STAVANGER GÅR INTERNASJONALT. Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STAVANGER GÅR INTERNASJONALT. Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr. 1 2008"

Transkript

1 STAVANGER GÅR INTERNASJONALT Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr

2 INNHOLD 3. Rådmannen har ordet 4. Stavanger utlandet - stavanger 6. Læreplass i solen 8. EURO 2012 på Buøy 10. Ikke for Norge 12. Møt vår nye vertsbykoordinator 14. Stavanger cruiser mot suksessommer 18. Howdy! Stavangerungdommar 2 i Junaiten 20. Underviser i India 22. Brenner for vennskapet 23. Besøk i Nablus 24. Høg standard i Østerrike 26. EUs-program for livslang læring 28. Rekrutteringstiltak 30. Fra Storhaug til Guinea Bissau 33. Barnehagers internasjonale støttearbeid 34. Stavanger kommunes ytterste utpost INTERNASJONALT ENGASJEMENT Redaksjonskomiteen i Komposten opplevde tipsrekord da melding ble sendt ut om at tema for denne utgaven av Komposten skulle være Stavanger kommunes internasjonale arbeid. Utrolig mange hadde lyst å dele sine internasjonale erfaringer og opplevelser, og det var inspirerende og gledelig å oppleve et så stort engasjement. Vi håper denne fyldige utgaven av Komposten vil bidra til ytterligere engasjement og inspirasjon. Ansvarlig redaktør: Tone Iren Hunsbedt Grønning Redaktør: Kari Krogh Lande Kommunens internasjonale arbeid foregår på flere områder. Skolene deltar aktivt i EUs program om livslang læring, og Buøy skole ønsker å bruke EM i fotball til å øke den kulturelle og språklige forståelsen. Lærlinger i Stavanger kan få lærlingeplasser i Spania, og tidligere i vår dro 100 ungdommer fra Stavanger til Texas for å delta på aktiviteter sammen med ungdommer i våre vennskapsbyer i Houston og Galveston. Kari Krogh Lande Stavanger har totalt elleve vennskapsbyer rundt om i verden, og besøk til Stavangers vennskapsby Nablus i Palestina gjør inntrykk på de som har reist dit. Barnehager driver med internasjonalt støttearbeid, og i Antsirabé på Madagasker arbeides det for demokratiutvikling, miljø og bærekraftig utvikling. Redaksjonskomité: Svein Håkon Høyvik Ansatte i Stavanger kommune henter også nyttig lærdom og inspirasjon gjennom å dra på studieturer. Bymiljø og utbygging dro til Østerrike som har flere byer med samme befolkningsmengde som Stavanger, og ble blant annet imponert over standarden på byenes uterom. Kompostens egen redaksjonskomité har vært på innholdsrik og nyttig tur til Brüssel. Mange kunstnere ønsker å besøke Stavanger i kulturhovedstadsåret. Noen vil arbeide her, mens andre skal oppsøke kunst- og kulturopplevelser. Stavanger er aktiv i etablering og utvikling av en rekke gjestekunstordninger mellom Stavanger og utlandet. I denne utgaven av Komposten kan du lese mer om de populære ordningene. Du kan også bli bedre kjent med vår nye vertsbykoordinator, Rune Thele. Han vil spille en sentral rolle i vårt videre Stavanger2008-arbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og han oppfordrer ansatte i Stavanger kommune til å ta kontakt for å kunne lykkes best mulig i dette arbeidet. Inger Østbø Aareskjold Inger S. Bjerga Birte Lamo Kristensen Stor økning i antall cruiseanløp til Stavanger gjør at stadig flere turister besøker Stavanger. Vi håper at alle besøkende tar med seg gode og minnerike Stavanger-historier i bagasjen når de drar, og at de vil komme tilbake. Stadig flere nordmenn drar på cruise i feriene sine, og antakelig gjelder dette også noen av Stavanger kommunes egne ansatte. Hva du enn velger å bruke ferien til - i inn- eller utland: God lesning, god sommer og måtte det bli en sommer med flere nye internasjonale impulser! Trond A. Skjæveland Arne Kristian Espedal Tone Iren Hunsbedt Grønning kommunikasjonsdirektør Kompostens redaktør fratrer Kompostens redaktør Kari Krogh Lande har valgt å fratre med AFP den 1. juni Dette blir dermed hennes siste utgave av Komposten. Kari begynte for første gang i Stavanger kommune i 1965, og hun har vært Kompostens redaktør siden den ble relansert i Komposten uten Kari vil bli som å kjøre båt i ukjent farvann, så vi vet ikke helt hvordan framtiden vil bli. Men vi vet at Kari som person og hennes kompetanse vil bli savnet av svært mange. Redaksjonen vil benytte anledningen til å takke Kari for et fantastisk godt samarbeid og strålende innsats i hennes roller i Stavanger kommune. Vi ønsker henne lykke til med pensjonisttilværelsen - og velkommen tilbake som freelancer når hun innser at pensjonstilværelsen blir litt for kjedelig. redaksjonskomiteen Trykk: Gunnarshaug foto: Elisabeth Tønnessen layout: aka Foto side 5: Geir Egil Bergjord og Inger S. Bjerga side 10, 11: Kari Krogh Lande side 14, 15, 16, 17: Anders Bang Andersen side 18, 19: Harald Figved/ Trond Lie side 22: Jon Ingemundsen side 24, 25: Torgeir E. Sørensen Forsidefoto: Initiativtagerne til nytt hjelpeprosjekt i Guinea Bissau Espen Kolstø, Ingunn Motland Evensen og Mamadu Banjai

3 3 Sammen for en levende by RÅDMANNENS Stavanger kommune henter impulser utenfra, vi utveksler erfaringer med fagmiljøer og virksomheter på tvers av landegrenser og vi driver støttearbeid i fjerne landestrøk. Dette er viktige og meningsfulle aktiviteter som bidrar til å gjøre både oss selv og andre bedre. Stavanger er en internasjonal by, og stadig flere velger å bosette seg i byen vår. I 2007 økte innvandrerbefolkningen i Stavanger med 2005 personer. Storbritannia er på innvandrertoppen i Stavanger og Polen har i løpet av et par år steget fra tolvte til andreplass på statistikken. Med rekordlav arbeidsledighet er det stadig flere bedrifter i Stavanger som driver aktivt rekrutteringsarbeid i utlandet. Stavanger kommune er intet unntak. Vi vil at Stavanger kommune skal være en attraktiv arbeidsplass for nye arbeidstakere, og et godt sted å være for alle som jobber her. Vi vil at Stavanger skal være en god by å bo og arbeide i, og vi vil skape en service- og brukervennlig kommune for alle i byen vår. I vårt møte med både nye og kjente kulturer, er det viktig å tenke på hvordan vi opptrer og samhandler med både brukere, publikum og hverandre. Hva er det da som er viktigst for oss? Hva er det vi ønsker skal prege vår identitet og hvilke verdier mener vi skal være sentrale i vårt daglige virke? Stavanger kommune har vedtatt visjonen sammen for en levende by. Til visjonen er det knyttet en rekke kjerneverdier som skal bidra til at vi lever opp til visjonen. Vi har sagt at vi i inneværende planperiode vil prioritere arbeidet med videre utvikling av organisasjonen. Som et viktig bidrag til denne organisasjonsutviklingen arbeider vi nå med kjerneverdiene som skal legges til grunn for arbeidet med en helhetlig bedriftskultur. Vi har valgt å beholde visjonen, men ser nærmere på hvilke verdier som skal knyttes til denne. Arbeidet med verdiene våre foregår med bred deltakelse fra alle deler av organisasjonen, og det har skapt stort engasjement. Det har kommet mange innspill, og det er gjennomført møter med en rekke virksomheter fra ulike områder i kommunen. Etter sommerferien vil vi presentere resultatene og arbeide videre med verdigrunnlaget vårt. Vi vil at Stavanger kommune skal ha et sett felles kjerneverdier som er en rettesnor for handlingsmønsteret innad og utad, for den enkelte ansatte og for hele organisasjonen vår. Da er det viktig at verdiene gis innhold og mening i den enkeltes arbeidshverdag. Vi håper at arbeidet med de nye verdiene blir opplevd som meningsfullt og inspirerende for alle ansatte. Jeg ser fram til fortsatt verdiskapende arbeid sammen med dere god sommer! Inger Østensjø rådmann HJØRNE OPEN PORT Solen skinner, journalister fra alle verdenshjørner strømmer til Stavangerregionen, og programmet for Stavanger2008 åpner seg mot sommeren. På Domkirkeplassen står det fem digre "campingkvinner" og fanger alles oppmerksomhet; fra nysgjerrige treåringer til eldre turister; langs den vakre jærkysten summer det av liv i de gamle fyrene der besøkende utforsker ny, internasjonal kunst; mens det i Stavanger og Sandnes åpenbarer seg mer magi på uventede steder i regi av Nabolagshemmeligheter. MaiJazz er i sving med fantastisk musikk, Sølvberget er vertskap for den første høringen om europeisk gjestfrihet, Wagner tar av med symfoniorkesteret, Vitenfabrikken i Sandnes skal åpnes, det øves i Byterminalen, Nordsjøprosjektet sender komponister, musikere, billedkunstnere og teaterfolk på kryss og tvers over Nordsjøen, og Music in Ceramics trollbinder publikum. Inbal Pintos mirakuløse danseforestillinger kommer om bare noen få uker, Oskaras Korsunovas er på vei. Listen bare fortsetter og fortsetter, og flere og flere innbyggere i alle aldre oppdager at Stavanger2008 tilhører dem, og at programmet kan tilføre dem nye, spennende og engasjerende opplevelser. Etter 12. januar da nesten mennesker fylte sentrum, har begeistringen spredd seg. Gjennom mørketiden i begynnelsen av 2008 hadde vi travle spillesteder, med konserter fra Kyrkjelyd (ensemblet dro også på turné til fem europeiske byer), med debatter, forelesninger, teater, dans, boklanseringer, kunstnerutvekslinger og hundrevis av aktiviteter for barna. Vårt første internasjonale gjestekompani Musiektheater Transparant fra Belgia, viste oss sine forbløffende verk og fantastisk musikk, skapte et unikt kor for dem som aldri visste at de kunne synge, satte opp en flunkende ny opera med 25 meget inspirerte tenåringer, opprettet en belgisk kafé på Tou Scene og viste videoinstallasjoner på Rogaland Kunstmuseum, samarbeidet med universitetsstudenter og viste oss alle at den menneskelige stemme bokstavelig talt ikke kjenner noen grenser. Dette året vårt er verdifullt og enestående. Stavanger2008 kunne overhodet ikke ha funnet sted noen andre steder enn her, og det tilhører oss alle. Programmet vårt er ute i naturen og inne i salene, teatrene og galleriene våre. Vi blander det internasjonale med det lokale, nasjonale og regionale, vi samler folk til nye opplevelser, og beviser hver eneste dag at kulturen tar godt i mot alle tilnærminger fra den prøvende nysgjerrigheten til spesialistens engasjement. Nå har vi syv måneder igjen. Gå ikke glipp av en eneste dag! Mary Miller Direktør, Stavanger2008

4 4 Tekst: Inger S. Bjerga STAVANGER UTLANDET - STAVANGER Eksport: Åpenhet og nysgjerrighet Import: Nye impulser og gode ideer - og vice versa Stavanger kommune er aktiv i etablering og utvikling av en rekke gjestekunstnerordninger mellom Stavanger og utlandet. Vi administrerer noen ordninger selv, mens vi i andre tilfeller har overlatt administrasjonen til kunstlivet. Noen ordninger får tilskudd fra kulturbudsjettet, men drives av kunstnerne selv. Her er en kort oversikt over ordningene: Stavanger kommunes kunstnerleilighet i Berlin Kunstnerutveksling Stavanger Bilbao - Stavanger Kunstnerutveksling Frankrike Stavanger/Flørli Taoh gjestekøy på Tou Scene Kunstnerleilighet for gjestende kunstnere i Frida Hansens hus Øvre Strandgate 66A kunstnerleilighet og atelier for gjestende kunstnere Stavanger i Berlin Kulturavdelingen har siden 1998/99 leid husvære i Berlin. Vel å merke ikke til innlosjering av kommunale byråkrater, men som et tilbud til Stavangers mange og dyktige kunstnere. De tre første årene leide vi på månedsbasis i Atelierhaus Mengerzeile. Vi ønsket så å utvide tilbudet, og leide egen leilighet i bydelen Charlottenburg. Fra høsten 2002 har det ved inngangsdøren til Nürnberger Strasse 22 stått Stavanger på en av ringeklokkene. Halvveis til hundre Ordningen blir bare mer og mer populær. Vi kunne nok ha leid et par leiligheter til for å dekke pågangen. Alle vil til Berlin, og fra den forsiktige oppstarten for snart ti år siden og fram til oktober 2008, vil ganske nøyaktig femti stavangerkunstnere ha bodd og virket i Berlin i en kortere periode. Fram til 2006 var det bare kunstnere som arbeidet med visuell kunst som fikk nyte godt av tilbudet, men etter den tid har alle profesjonelle kunstnere, fortrinnsvis bosatt i Stavanger, kunnet søke om opphold for inntil tre måneder. Med seg får de et lite stipendbeløp. Kunstnere fra hele landet har sett med misunnelse på tilbudet som Stavanger-kunstnerne har. Det førte til at også Trondheim kommune etablerte et identisk tilbud til sine kunstnere for noen år siden. I fjor kom Bergen kommune etter med sitt tilbud om kunstnerleilighet i Berlin. Stavanger - Bilbao - Stavanger Studieopphold utenlands er verdifullt for kunstnerne våre. Nye kontakter blir knyttet, og samarbeid mellom landegrensene etableres. Gjestfriheten som våre kunstnere opplever når de er ute, bør gå begge veier. Derfor er vi opptatt av å ha et godt tilbud til utenlandske og utenbys kunstnere som vil bli kjent med og inspirert av vårt kulturliv og våre kunstnere. Stavanger og Bilbao undertegnet i 2002 en kulturavtale. Samarbeidet byene imellom skulle være mest mulig konkret. Et direkte resultat av kulturavtalen var at Rogaland kunstsenter, på vegne av Stavanger kommune, allerede året etter innledet et samarbeid med BilbaoArte om utveksling av kunstnere mellom de to byene. Etter innledende prøving og feiling fungerer samarbeidet nå upåklagelig, og tilbakemeldingene fra de norske kunstnerne som har deltatt i utvekslingen er svært gode. I løpet av de seks ukene i oktober/november som oppholdet varer, deltar de på workshops og kurs, og får utforske silketrykkteknikken på BilbaoArtes silketrykkverksted som sies å være svært bra. I Stavanger får de spanske kunstnerne bo midt i Gamle Stavanger. Stavangerkunstnerne tar godt vare på de besøkende. De engasjerer en egen fadder som hjelper dem med å komme i kontakt med de rette nettverkene. De spanske kunstnerne får også tilbud om å arbeide med ulike teknikker ved Grafisk verksted på Nytorget. Fra Frankrike til Stavanger og Flørli I september 2006 fikk Flørli for første gang besøk av en gjestekunstner fra Frankrike. Takket være den norsk-franske kunstneren Agnes Tiffon, som har bodd og arbeidet i Stavanger i mange år, kunne den franske kunstneren Frédérike Metzer stige i land i eksotiske Flørli i Lysefjorden. Agnes Tiffon har siden dette første besøket arbeidet videre med ordningen, og med praktisk og økonomisk drahjelp fra kulturavdelingen i Stavanger har hun nå lyktes i å trekke både Forsand kommune og Rogaland fylkeskommune med i samarbeidet, også finansielt. Agnes Tiffon ønsker å utvide ordningen til å omfatte to gjestekunstnere. Den ene kunstneren skal komme fra Frankrike og den andre fra et annet land. Oppholdet for hver av dem skal være en måned, vekselvis på Flørli og på Tou Scene i Stavanger. Bo og arbeide i Stavanger Kunstnerne strømmer til Stavanger som aldri før. Mange er de som ønsker å besøke byen vår, ikke minst i kulturhovedstadsåret. De fleste drar igjen, mens noen blir. Noen skal arbeide her, mens andre skal oppsøke kunst- og kulturarrangement for å få nye impulser. Noen kunstnere går i tanker om å flytte hjem til Stavanger, men vil snuse litt på kunstmiljøet før de bestemmer seg. Andre igjen skal stille ut i ett av byens mange gallerier, lage film, delta i ulike kunstprosjekter eller gi konserter. Stavangers dører står på vidt gap, men hotellene er stappfulle og så altfor dyre for slunkne kunstnerlommebøker.

5 5 Fotografen Geir Egil Bergjord er en av kunstnerne som har bodd i Stavanger kommunes kunstnerleilighet i Berlin. Under oppholdet i februar, mars og april 2003 laget han en fotodagbok på nettet, som bildet over er hentet fra. Hvis du vil se mer, kan du klikke deg inn på hjemmesiden hans, Han har også samlet fotoene fra Berlin-oppholdet i en egen bok, utgitt på Det Norske Samlaget. Kunstner Yngve Zakarias, kulturavdelingens kontaktperson i Berlin. Da kan Stavanger kommune trå til med sitt tilbud. I forrige nummer av Komposten presenterte vi kunstnerleiligheten vår i Frida Hansens hus. I tillegg kan vi tilby gjestebolig og atelier i Gamle Stavanger, der blant andre bilbaokunstnerne skal bo i sommer. Der er leien bare en brøkdel av hotellprisene, og så vel norske som internasjonale kunstnere kan bo og arbeide i Stavangers mest sentrumsnære og pittoreske bydel. Det mest spesielle overnattingstilbudet vi har i Stavanger må være Taoh Residency. Taoh er en forkortelse for The Art of Hospitality. Taoh har tilholdssted på Tou Scene, og består rett og slett av en turkis køyseng som står plassert i et prosjektrom på 25m2, med garasjeport mot, og tilgang til et større uteområde. Den besøkende kunstneren har tilgang til et lite kjøkken og dusj i nabobygget. Køysengen som er et symbol på gjestfrihet, ble donert av gruppen GUN til kunstnerdrevne gallerier i Riga, Valencia, Rotterdam, Åbo og New York. I 2005 ble også en seng donert til Tou Scene i Stavanger. Hovedmålsetningen for residensen er å tilrettelegge for kunstnere som jobber med uetablerte kunstuttrykk som live art, new media og performance. I dette miljøet møter de besøkende kunstnerne kolleger fra hele stavangerregionen som har sitt faste atelier i den samme fløyen. Oppholdet kan vare i inntil to uker, og i løpet av den tiden kunstnerne bor på Tou Scene, oppfordres de til en selv-presentasjon for nettverket der. Tilbudet er utrolig populært, og tilfører masse positivt til kunstmiljøet i Stavanger.

6 6 Læreplass i solen Å ta deler av fagopplæringen i utlandet gjør Stavanger kommune til en spennende arbeidsplass og er med på å utvide kommunens opplæringstilbud. Målet er å utdanne mange flinke fagarbeidere som ønsker å jobbe videre hos oss etter endt utdanning. Erfaringer viser at deltakelse i internasjonalt samarbeid er motiverende og stimulerende, og kan føre til at Stavanger kan rekruttere flere lærlinger til framtidige fagarbeidere. - Har dokker lærlingeplasser i Spania? Kommentaren kom fra to elever på Jåtten videregående skole våren Det var en god ide, så det bør vi forsøke å få til, svarte leder for Opplæringskontoret, Wenche Sunde Gilje. - Det å ta deler av læretiden i et annet europeisk land gir mange opplevelser. Lærlingene får anledning til å oppleve hvordan det er å være ansatt og hvordan arbeidsoppgavene gjøres i et annet land i tillegg til å forholde seg til et annet språk. Men selv under spanske forhold er våre lærlinger ved en norsk skole eller sykehjem, under norske forhold og den norske opplæringsloven gjelder like mye der som her, forklarer Sunde Gilje. Lærlingene skal også ha arbeidsbetingelser i henhold til norske avtaler. Samarbeidsprosjekt med Kristiansand Det har vært både spennende og utfordrende å etablere læreplasser i Spania. For å få dette til tok Gilje kontakt med Kristiansand kommune som allerede hadde gjort en del av nybrottsarbeidet og fått erfaring med det å ha lærlinger utenlands. Kristiansand kommune hadde en kortsiktig avtale om læreplasser ved det norskeide sykehjemmet Fundacion Betanien og ved Den norske skolen i Costa Blanca. Høsten 2005 ble samarbeidet mer formalisert og Stavanger kommune, sammen med Kristiansand, inngikk avtaler om læreplasser for fire barne- og ungdomsarbeidere på skolen og to på sykehjemmet. Disse plassene blir fordelt mellom kommunene. Mer enn faglig opplæring - Vi fikk også til et samarbeid om boplass til lærlingene som skulle være på skolen og lærlingene ved sykehjemmet har fått hybel knyttet til sykehjemmet, forteller Gilje. - Målene med oppholdet var selvsagt faglig knyttet til den enkelte læreplan, men like mye har det vært viktig å fokusere på den generelle delen av læreplanen. Det å bo sammen, lage felles regler, takle konflikter og ta vare på hverandre er knyttet til mål i den generelle læreplanene. Vi mener lærlingene får god trening i dette i løpet av fire måneder i Spania, sier Gilje. Høsten 2006 reiste de to første lærlingene i barne- og ungdomsarbeiderfaget fra Stavanger kommune. Siden høsten 2006 har ni av våre lærlinger hatt deler av sin opplæring i Spania. - Opplæringskontoret i Stavanger kommune dekker reise og forsikring for lærlingene. De har tatt ansvar for boplass, men lærlingene må selv dekke husleie. Fundacion Betaninen og Den norske skolen står klar til å ta imot lærlingene med veiledere, akkurat som ved våre virksomheter, forklarer rådgiver Torbjørg Skaustein ved Opplæringskontoret. - Læreplassene er for våre andreårs lærlinger i helsefaget/ omsorgsarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er lærlinger som vi mener er modne, som kan ta ansvar for seg selv og andre. Lærlingene må selv søke om å få delta i prosjektet, og de må begrunne hvorfor de er aktuelle kandidater. De må også ha en anbefaling fra sin leder og ut fra dette blir de tatt inn til intervju med Opplæringskontoret, forklarer Skaustein. Lærlingene har et fire måneders langt opphold. I den perioden skjer kontakten stort sett via e-post eller telefon. Lærlingene rapporterer hjem hver uke. Vi reiser ned en gang hvert halvår, men fordeler reisingen med Kristiansand. Da besøker vi lærlingene, lærestedene og sjekker boforholdene, forteller Skaustein. Til jul kom 19 år gamle helsefaglærling Kristin Tandrevoll hjem etter fire måneders vellykket læretid ved Fundacion Betanien i Spania. Tandrevoll gikk på Gand videregående skole i Sandnes, men valgte allikevel Stavanger kommune som lærebedrift fordi hun hadde hørt at opplæringen her skulle være svært bra. - Og Stavanger har virkelig levd opp etter sitt rykte, understreker Tandrevoll. Redaksjonen lurer på hvordan hun gikk frem for å få et slikt utenlandsopphold: - Jeg skrev en begrunnelse for hvorfor nettopp jeg skulle dra dit ned, søkte og stilte på intervju. Jeg ble også anbefalt av instruktør Laila Elin Eriksen ved Domkirken sykehjem. Få språkproblemene og høy trivselfaktor - Som mange andre hadde ikke jeg noen bakgrunn i språket. Sykehjemmet er norsk med norske brukere og nordisk talende ansatte. Noen er spanske, men de har bodd i Norge og kan derfor språket. Selv lærte jeg meg fort de viktigste spanske frasene, ellers fungerer engelsk veldig bra. I begynnelsen var det litt vanskelig å finne seg til rette for det var mye jeg måtte finne ut av selv. Men etter hvert forsto jeg opplegget og da ble det mye lettere og trivselen økte. Jeg må si at jeg er svært fornøyd med å ha fått tatt denne delen av fagopplæringen i Spania. - Dette var et fire måneders langt opplæringsopphold som dekket sykehjem, men også litt av hjemmesykepleien. De fleste av brukerne ved Fundacion Betanien har korttidsopphold på tre til seks måneder, men noen har også søkt om langtidsopphold. Opplevde du ulikheter mellom arbeidsoppgavene i Spania versus de som dere har her i Stavanger? - I Spania må alle forholde seg til spanske lover og regler, så hygienen var faktisk bedre ivaretatt der enn her på grunn av MRSA smitten (resistente bakterier - gule stafylokokker). Arbeidsdagen var lengre, men vi som lærlinger jobbet vanlig norsk arbeidstid. Jeg opplevde at jeg nok fikk langt mer ansvar i Spania enn her hjemme. Men så viste jeg at jeg var lærevillig, nysgjerrig og trygg i faget. I perioder fikk jeg til og med ansvar for sykepleiestudenter. Å kunne vise til slikt ansvar tror jeg kan ha mye å si når læreforholdet er over, mener Tandrevoll. Opplæring for livet - Jeg har alltid vært motivert for å utdanne meg i faget, også hvis det ikke ble dette utenlandsoppholdet. Men jeg har fått veldig mye erfaring som jeg nok ikke hadde fått her hjemme. Jeg vil si at det er en opplæring for livet; Du lærer faget samtidig som du lærer å ta vare på deg selv. Og for de som er heldige og får en bit av opplæringen i Spania: Ta vare på mulighetene som byr seg og nyt et fantastisk opphold i Alfaz del Pi, sier Tandrevoll til slutt.

7 7 Tekst: Inger Ø. Aareskjold

8 8 Internasjonalt i skolen EURO 2012 på Buøy Tekst: Arne K. Espedal Tverrkulturell forståelse, erfaringsutveksling og læring er hovedmålsettingen med å delta i europeiske samarbeidsprosjekter i skolen. Mange skoler i Stavanger drar nytte av EU-midler til å øke den kulturelle og språklige forståelsen. Nå vil Buøy skole bruke fotball EM i Forebygge fordommer og rive ned forestillinger. Til tross for ulikheter, til tross for store forskjeller er vi nå tross alt svært så like. Dette svarer Marit Wyller, lærer på Buøy skole, på spørsmålet hvorfor skolen ønsker å delta i et Comenius-prosjekt som starter opp til høsten. Prosjektet er knyttet opp mot fotball EM i Polen og Hviterussland i Men utveksling av erfaringer og metoder både i fag og organisering av undervisningen er også viktig. Vi har mye å lære av skoler i andre land, og andre kan lære av oss, fortsetter Wyller. Hun legger vekt på dette delte perspektivet. Tverrkulturell forståelse hos elevene, erfaringsutveksling og læring i det voksne miljøet på skolen. Marit Wyller var tidligere i vinter i Polen for å planlegge prosjektet som har deltakere fra Polen, Tyskland, Østerrike, Italia, Hellas, Portugal og Tyrkia. - Utgangspunktet er at vi skal bruke en stor fellesopplevelse, fotball EM i Polen og Hviterussland, og pirre nysgjerrigheten på likheter og forskjeller. Selv om prosjektet tar utgangspunkt i fotball EM vil prosjektet være tverrkulturelt. Fotball og sport er bare en del av prosjektet. Kunnskap og informasjon om europeiske kulturelt mangfold er hovedmålsettingen. Samtidig er det viktig at vi og våre elever blir kjent med egen nasjonal identitet. - Elevene våre kjenner mange land som feriemål. Det blir ofte et overflatisk møte med andre kulturer og språk. Jeg er overbevist om at vi har mye å lære ved å samarbeide på tvers av kulturer og språk. - Prosjektet vil også ha en klar profil ved at elever som sliter og har spesielle vansker vil få en spesiell plass, sier Marit Wyller. Mye på nett Aktivitetene i prosjektet vil være knyttet til ordinær undervisning på skolene som deltar. Arbeidsspråket vil være engelsk, men også andre språk vil bli tatt i bruk. Kommunikasjonen mellom skolene og elevene vil i høy grad foregå over nett. Det skal opprettes en hjemmeside for prosjektet hvor alle skolene som deltar får anledning til å presentere seg. - Og vi vil ikke bare presentere oss selv, men også byen og regionen, sier Marit Wyller. I tillegg har skolen forpliktet seg til å produsere et av sluttproduktene, en DVD med innslag fra alle deltakerland og skoler. Skolen vil få økonomisk støtte til deltakelse gjennom Senter for internasjonalisering, SIU. Senteret formidler EU midler til felleseuropeiske prosjekter. - Det blir studieturer til andre deltakerskoler og det er aktuelt at Buøy tar imot delegasjoner fra andre land. I første rekke blir det nok lærere som reiser, men det kan også bli aktuelt at enkelte elever deltar på slike turer. Kommunikasjonen mellom elevene i prosjektet vil imidlertid først og fremst foregå over nettet, sier Wyller. Det er ikke endelig bestemt hvordan den enkelte skole skal arbeide og hvilke aktiviteter som blir aktuelt. Listen over forslag er imidlertid lang: Organisere "Europeisk klubb" på den enkelte skole Bruke IKT for å presentere de ulike lokalmiljøene for hverandre Lage leksjoner med verktøyet WebQuest Kartlegge elevers kunnskap om kulturelle og sportslige hendelser i de deltakende land Involvere lokale organisasjoner og sportsklubber i prosjektet Organisere skolebesøk til steder med kulturell og/eller sportslig betydning i regionen for å bli kjent med egen kulturarv og for å presentere det for de andre deltakerskolene Presentere fotballspillere som forbilder Lage felles kalender med tittel "Euro 2012" bestående av kunstneriske arbeider av elever fra alle deltakerskoler Organisere Grand Prix med egenproduserte sportssanger Lage utstilling på hver enkelt skole med tittel "Fotballens magi" Felles arbeid med å lage plakater til "Euro 2012" Lage "Internasjonalt sportsmoteshow" på skolene Arbeide med å presentere fotball-lag fra hvert av landene med fokus på livsstil, vaner og positive forbilder og organisere fotballkamper som imiterer lag som skal delta i "Euro 2012"

9 9

10 10 Pål Jacob Jacobsen, leder av Stavanger-regionens Europakontor. Europakontoret er regionens kompetansesenter om EU og Europa. Europakontoret skal bidra til at regionens bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, myndigheter og organisasjoner kan utvikle forretnings- og samarbeidsmuligheter i Europa. Kontoret skal gjennom kurs, foredrag, prosjekt- og strategiarbeid bidra til en solid forståelse av det europeiske perspektivet og hvordan regionen best kan dra nytte av europeisk samarbeid. Stavanger-regionens Europakontor er et samarbeid mellom offentlig sektor, kunnskapsmiljøer og næringslivet i Rogaland. Kontoret ble opprettet høsten 1993 av Stavanger kommune, Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune, Rogalandsforskning/IRIS, Forus Næringspark og Lyse Energi. Senere har Haugesund kommune, Karmøy kommune, Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord Haugesund sluttet seg til kontoret. Stavangerkontoret i Brussel: Ikke for Norge Tekst: Arne K. Espedal Kari Krogh Lande Noen steinkast fra Europaparlamentet i Brussel, i Rue du Luxembourg, jobbes det for Stavangerregionen. Med et gigantisk EU-byråkrati som nærmeste nabo jobbes det unorsk for å fremme regionens interesser. Og de lykkes.

11 11 Norge og EU - EØS-avtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU trådte i kraft 1. januar Avtalen gir Norge full adgang til EUs indre marked med unntak av landbruk og fisk. Norge er heller ikke med i euro-samarbeidet. - Høsten 1994 sa Norge nei til EU-medlemskap. - Siden 1994 har Norge annektert om lag 5000 direktiver og forordninger. - Åtte av ti av Norges nye miljøregler skyldes EØS-avtalen. - Norge bidrar med mer enn 1,3 milliarder euro til EØS-utvidelsen i perioden Norge er med på 30 EU-programmer, bl.a. om forskning, utdanning og helse - Norge betaler vel ti milliarder til sosial og økonomisk utjevning til de nye medlemslandene. - Deltakelsen i det regionale samarbeidet koster om lag 1, 4 milliarder kroner i perioden Kilde: Europabevegelsens hefte Underveis Redaksjonskomiteen i Komposten på besøk i EU-hovedstaden. - Vi jobber ikke for Norge. Ikke i det hele tatt. Vi jobber kun for Stavanger-regionen. Omgitt av plakater av Magritte, Tin Tin og Jacques Brel svarer Pål Jacob Jacobsen, daglig leder av Stavanger-regionens Europakontor i Brussel, på spørsmålet om kontoret hans samarbeider med de andre norske regionskontorene og interesseorganisasjonene i Brussel. - Vi er venner. Vi møtes. Men vi samarbeider ikke. Det hjelper ikke vindmølleprosjektet på Karmøy, Stavanger 2008 eller planene om å gjøre Stavanger-regionen til Europeisk energihovedstad om vi samarbeidet med de andre regionskontorene. I Rue du Luxembourg 23, et par steinkast fra EU parlamentet, sitter Pål Jacob Jacobsen sammen med sine to medarbeidere, Ines Apraricio Grønningsæter og Lillian Dale og skal fronte Stavanger-regionen mot byråkratjungelen i EU-hovedstaden. - Hele beslutningsprosessen i EU er annerledes enn hjemme. Derfor må vi ikke tenke for norsk. I Brussel er dialog viktig, ekstremt viktig. Vi må treffe mennesker. Møter og lunsjer blir arbeidsredskap. Her blandes venner og jobb, sier Pål Jacob Jacobsen. Etter 15 år som leder av Europakontoret har han bygd seg opp et stort nettverk i Brussel. Og resultatene har ikke uteblitt. Nylig har Stavangerbedriften Media Farm halt i land en prestisjefylt kontrakt med Europaparlamentet om å utvikle et multimediebasert rollespill. Stavanger 2008 kunne vært nevnt. Bølgekraftverk på Kvitsøy og vindmøllepark på Karmøy. For ikke å snakke om arbeid med Stavanger-regionen som Europeisk energihovedstad. Europakontoret tar ikke æren for resultatene som er oppnådd, men legger heller ikke skjul på sin medvirkning. Vi kan bidra med kunnskap om EU og kunnskap om beslutningsprosessene i EU. Kunnskap utgjør bunnplanken i Europakontoret sitt arbeid. Men kontoret har en strategisk tenkning der konkrete prosjekter og strategi er plassert over hverandre i en hierarkisk pyramide, med strategi på toppen. Energi neste - Vi søker alltid oppover i pyramiden. Først når kontoret er solid plantet med leveranser også på toppen av pyramiden vil regionen ha fullt utbytte av kontoret i Brussel, sier Pål Jacob Jacobsen. - Vi er på god vei, legger han til. - Seminarer i Brussel inneholder interaktive elementer og overraskelser. Kontoret tar i mot en rekke delegasjoner fra Stavanger-regionen. Både politikere, offentlig administrasjon, forskere og næringsliv legger møter og studieturer til EU-hovedstaden. Og det er nettopp disse gruppene; kunnskapsinstitusjoner, offentlige myndigheter og næringsliv i Stavanger-regionen som er oppdragsgivere og finansierer kontoret i Rue du Luxembourg. Dialog og personlige kontakter med miljøet i Brussel og seminarer med delegasjoner fra Stavanger-regionen utgjør nok det meste av arbeidet for kontoret. Men kontoret har også hyppige foredrag og møter i Stavanger og Rogaland. Videre kommer det jevnlig nyhetsbrev, Nytt fra Brussel, og artikler i Rosenkilden, magasinet til Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Siste satsing er flunkende ny hjemmesider, Europeisk energihovedstad, svarer Pål Jacob Jacobsen på spørsmålet hva kontoret hans ser som den viktigste oppgaven framover EU - Ikke noe land utnytter det indre market mer enn Norge. Dette kan vi gjøre som et resultat av EØS-avtalen. Norge eksporterer og importerer varer, tjenester og kapital mer enn noe annet EU-land. Vi bygger hotell i Tallin, kjøper og selger feriehus i varmere land, polakker jobber i Norge og vi reiser til EU land for å slippe sykehuskøen i eget land. - Det er vanskelig å få fram stoff fra EU i norske medier. Selv om det er tett mellom norske journalister i Brussel, sliter journalistene med å få gjennomslag for EU stoff i hjemmeredaksjonene, forteller Jacobsen. Han gir ingen forklaring på hvorfor, men konstaterer at EU stoff ofte blir til kuriositeter eller ender opp med et spørsmål om ja eller nei til EU. - Som journalist i Brussel gjelder det å skille seg ut. EU er et åpent system. Det er aldri vanskelig å få informasjon, masse informasjon. Det er daglige pressekonferanser. Men du må skille deg ut. Det gjelder å få kontakter. Kunnskapen sitter hos menneskene, presiserer Pål Jacob Jacobsen. Europakontoret i Rue du Luxembourg er opptatt av at EU er i endring. EU utvides og åpnes mer og mer. Gårsdagens observatører av et lite og lukket EU system stilte andre krav. Dagens aktører er stilt ovenfor et stort og ekstremt åpnet system. Derfor må vi, og Stavanger-regionen, legge vekt på kunnskap om prosesser og dialog med spesialister. Samtidig må vi ikke glemme motoren, selve grunnlaget for hele EU. Fredsaspektet er og var utgangspunktet for EU. Landene stolte ikke på hverandre. Grunnlaget var mistro. Samtidig vokste det fram en vilje om at det var bedre å sitte rundt det samme bordet enn å fortsette krigene. Kull- og stålunionen var resultatet og grunnlaget for EU. Til tross for store motsetninger internt i EU, motsetninger som gir kultur for konstellasjoner og kompromisser, er den grunnleggende viljen til å løse konflikter hovedmotoren i samarbeidet.

12 "- De ansatte må være med på laget, med andre ord. Derfor er jeg så ivrig etter å få fortalt om det fantastiske kulturtilbudet som rådmannen inviterer til nå i mai og juni i Konserthuset" 12

13 13 Tekst: Inger S. Bjerga Rune Thele kommer direkte fra stillingen som seniorrådgiver i Nordisk råd, med spesielt ansvar for kultur- og utdanningsutvalget. Et bredt ansvarsområde gjør at han kan skilte med erfaring som spenner fra informasjonsarbeid, saksforberedelse og prosjektledelse, til å arrangere møter, høringer, seminarer konferanser og delegasjonsreiser. Han har også vært ansatt ved Universitetet i Oslo der han primært arbeidet med endringsprosesser gjennom utvikling av systemer for kvalitetssikring og omorganiserings- og informasjonsprosjekter. Møt vår nye vertsbykoordinator Tekst: Inger S. Bjerga - Jeg ble veldig fascinert av Stavangers vilje til å satse på kulturen som strategi for fremtidig vekst og utvikling, og byens vilje til å ta globaliseringens utfordringer på alvor, svarer Rune Thele på vårt innledende spørsmål om hvorfor han så gjerne ønsker å ta utfordringen som Stavangers vertsbykoordinator i kulturhovedstadsåret. Rune Thele er enda blodfersk i stillingen. På mange måter er det en fordelaktig posisjon både for ham selv og for alle oss ansatte i kommunen. For ikke bare gir det ham en mulighet for å være med å forme sin egen rolle. Han er også svært villig til å la seg forme og lede av de mange tipsene og innspillene han venter på å få fra oss i løpet av dette spennende året vi er midt inni. De ansatte er viktig for å lykkes - Kulturhovedstadsåret er en unik sjanse såvel for Stavanger som for hele nasjonen. Denne sjansen kommer aldri, aldri igjen, verken for oss eller Norge. Denne sjansen må vi bruke. Min jobb er å få en større bevissthet rundt dette arbeidet. I den sammenhengen er jeg helt avhengig av de ansatte i kommunen, presiserer han. - Alle ansatte i Stavanger kommune vil for meg være en uvurderlig kilde til inspirasjon og informasjon, fortsetter han med overbevisning i blikket. Jeg vil gjerne vite mer om kontaktnett og samarbeid som dere har etablert og utviklet slik at vi kan sikre at det tas vare på og videreutvikles fremover. - Ta kontakt med meg hvis dere har noe på hjertet, skriv det. Ta kontakt, mitt mobiltelefonnummer er Og kontornummeret ditt? - Vent litt. Han løper ut og returnerer igjen med nummeret. Dette fikk jeg i går, og det er (5150) Det virker nå, sier han etter å ha prøvd. - De ansatte må være med på laget, med andre ord. Derfor er jeg så ivrig etter å få fortalt om det fantastiske kulturtilbudet som rådmannen inviterer til nå i mai og juni i Konserthuset. Vi lover deg en velfortjent opplevelse i en travel hverdag. Hele seks samlinger med en unik mulighet til opplevelser og informasjon. Midt i arbeidstiden, frister han. Startpunktet for noe stort er bare begynnelsen, det er startpunktet for noe stort, sier han. Kulturhovedstadsåret har et enormt potensiale, men det kan også bli et blaff, advarer Rune Thele, og fortsetter: Vi må sørge for at det ikke bare blir en rekke events. Vi vil noe mer, vi må innarbeide denne satsingen i vår ordinære tenkning, sier han. Akkurat der er han ved kjernen til noe av det som blir arbeidet hans fremover, og som i korte trekk kan deles i tre punkter: - Han skal ivareta kommunikasjon og informasjon mellom Stavanger kommune og Stavanger2008-organisasjonen. - Han skal sørge for at vi får mest mulig ut av internasjonale kontakter og møter, det være seg delegasjonsbesøk, fagkonferanser, seminarer eller andre ting. - Han skal bidra til å legge kortsiktige og langsiktige strategier for etterbruk, slik at nettverk, kompetanse og så videre sikres og utnyttes. Rune Thele er ansatt og har kontorarbeidsplass i kulturavdelingen, men han skal en gang i uken være stasjonert i kultuhovedstadsorganisasjonen. Han vil også arbeide tett med andre avdelinger i kommunen, så som kommunikasjonsavdelingen. Nettopp fordi han skal bidra til å sikre Stavanger2008s forankring i organisasjonen. - Så langt har Stavanger vist at de kan sette ord bak handling, sier Rune Thele. Det er søknaden om, og tildelingen av kulturhovedstatusen et klart eksempel på. Når Stavanger går inn i 2009 skal vi sitte igjen med en større bevissthet om kulturens egenbetydning og betydning som drivkraft for næringsliv og videre utvikling av Stavanger som ikke bare en olje- og energiby, men også kulturby. Og til det trenger han din hjelp.

14 14

15 15 Stavanger Tekst: Kari Krogh Lande cruiser mot suksessommer - Det er til tider vanskelig å holde armene nede! Anders Bang-Andersen kikker på listen som viser årets cruiseanløp i Stavanger. Antall skip opp fra 56 i 2007 til over 90 i år mulige cruisegjester, er mer enn en dobling! Stavanger får en historisk økning som få andre byer vil kunne overgå. Hver av gjestene vil bruke opp mot tusenlappen om de går i land her. Fornøyd cruiseutvikler, Anders Bang Andersen Cruise som ferieform øker jevnt og trutt på verdensbasis, og er det raskest voksende segmentet i reiselivet. Stadig flere og større skip kommer også til nord Europa. Baltikum og Nordsjølandene nyter godt av dette. Norge er svært populær, og kan i 2008 oppleve en svak økning i antall skip i forhold til i fjor. Men ingen norske havner vil oppleve så stor økning i antall skip som Stavanger. På en prognose for 36 norske havner, kommer Stavanger i 2008 på en sjetteplass i antall anløp, bak Bergen, Geiranger, Oslo, Aurland/Flåm og Nordkapp. - De over oss på listen vil vi neppe noensinne passere. De har en rekke forutsetninger for å bli liggende i det øverste sjiktet, mener Anders Bang-Andersen. Han understreker likevel at ingen av disse havnene kan vise tilsvarende økning og Stavanger vil passere for eksempel Nordkapp med god margin i antall passasjerer. Gjestene skaper ringvirkninger Her penser Bang-Andersen over på noe av det første han registrerte da han for et drøyt år siden ble bedt om å bruke tid på Stavangers cruisesatsing; - Å telle skip og skorsteiner er gammeldags og gir bare begrenset nytte. Det gleder havnevesenet, men det er gjestene ombord som gir ringvirkninger i regionen. Mer enn dobbelt så mange mulige gjester enn i fjor. Undersøkelser fra andre steder har skapt enighet i bransjen om at cruisegjestene i Nord-Europa bruker mellom 900 og kroner i forbindelse med at de går i land. Ikke alt legges igjen i lokale firma og institusjoner, men uansett betyr dette en betydelig verdiskapning i både Stavanger og i regionen rundt. Bang-Andersen er likevel forsiktig med å enkelt gange kroner opp med gjester, - for så å telle millioner. Han ser selv fra egne

16 16 vinduer at en rekke gjester velger å nyte synet av Stavanger fra skipet, selv om de fleste bruker landgangen. - Her har næringsliv og kulturinstanser glimrende muligheter for å øke kvalitet og tilbud på det som bys i land, og så må vi alle bli enda flinkere til å fortelle om det, sier han. Stavangers cruisesatsing begynte for drøyt seks år siden. I snaut fem av disse har Stavanger kommunes Judy Asheim hatt en styrende hånd med to cruiseprosjekter. I mars i fjor ble Bang- Andersen i tillegg bedt om å bruke halvdelen av sin arbeidstid på cruise. Samtidig har Havnevesenet stilt ekstra penger til rådighet for satsingen. Hovedvekt i den økte innsatsen er lagt i nettverksbygging og relasjonspleie vis à vis beslutningstakere i bransjen internasjonalt. Cruiseprosjektene de siste årene har vært helt vesentlige både når det gjelder å gjøre cruisebyen Stavanger kjent, men også for at tilbudet for gjestene blir stadig bedre. Arbeider for rederienes velvilje - Nå må vi ikke hvile på de gode utsiktene, det er nå jobben begynner for alvor, sier Bang-Andersen. Han konstaterer med glede at guidene i regionen nå ser muligheter. I vinter er det sørget for meget god tilvekst som vil bedre guidekapasiteten betydelig når cruiseskipene begynner å komme. Tilbakemeldinger fra gjester og skip vil påvirke rederienes velvilje og beslutninger i årene fremover. Derfor vil også tettere kontakt med rederiene bli stadig viktigere. Det siste året har Stavanger styrket nettverksarbeidet overfor cruisebransjen, og deltar aktivt i i ulike bransjefora nasjonalt og internasjonalt. Cruise Norway og Cruise Europe er to viktige cruise organisasjoner Stavanger er medlem av og deltar aktivt i. Cruiseanløp og gjestetall Årstall Anløp Gjester

17 17 - Det er blant annet i slike nettverk vi oppnår å bedre relasjonene til bransjen, og det har påvirkning når det gjelder rederienes beslutninger om hvilke havner som skipene velger å anløpe, sier Anders Bang-Andersen. Samarbeid for opplevelser - Stavanger er solgt inn uten at en eneste annonsekrone er brukt. Vi har prioritert direkte kontakt på de arenaer cruisebransjen samles, sier han. Han viser også til et meget konstruktivt samarbeide mellom kommune, havn og Region Stavanger, - destinasjonsselskapet for Stavanger, Sandnes og Jæren. Det tas nå initiativer lokalt for å sikre et konstruktivt samarbeide for at cruisegjestene får best mulig opplevelser når de går i land. Om kort vil det også bli avklart hvilken form videreføringen av cruiseprosjektene vil få. - Nå må vi felles ta rev i seilene og sikre oss at årets sesong ikke bare blir et blaff, avslutter han. Han vil ennå ikke røpe om hva han ser i glasskulen for årene som kommer, men kontakten med rederiene er meget god. Det er vanskelig å bevare pessimismen. Kort om Cruise Det blir stadig flere cruiseskip i verden. Over 40 nye leveres de nærmeste årene. Cruiseskip blir stadig større. Om få år kan det første med passasjerer bli å se på Stavanger havn. Ventura blir skipet i Stavanger i sommer, som kan ha flest passasjerer ombord: Det gamle hurtigruteskipet Nordstjernen blir det minste, med sine 90. Flere gamle Oceanere blir å se i Stavanger i sommer. Eldre skip som hadde sine første liv i passasjertrafikk mellom Norden og USA. Ett av verdens mest kjente cruiseskip får Stavanger som en av sine siste havner før det begynner sitt neste liv som permanent hotellskip i Dubai. Queen Elisabeth II har vært en meget trofast gjest her. Det første cruiseskipet kom til Norge allerede på 1800-tallet, og gikk fra England til Nordkapp Europeere utgjør de fleste cruisegjester på skip som kommer til Norge. Stadig flere nordmenn reiser også på cruise. Cruise er ikke lenger bare for de aller rikeste. Mange hevder cruise ikke trenger koste mer enn mange betaler for en sydentur. Anløpsoversikt med passasjertall 12. mai Nordstjernen (90) 13. mai Mona Lisa (780) 16. mai 2008 Aida Aura (1680) 20. mai Nordstjernen (90) 20. mai Lirica (2200) 20. mai Oceana (2250) 22. mai Amadea (600) 25. mai Queen Victoria (2000) 26. mai Aida Aura (1680) 26. mai Boudicca (1000) 28. mai Minerva (430) 29. mai Opera (2200) 30. mai Costa Victoria (2370) 2. juni Grand Voyager (900) 3. juni Mona Lisa (780) 3. juni Lirica (2200) 4. juni Artemis (1320) 5. juni Aida Aura (1680) 6. juni Costa Mediterranea (2680) 8. juni Artemis (1320) 10. juni Opera (2200) 13. juni Queen Elizabeth 2 (1750) 13. juni Gann (305) 13. juni Oceana (2250) 13. juni Seaborn Pride (204) 15. juni Oriana (1800) 17. juni Lirica (2200) 18. juni Ventura (2400) 20. juni Queen Victoria (2000) 20. juni Costa Mediterranea (2680) 21. juni Grand Princess (3100) 22. juni Rotterdam (1590) 22. juni Black Watch (800) 23. juni Grand Voyager (900) 23. juni Arcadia (2550) 24. juni Opera (2200) 25. juni Gann (305) 27. juni Saga Rose (610) 27. juni Ocean Majesty (610) 27. juni Costa Victoria (2370) 30. juni Queen Elizabeth 2 (1750) 1. juli Mona Lisa (780) 1. juli Lirica (2200) 1. juli Van Gogh (640) 3. juli Oceana (2250) 4. juli Prrincess Danae (650) 4. juli Costa Mediterranea (2680) 6. juli Seven Sea Voyager (720) 7. juli Gann (305) 8. juli Queen Victoria (2000) 9. juli Norwegian Jade (2800) 10. juli Eurodam (2040) 10. juli Seabourn Pride (204) 10. juli Opera (2200) 14. juli Grand Voyager (900) 15. juli Lirica (2200) 15. juli Spirit of Adventure (420) 15. juli Grand Princess (3100) 16. juli Aurora (1870) 17. juli Mona Lisa (780) 18. juli Costa Mediterranea (2680) 19. juli Maasdam (1200) 22. juli Opera (2200) 24. juli Minerva (430) 29. juli Lirica (2200) 29. juli Azamara Journey (770) 30. juli Seabourn Pride (204) 30. juli Eurodam (2040) 1. aug Costa Mediterranea (2680) 1. aug Arcadia (2550) 4. aug Grand Voyager (900) 5. aug Artemis (1320) 5. aug Spirit of Adventure (420) 7. aug Opera (2200) 8. aug Arcadia (2550) 9. aug Queen Elizabeth 2 (1750) 11. aug Mona Lisa (780) 12. aug Lirica (2200) 12. aug Costa Victoria (2370) 15. aug Costa Mediterranea (2680) 19. aug Artemis (1320) 20. aug Seabourn Pride (204) 21. aug Opera (2200) 22. aug Thomson Celebration (1370) 25. aug Grand Voyager (900) 25. aug Oceana (2250) 26. aug Saga Ruby (670) 26. aug Lirica (2200) 26. aug Mona Lisa (780) 27. aug Saga Rose (618) 29. aug Costa Mediterranea (2680) 30. aug Van Gogh (640) 7. sept Saga Rose (618) 18. sept Thomson Celebration (1370)

18 18 Vennskapsbysamarbeidet med Houston og Galveston Etablert på 1980-talet som Houston/Galveston-Stavanger Sister City Society. Bakgrunn: Auka kontakt og forretningsmessig samarbeid mellom oljehovudstadene Houston og Stavanger. Formål: Ungdomsutveksling med sikte på etablering av vennskapsrelasjonar og auka innsikt i amerikansk/norsk kultur og samfunn. Om lag 100 ungdommar frå idretten og kulturlivet i Stavanger reiser kvart fjerde år til Houston og Galveston, der dei bur hos vertsfamiliar, trenar/øver, opptrer og deltar i fellesaktivitetar for norske og amerikanske ungdommar. To år etterpå kjem om lag hundre ungdommar frå Houston og Galveston på visitt til Stavanger neste gong i Samarbeidet har så langt omfatta om lag 1400 norske og amerikanske ungdommar. Vennskapsbysamarbeidet er for Stavanger sin del i hovudsak finansiert med kommunale midlar og betydelege sponsorbidrag. Stavanger Days in Texas 2008 Howdy! Stavangerungdommar i Junaiten Frå kyrkjekonsertar til rodeo-show, frå trafikkaos til cowboyhattar og real big burgers vellykka og minnerik ungdomsutveksling med Houston og Galveston i mars. Tekst: Trond Lie Frå mars var ein delegasjon med om lag 100 ungdommar og 25 leiarar, føresette og representantar for Stavanger kommune, med ordførar Leif Johan Sevland og leiar for vennskapsbysamarbeidet med Houston og Galveston, Per Olav Hanssen i spissen, i Texas for å delta under Stavanger Days in Texas Ungdommane var denne gongen valt ut frå fire speidargrupper, Domkirkens Ungdomskantori, symjarar frå Team Stavanger og SSC (Stavanger Svømme Club), Stavanger Dance Center sitt show team og fotballspelarar frå åtte jentelag i Stavanger. I tillegg var det med to kokkar frå Gastronomisk Institutt og to frå Radisson SAS Atlantic Hotel. Desse arbeidde saman med kollegaer på hotell i Houston og Galveston, og diska opp med fantastisk god mat, blant annet basert på norske råvarer, både under opninga og på ordførar Sevland sin farewell dinner. Ungdommane trena og spelte kampar, deltok i konkurransar, øvde og heldt konsertar og danseshow samt deltok i speidaraktivitetar saman med amerikanske ungdommar. I tillegg var det lagt opp fellesaktivitetar som besøk til Houston Livestock and Rodeo, besøk til NASA og utflukt til speidarcamp med aktivitetar. Det mest minnerike for den enkelte var nok likevel opphaldet hos vertsfamilien å få eit innblikk i amerikanske skikkar, levesett og tenkjemåtar. Kommunens representantar, representanten for hovudsponsoren ConocoPhillips med flere var til stades på flest mogleg av arrangementa der ungdommane deltok. I tillegg blei det halde ei rekkje møte med representantar for lokale styresmakter og Det norske generalkonsulatet i Houston samt med andre samarbeidspartnarar. Eit høgdepunkt i så måte var ordførar Sevland sin middag mot slutten av opphaldet, der om lag 350 gjester deltok, inkludert alle ungdommane med vertsfamiliar. " å få eit innblikk i amerikanske skikkar, levesett og tenkjemåtar" Stavanger kommune si styringsgruppe er i gang med evalueringa av årets tur og program og har starta førebuingsarbeidet til dei komande Texas-dagar i Stavanger Team Stavanger

19 19 Stavanger har elleve vennskapsbyar i fire verdsdelar Vennskapsbyane er: Aberdeen i Skotland, Antsirabé på Madagaskar, Esbjerg i Danmark, Eskilstuna i Sverige, Esteli i Nicaragua, Fjardabyggd på Island, Houston og Galveston i USA, Jyväskyla i Finland, Nablus i Palestina og Netanya i Israel. Vennskapsbyarbeidet skal i hovudsak vera kunst- og kulturrelatert, og kommunens oppgåve er å leggja til rette for kontakt og utveksling mellom organisasjonar, grupper og enkeltpersonar. Stavanger-regionen Næringsutvikling AS koordinerer det næringsretta samarbeidet. Kontaktinformasjon om vennskapsbyane og informasjon om støtteordningar: Domkirkens Ungdomskantori i The Norwegian Seamen s Church, Houston Det står kvinner bak som vanleg Speidarane Då Stavangerdelegasjonen på om lag 125 personar rett før påske var vel tilbake frå Stavanger Days in Texas 2008, var det særleg to personar som hadde grunn til å kvila på laurbæra: Inger Tone Ødegård og Liv Haugbråten Liv Haugbråten frå kommunens politiske sekretariat og Inger Tone Ødegård frå Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Dei heldt i alle trådane i planleggingsfasen og var høgt og lågt seint og tidleg i Houston og Galveston. Ødegård blei trekt meir aktivt med i arbeidet etter at Sissel Stenberg gjekk av som leiar for Politisk sekretariat og sekretær for styringsgruppa i haust. Ødegård har budd fire år i Houston, noko som sjølvsagt kom svært godt med både i planleggingsfasen og over there. Per Olav Hanssen ny president, men ikkje ny i Houston Stavanger Dance Center Etter kommunevalet i haust overtok Per Olav Hanssen (H) som president/leiar av Stavanger kommune si styringsgruppe for vennskapsbysamarbeidet med Houston og Galveston. Han overtok etter Jostein Zazzera (Frp), som har leia dette arbeidet dei siste atten åra. Per Olav Hanssen har lang fartstid i det lokale næringslivet og er i dag seniorrådgivar i Stavangerregionen Næringsutvikling AS, der han arbeider med internasjonalisering. Han har organisert ei rekkje delegasjonsreiser til Houston, og reiser på ny til den amerikanske oljehovudstaden i mai, då med ein delegasjon på om lag 140 personar frå næringslivet i regionen, som skal delta på den årlege oljemessa OTC. Som politikar er Hanssen medlem av kommunalstyret for kultur i tillegg til bystyret. Fotballjentene

20 20 Underviser i India Hvor langt må en gå for å rekruttere sykepleiekompetanse til Norge? Johannes læringssenter jobber sammen med Manpower for å rekruttere indiske sykepleiere. Prosjektet kom i stand fordi det indiske miljøet ønsket hjelp til å formidle jobber her i landet for indiske sykepleiere bosatt i Punjab, India. Det legges opp til at sykepleierne skal returnere til India etter ett til to år her, og dermed bidra til økt kompetanse innen eldreomsorg i det indiske helsevesenet. Berit Grov fra Johannes læringssenter undervisninger indiske sykepleiere Intensiv kursing i norsk språk, kultur og samfunn I forkant ble Johannes læringssenter kontaktet for å skaffe til veie lærere. Intensjonen var at skolen skulle stille med lærekrefter som kunne undervise sykepleierne i norsk i tre måneder i India, og deretter tre måneder norskundervisning her i landet. I desember 2007 startet Berit Grov fra Johannes læringssenter undervisningen i Moga, en by, ikke langt fra grensen til Pakistan. Sykepleierne som nå blir formidlet fra India har gjennomgått en intensiv kursing i norsk språk, kultur og samfunn. De skal fylle de utdanningsmessige og faglige krav som stilles til offentlig godkjenning, og skal lønnes etter norsk tariff, sier Emilie Bredal Gjester, prosjektleder i Manpower. Utmerket innsats under vanskelige forhold Som en del av prosjektoppfølging var rektor, Knut Tveit og prosjektleder Øyvind Linnsund ved Johannes læringssenter på besøk i Moga i midten av januar. Grov har hatt eneansvar for undervisningen av 14 indiske sykepleiere. Hun har undervist 20 timer per uke i en barneskole. Undervisningen var krevende både med hensyn til undervisningsutstyr, varme og strøm, sier prosjektleder Øivind Linnsund. Men Grov har gjort en utmerket innsats under de vanskelige arbeidsforholdene, noe som gjør oss svært stolte over vårt bidrag, understreker Linnsund. Høyt nivå - Sykepleierne gjennomgår kvalitetssikrede språktester før de kommer til Norge. Dette gjøres for å sikre at de oppfyller kravene for å arbeide som sykepleier i Norge. De har tatt sin utdannelse på engelsk, og gjennom denne basiskunnskapen i engelsk vil det være lettere å lære norsk. Sykepleiernes utdannelse er på nivå med norske kollegers og godkjennes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, forklarer Gjester. Global tankegang - Vi har lagt stor vekt på at prosjektet skal gjennomføres på sykepleiernes premisser og har en tett dialog med sykepleierne, indiske myndigheter og aktuelle organisasjoner. For at slike prosjekter skal kunne gjennomføres i framtiden bør undervisningsfasilitetene,

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE Vi arbeider med: Lærlingeordningen i ca. 18 ulike fag Intervju og inntak av lærlinger Lager og administrerer læreløp, fagansvarlige, instruktører m.m Er tilgjengelig

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Norway The leading nature-based cruise destination in Europe Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Cruise Norway AS Markedsorgan og medlemsorganisasjon for havner, destinasjonsselskap og leverandører til cruisenæringen

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

CRUISEANLØP I STAVANGER ETTER 9. MAI 2012

CRUISEANLØP I STAVANGER ETTER 9. MAI 2012 CRUISEANLØP I STAVANGER ETTER 9. MAI 2012 SKIP DAG DATO LIGGETID KAI PAX m REDERI AGENT FRA TIL Ryndam 10 05 12 0800-1700 Strandk 1258 219 HAL ECS Kristiansand Ulvik via Lysefjorden Marco Polo fre 11 05

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Saksframlegg CRUISETRAFIKKEN STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg CRUISETRAFIKKEN STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMM-15/7147-2 42765/15 23.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 05.05.2015

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktene og skolene DKS i Bodø kommune Bodø kommune skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidle profesjonell kunst

Detaljer

Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012. Carina Hundhammer, Assisterende direktør

Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012. Carina Hundhammer, Assisterende direktør Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012 Carina Hundhammer, Assisterende direktør Hva ser vi blant medlemmene våre Benytter seg av samordningsorganer Osloregionens Europakontor

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes

Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar. Jone Ullenes Avbrudd og ikkje-avbrudd blant maritime lærlingar Jone Ullenes Innleiing Problemstilling Kva ligg bak lærlingen sitt valg om å avbryte eller fortsette læretida? Innleiing Metode: intervjuer 14 intervjuer

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Løten kommune Besøksadresse: Kildevegen 1 postadresse: Postboks 113 telefon: 62564000 faks: 62564001 epostadresse:

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: 8. - 10. og VGS

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: 8. - 10. og VGS THE POWER OF GLESBYGD Presenteres av Tomas Håkki Eriksson Klassetrinn: 8. - 10. og VGS Program Det finnes mange forskjellige former for kreativitet, men ikke så mange arbeidsplasser på bygda. Men en kombinasjon

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene! Unge arrangører 1 Innledning Dette heftet er for deg som er Ung arrangør. Som Ung arrangør vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

ALGHERO SARDINIA INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK. Av Andrea Dannemark

ALGHERO SARDINIA INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK. Av Andrea Dannemark INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK Av Andrea Dannemark INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD... 3 KART OVER... 3 KORT OM ALGHERO... 4 SPRÅK... 4 PRAKTISK INFORMASJON... 5

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Mørkved skole, Brumunddal

Mørkved skole, Brumunddal Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Trysil kommune Besøksadresse: Storvegen 5 postadresse: Pb 200, 2421 Trysil telefon: 62457700 faks: epostadresse:

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Av ØIVIND RÅNES Publisert NA:11. august 2015, kl. 09:56 Yrkes-VM 2015 er et enormt arrangement som samler unge fagfolk fra hele verden til en ukes dyst om å bli verdens

Detaljer

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no

Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no Den kulturelle skolesekken i Østfold Håndbok for kulturkontaktene Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no en liten håndbok for kulturkontaktene i Østfold Den kulturelle skolesekken er en

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer