BrainBank. - strategi for begrepslæring og økt læringsbevissthet

Transkript

1 BrainBank - strategi for begrepslæring og økt læringsbevissthet

2 Denne presentasjonen En tur gjennom det åpenbare Litt kunnskapsteori Læringsprosessen Datastøttet læring (CAL) er bra Emnekart (Topic Maps) Emnekart i læring BrainBank (og tankene bak) BrainBank-prosjektet Veien videre

3 Det åpenbare

4 Informasjonssamfunnet Information is not knowledge, and knowledge is not wisdom - Frank Zappa Informasjon - i massevis (information overload) Kunnskap -? Visdom - out of scope

5 Kunnskapsteori Kunnskapsteori (Dr. Joseph Novak) Kunnskapens byggeblokker: Konsepter (concepts) Sammenstilllinger (propositions)

6 Konsepter Mønster (regelmessighet) i hendelser eller objekter, eller dokumentasjon av hendelser eller objekter, beskrevet ved en etikett (til vanlig et ord, eller et symbol, som + eller -) Eksempel: Konseptet med å samle sammen korn-aks om høsten, beskrevet som innhøsting

7 Sammenstillinger To eller flere konsepter, satt sammen til et uttrykk En meningsenhet Eksempel: Vi høster på en spesiell tid på året

8 Læring til Fra informasjon kunnskap

9 David Ausubel s læringsteori Rote learning (memorering/ pugging ) Ny kunnskap blir ikke prosessert sammen med eksisterende kunnskap Nye kunnskapsstrukturer blir ikke bygget Meaningful learning (forståelse) Ny kunnskap blir prosessert sammen med eksisterende kunnskap Nye kunnskapsstrukturer blir bygget

10 Epistemologi Mot en konstruktivistisk måte å tenke på, hvor kunnskap er en menneskelig konstruksjon som utvikler seg over tid Bort fra positivistisk epistemologi, hvor kunnskap kommer fra empirisk observasjon, og er uavhengig av menneskelige idéer.

11 Den lærende konstruerer kunnskapen Den lærende konstruerer sin egen kunnskap gjennom å bruke kunnskapens byggeblokker Relatere ny informasjon til kunnskap man har tilegnet seg fra før Få en personlig følelse for kunnskapen, og en dypere forståelse for det man har lært Den lærende bearbeider informasjonen (prosesserer kunnskapen)

12 Datastøttet læring - 1 Kan lagres og systematiseres på papir (kladdebok): Lett tilgjengelig Vanskelig å navigere og søke i Dårlig oversikt senere Motiverende?

13 Datastøttet læring - 2 Kan lagres og systematiseres digitalt: Lett tilgjengelig Lett å navigere og søke i Setter kunnskapsbitene inn i et større system God oversikt senere Visualisering Motiverende Evaluering Repetisjon

14 Vi trenger CAL software som støtter læringsstrategi systematisk læring begrepslæring (grunnleggende byggeblokker i kunnskapsuniverset) tilpasset til den enkelte som skal lære

15 Vi trenger CAL software som støtter kunnskapsbygging (transformere informasjon til kunnskap) relatere ny kunnskap til eksisterende kunnskap (bearbeide kunnskapen gjennom å legge til kontekst-forståelse) livslang læring (lagring/tilgjengelighet) tverrfaglighet gjenbruk og repetisjon

16 Emnekart En teknologisk standard som systematiserer informasjon gjennom indeksering av begreper og assosiasjoner Brukes til kunnskapsforvaltning i bedrifter og til oppbygging av nettsteder (portaler) BrainBank Learning er det første pedagogiske IKTvektøyet som bruker emnekart En het potet i den nasjonale informasjons- og kunnskapsforvaltningen

17 Emnekartmodellen: 2-lag 2-lagsmodellen består av informasjonsressurser (under) kunnskapskart (over) Dette tilsvarer innhold og indeks i ei bok (index) knowledge layer information layer (content) 2003 Ontopia AS

18 (1) Informasjonslaget Informasjonslaget består av innhold ikke nødvendigvis digitalt kan være i hvilket som helst format kan være tekst, grafikk, video etc Dette er som innholdet i ei bok som indeksen refererer til information layer 2003 Ontopia AS

19 (2) Kunnskapslaget Det øvre laget består av emner og assosiasjoner Emner representerer subjektet informasjonen handler om Som lista av emner som danner indeksen bak i ei bok Assosiasjoner representerer sammenhenger mellom slike tema Som se også sammenhenger i indeksen composed by composed by Tosca Puccini born in Madame Butterfly Lucca knowledge layer 2003 Ontopia AS

20 Forekomster lenker de to lagene sammen De to lagene kobles sammen Forekomster er informasjonsressurser som er relevante for et gitt emne composed by composed by Lenkene er som sidetallshenvisningene i indeksen bak i boka Puccini born in Tosca Madame Butterfly Lucca knowledge layer information layer 2003 Ontopia AS

21 Oppsummering av emnekart A pool of information any type or format A knowledge layer composed by Topics a set of knowledge topics for the domain in question composed by Tosca Associations expressing relationships between knowledge topics Occurrences information that is relevant in some way to a given knowledge topic Puccini born in Lucca Madame Butterfly knowledge layer information layer = The TAO of Topic Maps 2003 Ontopia AS

22 Subject Identity Emner er semantiske identiteter som gjør det mulig å diskrimenere mellom virkelige subjekter REALITY PSI (published subject identity) er fundamentalt for å sikre interoperabilitet i den digitale fortolkning av virkeligheten Puccini composed by composed by Tosca born in COMPUTER DOMAIN Madame Butterfly Lucca knowledge layer information layer 2003 Ontopia AS

23 Emnekart og læring Hovedelementer i emnekart Emner Assosiasjoner (mellom emner) Forekomster (som tilhører emner)

24 Emnekart og læring - 2 Emnekart støtter konsepter og sammenstillinger gjennom: Emner (med eller uten forekomster) Assosiasjoner

25 Emnekart og læring - 3 Emnekart har innbygget støtte for å relatere ny kunnskap til eksisterende kunnskap (assosiasjoner), og dermed støtte for meaningful learning (Ausubel) Bruk av emnekartstruktur i CAL (datastøttet læring) vil gi naturlig støtte for prosessen med å bearbeide ny kunnskap sammen med eksisterende kunnskap

26 BrainBank Et emnekart Begreper (nøkkelord) med beskrivelser Assosiasjoner Sammenhenger mellom begreper (med beskrivelser) Systematisert i emnekart Ressurser som vedlegg til begreper (tekst, bilde, lyd, videoklipp, URL, osv.) Resultat: Egenkonstruert digitalt leksikon

27 BrainBank brainbank.no

28 Pedagogisk målsetning Konstruktivisme I og med at eleven konstruerer sin egen kunnskapsdatabase Elevmedvirkning Vi ønsker en aktiv og kritisk elev, med stort ansvar for egen læring Læringsbevissthet Opparbeide gode læringsstrategier og evne til å reflektere over egen kunnskapsutvikling Tilpasset opplæring Fordi eleven tildeles et interaktivt rom han eller hun ut fra sitt ståsted skal konstruere og råde over Livslangt perspektiv Systematisk kunnskapsbygging i en digital standard Brukervennlighet Enkle intuitive grensesnitt med lite tekst

29 BrainBank i praksis

30 Bodies of knowledge in general are associative systems. Associations are not only aids to understanding, they are also proven mnemonic devices: The richer the associative network, the higher the probability that the item will be stored and retrieved. - Yadin Dubai, Memory from A to Z Oxford University Press, 2002

31 BrainBank 1.0-prosjektet

32 Aktører Cerpus AS konsept og design USIT, UiO programmering og drift Alsvåg skole uttesting PLP, UiT evaluering UFD, Øksnes kommune, Nordland fylkeskommune og Apple Computer finansiering

33 BrainBank i undervisningen Prosjektet kjørt ved Alsvåg skole i ett år Prøvd BrainBank i flere undervisningsmetoder: Læreren har latt elevene jobbe individuelt og i grupper Som etterarbeid siste min. av timen Notatjobbing mens undervisning foregår Etterarbeid / prøveforberedelse Cerpus AS N-8432 Alsvåg cerpus@cerpus.com

34 Fleksibelt IKT-verktøy PLP: - Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at undertegnede i utgangspunktet hadde en forestilling om at BrainBankverktøyet var et verktøy som først og fremst ville stimulere til individuelle arbeidsøkter der den enkelte elev satt bøyd over sin datamaskin og konstruerte sin kunnskapsbase. Det som kanskje derfor har overrasket mest, er at BrainBank har vist seg å være et svært så fleksibelt verktøy som både kan benyttes i forbindelse med individuelle arbeidsøkter og som et hjelpemiddel i ulike former for gruppe- og prosjektarbeid Aplikasjonen har teknisk sett fungert meget bra

35 Motiverte elever PLP: - Et karakteristisk trekk gjennom hele prosjektperioden har vært elevenes positive innstilling til bruk av BrainBank. På bakgrunn av gruppeintervju, uformelle samtaler, klasseromsobservasjon, studier av den enkelte elevs BrainBank og skriftlig tilbakemelding fra elevene, er det dannet et bilde av elever som er svært fornøyd med å bruke BrainBank i sitt læringsarbeid. Elever: Vi er vant å skrive i bøker, data er noe nytt og det gjør det artigere. Lett å gå tilbake å se på det vi har lært. Vi synes det er lettere. Kladdeboka er lett å miste og bli ødelagt. Vi slipper å ha så mange kladdebøker, man finner ting lettere. Jeg blir så stolt av å se hvor mange nøkkelord jeg har i BrainBank!

36 Repetisjon av fagstoff PLP: - ( ) var det særlig 7 elever som gav utrykk for at BrainBank hjalp de til å huske bedre det de hadde lært. I følge disse elevene var BrainBank hovedsakelig til hjelp for hukommelsen fordi det var lett å gå tilbake å se på hva man tidligere hadde skrevet av nøkkelord og sammenhenger. Disse elevene kunne også fortelle at de med jevne mellomrom brukte, enten hjemme eller på skolen, lese gjennom alt det de hadde oppført i BrainBank. Elev: - Man får liksom en gjentakelse av det man har lært når man skal skrive det inn i BrainBank. Når jeg går i 9. klasse kan jeg se tilbake på det jeg har lært i 8.klasse.

37 Struktur og orden PLP: - Det kan altså synes som om elevene opplevde etter hvert som de fikk flere nøkkelord inn i databasen, at BrainBank gir dem bedre oversikt over egne kunnskaper, og at tidligere fagstoff lett kan knyttes sammen med nytt fagstoff. Elev: - Vi kan lagre ting sånn at vi slipper glemme det. Det er bare å gå inn på BrainBank så har vi det. Det er lett å lagre og det er lett å finne fram. Vi lærer mer og mer opp gjennom årene.

38 Læringsbevissthet PLP: - Opplevelsen av å lære mer, var et tredje moment som enkeltelever trakk frem når de skulle beskrive hensikten med BrainBank. Elever: - Man blir liksom mer oppmerksom på det man leser når man skal skrive nøkkelord. Man følger litt mer med. - I norsk er det veldig mye vi skal huske på. Når jeg leser norsk tenker jeg nøkkelord. Leser mer konsentrert, slik at jeg kan trekke ut nøkkelord. - Jeg må lese mer konsentrert for å kunne lage nøkkelord og se sammenhenger. - Man må kunne stoffet. Vi kan jo ikke bruke boka til å skrive rett av. Vi må være mer forberedt til timene. Jeg forbereder meg bedre til timene. PLP: - Disse elevuttalelsene er svært interessante fordi de viser at elevene er begynt å reflektere over sin egen læring.

39 Veien videre Utvikle BrainBank og BrainBank Learning videre kontekst-avhengighet typing/hierarki grafisk visualisering deling av læringsressurser forbedring av eksisterende

40 Veien videre Utvidelse av BrainBank prosjektet Større skala Flere skoler Ulike aldersgrupper Fokuserer på hvordan BrainBank kan hjelpe kvaliteten på evaluering av de som lærer

41 Veien videre Representere læreplanmål i et format som gjør mulig å implimentere i BrainBank BrainBank skal kunne samarbeide med annen tradisjonell mind mapping -software Andre relaterte prosjekter

42 Læreplanene og konstruktivismen

43 Positioning learner s pre-acquired knowledge (BrainBank) courseware ontology or teacher s ontology ontology aware search (semantic web)

44 Adaptive learning pre-acquired knowledge (BrainBank of Learner 1) learning design provided by coursware or teacher pre-acquired knowledge (BrainBank of Learner 2)

45 Meaningful learning learner s pre-acquired knowledge (BrainBank) courseware ontology or teacher s ontology unexpected association misunderstanding? corrective actions, BrainBank update learning activities

46 Collaborate learning BrainBank for Learner 1 BrainBank for Learner 2 BrainBank for Learner 3 matters of collaborative - reflection - discussion - decision

47 Kontakt oss Cerpus AS 8432 Alsvåg Tlf: Fax: Epost: Nettside: