Page 1. Dyspnoe kommer fra gresk dys, dvs vanskelig + "pnoie", pusting
|
|
- Even Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aktuell respirasjonsfysiologi en kort innledning Dyspnoe kommer fra gresk dys, dvs vanskelig + "pnoie", pusting er brukt for å karakterisere en subjektiv opplevelse av pustebesvær som består i kvalitative, distinkte sensasjoner som varierer i intensitet: Åndenød" d" Ulf E. Kongsgaard Respirasjonsfysiologi Respirasjonssvikt definisjoner Statiske og dynamiske lungefysiologiske variabler Gasstransport og respirasjonsregulering Sirkulasjon Ventilasjon / Perfusjon Respirasjonsmuskulatur / arbeid O 2 Respirasjonssvikt Definisjoner CO 2 Gassutveksling i lungen RESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJON TIDEVOLUM = 500 ml Dead space = 150 ml CO 2 O 2 po 2 = 13,0 kpa O 2 Alveolær ventilasjon ~ 5l Blod Flow ~ 5l sviktende gassutveksling i hvile eller ved belastning hypoxemi ± hyperkapni P a O 2 < 8,0 kpa, P a CO 2 > 6,3 kpa klinisk klassifikasjon: akutt ~ kronisk ~ ph <736 7,36 7,36 po 2 = 5,2 kpa pco 2 = 6,0 kpa CO 2 po 2 = 13,0 kpa pco 2 = 5,2 kpa HCO - 3 Page 1
2 RESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJON sviktende gassutveksling i hvile eller ved belastning hypoxemi ± hyperkapni P a O 2 < 8 kpa, P a CO 2 > 6,3 kpa klinisk klassifikasjon: akutt ~ kronisk k ~ patofysiologisk klassifikasjon: Diffusjonsforstyrrelser Shunt Inadekvat alveolær ventilasjon Ubalanse mellom ventilasjon og perfusjon (V/Q forstyrrelse) Etiologisk klassifikasjon KAPASITET Respiratorisk drive Sedativa Hjernestammelesjon Svær metabolsk alkalose Muskulære forstyrrelser Malnutrisjon Hyperinflasjon Elektrolyttforstyrrelser Thorax skjelettet Flail chest Perifere neurologiske s.d. Cervical spinal skade Phrenicus skade Critical care polyneuropathy BELASTNING Ventilasjonsbehov Infeksjon Traume Smerte V D /V T Resistans Bronkospasme Luftveissekret Elastic load Lunge compliance Thorax compliance PEEP i Hypoksi klassifisering Vev CO 2 transport p a O 2 (kpa) S a O 2 (%) Normalt 13 ( 10,7) 97 (95 100) Hypoxemi < 10,7 < 95 Mild hypoksemi 8 10, Moderat hypoksemi 5,3 7, Alvorlig hypoksemi < 5,3 < 75 CO2 CO2 CO2 CA CA HCO3 - Hb - Cl - H + HCO3 - CO2 CO 2 CO 2 ALVEOLE Dyspnoe hos palliative pasienter ulike kliniske eksempler KOLS Lungeødem Bronchial obstruksjon Vena Cava Superior syndrom Lymfangitt Transøsofageal fistel ALS Hemoptyse Dyspnoe hos palliative pasienter ulike kliniske eksempler Hemoptyse Pleuravæske Pericardvæske Dyspnoe med normal oksygenering Respiratoriske infeksjoner Terminal sekretstagnasjon Dødsralling Page 2
3 Normal pust vs dysnoe Å puste er en spesiell vital funksjon som er automatisk, men som kan delvis være kontrollert for en kortere periode. Du kan kontrollere pusten, men ikke pulsen Prevalens 49,1% hos kreftpasienter generelt (Dudgeon 2001) Tungpustethet presentert hos 60%, og nesten 90% rett før død hos pasienter med lungekreft (Muers 1993). Finnes ofte ved restriktiv og konstruktiv lungesykdom og ved hjertesvikt Konsekvens Årsaker Dyspnoe kan være mer plagsomt for døende pasienter enn smerte (Institute of Medicine i 1997) (Weiss 2001) (Portenoy 1994). Dyspnoe er assosiert med lav livskvalitet Dyspnoe er ofte forårsaket av komplekse interaksjoner mellom fysiologiske, psykologiske og miljømessige faktorer (American Thoracic Society 1999). Behandling Behandlingsmål for dyspnoe i palliasjon er å forbedre pasientens livskvalitet så mye som mulig: Miljø tiltak Psykososiale tiltak Rehabiltering Farmakologisk Nevroner Respirasjonskontroll Det er 2 typer: I nevroner og E nevroner lokalisert hjernestammen. I nevroner fyrer under inspirasjon E nevroner fyrer under ekspirasjon. Page 3
4 Respiratoriske motor nevroner Nevroner fra n. frenicus er lokalisert i ventrahornene fra C3 til C5 Eksterne intercostal motor nevroner er lokalisert i ventralhornene i hele thoracale del Det samme gjelder for de interne intercostal nevronene Stimuli Receptorer Lokalisering Kliniske forhold Kjemoreceptorer Endringer i CSF ph Endringer i po 2, pco 2 Mekanoreceptorer Lunge strekk -inflasjon Tactil stimulering Lufthastighet Bronchialmuskel kontr. Pulmonalt interstitielt og capillær trykk Sentrale kjemoreceptor er Perifere kjemoreceptor er Hjernestamme (Medulla) Carotis og aorta Etter stans Hjertesvikt Type dyspnoe Luft hunger Lunge strekk reseptorer y Alveoli Tranghet i brystet. Kvelningsforne Tactil stimulering Lunge Bronchial epiteliu Astma mmelser (følsomme) receptorer Mekanisk (bevegelse, lengde- og tensjonsendringer) Mekanisk (kontraksjonskraft) Mekanisk (brystvegg, bevegelse, synkronisering) C fibers receptorer Muskel spindler Muskel/muskel -feste Proprioceptorer Interstitium Capillærer Intercostal muskler Diafragma Ledd og senefeste Hjertesvikt, KOLS, karsykdom, lunge-emgoli KOLS, astma, neuromuskulær sykdom Muskeltretthet, utmattehet, kraftløshet Vena cava Luftveisobstruksjon Tumor tyreoidea bronchier mesotheliom lymfom metastaser Ødem Hematom Luftveisobstruksjon Luftveisobstruksjon behandling generelt Strålebehandling Kjemoterapi NSAIDS eller Steroider Stenter Intubasjon Tracheostomi Page 4
5 Dyspnoe Ventilasjon Årsaker Restriksjon Obstruksjon Nevromuskulær dysfunksjon Psykisk Oksygenering Restriksjon Dyspnoe Tumor Pleuravæske Pleurale forandringer Metastaser Mesotheliom Obstruksjon Tumor Lunger Ødem Dyspnoe Bronchier Ekstrapulmonalt Infeksjon Dyspnoe Nevromuskulær dysfunksjon Nerveskade N. phrenicus Intercostalnerver Thoraxmuskulatur Kakeksi Elektrolyttforstyrrelser Psykisk Angst Dyspnoe Hyperventilasjon Subjektiv dyspnoe Page 5
6 Åsaker: Hypoxi Hypoventilasjon Perfusjon/ventilasjon mismatch Redusert gassutveksling Øket forbruk/metabolisme Redusert transport/avgift Behandling: Oksygen Hypoxi nesekateter brillekateter maske CPAP / BIPAP Respirator (intubasjon/tracheostomi) Hyperbar behandling Transfusjon Dyspnoe - behandling Morfin Parenteralt Inhalasjon Anxiolotyika Oksygen Fysioterapi - pusteøvelser Akupunktur Hvordan vurderer vi - graderer vi dyspnoe? Functional Dyspnea Scale 0 Not troubled with breathlessness except with strenuous exercise. Troubled by shortness of breath when hurrying on the level or walking up a 1 slight hill. Walks slower than people of the same age on the level because of 2 breathlessness or has to stop for breath when walking at own pace on the level. Stops for breath after walking about 100 meters or after a few minutes on the 3 level. Too breathless to leave the house or breathless when dressing or undressing. 4 Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Section 1. Most terminally ill patients have dyspnea at rest or on minimal exertion (functional scale level 4). Source: Bartolome R. Celli, M.D. Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD). Hvordan vurderer vi - graderer vi dyspnoe? enklere metode: Telling Spør pasienten å telle over en periode på 60 sekunder. Antall tall per pust er enkelt å registrere og praktisk og objektiv måte å måle tungpustenhet. (Wilcock 1999) Hvordan vurderer vi - graderer vi dyspnoe? enklere metode: Holde pusten Spør pasienten å holde pusten og noter tiden i sekunder. Også en enkelt og objektiv måte å måle dyspnoe/lungekapasitet hos pasienter med avansert sykdom (Taskar 1995) Page 6
7 Andre symptomregistreringer som inneholder spørsmål om dyspnoe ESAS MSAS Karnofsky ECOG Nøkkelindikatorer for å vurdere diagnosen KOLS Tenk KOLS og gjør en spirometri dersom en av disse indikatorene er tilstede. Indikatorene er ikke diagnostiske i seg selv, men tilstedeværelsen av flere indikatorer øker sannsynligheten for at diagnosen KOLS er korrekt. Spirometri er nødvendig for å diagnostisere KOLS Kronisk hoste: Kronisk ekspektorat: Intermitterende, eller hver dag. Ofte hele dagen, sjelden bare om natten. Kronisk økt spyttproduksjon 3) indikerer KOLS Dyspnoe: Progressiv: forverres over tid Persisterende: tilstede hver dag Beskrives som: "tungt å puste", "får ikke luft", "gisping etter pusten"...mm Forverres ved anstrengelser Forverres i forbindelse med infeksjoner i luftveiene Eksponering for : Tobakk Yrkesmessig belastning for støv og kjemikalier Stadium: Karakteristika: 0: Risiko normal spirometri Kroniske symptomer (hoste, sekret) I: Mild KOLS II: Moderate COPD III: Alvorlig KOLS FEV 1 / FVC < 70% FEV 1 > 80% forventet Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret) FEV 1 / FVC < 70% 50% = FEV 1 < 80% forventet Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret) FEV 1 / FVC < 70% 30% = FEV 1 < 50% forventet Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret) FEV 1 / FVC < 70% IV: Svært alvorlit KOLS FEV 1 < 30% forventet, eller FEV 1 < 50% forventet pluss kroniske symptomer (hoste, sekret) pluss respirasjonssvikt Klassifisering basert på postbronchodilator FEV 1. FEV 1 ; forced expiratory volume in one second. FVC; forced vital capacity; respiratory failure; arterial partial pressure of oxygen (PaO 2 ) less than 8.0 kpa (60 mm Hg) with or without arterial partial pressure of CO 2 (PaCO 2 ) greater than 6.7 kpa (50 mm Hg) while breathing air at sea level. Basert på GOLD guidelines 3) KOLS: Astma: Hjertesvikt, stuvning: Bronkieektasier: Tuberkulose: Starter midt i livet Langsomt progredierende Lang røykeanamnese Dyspnoe ved anstrengelser I alt vesentlig irreversibel luftveisobstruksjon Starter i unge år ( barneårene) Symptomene varierer fra dag til dag Symptomer natt og tidlig morgen Allergi, rhinitis og eller eksem ofte tilstede Familieanamnese med astma I alt vesentlig reversibel luftveisobstruksjon Fine blærer ved auskultasjon Rtg cor: forstørret t hjerte Spirometri kan ofte vise volumrestriksjon, ikke luftstrømsreduksjon Store mengder purulent spytt Bakterieinfeksjon? Grove blærer ved auskultasjon Rtg thorax kan vise bronkial dillatasjon, og bronkial veggfortykkelse Starter i alle aldre Rtg viser lunge infiltrater Mikrobiologisk verifisering av diagnose Høy prevalens av tuberkulose? Astma er ofte det første man tenker på ved tung pust og hoste, men det er viktig å tenke andre tilstander som kan gi tilsvarende symptomer. Problem Bronchie konstriksjon Lungeødem Hoste KOLS Dyspnoe behandling - noen eksempler: Medikamentell behandling Beta-stimulator, parenteralt og/eller inhalasjon Diuretika, nitro, morfin Anti-tussives og opioider Steroider, beta-stimulator, etc Vena cava superior obstr. Steroider, evt stenting Lymphangitt Steroider carcinomatose Hjertsvikt Diuretika, ACE-hemmer, etc Angst og depresjon Anxiolytika, SSRI, etc, pusteøvelser, fysioterapi Angst, panikk Pneumonia eller andre infeksjoner Terminal pneumoni Benzodiasepiner, SSRI, etc, pusteøvelser, kognitiv terapi Antibiotika Individuell vurdering Hvordan vurderer vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe? Gjør en grundig medisinsk undersøkelse Tenk systematisk Vurdere alle alternativer Behandle hele pasienten Forsøk følgende algoritme: Page 7
8 Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe Etiologi: Kreft Sykehistorie Undersøkelse Ev. skåring v/ dyspnoe Vurdering av andre forhold som angst og depresjon Underliggende årsak Etiologi: Ikke-kreft Aktuelt med kjemoterapi? onkolog Aktuelt med strålebehandling? onkolog Prosedyrer / intervensjoner radiolog /medisiner / / kirurg /anestesilege Medisinsk behandling. indremedisiner eller lungemedisiner eller anestesilege Aktuelt med kjemoterapi? onkolog Aktuelt med strålebehandling? onkolog Prosedyrer / intervensjoner radiolog /medisiner / / kirurg /anestesilege Medisinsk behandling. indremedisiner eller lungemedisiner eller anestesilege Kurativ kjemoterapi Palliativ kjermoterapi onkolog! Strålebehandl ing Kurativ, ajduvant, palliativ eller profylaktisk Palliativ kirurgi Palliativ endoskopi med stenting CAPA, BIPAP, respirator, pleuratapping, pleurodese Pericardtapping Thoraxdren for empyem eller pneumothorax Optimaliser medisinsk behandling av underliggende årsak: Hjertevsikt, KOLS, restriktiv lungesykdom etc Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe Hvilken type dyspnoe Er pasienten engstelig eller deprimert? Episodisk dyspnoe: Vurder: Bronchodilaterende medikamenter Kortvirkende opioider v.b Ikke-farmakologisk behandling: fysioterapi, avspenning, leieendring etc Oksygen Kronisk dyspnoe: Vurder: Bronchodilaterende medikamenter Depot opioider Ikke-farmakologisk behandling: fysioterapi, avspenning, leieendring etc Oksygen Vurder ikke-farmakologisk behandling som fysioterapi, avspenning, kognitiv terapi, musikk osv. 1) Angst: anxiolotyika 2) Depresjon: antidepressiva 3) Panikk: kombinasjon av anxiolytika og SSRI, ev. pregabalin Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe Hvordan behandler vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe? Er pasienten kandidat for lindrende sedering Pasient og pårørende informeres Indikasjon og gjennomføring av lindrende sedering diskuteres tverrfaglig etter nasjonale og lokale retninglinsjer Terminal pneumoni med øket sekresjon Vurderingselementer: 1. Antibiotika 2. Væsketilførsel 3. Anxiolytika / opioider 4. Sekretbehandling 1. Scopolamin 2. glycopyrron Gjør en grundig medisinsk vurdering basert på prinsipper som nevnt over Behandle hele pasienten Forsøk følgende algoritme: Page 8
9 Behandlingsalgoritme for dyspnoe Nøyaktig vurdering av årsak og muligheter er nøkkelen til suksess 1) Ikke-farmakologiske tiltak Berolige, vær tilstede. Forklar (pasient, pårørende og pleiepersonell). Råd om leie endring ev med hjelp fra fysioterapeut. Avledning, avspenning, mestring. Nebulisert 0,9 % NaCl. Oksygen. Kan kreftsykdommen bli behandlet? Er det reversible årsaker? F.eks Hjertesvikt Infeksjon Anemi Lungeemboli Arytmi Pneumothorax Pleuravæske Bronchospasme => tiltak i forhold til årsak Er det stridor? (pga malign obstruksjon) 1Steroider, f.eks dexamethason 16 mg i.v. over 1 time. Videre steroider etter vurdering 2 Palliative tiltak av ulik slag 3 Søk råd fra onkolog / lungelege / kirurg med tanke på strålebehandling, laserablasjon, stent, tracheostomi etc. Hvis svaret er nei, instituer palliative tiltak trinnvis 1 til 8: 2) Ved seigt sekret Ikke-farmakologiske tiltak, leieendring, hosteøvelser, fysioterapi. Nebulisert 0,9 % NaCl. Acetylcystein, inhalasjon, ev brusetabletter. 3) Vurder inhalasjon med bronchodilatator Hvis stridor / vesing /KOLS: Salbutamol eller terbutalin. Hvis stridor /obstruksjon: Racemisk adrenalin. Steroider. 4) Vurder opioider Hvis opioidnaiv, start med hurtigvirkende opioid. Titrer til effekt. Hvis ikke mulig å ta per os, start med opioid infusjon, s.c. eller i.v. Titrer til effekt. 5) Vurder oksygen Spesielt ved hypoksi. 3 l O 2 på nesekater, 4-5 l på brillekateter, eller 10 l på maske. Kan også hjelpe når pasienten ikke har hypoksi, men vær klar over placebo avhengighet. Kan være til hjelp å måle O 2 saturasjon vha pulsoximeter. 6) Vurder anxiolytika Spesielt ved angst: Midazolam eller benzodiazepiner pr os, s.c. eller i.v. avhengig av praktiske forhold og graden av akutt dyspnoe NB: ikke som substitutt for andre tiltak, spesielt punkt 1 7) Surklende respirasjon, dødsralling 8) Vurder lindrende sedering Stillingsendring kan hjelpe. Vurder scopolamin plaster eller glycopyrron s.c., ev morfinscoppolamin s.c. eller i.v. Informasjon til pårørende og helsepersonell. Iverksettes etter diskusjon med pasient, pårørende, tverrfaglig og i samsvar med avdelingens retningslinjer. Morfin Best dokumentert effekt mot dyspnoe Peroralt Titrer Hurtigvirkende slow release Parenteralt Titrer Subcutant eller i.v. Inhalasjon Morfin mg/dose Fentanyl: ug/dose Kirurgiske / anestesiologiske tiltak Intubering og respiratorbehandling sjelden aktuelt i en palliativ situasjon men kan være aktuelt: hvis situasjonen ikke er avklart mht prognose for å vinne tid til andre viktige prosedyrer Tracheostomi kan være god palliativ behandling bed luftveisobstruksjon i samråd med pasient (ev pårørende) som del av totalbehandling Page 9
10 CPAP / BIPAP non-invasiv respirasjonsstøtte Oksygenbehandling Behandlingsalternativer Oksygen må betraktes som et medikament som skal ha en klar indikasjon for bruk. Hensikten med oksygenterapi er å motvirke dyspné som er direkte forårsaket av hypoksi. Det er mange grunner til å advare mot liberal bruk av oksygen til kreftpasienter: Effekten av oksygenterapi ved langtkommen kreftsykdom er dårlig dokumentert Pasientens bevegelsesfrihet reduseres Langvarig oksygenbruk kan gi lungeskader og redusert lungefunksjon En forutsetning for start av oksygenterapi er derfor at det er påvist kronisk eller anstrengelsesutløst hypoksi, og at oksygentilførsel reverserer hypoksien. Short burst -terapi, dvs. kortvarig inhalasjon av oksygen på maske eller nesekateter før og/eller etter større anstrengelser Nytten av kontinuerlig oksygenterapi (>15 timer/døgn) er ikke dokumentert hos kreftpasienter og bør derfor unngås Frisk luft er et godt alternativ til oksygen Kald og frisk luft mot ansiktet ved hjelp av vifte eller åpent vindu reduserer opplevelsen av dyspné og er spesielt egnet ved dyspné uten samtidig alvorlig hypoksi. Kan også lindre ved alvorlig hypoksi der oksygentilførsel ikke har noen sikker effekt. Bronkolytika Mukolytika Ingen evidens for generell nytte hos lungekreftpasienter Intensivert behandling anbefales hos KOLS- pasienter med samtidig lungekreft Kan ha effekt ved bronkospasme utløst av sykdom eller nødvendige medikamenter, og gisev i forkant av opioidinhalasjon Generelt dårlig dokumentasjon Kan forverre slimproblemer, men angis å ha nytte ved samtidig KOLS Kan prøves ved plagsomt, seigt slim Dosering som ved KOLS Page 10
11 Mukostatisk behandling Antikolinergika (f eks skopolamin, glykopyrron) anbefales mot hypersalivasjon hos pasienter med ALS Strålebehandling av spyttkjertler kan være effektivt Kan være nyttig i terminalfasen for å redusere dødsralling Saltvannsinhalasjoner, fukting av inhalasjonsluft Fukting ved oksygentilførsel har ingen sikker nytte Intermitterende saltvannsinhalasjoner kan benyttes som slimløsende behandling sammen med fysioterapi. Ingen sikker evidens hos kreftpasienter, men nytte er vist ved KOLS Dyspnoe en oppsummering Dyspnoe er veldig vanlig symptom hos pasienter med avansert sykdom Det er dårlig korrelasjon mellom oksygen metning og opplevelsen av dyspnoe Forsøk å identifiere ev reversible årsak og behadle adekvat Intervensjoner må vurderes helhetlig i overordnede mål for pasienten Ikke-farmakologiske tiltak er ofte nyttige, raskt tilgjengelig og billige Dyspnoe en oppsummering Morfin er viktigste medikament for dyspnoe hos terminae pasienter Opioid titrering krever repeterte vurderingenr for å få maks effekt og for å ungå bivirkninger Respirasjonsdepresjon p j forekommer sjelden når opioider blir titrert opp gradvis Dokumenter indikasjon for doseøkning av opioider Enhver endring i intensitet eller kvalitet av dyspnoe krever revurdering av terapi og ev justering av medisinering Page 11
Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné
Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné Lungesykepleier og LTMV-koordinator Anne Louise Kleiven Lungemedisinsk Avdeling anklei@ous-hf.no Agenda Hva er dyspné? Utredning Årsaker Behandling
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerDyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Dyspnoe Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø Dyspnoe hva er det? = Respirasjonssvikt? Hvem får dyspnoe? Psykisk fenomen? Fysisk symptom? Hva er det? Dyspnoe defenisjon
DetaljerKOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø
KOLS i siste fase av livet Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hva er KOLS GOLD Progressiv utvikling av økt luftveismotstand som ikke er fullt ut reversibel.
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerPalliativ enhet. Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Oslo Universitetssykehus, september 2015. Liv til livet
Palliativ enhet Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene Oslo Universitetssykehus, september 2015 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Sykehuset Telemark Oversikt Mål: kjenne til kartlegging og viktigste
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerPalliativ enhet. Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Forekomst av dyspnø
Palliativ enhet Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene Oslo Universitetssykehus, september 2016 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Sykehuset Telemark Forekomst av dyspnø Forekomst av dyspnø: 90 % av
DetaljerFagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune
Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1 Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerRespirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?
Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerUnderventilering Diagnostikk og behandling
Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerRespirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS
Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerAkuttbehandling med NIV
Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte
DetaljerAkutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon
Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen
SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene
DetaljerLTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus
LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerREHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerGunhild Holmaas november 2014. Stive lunger
Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS
LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerKOLS oksygen eller ikke?
KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF
DetaljerTungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling
ungpust orunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier Sunniva senter for lindrende behandling Nyere modeller for håndtering av tungpust verrfaglig tilnærming Kompleks intervensjon av ikkemedikamentelle
DetaljerOppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD
Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerBehandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis
Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Interessekonflikter (siste 3 år) Honorar for foredrag: BI, GSK, Pfizer, Roche, Sandoz Advisory board deltagelse:
DetaljerKOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV
KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerAKUTT RESPIRASJONSSVIKT
AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også
DetaljerDen gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12
1 - Tema I. Respirasjon og aldring II. Tung pust III. Lungeproblemer hos eldre KOLS og spirometri IV Palliasjon ved KOLS V Sykehusinnleggelse VI Kasuistikk 2 - Tema I. Respirasjon og aldring 3 I. Respirasjon
DetaljerKOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer
KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for
DetaljerFagspesifikk innledning lungemedisin
Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerFysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:
Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport
DetaljerSpirometri teori og praksis
Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
Detaljer4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
4. seksjon Symptomlindrende behandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Tungpust (dyspnoe) Surkling i øvre luftveier Kvalme og oppkast Delirium / angst / uro Tung pust (dyspnoe)
DetaljerAkutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09
Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt
DetaljerKOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313
KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER
DetaljerPalliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey
Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerPalliativ behandling ved KOLS Parallellsesjon Seminar om KOLS 2013 Overlege Ingvil Arvesen Svært alvorlig KOLS FEV1 < 30% (stadium 4) Eller stadium 3 og minst 1 av følgende 2 eller flere innleggelser siste
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerSymptomer ved KOLS pasienter i en palliativ fase
Symptomer ved KOLS pasienter i en palliativ fase Alvorlig åndenød/dyspné Hoste/Slim Fatigue Depresjon og angst Smerter Ernæring/Kakeksi Tørste Murray mfl (2006) Åndenød Karakteriserer en subjektiv opplevelse
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerSymptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.
Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerDyspné er et av de hyppigst forekommende. Behandling av pasienter med dyspné
GOD HJELP: Det er viktig å hjelpe pasienten til god sittestilling, både når hun trenger pustehjelp og når hun trenger hvile. Foto: Colourbox. Behandling av pasienter med dyspné Pasienter med pustebesvær
DetaljerINTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER
INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerHYPOKSI KLASSIFISERING
HYPOKSI KLASSIFISERING PaO2 (kpa) SaO2 (%) 1. Normal > 10.7 95-100% 2. Hypoksemi HYPOKSEMI < 10.7 < 95% Mild 8-10.5 90-94% Moderat 5.3-7.9 75-89% Alvorlig < 5.3 < 75% RESPIRASJONSSVIKT KLASSIFISERING Respirasjonssvikt
Detaljerallergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer
Behandling av astma og allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Disposisjon Innledning Ulike fenotyper av barneastma Forebyggende behandling av astma Akuttbehandling av astma
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerBlodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling
Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerTolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser
Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerLungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008
Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium
DetaljerSpirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip
Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,
DetaljerØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013
ØNH-kreft og palliasjon Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013 «...de er så hjelpeløse» «Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerLUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken
LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerKOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand
KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerKOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus
KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerLuftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016
Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon
DetaljerLungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver
Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
Detaljer