P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR KOMMUNESTYRET Møtedato: Fra kl Møtested: Kommunestyresalen Fra saknr.: 16/12 Til saknr.: 28/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 26 av 27 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Liv Solveig Alfstad Varaordfører Svein Rønningsveen Medlem Kjell Rønningen Medlem Marit M. Rønningen Medlem Stine Øiom Medlem Tore Stensrud Medlem Anne-Marte Kolbjørnshus Medlem Bente Bjørnerud Medlem Monica Andersson Medlem Eva Slåttsveen Hovde Medlem Ole Klokkersveen Medlem Tony Nusrat Tøftum Medlem Sigbjørn Nydahl Medlem Saima Malik Medlem Gry Kristin Slethei Medlem Tore Grimstad Kinn Medlem Birgit Felde Sevaldrud Medlem Arnfinn Eng Medlem Målfrid Anita Rønningen Medlem Bernt Øistad Medlem Per Ole Lunde Medlem Anita Lund Medlem Ola Tore Dokken Medlem Jan Håvard Bratlien Medlem Helene Sørbu FU Forfall ikke meldt Varamedlem Geir Sandberg Tove Haug Varamedlem Helga Engen Arvid Raaholdt NORDRE LAND KOMMUNE, Kommunestyret, den 25. april Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Sondre Kristenstuen ble påskjønnet for VM- og NM-prestasjoner i sesongen 2011/2012. Kjetil Holmen besvarte forespørsel fra Per Ole Lunde. (Svaret vedlegges protokollen). SAK NR.: 16/12 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYREMØTE TILSKUDDSSATSER - FRIVILLIGE ORGANISASJONER Ordføreren besvarte interpellasjonen. SAK NR.: 17/12 UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATT I NORDRE LAND Behandling: Bernt Øistad (SP) fremmet følgende forslag: Det innføres ikke utvidelse av eiendomsskatt i Nordre Land. Avstemning: I Øistads forslag falt med 11 mot 15 stemmer. II Innstillingen vedtatt med 21 mot 5 stemmer. 1. Utvidelse av eiendomsskatt gis virking fra Med forbehold om at prinsippene i høringsnotatet vedtas, vedtar kommunestyret at taksering av boligeiendommer skal gjøres med utgangspunkt i formuesgrunnlag (ligningsverdi) mens de andre aktuelle eiendommene takseres etter alminnelige eiendomsskattetakseringsregler. 3. Kommunestyret vedtar at utvidelsen av eiendomsskatt skal inkludere en oppdaterings av matrikkelen 4. Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- i 2012 til innføringsprosjektet. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 5. Kommunestyret vedtar at estimert ressursbehov for 2013, ca. kr. 2,2 mill. konsekvensjusteres inn i budsjettet for SAK NR.: 18/12 SAMHANDLINGSREFORMEN - STATUS FORPROSJEKTER Kommunestyret tar saken til orientering.

3 SAK NR.: 19/12 FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFOMER Behandling: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Som rådmannens innstilling avsnitt 1, men lokalisering endres fra Landmo til Korsvold. Avstemning: I Engs forslag falt med 12 mot 14 stemmer. II Innstillingen vedtatt med 15 mot 11 stemmer. 1. De driftsmessige og økonomiske konsekvenser utredes, samt muligheten for, og konsekvensen av en totrinnsutbygging av de 16 omsorgsboligene. 2. Det gjøres en vurdering av støyproblematikk og miljø ved en plassering ved Landmo, med nærhet til FV 250 og Storgata. 3. Alternativet Torstu nedenfor Nordligata utredes som aktuelt lokaliseringsområde. SAK NR.: 20/12 REFERATER 1. Årsrapport for 2011 Skatteoppkreveren i Nordre Land kommune 2. Skatteregnskapet for Nordre Land kommune Møteprotokoll fra møte i kontrollutvalget den 26. mars 2012 Referatene tatt til etterretning. SAK NR.: 21/12 VALG TIL STYRET I VOKKS Behandling: Per Ole Lunde (SP) fremmet følgende forslag: Som styremedlem velges: Bernt Øistad. Som varamedlem velges: Tove Haug. Avstemning: Lundes forslag enstemmig vedtatt. Som styremedlem velges: Bernt Øistad. Som varamedlem velges: Tove Haug.

4 SAK NR.: 22/12 KONTROLLUTVALGET - ÅRSRAPPORT 2011 Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 tas til orientering. SAK NR.: 23/12 NYTT RØYKDYKKERUTSTYR OG VERNEBEKLEDNING TIL BRANNVESENET 1. Det anskaffes nytt røykdykkerutstyr og vernebekledning ihht innmeldt behov og mottatte tilbud på kr ,- inkl. mva. 2. Anskaffelsen finansieres ved bruk av generelt disposisjonsfond. SAK NR.: 24/12 ENDRING AV RÅDETS NAVN TIL "RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE" Behandling: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Navnet endres ikke. Avstemning: Innstillingen vedtatt med 25 mot 1 stemme avgitt for Engs forslag. Kommunestyret vedtar at «Råd for funksjonshemmede» endrer navn til «Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne». SAK NR.: 25/12 RETNINGSLINJER FOR "RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE" Kommunestyre vedtar retningslinjene for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

5 SAK NR.: 26/12 REGULERINGSPLAN FOR MASSETAK GJEFLE SKOG, GNR. 113 BNR. 1 I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes reguleringsplan for massetak Gjefle skog slik den er vist på plankart datert , med til hørende bestemmelser, datert og planbeskrivelse, datert SAK NR.: 27/12 REGULERINGSPLAN FOR SYNNFJELLSTUGUA 2. GANGS BEHANDLING Behandling: Bernt Øistad enstemmig funnet habil til å delta i forhandlingene. Rådmannen fremmet følgende forslag: Innstillingens pkt. 7 utgår. Anita Lund (SP) fremmet følgende forslag: Innstillingens pkt. 7 slettes. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Planforslaget avvises. Eksisterende reguleringsplan for R 5 opprettholdes. Avstemning: I Engs forslag falt med 2 mot 24 stemmer. II Innstillingens pkt. 1 6 vedtatt med 25 mot 1 stemme. III Rådmannens /Lunds forslag enstemmig vedtatt. I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes reguleringsplan for Synnfjellstugua slik den er vist på plankart, med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse, datert , med følgende endringer: 1. Generell bestemmelse til byggeområder: Vannforsyning skal være godkjent i henhold til krav i drikkevannsforskriften. Avløp skal føres til godkjent fellesanlegg. 2. Tillegg reguleringsbestemmelsene pkt 3.4: Gangbrua skal utformes med synlig fasade i tre. Utforming godkjennes særskilt. 3. Tillegg reguleringbestemmelsene pkt. 2.16: Det skal opparbeides 1 biloppstillingsplass pr 15 m2 bruksareal, hvorav minimum to tilrettelagt for funksjonshemmede. 4. Endring reguleringsbestemmelsene pkt. 2.26, 2. setn.: Masseuttaket skal være avsluttet innen Området planeres til parkeringsplass, og 5. Tillegg reguleringsbestemmelsene pkt. 2.6: Det kan stilles krav om illustrasjoner og 3D-modeller ved behandling av byggesøknaden.

6 6. Endring reguleringsbestemmelsene pkt. 4.1: Et område langs elva har formålet å ta vare på rødlistearten Skjeggklokke samt vassdraget og vassdragsnaturen, og hindre SAK NR.: 28/12 INNSPILL I FORBINDELSE MED OPPSTART AV ARBEIDET MED PLANSTRATEGI FOR NORDRE LAND KOMMUNE Behandling: Kafedialog. Kommunestyret kommer med innspill til det videre arbeid med planstrategi for Nordre Land kommune Innspillene vedlegges protokollen og tas med i den videre prosessen.

7 REFERAT FRA KAFÉDIALOG I KOMMUNESTYRET 24. APRIL 2012 I FORBINDELSE MED PLANSTRATEGI FOR NORDRE LAND KOMMUNE ER DET NYE UTVIKLINGSTREKK I FORHOLD TIL VEDTATT SAMFUNNSDEL SOM GJØR AT KOMMUNEN HAR BEHOV FOR Å FORMULERE NY POLITIKK PÅ BESTEMTE OMRÅDER? Stønadsmottakere stille større krav? Barnevern effektive og riktige tiltak?! Unge som faller ut av skole og arbeid Skole må bli mer konkret, stille større krav til ledelse, foreldre, lærere og barna Flyktninger i arbeid Fritidstilbud for eldre ungdom/ unge voksne (15-26) Fysisk aktivitet helt bilfri gågate, mindfullness, landsbypromenade Arbeidskraft til offentlig sektor Bredere næringsutvikling, kompetansearbeidsplasser, tilgang på næringseiendommer Tørre å bruke våre unike ting, produkter og historier Handelsutviklingen konkurranse og netthandel Mat i Land utsalg, kjøp Nordre Landsk, ferskvaredisk Landbruk, nedbygging, fradeling/boplikt, endringer i driftsform tiltak? Skiløyper har vi gjort nok ut av det? Samarbeid mer med kommuner utenfor Gjøvik-regionen, Etnedal m.fl., Randsfjorden, Dokkadelta, Langsua, Regionoverskridende samarbeid jmfr Hadeland og Randsfjorden Natur ta vare på kulturlandskapet, geit, tilskudd Hyttebefolkning dom blir fastboende utnytte hyttemarkedet næringsmessig, internett, velkomstpakke Spåtind 2. BØR KOMMUNEN TA NYE STRATEGISKE VALG MED TANKE PÅ SAMFUNNSUTVIKLINGEN I FORHOLD TIL VEDTATT SAMFUNNSDEL? Kompetansearbeidsplasser vi rekrutterer mange med hjelpebehov hvorfor? Fysisk fostring - tenåringer, makelighets fokuset Fokus på eldre ungdom «Natursti» som skoleveg jmfr Beitostølen Skolen er et viktig element i omdømmebyggingen befolkningsutvikling Skole- hjem: involvere hjemmet i mye større grad, ansvarliggjøring Innholdet i skolen, overgang barnehage skole, grunnskole videregående næringsliv (praktiske fag) Grønn omsorg inn på tunet: demente, barn, ungdom Næringsliv skole Entreprenørskap som valgfag, elevbedrifter, interkommunalt samarbeid om lærlingeplasser Forsterke det vi allerede er gode på tørre å satse på noe! Bioenergi: nasjonalt senter Enda større fokus på naturkvalitetene rundt oss Randsfjorden, Langsua samarbeid Nasjonalt nettverk for landsbyer sitte i førersetet

8 Arbeidsgiveravgiften i NLK har høy sats Kollektivtilbudet bokommunefokus Regionalt samarbeid utover Vest Oppland Ildsjeler «behandling», «gi næring» Næringstomter handel (oppfylling i sentrum) Interkommunalt samarbeid ok med sentralisering 3. HVILKE STYRKER OG MULIGHETER HAR NORDRE LAND KOMMUNE? Landsbyliv Bra for de eldste og yngste Bra tilbud for «yngre-eldre» Miljøgata og landsbymarked Gode parkeringsmuligheter Torpa levende grender Boligbygging (spredt) God handelsstand Styrket/godt omdømme Åpningstider på butikker tiltrekker andre Økning i innbyggertall Stasjonsområdet hjemmeside www Beliggenhet kan reise 5 mil og få mye, knutepunkt, «midt i» Åpen og vennlig befolkning- skaperevne Gode naboer Kommunale tjenester God kompetanse hos de ansatte i NLK Frisklivssentral Nok sykehjemsplasser Kjempebra skoletilbud Barnehagegaranti og full barnehagedekning Svømmehall Norges beste svømmeopplæring Kulturskole Supergod SFO med mat Dokka vgs nye muligheter, nye tilbud Bra kulturtilbud Skyting/ skiskyting Ungdomsklubben Museum Nytt bibliotek Idrettslag Frivillig arbeid aktive lag og foreninger frivilligsentralen/helselag jobber mot forskjellige grupper, helse/psyk Kino digital 3D Idrettsanlegg Korps og kor Natur Fjord, fjell, friluftsliv våtmarksområde Skog Jakt Stillhet Nærmiljøanlegg Klatrefelt på Nordsinni Mye HC-fiskeplasser Vannkvalitet luft Badeplasser Fjordheim/ Våten Mulighet til å utvikle mange mil med sykkelsti Mye skiløyper og turstier folkestien Løypekjøring og organisering Næringsliv landbruk Boligfelt med biovarme Bioenergi God plass næring, bolig etc Turisme Hyttebygging Småflyplass Pol Minibanker 4G Bredbåndsgaranti Vinjarmoen Campingplass Drift på Spåtind Tilskudd til private veger

9 4. HVILKE UTFORDRINGER OG TRUSLER HAR NORDRE LAND KOMMUNE? Befolkningsstruktur Befolkningsutvikling og sammensetning Barnevern og sosialtjeneste økt behov. Er vi for snille? gir dårlig selvtillit Konsekvenser for økonomi og den oppvoksende slekt NAVing Rus Boplikt? Arbeidsplasser næringsutvikling, næringsarealer Kompetansearbeidsplasser Kommunikasjon med skolene Handelslekkasje Attraktivt sentrum Dokka vs «resten» Overnatting Kommuneøkonomi handlingsrom Veger kommunale, fylkesveger 5. DRØFTE MULIGHETER OG SAMMENHENG MED STRATEGISK PLAN FOR GJØVIKREGIONEN, REGIONAL PLANSTRATEGI FOR OPPLAND OG NASJONALE FORVENTNINGER. HVILKE PLANBEHOV KAN EVENTUELT LØSES INTERKOMMUNALT ELLER REGIONALT? Målet for samarbeidet må være å tilby det beste tilbudet for innbyggerne sine mye å lære av andre regioner mtp samarbeid. Innfallsvinkelen bør være å få det beste ut av samarbeidet og ikke tenke kun på hva NLK kan få ut av det. Mange lignende kommuner i Oppland/Norge som en kan samarbeide med uavhengig av beliggenhet. Utfordring: for små og regionalt samarbeid er derfor viktig Publikumstjenester må være her Hvor mye skal vi planlegge for egen tjenestebruk? Samferdsel koordinere kollektivtilbudet regionalt Tilrettelegge for fysisk aktivitet og helse med å tenke sammenhengende traséer for gåing, ski og sykkel. Ikke samarbeid om arealplaner Bør være samarbeid om arealplaner for å få bedre samsvar Klima og energi regionalt kan være voldsomt, men interkommunalt IKT strategi de overordnede linjene Vann og avløp ikke konkret plassering av grøfter ol, men de mer overordnede tankene Våtmarksenteret Dokkadelta nasjonale våtmarksenter, samarbeid med Søndre Land mtp reiseliv o g markedsføring Utnytte regionale tilbud som OPUS mer Plan for kompetanseutvikling av sosial- og helsepersonell samarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen. Større område gir større gjennomslagskraft ift høyskolene. Samordne behov. Mulighet for å kjøre kurs oftere hvis flere går sammen.

10 Kartlegge kompetansen i nabokommuner for å kunne utnytte spesialister. Bruke hverandres kompetanse og utnytte felleskompetanse nettverksbygging Kjøp/salg av tjenester mellom kommunene Samhandlingsreform Ø-plasser, samarbeid om ulike tilbud i ulike kommuner En felles «pool» av kompetanse slik at en f.eks kan låne folk fra plansida til hverandres store prosjekter Kompetanse - små fagmiljø i små kommuner. Hospitere i nabokommunene Bygge opp nettverk er vel så viktig Koster ressurser og arbeidstid å samarbeide fagmiljø. Få tak i kompetansen Veldig vanskelig å samarbeide om planstrategi. Ressurser Gjøvikregionene helse- og miljøtilsyn samarbeid allerede, vaktordning, samfunnsmedisiner, stordriftsfordeler ved f.eks. innkjøp. Være flinkere til å få flere arbeidsplasser og tjenester hit slik at samarbeid ikke er ensbetydende med sentralisering av tjenester Utstrakt daglig samarbeid i dag Fjellregionen: Gausdal og Etnedal samarbeid om reiseliv og markedsføring Landregionen blir litt borte i markedsføringen av Gjøvikregionen Være stolt av det vi har fint klatrefjell, attraktivt handelssentrum, landsbyliv og koselig plass å komme til

11 Svar til Per Ole Lunde i kommunestyre 24/4-12 Er rutinene for loggføring av muntlige og telefoniske henvendelser til tildelingskontoret endret? Det har hele tiden vært praktisert at muntlige og telefoniske henvendelser blir loggført, i den grad henvendelsene vurderes som relevante rent faglig sett til saksbehandlingen. I dette ligger selvsagt en skjønnsmessig vurdering av saksbehandlere ved tildelingskontoret. Tildelingskontoret får ukentlig flere titalls henvendelser som da utfra en slik skjønnsmessig vurdering ikke journalføres. Journalføringen skjer da i fagsystemet Gerica. Hvor mange søknader om institusjonsplass er ikke besvart innen lovens frister fra høsten 2011 og fram til i dag? Vi har i tidsrommet etter å ha mottatt spørsmålene ikke hatt ressurser til å gå inn i denne problemstillingen. Tildelingskontoret mottar årlig ca 1500 søknader, mange av disse gjelder søknad om institusjonsplass. Det har ikke vær ressursmessig mulig å gå inn i denne søknadsmassen for å besvare dette spørsmålet. Behandles nå søknadene om institusjonsplasser fortløpende og besvares de skriftlig? Det ble avholdt et møte med tildelingskontoret den 13. april. I dette møtet ble det gjennomgått praktisering av tidligere rutiner. Tidligere praktisering innebar i noen tilfeller at søknader om institusjonsplass ble besvart med en faglig vurdering om en økning av tjenester av hjemmesykepleie vil gi tilfredsstillende faglig forsvarlige tjenester. I disse tilfellene ble altså ikke formelt søknaden om institusjonsplass avslått, men besvart med økning av andre tjenester. I noen tilfeller ble også søknader «liggende» (men med økt hjemmesykepleie) i påvente av institusjonsplass, ikke fordi det var faglig behov for plass på sykehjemmet, men fordi sykehjemsplass også for kommunen ville være en ideell løsning. Disse tilfellene er begge i strid med forvaltningslovens bestemmelser og vi beklager at vår praksis har vært slik. I etterkant av dette møtet har vi vært i kontakt med fylkesmannen og drøftet problemstillinger rundt vår praktisering, og fått råd om videre praktisering innenfor gjeldende lovverk, og da spesielt forvaltningsloven. Den nye praktiseringen på dette området er nå at søknader om sykehjemsplass, som ikke blir innvilget utfra faglige vurderinger, avslås innen 3 uker. Dette avslaget kan ankes jfr. forvaltningsloven. Parallelt innvilges eventuelle økninger på hjemmetjenester. Innvilget økte tjenester innvilges midlertidig, men for eksempel 3 uker om gangen, ved en vurdering av omsorgsbehov i løpet av denne perioden. Dette gir kommunen en mulighet til å gi sykehjemsplass selv etter at et formelt avslag er fattet, samtidig som det gjør at ikke brukeren må søke på nytt om plass, nærmest før avslaget på forrige søknad er mottatt.

12 Blir svarene slikt utformet at søkerne blir godt kjent med ankemulighetene? Saksbehandlingen skjer i en saksbehandlingsmodulen i fagsystemet Gerica. Denne ivaretar en avsluttende standardformulering om klageadgang etter forvaltningsloven. Hvor mange har søkt om en sykehjemsplass og ikke fått det? Fra til dags dato er det en søknad om langtisdplass og to søknader om korttidsplass som ikke er innvilget og derav avslått. Disse er vurdert til ikke å ha behov for sykehjemsplass. Pr d.d. ligger det nå inne til behandling 11 søknader om kortidsplass (9 av disse over 3 uker). Disse vil nå få avslag jmf. ny praksis. Tilsvarende er det 5 søknader på langtidsplass, (4 over fristen), som også vil nå få avslag etter ny praksis. Hvordan har antallet utviklet seg det siste året? Tall pr. Kvartal eller mnd.ønskes framlagt. I og med at det kun er 3 søknader som er avslått er det ikke foretatt tidfesting av disse.