Rapport for arkeologisk befaring og registrering av kulturminner langs planlagt E 39 Gartnerløkka Rosseland.

Transkript

1 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N Rapport for arkeologisk befaring og registrering av kulturminner langs planlagt E 39 Gartnerløkka Rosseland. SOGNDALEN OG KRISTIANSAND KOMMUNER GNR. 110, 75 SOGNDALEN OG 14 KRISTIANSAND R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Kristiansand, Sogndalen Gårdsnavn: - Gårdsnummer: 110, 75 Sogndalen, 14 Kristiansand Bruksnummer: 110/1, 75/1,2,5,6,10,12,13,15,16,17,21,22,28,30,76,77,88, 14/44,45 Kartreferanse BJ , BJ , BJ , oversiktstegning plan B1-3. Tiltakshaver: Adresse: Statens vegvesen og Scandiaconsult Kristiansand, Drammen Navn på sak: E 39 Gartnerløkka - Rosseland Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: juni 2003 Ved: Rune A. Fredriksen Rapport utført: 16 juni 2003 Ved Ibid. Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer

2 Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med utbyggingsalternativene for E 39 Gartnerløkka Rosseland ble det i perioden 10 til 16 juni foretatt arkeologisk befaring og registrering av fornminner. Befaring og registreringer ble gjort langs trasealternativene til Delparsell 2 som omfatter alternative veier: ALT. N1 og 2, S1 og 2 og G. Se vedlagte oversiktstegninger, plan B1 til 3 for oversikt over trasealternativene. Befaring og registreringer ble foretatt i heiområdene og rundt vann og vassdrag mellom tunnelåpningen mrk. ALT. N1a, Fidjane, Kristiansand og Kleppland, Søgne (se oversiktstegning, plan B1 og 3 og BJ vedlagt). Alle trasealternativene i dette området ble befart, men særlig prioritert ble områdene hvor veialternativene (E 39) er planlagt å gå oppe i dagen samt tunnelutslagene.

3 METODE OG PROBLEMSTILLING Den metodiske tilnærmingen til berørte område besto av innhenting av tidligere arkeologiske registreringer i Topografisk arkiv V-A fylkeskom. for gårdene i planområdet, prøvestikking og visuell registrering av synlige fornminner. Samtlige fornminner som ble funnet er kartfestet på vedlagte ØK kartblader BJ , BJ og beskrevet under Resultater delen. Problemstillingen handler om å gjøre rede for fornminner som vil komme i konflikt med de nye E 39 trasealternativene. Denne rapporten vil derfor først ta for seg natur og kulturmiljø hvor geografi og kulturell bruk av planområdet blir diskutert i korte trekk. Deretter vil det bli gitt en oversikt over nye registreringer som ble gjort i perioden juni 2003 i planområdet. Hver av de nye registreringene vil ha et gårdsnummer (G.nr.) og et funn nummer (F.nr.). For eksempel betyr fornminne nummer 01 på gården 110. Funnstedene er også avmerket på økonomiske kart (BJ og BJ ). Det er dessuten lagt ved oversiktstegninger, plan B1,2 og 3 slik at det skal bli lettere for leseren å orientere seg i forhold til landskapet. Under hver registrering er fornminnets art gjort rede for. Fornminnet er også gjort rede for / kommentert. Hvilken kommune funnene er fra står over gårdsnummeret Etter denne listen følger en oversikt over tidligere arkeologiske funn og registreringer fra Rosseland, G.nr. 75. Vedlagt denne delen er er en skisse fra registrering april 1999 vedr. planlagt ridebane på Rosseland, G.nr. 75, B.nr. 5/6 og et kartutsnitt BJ

4 NATUR OG KULTURMILJØ Med unntak av de store flate elveslettene og terrassene på Rosseland i Sogndalen er landskapet i planområdet preget av store massive heier som Bukksteinen og Bjorheia. Mellom de store heiene finnes større og mindre myrer i forsenkninger, ofte med tett krattvegetasjon eller trær bestående av blandingsskog. Heiene selv er gjerne bevokst med blandingsskog langt oppover fjellsidene. Bare de bratteste hengene mangler vekster. Urer og røyser er vanlig rundt heiene og i skar. Store vann med lange forgreininger preger geografien, som Bukksteinsvannet. Det ligger plassert midt mellom trassealternativene S2 og N1 (se oversiktstegning, plan B2 vedlagt). Ellers er Vitjønnane, Grauthellertjønn og Mellomvannet eksempler på vanner som er dominerende landskapselementer. Trange daler snor seg mellom heiene. Bukksteinsdalen går fra Hellersvann og østover hvor den møter sidedaler og selv etter hvert sprekker opp i mindre daler som fører videre i nye retninger, for eksempel Vågsbygd. Dette dalmønsteret er vanlig i stort sett hele planområdet. Som kulturområde er det nok bare Rosseland G.nr.75 som peker seg særlig ut som område for bosetning av mer betydningsfull art. Det rike funnet fra folkevandringstiden (se under) fra gården gir en god indikasjon på et rikt kulturområde med lange tradisjoner. De fertile og store dyrkbare flatene langs Søgneelva understøtter også påstanden om at det er på Rosseland i planområdet man kan forvente at fornminner av mer omfangsrik art kan dukke opp. Andre deler av undersøkelsesområdet er også interressant sett i forhold til kultur, som veifarene over Bjorheia. Veifar har muligens også gått fra Hellersvann oppover Bukksteinsdalen hvor en forgreining av faret har svingt sørover og gått langs Bukksteinsvannet, krysset Stemmen og gått videre til Vågsbygda og havet. Langs denne veien finnes en bygdeborg på Ospelia (se vedl. Øk kart BJ ). Borgen gir en indikasjon på veiens betydelige alder. Bak bygdeborgen finner man også to gamle varder Vardeheia og Flågvarden (se vedl. Øk kart BJ ). Borgen skal kanskje også knyttes til dem? Bukksteinsvannet, Mellomvannet og Fiskåvannet er en mulig gammel ferdselsåre. I Stemmen finnes båtplasser både på Mellomvann og Bukksteinsvannsiden. Det må antas transport på vannene i tidligere tider. Ellers er nok heiene i tillegg utnyttet av husmenn, til setring, jernutvinning, jakt/ressursområde for eksempel for gårdene nede på Rosseland og Brennåsen. Dessuten har det nok vært mye steinalderaktivitet rundt vannene imellom heiene. Et ildsted ved stemmen kan muligens knyttes til jegeraktiviteter rundt vannene i forhistorisk tid.

5 Egne registreringer juni Sogndalen RESULTATER G.nr./F.nr. Fornminnets art/redgjørelse Bygdeborg Ospelia. Strategiske murer av store rundkamp samt større og mindre steinblokker. Lave tykke murer sørvest på Grauthellerheia kunne følges dels sammenhengende vestover oppover Ospelia. Også murer i Ospelias vestligste begrensning samt i skar ca. 50 m. Vest for våningshuset på 110/1. murene er stedvis utrast, men i enkelte partier er de godt synlige, som de under Grauthellerheia. Murene er generelt brede og lave: Gjn.sn. br. 1,5-2,5 m., h. 1-1,5 m. Her og der ligger steinblokkene 3 og 4 i høyden. Østligste murer befinner seg på Kristiansandsiden av kommunegrensen 14/39. Bygdeborgen kan stå i relasjon til en gammel ferdselsvei som har gått oppover Bukksteinsdalen. Bygdeborgen kan også stå i relasjon til vedene på Vardeheia og Flågvarden. Ett tredje alternativ er at bygdeborgen skal relateres til begge deler samtidig eller til ulik tid. Bygdeborgen er markert på ØK kart BJ vedl Fundament. På berghylle i Ospelia mot syd et fundament av rundkamp 2,5 x 2,5 m., h. 0,5 m., br. 1 m. Kan være et tårn - fundament til bygdeborgen. Fundamentet er markert på på ØK kart BJ Kristiansand Strategiske murer. Der hvor veien gårover en liten høyde like nord for Bukksteinsvannet er det to kurte steingjerder. Steingjerdene er lokalisert på øst og vestsiden av en liten høydeder hvor veien går opp og ned. Se vedl. ØK kart BJ Positivt prøvestikk tatt i veien 14 07, 50 m. Nord for Stemmen innerst i Bukksteinsvannet. Prøvestikk 1 x 1 m. 20 cm. Under markoverflaten funnn av store mengder svart jord med kullfragmenter. Muligens et ildsted. Se vedl. ØK kart BJ Båtplass. Se vedl. ØK kart BJ Båtstø. 3 vegger av rundkamp. Lokalisert helt øst i Stemmen der hvor bekken renner ut i Mellomvannet. Båtstøets størrelse 5 x 1,5 m. Veggenes tykkelse 0,5 1 m. Se vedl. ØK kart BJ Båtplassene ved Stemmen kan ha fungert som en del av fredselen

6 På vannene fra Bukksteinsvannet til Fiskåvannet Positivt prøvestikk 75 m. sørøst for demning i Stemmen. Prøvestikk 1 x 1 m. Tatt i grunn fordypn. 3 m. i diam. Ca. 20 cm. Nede funn av et tykt lag med svart kullholdig jord. Kullgrop? Se vedl. ØK kart Positivt prøvestikk ca. 70 m. sørøst for demning i Stemmen. Prøvestikk 1 x 1 m. 20 cm. Under markoverflaten lag av svært jernholdig svart jord med kullfragmenter og jernklumper. Se vedl ØK kart BJ Funn nummer 05 og 06 kan være rester etter jernprod Ferdselsvei. Deler av en gammel ferdselsvei som muligens går har gått oppover Bukksteinsdalen fra Farvannet og langs Bukksteinsvannet, Mellomvannet til Slettheia befinner seg delvis innenfor ALT. S2 ved Stemmen mellom Bukksteinsvannet og Melllomvannet. Den gamle ferdselsveien deler seg i to ca. 100 m. nord fordemningen i Stemmen. Den en e veien fortsettervidere østover til Slettheia. Den andre veien svinger mot syd og krysser bekken i Stemmen. Sistnevnte vei svinger deretter mot øst hvor den følger sydsiden av Mellomvannet. Se vedl. ØK kart BJ og BJ Stemmen kan sees som et forhistorisk / historisk kryssningspunkt for veifarendefra Farvannet til gårdene og gjerne havet sør for Fiskåvannet. Funnene fra Rosseland På gården Rosseland i Sogndalen kommune foreligger det noen arkeologiske funn, muligens fra en kvinnegrav fra folkevandringstid, e.kr. Funnene er omtalt i Torridal fellesbind og Greipstad, Gård og slekt I av Mørck. Funnene: C perler, hvorav 1 av rav, resten trolig av diverse glassformer. Samtlige er bredt tønneformede unntatt en som er firearmet stjerneformet. 24 er røde, 9 er blå, 10 gule (innkludert den stjerneformede), 6 hvite og en grønn. Ravperlen er 1,2 cm. I diam., glassperlene mindre. Perlene er nå tredd på en ståltråd (nr. 747). Funnopplysninger: Perlehalsbånd. Iflg. Orginalseddelen som vedlå på skolen, oppbevart i museets arkiv for 1908, lyder påskriften: No Gravfunn fra den eldre jernalder. Funnet i haug på gården Rosseland i Greipstad sogn C Hank med litt av hals og buk av leirkar av hovedform Rygh fig Hanken er ornert med tre vertikale linjer og små, skrå inntrykk mellom disse. Under hanken på buken to nedbuete linjer med de samme skrå inntrykkene. Nåv. h. 6,1 cm., br. 5,1 cm. (nr.762). Funnopplysninger: Hanken av gravurne funnet på Rosseland. Funnene c35723 og c35729 skal nok settes i forbindelse med en folkevandringstidsbosetning på gården 75/1 eller i nærheten av tunet på denne.

7 Sannsynligvis er det også flere begravelser/graver og gårdsstrukturer som er planert ut ifbm. Jordbruksaktiviteter på gården. Disse må påvises ved flateavdekning. I forbindelse med en søknad om opparbeidelse av en ridebane på 75/5-6 på Rosseland ble det april 1999 foretatt en arkeologisk flateavdekking. I følge etdispensasjonsvedtak fra Riksantikvaren v. Jan E. Johnsen dat. 30 april 1999 kom det frem følgende funn under flateavdekkingen: Bunnen av et ildsted hvor det ble gjort funn av flint, et stolpehull og ei grop. Fylkeskommunen bemerker at de sikre anleggsspor tolkes som deler av et større bosetningsområde som har ligget på sandbanken nord for ridebanen, sannsynligvis undernåværende Rosseland skole. Se vedl. ØK kart BJ og skisse over undersøkelsesområdet. Ovenfornevnte kulturminner funnet på Rosseland indikerer at det finnes mer arkeologi under jorda på elveslettenemellom Brennåsen og Volleberg. Det ser derfor ut til at det må foretas nødvendige flateavdekkinger på Rosseland der hvor ALT. N1 og 2 veg i dagen er planlagt lagt for å få avklart dette ( se vedl oversiktstegning, plan B2). Særlig interressante er for flateavdekking er brukene 75/2,5,6,19,12,13,15,16,17,21,22,28,30,76,77 og 88 som i ulik grad er berørt av veialternativene ALT. N1 og 2. SAMMENDRAG VEDLEGG Økonomiske kartblad BJ og BJ Oversiktstegninger, plan B1,2 og 3. Skisse over undersøkelsesområdet, lanlagt ridebane Rosseland 75/5-6.