Fisk. &Vilt. Gjedde til tusen Rype for framtida Håndplukket Jakt

Transkript

1 Fisk &Vilt &Vilt Nr Forum for lokal vilt- og fiskeforvaltning Gjedde til tusen Rype for framtida Håndplukket Jakt

2 Fisk &Vilt Fisk og vilt i statsbudsjettet I statsbudsjettet for 2008 vil det bli disponert om lag 121, 5 mill. kroner til arbeidet med å ta vare på de ville laksestammene. Dette er en økning på 18,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett Av budsjettet går 45 mill. kroner til tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. For inneværende år ble det bevilget 31 mill. kroner pluss at 20 mill. kroner ble bevilget ekstra over revidert nasjonalbudsjett. Følgelig foreslås det 6 mill. kroner mindre til bekjempelsen i Parasitten har siden den dukket opp i 1975 spredd seg til i alt 46 vassdrag. I dag er 15 vassdrag friskmeldte etter behandling, 9 vassdrag er behandlet, men ikke friskmeldte, 10 vassdrag er behandlet, men gjeninfiserte og 12 vassdrag er ikke behandlet. Statens naturoppsyn har ansvaret for lakseoppsynet og får i ,7 mill. kroner til rådighet for dette. Dette er det samme som for inneværende år. Regjeringen bevilger også 6,7 mill. kroner til forskning på villaksen. Disse pengene kanaliseres til forskningsprogrammet Miljø 2015 i regi av Norges Forskningsråd ettersom Villaksprogrammet er avsluttet. Det foreslås ingen endringer når det gjelder årsavgiften for fiske etter anadrom laksefisk kr 210 for enkeltperson og kr 340 for familie. Ellers vil regjeringen opprettholde aktiviteten når det gjelder kalking av sure vassdrag, og gjør framlegg om 88 mill. kroner for Kalkingsvirksomheten har de senere årene hatt et nivå på om lag lokale prosjekter og 24 elvekalkingsprosjekter. Tilførselen av sur nedbør er riktignok blitt sterkt redusert, men fortsatt er rundt 10 prosent av arealet i Norge forsuringsskadet. Jeger- og fellingsavgiftene ble sist endret i Regjeringen foreslår å øke disse for 2008 slik at viltforvaltningen ikke blir redusert som følge av den allmenne prisstigningen. Den generelle jegeravgiften blir med dette 280 kroner i 2008, med en tilleggsavgift for hjortevilt på 75 kroner. Fellingsavgift for voksen elg/elgkalv blir hhv. 465 og 270 kroner og for voksen hjort/hjortekalv hhv. 350 og 210 kroner. Jegeravgiften forventes å innbringe Viltfondet vel 65 mill. kroner, mens fellingsavgiftene, som er kommunale, forventes å beløpe seg til vel 23 mill. kroner. Utgiver: Norges Skogeierforbund ISSN: Utvikling og redaksjonell produksjon SKOGeieren Lay out Trond Brudevold Redaktør Kåre Wedul, tlf Adresse Norges Skogeierforbund P.B Vika, 0115 Oslo Trykk Naper Informasjonsindustri A/S Neste utgave mai 2008 Foto side 1: Kjell-Erik Moseid Klimaendringer og naturbasert reiseliv Leder av Lavutslippsutvalget; Jørgen Randers, presenterte på en konferanse på BI i oktober sitt syn på noen av klimaendringenes konsekvenser. Begrepet varmere, våtere og villere er etter hvert innarbeidet som beskrivelse av den forventede utviklingen for været i Norge de kommende 50 år. Randers kunne foreløpig ikke si mye konkret om hvordan dette vil slå ut for reiselivet, men antydet at selv om mye var negativt, så kunne det faktisk også by på nye muligheter for enkelte typer produkter. Ikke overraskende har Lavutslippsutvalget konkludert med at vi vil få oppleve stadig kortere og F&V nytt mildere vintre, noe som er dårlig nytt for alle som lever av å selge skiopplevelser. På den annen side må jo kortere vinter bety tilsvarende lengre perioder med barmark, som igjen kan gi mulighet for utvidet sesong for en rekke aktiviteter; eksempelvis enkelte typer jakt og fiske. Randers mener for øvrig at selv om vi her i nord vil oppleve endringer i været, kan situasjonen bli atskillig mer dramatisk i andre regioner. Han nevnte blant annet de tradisjonelle destinasjonene rundt Middelhavet, som kan få problemer med uutholdelig hete store deler av året. I dette perspektivet kan Norge faktisk styrke sin posisjon internasjonalt som en attraktiv grønn og frisk destinasjon. 2

3 Regulering av laksefiske i sjø og elv Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene skal fastsette nye fiskeforskrifter for laksefiske i sjø og elv for perioden Det er nødvendig med en betydelig reduksjon i fangsten av villaks for å sikre bestandene. Norske Lakseelver mener at reduksjonen i fangstuttak i første rekke må komme på sjølaksefiske, men at fangstuttaket i elvene også må begrenses. Av Finn Erlend Ødegård, daglig leder i Norske Lakseelver Mengden rapportert fangst av villaks i landene rundt Nord- Atlanterhavet er redusert fra over tonn i 1975 til tonn i Fangstreduksjonen skyldes ikke de mange innkortinger av fisketid og forbud mot garnfiske som er innført i mange land, for vi finner ikke igjen disse mengdene villaks på gytegrunnene om høsten etter endt fiskesesong. Tvert imot viser gytebestandsmålene som er laget for 180 laksevassdrag, at det er for lite gytelaks mange steder til å utnytte elvenes produksjonskapasitet. Nedgangen i fangstene skyldes at elvene og Atlanterhavet ikke produserer like mye villaks som før. Årets sesong med total svikt i innsiget av smålaks forsterker dette bildet. Mange faktorer bidrar I Norge svekkes villaksstammene av sur nedbør, Gyrodactylus salaris, vannkraftregulering, fysiske inngrep i vassdrag, forurensning og innkryssing av rømt oppdrettslaks. I sjøen fører oppblomstring av lakselus fra oppdrettslaks til økt dødelighet for villakssmolten. I tillegg har klimaendringene en negativ effekt på villaksen. Samtidig som vi arbeider for å sette inn tiltak som reduserer villaksens tapsfaktorer, må vi hele tiden sørge for at beskatningen av laksen er bærekraftig. Vi er nå midt i prosessen som skal lede fram til nye 5-årige forskrifter for laksefiske i sjø og elv. Det ligger en rekke dokumenter til grunn for selve reguleringen. De viktigste er Stortingets behandling av St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, råd fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og den internasjonale laksevernkonvensjonen NASCO, Norsk institutt for naturforskning sitt forslag til regioninndeling langs kysten, gytebestandsmål for 180 enkeltvassdrag og fangststatistikken. Redusere beskatningen ICES har anbefalt Norge å redusere beskatningen av villaks. De peker spesielt på det høye innslaget av rømt oppdrettslaks som fører til at størrelsen på laksestammene overestimeres. De anbefaler at all høsting av villaks vurderes ut fra produksjonen til hver enkelt laksebestand. ICES fraråder sterkt å fiske på blandete bestander, da et slikt fiske ikke skiller mellom laksestammer som tåler beskatning og laksestammer som trenger beskyttelse. St.prp. nr. 32 følger opp dette med følgende sitat: Sjølaksefisket må derfor reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. I tillegg vil det være nødvendig å senke beskatningstrykket eller innføre fiskeforbud i deler av vassdrag med klart atskilte bestander med ulik status. En slik omstilling i laksefisket vil bli krevende for de berørte aktørene, først og fremst fordi fangstene i sjø må reduseres mer enn fangstene i elvene. I regioner der effektene av å redusere fangstene i sjø og elv vil være av tilnærmet lik betydning for de aktuelle bestandene, må de samlede konsekvensene for de berørte lokalsamfunnene tillegges særlig vekt ved byrdefordelingen. Begrense sjøfisket Det ligger med andre ord en klar føring på at sjølaksefiske skal reduseres, og at dette fisket skal reguleres mer enn elvefisket. Norske Lakseelver mener at starten for sjølaksefiske på ytre kyst må utsettes til etter at villaksen har passert. Dette er fiske på blandede laksebestander og er i strid med Norges forpliktelser om å bruke føre-var-prinsippet. Også innover i fjordene mener Norske Lakseelver at fiskestart for sjølaksefiske må utsettes med flere uker. Dette er nødvendig fordi mengden villaks er redusert. Norge er nå det eneste landet rundt Nord-Atlanteren som har et omfattende sjøfiske etter villaks. Island stanset sitt sjølaksefiske i Skottland kjøpte ut sitt sjølaksefiske i 2003 og Irland stanset sitt sjølaksefiske i Norske Lakseelver mener at det også er nødvendig å redusere fangstuttaket i elvene. Det må ikke bli sånn at de laksene som spares ved innkorting av fisketiden i sjølaksefisket, slås i hjel på elvebredden. Norske Lakseelver mener at det overordnede målet må være at disse laksene skal bidra til å styrke gytingen i elvene. Personlige kvoter I elvene mener Norske Lakseelver at fangstuttaket bør reduseres gjennom kvoter og rettet beskatning. Det er i flere elver gode erfaringer med personlige kvoter, f. eks 1 laks per dag, 3 laks per uke og 10 laks per sesong. Tilsvarende kan det lages kvoter for sjøaurefiske. Størrelsen på kvotene må tilpasses bestanden i hver enkelt elv. I tillegg kan det innføres påbud om å sette tilbake sårbare kategorier fisk, for eksempel vinterstøing og hunnlaks. Norske Lakseelver mener det er et overordnet mål å opprettholde lengden på fiskesesongen ved regulering av elvefisket. Dette støttes av følgende sitat fra Stortingets energiog miljøkomite: Komiteen mener at dersom det vurderes som nødvendig å gå inn med reguleringstiltak, så bør dette som hovedregel gjøres på en måte som muliggjør en videreføring av fisket i vassdraget. Å opprettholde fisket i slike vassdrag er av stor betydning, ikke minst for å opprettholde et bredt engasjement for å ta vare på villaksen, men også for å opprettholde sportsfiske, inntektene til rettighetshaverne og av hensyn til lokalt næringsliv, ikke minst reiselivsnæringene langs vassdraget. Elveeierlaget Det er viktig at elveeierlagene engasjerer seg aktivt i arbeidet med nye fiskeforskrifter. I vassdrag hvor det finnes et aktivt lag av fiskerettshavere, åpner Direktoratet for naturforvaltning for at elveeierlaget kan utforme forslag til fiskeregler. DN setter krav om at et slikt grunneierorgan i prinsippet skal representere alle fiskerettshaverne og kunne ta beslutninger som er bindende for hele vassdraget. I tillegg skal det være etablert et godt forvaltningsopplegg for den lakseførende strekningen av vassdraget. Dette innebærer en tilfredsstillende fangststatistikk, oppsyn med fiske og at man aktivt følger med utviklingen i bestandene. Det er videre viktig at kommunen og sportsfiskerne gis anledning til å medvirke i prosessen. DN slår imidlertid fast at det er rettighetshaverne som fatter endelig beslutning om forslaget. Fylkesmannen skal bare gripe inn med endringer i rettighetshavernes forslag til fiskeregler dersom det er åpenbart at målsettingene ikke er fulgt opp. I vassdrag der det ikke er god nok lokal forvaltning skal fylkesmannen som hovedregel bruke fisketid som virkemiddel i reguleringene. Fisketiden skal da fastsettes slik at en er helt sikker på at beskatningstrykket ikke blir for høyt. Norske Lakseelver støtter dette da det belønner vassdrag hvor fiskerettshaverne organiserer seg og driver en aktiv, lokal forvaltning. Norske Lakseelver er skuffet over at forskriftene for elvefisket først blir vedtatt 15. februar Dette er svært sent for gårdsturismebedrifter og andre som selger pakker med laksefiske. Salg av laksefiske starter høsten i forveien og fiskeforskriftene burde vært klare til 1. november. Dette må DN få til ved neste revisjon av fiskeforskriftene om 5 år. ELVEFISKE: Fylkesmennene sender ut høringsforslag om regulering av laksefiske i elvene 1. desember Forskriften skal fastsettes 15. februar SJØFISKE: Direktoratet sender ut høringsforslag om regulering av laksefiske i sjøen for hele landet 15. desember Forskriften skal fastsettes 1. mars

4 Utmarksavdelingen eies av bondelagene i Østfold og Akershus samt skogeierandelslagene Havass Skog og Viken Skog. I styret sitter også fylkesutmarkslagene i de to fylkene. Utmarksavdelingen har arbeidet med utvikling og salg av utmarksbaserte reiselivsprodukter siden Utmarksavdelingen ble stiftet i Det har vært en lang prosess, men de siste årene har det virkelig løsnet, sier Toverud. Skandinavisk samarbeid Den avgjørende suksessfaktoren skulle vise seg å bli det skandinaviske samarbeidet (Interregprosjekt i regionen Grenseløst samarbeid) gjennom prosjekt Fiskeland. Nettverket av offentlige og private interesser på begge sider av grensen ga en viktig stimulans i det kompliserte arbeidet med koblingen mellom produktutvikling og konkret salg av naturbaserte opplevelser. Som i mange andre prosjekter av denne typen, ble det i den første fasen fokusert på mobilisering av grunneiere med interesse og potensial for videre utvikling av sportsfiskeprodukter på egen eiendom. Man startet opp med et imponerende antall interesserte grunneiere; ca 50, og gikk deretter over i en fase hvor man sammen med denne gruppen jobbet seg igjennom markedets krav og forventninger til produktet. Man fikk også god drahjelp med erfaringer fra svensk side. Gjedde til tusen - I løpet av de siste fem årene har gjedda gått fra å være en uønsket fisk til å bli den viktigste ressursen i våre sjøer. Påstanden kommer fra Øystein Toverud, utmarkssjef i Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. Tekst: Øyvind Wang Foto: Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Infrastruktur - Sammen med mobiliseringen, jobbet vi mye med den grunnleggende infrastrukturen. For at produktet skal fungere, er man avhengig av en rekke faktorer. Vi har i tillegg til gode fiskekortløsninger også stresset behovet for f.eks. merking av skjær, dybdekart og andre former for informasjon som er viktige for sportsfiskeren, forteller Toverud. Som en del av kursingen i oppstartsfasen presenterte man også en rekke forskjellige distributører og aktøer i reiselivssystemet for gruppen. Bakgrunnen for dette var selvsagt å gi potensielle tilbydere en økt forståelse for sammenhengene i reiselivssystemet og de forskjellige distribusjonskanalene. God vekst I prosjektets andre år; 2005, hadde man fått frem syv produkter som var klare for distribusjon i salgskanalene. Dette ga i 2006 ca gjestedøgn; gjennom en tysk operatør og via andre kanaler, noe som ble vurdert som en god start for prosjektet. I 2007 har antall gjestedøgn vokst til ca 6.000, hvorav ca gjestedøgn kommer gjennom to tyske operatører. Antall produkter er i 2007 vokst til 13, og prognosene for 2008 er en fortsatt vekst i antall gjestedøgn basert på de 20 tilbudene som nå er i porteføljen. Alle produktene er en kombinasjon av overnatting i hytte, og båt med tilgang til fiske. (Gjestedøgn = en person som overnatter en natt. Eksempelvis gir altså 3 personer som overnatter en uke totalt 21 gjestedøgn. Red.anm.). 4

5 Lang sesong Å regne i gjestedøgn blir for de fleste litt abstrakt, så hva betyr dette i kroner og øre for den enkelte grunneier/tilbyder? Gjeddefisket har lang sesong; i prinsippet hele den isfrie delen av året. Dette gjør det også kommersielt interessant fordi det gir et høyt antall potensielle utleieuker. De beste tilbudene i Østfold/Akershus er allerede oppe i utleie på mer en 20 uker pr. år. Tar man utgangspunkt i en snittpris på kr 7.000,- pr uke, og trekker fra % i provisjon som man normalt avgir til salgsleddet, gir det de mest ettertraktede tilbyderne en netto på over kroner i året. - Disse provisjonssatsene forutsetter få ledd mellom kunde og tilbyder, noe man har vært bevisst på, sier Toverud. Størrelsen har betydning Det gjøres ingen spesielle kultiveringstiltak knyttet til gjeddebestanden, bortsett fra det man påvirker gjennom fiskereglene. - Størrelsen på fisken er for gjedde, som for de fleste andre sportsfisketilbud, helt avgjørende for produktets attraktivitet. Fisket må derfor underlegges et regleverk som bidrar til å skape et godt tilbud. For oss dreier dette seg både om en bag limit på 2 gjedder pr fisker pr dag, og fang og slipp for alle gjedder med lengde på over én meter, forteller lederen for Utmarksavdelingen. - Vår erfaring er at de fleste fiskere ser på dette som helt uproblematisk, og derfor etterlever de reglene uten innvendinger. Vi vil også prøve å regulere uttaket ved å begrense antall fisketurister pr. vann der dette føles fornuftig. Dette for å unngå overfiske, men også for å imøtekomme fiskernes ønske om fred og ro. Loggføring I et ressursforvaltningsperspektiv peker Utmarksavdeling også på en annen positiv effekt av et kommersialisert gjeddefiske. Man ønsker at turistene skal loggføre fangstene med henhold til vekt, sted og tidspunkt. Dette gir ny og kontinuerlig oppdatert informasjon om bestandens utvikling på en måte som man ikke hadde mulighet for å fange opp tidligere. Mer aktive kultiveringstiltak og fiskeregler blir selvsagt også diskutert i Østfold/Akershus, men man føler at dagens system fungerer tilfredsstillende og at ytterligere tiltak ikke har vært aktuelt. Det har vært viktig å bruke det naturlige grunnlaget som vannet gir, og dette oppfattes også som en kvalitetsfaktor. Øverst: Øymarksjøen. Nederst: Utleiehytte i lerbukta. Konkrransedyktig Sportsfiske etter gjedde er et betydelig produkt internasjonalt, og er særlig etterspurt i Tyskland, Benelux, Østerrike og enkelte nye markeder i Øst-Europa. Det er flere andre land som tilbyr gjedde til sportsfiskere, men det er først og fremst Sverige og Irland som konkurrerer med det norske produktet. - Det norske produktet er konkurransedyktig både på pris og kvalitet, og etterspørselen i markedet er etter vår oppfatning langt større enn tilbudet. Muligheten for å lansere flere produkter er derfor absolutt til stede, og bare i Østfold/Akershus tar vi sikte på å ha ca 50 produkter i markedet i løpet av de 3-4 neste årene, sier Toverud, som generelt er svært optimistisk på vegne av det norske innlandsfiskeproduktet. - Det er mange steder i Norge som har forutsetning for å utvikle gode produkter innen gjeddefiske. Vi er inne i en periode med sterkt utvikling i tilbudet, og vi har foreløpig bare utnyttet en brøkdel av de mulighetene som denne ressursen kan gi oss. Det totale potensialet for utvikling av kommersielt sportsfiske i innlandet er enormt, men det krever fokus på kvalitet, avslutter Øystein Toverud. Gjedde (Esox lucius) er en glupsk rovfisk som spiser de fleste fiskeslag (inkludert gjedde) samt frosk, vannrotter og mindre vannfugl. Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 20 kg. Gjeddas bruk av vannet varierer en del gjennom året. I gytetida i april-mai trekker gjedda inn på svært grunt vannet for å parre seg, og gyter gjerne på oversvømte gressbakker. Ettersom vannet varmes opp nærmere midtsommer, trekker gjedda ut på større dybder der vannet er kjøligere, men kan allikevel «sole seg» på grunt vann når ikke sola er på sitt sterkeste. Det er svært gunstige forhold da, og mulighetene for å se gjedda med egne øyne er stor. Gjedda kan fiskes i hovedsak med digre skjesluker og store woblere i forskjellige farger og varianter. En del fisker også etter gjedde med flue på grunt vann om våren med store streamerfluer. Utover sommeren når gjedda står dypt i de større sjøene, må en enten bruke woblere som går dypt, benytte søkke eller dorge med dyprigger. (Kilde: Prosjekt Fiskeland - Havass). 5

6 Hemsila - en suksesshistorie i norsk innlandsfiske Av Øyvind Wang Grøthe Gård ligger i Hemsedal, en fjellbygd 630 m.o.h., som de siste 30 årene har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste reiselivsdestinasjoner. For de fleste gir navnet Hemsedal assosiasjoner til skisport og andre vinteraktiviteter, men bygda tilbyr etter hvert også i sommerhalvåret på en rekke spennende naturbaserte aktiviteter. En av disse er fiske etter ørret i elva Hemsila. Iår 2000 sto Tor Grøthe ved et veiskille; han hadde tatt over garden, men var som så mange andre i tilsvarende situasjon i tvil om hvordan han skulle satse videre. Det endte med at han solgte melkekvoten, blant annet for å frigjøre ressurser til investering i alternativ drift. Han satset deretter på økologisk sauedrift, og investerte for øvrig i utvikling av en næring basert på det som var (og er) hans store lidenskap; nemlig fluefiske. Jevn økning Fra den spede begynnelsen i 2001, har resultatene fra satsningen på fluefiske hele tiden gått i riktig retning. - Det første året med gjester var omsetningen moderat; i underkant av kroner, minnes Tor Grøthe. - Siden har aktiviteten økt jevnt og trutt, og i 2007 omsetter vi for ca kroner i de månedene fisket pågår. Han tilbyr i dag totalpakker som inkluderer fiskekort, guiding og overnatting, alt utviklet med utgangspunkt i ressursene knyttet til eget gårdsbruk. Dette har han gjort så bra at tilbudet stadig må utvides for å møte den økende etterspørselen. Utviklingspris Grøthe har fått mye velfortjent heder for sitt arbeid, og fikk i 2006 også Bygdeutviklingsprisen i Buskerud for sin innsats for utviklingen av fisketurismen i Hemsedal. I tillegg til utvikingen av sitt eget produkt, hadde juryen også merket seg hans bidrag til organiseringen av Hemsila som fiskeelv. I begrunnelsen for pristildelingen står det blant annet: Grunnlaget for suksessen ligger i et helhjertet grunneiersamarbeid og en målbevisst fiskeforvaltning over mange år som har gjort Hemsila til en av landets beste ørretelver for fluefiske. - Kjernen i reiselivsproduktet vil etter min oppfatning alltid være opplevelsen, og i denne sammenheng dreier dette seg om noe så enkelt som å tilby gjestene et godt fiske. Kultivering av elva er derfor det viktigste elementet i produktutviklingen, og dette krever et langsiktig og systematisk arbeid, sier Grøthe, som har hatt styreverv i Hemsedal Fiskeforening siden Driftsplan Hemsedal Fiskeforening er elveeierlaget for vassdraget Hemsil, som i utgangpunktet er Hemsila med sideelver. I 1998 ble Grøthe valgt til formann, og arbeidet med kultiveringen skjøt fart da de i 1999 innførte de første fangstbegrensingene. Den første driftsplanen for elva, gjeldende for perioden , kom ganske raskt på plass. Man gjennomførte i 2006 den første revisjonen av planen, og er nå i gang med versjon num- 6

7 «Mulighetene er nærmest ubegrenset, og det er overraskende at ikke flere allerede har satset på virksomhet basert på de ressursene som er tilgjengelige.» mer to som gjelder for perioden Grøthe legger ikke skjul på at organiseringen av grunneierne og innføring av nye regler har vært en lang og til tider krevende prosess. I dag er 95 prosent av grunneierne langs elva med i foreningen, så vi har god oppslutning om de vedtak som gjøres. De få som står utenfor forholder seg også til driftsplanen, så dette er i utgangspunktet helt uproblematisk, forteller Grøthe. Millionomsetning Det langsiktige arbeidet har også begynt å gi økonomiske resultater. - Vi omsetter nå årlig fiskekort for nesten en million kroner. Halvparten av dette brukes til forskjellige skjøtselstiltak i elva, mens resten betales tilbake til grunneierne som rent utbytte. At man nå ser konkret økonomisk gevinst av innsatsen, styrker selvsagt også oppslutningen om organiseringen og det langsiktige arbeidet langs elva, forteller Grøthe. - I en slik sammenheng er det også viktig å fremheve den store frivillige innsatsen som legges ned i kontinuerlige vedlikehold og skjøtsel. Uten ildsjeler og entusiaster vil et slikt arbeid ikke være mulig. Fiskeregler Hovedreglene for fisket i fluesonene i Hemsila er som følger: - Fisk under 33 cm kan tas uten begrensninger. - Man kan ta en fisk pr dag på mellom 33 og 38 cm. - All fisk over 38 cm må settes tilbake i elva. De eksakte målene på 33 og 38 cm har blitt justert underveis og er satt på bakgrunn av de erfaringene man har høstet gjennom de siste 10 årene. Fangstbegrensningene er den viktigste ingrediensen i kultiveringen, men man flytter også fisk i fra nedre til øvre del av elva og det settes årlig også ut ca småfisk i vassdraget. Fluesonene i elva har svært god gyting, så disse regnes som selvrekrutterende. Begrensninger nødvendig Bag limit, fang og slipp eller andre former for fangstbegrensinger blir sett på som en selvfølge i andre land, men i Norge regnes dette fortsatt som litt kontroversielt. Tor Grøthe er helt klar på dette området. Vi er nødt til å ha begrensninger på uttaket dersom gjestene skal få mulighet til å fange fisk med attraktiv størrelse. Aksept for, og bruk av, fangstbegrensninger er helt avgjørende dersom vi i Norge skal konkurrere i det internasjonale markedet for sportsfiske, mener Grøthe. Hemsedal er merkevare Å drive fisketurisme på et vintersportssted er stort sett bare positivt, men gir også noen spesielle utfordringer. Hemsedal har bygget seg opp som en merkevare etter 30 år med massiv markedsføring i det skandinaviske markedet og derfor et kjent navn for veldig mange. Dette kan selvsagt også gi drahjelp i markedsføringen av forskjellige nisjeprodukter. Som på de fleste andre store vintersportssteder jobber man hardt med utvikling og markedsføring av sommeraktiviteter, fordi man har et stort behov for å fylle en overnattingskapasitet bygget med tanke på enorm vintertrafikk. Overkapasitet Denne overkapasiteten om sommeren kan skape problemer, men dette skremmer ikke Tor Grøthe fra å bygge flere senger på gården. Alle de tomme sengene om sommeren i Hemsedal skaper noen utfordringer for oss som driver småskala. Det er ingen hemmelighet at pris som virkemiddel brukes for alt det er verdt når disse sengene skal fylles, og at prisene derfor blir gjennomgående svært lave utenom skisesongen, forteller han. - Jeg må møte disse utfordringene med å tilby totalpakker med kvalitet i alle ledd. Etterspørselen etter vårt tilbud stor, men jeg får ikke til noen videre vekst dersom jeg ikke kan ha flere gjester på gården samtidig, sier Grøthe, som har planer om å bygge et servicebygg, med flere leiligheter, på tunet. Om vinteren er det stor etterspørsel etter overnatting i alpinbygda Hemsedal. Fiskesesongen er relativt kort, fra 1. juni til 15. september, så den muligheten for utnyttelse av overnattingskapasiteten resten av året som dette gir, er viktig også for Grøthe. Markedsføring Markedsføringen av fluefisket i Hemsila har stort sett foregått ved hjelp av munn til munn - metoden. Omtale av tilbudet i en rekke sportsfisketidskrifter har også introdusert det for mange nye kunder. - Jeg oppfatter presseomtale som en særdeles effektiv markedskanal. Både fordi den er nesten gratis og fordi en objektiv beskrivelse av produktet selvsagt slår annonsering i troverdighet. Grøthe selger også forsøksvis noen pakker gjennom utvalgte turoperatører, og er positiv til den nye satsningen til Din Tur på innlandsfiske. Grøthe er enig i at vi trenger flere aktører som markedsfører de norske produktene i utlandet. - Skal vi lykkes med ambisjonen om et løft for norsk fisketurisme, må flere dra i samme retning. Mulighetene er nærmest ubegrenset, og det er overraskende at ikke flere allerede har satset på virksomhet basert på de ressursene som er tilgjengelige. Etter min oppfatning er det mange som har et bedre utgangspunkt enn det vi hadde i Hemsila, og det er helt klart plass til flere produkter i markedet. Vi har fortsatt bare sett begynnelsen, og jeg tror det blir spennende å følge utviklingen for innlandsfisket i Norge de neste 10 årene, avslutter en meget entusiastisk Tor Grøthe. Tor Grøthe guider unge fluefiskere. Tor Grøthe er selv en pasjonert fluefisker. 7

8 Rype for framtida Foto: Bjørn P. Kaltenborn Framtidas forvaltning av rype og skogsfugl til beste for grunneiere, jegere og andre brukere skal ivaretas gjennom det brukerinitierte prosjektet «Rypeforvaltningsprosjektet ». Av Oddgeir Andersen, Haaken Christensen, Bjørn P. Kaltenborn,, Frode K. Midtlund, Pål F. Moa, Hans Chr. Pedersen og Torstein Storaas Foto: Oddgeir Andersen Prosjektet har følgende målsettinger: 1) Finne menneskeskapte og naturlige egenskaper ved landskapet som er avgjørende for rypeterrengets kvalitet; 2) kartlegge mål og strategier for forvaltning av rypejakt blant grunneiere; 3) identifisere de viktigste elementene i jegeropplevelsen og sammenhenger mellom rypebestandens størrelse og jegeropplevelsen; 4) utforme prinsipper for en målrettet forvaltning av jaktterreng av ulik kvalitet basert på takseringer; 5) kartlegge og anbefale endringer i rammebetingelser for omsetning og utførelse av rypejakt; 6) utvikle enkle, sjølgående system for å taksere, bearbeide og gi råd om høsting av rype; 7) måle effekten av grunneierinitierte tiltak på tetthet og produksjon av rype; og 8) analysere økonomien i tiltak rettet mot jegere og mot rypene. Prosjektet er tverrfaglig og kunnskapen blir kvalitetssikret ved internasjonal publisering. Kunnskapen vil bli samlet i en rypeforvaltningsbok som blir tilgjenglig for forvaltere på alle plan og til glede for alle med interesse for ryper. Ved arbeidet med rammevilkår (mål 5) og takseringer (mål 6) vil vi i tillegg til rype også inkludere skogsfugl. All informasjon og publikasjoner som har kommet ut i fra prosjektet ligger på se under Rypeforvaltningsprosjektet

9 Rypeforvaltningsprosjektet vil teste ut om man gjennom å avsette deler av et jaktterreng som ikke jaktes, kan få produsert et overskudd av ryper som kan forsyne omkringliggende jaktområder med rype. Foto: Bjørn P. Kaltenborn. Status Prosjektet ble igangsatt høsten 2006 og vi skal her kort komme med en status på hva som er gjort så langt. Vi starter med å si litt om hva som skjer med rypene: I august hvert år takseres ca 130 jaktområder rundt om i Norge med stående fuglehunder og Distance-sampling metodikk, bedre kjent som linjetaksering etter avstandsmetoden. Ut av dette kommer et tetthetsestimat som angir antall ryper/km 2 og årets kyllingproduksjon målt som antall kyllinger/høne. Denne informasjonen kan benyttes til å beregne hvor mye rype man kan skyte i et gitt terreng gjennom å legge forskjellige kriterier for kvoteberegning til grunn. Høsten 2007 ble dette forsøkt lansert som et frivillig opplegg for grunneiere og rettighetshavere, men så langt har vi ikke kommet i gang med konkret arbeid på dette (se egen sak m. opprop). Refugier Høsten 2007 ble det startet opp undersøkelser av å legge ut såkalte refugier (områder uten jakt) innenfor et større område. Ideen er å teste ut om man gjennom å avsette 25-40% av et jaktterreng som ikke jaktes, fortrinnsvis gode områder, produserer et overskudd av ryper i disse områdene som kan forsyne omkringliggende jaktområder med rype. På denne måten unngår man at rypebestanden i jakta områder blir uønsket lav (se egen sak på denne siden). Det er også ting som tyder på at rypejakt, under visse forhold, er utilsiktet selektiv. Foreløpige undersøkelser viser at det skytes mer voksen fugl enn man kunne forvente i dårlige rypeår, om man sammenligner kyllingproduksjonen fra tellinger før jakt og hva som faktisk blir skutt under jakt, beregnet på grunnlag av innsamlede vingeprøver. Jegerne Så har vi rypejegerne. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse der over jegere som jaktet rype høsten 2006 har deltatt. Dette utgjør ca 5% av alle landets rypejegere høsten Jegerne har svart på spørsmål om syn på forvaltning, opplevelser av jakta i 2006, jaktformer, jaktinnsats, miljøholdninger og fremtidige alternative forvaltningsmodeller. Disse dataene analyseres i disse dager, og vi presenterte noen foreløpige resultater på en internasjonal viltforskningskonferanse i Uppsala i august. I tillegg er det så langt publisert 3-4 artikler i jakt- og fiskeblader, hvor vi ser på forskjeller i syn på ulike uttaksbegrensninger mellom jegere som jakter med og uten hund. Det er også to masterstudenter som bearbeider data fra prosjektet. Disse vil være ferdige med sine oppgaver i mai Grunneierne Rettighetshavere/grunneiere fikk i sommer tilsendt en undersøkelse via e-post. Spørreundersøkelsen ligger ute på nettet ( se under grunneierundersøkelsen), Vil du være med og hjelpe oss? og alle interesserte rettighetshavere med rypeterreng kan delta, både fra takserte og ikketakserte områder. Her er det spørsmål om forhold knyttet til forvaltning av rype, salg av jakt, næringsutvikling i utmark og erfaringer med rovviltbekjempelse. Denne undersøkelsen vil bli avsluttet i desember 2007, og vi oppfordrer alle rettighetshavere til å delta i undersøkelsen. Dette er en glimrende mulighet til å bidra med synspunkter og erfaringer fra praktisk rypeforvaltning i prosjektet. Det jobbes også med å se på effekter av de eksisterende rammevilkårene og hvilke flaskehalser som rettighetshaverne står ovenfor når det gjelder bedre utnyttelse av rype i forbindelse med næringsutvikling i utmark. Er du grunneier eller rettighetshaver? Foregår det rypetaksering på ditt terreng? Har du lyst til å bruke resultatene til noe konkret? Vil du bidra til framtidas rypeforvaltning? Hvis svaret er ja, har du sjansen til å bidra til at Rypeforvaltningsprosjektet får nødvendig informasjon om alternative forvaltningsopplegg. I Rana, Hattfjelldal, Snåsa, Osen, Verdal, Engerdal og Gausdal vil det høsten 2007 bli igangsatt forsøk hvor 25-40% av et terreng settes av som refugie (uten jakt). I fra 2008 vil terreng i Finnmark og i Forollhogna bli med i refugiestudien. Vi vil undersøke om man gjennom å avsette noen gode områder som ikke jaktes, produserer et overskudd av ryper i disse områdene som kan forsyne omkringliggende jaktområder med rype. På denne måten unngår man at rypebestanden i jakta områder blir uønsket lav. Vi har ikke med noen terreng fra Hardangervidda eller frasetesdal-sirdals-området, men dette er sterkt ønsket i prosjektet. Alternative kvoteløsninger vi trenger din hjelp! Som et resultat av lave rypebestander har mange innført en eller annen begrensning på jaktuttaket. Det vanligste er dagskvoter, såkalt bag limit, men også redusert kortsalg, kortere jakttid og andre tiltak blir benyttet. Bortsett fra at det kanskje skytes færre ryper, vet vi strengt tatt ikke hvilken effekt disse restriksjonene har. Fordi mange nå takserer bestanden før jakta, ønsker vi å komme i kontakt med grunneiere/rettighetshavere som allerede foretar taksering, hvor terrenget er over mål og som ønsker å teste ut alternative kvoteløsninger. Alternativet består i å beregne en terrengkvote basert på bestandstetthet og terrengets størrelse. Beregning av terrengkvote Vi har følgende alternativer som vi ønsker å teste: 1) Kvoten beregnes som alt over 2,5 kyllinger/par (skal i teorien gi samme vårbestand året etter) 2) Kvoten beregnes som alt over 15 ryper/km2 (nedre grense for vårbestand 3 par/km 2 ) 3) Kvoten beregnes som 15 % i alle år 4) Mindre enn 15 ryper/km 2 (ingen jakt, men treningskort) 5) Mindre enn 5 ryper/km 2, fri jakt til 1. oktober, deretter jaktforbud. Hvis du synes dette høres interessant ut og vil være med å prøve noe helt nytt innen rypeforvaltning, så ta kontakt med Rypeforvaltningsprosjektet ved prosjektleder Hans Chr. Pedersen, e-post: hans.pedersen@nina.no eller adm. leder Frode K. Midtlund, e-post: frode.midtlund@statskog.no 9

10 Erfaringer med tynningsfiske Mange tjern og innsjøer i Norge er lite attraktive som fiskevann på grunn av overtallige, småvokste bestander av ellers populære arter som aure, røye og sik. Satsningen på både fisketurisme og næringsfiske reiser raskt spørsmålet om det er mulig å bedre kvaliteten på fisken i slike vassdrag. Prosjektet INNOFINN har sett nærmere på erfaringene med tynningsfiske for å skape mer attraktive fiskebestander. Gammel kunnskap Kunnskapen om tynningsfiske er gammel. For mer enn 80 år siden gjorde den kjente norske ferskvannsbiologen Knut Dahl de første planmessige forsøk med hvordan tynning i aurebestander påvirker vekst og størrelsessammensetning av bestandene. Han stilte blant annet spørsmålet er der mulig å bedre ørretens vekst i de vann der den vokser elendig?. Dahl gjorde sine forsøk i tre små tjern og en liten innsjø i Os herred, nær Bergen, i perioden Dahls resultater viste at en tynning hvor omlag halvparten av vårbestanden ble tatt ut ga seg raskt utslag i bedre vekst hos auren. En av de mest grundige forsøk med tynningsfiske som er gjennomført er Jensens forskning i Øvre Heimdalsvatn i Oppland på tallet. Her førte et gjennomsnittlig årlig uttak på 5,9 kg/ha over fem år til at bestandsstørrelsen av aure ble halvert fra 19,5 til 8,2 kg/ha. Tynningsfisket resulterte i økt vekst og størrelse på auren i innsjøen. I de påfølgende årene var det totale uttaket noe mindre, (5,2 kg/ha per år), men bestandens størrelse ble opprettholdt på det lavere nivået. Øvre Heimdalsvatn hadde relativt stor rekruttering av aure og resultatene viser at det må en vedvarende høy innsats til for å opprettholde effekten av tynningsfiske i slike innsjøer. Av Børre K. Dervo, Ola Ugedal og Jon Museth Tynningsfiske av røye Tynningsfiske etter røye har gitt ulik effekt i de innsjøene hvor det er prøvd. I Øvre Stavåtjønna, Sør-Trøndelag, og i Takvatn, Troms, fikk man en kraftig effekt av tynningsfisket på røye. I begge disse innsjøene ble røyebestanden kraftig redusert som følge av tynningen. Øvre Stavåtjønna hadde en svært stor bestand av røye, 71 kg/ha, før tynningsfisket startet. Et gjennomsnittlig årlig uttak på 14,3 kg/ha over fire år reduserte bestanden med om lag 85 %. Andelen stor røye i bestanden økte. Langtidseffektene av det kraftige tynningsfisket i Øvre Stavåtjønna er ikke dokumentert. I Takvatnet ble røyebestanden også kraftig redusert, kanskje ned mot % av den opprinnelige størrelsen. Dette skjedde ved et gjennomsnittlig årlig uttak på 3,9 kg/ha over seks år, og et mindre uttak av røye i to påfølgende år. I Takvatnet førte tynningen til at veksten og størrelsen på røya økte kraftig under tynningsperioden, og denne effekten var også tilstede i bestanden omlag 15 år etter at tynningsfisket ble avsluttet. Det lavere uttaket av røye i Takvatn sammenliknet med Øvre Stavåtjønna gjenspeiler at bestanden i denne store Endring i bruken av våre fiskebestander er en viktig årsak til denne kvalitetsforringelsen. Opphør av næringsfiske har ført til at kvaliteten på fiskebestandene i mange større innsjøer har blitt dårligere, men trolig har også feil beskatning hatt stor betydning. Stor fisk er ofte svært fangbare på moderne garn- og sportsfiskeredskap, og et selektivt uttak av stor fisk er i mange sammenhenger svært uheldig. Kanskje er det slik at feil beskatning er et like stort problem som for lite beskatning i forvaltningen av norske innlandsfiskebestander. Gjennom en rekke tiltaksprosjekter er det forsøkt å stimulere til økt næringsfiske. Dette har så langt i liten grad lykkes. Antall næringsfiskere i ferskvann fortsetter å synke. Samtidig er interessen for å satse på fisketurisme økende. I den sammenheng er det økende interesse for stor fangbar fisk. Hva kan så gjøres for å skape mer attraktive fiskebestander? Lågåsildfiskerne i Gudbrandsdalen blir stadig færre til tross for en god bestand av «sild». Foto: Børre Dervo.

11 innsjøen i utgangspunktet nok var vesentlig mindre tett (angitt som antall eller kg/ha). Det er også gjennomført flere andre tynningsforsøk med røye hvor det årlige uttaket av fisk har vært på samme nivå som uttaket i Takvatn. Disse tynningsfiskeriene har imidlertid ikke hatt samme suksess med hensyn på effekter av tynningen. En mulig årsak til dette er at disse tynningsfiskeriene ikke har hatt samme varighet som tynningsfisket i Takvatnet. Siken vanskeligere å fiske ut Tynningsfiske etter sik har gitt svært varierende resultat. I Stuorajavri, Finnmark, fikk siken økt vekst og størrelse etter et gjennomsnittlig uttak på 12,8 kg/ha over tre år. Liten beskatning av sik i de påfølgende årene gjorde at bestanden gradvis gikk tilbake til utgangspunktet før tynning. I Gopollen, Oppland, økte størrelsen på siken etter et gjennomsnittlig årlig uttak på 3,1 kg/ha over seks år i perioden Størrelsen av siken i innsjøen avtok på slutten av 10-års perioden , med et gjennomsnittlig årlig uttak på 1,4 kg/ha. Over: I Øvre Heimdalsvatn har det i mange år pågått forskning for bl.a. å se på effektene av tynningsfiske. Foto: Børre Dervo T.v.: Fra Espedalsvatnet hvor det er etablert fis. kemottak. Foto: Børre Dervo I Espedalsvatnet, Oppland, ble det tatt ut 6,4 kg/ha per år av sik over sju år. Dette uttaket har så langt hatt relativt liten effekt på sikbestanden vurdert ut fra sikens vekst og størrelse, men det er fortsatt et høyt uttak av sik i vannet. På samme måte hadde et årlig uttak av sik på 7,5 kg/ha over fem år relativt liten innvirkning på sikbestanden i Reinsvatnet, Oppland, men bestandsstørrelsen synes å bli redusert i denne innsjøen. I begge disse innsjøene rapporteres det om at aurebestandene har hatt en positiv utvikling som følge av tynningen av sik, både i antall og tilvekst. I Sølensjøen, Hedmark, økte sikbestanden mot slutten av perioden selv om det årlig ble fisket 3,9 kg/ha. Et årlig uttak på 8,7 kg/ha i perioden reduserte bestandsstørrelsen, og størrelsen på siken i fangstene økte vesentlig i perioden , hvor det årlige uttaket var på 5,2 kg/ha. I samme periode begynte røye igjen å komme tilbake i fangstene i Sølensjøen, noe som også tyder på at sikbestanden ble redusert som følge av økt beskatning. Store utfordringer Disse eksemplene på tynningsfiske viser at det er mulig å bedre vekst og gjennomsnittsstørrelse i en bestand, gitt at innsatsen over tid er stor nok. Forsøkene viser imidlertid også at både innsats og resultat varierer mye mellom innsjøer. Det er også variasjon mellom arter, hvor sik ser ut til å være den «vanskeligste» arten. Ofte må det en veldig høy og vedvarende innsats til for å lykkes. Og her finner vi hovedårsaken til at kunnskapen om tynningsfiske er så vanskelig å omsette i praktisk fiskeforvaltning. Det er vanskelig å sikre et stort nok og riktig uttak av fisk over tid. Bruken av våre fiskeressurser er i endring. Det blir mindre næringsfiske, til tross for en rekke fiskebestander av god kvalitet og mange tiltak for å stimulere til en økt satsning. Problemet med næringsfiske synes i større grad å dreie seg om mangel på fiskere og kanaler for å videreforedling og distribusjon, enn lite attraktive fiskebestander. For sportsfisket flyttes fokuset fra mest mulig fisk til i større grad å dreie seg om jakten på de store individene. Dette fordrer en mer målrettet innsats for tynningsfisket. Målet er ikke lenger bare å maksimere avkastningen, men også å kultivere attraktive fiskebestander for sportsfiske. Med andre ord er det viktig å finne fiskemetoder som tar vare på den store fisken i bestanden, samtidig som man får et tilstrekkelig uttak av småfallen fisk. For aure og røye er det viktig å ta vare på de individene som er store og som selv kan gå over til å spise fisk. Disse store fiskespiserne bidrar til å holde rekrutteringen av småfisk nede. Det er også de store individene som er mest attraktive for fisketuristene. Det er også de store individene som er mest attraktive for fisketuristene. 11

12 Håndplukket Jakt Av Øyvind Wang Nettverk for utvikling og markeds Prosjektansvarlig for Håndplukket Jakt Arve Aarhus. Som en del av prosjekt Utmarksbasert reiselivsnæring i regi av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund ble det i 2005 ferdigstilt en rapport som behandler forskjellige sider ved markedet for jakt i Norge. Formålet med rapporten Markedet for jaktopplevelser var å samle kunnskap om emnet, samt å foreslå tiltak knyttet til salg av jaktopplevelser. Rapporten inneholder mange gode analyser av produkter og markeder, og ga mange gode anslag for en videre nasjonal satsning på jaktturisme. Den årlige direkte omsetningen fra jakt med tilleggstjenester i Norge er beregnet til 830 mill kr., og det er anslått en realistisk mulighet for å kunne øke denne omsetningen til mill kr innen For å realisere dette potensialet er alle enige om at det vil være behov for en betydelig innsats både fra grunneiere og rettighetshavere i utvikling av tilbudet. Umoden næring En som har tenkt mye på hvordan man skal møte en slik utfordring er Arve Aarhus fra Suldal i Rogaland, som gjennom flere år har spilt en sentral rolle i hjortemiljøet på Vestlandet. Han har siden år 2000 drevet med jaktturisme gjennom sitt selskap Eventus, og har siden 2002 også vært aktiv som prosjektleder og konsulent i flere samarbeidsprosjekter innen naturbasert reiseliv i landsdelen. - Næringen generelt er litt umoden, og flere av aktørene mangler det lille ekstra som skal til for å løfte produktet opp på et nivå som gjør det til en stabil og sikker inntektskilde. Man driver litt hver på sin kant og har mange av de samme utfordringene; kort sesong, lite rasjonell drift og dårlig lønnsomhet, sier Aarhus, som også mener at det norske jakttilbudet er for dårlig kjent i utlandet. Skal man oppnå den veksten vi ønsker, er det ingen tvil om at kunnskapen om, og tilgjengeligheten til, jakt i Norge også må bli bedre både i det norske og internasjonale markedet. «Håndplukket» Våren 2007 tok han et initiativ overfor Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund, med en ide om et «Håndplukket»-prosjekt for norsk jaktturisme. Vi hadde gjennom noen tid på Vestlandet diskutert hva som var nødvendig for å få til et løft for næringen, forteller Aarhus. Konklusjonen min var at man måtte starte et nasjonalt fellesprosjekt, ettersom det i et begrenset geografisk område ikke var nok aktører til å skape et livskraftig nettverk. Et slikt prosjekt må primært imøtekomme to grunnleggende behov: Det ene er selvsagt felles markedsføring, men nesten like viktig er muligheten for erfaringsutveksling gjennom nettverket, med den stimulansen dette vil gi til videre utvikling av produktene. At man valgte Håndplukket som konsept, var ikke tilfeldig. - Vi hadde kjennskap til prosjektet Håndplukket Laks gjennom aktører på Vestlandet, og fikk mange positive tilbakemeldinger fra disse. Det er ikke alltid nødvendig å finne opp hjulet på nytt, så jeg foreslo derfor at man bygde et jaktprosjekt etter den samme lesten, sier Aarhus. Kurs/konferanser og laksefiske Innovasjon Norge gjennomfører for tiden to prosjekter med merkelappen Håndplukket. Det ene for landbruksbaserte tilbud mot det norske kurs- og konferanse- 12

13 føring av tilbud Din Tur satser på innlandsfiske markedet, det andre er, som nevnt, en felles markedsføring av norsk laksefiske i det britiske sportsfiskemarkedet. Bruk av modellen har gitt resultater, og er særlig interessant fordi den gir deltagerne en kombinasjon av felles markedsføring og deltagelse i et faglig utviklende nettverk. Modellen begrenser antallet deltagere til ca. 15, som jobber tett sammen i en periode på tre år. Innovasjon Norge har hatt gode erfaringer med konseptet, og var derfor i utgangspunktet positive til å bygge et jaktprosjekt over den sammen lesten. Foreløpig har de bevilget penger til et forprosjekt, som skal gi det nødvendig kunnskapmessige grunnlag for igangsetting av et hovedprosjekt. Fire oppgaver Forprosjektet til Håndplukket Jakt vil konsentrere seg om fire konkrete oppgaver, som skal være gjennomført før årsskiftet: Definere kvalitetskriterier for deltagelse i et senere hovedprosjekt. I utgangspunktet vil det bli stilt krav om at produktene bør ha høy foredlingsgrad og som derfor prismessig ligger i skalaens øvre sjikt. Samle en oversikt over tilgjengelige tilbud, og skille ut aktuelle deltagere til et hovedprosjekt. Prosjektet skal favne hele landet og er i utgangspunktet åpent for alle former for jakt. Prosjektet vil allikevel unngå jakt på arter som i enkelte markeder oppfattes som kontroversielle; eksempelvis seljakt. Definere geografisk marked(er) for prosjektet, i samarbeid med Innovasjon Norge. Det pekes i rapporten Markedet for jaktopplevelser på noen alternativer som bør vurderes nærmere. Innspill fra mulige deltagere i hovedprosjektet vil også være viktige ved valg av marked. Utarbeide konkrete målsetninger og en detaljert aktivitetsplan for hovedprosjektet. Et hovedprosjekt vil løpe over tre år, med planlagt oppstart i 2008 og avslutning Forprosjektet er organisert som et samarbeid mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund. Initiativtager Arve Aarhus fra Suldal er leid inn som konsulent, og vil ivareta mye av det praktisk arbeidet i forprosjektet. - Vi håper forprosjektet vil gi oss de svarene vi trenger, for å kunne dra i gang et hovedprosjekt i løpet av 2008, sier Aarhus. - Målet for et hovedprosjekt vil være at deltagerne skal øke sin omsetning og lønnsomhet med drahjelp fra prosjektets aktiviteter knyttet til kompetanseoverføring, kvalitetssikring og felles markedsføring. Deltagelse i et hovedprosjekt vil forutsette at tilbyderne investerer både tid og penger i aktiviteten, men erfaringene fra de andre Håndplukket -prosjektene indikerer at dette er vel anvendte ressurser. Foto: Klell-Erik Moseid Foto: Klell-Erik Moseid Operatøren Din Tur har opplevd en formidabel vekst de siste årene, og runder i 2007 en omsetning på 45 mill. kroner. Det er spesielt innen sjøfiske at selskapet har hatt suksess, men også for andre typer naturbaserte opplevelser opplever man nå en økende etterspørsel. Av Øyvind Wang Ledelsen i Din Tur har det siste året registrert fornyet interesse fra offentlige og private aktører til å satse på fisketurisme i innlandet, og mener også at tiden er moden for en offensiv på området. Man har derfor ansatt Bjørn Knutslid som ansvarlig for utvikling og markedsføring av sin portefølje på innlandsfiske, og det arbeides allerede med en egen katalog for sesongen Knutslid har tidligere arbeidet med dette temaet i selskapet Natur og Fritid, og må karakteriseres som ekspert på området. Han vil selvsagt arbeide med produkter beregnet på de virkelige entusiastene, men også med produkter tilrettelagt for et bredere marked. Ambisjonene er høye, og man planlegger allerede etter 3-4 år å tilby ca. 150 produkter gjennom sine salgskanaler. Med produkter mener man i denne sammenheng pakker som minimum inneholder fiske og overnatting. Din Tur har en stor fordel ved at de i satsningen kan benytte sitt allerede veletablerte distribusjonssystem. I tillegg til byråer og operatører i en rekke europeiske land, har selskapet også et eget kontor i Tyskland som gir direkte inngrep med et svært viktig marked. Internett får selvsagt også stadig større betydning, og mye av salget til Din Tur foregår allerede gjennom denne kanalen. I forbindelse med nysatsingen på fisketurisme vil man også prioritere ny kontakt med operatører og byråer som spesialiserer seg på dette produktet. Din Tur vil arbeide langsiktig, og har planlagt betydelige investeringer de neste årene for å sikre seg en posisjon i norsk reiseliv som den viktigste tilbyderen av innlandsfiske.

14 Hjortelusflua lite kryp, stor plage Hjortelusflua har blitt betraktet som plagsom for folk, men harmløs for hjortedyra. I 2006 ble det observert mange elg med utbredt håravfall i skogene i Indre Østfold, Akershus og Hedmark. Flere dyr ble funnet døde og tilnærmet hårløse. Det ser ut til at hjortelusflua er årsaken til håravfallet. Dette er et helt nytt fenomen, og en situasjon vi ikke kjenner utfallet av. Av Bjørnar Ytrehus, Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet av at hjortelusflua gir helseproblemer hos hjortevilt. Under elgjakta 2006 ble imidlertid elg med større eller mindre hårløse partier observert flere steder. I januar og februar 2007 ble det sendt inn avlivede dyr fra Rømskog, Aurskog-Høland, Nannestad og Rendalen. Prøver fra andre dyr ble sendt inn fra Eidskog og Kongsvinger, og det ble rapportert om elg med håravfall i Våler og Skiptvet i Østfold, Nes, Nannestad og Eidsvoll i Akershus, Åsnes, Grue, Våler og Stange i Hedmark og Østre Toten i Oppland. Over grensen rapporterer svenskene om at det er funnet rundt 20 døde elg med håravfall i Värmland. Seksjon for vilthelse ved Veterinærinstituttet i Oslo har undersøkt ni hele dyr med håravfall. Dyra var i varierende hold. Graden av håravfall varierte. I de mest alvorlige tilfellene sto bare pelsen igjen over midtlinjen av ryggen, beina nedenfor hasene og albuene, mulen og panna. Resten av huden manglet pels, men bildet. Vi må dermed konkludere med at hjortelusflua er den sannsynlige hovedårsaken til håravfallet. Hvorfor her og nå? Det store spørsmålet er hvorfor det oppstår sykdomsproblemer i akkurat dette området akkurat nå, når det ikke har vært rapportert om sykdom tidligere. Men vi har svært lite kunnskap om hvilke faktorer som påvirker hjortelusfluebestanden, hva som avgjør hvor mange hjortelusfluer elgen blir angrepet av og hvilke faktorer som gjør at hjortelusflueangrep gir håravfall hos det enkelte dyret. I Russland har man sett at hjortelusflua nærmest forsvant fra St. Petersburg-området da elgbestanden ble drastisk redusert. I de berørte områdene har man til dels svært tette elgbestander som bruker tilnærmet samme beiteområder året rundt. Dette gjør at hver puppe som faller på skogbunnen gjennom vinteren har god sjanse for å ende opp som voksen lusflue på en elg. Slik har sannsynligvis hjortelusfluebestanden bare har økt og økt opp gjennom årene. I følge russiske kilder er tørre, varme somrer gunstig for overlevelsen til puppene. I tillegg må en forvente at høye temperaturer utover høsten og fravær av frost er gunstig for de voksne fluene mens de leter etter en vert. Klimaet i 2006 kan altså ha vært ganske ideelt for hjortelusflua. Det er altså mye vi ikke vet, men det er naturlig å anta at hjortelusfluebestanden vil variere med tilgangen på vertsdyr og med klima. Tett elgbestand og varmt klima er sannsynligvis gunstig for hjortelusflua. Det er blitt talt over hjortelusfluer på ett enkelt dyr. Foto: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet. Hjortelusflua (Lipoptena cervi) er en av flere arter av lusfluer (Hippoboscidae) som finnes i Norge. Disse insektene er blodsugere som lever i pelsen eller fjærdrakten hos vertsdyra. Hjortelusflua ble første gang påvist i Norge på en elg i Østfold i 1985 og har siden spredt seg nordover og vestover. Vi kjenner ikke utbredelsen nøyaktig, men mener den finnes i stort sett hele Østfold og Akershus, de sørlige delene av Hedmark, de helt vestligste delene av Buskerud og de nordligste delene av Vestfold. Nytt fenomen Bortsett fra observasjoner gjort på slutten av 1800-tallet har vi ikke funnet noen beskrivelse hadde et grålig belegg. Overalt på dyra, men særlig i pelsen i armhulene, lysken og nakken, fantes utrolige mengder hjortelusfluer. På ett enkelt dyr telte vi over hjortelusfluer. Ved mikroskopisk undersøkelse av huden viste det seg at det grålige belegget besto av forhornet hud, altså døde hudceller som ligger i et lag ovenpå huden. I tillegg så vi at det var en moderat til tydelig betennelsesreaksjon i huden, typisk for en kronisk parasittirritasjon, og at hårsekkene og talgkjertlene var degenerert. Dette siste innebærer at de var tilbakedannet på en slik måte at de neppe kan bli normale igjen. Obduksjonen avdekket ikke sykdomsforandringer i andre organer, og det ble ikke funnet bakterier, sopp, andre parasitter eller sporstoffmangel som kan forklare Færre fluer i høst? Veterinærinstituttet har hittil i høst ikke fått melding om dyr med alvorlig håravfall. Dette kan skyldes at været denne høsten har vært mye kaldere enn i fjor. Man mistenker jo at fjorårets varme høst, der første frostnatt kom veldig sent, var en medvirkende årsak til at hjortelusfluebestanden ble så høy. Men heller ikke i fjor fikk man melding om hårløse elger før langt ut i oktober, og de fleste ble observert i januar, februar og mars. 14

15 F&V nytt Fortsatt giftig mjøsørret Fjorårets målinger av miljøgifter viser at det fortsatt er mye bromerte flammehemmere i fisk fra Mjøsa, men nivåene i lågåsild og ørret har ikke økt de siste årene, skriver matportalen.no. Men mjøsfisken inneholder fortsatt så mye PCB og kvikksølv at Mattilsynets kostholdsråd opprettholdes. I den lokale laksefisken lågåsild ble det registrert det høyeste nivået av bromerte flammehemmere i Siden den gang har de årlige undersøkelsene vist lavere nivåer. Ørreten har høyere nivåer enn lågåsild; de høyeste nivåene ble funnet i Men også hos ørreten har nivået av bromerte flammehemmere vært lavere de to siste årene. Statens forurensningstilsyn (SFT) mener at det er nødvendig med fortsatt flere års miljøovervåkning før man kan konkludere med at det blir mindre bromerte flammehemmere i mjøsfisken. Katastrofealarm for hardangerlaks Foto: NINA Villaksen og sjøørreten i Hardanger er på vei mot utrydding og havforskere slår alarm, skriver Bergens Tidende. Det går så lite vill laks og sjøørret opp i elvene for å gyte ast fiskestammene er kommet inn i en ond sirkel. Forskerne Øystein Skaala og Bjørn Barlaup ved Havforskningsinstituttet i Bergen sier at hardangerlaksen og flere av sjøørretstammene er inne i en selvforsterkende negativ utvikling. Villfiskstammene er blitt for små til å reprodusere seg. Med unntak av Etne-elva viser forskernes tellinger at det i alle elvene i Hardanger er mindre gytefisk enn hva det er plass til. Mye av årsaken til den kritiske utviklingen skriver seg fra veksten i oppdrettsnæringen, mener de to forskerne. I år hadde 27 prosent av all laksesmolt og 58 prosent av sjøørretsmolten mer enn 10 lakselus på seg. Dette blir regnet som nok til å ta livet av smolten. Oppblomstringen av lakselus mener de er en følge av at all oppdrettsfisken gir næringsgrunnlag for langt større lakselus-mengder enn tidligere. Forskningsstasjon for laks trues av nedleggelse Norsk institutt for naturforskning (NINA) har bedt Miljøverndepartementet om drahjelp når det gjelder forskningsstasjonen for laksefisk på Ims i Rogaland. Stasjonen har gått med underskudd i flere år, og nå ber NINA om 3 mill. kroner i årlig driftstilskudd fra staten for å redde forskningsstasjonen, leser vi på NINAs hjemmeside. Forskningsstasjonen på Ims er unik i nasjonal og internasjonal sammenheng, og resultatene fra stasjonen har vært sentrale bidrag i miljøforvaltningens arbeid med å bevare villaksen. Stasjonen er sentral for at Norge skal opprettholde sin posisjon som internasjonalt ledende innen lakseforskning, sier adm. direktør Norunn S. Myklebust i NINA. Stasjonen har hatt et samlet underskudd de siste fem årene på vel 12 mill. kroner. Hovedårsaken til underskuddet er primært bortfall av inntekter fra salg av settefisk fram til begynnelsen av 1990-tallet. - Stasjonen har fem ansatte, som er et minimum for å ivareta Arbeidsmiljølovens bestemmelser med hensyn til arbeidstid og Dyrevernlovens krav til arbeid med levende dyr. Ytterligere innsparinger av betydning i driften kan ikke gjennomføres uten at sentrale funksjoner må legges ned, sier Myklebust. Ny daglig leder i Inatur Norge Hallstein Husand (46) er ansatt som ny daglig leder for Inatur Norge etter Steinar Lio som er blitt fulltids daglig leder av Inatur Nordic as. Husand kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Brønnøysundregistrene, hvor han har hatt ansvar for utvikling og drift av altinn.no en tjeneste for elektronisk søk, utfylling og innlevering av skjemaer til offentlige etater. - Om ikke direkte sammenlignbart, så er tanken bak altinn.no og inatur.no relativt lik. Den interessante utfordringen i begge tilfeller er å bruke teknologien for å utvikle et stadig mer brukervennlig og nyttig verktøy. Til forskjell fra altinn.no, som folk benytter til ting de er pålagt å gjøre, bruker man inatur.no til ting man har lyst til å gjøre. En annerledes og spennende innfallsvinkel, sier Husand til inatur.no. 15