AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS Asplan Viak H våren 2005

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025. Asplan Viak H2004-046. våren 2005"

Transkript

1 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS Asplan Viak H våren 2005

2

3 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING I AKERSHUS AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Emne: Kommentar: Forfatter Peter Austin Nøkkelord Prosjektnr Rapportnavn Befolkningsframskrivning i Akershus Rapportnr H Lagret avjpa, Dokument2 Sist lagret dato: :01:00 Sist lagret av: Sist skrevet ut: :05:00 Tlf: Rådhustorget 5 Faks: Postboks 24 E-post: 1300 SANDVIKA Web:

4 Side 2

5 Side 3 FORORD Denne rapporten er et resultat av en analyse og framskrivning av befolkningen i Akershuskommunene, som ble gjennomført høsten Akershus fylkeskommune har vært oppdragsgiver, med Lisbeth Nylund som ansvarlig og Jorunn Lajord som kontaktperson. Hos Asplan Viak har Peter Austin vært prosjektleder. Sandvika, For Peter Austin Prosjektleder Henning Sunde Kvalitetssikrer

6 Side 4 INNHOLD 1 INNLEDNING HOVEDFORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSVEKST I AKERSHUS DEMOGRAFISK UTVIKLING FLYTTING HOVEDFORUTSETNINGER FOR ALTERNATIVE UTVIKLINGSBANER (HØY, LAV OG BASIS) NETTOFLYTTING DØDELIGHET OG FORVENTET LEVEALDER HOVEDPARAMETERNE FOR ALTERNATIVENE Basisalternativ Høyt alternativ Lavt alternativ FORDELING AV BEFOLKNINGSVEKSTEN MELLOM DELREGIONER OG KOMMUNER BEFOLKNINGSTALL SOM RESULTAT AV FRAMSKRIVNINGENE VEKST I AKERSHUS TOTALBEFOLKNING PÅ OM LAG 1 % ÅRLIG BETYDELIGE FORSKJELLER I VEKSTEN MELLOM DELREGIONENE STERK VEKST I DE ELDRE OG I ÅRINGER MULIGHETER FOR YTTERLIGERE FORBEDRINGER Analysesamarbeid med Oslo kommune Samordning av kommunevise boligplaner Videre analyser på lokalt plan...21 VEDLEGG...22

7 Side 5

8 Side 6 1 INNLEDNING Det er utarbeidet nye framskrivninger av befolkningen i kommunene i Akershus med PANDA-modellen. I denne rapporten vises både framskrivningstall og grunnlaget for beregningen. Det første beregningstidspunkt for befolkningen er , med utgangspunkt i registrerte folketall Framskrivninger går fram til og viser antall innbyggere pr kommune etter kjønn og alder. Framskrivninger baserer seg på statistiske analyser av vekstforhold i tidligere perioder, blant annet boligmasse og boligbygging i den enkelte kommun, og antatte forløp i nøkkelvariabler gjennom kommende år. Framskrivningen er gjennomført med PANDA-modellen. Dagens PANDA-modell ble utviklet på og 1990 tallet av SINTEF med bidrag fra Jon Hekland. Den er eid av samtlige fylkeskommuner og Kommunal- og regionaldepartementet. PANDA-modellen bygger på nye befolkningstall og statistiske sannsynligheter for fødsler og død og for flyttestrømmer i regionen som analyseres. Modellen er nærmere beskrevet under en egen hjemmeside, I dette notatet gis en framstilling og drøfting av: Hovedforutsetninger for befolkningsvekst i Akershus Hovedforutsetninger for alternative utviklingsbaner (høy, lav og basis) Fordeling av befolkningsveksten mellom delregioner og kommuner Befolkningstall som resultat av framskrivningene Befolkningsframskrivninger anbefales som grunnlag for oppgaver innen samfunnsplanlegging, som blant annet infrastrukturutvikling, offentlige tjenester, boligplanlegging og økonomisk utvikling. Undersøkelser (Sunde og Austin, 2002) viser at de fleste kommuner i Akershus benytter befolkningsframskrivninger som grunnlag for sin planlegging, hvorav halvparten bruker den mer detaljerte KOMPAS-modellen. Resultater fra PANDAmodellberegninger anbefales til bruk direkte for regionale etater eller for en kommune samlet, eller alternativt som retningsgivende rammer for etterberegninger med for eksempel KOMPAS-modellen. Det hersker alltid utsikkerhet i framskrivninger, spesielt på detaljert nivå og på lengre sikt. Usikkerheten i disse befolkningsframskrivninger knytter seg spesielt til a) kvaliteten i inngangsdata, b) PANDA-modellens matematiske simulering av komplekse samfunnsforhold, og c) uforutsigbare eksterne påvirkninger (som for eksempel internasjonale konjunktursvingninger, og atferd basert på kultur- eller holdningsendringer). Som et bidrag til å håndtere usikkerheten i framskrivningene, er det utarbeidet tre alternativer for befolkningsutviklingen i fylket (høy, lav og basis). Alle tre alternativene anses som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner ut fra det vi kjenner i dag. Alle tre alternativene anbefales vurdert i forhold til planleggingsoppgaver. Disse alternativene har omtrent den samme vekstfordelingen mellom delregioner og kommuner.

9 Side 7 Eventuelle spørsmål til denne analysen bes rettet til en av følgende personer i fylkeskommunens sentraladministrasjon: Jorunn Lajord, Lisbeth Nylund, Tor Bysveen, En nærmere vurdering av konsekvensene av endrete vekstforhold for befolkningen mellom delregioner og kommuner kan eventuelt gjennomføres med utgangspunktet i det samme modellgrunnlaget. Resultatene vises også på Akershus fylkeskommunes hjemmeside. Mer detaljerte resultater (spesifisert etter alder, kommune eller årstall) kan bestilles ved henvendelse til Jorunn Lajord (kontakt ovenfor).

10 Side 8 2 HOVEDFORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSVEKST I AKERSHUS Akershus tilhører Oslos bolig- og arbeidsmarkedsregion. Tilveksten i arbeidsplasser i regionen samlet, kombinert med balansen mellom boligbygging i Oslo, Akershus og flere av nabokommunene er de viktigste drivkreftene for befolkningsveksten. Når vi ser på Akershus isolert sett kan vi forenkle dette bildet og dele forutsetningene for befolkningsveksten i følgende to grupper: demografisk utvikling (fødte og døde) flytting (som et resultat av regional sysselsettingsvekst og boligbygging) 2.1 Demografisk utvikling Demografisk vekst er et resultat av antall barn som er født minus antall personer som dør, ofte kalt naturlig tilvekst eller fødselsoverskudd. I disse framskrivningene er gjeldende forutsetninger fra Statistisk sentralbyrået for utviklingen i henholdsvis fertilitet og dødelighet i de nasjonale framskrivninger tatt i bruk (SSB ). Disse forutsetningene er ajourført for å tilpasse utviklingen siden SSBs publisering vinteren 2002, da vi også har hatt mulighet til å følge utviklingen de siste 1 ½ år. Antall fødsler pr 1000 kvinner Figur 1 Fødselsefrekvenser etter morens alder, Akershus Morens alder ved fødsel Kilde: SSB, PANDA-data Fertilitet er et mål på hvor mange barn som kan ventes født pr kvinne. De fleste barn (75 %) er født av kvinner mellom 25 og 35 år, med relativt færre barn født av kvinner som er yngre eller eldre enn denne kjernealdersgruppe. Både gjennomsnittsalder for førstefødte, og den årsklassen for kvinner som oftest føder barn har økt gradvis over flere 10-år. Samtidig har det totale antallet barn født pr kvinne vært nokså stabil gjennom hele 1990-tallet og fram til Bare de siste årene er det registrert er økning i fertiliteten på landsbasis og i Akershus på om lag 5% i antall barn født pr kvinne. 1

11 Side 9 Dødelighet er et mål på hvor mange personer som dør hvert år som andel av befolkningsbestand i hver aldersklasse og for hvert kjønn ved inngangen av året. Dødelighet i Akershus ligger på om lag 3 døde pr 1000 barn i det første leveår. Deretter er dødeligheten svært lav fram til alderen hvor alvorlige sykdommer begynner å slå inn på rundt 50 år. Statistisk sett øker dødeligheten med alder etter dette eksponentielt fram til de eldste aldersgruppene. Kvinner har generelt lavere dødelighet enn menn, men forskjellen blir etter hvert mindre enn den har vært. Dødeligheten har blitt lavere for begge kjønn over mer enn 100 år og den ventes å falle ytterligere også i årene framover. Ifølge SSB (Brunborg ) er det imidlertid betydelig usikkerhet om hvor raskt dødeligheten kommer til å falle. Med rask nedgang i dødeligheten vil antallet eldre øke raskere enn med en sakte nedgang. Figur 2 Utviklingen i forventet levealder for kvinner og menn i Norge Den siste demografisk faktor som forklarer befolkningsveksten er utviklingen i kullstørrelser. Historisk sett har det vært betydelige endringer i fertilitet og dødelighet. Disse svingningene har vært spesielt store i forbindelse med sterke samfunnsendringer slik som depresjonsårene i mellomkrigstiden, den annen verdenskrig og høykonjunkturer i perioden etter Spesielt etterkrigsgenerasjonen (barn født i ) setter sitt preg på befolkningsveksten. Disse er representert med et spesielt spiss topp i alderskullene som nå er snart 60 år gamle. I tillegg kommer deres barn (i dag i aldersgruppen) og barnebarn (5-15 årsgruppen) som betydelige vekststørrelser i den demografiske utvikling. 2

12 Side 10 Personer Figur 3 Utviklingen i aldersprofil i Akershus antall innbyggere etter alder, 1984, 1994 og Aldersklasse Kilde: SSB, PANDA-data 2.2 Flytting I tillegg til forutsetningene for fertilitet og dødelighet er det totale flyttebildet for Akershus fylke ajourført i forhold til utviklingen i 2003 og de tre første kvartalene i Flytting skjer mest i forbindelse med endringer i livsfase, som preger spesielt husholdsstørrelse. Dette betyr at det meste av veksten i Akershus på grunn av flytting er blant åringer med deres førskolebarn. Det er en netto utflytting av åringer, som flytter mest til Oslo eller andre større byer. (Se Figur 5). Flyttebildet i forhold til Akershus har vist nokså store svingninger over tid. De brutto flyttestrømmene vises i Figur 4. Utflytting fra Akershus til Oslo har vært nokså stabil over lang tid, mens innflytting til Akershus fra Oslo har endret seg relativt mye. Flytting mellom Akershuskommuner og utlandet er mindre enn innenlandsflytting, men nettoflytting (flytting inn minus flytting ut) i forhold til utlandet har vært jevnt positiv i Akershus siden 1992 og til tider like stor som nettoflytting fra landet utenom Oslo. Flytteaktiviteten har vært høyest i perioder med høye økonomiske konjunkturer, som på slutten av 1980-tallet og De fleste flytterelasjoner har vist en høyere innflytting enn utflytting, med unntak av lavkonjunkturperioden og høy flytting til utlandet mellom 1996 og Flyttebildet er dessuten preget av utviklingen av årskull over hele landet, hvor særlig barn av etterkrigsgenerasjonen har vært i etableringsfasen og dominerte flyttebildet på 1990-tallet. Disse unge voksne var i en flytteaktiv alder (20-39) på 1990-tallet, noe som forsterket effekten av den sentraliserende konjunkturvirkningen. Flyttebildet for den enkelte kommune i Akershus er dessuten et resultat av hvordan husholdninger tilpasser seg deres ønskede boform til boligtilbudet som eksisterer i regionen.

13 Side Figur 4 Flytting til og fra Akershus Innflytting fra Landet utenom Oslo-Akershus Innflytting fra Oslo Utflytting til Landet utenom Oslo-Akershus Utflytting til Oslo Innflytting fra Utlandet Utflytting til Utlandet Kilde: SSB, PANDA-data Figur 5 Nettoflytting til Akershus etter alder, 1984, 1994 og Aldersklasse Kilde: SSB, PANDA-data I etablerte områder skjer de fleste flyttinger til boliger som allerede er bygget, med bare 5-10 % av flyttinger til nybygde boliger. I tillegg til nybygg er dødsfall en viktig faktor for hvor mange boliger som står ledige til enhver tid. I mange kommuner er det dessuten registrert vekst i lokale områder gjennom en utskifting av generasjoner, hvor eneboliger etterlates av

14 Side 12 eldre til unge familier, noe som kan stimulere en lokal befolkningsvekst uten nevneverdig boligbygging. Det viser seg at de mange av Akershuskommunene har eller planlegger for en sterkere boligbygging enn det som var registrert gjennom det meste av 1990-tallet. Spesielt på Øvre Romerike, økte boligbyggingen kraftig etter etablering av Gardermoen og dette planlegges fortsatt på et høyt tempo. Forskning viser at boligbygging ikke har sterk påvirkning over flytting inn til hovedstadsregionen fra andre fylker (Norvik m.fl. 2004) men at den er et svært viktig styringselement for flyttingen mellom kommunene og mellom Oslo og Akershus. I PANDA-modellen beregnes flytting mellom kommunene i Akershus både ut fra historiske mønstre (flyttematrisen fordelt etter alder og kjønn) og ut fra planlagt boligbygging i den enkelte kommune. Det kommunevise boligbyggeprogram, som vanligvis er vist i vedtatte kommuneplaner, er lagt til grunn i PANDA-modellframskrivningene 3. Boligbygging er brukt i modellen for å estimere fordelingsvirkningene for framtidig befolkningsvekst mellom kommunene og delregionene. (Se Figur 6) Figur 6 Boligbygging i Akershus delregioner. Gjennomsnitt pr år i 4 perioder Follo Vest Nedre Romerike Øvre Romerike Kilde: SSB, PANDA-data og Akershus fylkeskommune/ kommunene i Akershus Det er spesielt bruken av boligmarkedet for kommunevis befolkningsvekst som skiller PANDA-modellframskrivninger fra SSB s nasjonale framskrivninger. 3 Regionalutviklingavdelingen i Akershus fylkeskommune har tilrettelagt data fra de kommunevise boligbyggeprogrammene til bruk i framskrivningene.

15 Side 13 3 HOVEDFORUTSETNINGER FOR ALTERNATIVE UTVIKLINGSBANER (HØY, LAV OG BASIS) Det viktigste grunnlaget for å vurdere befolkningsframskrivninger med høy og lav vekst i Akershus er beregningsalternativene som SSB la fram i SSB har utarbeidet flere interessante alternativer, som illustrerer mulige virkninger av variasjon i demografiske faktorer og i det overordnete flyttebildet. Her har vi vurdert utviklingsperspektiv i Akershus i forhold til SSBs mellomalternativ, (MMMM), to alternativer med høy vekst (MMHM og HHMH) og to alternativer med lav vekst (MMLM og LLML) Figur 7 Totalbefolkningen i Akershus etter 5 alternativer, SSB SSB alternativer HHMH MMHM MMLM LLML MMMM Registrert Kilde: SSB Statistikkbanken, høsten 2004 Foreløpig ser det ut til at totalbefolkningen i Akershus har utviklet seg i samsvar med SSBs mellomalternativ (MMMM), fram til Usikkerheten på lengre sikt er likevel til stede og økende, noe som de andre alternativene viser. Den estimerte totalbefolkningen i 2005 ser foreløpig ut til å ligge nærmere en utvikling med høyere vekst, noe som SSB allerede har gjort oppmerksom på ved offentliggjøring av befolkningsendringer i 3. kvartal På basis av dagens utvikling og SSBs framskrivninger er det beregnet utviklingsbaner for befolkningen i Akershus som er dimensjonert ut fra veksttakten i SSBs framskrivninger etter alternativene HHMH (Høyt alternativ i Akershus) og MMLM (Lavt alternativ i Akershus). De to viktigste usikkerhetsfaktorene å vurdere for befolkningsutviklingen i Akershus totalt sett er a) flyttebildet (med tilhørende boligutvikling og arbeidsplassutvikling i Oslo som drivkrefter), og b) utviklingen i forventet levealder i fylket. Disse faktorene anses som eksterne (eller eksogene, i modellspråk) faktorer, som i liten grad blir påvirket direkte av regionale eller kommunale myndigheter i Akershus. Beregningsalternativene fra SSB

16 Side 14 illustrerer godt hvilke virkninger en kan forvente av både høy/lav flytting til Akershus og høy/lav økning i forventet levealder. I det følgende ser vi nærmere på disse to faktorene. 3.1 Nettoflytting Utviklingen i nettoflytting for Akershus totalt vises i Figur 8. Nettoflytting i 2003 var lavere i Akershus enn i de 2 foregående år. Tall for nettoflytting i 2004 er foreløpig og viser at nettoflyttingen antakelig kan bli på et høyere nivå igjen. SSBs beregninger er basert på flyttebildet mellom landsdeler, som er blant annet et resultat av endringer i kullstørrelser. Vi kan derfor anta at SSBs framskrivningsalternativer over lengre tid illustrerer forventet variasjon og usikkerhet i det framtidige flyttebildet i Akershus. De nasjonale beregningene kan samtidig ikke ventes å gi gode estimater for utviklingen lokalt og over kort sikt, noe som blant annet er påvirket av boligmarkedsutviklingen i Akershus-Oslo-området Statistikk Høyt Basis Lavt Figur 8 Nettoflytting til Akershus, historisk og forutsetninger for 3 framskrivningsalternativer Kilde: SSB, PANDA-data ( ) og Asplan Viak ( ) Anslag på nettoflytting i et Basisalternativ ble utviklet i et tidligere notat av fylkeskommunen (2003). Nettoflytting for henholdsvis høyt- og lavt alternativ er estimert i forhold til dette, hvor i samsvar med de valgte utviklingsbaner på høyt og lavt nivå. I det høye vekstalternativet liggerer den årlige nettoflyttingen høyere enn snittet de siste 5 årene men noe lavere enn de årene med høyest vekst ( ). Dette kan ses som en illustrasjon av virkninger over lang tid av høy boligbygging i Akershus sammenliknet med Oslo og en sterk tilflytting fra andre deler av landet.

17 Side 15 Det lave alternativet viser en lavere befolkningsvekst i Akershus enn på mye av 1990-tallet. Dette alternativet kan ses som en illustrasjon av virkninger over lang tid av redusert innflytting fra Oslo kombinert med fortsatt høy utflytting til andre deler av landet. 3.2 Dødelighet og forventet levealder Ser vi på endringer i forventet levealder, har SSB utviklet 3 alternative baner (se Figur 2). I basisalternativet er PANDA-modellen kalibrert i samsvar med utviklingen i forventet levealder som SSB har brukt i MMMM (2002) alternativet. I beregningen av Basisalternativet vil antall innbyggere 70 år og eldre øke fra dagens til ved 2010 og til hele ved Sammenliknet med SSBs beregninger for befolkningen i Akershus i alternativene med høy og lav dødelighet (HHMH og LLML) har vi tilpasset dødelighetsnivået i PANDA-modellen slik at utviklingen så langt som mulig gjenspeiler den som framkommer i SSBs respektive beregninger Figur Statistikk Lav dødelighet åringer Høy dødelighet Utvikling i antall eldre etter aldersgrupper i Akershus, , med høy og lav vekst i forventet levealder åringer åringer og eldre Kilde: SSB, PANDA-data ( ), Akershus fylkeskommune ( ) Beregnet antall eldre innbyggere i Akershus vises i Figur 9, hvor det skilles i framskrivninger mellom høy og lav vekst i forventet levealder (tilsvarende sterk eller svak nedgang i dødelighet). De største endringer i utviklingen i antallet eldre i framskrivningen fram til 2025 skyldes endringer i kullstørrelser framfor usikkerheten om dødelighet. Forskjellen i antall eldre,

18 Side 16 mellom alternativene med høy eller lav dødelighet er likevel slik den vil påvirke boligmarkedet og etter hvert også behovet for helse- og omsorgstjenester med en usikkerhetsmargin på om lag 5 % innen Hovedparameterne for alternativene Kort oppsummert er høyt og lavt alternativer beregnet for befolkningsframskrivninger i Akershus med følgende forutsetninger i PANDA-modellen: Basisalternativ Nivåfaktoren for dødelig er kalibrert i samsvar med SSB alternativ MMMM for Akershus. Dette gir en nivåfaktor på 0,82 for 2004 og 0,70 ved Fertilitet tilsvarende gjennomsnittet for Boligbygging tilpasset på grunnlag av gjeldende kommuneplaner Boligavgangen er satt til 0,2 % årlig Nettoflytting til fylket er tilpasset en total befolkningsvekst som ligger mellom SSB alternativ MMMM og MMHM Høyt alternativ Nivåfaktor for dødelighet er kalibrert i samsvar med SSB alternativ HHMH for Akershus. Fertilitet og boligavgangen er lik Basisalternativet (se ovenfor) Nettoflytting til Akershus oppjusteres for å gi en årlig befolkningsvekst som er tilnærmet lik HHMH (se figur 4). Boligbygging økes proporsjonalt pr kommune for å gi en total boligmasse pr år med tilnærmet den samme dekningsgraden for boligbehov/etterspørsel som i basisalternativet. Dette alternativet krever en høyere boligbygging enn kommunene samlet har planlagt i dag Lavt alternativ Nivåfaktor for dødelighet er kalibrert i samsvar med SSB alternativ LLML for Akershus. Fertilitet og boligavgangen er lik Basisalternativet (se ovenfor) Nettoflytting til Akershus nedjusteres for å gi en årlig befolkningsvekst som er tilnærmet lik MMLM (se figur 4). Boligbygging reduseres proporsjonalt pr kommune for å gi en total boligmasse pr år med tilnærmet den samme dekningsgraden for boligbehov/etterspørsel som i basisaternativet. Dette alternativet bygger på en lavere boligbygging enn kommunene samlet har planlagt.

19 Side 17 4 FORDELING AV BEFOLKNINGSVEKSTEN MELLOM DELREGIONER OG KOMMUNER Befolkningsveksten fordeles i framskrivningene med PANDA-modellen ut fra følgende faktorer for den enkelte kommune: Demografisk vekstkraft, som er gitt av kommunens aldersfordeling; Videreføring av hovedtrekk i tidligere flyttemønstre mellom kommunene og mellom den enkelte kommune og andre fylker; En viss tendens til sentralisering med sterkere flytting (gravitasjon) mot større og mer sentrale kommuner; Boligbygging, fordelt etter boligenes størrelse målt i antall rom. Ut fra boligbyggeplaner finner vi en fordeling av antall boliger mellom delregioner, med 20 % av alle Akershusboliger i Follo, 25 % på både Nedre og Øvre Romerike og snaut 30 % i Vestområdet. Boligbyggingen bidrar i PANDA-modellberegning til en fordeling av befolkningsveksten mellom kommunene og delregionene. Resultatene vises for delregionene i Tabell 1. Tabell 1 Totalbefolkningen pr region, framskrevet i 3 alternativ Akershus Vest Follo Nedre Romerike Øvre Romerike PANDA-modellberegninger 1.1. pr år Registrert Basisalt. Høyt alt. Lavt alt Framskrivningene viser at befolkningsveksten forventes fordelt mellom Akershus delregioner, med ca. 15 % til Follo, 25 % til Nedre Romerike og om lag 30 % til både hhv. Øvre Romerike og Vestområdet.

20 Side 18 5 BEFOLKNINGSTALL SOM RESULTAT AV FRAMSKRIVNINGENE 5.1 Vekst i Akershus totalbefolkning på om lag 1 % årlig Framskrivningene viser at dagens befolkning i Akershus, på om lag innbyggere, ventes å øke fram til 2010 med mellom personer på det laveste til personer på det høyeste. Disse vekstratene betyr en årlig vekst på godt over 1% i det høye alternativet, mellom 1 % og 0,8 % i Basisalternativet og mellom 0,9 % og 0,7 % årlig i det lave alternativet Registrert Høyalternativ Basisalternativ Lavalternativ Figur 10 Årlig vekst i totalbefolkningen i Akershus: og i 3 alternativer Betydelige forskjeller i veksten mellom delregionene Veksten i den enkelte delregion i Akershus vises i Figur 11 for Basisalternativet. Denne beregningen viser at dagens boligbyggeplaner og demografisk vekst peker fortsatt i retning av sterk vekst i kommunene på Øvre Romerike. For Vestområdet er det forutsatt at utbygging av boliger på Fornebu vil begynne i de nærmeste årene, noe som vil trekke til seg en sterk befolkningsvekst. Utviklingen på både Nedre Romerike og i Follo ventes å være preget av lavere veksttakt enn de andre delene av Akershus, selv om også her vil totalbefolkningen øke jevnt utover framskrivningsperioden. Det er tegn i dag på at en del mer sentrale kommuner, slik som Ski, Frogn og Asker, har ønsket å redusere veksttempoet gjennom en lavere boligbygging enn de har hatt de siste årene. Samtidig er det planer om betydelig utbygging av nye boligfelt i noen av de mer

21 Side 19 perifere kommunene, slik som Vestby, Nes, Aurskog Høland og Eidsvoll. Dette kan bidra til å skape en mer desentralisert utbyggingsmønster enn vi har sett utvikle seg gjennom tallet (Austin, 2002) 4. Det hersker imidlertid en betydelig usikkerhet omkring den fordelingen av boligbygging mellom kommunene som blir realisert. Årlig tilvekst i totalbefolkningen Figur 11 Framskrevet årlig vekst i totalbefolkning i delregionene i Akershus. Basisalternativ, prognose fra Follo Nedre Romerike Vest Øvre Romerike En detaljert oversikt over framskrevet utvikling i den enkelte kommune og delregionen vises i en revidert tabell til Akershus statistikk. Se vedlegg. 5.3 Sterk vekst i de eldre og i åringer Når det gjelder vekstfordelingen mellom aldersgruppene viser beregningene betydelige forskjeller. Utviklingen i Basisalternativet vises i Figur 12, hvor tall er indeksert i forhold til dagens størrelse for hver aldersgruppe. Den aldersgruppen som kommer til å øke aller raskest i årene framover er de eldste. Antall pensjonister kommer til å øke med om lag 20 % fram til 2012 og med 60 % hvis vi ser helt fram til Beregning av den eldste delen av befolkningen er den mest sikre delen av analysen. De eldste flytter relativt lite og usikkerheten i forventet levealder ventes ikke å slå ut med mer enn 5 % i forhold til Basisalternativet. Den aldersgruppen som øker raskest i den første perioden framover (fram til ) er åringer. Disse er i dag i slutten av barneskole eller i ungdomsskolen og representerer en uvanlig stor barnekull i Akershus. Kommunene har allerede opplevd sterkt press på skolekapasitet siden midten av 1990-tallet og snart kommer den samme bølgen innen videregående skole. Dette er også en aldersgruppe som flytter lite fram til fullført videregående utdanning og som dermed er nokså sikker i framskrivningene. 4 Hvor kom veksten i Akershus på 1990-tallet? Asplan Viak rapport H , Austin P, 2002

22 Side 20 Når det gjelder barn i aldersgruppene under 16 år ser det ut til at antallet vil stabilisere seg eller gå litt tilbake de nærmeste årene. Hovedgrunnen til tilbakegangen i antall barn i 0-5 årsgruppen, er en forventet nedgang i antall kvinner i årsgruppen som et resultat av endrete kullstørrelser. Det hersker en viss usikkerhet omkring dette funnet, da denne aldersgruppen også har en høy flyttehyppighet og det er rimelig å anta en betydelig innflytting av unge familier med småbarn til deler av Akershus i beregningsperioden. I disse beregningene er en slik flytting imidlertid ivaretatt i en egen flyttemodul, slik at framskrivningen viser trolig et sannsynlig totalbilde for fylket sett under ett Figur 12 Befolkningsutvikling etter aldersgrupper, Akershus i Basisalternativet Indeks 2005= åringer 6-12 åringer åringer år år år 67 åringer Muligheter for ytterligere forbedringer Denne framskrivningen for Akershus er gjennomført med grunnlag i nasjonale forutsetninger for totalvekst i fylket og kommunevis boligutviklingsplaner i Akershus. Vi vil anbefale to viktige områder hvor framskrivningene kan forbedres: i) Samarbeid med Oslo kommune, og ii) Samordning og langsiktig markedstilpasning av de kommunevise boligplaner Analysesamarbeid med Oslo kommune På 1990-tallet var det et etablert faglig samarbeid mellom Oslo og Akershus om slike framskrivninger. Et slikt samarbeid har ikke vært mulig i Analyser av flyttedynamikken og boligmarkedet i hovedstadsregionen (se for eksempel Norvik m.fl. 2004, rapport for Norsk Forskningsråd) viser at flytting i Akershus er sterkt

23 Side 21 integrert med Oslo. Det er grunn til å tro at resultatene vil være kvalitativt forbedret ved å kjøre analysen sammen med data for demografi og boligutvikling i Oslo, slik at flyttedynamikken i Akershus var til dels integrert med utviklingen i Oslo. Med dagens analyse for fylket isolert sett, er flyttebildet for hver aldersklasse forenklet, noe som kan gi betydelige skjevheter i resultatene på lengre sikt. Spesielt framskrivningen for Asker og Bærum antas å være sterkt forenklet av disse forholdene Samordning av kommunevise boligplaner Fylkeskommunens datagrunnlag, med en oversikt over kommunenes boligplaner fra 2004, legges til grunn for framskrivningene. Disse boligplanene til dels koordinert i forhold til hverandre, blant annet med bruk av tidligere framskrivninger som vekstrammer (enten SSB eller Akershus fylkekommunes framskrivninger er brukt på denne måten). Men en slik koordinering skjer, etter det vi erfarer, mest på frivillig basis og uten systematisk samordning, kommunene seg mellom eller i forhold til overordnete myndigheter. Det kan hevdes at boligplaner er den enkelte kommunes respons til lokale oppfatninger av a) markedspress (etterspørsel og utbyggerpress) og b) begrensninger i kommuneøkonomien for å dekke økte tjenester. En slik samordning bør ta sikte på å imøtekomme kommunenes ulike forutsetninger og ønsker, samtidig som at realistiske markedsforventninger for regionen som helhet blir ivaretatt. I en tett integrert boligmarkedsregion vil utbygging i hver kommune påvirke etterspørselen hos nabokommunen eller region. Det er derfor viktig at boligplanene er i sum tilstrekkelig for å møte framtidige behov uten å skape en uønsket fordeling av framtidig tilvekst. Dette er et aspekt som kan vurderes nærmere i dialog med regionrådene i Akershus Videre analyser på lokalt plan Det anbefales at befolkningsanalyser og framskrivning gjennomføres også i den enkelte kommune, eller grupper av kommuner, for eksempel ved tilpasset bruk av PANDA- eller KOMPAS-modellen. Slike lokale analyser bidrar til både å øke forståelsen av hvilke mekanismer som driver befolkningsutviklingen, og å gi en bedre konsistens i plangrunnlag som brukes på regionalt og lokalt forvaltningsnivå.

24 Side 22 VEDLEGG Befolkningsframskriving* for Akershus og Oslo Tabell B Basisalternativ Befolkningsgruppe Antall Antall Indeks Antall Indeks Antall Indeks OSLO Totalbefolkning AKERSHUS Totalbefolkning år år år år Over 80 år Kommunene (totalbefolkning): 219 Bærum Asker VESTOMRÅDET Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk FOLLO Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal NEDRE ROMERIKE Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ØVRE ROMERIKE KILDE: Akershus fylkeskommune og Oslo kommune * Indeks med 2004=100. Tall pr 1. januar Tallene for Akershus er fra desember 2003 Tallene for Oslo er hentet fra en beregning fra juni 2004 utarbeidet av Oslo kommune Det foreligger også et høyt og et lavt framskrivingsalternativ for Akershus

25 Side 23 Befolkningsframskriving* for Akershus Tabell H Høyalternativ Befolkningsgruppe Antall Antall Indeks Antall Indeks Antall Indeks AKERSHUS Totalbefolkning år år år år Over 80 år Kommunene (totalbefolkning): 219 Bærum Asker VESTOMRÅDET Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk FOLLO Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal NEDRE ROMERIKE Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ØVRE ROMERIKE KILDE: Akershus fylkeskommune og Oslo kommune * Indeks med 2004=100. Tall pr 1. januar Tallene for Akershus er fra desember 2003 Det foreligger også et basis og et lavt framskrivingsalternativ for Akershus

26 Side 24 Befolkningsframskriving* for Akershus Tabell L Lavalternativ Befolkningsgruppe Antall Antall Indeks Antall Indeks Antall Indeks AKERSHUS Totalbefolkning år år år år Over 80 år Kommunene (totalbefolkning): 219 Bærum Asker VESTOMRÅDET Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk FOLLO Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal NEDRE ROMERIKE Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ØVRE ROMERIKE KILDE: Akershus fylkeskommune og Oslo kommune * Indeks med 2004=100. Tall pr 1. januar Tallene for Akershus er fra desember 2003 Det foreligger også et basis og et høyt framskrivingsalternativ for Akershus

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2014 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2017 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Niels Henning Gundersen Oslo kommune Bestilling fra Rådhuset Befolkningsprognose for Oslo og bydeler per 1. mai hvert år Befolkningsprognose for skoleinntaksområder

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med andre kvartal 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR Befolkningsprognoser for Akershus

AKERSHUSSTATISTIKK NR Befolkningsprognoser for Akershus AKERSHUSSTATISTIKK NR. 3-2016 Befolkningsprognoser for Akershus 2016-2031 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vestfold: Et fylke i vekst

Vestfold: Et fylke i vekst 275 000 250 000 225 000 200 000 175 000 Vestfold: Et fylke i vekst 150 000 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016 2021 VESTFOLD FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I VESTFOLD 2004-2025 Notat Asplan

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK 3/2014 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

AKERSHUSSTATISTIKK 3/2014 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS AKERSHUSSTATISTIKK 3/214 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 214-23 Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk Vista Analyse AS for Akershus fylkeskommune Tor Homleid Vivian Almendingen

Detaljer

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo 1 Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo For Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Av Oddvar Lindholm 22. februar 2014 2 Innledning og forutsetninger. Fylkesmannen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge Notat 28.03.2011 Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge 2011-2030 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Nærmere om boligfrekvenser... 4 3 SSBs

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Økonomiske analyser 4/211 Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Helge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: 524595 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Del: Dato: 2011-06-07 Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT INNHOLD

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Kommunereformen. Arbeidsverksted fremtidsbilder. 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus

Kommunereformen. Arbeidsverksted fremtidsbilder. 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus Kommunereformen Arbeidsverksted fremtidsbilder 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus Utredningsplikten brev fra Sanner 28.10.2015 Alle kommuner skal ta

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017 Muligheter i ny arbeidsregion Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017 Medlemmene i NHO Oslo og Akershus Et mangfoldig næringsliv i hovedstadsregionen NHO Oslo og Akershus har over

Detaljer

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis

econ Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis tr'd:;isi;iiirig R,-AØiviiing Utredning Research Co riscilt+o'4c Analysis Notat 2005-017 Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser econ analysis ECON-notat nr. 2005-017, Prosjekt

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Utgave: B Dato:

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Utgave: B Dato: Akershus Fylkeskommune Hvor kom boligbyggingen i Akershus 2000-2010? Utgave: B Dato: 2010-12-21 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom boligbyggingen i Akershus

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging Svein Åge Relling 14.04.2015 Viktigste utfordring: Stor og varig befolkningsvekst Det er sannsynlig at befolkningsveksten

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Son-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Son-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Son-konferansen 19. november 2015 Kommunereformen Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla NIVI Analyse ved Geir Vinsand Kommuner med rundt 20.000 og færre innbyggere Folkerike kommuner med mikroareal vokser

Detaljer

Befolkningsutviklingen 1

Befolkningsutviklingen 1 Økonomiske analyser 1/22 Befolkningsutviklingen 1 Våre anslag viser at ved årsskiftet var om lag 4 524 personer bosatt i Norge. Befolkningsøkningen ble dermed på 2 4 i 21, 4 5 mindre enn året før. Tilveksten

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER

SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER ADRESSE COWI A/S Kobberslagerstædet 2 1671 Kråkerøy TLF +47 02694 WWW cowi.no SEPTEMBER 2016 FET KOMMUNE PLANFORUTSETNINGER FOR KOMPAS-ANALYSER

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: i forbindelse med kommunereformen Fet kommune 1 Hovedfunn 4 2 Metode 12 Contents 3 Utvalg 15 4 Handels- og atferdsmønstre 17 5 Kommunegrenser 42 2 Undersøkelsens innhold «I hvilken grad forholder innbyggerne

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Eigersund Kommune. Befolkningsutvikling og -prognose. Utgave: 1 Dato:

Eigersund Kommune. Befolkningsutvikling og -prognose. Utgave: 1 Dato: Befolkningsutvikling og -prognose Utgave: 1 Dato: 21-11-17 Befolkningsutvikling og -prognose 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Befolkningsutvikling og -prognose Utgave/dato: 1 / 21-11-17

Detaljer

Bosted. Regional analyse Akershus

Bosted. Regional analyse Akershus Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Akershus KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 60/2012 Tittel: Regional analyse Akershus Undertittel: TF-notat nr: 60/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer