KonkurranseNytt. Europakommisjonen forbyr SCA Mölnlyckes erverv av Metsä Tissue. Et nyhetsblad fra Konkurransetilsynet.

Transkript

1 KonkurranseNytt Et nyhetsblad fra Konkurransetilsynet Europakommisjonen forbyr SCA Mölnlyckes erverv av Metsä Tissue Europakommisjonen vedtok 31. januar i år å forby SCA Mölnlyckes erverv av Metsä Tissue med bakgrunn i at ervervet ville føre til eller forsterke partenes dominerende stilling i Sverige, Norge, Danmark og Finland. I saker som har fellesskapsdimensjon (det vil si saker der partenes omsetning oppfyller gitte terskelverdier i fusjonsforordningen) har Europakommisjonen eksklusiv inngrepskompetanse. De nasjonale konkurransemyndighetene bidrar likevel med sine vurderinger. I denne saken har Konkurransetilsynet blant annet deltatt på møter i rådgivende komité i Brussel. SCA Mölnlycke («SCA») er et datterselskap av Svenska Cellulosa AB som blant annet produserer absorberende hygieneprodukter. Metsä Tissue er et finsk papirselskap i Metsä Serlagruppen som spesialiserer seg innenfor hygieniske papirprodukter og bakepapir. Selskapenes overlappende virksomhet er dermed innenfor produksjon og salg av hygieniske papirprodukter. Disse produktene kan deles opp i ulike kategorier, for eksempel toalettpapir, kjøkkenhåndklær og lommetørklær. Både SCA og Metsä Tissue selger til forbrukermarkedet og til det såkalte AFH-markedet (Away From Home), det vil si institusjoner, hoteller, restauranter og lignende. Ervervet ville ha ført til at partene til sammen fikk svært høye markedsandeler i Norden i flere av produktkategoriene. I Norge ville partene blitt den klart største aktøren innenfor blant annet toalettpapir og kjøkkenhåndklær. Også i Sverige og Danmark ville partene ha blitt en klar markedsleder. I Finland stilte situasjonen seg noe annerledes. SCA er en relativt liten aktør i Finland, men likevel den mest troverdige trusselen mot et allerede eksisterende duopol mellom Metsä Tissue og amerikanske Fort James. Europakommisjonen kom derfor frem til at ervervet ville føre til en uønsket duopolsituasjon i det finske markedet. Detaljhandelens kjøpermakt ble vurdert som utilstrekkelig til å begrense partenes markedsmakt. Nyetablering i dette markedet vil også være vanskelig, blant annet basert på eksisterende aktørers innflytelse, samt høye investeringskostnader. Blant annet er det store kostnader forbundet med å introdusere nye produktmerker. Partenes forslag til avhjelpende tiltak ble avvist tidlig i saksbehandlingen, da de ikke ville løse alle de konkurransemessige problemene knyttet til ervervet. Tiltakene, som blant annet bestod av ulike avhendingstiltak, ville videre ikke frigjøre nok kapasitet til å gi en kjøper reell mulighet til å disiplinere SCA/Metsä Tissue i markedet. Europakommisjonen kom på denne bakgrunn til at SCAs erverv av Metsä Tissue var uforenlig med fellesmarkedet i henhold til fusjonsforordningens artikkel 2, og forbød derfor ervervet. Mars 3/2001 Side 1 Europakommisjonen forbyr SCA Mölnlyckes erverv av Metsä Tissue Side 2 Konkurransetilsynets serviceerklæring Side 3 Gruppefritak for motorvogner Side 4 Klage på Postens forretningspraksis Side 5 Konkurransetilsynet har besøkt 47 kommuner Side 6 Konkurranse, statsstøtte og subsidier Side 7 Forslag til ny lov om mønsterbeskyttelse Side 7 Månedens anbefalte Internettsider Side 7 Konkurransetilsynet på Internett Side 8 Siste vedtak og avgjørelser

2 Konkurransetilsynets serviceerklæring Nr. 3/2001 KonkurranseNytt utgis av Konkurransetilsynet. Nyhetsbladet blir publisert hver måned, unntatt i juli og august. Abonnementet er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaksjon: Lasse Ekeberg Liv K. Hammer Erik Stewart Redaksjonen for KonkurranseNytt 3/2001 ble avsluttet Abonnement kan bestilles hos Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep 0033 OSLO Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no Siden januar i år har Konkurransetilsynet hatt en serviceerklæring. Serviceerklæringer er ett av virkemidlene for å skape en brukerorientert forvaltning. De skal være en slags «varefakta» på offentlige tjenester og bidra til å tydeliggjøre hva brukerne kan forvente av en offentlig virksomhet. I vår serviceerklæring ønsker vi i Konkurransetilsynet å fortelle deg litt om hva du kan forvente deg av oss. Når du skriver til oss Hvor lang tid tar det? Når du skriver til oss vil du vanligvis få svar på din henvendelse i løpet av fire uker. Dersom vi ikke kan gi deg et endelig svar på dine spørsmål innen denne fristen, vil du likevel få et foreløpig svar der vi bekrefter at vi har mottatt din henvendelse. Her vil du normalt også få opplyst hvor lang tid det vil ta før du får svar på henvendelsen din. Forståelighet Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og pristiltaksloven. Konkrete saker må håndteres formelt riktig. Dette betyr at fremstillingen til tider kan fremstå som teknisk. Vi vil imidlertid gjøre vårt beste for at fremstillingen blir så enkel og forståelig som mulig. Veiledning Vi har plikt til å veilede deg om vårt regelverk dersom du har behov for det, slik at du kan ivareta dine interesser på best mulig måte. Når du ringer De ansatte på sentralbordet vil hjelpe deg å komme frem til rett avdeling og person. Når du bestiller materiell Dersom du ønsker å bestille brosjyrer, årsberetning eller lignende, er det flere måter å gjøre det på: - Du kan bestille det du trenger på Internett - Du kan sende oss en bestilling i posten - Du kan bestille pr. telefaks - Du kan ringe vårt sentralbord. For å redusere belastningen på vårt sentralbord foretrekker vi at du benytter en av de andre kanalene. Uansett lover vi at det normalt ikke skal ta mer enn en uke fra vi mottar din bestilling til du har det ønskede materiell hos deg. Vær alltid nøye med å gi oss korrekt adresse. 2

3 Gruppefritak for motorvogner Europakommisjonens gruppefritak for distribusjon av motorvogner og serviceavtaler, kommisjonsforordning nr. 1475/95 av 28. juni 1995, tillater under visse forutsetninger enkelte konkurransebegrensende avtaleklausuler mellom bilprodusent og distributører. Forordningen er gjort til norsk rett gjennom forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 4. desember 1992 nr. 964, ved endringer av 19. juli 1996 nr Gruppefritaket varer til 30. september Europakommisjonen må innen dette tidspunktet ta stilling til om den vil oppheve, endre eller forlenge gruppefritaket. Konkurransebegrensninger Europakommisjonen leverte 15. november 2000 en evaluering av gruppefritaket. Kommisjonen har spesielt fokusert på konkurransen ved salg av nye biler og koblingen mellom salg og service, herunder reservedelsprodusenters tilgang til markedet. Kommisjonen har også fått utarbeidet to rapporter som belyser henholdsvis prisforskjeller på biler i Europa og koblingen mellom salg og service etter salg. Rapportene er tilgjengelige på Europakommisjonens Internett-sider: comm/competition/car_sector/ fritaket begrensende på utviklingen av nye distribusjonsformer for biler, for eksempel Internett, bilvarehus og lignende. Pris- og bonuspolitikken fastsatt av produsentene begrenser også konkurransen mellom forhandlerne. Andre konkurransebegrensninger er forbudene mot salg til videreforhandlere utenfor produsentens distribusjonssystem og forbudet mot adressert reklame utenfor eget salgsdistrikt. Reparasjon og reservedeler Rapporten konkluderer med at forbrukerne, for ikke å miste garantier, velger å la serviceverksted tilknyttet forhandlerens forhandlernett reparere bilen så lenge produsentens garanti gjelder. Således begrenses konkurransen mellom serviceverksteder tilknyttet produsentenes distribusjonssystem og uavhengige verksteder. Denne effekten forsterkes av at produsentene gir sistnevnte gruppe utilstrekkelig tilgang til teknologi og utstyr som er nødvendig for å kunne utføre en effektiv reparasjon av nyere kjøretøy. Forhandlernes anvendelse av reservedeler av tilsvarende kvalitet som den bilprodusenten tilbyr, synes fortsatt å være meget begrenset. En grunn til dette kan være at forbrukeren ikke blir tilstrekkelig informert om muligheten til å benytte seg av slike reservedeler, høyere avanse på bilfabrikantens leveranse og hindringer på direkte salg fra reservedelsprodusent. Kommentarer Alle aktører i industrien har nå fått anledning til å komme med skriftlige kommentarer til rapportene februar i år ble det avholdt en muntlig høring i Brussel, hvor representanter for de ulike aktører i sektoren Evalueringsrapporten indikerer at intramerke-konkurransen ved salg av nye biler tilsynelatende er svak, mens konkurransen mellom forskjellige bilmerker synes å være noe sterkere. Til dels store prisforskjeller på samme bilmodell mellom europeiske land skulle gi grunnlag for større handel mellom landene. Rapporten konkluderer med at denne handelen begrenses av gruppefritaket. Generelt virker gruppefikk fremføre sin synspunkter. I hovedtrekk var produsentene, importørene og forhandlerne sterke tilhengere av gruppefritaket, og mente dette fremmet effektiv distribusjon. Forbrukerorganisasjonene var sterkt kritisk til gruppefritaket, og mente dette måtte modifiseres eller oppheves for å styrke konkurransen både i markedet for salg av nye biler og i markedet for etterservice/vedlikehold. Representanter for uavhengige verksteder fremhevet at biler stadig blir mer teknisk avanserte, og at det dermed er avgjørende å få tilgang til diagnoseutstyr, teknisk informasjon og spesialverktøy for å kunne utgjøre et reelt konkurransekorrektiv til det etablerte forhandlernettet. Fra reservedelsindustrien ble det understreket at gruppefritaket sikrer tilgang til direkte salg gjennom produsentenes forhandlernett. På dette punkt måtte således reglene ikke endres, men denne retten må håndheves sterkere, da enkelte bilprodusenter forsøker å hindre slikt salg. Reservedelsindustrien fremhevet også at regler som bidrar til beskyttelse av design på reservedeler, utgjør et konkurransemessig problem. Kommisjonen vil først oppsummere innspillene som har kommet. Deretter vil kommisjonen i løpet av høsten fremme et forslag til fremtidig regulering av sektoren. Forslaget skal så på høring, og etter planen vil Europakommisjonen våren 2002 vedta ny regulering for sektoren. 3

4 Klage på Postens forretningspraksis Konkurransetilsynet har behandlet en henvendelse fra Sandberg AS, som klager på flere sider ved Postens forretningspraksis. Tilsynet har ikke funnet forhold med så alvorlige effektivitetsvirkninger at et inngrep etter konkurranseloven kan forsvares. Sandberg AS har siden 1996 vært eid av Orkla ASA, som er en stor aktør i Skandinavia på direkte markedsføring. Posten Norge BA har enerett til å utføre visse postale tjenester i Norge, men driver også virksomhet i konkurranse med andre selskaper. Både Sandberg og Posten DM tilbyr tjenester på området direkte markedsføring. Det dreier seg om en rekke ulike tjenester forbundet med adresserte eller uadresserte masseutsendelser, for eksempel konvoluttering og plastpakking av direkte reklame, adresseregisterservice, grafisk design og grafisk produksjon. Samtidig som Sandberg står i et konkurranseforhold til Posten DM, står selskapet i et kundeforhold til Posten når det kjøper ulike omdelingstjenester. Noen av disse tjenestene er omfattet av Postens eneretts- og basistjenester, og disse er regulert gjennom postloven, postforskriften og konsesjon gitt Posten. Konkurransetilsynet har samordnet saksbehandlingen med Postog teletilsynet, som mottok likelydende klage. Post- og teletilsynet konkluderte i september 2000 med med at Posten ikke har overtrådt vilkårene for konsesjonen etter postloven. Begrunnelsen for dette er blant annet at produktene som omtales i klagen, faller utenfor de produktene som reguleres i konsesjonen. Sandberg har klaget på en rekke forhold: - Kryssubsidiering av tjenesten «Automatisk postnummeroppdatering» - Prisdiskriminering ved salg av «Gateregister for bruk i produksjonssystemer» - Konkurransebegrensende tredjepartsavtaler - Diskriminering av Sandberg med konkurransemessig begrunnelse - Konkurransefortrinn ved å være «totalleverandør» - Misbruk av informasjon av konkurransemessig betydning I avgjørelsen av 30. januar i år (A ) har Konkurransetilsynet gjennomgått og vurdert hvert av disse punktene med hensyn til om det er grunnlag for å gripe inn mot Postens forretningspraksis. Imidlertid var de effektivitetsmessige virkningene av forholdene Sandberg klaget på ikke så alvorlige at inngrep etter konkurranseloven kunne forsvares. Sandbergs klage omfattet spesielt at Posten DM kan tilby alle tjenester med tilknytning til direkte markedsføring, mens andre selskaper er avhengige av å kjøpe visse tjenester fra Posten. Dette mener Sandberg fører til at Posten DM får et fortrinn i konkurransen med andre. Konkurransetilsynet fant ikke grunnlag for å vurdere dette forholdet under konkurranseloven på det nåværende tidspunkt. Imidlertid arbeider tilsynet for en videre deregulering av postsektoren på et generelt grunnlag. For eksempel mener tilsynet at visse postale tjenester bør legges ut på anbud. Informasjonsflyt internt i Posten I sin klage vises det også til at Posten DM gjennom Postens virksomhet på enerettsområdet får kjennskap til informasjon av konkurransemessig betydning. Dette gjelder for eksempel informasjon om kunder, oppdragstyper, tidspunkt for innlevering og opplag. Etter Konkurransetilsynets vurdering kan det være konkurransemessige problemer forbundet med informasjonsutveksling mellom enerettsvirksomheten og den konkurranseutsatte virksomheten i Posten. Dersom Postens konkurranseutsatte virksomhet mottar informasjon om sine konkurrenter som kan utnyttes strategisk av Posten, gir dette Posten et informasjonsfortrinn som kan ha negative virkninger på konkurransen i markedene for postale tjenester. Måten Posten er organisert på, hindrer ikke at de ulike virksomhetsområdene får informasjon fra hverandre. Tilsynet uttaler i avgjørelsen at det vil arbeide for å forhindre at informasjon av konkurransemessig betydning for et selskap tilfaller uvedkommende avdelinger i Posten. Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet arbeider for tiden med utforming av ny konsesjon til Posten, og Konkurransetilsynet fikk i denne sammenheng anledning til å kommentere et tidlig utkast. I brevet til Post- og teletilsynet påpekte tilsynet at informasjonsflyten mellom Postens virksomhet på enerettsområdene og konkurranseutsatt virksomhet, er potensielt uheldig. Den urestriktive informasjonsflyten kan gi Postens konkurranseutsatte virksomhet tilgang på informasjon om sine konkurrenter som vanligvis ikke er tilgjengelig i markedet. Dette kan gjøre det vanskeligere for andre selskaper å konkurrere med Postens virksomhet, og mistanke om at Posten har et informasjonsfortrinn kan redusere nye aktørers ønske om å etablere seg. 4

5 Konkurransetilsynet har besøkt 47 kommuner Offentlige anskaffelser har stor betydning for den samlede ressursbruken i økonomien, og selve anskaffelsesprosessen påvirker hvordan konkurransen fungerer i mange enkeltmarkeder. Norske kommuner har dessuten betydelig kunnskap om konkurransesituasjonen i det lokale næringsliv. Med dette som bakgrunn gjennomførte Konkurransetilsynets regionkontorer en møterunde med 47 kommuner over hele landet i 1999 og Møtene hadde blant annet følgende formål: Å etablere en informasjonskanal mellom kommuner og Konkurransetilsynet med hensyn til avdekking av brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser. Å bidra til at også langsiktige konkurransehensyn blir tillagt vekt i anskaffelsesprosesser. Det viste seg at kommunenes kunnskap om konkurranselovgivningen var varierende, men ofte svært begrenset. Selv om de fleste kommunene har vært opptatt av å bruke konkurranse i egen innkjøpsvirksomhet, har de hatt lite fokus på og kunnskap om uheldige eller ulovlige konkurransereguleringer. Møtene har bidratt til at kommuneledelsen har fått bedre kunnskap om konkurranselovgivning og konkurransepolitikk. Konkurransetilsynet gjennomførte i 1993 og 1996 to større spørreundersøkelser som viste at kommunene hadde forbedret sin innkjøps- og anbudskompetanse betydelig. Inntrykket fra møterunden i 1999/2000 er at denne utviklingen har fortsatt. Det er en entydig erfaring at gode innkjøpsrutiner har resultert i store kostnadsreduksjoner, samt betydelige besparelser gjennom redusert administrasjon. Kommunale anskaffelser De fleste kommunene har kommet langt når det gjelder å profesjonalisere innkjøps- og anbudsrutiner, og legger vekt på å opptre ryddig og forutsigbart. Samordning av innkjøp mellom etatene i en kommune og i interkommunalt samarbeid er også svært vanlig. Følgende erfaringer kan være av spesiell interesse: Mange kommuner uttrykte bekymring for sterkere konsentrasjon og færre aktører i mange bransjer. Denne utviklingen synes å ha svekket konkurransetrykket i mange lokale markeder. Kommunene er derfor stadig mer opptatt av å bidra til å opprettholde antall konkurrenter i markedene. Gjennom å dele opp større kontrakter kan også mindre, lokale bedrifter ha mulighet til å delta i konkurransen. Kommunene er også oppmerksomme på at unødig langsiktige kontrakter kan bidra til å slå ut potensielle konkurrenter før neste anbudsrunde, og slik redusere fremtidig konkurranse. Det er også forhåpninger om å kunne øke antall tilbydere gjennom e-handel, men de fleste kommunene har foreløpig bare gjort forsiktige sonderinger rundt dette. Ingen av de oppsøkte kommunene opplyser å ha hatt nytte av å lyse ut anbud i EØS-området. Et fåtall av kommunene hadde fått inn anbud fra utenlandske leverandører, og disse anbudene var ofte uaktuelle fordi de ikke fulgte spesifikasjonene i anbudsutlysningen. Konkurranseutsetting av tjenester Kommunene har lenge hatt tradisjon for å konkurranseutsette enkelte tjenester i tekniske sektorer. Konkurranseutsetting av nye tjenester, for eksempel i omsorgssektoren, er et betydelig mer kontroversielt tema. Den politiske ledelse er vanligvis langt mer tilbakeholden enn kommuneadministrasjonen. Enkelte kommuner har gått så langt som til å vedta at ingen kommunale ytelser skal konkurranseutsettes. De fleste av de oppsøkte kommunene har imidlertid en løpende diskusjon rundt hvilke tjenester som kan tenkes konkurranseutsatt. Med få unntak ønsker de å gå langsomt frem, og i første omgang prøve ut prosjekter i mindre skala. Følgende momenter ble fremhevet: Kommunene oppgir at det i mange bransjer er få private aktører. De frykter derfor at konkurranseutsetting fører til at egenproduksjon vil bli erstattet av privat monopol. De fleste av de oppsøkte kommunene oppgir at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere konkurranseutsetting på en forsvarlig måte. Kommunene er opptatt av å opprettholde en viss virksomhet i egenregi for å beholde kompetanse som kommunen er avhengig av. Dette gjelder spesielt teknisk kompetanse for å kunne ivareta bestiller- og kvalitetskontrollrollen, lage gode kravspesifikasjoner m.v. Mange gir klart uttrykk for at de ikke ønsker å gjøre seg avhengig av eksterne konsulenter til disse viktige oppgavene. 5

6 Konkurranse, statsstøtte og subsidier Konkurransekomiteen i OECD tar opp aktuelle spørsmål knyttet til utforming og utøvelse av konkurransepolitikk i medlemslandene. I en av komiteens arbeidsgrupper ble det nylig avholdt en rundebordskonferanse om «Konkurransepolitikk, statsstøtte og subsidier». Sammen med reguleringer og skattlegging, utgjør statsstøtte myndighetenes sentrale virkemidler i næringspolitikken. I alle OECD-land gis slik støtte i en eller annen form. I EU utgjorde statsstøtten om lag 2,6 prosent av offentlige utgifter i perioden Hva er statsstøtte? Det er vanskelig å gi en presis definisjon av statsstøtte. I hvilken grad kan man for eksempel kalle en skattelette eller en spesifikk regulering for statsstøtte? Vil det at næringslivet i en region er underlagt mer lempelige miljøkrav enn næringslivet i andre regioner være en form for statsstøtte? Et annet problem er knyttet til offentlige goder. Kan det at staten finansierer bygging av et fyrtårn karakteriseres som statsstøtte til eiere av båter som benytter ei bestemt skipslei? Statsstøtte kan også ta form av krysssubsidiering. Et mulig eksempel på kryssubsidiering er når et eldrehjem som lager mat til sine beboere, også kjører ut mat til eldre som bor hjemme. Dersom denne aktiviteten foregår i konkurranse med andre aktører, og eldrehjemmet ikke setter priser som reflekterer de fulle kostnadene knyttet til tilbereding og utkjøringen av måltider, kan det være snakk om kryssubsidiering. Hvordan bør statsstøtte kontrolleres? Det mest utviklede systemet for kontroll med statsstøtte finner en i EU. EUs statsstøtteregler er også gjort til del av EØS-avtalen. Flere av statene som søker om medlemskap i EU har allerede innført EUs statsstøtteregler (for eksempel Polen, Tsjekkia og Litauen). I utgangspunktet er all støtte gitt av statsmidler i enhver form, og som vrir eller truer med å vri konkurransen, forbudt i den grad den påvirker samhandelen mellom avtalepartene (jf. EFtraktatens artikkel 87(1) og EØSavtalens artikkel 61(1)). Bestemmelsene angir at enkelte former for statsstøtte likevel er tillatt. Dette gjelder støtte av sosial karakter, støtte gitt som følge av naturkatastrofer og støtte som er nødvendig som følge av Tysklands tidligere deling. I tillegg kan visse former for statsstøtte vurderes tillatt av overvåkningsorganene. Et spørsmål som i liten grad har vært diskutert, er om det med hjemmel i nasjonal konkurranselovgivning bør føres kontroll med statsstøtte som ikke faller inn under statsstøttereglene i EU/ EØS. Den 1. oktober 2000 ble det foretatt en endring i den danske konkurranseloven. Konkurransemyndighetene ble gitt kompetanse til å gripe inn mot enkelte former for konkurranseskadelig statsstøtte. Dette innebærer at de danske konkurransemyndighetene i enkelte tilfeller kan pålegge danske myndigheter å stoppe og eventuelt kreve tilbakebetaling av statsstøtte. Inngrep kan foretas når støtten har som direkte eller indirekte formål eller virkning å vri konkurransen. Danske konkurransemyndigheter vil etter dette ha kompetanse til å gripe inn overfor støtte gitt av danske myndigheter og som ikke er av fellesskapsdimensjon/ EØS-dimensjon, det vil si støtte som ikke fyller de minimumsgrenser som er fastsatt i EUs statsstøtteregler, og som ikke er egnet til å påvirke samhandelen mellom land innenfor EU/EØS-området. En viktig begrensning i inngrepskompetansen er at det ikke kan gripes inn hvis støtten er hjemlet i lov eller offentlig regulering. Direkte statsstøtte vil i stor grad være hjemlet direkte i ulike lover eller offentlige reguleringer. Indirekte statsstøtte har en hvis mottakeren bruker støtten til å kryssubsidiere deler av egen virksomhet som foregår i konkurranse med øvrig næringsliv (jf. eksemplet over). Indirekte statsstøtte vil vanligvis ikke være hjemlet i lov eller regulering. I Danmark vil således kryssubsidiering kunne omfattes av den nye inngrepsbestemmelsen i deres konkurranselov. 6

7 Forslag til ny lov om mønsterbeskyttelse Konkurransetilsynet har i et brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 12. januar i år kommentert en utredning som kommer med forslag til ny lov om mønsterbeskyttelse (lov om design). Bakgrunnen for forslaget er at EØSkomiteen har besluttet å innlemme Europaparlamentets og Rådets direktiv om rettslig vern av mønstre i EØS-avtalen. Stortinget har gitt sitt samtykke til at direktivet skal innlemmes i norsk rett. I dag er medlemslandenes lovgivning om design det området innenfor immaterialretten som er minst harmonisert. Landenes ulike regler medfører at det er kostbart og tidkrevende for europeisk næringsliv å designbeskytte sine produkter i flere land. Konkurransetilsynet støttet derfor formålet med direktivet om å harmonisere EU- og EØS-landenes lovgivning om designbeskyttelse. Konkurransetilsynet pekte videre på at visse typer mønster kan virke særlig konkurransebegrensende, særlig mønsterbeskyttelse for reservedeler. Hvis mønsterbeskyttelsen er for omfattende, vil de positive virkningene av mønsterbeskyttelsen ikke oppveie de negative virkningene på konkurransen. Under forhandlingene om direktivet lyktes det ikke partene å komme til enighet om en generell begrensning av mønsterbeskyttelsen for reservedeler. Redusert mønsterbeskyttelse på reservedeler vil gi større konkurranse på reservedelsmarkedet, og dermed skape grunnlag for rimeligere reservedeler til fordel for forbrukerne, særlig på bilmarkedet. Medlemsland som innrømmer beskyttelse for reservedeler i dag, kan opprettholde sine regler på dette området eller foreta endringer som begrenser beskyttelsen for reservedeler. I lovutkastet heter det at Norge eksporterer reservedeler til EU-land, og at en liberalisering av beskyttelsen for reservedeler i Norge generelt ikke vil innebære fordeler av særlig betydning for bransjen eller forbrukerne. Virkningen for forbrukerne av at redusert mønsterbeskyttelse vil øke importkonkurransen er imidlertid ikke vurdert i lovforslaget. Eventuelle fordeler for norske eksportinteresser må veies opp mot ulempene for norske forbrukere. Etter Konkurransetilsynets vurdering bør Norge allerede nå vurdere å begrense beskyttelsen for reservedeler på områder der denne beskyttelsen virker sterkt konkurransebegrensende. Månedens anbefalte Internett-sider Internett-siden til Konkurrensverket (Sverige). Inneholder blant annet informasjon om svensk konkurranselovgivning, pressemeldinger, rapporter, presseinformasjon samt nyhetsbrevet «Konkurrensnytt». Internett-siden til Konkurrencestyrelsen i Danmark. Her finnes blant annet siste nytt, pressemeldinger, «Konkurrence Nyt» samt muligheter for å abonnere på nyheter via e-post. Konkurransetilsynet på Internett Har du besøkt Konkurransetilsynet på Internett? Tilsynets Internett-sider oppdateres kontinuerlig. Der finner du tilsynets siste pressemeldinger og nyheter samt avgjørelser og uttalelser. Du kan også finne ut mer om konkurransereglene, tilsynets prisundersøkelser og oppdaterte kraftpriser. I tillegg finner du mange av våre publikasjoner der. 7

8 B-blad Returadresse: Konkurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Siste vedtak og avgjørelser Oversikten viser Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser publisert på tilsynets Internett-sider ( i perioden 26. januar til og med 23. februar Vedtakene og avgjørelsene blir oppdatert fortløpende. Produksjon: Vedtak: V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 til 3-3 for samarbeid om felles prissetting m.v. Finnmark Taxi AS V Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Safarikjeden V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Norgestaxi Oslo AS V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Norgestaxi Trondheim AS V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 første ledd og 3-2 for samarbeid om felles prissetting m.v. Norgestaxi Bergen AS V Konkurranseloven 3-9 dispensasjon fra 3-1 første ledd for samarbeid om priser på transport av trevirke mellom syv virkestransportører i Valdres V Forskrift om dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 for deltakere i maskinsamarbeid i landbruket Avgjørelser: A Konkurranseloven 3-11 Narvesen ASA og Rema 1000 International AS A Konkurranseloven 3-10 Sandberg AS / Posten Norge BA, klage på forretningspraksis