Ideer til alternative juleavslutninger i skolen Utarbeidet av Bente Sandvig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ideer til alternative juleavslutninger i skolen Utarbeidet av Bente Sandvig"

Transkript

1 Ideer til alternative juleavslutninger i skolen Utarbeidet av Bente Sandvig Hva gjør en livssynsgruppe på din skole når de andre elevene går i kirken siste skoledag før jul? Får de et tilbud som tar vare på deres behov for å avslutte semesteret på en hyggelig og god måte? Gir skolen dem støtte i å feire en verdslig jul? Altfor mange steder får ikke livssynselevene noe verdig alternativ - enkelte steder får de vanlig undervisning, andre skoler gir dem fri og atter andre kan bare tilby oppbevaring på skolen de timene de andre elevene er på kirkebesøk. Her er en håndsrekning til å gjøre siste skoledag før jul til en god tradisjon også for de elevene som har valgt bort julens kristne innhold. Fordi livssynsgrupper ofte er sammensatt av elever fra ulike aldersgrupper, har jeg valgt å ikke rette de enkelte forslag inn mot spesielle klassetrinn. I tillegg til disse forslagene, kan bl.a. Helmut Ormestads etter hvert så velkjente julekåseri være en god kilde til å øse av når det gjelder verdslig julefeiring. JULEBESØKET Når skolens elever går i kirken og altså tilbringer skoledagen utenfor skolens område, vil det være naturlig at også livssynselevene tilbys en tilsvarende opplevelse. Et godt planlagt besøk på et eldresenter, aldershjem, i en barnehage eller f.eks. på barneavdelingen på stedets sykehus kan være en slik aktivitet som hever denne dagen over den vanlige hverdagen. På eldresenteret: La elevene forberede spørsmål om hvordan de eldre feiret jul da de var barn, hva som var likt og forskjellig fra våre dagers julefeiring. Eleven kan ha brukt de siste livssynstimene på forhånd til å bake pepperkaker, lussekatter el. lign. som de har med til felles bespisning. Kanskje har de også øvet inn noen sanger som kan være allsang eller fremføres av elevene selv. Opplegget krever noe forarbeid - kontakt senteret i god tid og planlegg gjerne felles aktiviteter så de unge og eldre får anledning til å gjøre noe sammen og til å snakke sammen uten et altfor fastlagt program. I barnehagen: Er det noen førjuls aktiviteter i barnehagen der livssynselevene kan hjelpe til? Samvær og samhandling på tvers av aldersgruppene er viktig, og juletiden er fin til å bruke til dette. Kanskje livssynsgruppa simpelthen har med selvbakte kaker og "julebøker" fra biblioteket og tar seg god tid til å lese for de mindre? Livssynsgruppa kan også ha forberedt et program - en slags mini-juletrefest for de små. Kanskje de vil lære bort noe Av det de selv har funnet ut om juleskikkene våre på forhånd? Eller lære bort noen av julelekene som finnes? Igjen er forarbeidet viktig. Kontakt barnehagen i god tid, og la gjerne elevene selv være med på å utforme besøket. På sykehuset/alderhjemmet: Ved institusjonsbesøk av denne typen er det greit om elevene har et relativt fast program å presentere. Sanger, høytlesing og gjerne overrekkelse av en gave elevene har laget selv for anledningen - enten til hver enkelt eller f. eks. et gruppebilde som kan pynte opp på avdelingen. Prøysen har mye fin julestemning å bidra med. Her må også eleven få være med på planleggingen av besøket, og kontakten med institusjonen må tas i god tid. Forslag til et "Prøysensk" juleprogram: "Julepresangen" - elevene synger "Musevisa" - allsang "Snekker Andersen og julenissen" - eleven framfører fortellingen "Romjulsdrøm" - elevene synger "Julekveldsvisa" - allsang 1

2 FREDSFESTEN En litt mer global tilnærming til julen. Utgangspunkt er Berthold Brecht og Pablo Nerudas fredssang. Den passer godt til ettertanke og diskusjon om kanskje det fremste juleønsket - en verden i fred som går inn i det nye året. Fredsduen er et symbol som også passer i julefeiringen - på juletreet, og ulike framstillinger av den kan være en fin formingsaktivitet i denne sammenhengen. Kanskje et gruppebilde der man knytter de ulike symbolene sammen - den vintermørke himmelen i årets lengste netter, sola som snur - vår lille klode, verden og naturen som menneskenes hjem. Den hvite duen, det eviggrønne og lysene som uttrykker håp og varme. En slik markering kan bli stemningsfull, rolig og fin. Sangen kan synges, illustreres eller inspirere til egne dikt med ønsker for det nye år. Fredssang Fred over alle på jorden Fred over arbeidet vårt Måtte det alltid ernære dem som arbeider hårdt Fred over alle i landet Fred over oss i vår by Måtte den alltid gi hus til dem som gir andre ly Fred over oss her i hjemmet fred over naboen vår Måtte en fredelig nabo være i fred hvor han går Fred over Krasnaja-plassen og Lincolns monument og Brandenburger-porten og fanen som der er tent Fred over barn i Korea og arbeidsfolket i Ruhr fred over New Yorks sjåfører og kulier i Singapore Fred over nordiske bønder og bønder på Trinidad Fred over gode og lærde I Oxford og Leningrad Fred over barnet i vuggen og over dem som skal dø Måtte vår jord bli oss vennlig og gi oss det daglige brød (erthold Brecht/Pablo Neruda) DIKTERENS FEST Julen er skildret på mange og ulike måter opp gjennom tidene. Det finnes skjønnlitterære tekster om fattigdom og nød, om den trygge og gode borgerlige jul, den "ordentlige", gammeldagse julen - om sløsing 2

3 og kommersialisme - ja, kort sagt om det meste som har med jul å gjøre. Tekstene kan brukes på ulike vis, alt etter hva man ønsker å oppnå. En kritisk, underfundig vinkling finner vi i Kumbels lille betraktning: Juleidé Jeg fik en idé - af en arbejdsløs som stod ved en juleudstilling og frøs. Idéen gik ud på dette: Julen bør være en fasteda og resten af året bør - som han sa - alle folk spise sig mætte. (Kumbel) Det kan være et utgangspunkt for en diskusjon om hva vi vil med julen, hva den betyr for oss - hvordan vi ønsker, og ikke ønsker oss den. Eller vi kan begynne i den andre enden, med Ivar Frønes livs- og julebejaende tekstutdrag: " vi vil ha lysende juletrær og glade mennesker som står i julesnøen og steker okser på spidd på gater og torg. Vi vil ha fakler og kanefart i bilfrie gater, vi vil ha julegløgg og møte våre medborgere og fryse på beina sammen mens barna kjører hest og slede. Vi vil kysse våre elskede på røde kinn og vi krever frosne appelsiner av nisser i gatene. Gi oss våre julebukker tilbake ( ). Vi vil ha lirekassemenn og lirekassekvinner, og vi vil vandre omkring blant våre medborgere og ønske dem god jul. Vi vil ikke bare sitt og glane foran tv. Folket vil ut av rekkehuset, folket har bare ikke noe sted å gå! men i julen skal vi møtes, for vi skal ha jul i gatene og på togene. "Dette skal dere sørge for," skal alle landets ordførere si til kommunens kremmere. "Og vi kan tenke oss mengder av nisser og reinsdyr. For en gatenisse med appelsiner er mer spennende for barn enn noen hjemmenisser. Og så kan barna tindre med øynene sammen. For det går mot lysere tider og snart skal livet våkne på ny!" Ivar Frønes (fra "Den myke manns liv og historie") Andre litterære ideer: "Jul i Bakkebygrenda", Astrid Lindgren, Aschehoug, 1976 "Julebok for barn", Alf Prøysen, Tiden her finnes bl.a. "Snekker Andersen og julenissen", alle de kjente sangene, "Den vesle bygda som glemte at det var jul", "Den vesle gutten og julenissetoget" og fortellinger om Teskjekjerringa. "Året rundt", bok nr. 4 i "Barnas beste", Cappelen, her finnes bl.a. "Nissen", Viktor Rydberg, "Snømannen" og "Grantreet",H.C.Andersen og "Granen", Tove Jansson om Mummitrollenes jul. "Barnas jul", Cappelen, her finnes bl.a. "Noen ganger kommer vinteren om natten", Karin Stjernholm Ræder, stoff om nissen og juleskikkenes opprinnelse, "Karl Eugens jul", Torill Thorstad Hauger og "Jul med tante Pose", Gabriel Scott. "Linneas årbok", avsnittet om desember s , Lena Anderson & Christina Bjørk, Aschehoug, 1987 Karens jul, Aleksander Kiellands novelle. "Sandalmakernes gate", Nis Pedersen(om den gamle romerske jul-saturnalia) "Røde orm" Frans G, Bengtsson (om julefeiring i vikingtiden) GLEDESFESTEN Markeringen er bygget opp omkring begrepet og følelsen glede. Å glede seg til noe - og å glede seg over noe. Kanskje skulle man invitere foreldrene til elevene til skolen denne siste dagen før jul og dele gleden med de nærmeste? En grei begynnelse er å snakke om glede generelt - når blir du glad? Hva gleder du deg til? Og: Hva synes du er det beste ved jula? Hvis det er foreldre med, kan de også bidra med noen tanker om likhet og forskjeller på barnas og voksnes forventninger og opplevelse av glede. Etter praten kan vi gå over til å skape et uttrykk for det ved jula vi setter mest pris på - enten i form av dikt, små fortellinger eller tegninger. Kanskje kan det gjøres slik at det hele kan settes sammen til et felles arbeid - nærmest en slags "gledes kalender" eller et bilde etterpå? 3

4 Et måltid forberedt sammen og delt med andre er også en viktig kilde til glede. Vurder hvem som skal glede - og hvem gledes; er det elevene som inviterer sine foreldre, eller vil foreldrene glede sine barn ved denne anledningen? Ta gjerne elevene og de voksne med på planleggingen og avveiningen på forhånd. Å spise julegrøten sammen - med mandel i- er et forslag. Avslutningen kan være en av foreldrene som forteller om sin barndoms jul, høytlesning - f.eks. om tante Poses jul - og helt til slutt passer vel Arnulf Øverlands hustavle godt? Både på grunn av innholdet i diktet - og fordi det er den teksten som hvert år leses i radioen i det vi går inn i det nye året, og derved er det noe vi har felles. Hustavle Der er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det, at du gleder en annen, det er den eneste glede. Der er en sorg i verden som ingen tårer kan lette: Den, at det var for sent da du skjønte dette. Ingen kan resten av tiden stå ved en grav og klage. Døgnet har mange timer. Året har mange dage. (Arnulf Øverland) LYSFESTEN - den nordiske varianten Dette opplegget er basert på at læreren forteller: Feiringen av Lucia var knyttet til årets korteste dag, og ble en blanding av folkelig overtro og vintersolvervsfeiring. Et bra utgangspunkt for å snakke om gamle juleskikker, at de inneholder elementer som er betydelig eldre enn kristendommen, og at mange av skikkene våre har med menneskenes forhold til naturen å gjøre. Lucia - selve navnet kommer av ordet lux, lys. På primstaven er symbolet et lys; bålet som ikke brant henne, et hjul; lyset, sola som snur og et kuhode; "Natten er så lang, Lucia at den sultne ko bider sit bånd tre gange." Årets lengste natt - og sola som snur, dagen som igjen blir lengre og bringer håp om nytt liv. Prøv å få elevene til å tenke tilbake til før elektrisiteten, før matimporten - den totale avhengigheten av naturen og markens grøde. Innen vintersolverv og Lucia-dagen skulle det meste av juleforberedelsene være gjort unna. Og på selve dagen skulle man ta seg i akt: Ikkje brygge, ikkje baka. Ikkje store elden på gruva hava. For så går leiven itu, hella i sju, og bakstetrauet i femten bitar! Det var den natten i året da alle onde krefter var ute og herjet. Lussenatten - da kunne dyrene tale, og måtte mates ekstra for å stå imot forlokkende toner fra tusser og nisser. Også folk trengte noe ekstra å styrke seg på, og "lussebiten" - den senere lussekatten, ble servert på sengen for å gi motstandskraft mot Lucifers herjinger. Derfor er Lucia-bruden kledd i hvitt, med lys i håret og hun går rundt og deler ut lusseboller. Lussekatter: 50 gr gjær 4

5 3 dl melk 100 gr smeltet margarin 2 dl sukker 1 l hvetemel 1 ts kardemomme 1/2 ts salt safran rosiner til pynt + sammenpisket egg til pensling Deigen heves min. 1 time. Form lussekatter og andre figurer. Etterhev. Bollene stekes min. v/225 gr. I Norden dukket Luciafeiringen først opp i Sverige. Opprinnelig var årets korteste dag også siste skoledag før jul, og den brukte de fattigste av studentene/elevene til å gå julebukk rundt på gårdene og arbeidsplassene for å tigge seg et måltid og penger til neste semesters skolegang. Lucia-sangen: Klart månen stråler havet beskinner. Vannspeilet kruser vennlige vinder. Stig i min lette båt sakte den gynger, medens jeg synger: Sankta Lucia. En annen versjon av Lucia-sangen: Svart senker natten seg i stall og stue. Solen er gått sin vei skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Sankta Lucia Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. se på vår terskel står hvitkledd med lys i hår Sankta Lucia. Mørket skal flykte snart fra jordens daler. Slik hun et underbart ord til oss taler. Dagen skal atter gry stige av røde sky Sankta Lucia. Årets lengste dag var velegnet til å spå i. For jentene foregikk det på denne måten: man tager et eple, skreller det med kniv sånn at skallet kommer av i en så lang strime som mulig, og så synges verset mens epleskallet kastes bak over ryggen. Den bokstav epleskallet danner skulle så være initialen i mannens fornavn: Lucia, den blide skal fly mig vide hvis dug jeg skal brede hvis seng jeg skal rede 5

6 hvis barn jeg skal bære hvis kærest jeg skal være hvis arm jeg skal sove i - Vi vil gripe fatt i lyset - som symbol på sola som snur, varmen i fellesskapet mellom mennesker som bryr seg om hverandre og den naturen vi er en del av og lever med i. Hva med å støpe eller dyppe våre egne lys til denne lysfesten? Eller å lage våre egne adventslys i livssynsgruppa? Lysestøping: Ferdig parafinvoks og veker fås kjøpt i hobbyforretninger og lign. Lysestumper kan også brukes. Voksen smeltes i vannbad. Bruk tomme hermetikkbokser - evt. en til hver farge, og fest et par klesklyper på boksen så det går an å løfte den opp av vanngryta. Lysene kan dyppes, eller støpes i f. eks. yoghurtbegere. ADVENTSLYSENE Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. de står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi to lys i kveld Så tenner vi tre lys i kveld, tre lys for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned for lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord der menneskene bor. (Inger Hagerup) LYSFESTEN - den flerkulturelle varianten Også her vil det være fint om vi kan støpe eller dyppe våre egne lys (se forrige opplegg). Og også her vil lærerens fortelling stå sentralt: Lysfester i ulike kulturer: Helt fra de tidligste tider har det vært vanlig å feire ulike høytider med levende lys. Hva er når meningen bak disse høytidene, og hvilke andre høytider vet du om hvor det brukes levende lys og bål? 6

7 I vår del av verden er det midtvinters og midtsommer vi markerer med varmende lysflammer. Vi må huske på at ulike kulturer og religioner følger sine egne kalendere så og si og at årstidene varierer i forskjellige deler av verden. Hinduenes lysfest: I India begynner hinduenes nye år med DIWALI - lysfesten. Den feires i overgangen mellom det gamle og det nye året. Feiringen er til ære for Lakshmi, gudinnen for velstand og fremgang. Så lysfesten er spesielt viktig for folk som driver med handel og forretninger. De ber gudinnen om å velsigne deres arbeid i det nye året med hell. Hjemmet er likevel det viktigste i feiringen, for gudinnen vil besøke de husene som er vel forberedt og har mange lys tent til hennes ære. Til dem bringer hun hell og framgang i det nye året, Derfor er det viktig å gjøre huset rent og pyntet, alt må vaskes og pusses, og flest mulig oljelamper skal brenne. Til diwali skal man også skaffe seg nye klær. Kjenner du til noen andre høytider der det er skikken å gjøre rent og ta på seg nye klær? På lysfestens andre dag holder folk seg hjemme for å skremme bort hekser og onde ånder. Dagen etter står de tidlig opp, tenner enda flere lys og ønsker venner og slektninger velkommen, mens barna morer seg med smellbonboner. Sikhenes lysfest. Også sikhene feirer diwali. Stifteren av deres religion var Nanak, og hans fødselsdag feires et par uker etter diwali. Han ble født i 1469, og var sikhenes første guru eller lærer som vi kanskje ville kalt det. Sikhene kaller seg selv guruens elever eller disipler. De har ti guruer som de ærer, og den sjette av dem blir spesielt minnet under diwali. Da møtes sikhene i sitt guardwara, tempel. Og deres kjente gyldne tempel i Amritsar er i likhet med alle de mindre templene opplyst av en mengde levende lys og oljelamper. Jødenes lysfest: En av jødedommens store høytider er HANNUKAH, eller innvielsen. Da feirer jødene minnet om den dagen i år 165 f.kr. da de vant sitt hellige tempel i Jerusalem tilbake fra de hedenske herskere. Tempelet ble på nytt viet til guds ære i en gledesfylt markering. Lysene i den hellige syvarmede lysestaken ble tent og brant gjennom alle de åtte dagene lysfesten varte. I dag tennes et nytt lys i staken for hver dag av festen både i jødenes hjem og deres templer, og lysfesten er spesiell for de jødiske barna med fester og gaver. Muslimenes lysfest: Det arabiske ordet for fest er ID. de som følger profeten Muhammeds lære feirer slutten av RAMADAN, fastemåneden. Denne feiringen kommer på den første dagen i den tiende måneden i det muslimske året. Det er en gledesfylt fest, med fridager, besøk hos venner og familie, hilsningskort, nye klær og gaver til barna. Og det er også vanlig å besøke gravstedene til familiens forfedre og å gi gaver til de fattige. De kristnes lysfest: Kristne feirer sin lysfest til ære for Jesus fødsel. Juletreet pyntes med lys, og det synges julesalmer. For kristne, som ser på Jesus som "verdens lys", er også lyset et viktig symbol. Hilsningskort: Det finnes en annen populær skikk som deles av alle disse religionene. Hinduene gir hverandre "God diwali" kort, muslimene sender "Id"-kort til venner og kjente, mens de kristne sender julekort med ønske om en god jul og et godt nytt år, og jødene sender kort med ønske om et godt nytt år. For dem alle betyr kortene gode hilsener til og fra venner og familie. Og når de pynter sine hjem Gamle lysfester: Skikken med å feire viktige høytider i året med lys går langt tilbake. Det er ikke så rart når vi tenker på at f.eks. de gamle vikingenes viktigste feiring foregikk midt på svarte vinteren. Midtvintersblotet og vintersolverv - begge deler var nær knyttet til naturens gang. De levende lysene ga varme og håp om lysere tider. Hva med å lage en NY lysfest? Kanskje det var en ide for livssynsgruppa å utforme sin egen lysfest? Gjerne knyttet til naturens gang. Prøv å finne fram til sanger og tekster som passer - musikk og kanskje danser. Hva vil dere feire - og er det noen dere vil dele festen deres med? (Stoffet om lysfester i de ulike religioner er dels hentet og oversatt fra "Festivals and costums", Normann Bull, Wheaton, England, 1980) 7

8 PEPPERKAKEFESTEN Mat rommer mange tradisjoner. Det å tilberede måltider til spesielle anledninger og å spise sammen er en vesentlig menneskelig aktivitet. Det krever samarbeid å lage noe sammen - også pepperkaker. Ved å samhandel - gjøre noe praktisk sammen utvikles også viktige holdninger. Vi kan velge å lage pepperkakefesten for oss selv, eller invitere gjester - eller gå på besøk hvor våre pepperkaker er en gave til vertskapet. Thorbjørn Egners fortelling om pepperkakebakingen i Hakkebakkeskogen kan være et bra utgangspunkt for de minste elevene. Og "Pepperkakebakesangen" er god til å synge til arbeidet: Pepperkakebakersang Og bakerguttens versjon: Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker tar han først en stekegryte og en kilo margarin Oppi gryta smelter smøret, og det neste han må gjøre er å røre sammen smøret med en kilo med farin Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker tar han først en stekegryte og en kilo margarin Oppi gryta smelter smøret, og det neste han må gjøre er å røre sammen smøret med en teskje med farin Og mens smør og sukker skummer tar man åtte eggeplommer som man rører ut i gryta med en kilo hvetemjøl Og til slutt i gryta slepper man en liten teskje pepper, og så rører man omkring og tømmer deigen på ei fjøl Og mens smør og sukker skummer tar man åtte eggeplommer som man rører ut i gryta med en kilo hvetemjøl Og til slutt i gryta slepper man tilslutt en kilo pepper, og så rører man omkring og tømmer deigen på ei fjøl Vi kommer fra pepperkakeland (Mel.: Napoleon med sin hær) 8

9 Vi kommer, vi kommer fra pepperkakeland, og veien den gikk vi til sammen alle mann. Så fine og brune og stekte det er vi, korinter til øyne er fint, det må du si. Tre koner, tre koner fra pepperkakeland, til julen, til julen vi kommer om vi kan. Men nissen og grisen de er nok ikke med. De sitter i vårt kakehus - og passer pent på det. Pepperkakeoppskrift: (som er god å jobbe med for små fingre) 1 kg mørk sirup 1/2 kg sukker Kokes opp, pottaske løst i øl tilsettes 1/4 kg margarin 30 g pottaske 1 kopp vørterøl 60 gr malt pomeran 1 1/2 kg hvetemel 10 gr kanel 15 gr malt nellik Avkjøl væsken noe, tilsett alt det tørre og elt godt. La deigen hvile kjølig - gjerne natten over. Ta ut deigen i romtemperatur og elt den gjennom før barna setter i gang med bakingen. Små kaker stekes 5-10 min. v. 225 grader. Kanskje gruppen vil lage et helt pepperkakehus? Da må det planlegges, tegnes og måles på forhånd. Til å lime sammen de enkelte delene brukes sukkerknekk - dvs. sukker som er smeltet i panne til det blir brunt og tyktflytende. Pass på - det er varme saker! Pepperkakekoner og - menn, hjerter, griser, runde kaker og juletreformede - hvor kommer de far? Jo, brødene til de gamle nordmennene var jo opprinnelig ugjæret flatt brød. Og til jul, vintersolverv formet de brødene ekstra fint. Mennene - det var Tor og de andre gudene. De runde kakene symboliserer sola som snudde, og om de ikke akkurat laget juletrekaker, så laget de nok ulike symbol på det grønne, livskraftige som symbol på fruktbarhet og det som skulle komme etter vinteren. Grisen vi lager - det var nok nærmere bukkene til Tor den gang. NISSEFESTEN Nissen - han har to svært ulike røtter. Vi kan gripe fatt i den norske gårdsnissen eller den mer europeiske St. Nikolas figuren. Begge to presenteres fyldig i ulike bøker om jul og juletradisjoner. Se f.eks. "Barnas jul" der nissene er behandlet både skjønnlitterært og "dokumentarisk". Læreren kan fortelle eller lese om nissen/e, eller elevene kan fordype seg i kildene på egenhånd og presentere sine funn for gruppen etterpå. "Snekker Andersen og julenissen" av Alf Prøysen kan leses eller dramatiseres hvis man ønsker nissestemning uten å gå noe dypere inn materien. "Nissen" av Viktor Rydberg er fin å illustrere. Det er mange måter å lage nissepynt f. eks. til juletreet - se forslag i en formingsbok. Som alle vet, er nissen glad i grøt. Kanskje vi skulle kle oss ut som nisser og spise grøt sammen den siste skoledagen før jul? Og selvfølgelig skal vi synge "På låven sitter nissen"! HENVISNINGER Mange pedagogiske sentre har utarbeidet egen jule- og adventhefter. Her vil det ofte være ideer å hente for livssynslæreren. "Jul i barnehagen" Tone Sunde og Live Thorkildsen, distribueres av Human-Etisk Forbund 9

10 Det er videre gitt ut en lang rekke fine bøker om julefeiring og juleskikker, og en del av disse dekker også verdslig julefeiring på en bra måte. Eksempler er: "Glædelig jul", Bjarne Hodne og Anna-Marie Wiersholm, Universitetsforlaget, "Julens hvem hvad hvor", Iørn Pio, Politikens forlag, 1984 Og det finnes bøker som tar for seg hele året med ulike skikker og høytidsfeiringer: "Som året går", Grete Tonholt (red.), Ex Libris, 1987 "Norske årshøgtider", Olav Bø, Universitetsforlaget, 1980 JUL av Helmut Ormestad Jol var et gamalnorsk ord som visstnok betød den tiden i året som vi nå kaller desember. Ordet betød kanskje også spøk og moro, og på den mørkeste tiden av året kom folk sammen og hadde jol. Tidspunktet for julefeiringen er ikke tilfeldig, men faller sammen med vintersolverv. Det er en solfest i årets mørkeste tid, og festen er kjent over hele den nordlige halvkule av jorda. Tilfeldigvis peker jordaksen litt på skrå ut i verdensrommet, og derfor blir det skiftende årstider, det blir sommer og vinter og sommer igjen. I titusener år har menneskene merket seg årstidenes rytme. Sett fra oss står solen lavere og lavere på himmelen utover høsten, men alle visste at en bestemt dag snur den og tar til å stige igjen. Det er som om jordkula langsomt krenger mot syd igjen. Ikke rart at alle var glade på en slik dag. Solvervsfesten for et godt kommende år og for en god kommende årsvekst er en av de opprinneligste og eldste felles gleder i menneskeheten, og julefeiringen var og er vel den dag i dag den viktigste festen vi har. Nå har det bodd folk her i landet i ti tusen år, og kanskje halvparten av tiden har de feiret jul. Og de har holdt på i mange dager, noen sier i tolv dager rundt solverv, andre sier kanskje en uke eller to etter solverv, når det var helt sikkert at sola hadde snudd. I dag vet vi hvert år på minuttet når sola snur. Klokkeslettet står i almanakken. Det er som regel 21. eller 22. desember. Noen minutter før det store øyeblikket pleier jeg å sitte rolig ned, akkurat da, mediterer ganske lite, kjenner inni meg at nå snur sola, i dette minutt spirer det nye år! Man får en god følelse inni seg, man blir nesten ett med naturen og universet. Menneskene har alltid vært soldyrkere. Vi ser det av symboler hugget i stein og støpt i metall for lenge siden, hos egyptere, kinesere, indianerne i Canada. Og her i Norge. I vår tid feirer vi julen i gode vennelag med mat og drikke, og så de spesielle tingene: nissen, gavene, juletreet og sangene. Forberedelsene til mat og drikke for jul tok etter tradisjonene lang tid. Viktigst var bakingen, for kornet er grunnlaget i all mat. Til jul bakte man bedre sorter brød enn det vanlige. Og det er ikke så lenge siden at de gjemte et av de siste dagligbrødene som ble bakt før jul, til langt ut på forsommeren. Da var det blitt tørt og hardt. Det ble knust og malt og blandet med såkornet og strødd på åkeren. De sådde et håp fra den forrige grøden. Dette viser at julen også var en dyrking av fruktbarheten. Ja, er ikke sandkaken en kurv.? Alle ringene er jo solsymboler. Og med kakekoner og kakemenn kan man nesten ikke komme nærmere tanken om fruktbarhet. Slaktingen var en helt liten årstid. Slaktemåned het den. Til jul skulle de gamle ha feit mat, for ellers i året levde de på mager kost. Og i julen skulle det ikke spares. Sylten var en omstendelig og kunstferdig sak med lange tradisjoner. Ikke bare at det er godt å ete den, men det er godt å lage den også. Det ble lagt mye flid, glede og omsorg i sylten. Arbeidet kunne gjerne ta lang tid, for da satt en god følelse lenge i kropp og sinn. Det smaker best som har tatt lengst tid å lage. Ølbryggingen tok også svært lang tid. Tanken på juleølet var nok til stede hos mang en gardbruker når han spredte de første byggkornene på åkeren. Men ikke var det hver manns sak å lage godt øl, gjærbakterienes veier kan være så underlige. "Hvorfor er det så tyst i hallen? Er ølet ikke godt?" Hovedsaken ved julen har alltid vært sammenkomstene, vennelagene, familielagene, dette å være sammen. Og da samler menneskene seg om det viktigste i livet: å få i seg mat. Å holde liv i seg er fundamentalt, og 10

11 dermed har det å ete og drikke alltid vært omgitt med seremonier hos alle folkeslag. Så det er ikke underlig at baking, slakting og ølbrygging var de tre store grupper av forberedelser til den store julefesten. En viktig ting skal vi ta med: lysene. Julefesten foregikk jo i de lange netters årstid, og annet lys enn sollyset var kostbart. Folk gikk og la seg når det ble mørkt, de sparte på lysene. Støping av lys fra dyretalg tok også sin tid, så med tanke på julen hvor festen skulle vare til langt på natt, måtte de begynne tidlig å støpe lys, dyppe lys. Bruk av lys til jul er ikke bare en erstatning for den manglende sol, men en hyllest til sola som fra denne stund vender langsomt tilbake. Nissen har sitt navn etter en person som virkelig har levd. Nisse er kjelenavn for Nils, og Nils er en forkorting av Nicolaus. En annen forkorting er Claus. Opphavsmannen til nissen vår - og til Santa Claus - er en katolsk biskop som levde i Lilleasia omkring år 300 og er tillagt mange legender. Han er en populær vernehelgen, og så er han helgenen som gir gaver, for en av historiene går ut på at han skaffet tre fattige piker medgift så de kunne bli gifte. I almanakken finner du Nilsmesse 6. desember. Den dagen går bisp Nikolas med gaver til alle snille katolske barn den dag i dag. Til Norge kom nissen først i begynnelsen av årene. Det var ingen nisse i Norge før den tid. Man hadde en rekke andre, sjelden synlige, små vesener som i skumringen ruslet rundt på tun og åker og i fjøs og stall. De het tunkall, haugebonde, tomtegubbe, fjøskall, tuftekall, gardvord, og de hørte til de underjordiskes art og slekt. Man holdt seg inne med dem, satte ut mat til dem ved solvervstid, julegraut. Og da nicolaustradisjonen omsider også kom til Norge, ble denne figuren assosiert med de småfolkene man hadde fra før, tunkallen ble gjort om til nisse. Og så ble det nissen som skulle ha julegraut. Men Margrethe Munthe har i sin nå åtti år gamle sangleik sådd en mistanke om hvem som egentlig fikk den grauten. Jeg tror ikke jeg er så glad i nissen lenger. Gavene - det er jul! Hva er det for en tradisjon? Bispegaver til fattige småpiker? Nei, gavene eksisterte lenge før St. Nicolaus. Gaver har vært vennskaps symbol så langt tilbake som historiske kilder går. Gaver ved solvervstid kan i vår tradisjon føres tilbake til romertiden for et par tusen år siden. Romerske stormenn ga sine tjenere påskjønnelse for godt arbeid i året som var gått. Det var rett og slett gratiale ved solvervstid. Gratia betyr gunstbevisning. Her i Norge vet vi fra sagaene at Eirik Jarl i 1008 gav sine folk jolagjof " som skikken var ved utenlandske hoff". Når den katolske kirke dyrker skikken med at St. Nicolaus skulle være gavegiveren, så er det et av de mange bevis på at kirken raskt gikk inn i eldre skikker og adopterte dem. Men når vi ser på gavenes egentlige hensikt, å være vennskaps symbol, så trenger vi ikke noen biskop til å overbringe dem. Vi sløyfer nissen med julegavene. De er fra meg til deg. Juletreet er en overføring av dyrking av det eviggrønne, av den alltid levende og livgivende natur. Å bære levende grønt inn i husene har menneskene gjort her i Norden i lange tider. Livet som overlever vinteren, ble symbolisert ved at en ble tatt inn i hallen før mennene blotet og drakk mjød på hokunott, midtvinternatten, som var omkring 14. januar etter vår kalender. I moderne tradisjon kom juletreet til Norge først omkring Da hadde de brukt juletre i Mellom-Europa i flere hundre år. Første skriftlige antydning er fra 1460, en forordning som forbød å ta grankvister og smågran inn i husene. Forbudet er gjentatt en rekke ganger. Prestene kalte det hedensk uvesen. Det er det fortsatt i den katolske verden. Men siden den katolske kirken tok avstand fra juletreet, så ble det ekstra populært i det protestantiske Tyskland. Når vi bruker juletreet i dag, skal vi huske at det er symbol på den alltid levende natur. Juletreet er den grønne bro mellom sommeren som gikk og sommeren som skal komme. Og først og fremst skal det pyntes med lys, for vi lager en lysfest for solens snarlige gjenkomst. Og så henger vi på hjertekurver med markens grøde og kakekoner og kakemenn, for da er vi tilbake i solvervsfestens dyrking av fruktbarheten. I Tyskland bruker de også epler, apal, som er den eldste kulturfrukten i Norden. Julesangene, de er to slag, høytidelige salmer og lystige leiker. Sang er en uttrykksform som får mennesker til å føle seg nærmere hverandre, de går opp i noe som er felles, samsang gir styrke. Det er jo salmens hensikt, det er så tydelig leikesangens hensikt også. For mange er det slik at det bare er de lystige sangene som gis solvervsfesten glans og innhold, de er jol. Vi går rundt om en enebærbusk, som på hokunott, og i siste verset går vi på skitur i stedet for i kirken. Konstantin var den første romerske keiser som tok den kristne kirke til seg for å bruke den politisk. Han bestemte noe etter år 300 at den gamle solvervsfesten fra da av skulle være kristifødselfeiring. Ingen vet når 11

12 Jesus virkelig var født, men astronomene har beregnet det sannsynlige tidspunkt, omkring 18. november i året minus seks "for da ble Jesus født -". Jesus var vel fem år ved Kristi fødsel. Og Betlehemsstjernen? Det var planetene Jupiter og Saturn i samstilling. 12

Alternative og inkluderende juleavslutninger. Ideer for bruk i skolen

Alternative og inkluderende juleavslutninger. Ideer for bruk i skolen Alternative og inkluderende juleavslutninger Ideer for bruk i skolen Innhold Julebesøket...3 Lysfesten - den nordiske varianten...4 Lysfesten - den flerkulturelle varianten...6 Dikterens fest...8 Pepperkakefesten...10

Detaljer

Inkluderende juleavslutninger. Ideer for bruk i skolen

Inkluderende juleavslutninger. Ideer for bruk i skolen Inkluderende juleavslutninger Ideer for bruk i skolen Innhold Julebesøket...3 Lysfesten - den nordiske varianten...4 Lysfesten - den flerkulturelle varianten..6 Dikterens fest...8 Pepperkakefesten...10

Detaljer

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

Juleplaner for Sandbakken barnehage 2017

Juleplaner for Sandbakken barnehage 2017 Juleplaner for Sandbakken barnehage 2017 Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

Månedsbrev for Rev, Gaupe og Elg

Månedsbrev for Rev, Gaupe og Elg Månedsbrev for Rev, Gaupe og Elg Desember 2017 Desember har vært en kreativ og arbeidssom måned. Vi har bakt litt, laget julepynt og noen overraskelser som vil ligge under treet på julaften. I desember

Detaljer

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden Askeladden Nr. 4 2009 Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger Lucia Månedsplan Adventstiden Juleforberedelsene i barnehagen begynner like før 1. søndag i advent. Feiring av julehøytiden

Detaljer

Gledelig jul og godt nytt år!

Gledelig jul og godt nytt år! Gledelig jul og godt nytt år! Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Dagens julefeiring har imidlertid

Detaljer

Alternativt opplegg. Ammerud skole 18. desember 2018

Alternativt opplegg. Ammerud skole 18. desember 2018 Alternativt opplegg Ammerud skole 18. desember 2018 Opplegg i kontaktgruppen/basen Synge Hei hå, nå er det jul igjen Lære om noen ekte nisser som husnissen og skolenissen, fjøsnissen og kanskje til og

Detaljer

Velkommen til julesamling. Ammerud skole 19. desember

Velkommen til julesamling. Ammerud skole 19. desember Velkommen til julesamling Ammerud skole 19. desember Dette skal vi gjøre denne lille timen Synge Hei hå, nå er det jul igjen Lære om noen ekte nisser som husnissen og skolenissen, fjøsnissen og kanskje

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Tilbakeblikk for Desember 2016

Tilbakeblikk for Desember 2016 Tenn lys et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne hvor vi og alle bor. På bjørnebær har laget vi adventskalender med pepperkakehjerter som barna selv har pyntet. Vi har hatt adventsamling

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.desember Vi tar med barna til Trons holen på juleutstillingen. Juleverksted

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.desember Vi tar med barna til Trons holen på juleutstillingen. Juleverksted MÅNEDSBREV FOR DESEMBER Da var bare 20 dager til jul, barna har nedtelling og endelig kan de åpne en og en luke i adventskalenderen sin. Eventyrskogen har mye å glede seg til i desember, og det går ikke

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

SANTA LUCIA NÅ TENNER VI DET FØRSTE LYS

SANTA LUCIA NÅ TENNER VI DET FØRSTE LYS NÅ TENNER VI DET FØRSTE LYS Tekst: Sigurd Muri - Melodi: Emmy Köhler Nå tenner vi det første lys Alene må det stå Vi venter på det lille barn Som i en krybbe lå Når tenner vi det andre lys Da kan vi bedre

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke

Detaljer

Månedsbrev for Marihønene

Månedsbrev for Marihønene Månedsbrev for Marihønene Da var endelig desember kommet og på Marihønene har vi julestemning for fult Vi var heldige i november og hadde mye fint og mildt vær, vi var mye ute og på turdagene var vi oppe

Detaljer

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred, JULESANGER PÅ LÅVEN SITTER NISSEN På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han spiser, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER Uke/ Dag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 3 4 SOFIA 1ÅR MØTEDAG HUSK STOR MATPAKKE 5 VARM MAT GRUPPER 6 TUR TIL SENTRUM FOR Å SE JULELYS 7 FØRJULSKOS 10 11 12 13 14 MØTEDAG

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Inkluderende juleavslutninger. Ideer for bruk i skolen

Inkluderende juleavslutninger. Ideer for bruk i skolen Inkluderende juleavslutninger Ideer for bruk i skolen Innhold Julemarkering på skolen...3 Fredsfesten...4 Lysfesten - den nordiske varianten...5 Lysfesten - den flerkulturelle varianten...6 Dikterens fest...8

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 1. 2. 3. 4. 5. Vi lager julegaver Samling Grupper Gavelaging Ballbinge Grupper Gavelaging Ballbinge Uteleik i barnehagen

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015 MÅNEDSBREV FOR DESEMBER 2015 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 49 30. 1. 2. 3. 4. Vi baker pepperkaker Julesamling i Gann kirke 50 7. 8. 09. 10. 11. Vi baker lussekatter Lucia frokost kl. 08.00-09.30

Detaljer

Periodeplan for harebarna

Periodeplan for harebarna Periodeplan for harebarna Desember 2013 Oktober og november Vi har hatt en fin høst hvor vi har vært mye ute både i barnehagen og på tur. Vi har sett på høstbladene og hvilke former og farger de har. Vi

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

ADVENTSTIDEN PÅ GRØNN AVDELING 2013

ADVENTSTIDEN PÅ GRØNN AVDELING 2013 ADVENTSTIDEN PÅ GRØNN AVDELING 2013 Vi gleder oss til jul og har en koselig førjulstid preget av forventning og glede Bøleråsen barnehage, Bregnefaret 5, 1405 Langhus Tlf. Grønn: 64853154 Kontoret: 64853150

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

DESEMBER BREV FRA SALTKROKEN 2015. Hei alle sammen.

DESEMBER BREV FRA SALTKROKEN 2015. Hei alle sammen. Hei alle sammen. Erdal Barnehage DESEMBER BREV FRA SALTKROKEN 2015. Da er endelig desember her, og vi på Saltkroken ser fram til en koselig og kreativ måned. Vi vil vektlegge at barna skal få erfaring

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016 Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016 Dette må vi huske i Januar! Vi holder stengt i påskeuken, og i uke 28-29-30 i sommer. Neste planleggingsdag er 26.mai Da var vi ferdig med desember som har hvert

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Lucia. Svart senker natten seg. I stall og stue. Solen har gått sin vei, Skyggene truer. Inn i vårt mørke hus. Stiger med tente lys,

Lucia. Svart senker natten seg. I stall og stue. Solen har gått sin vei, Skyggene truer. Inn i vårt mørke hus. Stiger med tente lys, Lucia Svart senker natten seg I stall og stue Solen har gått sin vei, Skyggene truer Inn i vårt mørke hus Stiger med tente lys, Santa Lucia, Santa Lucia Natten er mørk og stum Med ett det suser I alle

Detaljer

NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA

NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA Tema for november var skatte kiste. Hver uke hadde vi noe nytt i skatte kista vår. Første uka: Eventyret om «Pannekaka». Eventyret ble fortalt i samlingsstund, det

Detaljer

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen Månedsbrev desember for en Hei alle sammen! Tenk nå er desember her igjen! Vi gleder oss til en måned der forventninger, spenning og glede er i fokus. Gjennom prosjektet «Nisse rød og nisse blå, hva skal

Detaljer

Rim og regler. Tommeltott Tommeltott, slikkepott, langemann, gullebrann og lille Petter Spillemann.

Rim og regler. Tommeltott Tommeltott, slikkepott, langemann, gullebrann og lille Petter Spillemann. Rim og regler Her er noen av sangene og regle vi bruker på avdeling Tutti. Dette er sanger til stellebords situasjoner, når vi vasker hendene, spiser og har samling. Samtidig så er vi veldig glad i å synge

Detaljer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer Advent i Eplekarten 2013 Et lite blikk på det som skjer Kjære alle foreldre, I adventstiden ønsker vi å skape en rolig og god atmosfære, fylt med forventninger til det som skal komme. Vi prøver å ikke

Detaljer

Pesach en jødisk høytid

Pesach en jødisk høytid Jødedommen Del A Å leve som jøde Pesach en jødisk høytid Jødene feirer pesach til minne om at Gud ledet israelsfolket ut av Egypt. Sedermåltidet er en fast del av feiringen, og en viktig del av måltidet

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Desember Hva gjorde vi i november?

Desember Hva gjorde vi i november? Desember 2016 Hva gjorde vi i november? Tigerklubben Har igjen vært på kino og denne gangen så vi Snekker Andersen og julenissen. Det var en koselig film som ga oss skikkelig julestemning. Vi har også

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 3 åringene har kulturskole. Felles samling i Agoraen kl 11. Juleverksted kl 10. Pepperkakedag. Foreldrekaffe

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

DESEMBER Evaluering av november

DESEMBER Evaluering av november DESEMBER 2017. Evaluering av november Denne måneden har vi vært så heldige å få gå i Fjellhallen. Det var spennende. Alle løp og sparket ball. Noen syntes det var litt overveldende og måtte opp på armen

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GAUPENE

PERIODEPLAN FOR GAUPENE PERIODEPLAN FOR GAUPENE FEBRUAR OG MARS 2015 Desember og januar Desember var en koselig tid i barnehagen med alle tradisjonene som hører med. I begynnelsen av desember var vi på tur hele barnehagen og

Detaljer

Julevørterbrød by Nettbakeren

Julevørterbrød by Nettbakeren Julevørterbrød by Nettbakeren Må bare si med en gang at jeg er ikke noe fan av å bruke øl innen matlaging og jeg er heller ikke noe glad i å drikke det. Mange mener det skal være vørterøl i dette brødet,

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Periodeplan for gaupebarna

Periodeplan for gaupebarna Periodeplan for gaupebarna Februar og mars 2017 Desember og januar I desember hadde vi en hyggelig tid med forskjellige juleaktiviteter. Hver dag i desember hadde vi adventssamling hvor vi tente adventslys,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Evaluering av desember.

Evaluering av desember. Evaluering av desember. I desember hadde vi fokus på at ro, hygge og fellesskap skulle prege en ellers så travel førjulstid. Vi har gjennomført hyggelige adventsunder der vi blant annet har tent adventslys

Detaljer

Innkjøring Julegudstjeneste i Gand kirka, Vi går kl. 09.15. Innkjøring

Innkjøring Julegudstjeneste i Gand kirka, Vi går kl. 09.15. Innkjøring Mandag 3.des Tirsdag 4.des Onsdag 5.des Torsdag 6.des Fredag 7.des Innkjøring Innkjøring Julegudstjeneste i Gand kirka, Vi går kl. 09.15 Varm mat Vi baker lussekatter Innkjøring Mandag 10.des Tirsdag 11.des

Detaljer

Ukebrevet. Uke 48 (27/11-3/12) FELLES

Ukebrevet. Uke 48 (27/11-3/12) FELLES Ukebrevet Uke 48 (27/11-3/12) FELLES FAU vil gjerne takke alle som bidro til årets julemarked. Elever, foresatte og ansatte sto på og gjorde markedet til en flott dag for alle som deltok. Tusen takk Vennlig

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE

HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE NORSK-URDU HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE SEVGI ØZALP MELTEM AFAK LUNDSTEN ISBN 978-82-300-0362-6 9 788230 003626 FORORD er et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først

Detaljer

Vi på Nordlys ønsker store og små et godt nytt år!

Vi på Nordlys ønsker store og små et godt nytt år! MÅNEDSBREV FOR DESEMBER OG JANUAR Vi på Nordlys ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måned var advent, jul og årstiden vinter. Vi ville ha god tid

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

O jul med din glede. Periode plan for

O jul med din glede. Periode plan for O jul med din glede Periode plan for november til desember 2016 Mål for perioden: Hvordan gleder vi andre? Barnehagen skal være en motvekt til den travle førjulstiden mange opplever. Et sted der vi vil

Detaljer

Rammeplanen sier Barnehagen skal gi barna kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religionen.

Rammeplanen sier Barnehagen skal gi barna kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religionen. Mål for desember: Barna skal få gode opplevelser, oppleve juletradisjoner og stemning i barnehagen. Barna skal få begynnende kjennskap til hvorfor vi feirer jul. Barn i ett-toårsalderen har lite erfaring

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 HelArt samling for 3 Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 11 HelArt samling for 3 Vi feirer Tiril som ble 2 år 29.12 HURRA Pitapizza 12 Laks m/poteter og grønnsaker

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Kort tilleggsinformasjon til månedsplanen for desember:

Kort tilleggsinformasjon til månedsplanen for desember: Nå er november snart over, og det nærmer seg desember og jul. I løpet av november har det skjedd mye. Førskolegruppen har vært i Pålsbu og de har besøkt barnehagen på Nore. De yngste har fått mye tid sammen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Månedsplan for desember

Månedsplan for desember Månedsplan for desember Vi ser tilbake på oktober og november: Fra før var barna opptatt av flagg. Vi har sett i bøker om flagg og hengt opp flagg i garderoben. Da Fn-dagen nærmet seg bestemte vi oss for

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Månedsbrev for Januar 2015:

Månedsbrev for Januar 2015: Månedsbrev for Januar 2015: Vi ønsker dere alle et godt nytt år! TILBAKEBLIKK PÅ DESEMBER 2014: Vi hadde en fin adventstid fylt med glede, undring og store forventninger til de ulike aktivitetene og alt

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT FRA MALER`N DESEMBER 2016

MÅNEDSRAPPORT FRA MALER`N DESEMBER 2016 MÅNEDSRAPPORT FRA MALER`N DESEMBER 2016 «Alle barn i Egge barnehage skal få oppleve seg selv som verdifull, Og lykkes i sin omgang med andre.» FOKUS: Skape ei rolig og trivelig førjulstid der barna opplever

Detaljer