STAVANGER GÅR INTERNASJONALT. Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr

Transkript

1 STAVANGER GÅR INTERNASJONALT Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr

2 INNHOLD 3. Rådmannen har ordet 4. Stavanger utlandet - stavanger 6. Læreplass i solen 8. EURO 2012 på Buøy 10. Ikke for Norge 12. Møt vår nye vertsbykoordinator 14. Stavanger cruiser mot suksessommer 18. Howdy! Stavangerungdommar 2 i Junaiten 20. Underviser i India 22. Brenner for vennskapet 23. Besøk i Nablus 24. Høg standard i Østerrike 26. EUs-program for livslang læring 28. Rekrutteringstiltak 30. Fra Storhaug til Guinea Bissau 33. Barnehagers internasjonale støttearbeid 34. Stavanger kommunes ytterste utpost INTERNASJONALT ENGASJEMENT Redaksjonskomiteen i Komposten opplevde tipsrekord da melding ble sendt ut om at tema for denne utgaven av Komposten skulle være Stavanger kommunes internasjonale arbeid. Utrolig mange hadde lyst å dele sine internasjonale erfaringer og opplevelser, og det var inspirerende og gledelig å oppleve et så stort engasjement. Vi håper denne fyldige utgaven av Komposten vil bidra til ytterligere engasjement og inspirasjon. Ansvarlig redaktør: Tone Iren Hunsbedt Grønning Redaktør: Kari Krogh Lande Kommunens internasjonale arbeid foregår på flere områder. Skolene deltar aktivt i EUs program om livslang læring, og Buøy skole ønsker å bruke EM i fotball til å øke den kulturelle og språklige forståelsen. Lærlinger i Stavanger kan få lærlingeplasser i Spania, og tidligere i vår dro 100 ungdommer fra Stavanger til Texas for å delta på aktiviteter sammen med ungdommer i våre vennskapsbyer i Houston og Galveston. Kari Krogh Lande Stavanger har totalt elleve vennskapsbyer rundt om i verden, og besøk til Stavangers vennskapsby Nablus i Palestina gjør inntrykk på de som har reist dit. Barnehager driver med internasjonalt støttearbeid, og i Antsirabé på Madagasker arbeides det for demokratiutvikling, miljø og bærekraftig utvikling. Redaksjonskomité: Svein Håkon Høyvik Ansatte i Stavanger kommune henter også nyttig lærdom og inspirasjon gjennom å dra på studieturer. Bymiljø og utbygging dro til Østerrike som har flere byer med samme befolkningsmengde som Stavanger, og ble blant annet imponert over standarden på byenes uterom. Kompostens egen redaksjonskomité har vært på innholdsrik og nyttig tur til Brüssel. Mange kunstnere ønsker å besøke Stavanger i kulturhovedstadsåret. Noen vil arbeide her, mens andre skal oppsøke kunst- og kulturopplevelser. Stavanger er aktiv i etablering og utvikling av en rekke gjestekunstordninger mellom Stavanger og utlandet. I denne utgaven av Komposten kan du lese mer om de populære ordningene. Du kan også bli bedre kjent med vår nye vertsbykoordinator, Rune Thele. Han vil spille en sentral rolle i vårt videre Stavanger2008-arbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og han oppfordrer ansatte i Stavanger kommune til å ta kontakt for å kunne lykkes best mulig i dette arbeidet. Inger Østbø Aareskjold Inger S. Bjerga Birte Lamo Kristensen Stor økning i antall cruiseanløp til Stavanger gjør at stadig flere turister besøker Stavanger. Vi håper at alle besøkende tar med seg gode og minnerike Stavanger-historier i bagasjen når de drar, og at de vil komme tilbake. Stadig flere nordmenn drar på cruise i feriene sine, og antakelig gjelder dette også noen av Stavanger kommunes egne ansatte. Hva du enn velger å bruke ferien til - i inn- eller utland: God lesning, god sommer og måtte det bli en sommer med flere nye internasjonale impulser! Trond A. Skjæveland Arne Kristian Espedal Tone Iren Hunsbedt Grønning kommunikasjonsdirektør Kompostens redaktør fratrer Kompostens redaktør Kari Krogh Lande har valgt å fratre med AFP den 1. juni Dette blir dermed hennes siste utgave av Komposten. Kari begynte for første gang i Stavanger kommune i 1965, og hun har vært Kompostens redaktør siden den ble relansert i Komposten uten Kari vil bli som å kjøre båt i ukjent farvann, så vi vet ikke helt hvordan framtiden vil bli. Men vi vet at Kari som person og hennes kompetanse vil bli savnet av svært mange. Redaksjonen vil benytte anledningen til å takke Kari for et fantastisk godt samarbeid og strålende innsats i hennes roller i Stavanger kommune. Vi ønsker henne lykke til med pensjonisttilværelsen - og velkommen tilbake som freelancer når hun innser at pensjonstilværelsen blir litt for kjedelig. redaksjonskomiteen Trykk: Gunnarshaug foto: Elisabeth Tønnessen layout: aka Foto side 5: Geir Egil Bergjord og Inger S. Bjerga side 10, 11: Kari Krogh Lande side 14, 15, 16, 17: Anders Bang Andersen side 18, 19: Harald Figved/ Trond Lie side 22: Jon Ingemundsen side 24, 25: Torgeir E. Sørensen Forsidefoto: Initiativtagerne til nytt hjelpeprosjekt i Guinea Bissau Espen Kolstø, Ingunn Motland Evensen og Mamadu Banjai

3 3 Sammen for en levende by RÅDMANNENS Stavanger kommune henter impulser utenfra, vi utveksler erfaringer med fagmiljøer og virksomheter på tvers av landegrenser og vi driver støttearbeid i fjerne landestrøk. Dette er viktige og meningsfulle aktiviteter som bidrar til å gjøre både oss selv og andre bedre. Stavanger er en internasjonal by, og stadig flere velger å bosette seg i byen vår. I 2007 økte innvandrerbefolkningen i Stavanger med 2005 personer. Storbritannia er på innvandrertoppen i Stavanger og Polen har i løpet av et par år steget fra tolvte til andreplass på statistikken. Med rekordlav arbeidsledighet er det stadig flere bedrifter i Stavanger som driver aktivt rekrutteringsarbeid i utlandet. Stavanger kommune er intet unntak. Vi vil at Stavanger kommune skal være en attraktiv arbeidsplass for nye arbeidstakere, og et godt sted å være for alle som jobber her. Vi vil at Stavanger skal være en god by å bo og arbeide i, og vi vil skape en service- og brukervennlig kommune for alle i byen vår. I vårt møte med både nye og kjente kulturer, er det viktig å tenke på hvordan vi opptrer og samhandler med både brukere, publikum og hverandre. Hva er det da som er viktigst for oss? Hva er det vi ønsker skal prege vår identitet og hvilke verdier mener vi skal være sentrale i vårt daglige virke? Stavanger kommune har vedtatt visjonen sammen for en levende by. Til visjonen er det knyttet en rekke kjerneverdier som skal bidra til at vi lever opp til visjonen. Vi har sagt at vi i inneværende planperiode vil prioritere arbeidet med videre utvikling av organisasjonen. Som et viktig bidrag til denne organisasjonsutviklingen arbeider vi nå med kjerneverdiene som skal legges til grunn for arbeidet med en helhetlig bedriftskultur. Vi har valgt å beholde visjonen, men ser nærmere på hvilke verdier som skal knyttes til denne. Arbeidet med verdiene våre foregår med bred deltakelse fra alle deler av organisasjonen, og det har skapt stort engasjement. Det har kommet mange innspill, og det er gjennomført møter med en rekke virksomheter fra ulike områder i kommunen. Etter sommerferien vil vi presentere resultatene og arbeide videre med verdigrunnlaget vårt. Vi vil at Stavanger kommune skal ha et sett felles kjerneverdier som er en rettesnor for handlingsmønsteret innad og utad, for den enkelte ansatte og for hele organisasjonen vår. Da er det viktig at verdiene gis innhold og mening i den enkeltes arbeidshverdag. Vi håper at arbeidet med de nye verdiene blir opplevd som meningsfullt og inspirerende for alle ansatte. Jeg ser fram til fortsatt verdiskapende arbeid sammen med dere god sommer! Inger Østensjø rådmann HJØRNE OPEN PORT Solen skinner, journalister fra alle verdenshjørner strømmer til Stavangerregionen, og programmet for Stavanger2008 åpner seg mot sommeren. På Domkirkeplassen står det fem digre "campingkvinner" og fanger alles oppmerksomhet; fra nysgjerrige treåringer til eldre turister; langs den vakre jærkysten summer det av liv i de gamle fyrene der besøkende utforsker ny, internasjonal kunst; mens det i Stavanger og Sandnes åpenbarer seg mer magi på uventede steder i regi av Nabolagshemmeligheter. MaiJazz er i sving med fantastisk musikk, Sølvberget er vertskap for den første høringen om europeisk gjestfrihet, Wagner tar av med symfoniorkesteret, Vitenfabrikken i Sandnes skal åpnes, det øves i Byterminalen, Nordsjøprosjektet sender komponister, musikere, billedkunstnere og teaterfolk på kryss og tvers over Nordsjøen, og Music in Ceramics trollbinder publikum. Inbal Pintos mirakuløse danseforestillinger kommer om bare noen få uker, Oskaras Korsunovas er på vei. Listen bare fortsetter og fortsetter, og flere og flere innbyggere i alle aldre oppdager at Stavanger2008 tilhører dem, og at programmet kan tilføre dem nye, spennende og engasjerende opplevelser. Etter 12. januar da nesten mennesker fylte sentrum, har begeistringen spredd seg. Gjennom mørketiden i begynnelsen av 2008 hadde vi travle spillesteder, med konserter fra Kyrkjelyd (ensemblet dro også på turné til fem europeiske byer), med debatter, forelesninger, teater, dans, boklanseringer, kunstnerutvekslinger og hundrevis av aktiviteter for barna. Vårt første internasjonale gjestekompani Musiektheater Transparant fra Belgia, viste oss sine forbløffende verk og fantastisk musikk, skapte et unikt kor for dem som aldri visste at de kunne synge, satte opp en flunkende ny opera med 25 meget inspirerte tenåringer, opprettet en belgisk kafé på Tou Scene og viste videoinstallasjoner på Rogaland Kunstmuseum, samarbeidet med universitetsstudenter og viste oss alle at den menneskelige stemme bokstavelig talt ikke kjenner noen grenser. Dette året vårt er verdifullt og enestående. Stavanger2008 kunne overhodet ikke ha funnet sted noen andre steder enn her, og det tilhører oss alle. Programmet vårt er ute i naturen og inne i salene, teatrene og galleriene våre. Vi blander det internasjonale med det lokale, nasjonale og regionale, vi samler folk til nye opplevelser, og beviser hver eneste dag at kulturen tar godt i mot alle tilnærminger fra den prøvende nysgjerrigheten til spesialistens engasjement. Nå har vi syv måneder igjen. Gå ikke glipp av en eneste dag! Mary Miller Direktør, Stavanger2008

4 4 Tekst: Inger S. Bjerga STAVANGER UTLANDET - STAVANGER Eksport: Åpenhet og nysgjerrighet Import: Nye impulser og gode ideer - og vice versa Stavanger kommune er aktiv i etablering og utvikling av en rekke gjestekunstnerordninger mellom Stavanger og utlandet. Vi administrerer noen ordninger selv, mens vi i andre tilfeller har overlatt administrasjonen til kunstlivet. Noen ordninger får tilskudd fra kulturbudsjettet, men drives av kunstnerne selv. Her er en kort oversikt over ordningene: Stavanger kommunes kunstnerleilighet i Berlin Kunstnerutveksling Stavanger Bilbao - Stavanger Kunstnerutveksling Frankrike Stavanger/Flørli Taoh gjestekøy på Tou Scene Kunstnerleilighet for gjestende kunstnere i Frida Hansens hus Øvre Strandgate 66A kunstnerleilighet og atelier for gjestende kunstnere Stavanger i Berlin Kulturavdelingen har siden 1998/99 leid husvære i Berlin. Vel å merke ikke til innlosjering av kommunale byråkrater, men som et tilbud til Stavangers mange og dyktige kunstnere. De tre første årene leide vi på månedsbasis i Atelierhaus Mengerzeile. Vi ønsket så å utvide tilbudet, og leide egen leilighet i bydelen Charlottenburg. Fra høsten 2002 har det ved inngangsdøren til Nürnberger Strasse 22 stått Stavanger på en av ringeklokkene. Halvveis til hundre Ordningen blir bare mer og mer populær. Vi kunne nok ha leid et par leiligheter til for å dekke pågangen. Alle vil til Berlin, og fra den forsiktige oppstarten for snart ti år siden og fram til oktober 2008, vil ganske nøyaktig femti stavangerkunstnere ha bodd og virket i Berlin i en kortere periode. Fram til 2006 var det bare kunstnere som arbeidet med visuell kunst som fikk nyte godt av tilbudet, men etter den tid har alle profesjonelle kunstnere, fortrinnsvis bosatt i Stavanger, kunnet søke om opphold for inntil tre måneder. Med seg får de et lite stipendbeløp. Kunstnere fra hele landet har sett med misunnelse på tilbudet som Stavanger-kunstnerne har. Det førte til at også Trondheim kommune etablerte et identisk tilbud til sine kunstnere for noen år siden. I fjor kom Bergen kommune etter med sitt tilbud om kunstnerleilighet i Berlin. Stavanger - Bilbao - Stavanger Studieopphold utenlands er verdifullt for kunstnerne våre. Nye kontakter blir knyttet, og samarbeid mellom landegrensene etableres. Gjestfriheten som våre kunstnere opplever når de er ute, bør gå begge veier. Derfor er vi opptatt av å ha et godt tilbud til utenlandske og utenbys kunstnere som vil bli kjent med og inspirert av vårt kulturliv og våre kunstnere. Stavanger og Bilbao undertegnet i 2002 en kulturavtale. Samarbeidet byene imellom skulle være mest mulig konkret. Et direkte resultat av kulturavtalen var at Rogaland kunstsenter, på vegne av Stavanger kommune, allerede året etter innledet et samarbeid med BilbaoArte om utveksling av kunstnere mellom de to byene. Etter innledende prøving og feiling fungerer samarbeidet nå upåklagelig, og tilbakemeldingene fra de norske kunstnerne som har deltatt i utvekslingen er svært gode. I løpet av de seks ukene i oktober/november som oppholdet varer, deltar de på workshops og kurs, og får utforske silketrykkteknikken på BilbaoArtes silketrykkverksted som sies å være svært bra. I Stavanger får de spanske kunstnerne bo midt i Gamle Stavanger. Stavangerkunstnerne tar godt vare på de besøkende. De engasjerer en egen fadder som hjelper dem med å komme i kontakt med de rette nettverkene. De spanske kunstnerne får også tilbud om å arbeide med ulike teknikker ved Grafisk verksted på Nytorget. Fra Frankrike til Stavanger og Flørli I september 2006 fikk Flørli for første gang besøk av en gjestekunstner fra Frankrike. Takket være den norsk-franske kunstneren Agnes Tiffon, som har bodd og arbeidet i Stavanger i mange år, kunne den franske kunstneren Frédérike Metzer stige i land i eksotiske Flørli i Lysefjorden. Agnes Tiffon har siden dette første besøket arbeidet videre med ordningen, og med praktisk og økonomisk drahjelp fra kulturavdelingen i Stavanger har hun nå lyktes i å trekke både Forsand kommune og Rogaland fylkeskommune med i samarbeidet, også finansielt. Agnes Tiffon ønsker å utvide ordningen til å omfatte to gjestekunstnere. Den ene kunstneren skal komme fra Frankrike og den andre fra et annet land. Oppholdet for hver av dem skal være en måned, vekselvis på Flørli og på Tou Scene i Stavanger. Bo og arbeide i Stavanger Kunstnerne strømmer til Stavanger som aldri før. Mange er de som ønsker å besøke byen vår, ikke minst i kulturhovedstadsåret. De fleste drar igjen, mens noen blir. Noen skal arbeide her, mens andre skal oppsøke kunst- og kulturarrangement for å få nye impulser. Noen kunstnere går i tanker om å flytte hjem til Stavanger, men vil snuse litt på kunstmiljøet før de bestemmer seg. Andre igjen skal stille ut i ett av byens mange gallerier, lage film, delta i ulike kunstprosjekter eller gi konserter. Stavangers dører står på vidt gap, men hotellene er stappfulle og så altfor dyre for slunkne kunstnerlommebøker.

5 5 Fotografen Geir Egil Bergjord er en av kunstnerne som har bodd i Stavanger kommunes kunstnerleilighet i Berlin. Under oppholdet i februar, mars og april 2003 laget han en fotodagbok på nettet, som bildet over er hentet fra. Hvis du vil se mer, kan du klikke deg inn på hjemmesiden hans, Han har også samlet fotoene fra Berlin-oppholdet i en egen bok, utgitt på Det Norske Samlaget. Kunstner Yngve Zakarias, kulturavdelingens kontaktperson i Berlin. Da kan Stavanger kommune trå til med sitt tilbud. I forrige nummer av Komposten presenterte vi kunstnerleiligheten vår i Frida Hansens hus. I tillegg kan vi tilby gjestebolig og atelier i Gamle Stavanger, der blant andre bilbaokunstnerne skal bo i sommer. Der er leien bare en brøkdel av hotellprisene, og så vel norske som internasjonale kunstnere kan bo og arbeide i Stavangers mest sentrumsnære og pittoreske bydel. Det mest spesielle overnattingstilbudet vi har i Stavanger må være Taoh Residency. Taoh er en forkortelse for The Art of Hospitality. Taoh har tilholdssted på Tou Scene, og består rett og slett av en turkis køyseng som står plassert i et prosjektrom på 25m2, med garasjeport mot, og tilgang til et større uteområde. Den besøkende kunstneren har tilgang til et lite kjøkken og dusj i nabobygget. Køysengen som er et symbol på gjestfrihet, ble donert av gruppen GUN til kunstnerdrevne gallerier i Riga, Valencia, Rotterdam, Åbo og New York. I 2005 ble også en seng donert til Tou Scene i Stavanger. Hovedmålsetningen for residensen er å tilrettelegge for kunstnere som jobber med uetablerte kunstuttrykk som live art, new media og performance. I dette miljøet møter de besøkende kunstnerne kolleger fra hele stavangerregionen som har sitt faste atelier i den samme fløyen. Oppholdet kan vare i inntil to uker, og i løpet av den tiden kunstnerne bor på Tou Scene, oppfordres de til en selv-presentasjon for nettverket der. Tilbudet er utrolig populært, og tilfører masse positivt til kunstmiljøet i Stavanger.

6 6 Læreplass i solen Å ta deler av fagopplæringen i utlandet gjør Stavanger kommune til en spennende arbeidsplass og er med på å utvide kommunens opplæringstilbud. Målet er å utdanne mange flinke fagarbeidere som ønsker å jobbe videre hos oss etter endt utdanning. Erfaringer viser at deltakelse i internasjonalt samarbeid er motiverende og stimulerende, og kan føre til at Stavanger kan rekruttere flere lærlinger til framtidige fagarbeidere. - Har dokker lærlingeplasser i Spania? Kommentaren kom fra to elever på Jåtten videregående skole våren Det var en god ide, så det bør vi forsøke å få til, svarte leder for Opplæringskontoret, Wenche Sunde Gilje. - Det å ta deler av læretiden i et annet europeisk land gir mange opplevelser. Lærlingene får anledning til å oppleve hvordan det er å være ansatt og hvordan arbeidsoppgavene gjøres i et annet land i tillegg til å forholde seg til et annet språk. Men selv under spanske forhold er våre lærlinger ved en norsk skole eller sykehjem, under norske forhold og den norske opplæringsloven gjelder like mye der som her, forklarer Sunde Gilje. Lærlingene skal også ha arbeidsbetingelser i henhold til norske avtaler. Samarbeidsprosjekt med Kristiansand Det har vært både spennende og utfordrende å etablere læreplasser i Spania. For å få dette til tok Gilje kontakt med Kristiansand kommune som allerede hadde gjort en del av nybrottsarbeidet og fått erfaring med det å ha lærlinger utenlands. Kristiansand kommune hadde en kortsiktig avtale om læreplasser ved det norskeide sykehjemmet Fundacion Betanien og ved Den norske skolen i Costa Blanca. Høsten 2005 ble samarbeidet mer formalisert og Stavanger kommune, sammen med Kristiansand, inngikk avtaler om læreplasser for fire barne- og ungdomsarbeidere på skolen og to på sykehjemmet. Disse plassene blir fordelt mellom kommunene. Mer enn faglig opplæring - Vi fikk også til et samarbeid om boplass til lærlingene som skulle være på skolen og lærlingene ved sykehjemmet har fått hybel knyttet til sykehjemmet, forteller Gilje. - Målene med oppholdet var selvsagt faglig knyttet til den enkelte læreplan, men like mye har det vært viktig å fokusere på den generelle delen av læreplanen. Det å bo sammen, lage felles regler, takle konflikter og ta vare på hverandre er knyttet til mål i den generelle læreplanene. Vi mener lærlingene får god trening i dette i løpet av fire måneder i Spania, sier Gilje. Høsten 2006 reiste de to første lærlingene i barne- og ungdomsarbeiderfaget fra Stavanger kommune. Siden høsten 2006 har ni av våre lærlinger hatt deler av sin opplæring i Spania. - Opplæringskontoret i Stavanger kommune dekker reise og forsikring for lærlingene. De har tatt ansvar for boplass, men lærlingene må selv dekke husleie. Fundacion Betaninen og Den norske skolen står klar til å ta imot lærlingene med veiledere, akkurat som ved våre virksomheter, forklarer rådgiver Torbjørg Skaustein ved Opplæringskontoret. - Læreplassene er for våre andreårs lærlinger i helsefaget/ omsorgsarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er lærlinger som vi mener er modne, som kan ta ansvar for seg selv og andre. Lærlingene må selv søke om å få delta i prosjektet, og de må begrunne hvorfor de er aktuelle kandidater. De må også ha en anbefaling fra sin leder og ut fra dette blir de tatt inn til intervju med Opplæringskontoret, forklarer Skaustein. Lærlingene har et fire måneders langt opphold. I den perioden skjer kontakten stort sett via e-post eller telefon. Lærlingene rapporterer hjem hver uke. Vi reiser ned en gang hvert halvår, men fordeler reisingen med Kristiansand. Da besøker vi lærlingene, lærestedene og sjekker boforholdene, forteller Skaustein. Til jul kom 19 år gamle helsefaglærling Kristin Tandrevoll hjem etter fire måneders vellykket læretid ved Fundacion Betanien i Spania. Tandrevoll gikk på Gand videregående skole i Sandnes, men valgte allikevel Stavanger kommune som lærebedrift fordi hun hadde hørt at opplæringen her skulle være svært bra. - Og Stavanger har virkelig levd opp etter sitt rykte, understreker Tandrevoll. Redaksjonen lurer på hvordan hun gikk frem for å få et slikt utenlandsopphold: - Jeg skrev en begrunnelse for hvorfor nettopp jeg skulle dra dit ned, søkte og stilte på intervju. Jeg ble også anbefalt av instruktør Laila Elin Eriksen ved Domkirken sykehjem. Få språkproblemene og høy trivselfaktor - Som mange andre hadde ikke jeg noen bakgrunn i språket. Sykehjemmet er norsk med norske brukere og nordisk talende ansatte. Noen er spanske, men de har bodd i Norge og kan derfor språket. Selv lærte jeg meg fort de viktigste spanske frasene, ellers fungerer engelsk veldig bra. I begynnelsen var det litt vanskelig å finne seg til rette for det var mye jeg måtte finne ut av selv. Men etter hvert forsto jeg opplegget og da ble det mye lettere og trivselen økte. Jeg må si at jeg er svært fornøyd med å ha fått tatt denne delen av fagopplæringen i Spania. - Dette var et fire måneders langt opplæringsopphold som dekket sykehjem, men også litt av hjemmesykepleien. De fleste av brukerne ved Fundacion Betanien har korttidsopphold på tre til seks måneder, men noen har også søkt om langtidsopphold. Opplevde du ulikheter mellom arbeidsoppgavene i Spania versus de som dere har her i Stavanger? - I Spania må alle forholde seg til spanske lover og regler, så hygienen var faktisk bedre ivaretatt der enn her på grunn av MRSA smitten (resistente bakterier - gule stafylokokker). Arbeidsdagen var lengre, men vi som lærlinger jobbet vanlig norsk arbeidstid. Jeg opplevde at jeg nok fikk langt mer ansvar i Spania enn her hjemme. Men så viste jeg at jeg var lærevillig, nysgjerrig og trygg i faget. I perioder fikk jeg til og med ansvar for sykepleiestudenter. Å kunne vise til slikt ansvar tror jeg kan ha mye å si når læreforholdet er over, mener Tandrevoll. Opplæring for livet - Jeg har alltid vært motivert for å utdanne meg i faget, også hvis det ikke ble dette utenlandsoppholdet. Men jeg har fått veldig mye erfaring som jeg nok ikke hadde fått her hjemme. Jeg vil si at det er en opplæring for livet; Du lærer faget samtidig som du lærer å ta vare på deg selv. Og for de som er heldige og får en bit av opplæringen i Spania: Ta vare på mulighetene som byr seg og nyt et fantastisk opphold i Alfaz del Pi, sier Tandrevoll til slutt.

7 7 Tekst: Inger Ø. Aareskjold

8 8 Internasjonalt i skolen EURO 2012 på Buøy Tekst: Arne K. Espedal Tverrkulturell forståelse, erfaringsutveksling og læring er hovedmålsettingen med å delta i europeiske samarbeidsprosjekter i skolen. Mange skoler i Stavanger drar nytte av EU-midler til å øke den kulturelle og språklige forståelsen. Nå vil Buøy skole bruke fotball EM i Forebygge fordommer og rive ned forestillinger. Til tross for ulikheter, til tross for store forskjeller er vi nå tross alt svært så like. Dette svarer Marit Wyller, lærer på Buøy skole, på spørsmålet hvorfor skolen ønsker å delta i et Comenius-prosjekt som starter opp til høsten. Prosjektet er knyttet opp mot fotball EM i Polen og Hviterussland i Men utveksling av erfaringer og metoder både i fag og organisering av undervisningen er også viktig. Vi har mye å lære av skoler i andre land, og andre kan lære av oss, fortsetter Wyller. Hun legger vekt på dette delte perspektivet. Tverrkulturell forståelse hos elevene, erfaringsutveksling og læring i det voksne miljøet på skolen. Marit Wyller var tidligere i vinter i Polen for å planlegge prosjektet som har deltakere fra Polen, Tyskland, Østerrike, Italia, Hellas, Portugal og Tyrkia. - Utgangspunktet er at vi skal bruke en stor fellesopplevelse, fotball EM i Polen og Hviterussland, og pirre nysgjerrigheten på likheter og forskjeller. Selv om prosjektet tar utgangspunkt i fotball EM vil prosjektet være tverrkulturelt. Fotball og sport er bare en del av prosjektet. Kunnskap og informasjon om europeiske kulturelt mangfold er hovedmålsettingen. Samtidig er det viktig at vi og våre elever blir kjent med egen nasjonal identitet. - Elevene våre kjenner mange land som feriemål. Det blir ofte et overflatisk møte med andre kulturer og språk. Jeg er overbevist om at vi har mye å lære ved å samarbeide på tvers av kulturer og språk. - Prosjektet vil også ha en klar profil ved at elever som sliter og har spesielle vansker vil få en spesiell plass, sier Marit Wyller. Mye på nett Aktivitetene i prosjektet vil være knyttet til ordinær undervisning på skolene som deltar. Arbeidsspråket vil være engelsk, men også andre språk vil bli tatt i bruk. Kommunikasjonen mellom skolene og elevene vil i høy grad foregå over nett. Det skal opprettes en hjemmeside for prosjektet hvor alle skolene som deltar får anledning til å presentere seg. - Og vi vil ikke bare presentere oss selv, men også byen og regionen, sier Marit Wyller. I tillegg har skolen forpliktet seg til å produsere et av sluttproduktene, en DVD med innslag fra alle deltakerland og skoler. Skolen vil få økonomisk støtte til deltakelse gjennom Senter for internasjonalisering, SIU. Senteret formidler EU midler til felleseuropeiske prosjekter. - Det blir studieturer til andre deltakerskoler og det er aktuelt at Buøy tar imot delegasjoner fra andre land. I første rekke blir det nok lærere som reiser, men det kan også bli aktuelt at enkelte elever deltar på slike turer. Kommunikasjonen mellom elevene i prosjektet vil imidlertid først og fremst foregå over nettet, sier Wyller. Det er ikke endelig bestemt hvordan den enkelte skole skal arbeide og hvilke aktiviteter som blir aktuelt. Listen over forslag er imidlertid lang: Organisere "Europeisk klubb" på den enkelte skole Bruke IKT for å presentere de ulike lokalmiljøene for hverandre Lage leksjoner med verktøyet WebQuest Kartlegge elevers kunnskap om kulturelle og sportslige hendelser i de deltakende land Involvere lokale organisasjoner og sportsklubber i prosjektet Organisere skolebesøk til steder med kulturell og/eller sportslig betydning i regionen for å bli kjent med egen kulturarv og for å presentere det for de andre deltakerskolene Presentere fotballspillere som forbilder Lage felles kalender med tittel "Euro 2012" bestående av kunstneriske arbeider av elever fra alle deltakerskoler Organisere Grand Prix med egenproduserte sportssanger Lage utstilling på hver enkelt skole med tittel "Fotballens magi" Felles arbeid med å lage plakater til "Euro 2012" Lage "Internasjonalt sportsmoteshow" på skolene Arbeide med å presentere fotball-lag fra hvert av landene med fokus på livsstil, vaner og positive forbilder og organisere fotballkamper som imiterer lag som skal delta i "Euro 2012"

9 9

10 10 Pål Jacob Jacobsen, leder av Stavanger-regionens Europakontor. Europakontoret er regionens kompetansesenter om EU og Europa. Europakontoret skal bidra til at regionens bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, myndigheter og organisasjoner kan utvikle forretnings- og samarbeidsmuligheter i Europa. Kontoret skal gjennom kurs, foredrag, prosjekt- og strategiarbeid bidra til en solid forståelse av det europeiske perspektivet og hvordan regionen best kan dra nytte av europeisk samarbeid. Stavanger-regionens Europakontor er et samarbeid mellom offentlig sektor, kunnskapsmiljøer og næringslivet i Rogaland. Kontoret ble opprettet høsten 1993 av Stavanger kommune, Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune, Rogalandsforskning/IRIS, Forus Næringspark og Lyse Energi. Senere har Haugesund kommune, Karmøy kommune, Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord Haugesund sluttet seg til kontoret. Stavangerkontoret i Brussel: Ikke for Norge Tekst: Arne K. Espedal Kari Krogh Lande Noen steinkast fra Europaparlamentet i Brussel, i Rue du Luxembourg, jobbes det for Stavangerregionen. Med et gigantisk EU-byråkrati som nærmeste nabo jobbes det unorsk for å fremme regionens interesser. Og de lykkes.

11 11 Norge og EU - EØS-avtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU trådte i kraft 1. januar Avtalen gir Norge full adgang til EUs indre marked med unntak av landbruk og fisk. Norge er heller ikke med i euro-samarbeidet. - Høsten 1994 sa Norge nei til EU-medlemskap. - Siden 1994 har Norge annektert om lag 5000 direktiver og forordninger. - Åtte av ti av Norges nye miljøregler skyldes EØS-avtalen. - Norge bidrar med mer enn 1,3 milliarder euro til EØS-utvidelsen i perioden Norge er med på 30 EU-programmer, bl.a. om forskning, utdanning og helse - Norge betaler vel ti milliarder til sosial og økonomisk utjevning til de nye medlemslandene. - Deltakelsen i det regionale samarbeidet koster om lag 1, 4 milliarder kroner i perioden Kilde: Europabevegelsens hefte Underveis Redaksjonskomiteen i Komposten på besøk i EU-hovedstaden. - Vi jobber ikke for Norge. Ikke i det hele tatt. Vi jobber kun for Stavanger-regionen. Omgitt av plakater av Magritte, Tin Tin og Jacques Brel svarer Pål Jacob Jacobsen, daglig leder av Stavanger-regionens Europakontor i Brussel, på spørsmålet om kontoret hans samarbeider med de andre norske regionskontorene og interesseorganisasjonene i Brussel. - Vi er venner. Vi møtes. Men vi samarbeider ikke. Det hjelper ikke vindmølleprosjektet på Karmøy, Stavanger 2008 eller planene om å gjøre Stavanger-regionen til Europeisk energihovedstad om vi samarbeidet med de andre regionskontorene. I Rue du Luxembourg 23, et par steinkast fra EU parlamentet, sitter Pål Jacob Jacobsen sammen med sine to medarbeidere, Ines Apraricio Grønningsæter og Lillian Dale og skal fronte Stavanger-regionen mot byråkratjungelen i EU-hovedstaden. - Hele beslutningsprosessen i EU er annerledes enn hjemme. Derfor må vi ikke tenke for norsk. I Brussel er dialog viktig, ekstremt viktig. Vi må treffe mennesker. Møter og lunsjer blir arbeidsredskap. Her blandes venner og jobb, sier Pål Jacob Jacobsen. Etter 15 år som leder av Europakontoret har han bygd seg opp et stort nettverk i Brussel. Og resultatene har ikke uteblitt. Nylig har Stavangerbedriften Media Farm halt i land en prestisjefylt kontrakt med Europaparlamentet om å utvikle et multimediebasert rollespill. Stavanger 2008 kunne vært nevnt. Bølgekraftverk på Kvitsøy og vindmøllepark på Karmøy. For ikke å snakke om arbeid med Stavanger-regionen som Europeisk energihovedstad. Europakontoret tar ikke æren for resultatene som er oppnådd, men legger heller ikke skjul på sin medvirkning. Vi kan bidra med kunnskap om EU og kunnskap om beslutningsprosessene i EU. Kunnskap utgjør bunnplanken i Europakontoret sitt arbeid. Men kontoret har en strategisk tenkning der konkrete prosjekter og strategi er plassert over hverandre i en hierarkisk pyramide, med strategi på toppen. Energi neste - Vi søker alltid oppover i pyramiden. Først når kontoret er solid plantet med leveranser også på toppen av pyramiden vil regionen ha fullt utbytte av kontoret i Brussel, sier Pål Jacob Jacobsen. - Vi er på god vei, legger han til. - Seminarer i Brussel inneholder interaktive elementer og overraskelser. Kontoret tar i mot en rekke delegasjoner fra Stavanger-regionen. Både politikere, offentlig administrasjon, forskere og næringsliv legger møter og studieturer til EU-hovedstaden. Og det er nettopp disse gruppene; kunnskapsinstitusjoner, offentlige myndigheter og næringsliv i Stavanger-regionen som er oppdragsgivere og finansierer kontoret i Rue du Luxembourg. Dialog og personlige kontakter med miljøet i Brussel og seminarer med delegasjoner fra Stavanger-regionen utgjør nok det meste av arbeidet for kontoret. Men kontoret har også hyppige foredrag og møter i Stavanger og Rogaland. Videre kommer det jevnlig nyhetsbrev, Nytt fra Brussel, og artikler i Rosenkilden, magasinet til Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Siste satsing er flunkende ny hjemmesider, Europeisk energihovedstad, svarer Pål Jacob Jacobsen på spørsmålet hva kontoret hans ser som den viktigste oppgaven framover EU - Ikke noe land utnytter det indre market mer enn Norge. Dette kan vi gjøre som et resultat av EØS-avtalen. Norge eksporterer og importerer varer, tjenester og kapital mer enn noe annet EU-land. Vi bygger hotell i Tallin, kjøper og selger feriehus i varmere land, polakker jobber i Norge og vi reiser til EU land for å slippe sykehuskøen i eget land. - Det er vanskelig å få fram stoff fra EU i norske medier. Selv om det er tett mellom norske journalister i Brussel, sliter journalistene med å få gjennomslag for EU stoff i hjemmeredaksjonene, forteller Jacobsen. Han gir ingen forklaring på hvorfor, men konstaterer at EU stoff ofte blir til kuriositeter eller ender opp med et spørsmål om ja eller nei til EU. - Som journalist i Brussel gjelder det å skille seg ut. EU er et åpent system. Det er aldri vanskelig å få informasjon, masse informasjon. Det er daglige pressekonferanser. Men du må skille deg ut. Det gjelder å få kontakter. Kunnskapen sitter hos menneskene, presiserer Pål Jacob Jacobsen. Europakontoret i Rue du Luxembourg er opptatt av at EU er i endring. EU utvides og åpnes mer og mer. Gårsdagens observatører av et lite og lukket EU system stilte andre krav. Dagens aktører er stilt ovenfor et stort og ekstremt åpnet system. Derfor må vi, og Stavanger-regionen, legge vekt på kunnskap om prosesser og dialog med spesialister. Samtidig må vi ikke glemme motoren, selve grunnlaget for hele EU. Fredsaspektet er og var utgangspunktet for EU. Landene stolte ikke på hverandre. Grunnlaget var mistro. Samtidig vokste det fram en vilje om at det var bedre å sitte rundt det samme bordet enn å fortsette krigene. Kull- og stålunionen var resultatet og grunnlaget for EU. Til tross for store motsetninger internt i EU, motsetninger som gir kultur for konstellasjoner og kompromisser, er den grunnleggende viljen til å løse konflikter hovedmotoren i samarbeidet.

12 "- De ansatte må være med på laget, med andre ord. Derfor er jeg så ivrig etter å få fortalt om det fantastiske kulturtilbudet som rådmannen inviterer til nå i mai og juni i Konserthuset" 12

13 13 Tekst: Inger S. Bjerga Rune Thele kommer direkte fra stillingen som seniorrådgiver i Nordisk råd, med spesielt ansvar for kultur- og utdanningsutvalget. Et bredt ansvarsområde gjør at han kan skilte med erfaring som spenner fra informasjonsarbeid, saksforberedelse og prosjektledelse, til å arrangere møter, høringer, seminarer konferanser og delegasjonsreiser. Han har også vært ansatt ved Universitetet i Oslo der han primært arbeidet med endringsprosesser gjennom utvikling av systemer for kvalitetssikring og omorganiserings- og informasjonsprosjekter. Møt vår nye vertsbykoordinator Tekst: Inger S. Bjerga - Jeg ble veldig fascinert av Stavangers vilje til å satse på kulturen som strategi for fremtidig vekst og utvikling, og byens vilje til å ta globaliseringens utfordringer på alvor, svarer Rune Thele på vårt innledende spørsmål om hvorfor han så gjerne ønsker å ta utfordringen som Stavangers vertsbykoordinator i kulturhovedstadsåret. Rune Thele er enda blodfersk i stillingen. På mange måter er det en fordelaktig posisjon både for ham selv og for alle oss ansatte i kommunen. For ikke bare gir det ham en mulighet for å være med å forme sin egen rolle. Han er også svært villig til å la seg forme og lede av de mange tipsene og innspillene han venter på å få fra oss i løpet av dette spennende året vi er midt inni. De ansatte er viktig for å lykkes - Kulturhovedstadsåret er en unik sjanse såvel for Stavanger som for hele nasjonen. Denne sjansen kommer aldri, aldri igjen, verken for oss eller Norge. Denne sjansen må vi bruke. Min jobb er å få en større bevissthet rundt dette arbeidet. I den sammenhengen er jeg helt avhengig av de ansatte i kommunen, presiserer han. - Alle ansatte i Stavanger kommune vil for meg være en uvurderlig kilde til inspirasjon og informasjon, fortsetter han med overbevisning i blikket. Jeg vil gjerne vite mer om kontaktnett og samarbeid som dere har etablert og utviklet slik at vi kan sikre at det tas vare på og videreutvikles fremover. - Ta kontakt med meg hvis dere har noe på hjertet, skriv det. Ta kontakt, mitt mobiltelefonnummer er Og kontornummeret ditt? - Vent litt. Han løper ut og returnerer igjen med nummeret. Dette fikk jeg i går, og det er (5150) Det virker nå, sier han etter å ha prøvd. - De ansatte må være med på laget, med andre ord. Derfor er jeg så ivrig etter å få fortalt om det fantastiske kulturtilbudet som rådmannen inviterer til nå i mai og juni i Konserthuset. Vi lover deg en velfortjent opplevelse i en travel hverdag. Hele seks samlinger med en unik mulighet til opplevelser og informasjon. Midt i arbeidstiden, frister han. Startpunktet for noe stort er bare begynnelsen, det er startpunktet for noe stort, sier han. Kulturhovedstadsåret har et enormt potensiale, men det kan også bli et blaff, advarer Rune Thele, og fortsetter: Vi må sørge for at det ikke bare blir en rekke events. Vi vil noe mer, vi må innarbeide denne satsingen i vår ordinære tenkning, sier han. Akkurat der er han ved kjernen til noe av det som blir arbeidet hans fremover, og som i korte trekk kan deles i tre punkter: - Han skal ivareta kommunikasjon og informasjon mellom Stavanger kommune og Stavanger2008-organisasjonen. - Han skal sørge for at vi får mest mulig ut av internasjonale kontakter og møter, det være seg delegasjonsbesøk, fagkonferanser, seminarer eller andre ting. - Han skal bidra til å legge kortsiktige og langsiktige strategier for etterbruk, slik at nettverk, kompetanse og så videre sikres og utnyttes. Rune Thele er ansatt og har kontorarbeidsplass i kulturavdelingen, men han skal en gang i uken være stasjonert i kultuhovedstadsorganisasjonen. Han vil også arbeide tett med andre avdelinger i kommunen, så som kommunikasjonsavdelingen. Nettopp fordi han skal bidra til å sikre Stavanger2008s forankring i organisasjonen. - Så langt har Stavanger vist at de kan sette ord bak handling, sier Rune Thele. Det er søknaden om, og tildelingen av kulturhovedstatusen et klart eksempel på. Når Stavanger går inn i 2009 skal vi sitte igjen med en større bevissthet om kulturens egenbetydning og betydning som drivkraft for næringsliv og videre utvikling av Stavanger som ikke bare en olje- og energiby, men også kulturby. Og til det trenger han din hjelp.

14 14

15 15 Stavanger Tekst: Kari Krogh Lande cruiser mot suksessommer - Det er til tider vanskelig å holde armene nede! Anders Bang-Andersen kikker på listen som viser årets cruiseanløp i Stavanger. Antall skip opp fra 56 i 2007 til over 90 i år mulige cruisegjester, er mer enn en dobling! Stavanger får en historisk økning som få andre byer vil kunne overgå. Hver av gjestene vil bruke opp mot tusenlappen om de går i land her. Fornøyd cruiseutvikler, Anders Bang Andersen Cruise som ferieform øker jevnt og trutt på verdensbasis, og er det raskest voksende segmentet i reiselivet. Stadig flere og større skip kommer også til nord Europa. Baltikum og Nordsjølandene nyter godt av dette. Norge er svært populær, og kan i 2008 oppleve en svak økning i antall skip i forhold til i fjor. Men ingen norske havner vil oppleve så stor økning i antall skip som Stavanger. På en prognose for 36 norske havner, kommer Stavanger i 2008 på en sjetteplass i antall anløp, bak Bergen, Geiranger, Oslo, Aurland/Flåm og Nordkapp. - De over oss på listen vil vi neppe noensinne passere. De har en rekke forutsetninger for å bli liggende i det øverste sjiktet, mener Anders Bang-Andersen. Han understreker likevel at ingen av disse havnene kan vise tilsvarende økning og Stavanger vil passere for eksempel Nordkapp med god margin i antall passasjerer. Gjestene skaper ringvirkninger Her penser Bang-Andersen over på noe av det første han registrerte da han for et drøyt år siden ble bedt om å bruke tid på Stavangers cruisesatsing; - Å telle skip og skorsteiner er gammeldags og gir bare begrenset nytte. Det gleder havnevesenet, men det er gjestene ombord som gir ringvirkninger i regionen. Mer enn dobbelt så mange mulige gjester enn i fjor. Undersøkelser fra andre steder har skapt enighet i bransjen om at cruisegjestene i Nord-Europa bruker mellom 900 og kroner i forbindelse med at de går i land. Ikke alt legges igjen i lokale firma og institusjoner, men uansett betyr dette en betydelig verdiskapning i både Stavanger og i regionen rundt. Bang-Andersen er likevel forsiktig med å enkelt gange kroner opp med gjester, - for så å telle millioner. Han ser selv fra egne

16 16 vinduer at en rekke gjester velger å nyte synet av Stavanger fra skipet, selv om de fleste bruker landgangen. - Her har næringsliv og kulturinstanser glimrende muligheter for å øke kvalitet og tilbud på det som bys i land, og så må vi alle bli enda flinkere til å fortelle om det, sier han. Stavangers cruisesatsing begynte for drøyt seks år siden. I snaut fem av disse har Stavanger kommunes Judy Asheim hatt en styrende hånd med to cruiseprosjekter. I mars i fjor ble Bang- Andersen i tillegg bedt om å bruke halvdelen av sin arbeidstid på cruise. Samtidig har Havnevesenet stilt ekstra penger til rådighet for satsingen. Hovedvekt i den økte innsatsen er lagt i nettverksbygging og relasjonspleie vis à vis beslutningstakere i bransjen internasjonalt. Cruiseprosjektene de siste årene har vært helt vesentlige både når det gjelder å gjøre cruisebyen Stavanger kjent, men også for at tilbudet for gjestene blir stadig bedre. Arbeider for rederienes velvilje - Nå må vi ikke hvile på de gode utsiktene, det er nå jobben begynner for alvor, sier Bang-Andersen. Han konstaterer med glede at guidene i regionen nå ser muligheter. I vinter er det sørget for meget god tilvekst som vil bedre guidekapasiteten betydelig når cruiseskipene begynner å komme. Tilbakemeldinger fra gjester og skip vil påvirke rederienes velvilje og beslutninger i årene fremover. Derfor vil også tettere kontakt med rederiene bli stadig viktigere. Det siste året har Stavanger styrket nettverksarbeidet overfor cruisebransjen, og deltar aktivt i i ulike bransjefora nasjonalt og internasjonalt. Cruise Norway og Cruise Europe er to viktige cruise organisasjoner Stavanger er medlem av og deltar aktivt i. Cruiseanløp og gjestetall Årstall Anløp Gjester

17 17 - Det er blant annet i slike nettverk vi oppnår å bedre relasjonene til bransjen, og det har påvirkning når det gjelder rederienes beslutninger om hvilke havner som skipene velger å anløpe, sier Anders Bang-Andersen. Samarbeid for opplevelser - Stavanger er solgt inn uten at en eneste annonsekrone er brukt. Vi har prioritert direkte kontakt på de arenaer cruisebransjen samles, sier han. Han viser også til et meget konstruktivt samarbeide mellom kommune, havn og Region Stavanger, - destinasjonsselskapet for Stavanger, Sandnes og Jæren. Det tas nå initiativer lokalt for å sikre et konstruktivt samarbeide for at cruisegjestene får best mulig opplevelser når de går i land. Om kort vil det også bli avklart hvilken form videreføringen av cruiseprosjektene vil få. - Nå må vi felles ta rev i seilene og sikre oss at årets sesong ikke bare blir et blaff, avslutter han. Han vil ennå ikke røpe om hva han ser i glasskulen for årene som kommer, men kontakten med rederiene er meget god. Det er vanskelig å bevare pessimismen. Kort om Cruise Det blir stadig flere cruiseskip i verden. Over 40 nye leveres de nærmeste årene. Cruiseskip blir stadig større. Om få år kan det første med passasjerer bli å se på Stavanger havn. Ventura blir skipet i Stavanger i sommer, som kan ha flest passasjerer ombord: Det gamle hurtigruteskipet Nordstjernen blir det minste, med sine 90. Flere gamle Oceanere blir å se i Stavanger i sommer. Eldre skip som hadde sine første liv i passasjertrafikk mellom Norden og USA. Ett av verdens mest kjente cruiseskip får Stavanger som en av sine siste havner før det begynner sitt neste liv som permanent hotellskip i Dubai. Queen Elisabeth II har vært en meget trofast gjest her. Det første cruiseskipet kom til Norge allerede på 1800-tallet, og gikk fra England til Nordkapp Europeere utgjør de fleste cruisegjester på skip som kommer til Norge. Stadig flere nordmenn reiser også på cruise. Cruise er ikke lenger bare for de aller rikeste. Mange hevder cruise ikke trenger koste mer enn mange betaler for en sydentur. Anløpsoversikt med passasjertall 12. mai Nordstjernen (90) 13. mai Mona Lisa (780) 16. mai 2008 Aida Aura (1680) 20. mai Nordstjernen (90) 20. mai Lirica (2200) 20. mai Oceana (2250) 22. mai Amadea (600) 25. mai Queen Victoria (2000) 26. mai Aida Aura (1680) 26. mai Boudicca (1000) 28. mai Minerva (430) 29. mai Opera (2200) 30. mai Costa Victoria (2370) 2. juni Grand Voyager (900) 3. juni Mona Lisa (780) 3. juni Lirica (2200) 4. juni Artemis (1320) 5. juni Aida Aura (1680) 6. juni Costa Mediterranea (2680) 8. juni Artemis (1320) 10. juni Opera (2200) 13. juni Queen Elizabeth 2 (1750) 13. juni Gann (305) 13. juni Oceana (2250) 13. juni Seaborn Pride (204) 15. juni Oriana (1800) 17. juni Lirica (2200) 18. juni Ventura (2400) 20. juni Queen Victoria (2000) 20. juni Costa Mediterranea (2680) 21. juni Grand Princess (3100) 22. juni Rotterdam (1590) 22. juni Black Watch (800) 23. juni Grand Voyager (900) 23. juni Arcadia (2550) 24. juni Opera (2200) 25. juni Gann (305) 27. juni Saga Rose (610) 27. juni Ocean Majesty (610) 27. juni Costa Victoria (2370) 30. juni Queen Elizabeth 2 (1750) 1. juli Mona Lisa (780) 1. juli Lirica (2200) 1. juli Van Gogh (640) 3. juli Oceana (2250) 4. juli Prrincess Danae (650) 4. juli Costa Mediterranea (2680) 6. juli Seven Sea Voyager (720) 7. juli Gann (305) 8. juli Queen Victoria (2000) 9. juli Norwegian Jade (2800) 10. juli Eurodam (2040) 10. juli Seabourn Pride (204) 10. juli Opera (2200) 14. juli Grand Voyager (900) 15. juli Lirica (2200) 15. juli Spirit of Adventure (420) 15. juli Grand Princess (3100) 16. juli Aurora (1870) 17. juli Mona Lisa (780) 18. juli Costa Mediterranea (2680) 19. juli Maasdam (1200) 22. juli Opera (2200) 24. juli Minerva (430) 29. juli Lirica (2200) 29. juli Azamara Journey (770) 30. juli Seabourn Pride (204) 30. juli Eurodam (2040) 1. aug Costa Mediterranea (2680) 1. aug Arcadia (2550) 4. aug Grand Voyager (900) 5. aug Artemis (1320) 5. aug Spirit of Adventure (420) 7. aug Opera (2200) 8. aug Arcadia (2550) 9. aug Queen Elizabeth 2 (1750) 11. aug Mona Lisa (780) 12. aug Lirica (2200) 12. aug Costa Victoria (2370) 15. aug Costa Mediterranea (2680) 19. aug Artemis (1320) 20. aug Seabourn Pride (204) 21. aug Opera (2200) 22. aug Thomson Celebration (1370) 25. aug Grand Voyager (900) 25. aug Oceana (2250) 26. aug Saga Ruby (670) 26. aug Lirica (2200) 26. aug Mona Lisa (780) 27. aug Saga Rose (618) 29. aug Costa Mediterranea (2680) 30. aug Van Gogh (640) 7. sept Saga Rose (618) 18. sept Thomson Celebration (1370)

18 18 Vennskapsbysamarbeidet med Houston og Galveston Etablert på 1980-talet som Houston/Galveston-Stavanger Sister City Society. Bakgrunn: Auka kontakt og forretningsmessig samarbeid mellom oljehovudstadene Houston og Stavanger. Formål: Ungdomsutveksling med sikte på etablering av vennskapsrelasjonar og auka innsikt i amerikansk/norsk kultur og samfunn. Om lag 100 ungdommar frå idretten og kulturlivet i Stavanger reiser kvart fjerde år til Houston og Galveston, der dei bur hos vertsfamiliar, trenar/øver, opptrer og deltar i fellesaktivitetar for norske og amerikanske ungdommar. To år etterpå kjem om lag hundre ungdommar frå Houston og Galveston på visitt til Stavanger neste gong i Samarbeidet har så langt omfatta om lag 1400 norske og amerikanske ungdommar. Vennskapsbysamarbeidet er for Stavanger sin del i hovudsak finansiert med kommunale midlar og betydelege sponsorbidrag. Stavanger Days in Texas 2008 Howdy! Stavangerungdommar i Junaiten Frå kyrkjekonsertar til rodeo-show, frå trafikkaos til cowboyhattar og real big burgers vellykka og minnerik ungdomsutveksling med Houston og Galveston i mars. Tekst: Trond Lie Frå mars var ein delegasjon med om lag 100 ungdommar og 25 leiarar, føresette og representantar for Stavanger kommune, med ordførar Leif Johan Sevland og leiar for vennskapsbysamarbeidet med Houston og Galveston, Per Olav Hanssen i spissen, i Texas for å delta under Stavanger Days in Texas Ungdommane var denne gongen valt ut frå fire speidargrupper, Domkirkens Ungdomskantori, symjarar frå Team Stavanger og SSC (Stavanger Svømme Club), Stavanger Dance Center sitt show team og fotballspelarar frå åtte jentelag i Stavanger. I tillegg var det med to kokkar frå Gastronomisk Institutt og to frå Radisson SAS Atlantic Hotel. Desse arbeidde saman med kollegaer på hotell i Houston og Galveston, og diska opp med fantastisk god mat, blant annet basert på norske råvarer, både under opninga og på ordførar Sevland sin farewell dinner. Ungdommane trena og spelte kampar, deltok i konkurransar, øvde og heldt konsertar og danseshow samt deltok i speidaraktivitetar saman med amerikanske ungdommar. I tillegg var det lagt opp fellesaktivitetar som besøk til Houston Livestock and Rodeo, besøk til NASA og utflukt til speidarcamp med aktivitetar. Det mest minnerike for den enkelte var nok likevel opphaldet hos vertsfamilien å få eit innblikk i amerikanske skikkar, levesett og tenkjemåtar. Kommunens representantar, representanten for hovudsponsoren ConocoPhillips med flere var til stades på flest mogleg av arrangementa der ungdommane deltok. I tillegg blei det halde ei rekkje møte med representantar for lokale styresmakter og Det norske generalkonsulatet i Houston samt med andre samarbeidspartnarar. Eit høgdepunkt i så måte var ordførar Sevland sin middag mot slutten av opphaldet, der om lag 350 gjester deltok, inkludert alle ungdommane med vertsfamiliar. " å få eit innblikk i amerikanske skikkar, levesett og tenkjemåtar" Stavanger kommune si styringsgruppe er i gang med evalueringa av årets tur og program og har starta førebuingsarbeidet til dei komande Texas-dagar i Stavanger Team Stavanger

19 19 Stavanger har elleve vennskapsbyar i fire verdsdelar Vennskapsbyane er: Aberdeen i Skotland, Antsirabé på Madagaskar, Esbjerg i Danmark, Eskilstuna i Sverige, Esteli i Nicaragua, Fjardabyggd på Island, Houston og Galveston i USA, Jyväskyla i Finland, Nablus i Palestina og Netanya i Israel. Vennskapsbyarbeidet skal i hovudsak vera kunst- og kulturrelatert, og kommunens oppgåve er å leggja til rette for kontakt og utveksling mellom organisasjonar, grupper og enkeltpersonar. Stavanger-regionen Næringsutvikling AS koordinerer det næringsretta samarbeidet. Kontaktinformasjon om vennskapsbyane og informasjon om støtteordningar: Domkirkens Ungdomskantori i The Norwegian Seamen s Church, Houston Det står kvinner bak som vanleg Speidarane Då Stavangerdelegasjonen på om lag 125 personar rett før påske var vel tilbake frå Stavanger Days in Texas 2008, var det særleg to personar som hadde grunn til å kvila på laurbæra: Inger Tone Ødegård og Liv Haugbråten Liv Haugbråten frå kommunens politiske sekretariat og Inger Tone Ødegård frå Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Dei heldt i alle trådane i planleggingsfasen og var høgt og lågt seint og tidleg i Houston og Galveston. Ødegård blei trekt meir aktivt med i arbeidet etter at Sissel Stenberg gjekk av som leiar for Politisk sekretariat og sekretær for styringsgruppa i haust. Ødegård har budd fire år i Houston, noko som sjølvsagt kom svært godt med både i planleggingsfasen og over there. Per Olav Hanssen ny president, men ikkje ny i Houston Stavanger Dance Center Etter kommunevalet i haust overtok Per Olav Hanssen (H) som president/leiar av Stavanger kommune si styringsgruppe for vennskapsbysamarbeidet med Houston og Galveston. Han overtok etter Jostein Zazzera (Frp), som har leia dette arbeidet dei siste atten åra. Per Olav Hanssen har lang fartstid i det lokale næringslivet og er i dag seniorrådgivar i Stavangerregionen Næringsutvikling AS, der han arbeider med internasjonalisering. Han har organisert ei rekkje delegasjonsreiser til Houston, og reiser på ny til den amerikanske oljehovudstaden i mai, då med ein delegasjon på om lag 140 personar frå næringslivet i regionen, som skal delta på den årlege oljemessa OTC. Som politikar er Hanssen medlem av kommunalstyret for kultur i tillegg til bystyret. Fotballjentene

20 20 Underviser i India Hvor langt må en gå for å rekruttere sykepleiekompetanse til Norge? Johannes læringssenter jobber sammen med Manpower for å rekruttere indiske sykepleiere. Prosjektet kom i stand fordi det indiske miljøet ønsket hjelp til å formidle jobber her i landet for indiske sykepleiere bosatt i Punjab, India. Det legges opp til at sykepleierne skal returnere til India etter ett til to år her, og dermed bidra til økt kompetanse innen eldreomsorg i det indiske helsevesenet. Berit Grov fra Johannes læringssenter undervisninger indiske sykepleiere Intensiv kursing i norsk språk, kultur og samfunn I forkant ble Johannes læringssenter kontaktet for å skaffe til veie lærere. Intensjonen var at skolen skulle stille med lærekrefter som kunne undervise sykepleierne i norsk i tre måneder i India, og deretter tre måneder norskundervisning her i landet. I desember 2007 startet Berit Grov fra Johannes læringssenter undervisningen i Moga, en by, ikke langt fra grensen til Pakistan. Sykepleierne som nå blir formidlet fra India har gjennomgått en intensiv kursing i norsk språk, kultur og samfunn. De skal fylle de utdanningsmessige og faglige krav som stilles til offentlig godkjenning, og skal lønnes etter norsk tariff, sier Emilie Bredal Gjester, prosjektleder i Manpower. Utmerket innsats under vanskelige forhold Som en del av prosjektoppfølging var rektor, Knut Tveit og prosjektleder Øyvind Linnsund ved Johannes læringssenter på besøk i Moga i midten av januar. Grov har hatt eneansvar for undervisningen av 14 indiske sykepleiere. Hun har undervist 20 timer per uke i en barneskole. Undervisningen var krevende både med hensyn til undervisningsutstyr, varme og strøm, sier prosjektleder Øivind Linnsund. Men Grov har gjort en utmerket innsats under de vanskelige arbeidsforholdene, noe som gjør oss svært stolte over vårt bidrag, understreker Linnsund. Høyt nivå - Sykepleierne gjennomgår kvalitetssikrede språktester før de kommer til Norge. Dette gjøres for å sikre at de oppfyller kravene for å arbeide som sykepleier i Norge. De har tatt sin utdannelse på engelsk, og gjennom denne basiskunnskapen i engelsk vil det være lettere å lære norsk. Sykepleiernes utdannelse er på nivå med norske kollegers og godkjennes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, forklarer Gjester. Global tankegang - Vi har lagt stor vekt på at prosjektet skal gjennomføres på sykepleiernes premisser og har en tett dialog med sykepleierne, indiske myndigheter og aktuelle organisasjoner. For at slike prosjekter skal kunne gjennomføres i framtiden bør undervisningsfasilitetene,