet og høyskole et beløp tilsvarende 8000 kroner per helårsstudent, som ikke er en del av omfordelingspotten (Prop 2012/13:30, s. 56). I sin forskningsproposisjon for 2012 Forskning och innovation har regjeringen varslet at 20 prosent av forskningsbevilgningene skal omfordeles på basis av kriterier for kvalitet og relevans. Regjeringen har bedt forskningsrådet rettet mot universiteter og høyskoler Vetenskapsrådet om å utrede og fremme et forslag til nytt ressursfordelingssystem "som gör det möjligt att fördela anslag till universitet och högskolor innefattande kollegial bedömning av universitets och högskolors kvalitet och prestation i forskning, inkluderande såväl vetenskapliga bedömmingar som bedömming av dess relevans och nytta för samhället" (Prop 2012/13:30, s. 61). Vetenskapsrådet skal blant annet samarbeide med det næringsrettede Verket för innovationssystem (Vinnova) i dette utredningsarbeidet. 16

17 Kilder Braun, Dietmar 2003, Lasting Tensions in Research Policy-Making A Delegation Problem, Institut d Etudes Politiques et Internationales, Université de Lausanne, Lausanne. Brofoss, Karl Erik 2004, En gjennomgang av Forskningsrådets fagevalueringer, Arbeidsnotat 7/2004, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/senter for innovasjonsforskning, Oslo. Frølich, Nicoline 2007, Iverksetting av insentivbasert finansiering utviklingstrekk i lys av den nye finansieringsmodellen, rapport 13/2007, NIFU STEP, Oslo. DNVA 2008, Evne til forskning Norsk forskning sett innenfra, Det norske Videnskaps-Akademi, Oslo. Högskoleverket 2012, Universitet & högskolor Högskoleverkets årsrapport 2012, Högskoleverket, Stockholm. KD 2010, Handlingsrom for kvalitet, Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert handlingsrommet i universitets- og høyskolesektoren, Kunnskapsdepartementet, Oslo. Kunnskapsdepartementet 2010, Realfag for framtida strategi for styrking av realfag og teknologi , Kunnskapsdepartementet, Oslo. Kunnskapsdepartementet 2010, Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2011, Kunnskapsdepartementet, Oslo. Langfeldt, Liv m.fl. 2012, Evaluation of the Norwegian scheme for independent researchprojects (FRIPRO), Report 8/2012, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Oslo. Meld. St. 18 ( ), Lange linjer kunnskap gir muligheter, Kunnskapsdepartementet, Oslo. NIFU FoU statistikkbanken, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Oslo. NFR 2011, Evaluation of Biology, Medicine and Health Research in Norway (2011) Report of the Principal Evaluation Committee, Research Council of Norway, Oslo. NHO 2011, Opptrapping 2030 Et forskningspolitisk dokument, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo. NHO 2011, Kompetanse og utdanning et kompetansepolitisk dokument, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo. NOKUT 2012, Generelt om norsk utdanning, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Oslo. Web-side: Kunnskapsbase/Det-norske-utdanningssystemet/Om-norsk-utdanning/ NOU 2011: 6, Et åpnere forskningssystem, Norges offentlige utredninger, Kunnskapsdepartementet, Oslo. Poti, Bianca og Reale, Emanuela 2007, Changing allocation models for public research funding: an empirical exploration based on project funding data, Science and Public Policy 34 (6), ss Prop. 2008/09:50, Regeringens proposition - Et lyft för forskning och innovation, Utbildningsdepartementet, Stockholm. Prop. 2012/13:30, Regeringens proposition Forskning och innovation, Utbildningsdepartementet, Stockholm. SSB 2011, Forskning og utvikling i næringslivet 2009, Statistisk Sentralbyrå, Oslo. Staahl Gabrielsen m.fl. 2007, Finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren teoretiske vurderinger, Rapport på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Bergen. 17

18 St.meld.nr. 20 ( ) Vilje til forskning, Kunnskapsdepartementet, Oslo. St.meld.nr. 30 ( ) Klima for forskning, Kunnskapsdepartementet, Oslo. Sörlin, Sverker 2007, Trends and Issues in the Funding of Research With Some Passing Reflections on the Implications for Higher Education, Presented at the Regional Seminar Globalizing Knowledge: European and North American Regions and Policies addressing the Priority Issues of other UNESCO Regions, 5-6 March 2007, UNESCO Headquarters, Paris. Technopolis 2011, Research Support to the Fagerberg Committee, Volume 1, Technopolis-Group. 18

KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON

KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Rev. per 19.11.2013 KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON FOR KVALITET OG SAMFUNNSRELEVANS TANKER OM EN NY FINANSIERINGSMODELL FOR FORSKNING VED UNIVERSITETER OG

Detaljer

Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse

Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler en skisse Etter NHO-konferanse den 15. november 2013 Ny finansieringsmodell av forskning ved universiteter og høyskoler 2 1. Vitenskapelig

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god

Detaljer

Fra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk

Fra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk Kunnskapsdepartementet Statsråd Tora Aasland Pb 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30. april 2008 Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Høringsuttalelse fra Abelia til

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012 Forskningsrådets programsatsinger Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012 1 Samfunnets utfordringer setter dagsorden - Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. september 2014 Rammer Ekspertgruppen er relativt tidlig i sitt arbeid

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er

UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er 1 UHR tror at RBO-mekanismen for forskning nå har tatt ut det meste, og at det trengs mer enn et nullsumspill mellom institusjonene, særlig om målet er å utvikle flere eksellente fagmiljø. RBO-mekansimen

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø

Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Totale utgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2013 Hvor pengene kommer fra 7,1 mrd. kroner Hvor pengene brukes KD 1,6 mrd.

Detaljer

To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter

To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter http://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/nyheter/to_milliarder_til... 1 of 2 07.12.2015 14:17 To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter Forskningsrådet gir totalt 1,96 milliarder kroner til Fri prosjektstøtte

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Foredrag NTVA Bergen 13. november 2012 Tore Li, seniorrådgiver NHO Foto: Jo Michael Disposisjon Norsk forskning og innovasjon sett utenfra

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Høring Fagerbergutvalget NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høring Fagerbergutvalget NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 DEP 0032 Oslo Vår ref: ERS 20. oktober 2011 Høring Fagerbergutvalget NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet 30. mai

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2012 Budsjettprosess 2012 I det

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive?

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Jan Fagerberg, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo, jan.fagerberg@tik.uio.no

Detaljer

Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning.

Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Forskningsdokumentasjon nominering av kanaler til nivå 2 Stp-prp. Nr 1. Kunnskapsdepartementet 2006-2007 (budsjettforslag

Detaljer

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og

Detaljer

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 Tydeligere kobling mellom

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norges Forskningsråd

NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norges Forskningsråd NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning Høringsuttalelse fra Norges Forskningsråd 0. Samlet vurdering Forskningsrådet mener at Stjernø-utvalgets utredning er et viktig og konkret bidrag

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Hovedtemaer Statsbudsjettet 2014 Rammefinansiering Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentivene RBO 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

NORSI-Norwegian Research School in Innovation

NORSI-Norwegian Research School in Innovation NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG FOR HØYERE UTDANNING - STJERNØ-UTVALGET

INNSPILL TIL UTVALG FOR HØYERE UTDANNING - STJERNØ-UTVALGET Utvalg for høyere utdanning ved utvalgets leder, professor Steinar Stjernø Høgskolen i Oslo Deres ref: Vår ref: Vår dato: 10.09.2007, sl INNSPILL TIL UTVALG FOR HØYERE UTDANNING - STJERNØ-UTVALGET Forskerforbundet

Detaljer

Utfordringen fra Tora Aasland

Utfordringen fra Tora Aasland Jan Fagerberg, 2.5.2011 Utfordringen fra Tora Aasland Foreløpig utgave - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater - Foreslå resultatindikatorer - Vurdere endringer i virkemidler og finansiering

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon Horisont 2030 Et forskningspolitisk dokument Kortversjon 1 NORGE I EN GLOBAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSØKONOMI Det blir satset på forskning og innovasjon i Norge. Det har vært vekst i FoU-investeringene,

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål

Detaljer

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP)

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Dialogmøte med høgskolesektoren, 9. februar 2012 Hotell Bristol, Oslo Spesialrådgiver Ingebjørg Strøno Sejersted SHP Strategiske høgskoleprosjekter

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014

Finansieringsutvalget - oppstart. Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Finansieringsutvalget - oppstart Statssekretær Bjørn Haugstad 22. Mai 2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects

The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects SFF-forum 28. oktober 2010 The Norwegian CoE Scheme: Evaluation of Added Value and Financial Aspects Liv Langfeldt Siri Brorstad Borlaug Magnus Gulbrandsen Formål/problemstillinger Innsikt i SFF-ordningens

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

UiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Møtenr.: 6/2011 Møtedato: 18.10.2011 Notatdato: 6.10.2011 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer