PINGVINEN. Gjennom nåløyet Som en av få har Mikkel Rasmussen (til høyre) fått seg lærlingplass på ambulanseavdelingen ved UNN Harstad.

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 9 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Gjennom nåløyet Som en av få har Mikkel Rasmussen (til høyre) fått seg lærlingplass på ambulanseavdelingen ved UNN Harstad. Inspirasjon fra Brussel SMIL-prosjektet i Narvik Etter 22. juli Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 LEDER Herlig store tanker Når hørte du sist noen si; «det er ingen grunn til at ikke vi kan være best i verden»? Det er herlig store tanker å ha. Spesielt når de kommer fra et lite gastrokirurgisk miljø ved et lite universitetssykehus, utenfor allfarvei, fantastisk langt mot nord. Da gastrokirurgene i UNN ville lære seg kikkhullskirurgi i øvre deler av kroppen (spiserør, lever og mage) hentet de like godt en av verdens fremste på området til Tromsø. Guy-Bernard Cadieré leder et europeisk senter for kikkhullskirurgi ved universitetssykehuset Saint Pierre i Brussel. Han kom nordover for å undervise UNNs gastrokirurger når man for første gang i Norge skulle utføre kikkhullskirurgi i et spiserør. Operasjonen ble direkteoverført til fagfolk andre steder i landet og UNNs gastrokiruger var i sentrum for begivenheten. Alt gikk etter planen og pasienten kunne reise hjem etter 11 dager, frisk og rask. Avdelingsleder ved gastrokirurgisk avdeling, Rolv Ole Lindsetmo hevder ubeskjedent at UNN er i verdenstoppen når det gjelder behandling av endetarmkreft. Det kan dokumenteres. Den samme avdelingslederen sier «det er ingen grunn til at ikke vi kan være best i verden». Og ja, han har kanskje rett? Det er det ingen grunn til. Men vi må tørre å tenke tanken og vi må tørre å rope den ut. Det aller viktigste med å uttrykke ambisjoner er at man viser mot, vilje og lyst til å nå mål som i utgangspunktet virker uoppnåelig. Ofte er det veien mot målet som gir et løft, ikke måloppnåelsen i seg selv. Tenk om vi på UNN kunne si at vi skulle bli best i Norge i forhold til sykehusinfeksjoner. Tenk om vi kunne håndtere dette området så godt at vi fikk infeksjonsraten ned på et minimumsnivå. Hva med epikrisetiden? Og fristbruddene? Dersom fagfolkene sammen med lederne og støtteapparatet samlet gikk inn for å bli landets mest infeksjonsfrie sykehus. Ville vi klare det? Når vi i dette bildet også tar med at UNN har utdanning som satsningsområde i årene som kommer, er vi inne i sakens kjerne. Studenter, nyutdannende fagfolk og lærlinger skal formes inn i en organisasjon for å bli bærere av morgendagens muligheter. Dersom det ikke finnes felles uttrykte ambisjoner i en organisasjon som UNN, blir det fort et uinteressant sted å være. Unge mennesker med ambisjoner ønsker å være med på utvikling, og brenner av lyst til å oppnå gode resultater og jobbe mot hårete mål. Men noen rutinerte ringrever må gå foran og vise vei, forme målene. Det har gastrokirurgisk avdeling gjort gjennom å hente verdensekspertise innenfor kikkhullskirurgi til UNN. Til alle dere som nå sitter og tenker at «dette kunne vi også gjort». Gjør det! Ønsker dere alle en god sommer. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Renate Alsén Øvergård thomas Schanche Fotografer Stian Klaussen karl Inge Punsvik Marius Fiskum Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen Pingvinen@Unn.no Utdanning Sykebil og sushi Det meste avhenger av hva man selv gjør ut av tiden som lærling, men det hjelper å ha en god veileder. renate alsén øvergård tekst stian klaussen foto Slik beskriver Mikkel Rasmussen (25) lærlingtiden ved UNN Harstad. For ham er dette det første året av to år ved ambulansetjenesten. Opplegget for lærlingene fungerer godt. Vi skriver jevnlig oppgaver og har praktiske tilfeller som vi øver på. Jeg har vært heldig med veilederen min, og det har mye å si. Rasmussen har kommet gjennom et trangt nåløye. Det er mange om beinet for å få lærlingplass ved ambulanseavdelingen. I løpet av året tas det inn 14 lærlinger ved denne avdelingen. I snitt søker over 100 elever. De velges etter karakterer, holdninger og intervju. Så går de gjennom en funksjonstest med et øvelsesscenario. Det er slett ikke sikkert at vi velger å besitte de 14 stillingene vi har. Vi lar heller en stilling stå ubesatt enn å ta inn folk vi ikke har troen på, sier avdelingsleder Per-Øivind Sørgård på ambulanseavdelingen, UNN Tromsø. Egne veiledere Tidligere har Rasmussen vært vikar på forskjellige ambulansestasjoner og ville fortsette med ambulanseyrket. Veien videre ble kurs og eksamen via KomOpp, opplæringskontoret i Troms før han søkte på lærlingplass ved UNN i Harstad. Han er klar over at han har vært heldig. Hvorfor jeg ble valgt vet jeg ikke, men det har kanskje noe å gjøre med at jeg har erfaring, og at dette er noe jeg virkelig vil. Det er ikke bare et yrke jeg vil teste ut. Sørgård forteller at det er gode muligheter for å få jobb i UNN etter endt læretid. Med 300 ansatte så er det en del rotasjon. Noen lærlinger får jobb, andre søker seg til andre steder. Noen veldig få består ikke lærlingtiden. Et visst frafall er det også underveis. En viktig del av lærlingtiden ved UNN er veilederne. Alle lærlingene har egne veiledere. Og så har vi to overordna lærlingveiledere, som tar seg av både veiledere og lærlinger. Men uansett har UNN et ansvar for undervisning og kompetanse, så det er alle ansatte sitt ansvar å gi råd og veiledning underveis. Samtidig så står og faller alt på lærlingen selv, sier Sørgård. Rett valg Rasmussen ble anbefalt ambulanseyrket av sin egen mor som også jobber i ambulanse. I utgangspunktet hadde jeg ikke lyst, men da jeg først prøvde så jeg for en flott jobb det er å være ambulansearbeider. Det er hele tiden noe nytt, og man vet at det man gjør er veldig viktig for noen, sier han. Om han blir ambulansearbeider ved UNN i Harstad når han er ferdig, vet han ikke. Jeg trives godt her, men vi får se. Veien blir til mens man går. Men jeg trives best med å jobbe i et sykehus kontra en ambulansestasjon i et distrikt. Det er mye mer vi kan være med på her i byen. Fantastisk lærlingplass Lærlinger finnes på flere avdelinger ved UNN. Hver avdeling har ansvaret for å ta inn egne lærlinger. Dette samarbeider de om med KomOpp. På kjøkkenet i Breivika i Tromsø finner vi to andre lærlinger. Joakim Friis og Julie Nygård er akkurat ferdig med tiden som kokkelærlinger. At de havnet på et storkjøkken på et sykehus istedenfor en restaurant, synes de er en fordel. Vi har en tilgang på råvarer som er helt fantastisk. Langt bedre enn de fleste restauranter har. På mange restauranter lager de også mye halvfabrikata, og det gjør ikke vi. Her om dagen laget vi lasagne fra bunnen av. Det tok fire timer. Likevel er det å være lærling på et sykehus satt i et litt dårlig lys. Vi får lite kred enda vi ikke benytter oss av ferdigmat, forteller Friis. I tillegg trekker de fram at de har mye frihet og tid til å lære. Sammenlignet med andre lærlinger ser jeg at vi har lært mer her. Jeg vil påstå at dette er en av de tre beste plassene i byen for oss kokkelærlinger. De andre er Emmas drømmekjøkken og De 4 Roser, mener Friis.

3 PINGVINEN JUNI Ambulanselærling Mikkel Rasmussen i Harstad er sikker på at han har valgt riktig yrke og understreker viktigheten av sin gode veileder Andre Svanstrøm. Selskapsmat og spesialmat De to årene de har vært på kjøkkenet i Breivika har de fått prøvd seg på mye. Jobben dreier seg ikke bare om middag til pasientene. Vi har laget mat til selskaper, julebord og for catering. I jubileumsuka laget vi mellom biter sushi. Vi har fått fagbrev for institusjonskjøkken, men til neste år vil lærlingene som er her få restaurantfagbrev, forteller Nygård og Friis. De forteller også at de har fått kjennskap til forskjellig spesialmat. Det er virkelig en fordel. Hvis vi jobber på en restaurant vil vi da vite hva vi skal gjøre dersom vi får en gjest med for eksempel allergi mot egg, forteller Nygård. Lærlingene har vært tilknyttet til hver sin kokk som har fungert som veileder. Vi har jevnt over hatt god oppfølging. Vi har levert oppgaver som de har sett over, og vi har skrevet rapporter på alt fra sukkerbrød til sauser og hygiene, sider Friis. Vil ut i verden I forkant av lærlingtida har de gått to år på kokkelinja på videregående skole. Begge har nettopp bestått fagprøven. At de har valgt riktig karriere er de ikke i tvil om. Jeg er oppvokst i et hjem der mat har vært viktig. Allerede på barneskolen bestemte jeg meg for at jeg ville bli kokk, forteller Nygård. Friis søkte på kokkelinja, og ble bitt av kokkebasillen underveis. Nå skal han inn i Sjøforsvaret som kokk, og Nygård skal også finne seg en jobb. Begge vil med tiden sørover for å prøve seg på de beste restaurantene. Utlandet frister også. Men vi vil absolutt anbefale andre å få lærlingplass her. Det er et godt arbeidsmiljø og nok av utfordringer. Joakim Friis og Julie Nygård er glade for at de valgte å være lærlinger på kjøkkenet i Breivika i Tromsø. De har fått prøvd seg på mye gjennom å jobbe på et storkjøkken. Foto: Roy-Morten Østerbøl.

4 4 PINGVINEN JUNI 2012 Aktuelt Ekstra bagasje De som deltok på heldagskurs i palliativ behandling i Narvik den 23. mai, fikk seg en overraskelse til slutt. Roy-Morten Østerbøl Tekst Karl Inge Punsvik Foto En såkalt palliativ-koffert var overraskelsen som ventet kursdeltakerne. Kofferten inneholder et basis behandlingsoppsett for pasienter i siste Fakta om palliativ behandling: En form for behandling som er mer opptatt av å redusere og lindre symptomene til en sykdom fremfor det å finne en kur. Behandlingen tar sikte på å øke livskvaliteten, og særlig med tanke på å redusere smerte. Fra venstre hjemmesykepleiere i Tysfjord Hilde Johansen og Bente Kristoffersen, hjemmesykepleier i Ballangen Ingrid Hansen, overlege Jon Harr og sykepleiere i palliativt team i Narvik Lise Danielsen og Anne-Grete Svanberg. livsfase. Det vil si viktige medikamenter og enkle prosedyrer for behandling. Når kursdeltakerne reiser hjem skal de ha med seg litt ekstra i bagasjen. Målet vårt er å styrke kompetansen om palliasjon i kommunene. De som ønsker det bør få dø hjemme hos seg selv under trygge rammer, forteller initiativtaker og overlege Jon Harr. Sammen med to sykepleiere driver han palliativt team ved UNN Narvik. 22 sykepleiere fra Tysfjord, Ballangen, Gratangen og ulike bydeler i Narvik deltok på heldagskurset. De fikk blant annet med seg foredrag om praktiske aspekter ved lindrende behandling. Det utvikles hele tiden nye preparater i forhold til smertebehandling. Vi har mange kreftpasienter som ofte er redd for smerter i sluttfasen. Derfor trenger vi jevnlige oppdateringer for å være trygg på den jobben vi gjør, forteller Ingrid Hansen, sykepleier i hjemmesykepleien i Ballangen Ble du glad for kofferten? Ja, vi har savnet å ha en slik koffert tilgjengelig. Tidligere har vi vært nødt til å reise til nærmeste sykehus for nødvendige medisiner, og det var naturligvis tungvint. Til høsten skal det arrangeres tilsvarende kurs for områdets allmennleger. Mønstrer av etter lang seilas I over 40 år har Dag Sørlie vært i UNNs tjeneste. 30. juni takker professoren av. renate alsén øvergård tekst og foto Nå holder jeg på å rydde før jeg tar fatt på pensjonisttilværelsen. Da skal tiden brukes på barn, barnebarn, bygging og reising. Slik som pensjonister bruker tiden til, sier professor Dag Sørlie ved hjerte, lunge og karkirurgisk avdeling. Enn så lenge er han å finne på kontoret sitt i B7 på UNN i Breivika. Uken før var det avslutning for ham på MH-bygget med gjester fra hele landet. Sørlie ble behørig takket av med taler og gaver, samt festmiddag på kvelden. Men først skal han gjøre seg helt ferdig. I ett år skal han fortsette som professor emeritus og være veileder for et forskningsprosjekt. Hjertespesialist Sørlie har vært ansatt ved sykehuset i Tromsø siden 1970, og her har han vært med unntak av et forskningsopphold i Chicago og et år ved Rikshospitalet i Oslo. Jo da, det har vært andre sykehus som har bedt meg om å søke stillinger, men vi har vurdert det slik at ingen steder hadde vi det så godt og interessant med familie som her. Selv måtte han flytte ofte i sin barndom. Hvor han er fra kan han rett og slett ikke svare på. Han ble født i Skottland i Foreldrene var motstandskjempere, og faren var skipslege på krigsskip. Moren var sykepleier. Som 15-åring kom han til Bardu og begynte på landsgymnaset i Finnfjordbotn. Etter medisinutdannelsen i Oslo og Bergen ble det kirurgi som ble Sørlies spesialitet. Jeg har alltid vært interessert i hjerte og sirkulasjon. Hjerte og karkirurgien utviklet seg sterkt på 60-tallet mens jeg studerte, og på 70-tallet eksploderte den. Min interesse for sirkulasjon førte til doktorgrad i 1978, og derfra er ikke spranget så stort til hjerte, forteller han. Mangfoldig karriere Det er vanskelig å oppsummere Sørlies karriere med få ord. I 1978 gikk han i bresjen for å etablere hjertekirurgien i Tromsø. Under minisymposiet som ble holdt for Sørlie den 1. juni ble det lest opp en hilsen fra Knut Schrøder; Uten Sørlie og hans psykopatiske innstilling har det aldri blitt noe hjertekirurgi i Nord-Norge, lød den. Sørlie har gjort hjertekirurgien til et flaggskip for UNN. Han har også bidratt tungt organisatorisk til innføringen av dagens ledelsesmodell «enhetlig ledelse i team». Dette var et kontroversielt og banebrytende arbeid, men helt nødvendig, sa direktør Tor Ingebrigtsen. Direktøren beskrev også Sørlie som en tydelig og inspirerende Etter mer enn 40 år i kirurgiens tjeneste ble det holdt minisymposium for Dag Sørlie ved MH-bygget den 1. juni. Både Legeforeningen og nåværende og tidligere medarbeidere ved UiT og UNN var tilstede. En av gavene Sørlie mottok var av Alvin Jensvold og motivet forestiller Isak Sellanrå (red.anm Markens grøde) som bryter stein. leder allerede i ung alder. Forskningsmessig har Sørlie veiledet syv doktorgradsarbeider. Selv har han blant annet forsket på sirkulasjon i armer og bein, og hvordan man beskytter hjertet mest mulig under operasjon. Et fag i endring Det har vært store forandringer når det gjelder hjertesykdommer siden Sørlie startet opp. Da han begynte lå Norge langt over gjennomsnittet i Europa når det gjelder forekomst av kransåresykdommer. Nå er vi nede på det laveste i Europa når det gjelder forekomst av kransåresykdommer. Hva det skyldes er et kompleks spørsmål. Det vil selvfølgelig påvirke behovet for hjertekirurgi. Flere forsnevringer kan utblokkes med dagens teknikk og det blir mindre behov for åpen kirurgi, sier han. Nå ser Sørlie fram til å avslutte sin rikholdige og lange karriere ved UNN. Jeg blir nok å savne deler av jobben, men den er krevende. Jeg føler på dette med at jeg er blitt en gammel mann, og det har begynt å knirke både her og der, sier han. Men jobben på UNN har vært helt fantastisk. Et enestående menneskelig miljø og nok av både utfordringer og muligheter, avslutter han.

5 PINGVINEN JUNI STUDENTEN Fra fisk til helse Torun Sollie (45) har tatt et stort steg fra å jobbe i fiskeindustrien til å starte på sykepleierutdanning. Det angrer hun ikke på. Navn: Torun Sollie Alder: 45 år Studerer: Går på sykepleierutdanning i Harstad, deltid. Fra: Myre i Vesterålen. renate alsén øvergård tekst stian klaussen foto Coop-medlemmer får penger tilbake! Olsen er fra Myre i Vesterålen. Det er her hun har arbeidet innen fiskeindustrien. Men da hun var ung drømte hun om å bli sykepleier. Så fikk jeg barn i ung alder, og skulle så bare jobbe i ett år og tjene penger. Det ballet på seg. Ett år ble til flere, forteller hun. For henne var det et stort steg å ta å bli student. Fra å ha en hverdag man hadde full kontroll på og penger som kom regelmessig inn på konto, til en mer usikker tilværelse. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg endelig tok steget fullt ut. Du tar utdannelsen i Harstad? Ja, på deltid, så jeg skal bruke fire år på den. Jeg kunne tatt den nettbasert som en desentralisert utdanning, men for meg var det viktig å kunne ha ordentlige forelesninger hvor jeg kunne spørre om ting underveis. Det var så mange år siden jeg hadde studert at jeg vet heller ikke om jeg hadde vært nok strukturert til å ta en nettbasert utdanning. Nå er jeg to uker i Harstad og to uker hjemme i Myre. Jeg har to voksne døtre og ei på 14 år, så jeg pendler imellom. Hvordan er studielivet i voksen alder? Det første halvåret var skremmende. Det var nytt å lære seg å skrive oppgaver og å lære seg studieteknikk. Jeg er nok mer praktisk anlagt enn teoretiker. Men det er nok noe annet nå som voksen enn da jeg var ung. Jeg tar studiene mer på alvor, men så er dette noe jeg virkelig vil. Hvorfor vil du bli sykepleier? Fordi man kan være noe for noen. Man må virkelig like mennesker og bry seg om dem hvis man vil bli sykepleier. Det å kunne være der for noen som trenger det, er noe som trekker meg mot yrket. Har du planer om hvor du skal jobbe etterpå? Jeg har tidligere ønsket å jobbe på plattform, for da kan jeg jobbe mye når jeg er ute, og så ha mye fritid når jeg kommer hjem. Men ting har forandret seg. Nå tenker jeg kanskje på å jobbe i geriatrien. Jeg trives med det. Jeg har akkurat vært i ti ukers praksis på sykehuset i Harstad på kirurgisk sengepost A. Der trivdes jeg også, så mulighetene er åpne. Tenker du på videreutdanning innen spesialsykepleie etterpå? Jeg regner med det. Kanskje innen intensiv eller anestesi. Men jeg blir jo bare eldre, så det kan hende jeg må kjenne min begrensning. Nå gleder jeg meg til å begynne i jobb, samtidig som jeg vet at jeg kommer til å savne studietiden. Dette er en herlig periode i livet der jeg får tid til å være meg selv og gjøre noe nytt og givende. Torun Sollie går på sykepleierutdanningen, etter mange år i fiskeindustrien. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks post@spraksenteret.no Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no

6 Toppkirurgiu 6 PINGVINEN JUNI 2012 Hovedsak Kirurgi i verdensklasse

7 PINGVINEN JUNI Kirurgene Kim Mortensen, Guy-Bernard Cadière og Robin Gaupset i dyp konsentrasjon mens de utfører kikkhullskirurgi i et spiserør, via ryggen til pasien Akkurat som toppidrettsutøvere trener personalet ved gastrokirurgisk avdeling med de beste for å bli best i verden. Thomas Schanche tekst og foto Stemningen på operasjonsstua er dempet og preget av dyp konsentrasjon. Tempo er ikke en suksessfaktor nå man for første gang i Norge utfører kikkhullskirurgi på et spiserør. Observatører fra Ullevål i Oslo og St. Olavs i Trondheim følger nøye med mens Guy-Bernard Cadière leder inngrepene sammen med Robin Gaupset og Kim Mortensen fra gastrokirurgisk avdeling ved UNN. Filosofien på avdelingen er at det ikke er noen vits i å prøve og feile dersom andre allerede har gjort det. Det er også bakgrunnen for at avdelingen søkte etter de beste i verden på kikkhullskirurgi på de øvre delene av kroppen, som lever, mage og spiserør. En av de beste i verden er Cadière, som er leder av et europeisk senter for kikkhullskirurgi ved Universitetssykehuset Saint Pierre i Brussel. tøvere Først i Norge Overlegene Kim Mortensen og Jørn Kjæve ved gastrokirurgisk avdeling hadde deltatt på kurs hos Cadière i Belgia, og ville gjerne tilbake. Men Cadière ønsket heller å holde kurset i Tromsø, forklarer Mortensen. Det var veldig inspirerende for oss å få Cadière til Tromsø. Vi var blant de første i Norden og som første sykehus i Norge utførte vi kikkhullskirurgi i brystkassen. Pasienten hadde en kreftsvulst i spiserøret. En meget komplisert operasjon. Det var et langvarig inngrep som blant annet medførte at pasienten måtte snus fra å ligge på rygg til å ligge på magen i løpet av operasjonen. Dette krevde at sykepleierne hadde ekstremt Fordeler ved kikkhullskirurgi: Mindre snitt i huden Mindre smerter etter inngrepet Raskere mobilisering Kortere liggetid på sykehus Færre komplikasjoner Bedre kosmetisk resultat s

8 s 8 PINGVINEN JUNI 2012 Hovedsak Kirurgi i verdensklasse god kontroll på utstyret noe de selvfølgelig hadde, forsikrer Mortensen. Operasjonen ble også direkteoverført til ulike fagfolk via link til et konferanserom. Alt gikk etter planen. Etter 11 dager kunne pasienten reise hjem, frisk og rask. Mortensen og resten av teamet fikk gode tilbakemeldinger fra observatørene etter operasjonen. Cadière var også veldig fornøyd og vil gjerne komme tilbake. Faktisk står det folk i kø for å komme hit for å lære eller å lære bort. I verdenstoppen Avdelingsoverlege ved gastrokirurgisk avdeling, Rolv Ole Lindsetmo, mener at bedre organisering har vært med på å øke kvaliteten på moderne kreftbehandling. Når det gjelder behandling av endetarmskreft er UNN Tromsø i verdenstoppen. Behandlingen innenfor kreft har ikke endret seg så mye, men sentralisering har vært med på å øke kvaliteten på behandlingen de senere Utstyr til kikkhullsoperasjon. årene. Kreftkirurgi er et teknisk utfordrende fag, og man blir jo bedre på det man gjør ofte. Kvaliteten på kreftkirurgi blir bedre når ressursene blir spredt på færre sykehus og færre kirurger. For år siden var andelen av pasienter som fikk tilbakefall av endetarmskreft på over 20 prosent. I dag er det kun tre - fem prosent som får tilbakefall, ifølge avdelingsoverlegen. Her ligger vi i verdenstoppen. Dette kommer av en rekke tiltak, men blant annet av å samle kompetansen: UNN Tromsø opererer endetarmskreft i Nord-Norge og har treningen på dette. Tverrfaglig behandling De siste fire årene har UNN praktisert tverrfaglig behandling av pasientene Før ble folk gjerne lagt inn for utredning før operasjon. Det kunne gå flere dager i påvente av røntgen- eller andre spesialistundersøkelser. Dermed opptok man sengeplass for pasienter som ventet på operasjon, forklarer Lindsetmo. I dag er utredningen bedre koordinert. Hver onsdag møtes et tverrfaglig team som vet omtrent hvor mange pasienter man kan vente seg hver uke, Røntgenavdelingen holder av timer til disse, og kirurgene sørger for å sette av tid til å være på poliklinikken den dagen. På den måten kan pasienten få gjort alt i ett. På møtet gjennomgås stadieinndelingen av kreften og om det skal iverksettes stråling, cellegift eller kirurgi, sier avdelingslederen. Fra henvisningen er mottatt, utredningen med tverrfaglig vurdering er gjennomført og til behandling er ferdig eller startet, kan det nå gå så raskt som under to uker. Nå tas beslutningene i fellesskap, i motsetning til tidligere da det var kirurgen som tok beslutningen alene. Slik får vi bedre behandling for hver pasient. Ønsker nordisk opplæringssenter Det internasjonale høye nivået til gastrokirurgisk avdeling vekker oppsikt. En fjær i hatten er at legemiddelfirmaet Covidien ønsker å gjøre avdelingen til et internasjonalt fordypningssenter for kikkhullskirurgi. Lindsetmo satser også på å få på plass et nordisk opplæringssenter ved UNN. Vi vil utvikle et fast system for opplæring, med videooverføring og kursing. Med kikkhullskirurgi er det viktig å etablere faste rutiner og standarder for de ulike prosedyrene. Lindsetmo påpeker at standardene ikke bare gjelder kirurgene. Vi er på vei til å etablere en ekspertgruppe av leger og sykepleiere innen operasjon og anestesi. Dette er nødvendig for å kunne håndtere det komplekse utstyret vi har, samt de uvante vinklene pasientene ligger i under opperasjonene. Gastrokirurgisk avdeling har anskaffet roboter som vil Rolv Ole Lindsetmo er stolt over å kunne samarbeide med en kapasitet som Guy- Bernard Cadière fra Brussel. gjøre operasjonene enda tryggere for pasientene, samtidig som de setter ytterligere krav til kompetansen hos personalet. Lindsetmo skulle gjerne sett at avdelingen hadde tilgang på flere operasjonsstuer og operasjonssykepleiere. Ellers ser han ingen begrensninger. Det er ingen grunn til at ikke vi kan være best i verden! Robin Gaupset (til høyre) får direkte veiledning av Guy-Bernard Cadière, som er en av de mest erfarne i verden innen kikkhullskirurgi.

9 PINGVINEN JUNI Operasjonsteamet på gastrokirurgisk avdeling er i gang med den første kikkhullsoperasjonen i et spiserør i Norge. Fakta Gastrokirurgisk avdeling utfører 100 tykktarms operasjoner i året Avdelingen utfører om lag 90 endetarmsoperasjoner i året 80 prosent av disse operasjonene gjennomføres med kikkhullsteknikk Tilsvarende tall for USA er 30 prosent I Sverige gjennomføres 16 prosent av disse operasjonene med kikkhullsteknikk

10 10 PINGVINEN JUNI 2012 Aktuelt Sett pasienten i Arnfinn Aarnes helserådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener at brukermedvirkning bør få en sentral plass i grunnutdanningen i medisin og at helsepersonell jevnlig kurses i dette. Pasientenes egne kunnskaper er en ressurs. De vet best hvordan sykdommen er for dem. renate alsén øvergård tekst og foto Dette var beskjeden fra Arnfinn Aarnes, helserådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), og Evalill Nilsson fra PROM-senteret i Sverige da de deltok på Kunnskapskonferansen. Denne fant sted ved UNN 31. mai. Der var brukermedvirkning et av hovedteamene, i tillegg til samhandlingsreformen. Barrierer må brytes På systemnivå er brukermedvirkning innført og fungerer greit, men den individuelle biten må på plass, sa Aarnes. For at dette skal oppnås må noen barrierer overstiges, mener han og kom med eksempler; Legen må gi fra seg makt Pasienten må i sentrum Pasientens egne kunnskaper må sees på som en ressurs Min påstand er at det er uvanlig å tenke på pasienten som en likeverdig partner. Det har med kultur og tradisjon å gjøre der legen har vært den profesjonelle part og pasienten den passive mottaker. - Bruk pasientene! Aarnes tok også opp den korte tiden leger i dag har til konsultasjoner med sine pasienter. Brukermedvirkning fordrer tid, og med de korte konsultasjonene som er nå, så er det ikke mulig, sa han. Aarnes pekte på et eksempel med en pasient som kom til legen og hadde vondt både i hodet og magen. Hun fikk beskjed om å velge. Hodet eller magen? Begge deler er det ikke tid til. Pasienten har god innsikt i sin egen sykdom, og er ofte oppdatert på behandlingsalternativer og det nyeste NYE PRIUS. Store skritt mot en bedre fremtid Nye Prius Advance har følgende utstyr: 17 aluminiumsfelger Regnsensor Trinnløs automat Skinnratt Cruise Control Softex setetrekk Automatisk klimaanlegg + mye mye mer Nøkkelfri start og låssystem JBL GreenEdge Stereo med 8 høyttalere og separat forsterker Nye Prius Hybrid 1,8 VVT. Trinnløs automat. Comfort : ,- * P r ivat L ei e: ,- ** pr. mnd. inkl. mva og met. lakk. Prius - Touch & Go Multimediaskjerm, ryggekamera og navigasjon uten tillegg i prisen. Verdi 9 600,- Fastrente i 3 år 1,95% *Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger ,-. Årsavgift kommer i tillegg. **Startleie: ,- Periode/kjørelengde 36 mnd/ km. Tillegg for tingl./etabl.gebyr kr 3.852,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør

11 PINGVINEN JUNI sentrum innen forskning på egen diagnose. De er eksperter på seg selv. 80 prosent av det en pasient forteller legen, danner faktisk grunnlaget for diagnosen, fortalte han. Han fikk støtte fra Evalill Nilsson som hadde tatt turen fra Sverige. Hun er lege og ansatt ved PROM-senteret, som er en forkortelse for «Patient Reported Outcome Measures». PROM er et middel for å måle brukermedvirkning, og hvordan pasientene selv opplever sin sykdom og helse etter behandling. Hun kaller brukermedvirkning for morgendagens helsetjeneste. Pasientenes egne kunnskaper er en ressurs. Vi leger har alltid syntes at vi vet best, men ingen vet bedre enn pasienten selv. Jeg kan om sykdommen i allmennhet, men pasienten vet hvordan sykdommen er for dem selv, sa Nilsson. Mer kunnskap PROM-målingene gjøres ved at pasientene svarer på en spørreundersøkelse. Nilsson forteller at etter at målingene ble tatt i bruk så har de fått mer kunnskap om enkelte sykdommer. Unge pasienter med forstyrret hjerterytme så friske ut, men når de ble spurt om angst, så kunne en stor del av dem bekrefte at de sliter med dette. Det fører til sosial isolering og at de ikke tør å gå ut. Det visste vi ikke fra før. Et annet eksempel er Kols-pasienter. Der oppdaget vi at de som gruppe sliter med mye smerter. Dermed kan vi begynne å jobbe med smerteproblematikk i forhold til Kols-pasienter. Dette var også nytt for oss, og var ikke oppdaget fordi pasientene rett og slett ikke var spurt. Neste steg er å ikke bare gjøre målinger, men å finne en måte å bruke resultatene på. Vi gjør undersøkelsene og ser på resultatene men hva gjør vi med dem. Det er problemstillingen vi nå står overfor, og som vi må finne ut av, sier Nilsson. Evalill Nilsson er lege og jobber ved PROMcenteret i Sverige. Hun tok turen til Tromsø for å snakke om målingene på brukermedvirkning som blir gjort i vårt naboland. Utvekslingsterapeuter Malawi trenger flere fysioterapeuter, mens fysioterapiseksjonen ved UNN Tromsø ønsker mer erfaring. Støtte fra Fredskorpset kan hjelpe begge parter. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Fysioterapiavdelingen samarbeider med universitetet, sykehuset og rehabiliteringssenteret i millionbyen Blantyre i Malawi. Universitetet i Tromsø har allerede igangsatt en fysioterapiutdannelse i byen. I slutten av mai kom en sykehusdirektør og senterleder fra Blantyre til Tromsø på konferanse i regi av Fredskorpset. Sammen med dem søker vi nå om midler fra Fredskorpset for å utveksle klinikere mellom UNN og sykehuset i Blantyre. Vi sender ned to fysioterapeuter fra oss, og så tar vi imot to fysioterapeuter fra dem. Utvekslingen skal ha en varighet på cirka ett år. Forhåpentligvis kommer vi i gang til høsten eller våren 2013, forteller Anne Ringheim, seksjonsleder for fysioterapiseksjonen. Vil bli bedre Vi har kun tre fysioterapeuter i Blantyre som alle kommer fra frivillige organisasjoner. Dessuten blir alle pasienter med kompliserte skader sendt til sykehuset vårt. Situasjonen er ikke ideell. På vårt sykehus trenger vi minst ti fysioterapeuter, sa sykehusdirektør Andrew Gonani ved Queen Elizabeth Central Hospital. Han og senterleder Alec Dzinkambani ved Malawi Against Physical Disabilities hadde fått et godt førsteinntrykk av Tromsø, selv om at de syntes at det var spesielt å se alle de snøkledde fjellene fra flyet. Vi ønsker å forbedre treningskvaliteten vår med veiledning fra UNN, og vi lærer allerede av forskjellene mellom Malawi og Norge, sa Gonani og ble supplert av en lattermild Dzinkambani. Hos oss er det ikke så mange materielle ressurser. I stedet må vi bruke hodet mer! Likeverdig prosjekt I fjor høst var Ringheim i Blantyre og besøkte blant annet en ortopedisk Skal samarbeide for flere og bedre fysioterapeuter: Alec Dzinkambani, Anne Ringheim, Andrew Gonani og Synne Garder Pedersen. avdeling. Det var første ledd i søknadsprosessen til Fredskorpset. Hun reiste sammen med kollega Synne Garder Pedersen og Nanna Hauksdottir fra fysioterapiutdannelsen ved Universitetet i Tromsø. Vi så et stort potensial. Dessverre lå mange av pasientene bare i sengene sine, forteller Ringheim og understreker: Prosjektet skal være mest mulig likeverdig, for det er ikke vi som er ekspertene. Vi ønsker å styrke fagmiljøet i Blantyre, slik at de klarer å utdanne sine egne fysioterapeuter. Da kan de behandle sine egne pasienter uten å være avhengig av hjelp fra oss. Lærer masse I Malawi er det mange pasienter som har behov for opptrening og rehabilitering. Dette skyldes blant annet et stort antall trafikkulykker, og en del sykdommer knyttet til AIDS. Hva lærer UNN? Fagfolkene i Blantyre er flinke og dyktige. Spesielt har de mye å lære oss når det gjelder menneskelig perspektiv. Det øker vår kulturelle intelligens, som er nyttig i møtet med folk fra andre kulturer, sier Ringheim. Hvorfor bør fysioterapeuter søke seg til dette prosjektet? De får en stor opplevelse, mange utfordringer som vil gjøre dem bedre og vennskap for livet. Dessuten er Malawi et utrolig vakkert land.