ROGALAND. i utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROGALAND. i utvikling"

Transkript

1 ROGALAND i utvikling Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Nr. 2 juni årgang Hylen midt i verda Regionalt utviklingsarbeid Fylkesdelplan på Haugalandet Havbruk viktig næring i matfylket

2 2. Hylen - Midt i verda 4. Regionalt utviklingsarbeid som valgkampsak 5. Havbruk - viktig næring i matfylket Rogaland 7. Kreative næringer - hvilke er de, hva betyr de for verdiskapingen i Rogaland 8. Viktig internasjonal konferanse avholdes i Stavanger 10. Aurland viser vei Studietur til Flåm 12. Framtidig Nasjonal turistveg vakrere på alle måter 14. Kom til oss - Det er i Rogaland det skjer 15. Miljø og Gevinst lønnsomme miljøtiltak for bransjer 16. Reisemål Syd Vest BA: prosjekter støttet av Rogaland fylkeskommune 19. Gasellestrategi for Rogaland 20. Skjelleventyret i Rogaland! 22. Utfordringer innen olje-og gass næringen 26. Det var en gang Ny filosofi for RUP 28. Rogaland Hva nå 30. Plansystem 31. Gründerspirer fra Rogaland til topps internasjonal messe for unge entreprenører 32. Solakonferansen er ikke død 33. Begynt er ikke endt 34. SAVOS takker for seg 35. Norge, sterkt representert i Brussel 37. Evaluering av aksjon jærvassdrag 38. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet 44. Kulturarv Man eit døme for Rogaland 47. Gjesteskribenten: Per Møller-Pedersen 48. Sideblikk: Ole-Jacob Kvinnsland 49. Kultursykling 50. Montreal Bike Fest Party på to hjul! 28. Rogaland hva nå 5. HAVBRUK - viktig næring i matfylket Rogaland 12. Framtidig nasjonal turistveg vakrere på alle måter INNHOLD Ansvarlig redaktør: Terje Fatland Redaktør: Edme R. Fredriksen Nr. 2. juni årgang Layout: Petter Mikaelsen/Edme R. Fredriksen Trykk og repro: Spesialtrykk Rogaland Fylkeskommune Regionalutviklingsavdelingen Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: efr@rfk.rogaland f.kommune.no ISSN: Forside: Fisketorget, 1934 (utsnitt) av Aage Storstein Aage Storstein/BONO Foto: J. Lathion, Nasjonalgalleriet 2 Rogaland i utvikling

3 Terje Fatland, fylkesdirektør Regional utvikling Foto: Harald Fredriksen HYLEN - MIDT I VERDA. Dette er ein påstand som står seg historisk. Hylen var knutepunkt mellom aust og vest. Handelsplass der kjøt og skinn blei bytt mot salt og fisk. Setesdøler og telemarkingar for om Hylen på veg til Amerika. Dei første turistane i Rogaland visste meir om Hylen enn turistar i dag. Den klassiske turistruta gjekk frå Stavanger til Sand-om Hylen til Røldal-Odda og enda i Bergen. Så blei det stilt - lenge. Men nå er det igjen søkelys på indre del av Hylsfjorden. Redninga ligg der blir det sagt. Det forløysande kolombi-egg finst der om det berre blir gitt lov til å temja og hausta. Eg tek meg lov til å resonnera litt om dette i beste meining frå mitt utsynspunkt. Det er blitt skrive og sagt, at det inst i Hylsfjorden ligg ein ressurs som langt på veg kan sikra framtida for Sauda og omland, som vil sikra sysselsetting på Haugalandet og Karmøy spesielt, gi veg frå Sauda til Etne, ja- endå hjelpa til å løysa floken rundt Kyoto-avtalen. Forventningsbogen er spent til bristepunktet. Tenk om dette var sant. Tenk om retorikken stod seg. Men det er diverre ikkje slik at halv sanning blir heil om mange nok seier det lenge nok. Det er med litt vemod me ser at indre-ryfylke er komen slik i klemme at dei i 2003 må ty til det gamle virkemiddelet for å berga seg full vasskraftutbygging.og uttrykket full kraftutbygging er nettopp kimen til det tragi-komiske som nå ser ut til å skje. For eigen del har eg ikkje truffe ein einaste person som prinsipielt er mot kraftutbygging. Slik sett hadde det vore duka for eit unisont ja dersom ein hadde evna å møtast på ein mellomveg. Meiningsdugnad om ein mellomveg kunne nok gitt eit prosjekt større enn det som i dag føreligg som forslag til Stortinget. Men det er hausa opp eit svart kvitt bilete. Enten er du heilt for, eller heilt mot. Ord som skånsam, miljøvennleg, energikrise, reversibel og framtidsretta er brukt med kraft og kløkt. Vilje og evne til å vekta konfliktgrad og naturverdi har vore fråverande. Dette har i sum gjort det muleg for regjeringa å halvera opprinneleg prosjekt, foreslå utbygging av det mest kontroversielle, kalla det miljøvennleg og smetta det inn under Sem-erklæringa. Her ligg det tragi- komiske. Regjeringa føreslår eit alternativ alle er misnøgde med. Vidare var det slik før, at det blei bygt ut for at krafta skulle nyttast til industrireising og gi varig aktivitet i lokalsamfunn. I dag er denne intensjonen borte. La oss heilt realistisk tenkja etter det som kan skje. Stortinget vedtek det regjeringa foreslår. Arbeidet startar i 2004 og pågår til Då er arbeidet sluttført og aktiviteten borte. Elvane renn andre vegen. Men nyvunnen kraft arbeidar ikkje i Sauda. Den går rett på internasjonal kraftbørs og fortenesta går i konsernkassen i Oslo. Rett nok ligg det att nokre titals mill. kroner til veg, men kraftmengda er elles for lita til å endra kraftbalanse og kraftpris. LEDER Men- me lever då ikkje av å sjå på fossen blir det sagt. Nei- det er sjølsagt og sant. Men indre-ryfylke vil heller ikkje leva av å ta han. Med dette bakteppet er det grunn til å stilla spørsmål om me igjen ofrar mykje og får lite igjen? Og har me verkeleg ikkje råd til å la noko vera i fred? Ikkje mot til å vera framtidsretta? Kan dei få rett dei som karakteriserer dette som den slitne frasa om å pissa i buksa når det byrjar bli kaldt? Nokon må i så fall ta ansvaret for å samla nok ved til leirbålet slik at det kan haldast på varmen når neste frostria kjem rett etter utbygginga. Måtte eg ta heilt feil! Men det greier eg ikkje tru. Men Hylen det er i alle fall igjen blitt midt i verda same kva leir ein har føtene i. HA EIN GOD SOMMAR! Terje Fatland Rogaland i utvikling 3

4 Foto: Edme R. Fredriksen Regionalt utviklingsarbeid som valgkampsak Av Norvald Skretting Næringssjef I siste nummer av tidsskriftet Distriktmagasinet, legger vi merke til to annonser. Den første er en annonse fra Nordland fylkeskommune med overskriften Vi skal gjøre andre gode. Den andre annonsen er innrykket av Nord- Trøndelag fylkesting under tittelen Vi bidrar til å utvikle det gode liv i Nord-Trøndelag. Iannonsen fra Nordland fylkeskommune summeres fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør opp slik: Næringsutvikling og samfunnsplanlegging er viktige innsatsområder for Nordland fylkeskommune. Kompetanseheving, innovasjon og infrastruktur står sentralt i arbeidet. Vår oppgave er å legge til rette for at næringslivet skal få gode rammebetingelser for fremtidig verdiskaping. Dette skjer gjennom tilrettelegging for forpliktende samarbeid i og mellom offentlig og privat sektor. Målet er å skape en ønsket utvikling i regionen. Denne rollen gjør at vi gjerne kalles en regional utviklingsaktør. Bedre kan det neppe formuleres. I få ord presenteres kjernen i fylkeskommunenes fremtidige oppgaver. Stikkordene er næringsutvikling, samfunnsplanlegging og rammebetingelser. Omtrent samtidig med at siste nummer av Distriktsmagasinet kommer ut, offentliggjør Statistisk Sentralbyrå (SSB) fylkesfordelt nasjonalregnskap I innledningen skriver SSB bl.a. følgende: Dersom vi holder virksomheten i ekstrafylket utenfor beregningene (virksomhet som ikke kan knyttes til noe bestemt fylke, legges til et konstruert "ekstra" fylke. Ekstrafylket omfatter virksomheten på kontinentalsokkelen, Svalbard, militære baser i utlandet, ambassader o.l.), finner vi at det kun er de tre fylkene Oslo, Akershus og Rogaland som har et bruttoregionalprodukt (BNPR) per sysselsatt som ligger over landsgjennomsnittet. Det laveste tallet finner vi i Oppland og Troms, tett fulgt av Finnmark og Nord- Trøndelag. Rogaland er altså et fylke med stor verdiskaping. Tall og statistikk fra SSB bekrefter det. Fylket har en næringsstruktur med mange ansatte i sekundærnæringene, noe som bidrar sterkt til brutto regionalprodukt. For landet som helhet varierer bruttoprodukt per sysselsatt mellom i primærnæringene til drøye kroner i sekundærnæringene. Sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer bidrar i gjennomsnitt med drøye til det samlede bruttoproduktet. Tallene bekrefter at fokus i gjeldende strategiske næringsplan for Rogaland er rette. Det satses på videreforedling både innen matområdet og olje-gassområdet. Men oppmuntrende tall og statistikker må ikke få oss til å slappe av. Næringslivet i Rogaland står overfor mange utfordringer som fylkeskommunen som utviklingsaktør kan bidra til å løse. Samferdsel (infrastruktur) er selvsagt et område. Totalt sett er tilrettelegging innen samferdselsektoren derfor kanskje det viktigste bidraget til næringsutvikling i fylket. Innovasjon og kompetanseheving er andre viktige områder. Begge områdene handler om tilrettelegging og nettverk, eller partnerskap, som på mange måter er fellesbetegnelsen for det fylkeskommunen skal bedrive innen regional utvikling. På næringsområdet er derfor bygging og utvikling av partnerskap en av de viktigste oppgavene for at Vi skal gjøre andre gode her i Rogaland. Den andre annonsen som er rykket inn av Fylkestinget i Nord-Trøndelag, inneholder et sitat av professor Jørgen Amdam ved høgskolen i Volda: Om politikk er å skape framtid og utvikle det gode liv i samfunnet, så er regionalt utviklingsarbeid det mest sentrale arbeidet som politikere og politiske organ kan stelle med. De to annonsene i Distriktsmagasinet peker på viktige sider av fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør og bør gi opphav til refleksjon og ettertanke både hos velgere, næringslivsledere, ansatte og ikke minst hos politikere som nå starter høstens valgkamp. Lykke til! 4 Rogaland i utvikling

5 Av Johan Livastøl Næringsseksjonen Aktørene i havbruksnæringa kaller seg PRODUSENTER AV SJØMAT, og viser at de ønsker å være en aktør i hele næringskjeden fra første dyrkingstrinn til ferdig levert mat til forbruker både i inn- og utland. Det har vært, og vil fremdeles være mange hindere i veien før de ovennevnte intensjonene er oppfyllt. Både i inn- og utland må det konkurreres med andre matprodukter, toll- og avgifter, dyktige konkurrenter og proteksjonistiske tiltak av mange slag. Likevel er mulighetene minst like store som problemene, og hele næringa går løs på utfordringene med krum nakke, og Rogaland er en viktig aktør som leverandør innen mange arter. LAKS er blitt et viktig volumprodukt, der mesteparten leveres sløyd til eksport. Foredlingsgraden er imidlertid økende, og en del bedrifter har oppdaget interessante nisjer til høyere priser faktisk over hele verden. Dessverre er lakseprisen til oppdretter for tiden relativt lav, men de som leverer på langsiktige avtaler oppnår stort sett de prisene de må ha. Det tildeles for tiden svært få nye konsesjoner til Rogaland. HAVBRUK viktig næring i matfylket Rogaland TORSK er ennå i tidlig stadium som matfisk i oppdrett, men det settes for tiden ut en del småfisk i vår region. Det forventes at torsk i oppdrettssammenheng får større omfang og blir viktigere enn kveite, men fremtiden vil vise hvordan det går. BLÅSKJELL er i rask volumvekst i Rogaland, noe som er avgjørende viktig for å bli oppfattet som er stabil leverandør av ferske varer til de store markedene i Europa. Bulkleveranser har vist seg økonomisk uakseptabelt, og derfor må det kun leveres kvalitets- og størrelsessorterte produkter til forbrukerne, og foredling bør primært skje ved pakkerier nær oppdretteren, sekundært ved pakkerier i utlandet. Giftalgeproblemet kan på nåværende tidspunkt best omgås ved å ha tilgang på skjell over store geografiske områder, da giftalgene sjelden opptre samtidig over alt. I tillegg til giftalgene vil nok aktørene i denne nye næringa også møte andre problemer i oppstartsperioden og gå på noen økonomiske smeller, men hvis ingen satser, skjer det heller ingen utvikling. ØSTERS, KAMSKJELL OG HUMMER er fremdeles små næringer i en tidlig fase i oppdrettssammenheng i Rogaland. KVEITE i oppdrett er relativt ny i kommersiell sammenheng, men vi har kanskje verdens største kveiteoppdretter i Rogaland, og om kort tid vil det slaktes kveite for salg i forholdsvis stor målestokk. Produksjon av kveite er særdeles kapitalkrevende, men ventes å gi gode kilopriser. Markedet er ikke kjent med oppdrettskveite, og det er noe usikkert hvordan produktene vil bli mottatt, og hvilken foredlingsgrad som er mest hensiktsmessig. Rogaland i utvikling 5

6 KAPITAL Nye næringer har alltid store kapitalbehov, og p.g.a. stor risiko er det i pionærperioder alltid mangel på kapital. I Norge er det kanskje mest problematisk at politikere og andre har planer og vyer, men glemmer å bevilge nødvendig offentlig bidrag, spesielt til nødvendig FoU virksomhet. Det er for tiden også egenkapitaltørke i forbindelse med bedriftsetableringer, og i blåskjellnæringa er også bankene ganske avventende. Marin Vest er et samarbeid i fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane der SND, Norges Forskningsråd og fylkeskommunene i samarbeid setter sterk fokus ( og en del midler) inn i arbeidet med å fremme innovasjonen i marine næringsklynger i regionen. Det er store forventninger til at samarbeid med privat næringsliv her kan gi gode uttellinger i fremtiden. FORPRODUKSJON. Rogaland er både nasjonalt og globalt i lederskiktet når det gjelder utvikling og produksjon av for til oppdrettsfisk. FoU Det nyetablerte selskapet Center for Aquaculture Competence a/s skal drive 36000m 3 konsesjon med fullskala forsøk i moderne og bærekraftig laks- og ørretoppdrett ved Ombo i Hjelmeland, og anlegget anses å være unikt i global sammenheng. Selskapet eies av Marine Harvest, Skretting og AKVAsmart. Rogaland fylkeskommune eier et anlegg på Kårstø i Tysvær som tidligere bl.a. er brukt til FoU virksomhet innen dyrking av microalger og foring av kamskjell. Vi har nå tatt initiativ til ny virksomhet på anlegget, og planen er å produsere alger som bl.a. skal benyttes til startforinga av kamskjell før utsetting i havbeite, konf. ny havbeitelov som er i ferd med å bli tatt i bruk. Et forprosjekt sammen med næringsaktører avklarer tid for oppstart og form innen juli d.å. Lysefjorden basert på oppvelling av næringssalter fra ca 40 m dybde opp til overflaten ved hjelp av nedpumping av ferskvann. Teorien er at disse næringssaltene både vil fore og avgifte blåskjell som er i området. Ovennevnte er bare tre av mange viktige arbeider som er på gang for å utvikle næringen videre. Rogaland fylkeskomme er aktiv deltaker i tilrettelegging for næringsutvikling innen marin sektor i Rogaland, spesielt innen havbruk. De økonomiske virkemidlene er ikke store, men det er viktig å være til stede når næringsutøverne spør etter veiledning. I dette innlegget er bare nevnt et fåtall arter og prosjekter, og de som ikke er nevnt kan være like viktige som de som er omtalt, men alle kan ikke medtas i et kort innlegg. Det er på gang flere prosjekt med forskjellig teknologi for å ta i bruk alger til avgifting av blåskjell. Et treårig prosjekt vil i år bli igangsatt i 6 Rogaland i utvikling

7 til et rikere kulturelt miljø i regionen. I likhet med tjenesteytende virksomhet generelt er disse næringene i vekst i Europa, men er det virkelig slik hos oss og? Vi vet ikke så mye om hvordan de kreative næringene fungerer sammen med for eksempel tradisjonell industri. Hvor stor del av reklameindustrien livnærer seg på oljevirksomhet? Hvor mye betyr tradisjonell industri som kunder for forlagsbransjen? Hvor stor del av virksomheten til forlagene i Rogaland er eksport? Spørsmål som dette forventer vi at undersøkelsen skal gi svar på. Kreativ gjeng: Fra venstre: Ole Christian Willumsen (Melvær og Lien), Nina Sandvik (Sandviks bokforlag), Christin Berg, Tor Claussen, og Kari Jøsendal (Rogalandsforskning). Torger Gjefsen (SND) og Geir Netland (SydVest film as) var dessverre ikke til stede. Foto: Anne Solheim Kreative næringer - hvilke er de, hva betyr de for verdiskapingen i Rogaland - Av Anne Solheim Næringsseksjonen Rogaland omtales ofte som oljefylket, industrifylket eller matfylket. Men hva med det kreative fylket? Hvor mye betyr de kreative næringene for verdiskapingen i Rogaland? Hvor mange personer sysselsetter de, hvor stor omsetting har virksomhetene, og i hvor stor grad eksporterer vi kreative produkter til utlandet? Idisse dager gjennomfører Rogalandsforskning en større undersøkelse av de kreative næringene i Rogaland. Prosjektleder er seniorforsker Kari Jøsendal, og med seg har hun en prosjektgruppe på 7 personer, bestående av kreative næringsutøvere, offentlig virkemiddelapparat og forskere fra Rogalandsforskning. Prosjektet inngår dessuten i et større program i regi av Forskningsrådet som kalles Verdiskaping Kreative næringer er næringer som reklame, arkitektur, kunst og antikviteter, PC-spill, programvare og multimedia, kunsthåndverk, design, film, musikk, visuell og utøvende kunst, forlagsvirksomhet, radio og TV, bibliotek, museer og gallerier. Kort sagt: virksomheter som er bygget på utøvernes kreative evner. Den sysselsettingsmessige eller økonomiske betydningen av de kreative næringene i Rogaland er lite kjent. Bransje- eller næringsstrukturene er heller ikke godt kartlagt. I tillegg til å bidra på verdiskapingssiden og til allsidighet på arbeidsmarkedet bidrar slike næringer I tillegg til å gi oss økt kunnskap om næringsgreiner vi ikke kjenner så godt til fra før kan undersøkelsen fungere som utgangspunkt for å lage strategier for å utvikle og styrke disse næringene. Det er ikke ren ønsketenkning. Flere steder i Europa, bl.a. Storbritannia og Sverige, har bevisst satsing på kreative næringer gitt gode resultater. Et kjent eksempel er i Västra Gøtaland i Sverige. Trollhättan kommune var tidligere en ensidig industrikommune. Fortsatt har de Volvo, Saab og Vattenfall, med høgteknologienheter, men i tillegg er de blitt et senter for filmproduksjon, og de har satset aktivt på konferanser som markedsføring av regionen. Produksjon av film og filminnspillinger er en virksomhet som sysselsetter mange ulike fag. Ringvirkningene av denne satsingen har vært betydelige. I de senere år er omtrent halvparten av svensk langfilmproduksjon spilt inn i Trollhättan. I tillegg trekker de til seg utenlandske filminnspillinger. Lars von Trier har spilt inn to filmer, Dogville (snart kinoklar) og Dancer in the dark i Trollhättan. Satsingen på film brukes for første gang også aktivt som attraksjon for reiseliv: I sommer åpnes kulissene fra en av årets innspillinger for publikum. Muligens vil ikke undersøkelsen av kreative næringer i Rogaland resultere i at vi satser på innspillingen av neste James Bond film eller Rogaland som Norges svar på Hollywood, men vi vil få en bedre ide om hvor mye disse næringene, som vanligvis drukner i olje og stål, egentlig betyr for fylket vårt. Rogaland i utvikling 7

8 Rogaland Fylkeskommune har påtatt seg ansvaret for arrangementet i Stavanger. Om lag 500 deltagere, deriblant svært sentrale personer med ansvar for regionale og institusjonelle saker, forventes å ankomme Stavanger i uke 39, Europas framtid skal diskuteres. Det er nedsatt en nasjonal styringsgruppe. Den ledes av Gunn Marit Helgesen, fylkesvaraordfører i Telemark og visepresident i CPMR, seniorrådgiver Arve C. Skjerpen, Kommunaldepartementet samt fylkesordfører Roald G. Bergsaker. Det er en arbeidsgruppe som består av Bjørn Viktig internasjonal konferanse avholdes i Stavanger Av Randi Klæbo Næringsseksjonen Planlegging av årsmøte for Europas Maritime Utkantsområder, Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) i Stavanger 2004, er i full gang. CPMR er en organisasjon med en 30-årig historie i å påvirke de forskjellige politikkområdene i EU. Det legges særlig vekt på regionalpolitikk i videste forstand. Andre sentrale politikkområder er forskning- og teknologioverføring, infrastruktur innen transport og kommunikasjon, turisme, miljø, fiskeri, næringsutvikling og kultur. For tiden er det 150 regioner fra 26 europeiske land som er medlemmer. I Norge er 13 fylkeskommuner medlemmer. CPMR er inndelt i 7 geografiske kommisjoner: Østersjøen, Nordsjøen, Atlanterhavet, Middelhavet, Øyene, Balkan og Svartehavet. Medlemmene fra Norge er tilsluttet Nordsjøkommisjonen. Organisasjonen spiller en aktiv rolle i forhold til å påvirke og å legge premissene for en bærekraftig utvikling av regionene i Europa, bl.a. gjennom å samarbeide med sentrale europeiske institusjoner. Målsettingen er at både regionale, nasjonale og europeiske myndigheter skal fokusere på de felles utfordringer og det potensiale som ligger i de maritime regioner i Europa. På generalforsamling i Porto i Portugal 2001, ble det vedtatt at generalforsamlingen 2004 skulle være i Norge. 8 Rogaland i utvikling

9 Reisz, Telemark fylkeskommune, Odd Godal, Kommunaldepartementet, Per Røen, Erik Lindboe og Randi Klæbo fra Rogaland Fylkeskommune. Arrangementet skal finne sted i Stavanger Forum, september Slottet er tilskrevet med forespørsel om H.M. Kongen kan forestå åpningen av generalforsamlingen. Det har tidligere vært vanlig at CPMRs generalforsamlinger åpnes av statsoverhodet i det land generalforsamlingene finner sted. Blant tematiske emner som planlegges diskutert under generalforsamlingen er energi. Vi ønsker å invitere Olje- og energiministeren for å belyse noen av utfordringene Norge står overfor. Likeså er Konsernsjef i Statoil, Olav Fjell invitert til å holde et innlegg. DG Energi, Brussel skal belyse noen av utfordringene sett med EUs øyne. De videregående skoler er invitert til å stå for og å organisere en av middagene. Dette inkluderer foruten matlaging, servering, blomsterarrangement og underholdning. Videre pågår forhandlinger med Gastronomisk Institutt, som er bedt om å arrangere selve gallamiddagen. På denne måten får vi markert at Rogaland satser stort på det å være et matfylke. Det er etablert en arbeidsgruppe som tar hånd om den nasjonale profileringen. Det er viktig at denne anledningen benyttes til en positiv markering og markedsføring av Rogaland og andre norske regioner internasjonalt. Rogaland i utvikling 9

10 Aurland viser vei Studietur til Flåm Av Kari Birgitte M. Wiig Prosjekt Lysefjorden Utvikling av Lysefjorden etter prosjektslutt Studietur til Flåm mai. Vi ønsket å lære noe om følgende: utvikling, salg og distribusjon av rundreiser og samordning av produktutvikling og markedsføring for et område med overføringsverdi til Lysefjorden. Valget falt på Flåm i Aurland kommune, som stod på programmet da 21 Rogalendinger med ulike interesser for utvikling av Lysefjorden satte seg på flyet til Bergen 5. mai. Konklusjon etter turen: det må presenteres et helhetlig konsept for et utviklingsselskap for Lysefjorden som inneholder elementene transport, overnatting og opplevelser. Modellen bygges på samme prinsipper som Flåm utvikling AS. Konseptet må selges inn til aktuelle investorer. Utvikling, salg og distribusjon av rundreiser: IBergen fikk vi en kort orientering om Fjordstours AS, selskapet som selger og distribuerer en av de mest profilerte og solgte rundturene i Norge; Norge i et nøtteskall togreisen Myrdal Flåm med Flåmsbana, ferjereise Flåm Gudvangen, buss Gundvangen Voss via Stalheimskleivene. Denne og andre opplevelsesturer blir distribuert gjennom NSBs salgsapparat på togstasjoner i hele landet, i tillegg til at turen kan bookes direkte gjennom en rekke utenlandske turoperatører. Distribusjonsnettet bidrar sterkt til at selskapet selger turer i løpet av ett år. Produktutvikling- med vekt på estetikk og med rot i lokale tradisjoner: Vi satte oss på toget og reiste første etappe av Norge i et nøtteskall til Myrdal der vi gikk om bord i Flåmsbanen og ett av de to nye togsettene i naturgrønn farge med nostalgisk interiør. Det er investert 80 millioner i togsettene. En hyggelig togvert guidet på den 20 km lange strekningen 20 km med en høydeforskjell på 865 m og stigningsgrad på 18. Det ble foretatt en kort stopp ved Kjosfossen, der Huldra med solid rot i lokale tradisjoner - dukker opp i juni juli og august til glede for flesteparten av de passasjerene som Flåmsbana frakter i løpet av et år. Som eneste passasjerer i toget hadde vi god plass til å nyte utsikten både til høyre og venstre. Hvorfor og hvordan er Flåmsbana blitt det den er i dag? Innlosjert på Fretheim Hotell, traktert med Undredalsk geitost og geitepølse, fjellørret og kjekjøtt. Etter å ha sovet en natt omgitt av høye fjell og vannrike fosser, orienterte ordfører i Aurland kommune oss om bakgrunnen for etablering av Flåm utvikling AS. På midten av 90-tallet ble Flåm og Aurland stilt overfor følgende problemstilling, NSB la om til forretningsmessig drift. Nye strategier innebar satsing på langdistanse og nærtrafikk (pendlertrafikk). Flåmsbana ble rammet av samme situasjon som vi i overført betydning kjenner fra Lysefjorden: en kamp om togmateriell og om rutetider. 10 Rogaland i utvikling

11 Analyser som Aurland kommune gjennomførte viste Flåmsbanens økonomiske betydning for bedriftene i regionen. Den viste desstuen at det var økonomisk grunnlag for å skille Flåmsbana ut av NSB systemet sammen med båtrutene på fjorden. Det ble pekt på fire områder som måtte inngå i et overordnet konsept: Hotell, opplevelse, båt, bane. Problemer i tidligere prosjektpartnerskap med vekt på produktutvikling og markedsføring var at ingen hadde eierskap til totalproduktet. I prosjektene var det konkurranse om å få de andre til å ta kostnader. Rogaland står overfor de samme problemstillingene når produktutviklingsprosjekter er i gang og/ eller skal videreføres i permanente løsninger. Ideen om Flåm Utvikling AS ble adoptert av NSB etter møte med Ueland, båtrutene fikk man ikke til. Behovet for å finne en tålmodig kapitalist ble løst ved å etablere Aurland Ressursutvikling AS. Aurland kommune gikk inn med 6 millioner, Aurland Sparebank med 4 millioner. Aurland ressursutvikling AS er i dag morsselskap til Fretheim Hotell og Flåm utvikling AS. Det har vært nødvendig med utvidelse av aksjekapital i Aurland ressursutvikling AS med de store investeringene som er gjort både i togsett og i utbygging av Fretheim Hotell. I dag er det fire eiere i Aurland ressursutvikling: Aurland kommune 19 millioner, Aurland Sparebank 4 millioner, SIVA 18 millioner og Hurtigruta med 6 millioner. NSB har vært inne og solgt seg ut igjen. Flåm Utvikling AS har som formål å befeste og videreutvikle Flåmsbana og Flåm/ Aurlandsregionen til en av de fremste destinasjoner i Skandinavia. Flåm utvikling har en omsetning på millioner pr. år og driver og markedsfører Flåmsbana, dypvannskaien i Flåm og postfilial. Flere innlegg stod på programmet. Blant annet et svært interessant sesongutvidelsesprosjekt for rutetrafikk på fjorden der blir det investert 2,6 millioner de neste årene i sesongforlengelse av ferjeruter og bussruter i Sognefjorden. De som ønsker fullstendig referat fra turen kan henvende seg til Kari Birgitte M. Wiig på tlf eller e-post: kabn@rfk.rogaland-f.kommune. Fjordhopping og Flørli 3-dagers fjordhoppingsbillett Etter en prøvesesong i fjor er det inngått nytt samarbeid med Rogaland Kollektivtrafikk og Stavangerske AS om salg av Fjordhoppingsbillett på Lysefjorden. Billetten kan benyttes på kombibåt og turistferje og er utvidet fra å være en to-dagers billett til å gjelde i tre-dager. Billetten kjøpes om bord i båtene eller på Fiskepirterminalen i Stavanger. Det blir gitt ut en egen Fjordhoppingsbrosjyre, som gir en oversikt over kommunikasjoner og aktivitetstilbud knyttet til fjorden. Guidede turer fra Preikestolhytta og buss til turistferja Nytt av året er to forskjellige vandreturer med guide fra Preikestolhytta, en firedagers tur til perlene i Lysefjorden ; Preikestolen, Flørli og Kjerag. Stavanger turistforening har merket en alternativ rute fra Flørli til Kjerag, og Østerhus bilruter setter opp buss som kjører fra Preikestolhytta slik at den korresponderer med turistferjen som går inn Lysefjorden. Flørli Nye utstillinger om kraftproduksjon vil bli installert i hallen. Det er inngått avtale med Stavanger Turistforening om drift av kaféen, som skal ha åpent hver dag i sommer. Den blir en satellitt til Preikestolhytta, og de ansatte vil også administrere enkel overnatting. En del grupper har meldt sin interesse for stedet. I september vil fjellsportgruppa i Stavanger turistforeninge gjennomføre arrangementet tripp, trapp, triathlon som består av: Kajakk på Lysefjorden til Flørli, 4444 Flørli - trappetrinn, 10 km terreng og 30 km sykkeltur unnagjort på 12 timer. En solid utfordring for de spreke! Rogaland i utvikling 11

12 Framtidig Nasjonal turistveg vakrere på alle måter 12 Rogaland i utvikling

13 Sauda Av Hanne Sundbø. dagleg leiar i Reisemål Ryfylke «Reiselivsbedriften og det fysiske miljøet» prosjekt Ryfylke I to omgongar ha no reiselivsbedriftene i høveleg avstand frå framtidig nasjonal turistveg i Ryfylke, Rv 13 og Rv 520, fått høve til å søkja om å få hjelp frå arkitekt eller landskapsarkitekt. Tilbodet kom som ein følgje av at Reisemål Ryfylke, som var involvert i søknadarbeidet kring turistvegen, fann at aktive reiselivsbedrifter langs vegen kunne få eit slikt tilbod for å betra kvalitet på anten bygning eller uteområde. Dette kunne gjelda planlagt utbygging eller utbetring av eksisterande anlegg. Det er gitt tilskot til prosjektet i 2 omgongar gjennom Fylkeskommunen, og bedriftene sjølv må stilla med ein eigendel. Tilskota har preg av oppmuntring og ikkje full kostnadsdekning. Det har til no ikkje vore gitt over ,- kr frå prosjektet til einskildsøkjarar. Høyland Gård. Ute på benken. I første fase hausten 2001 var det eit ope inspirasjonseminar omkring tema som estetikk og landskap der folk tilknytta reiseliv, kommunar og byggjefirma vart inviterte. Ei brei samansett referansegruppe vart deretter sett ned. Utifrå eit sett kriteria var det enkelt å prioritera søkjarane som heller ikkje har vore mange på dei to åra og rundane som har vore aktuelle. Kommunane langs vegen frå Forsand til Røldal har og kunne søkja Suldalsvannet. Snønuten i bakgrunnen. Sykkelturister i Ryfylke for sine bygg og anlegg langs vegen, men dette har ikkje skjedd. Både nyanlegg av enkelt parkanlegg og meir restaurering av eldre parkanlegg, ideskisse til kunstnerisk utsmykking av eit område, byggeplan, reguleringsplan for nybygg og planteplanar er type utfordringar som gjennom fase I og II har fått tilskot. Dei potensielle mottakarane drøftar nøye utfordringane først med underteikna, før konsulenten får sleppa til. Reint marknadsfaglege vurderingar må dei eventuelt få hjelp til frå anna hald. Dei 4 fyrste mottakarane gav relativt gode tilbakemeldingar på dei konsulentane som prosjektet valde å nytta. Det har elles vore lite tradisjon med å nytta fagfolk som nemnt til mindre anlegg, byggjefirma har tatt det meste av enkel planlegging som del av byggje-kontrakta. Det nasjonale turistvegarbeidet har ikkje til no tatt for seg slike små utfordringar og har heller ikkje kome så langt i praktisk utføring. Me vonar at dette enkle tiltaket i Ryfylke vil vera ei kjelde til positiv utvikling av den visuelle kvalitet langs fremtidig nasjonal turistveg. Rogaland i utvikling 13

14 Kom til oss - Det er i Rogaland det skjer - Av Helene Salte Økland Reiselivssjef i Sandnes For første gang på mange år har reiselivsnæringen i hele Rogaland gått sammen om felles offensiv for å få flere nordmenn til å feriere i vårt fylke. Destinasjonsselskapene, næringen og fylket gjennom RUP midler bidrar inn i kampanjen som totalt er på 1 million for Partnere i prosjektet er: Reisemål Haugalandet, Destinasjon Stavanger, Sandnes Reiselivssenter, Reisemål Ryfylke, Reisemål Jæren, Reisemål Sydvest og Nordsjøvegen. I tillegg deltar ca 20 reiselivsbedrifter i fylket i kampanjen. Prosjektet er et samarbeid med Norges turistråd, og det er et mål at kampanjen skal gå over tre år. Det ble i 2002 gjort grundige undersøkelser for å finne ut hva som er viktig for nordmenn når de skal reise på ferie. Undersøkelsen viser at vårt kanskje største hinder for salg av ferier i eget land er mangel på kunnskap: over 60% av de spurte oppga at de hadde liten kunnskap om feriemuligheter i Norge. Målinger gjort for Rogaland i 1997 viser at kunnskapen om Rogaland er tilsvarende lav. Målet vårt er at vi i løpet av prosjektperioden skal øke kunnskapen om Rogaland med 15%. For deltakende bedrifter er det et mål å øke bookingene med 4,5 % første år. Vi fokuserer i år primært på kortferie fra 3-4 dager til en uke, Vest-Agder og Hordaland er våre prioriterte geografiske målgrupper og vi skal rette oss mot barnefamilier og voksne par. For å få fram mangfoldet i Rogalandsopplevelsen har vi valgt å spille på sanselige opplevelser når vi profilerer oss: smak, se, hør, lukt og føl Rogaland. Vi føler at vi har fått til et spennende uttrykk som vi kan bygge videre på. Responsen fra næringslivet på å være med i kampanjen viser at det å jobbe overfor det norske markedet, og i et Rogalandssamarbeid, er interessant for næringen. Partnerne har derfor stor tro på at vi skal klare å få ennå mer kraft i kampanjen til neste år. Vi har satset primært på bruk av internett og annonser i kampanjen. Her har vi to av våre avisannonser som skal friste Rogaland i utvikling

15 Miljø og Gevinst lønnsomme miljøtiltak for bransjer Av Arjen Leendertse, prosjektleder ved NOAS Miljøkompetanse as Rogaland Fylkeskommune legger til rette for etablering av en internettbasert database med lønnsomme miljøtiltak for små og mellomstore bedrifter og inviterer til et unikt samarbeid mellom andre fylker og bransjeorganisasjoner. Små og mellomstore bedrifter (SMB) utgjør hovedtyngden i Norsk næringsliv. Det gjelder også for Rogaland fylke, hvor mer enn 95 % av betydelig del av produksjonskostnader. Således ligger det gevinster i å kunne møte disse kravene på en rasjonell måte. Det gjelder å finne nye og smarte løsninger (miljøtiltak) på gamle problemer. Rogaland Fylkeskommune og NOAS Miljøkompetanse as har tatt initiativet til etablering av en database med lønnsomme miljøtiltak for små og mellomstore bedrifter i Norge. Formålet er å styrke norsk næringsliv ved å øke miljøkunnskapen, minske terskelen for gjennomføring av tiltak og øke lønnsomheten av investeringene. Dermed forbedres konkurranseevne og miljøprestasjon i utvalgte bransjer. Det legges til rette for at databasen inneholder først og fremst tiltak som kan gi besparelser for både ytre miljø og økonomi, med andre ord lønnsomme miljøtiltak. Det kan dreie seg om endringer eller utskiftning av utstyr, endrede rutiner og prosedyrer, andre råstoffer eller utgangsmaterialer eller endringer i produkt eller emballasje. Databasen har ikke begrensninger når det gjelder miljøtema som kan fokuseres på ved valg av tiltakene. Erfaringen fra en tilsvarende database i Nederland tilsier at temaene energi, avfall, råstoff- og hjelpemiddelforbruk, hygiene, utslipp til luft og avløp kan være aktuelle. Det foreslås å fokusere utviklingen av databasen på typisk vestnorske bransjer som havbruksnæringen og veksthusnæringen. Prosjektet er nå i fase 1, som er en mulighetsstudie. Dersom flere aktører fra både myndighetsside og bransjer viser interesse, kan det legges til rette for etablering og drift av databasen. Mer informasjon: Johan Livastøl, Rogaland Fylkeskommune (tel: ) Terje Øvrebø, Rogaland Fylkeskommune (tel: ) Arjen Leendertse, NOAS Miljøkompetanse as (tel: ) bedriftene har mindre enn 100 ansatte. Småbedriftene er preget av en stor grad av fleksibilitet og gode muligheter for rask tilpasning til endrede markedsforhold. Men det er også klare ulemper forbundet med å være liten. En stadig skjerpet konkurransesituasjon og økende krav til produktkvalitet og miljø krever økt kompetanse på flere områder. Det er vanskelig for småbedriftene å ha all kompetanse fullt ut selv. De er fort avhengig av profesjonell bistand utenfra eller samarbeid med andre bedrifter, for eksempel gjennom et nettverk. Når det gjelder miljø ser vi at kostnadene til å møte miljøkravene kan være en Rogaland i utvikling 15

16 Reisemål Syd Vest BA: prosjekter støttet av Rogaland fylkeskommune Artikkel fra Jørgen Moe Daglig leder, Reisemål Sydvest Reisemål Syd Vest BA (RSV BA) er reiselivsselskapet for Dalane og ble etablert i RSV BA har per i dag 33 medlemmer som alle er reiselivsbedrifter fra regionen. Selskapet er i en ganske unik posisjon ettersom det ikke mottar noen fast årlig støtte fra kommunene. RSV BA arbeider med en rekke prosjekter og følgende støttes av bl.a. Rogaland fylkeskommune: 1. Hyttebygging i Dalane - forprosjekt: 1.1. Prosjektbeskrivelse: Dalane vil de nærmeste årene oppleve et økende press fra personer som ønsker å bygge hytter i regionen. Ikke minst er interessen stor i Stavanger-regionen, der mange mener at det tar for lang tid å kjøre helt til Sørlandet for å tilbringe en helg på hytta. Prosjektet Hyttebygging i Dalane ønsker å bidra til en markedsrettet hyttebygging som både skal ivareta markedets (kundenes), grunneiernes, kommunenes, miljøets og reiselivets interesser. En viktig oppgave er å finne egnede områder som de forskjellige interessentene kan enes om. Tilbudene om tomter til bygging av ferieboliger er i dag preget av lite samarbeid og helhetlig tenkning. Initiativet om å tilby tomter kommer i de fleste tilfellene fra grunneier selv. Det blir gjort lite for å finne ut hva markedet egentlig etterspør og hyttebyggingen er preget av tilfeldigheter når det gjelder standard, design og beliggenhet. Vi ser altså nå en utbygging der det taes lite hensyn til helheten og det planlegges ikke for den store økningen i etterspørselen av hytter og ferieboliger som vi har all grunn til å forvente. Dette ønsker vi å ta tak i med dette prosjektet Prosjektmål: Målet er at innbyggerne i Dalane skal nyte godt av økt økonomisk omsetning ved å få økt fritids- og ferieaktivitet til regionen. For å oppnå dette på en tilfredsstillende måte må vi møte markedets økende etterspørsel etter ferieboliger ved å tilby hytter og hyttetomter på en måte som både ivaretar regionens særinteresser og markedets behov Delmål for forprosjektet: Finne ut hvilken typer ferieboliger markedet etterspør gjennom kontakt med markedet og tilsvarende prosjekter andre steder i landet Finne frem til områder i regionen som kan tilfredsstille markedets behov og samtidig ivareta nasjonale og lokale særinteresser og regelverk Presentere prosjektet og avklare interesse hos de aktuelle grunneierne og inngå midlertidige samarbeidsavtaler med disse Komme frem til antall tomter for ferieboliger vi mener vi kan tilby og få solgt Gjøre midlertidige økonomiske overslag over kostnader ved en slik utbygging Lage sluttrapport der man trekker konklusjoner om det er hensiktsmessig og ønskelig å gjennomføre et hovedprosjekt som leder ut i konkrete salg av tomter og fritidsboliger Erfaringer: Prosjektet har vært et spleiselag mellom private bedrifter Rogaland fylkeskommune og kommunene. Grunneierne har vært meget positive til prosjektet. De trenger veiledningen vi ønsker å tilby. I kommunenes administrasjoner har innstillingen til prosjektet vært noe varierende; noen kommuner ønsker flere hytter mens andre mener at de har nok hytter allerede. Forprosjektet ble avsluttet i februar i år. Den politiske ledelsen i Dalane-kommunene (Dalanerådet) har uttrykt ønske om en videreføring av prosjektet. Det arbeides nå med å avklare finansieringen av en slik videreføring. 2. Markedsføring av Dalane: 16 Rogaland i utvikling

17 2.1. Prosjektbeskrivelse: Dalane som region og reiselivsnæringa i Dalane er i dag lite markedsført utad. Det finnes lite informasjon om regionen og man kan derfor ikke forvente at de som vi ønsker skal besøke regionen i det hele tatt kjenner til den. Regionen er prega av mye gjennomgangstrafikk og vi må få ut informasjon til de reisende om hva vi kan tilby slik at de får lyst til å bli her litt lenger. Vi mangler ikke attraksjoner og interessante tilbud, problemet er at de stort sett er en godt bevart hemmelighet. I hvert fall for de som ikke allerede har besøkt regionen ved en tidligere anledning. Dalane kan markedsføres på flere måter. Vi ønsker med denne planen å få til en helhetlig satsning og tar derfor for oss både Internett, annonsering, messedeltakelse, etc.. Tiltakene bygger bl.a. på erfaringer fra et markedsføringsprosjektet som ble gjennomført i perioden , og samtaler / møter med reiselivsaktører i Dalane Prosjektmål: Målet er å utarbeide og distribuere markedsføringsmateriell på en måte som gjør Dalane-regionen og dens tilbud kjent i både inn- og utland, slik at reisende og turister får lyst til å komme hit og bli lenger i regionen enn de ellers ville ha blitt Delmål for prosjektet: - Finne riktige markedsføringskombinasjoner som er effektive og gir mest mulig igjen for pengene. - Planlegge og utarbeide markedsføringsmateriellet som skal presentere regionen og reiselivsnæringa. - Iverksette tiltakene som skal gjøre Dalane kjent både lokalt, nasjonalt og internasjonalt og i tillegg delta på reiselivsmesser som er interessante for Dalane Erfaringer: Det er stor interesse for prosjektet blant reiselivsbedriftene i Dalane. Det at prosjektet er utformet som en komplett markedsplan, gjør at vi får en mer helhetlig profil i markedsføringen enn det vi ellers ville ha fått. Uten et slikt prosjekt ville det ikke har vært noe kommunalt samarbeid om markedsføring av regionen. Prosjektet pågår nå. 3. Utvikling og nettverksbygging mellom reiselivsaktører i Dalane: 3.1. Prosjektbeskrivelse: Det er mangfoldet i Dalane som er det mest attraktive i regionen. Dersom de besøkende / turistene skal få ta del i dette, er det viktig at næringa selv kjenner til hva som finnes. Dette prosjektet skal gjøre reiselivstilbudene i Dalane kjent for lokale og ikke-lokale reiselivsaktører.

18 3.2. Prosjektmål: Målet er å kunne tilby reisende og turister et vidt spekter av reiselivsprodukter med høg kvalitet. For å nå dette målet er det viktig at det etableres et tett og varig samarbeid mellom de lokale aktørene, og mellom de og Reisemål Syd Vest BA. Med god kunnskap om det lokale reiselivet kan den enkelte reiselivsaktør i større og bedre grad utnytte det store potensialet vi har. Samtidig er det viktig å få frem hva som kanskje hindrer et fruktbart samarbeid og hvilke problemer som kan løses i fellesskap Delmål for prosjektet: - Knytte kontakt med alle som driver innen reiseliv i Dalane ved personlig besøk. Skape tillit og fremheve fellesinteresser og muligheter. Foreslå konkrete løsninger på problemer der dette er mulig. Påvirke til samarbeid og deltakelse på fellesmøter. Dette punktet er kanskje spesielt viktig for ikke-medlemmer da vi har liten kunnskap om dem og de vet lite om oss. - Samle flest mulig reiselivsaktører på felles møter der felles interesser, muligheter og problemer diskuteres. Hvordan kan vi samarbeide? Nettverksbygging. Oppfordre til deltakelse på Bli-kjentturer. - Arrangere Bli-kjent-turer der lokale reiselivsaktører blir kjent med andre reiselivsprodukt og aktører i regionen med den hensikten at disse kan bruke hverandre og anbefale hverandre overfor turister og reisende. Slik får vi et større spekter av reiselivsprodukter. - Arrangere møter mellom representanter for lokale aktører og offentlige organer der det legges vekt på felles mål og hvordan vi kan nå disse. - Arrangere visningsturer for andre aktører som bør kjenne til de reiselivsproduktene som tilbys. Vekt på samarbeidsmuligheter og nettverksbygging. Dette kan være alt fra lokale guider og ansatte på bensinstasjoner til representanter for reisebyråer og turoperatører. (NB! Her bør utgifter som transport, kost og losji dekkes av reiselivsnæringa selv ettersom dette vil ha en høg markedsføringsverdi for den enkelte reiselivsaktør) Erfaringer: Reiselivsbedriftene verdsetter nettverksmøter og synest dette er viktig. Bl.a. er møtene mellom de som driver campingplasser i Dalane-regionen godt innarbeidet. Representanter for reisebyråer og turoperatører viser interesse for å komme til Dalane og oppleve reiselivsprodukter, men er ikke så interesserte i å besøke de produktene som kun kan ta imot et begrenset antall kunder (f.eks. hytteprodukter). Prosjektet pågår nå. For mer informasjon om RSV BA, se: 18 Rogaland i utvikling

19 Gaselle-strategi for Rogaland Foto: Magne Søyland Av Pål Jacob Jacobsen Stavanger-regionens Europakontor i Brüssel I 2002 rangerte det tyske bladet Wirtschaftswoche konkurranseevnen til 214 europeiske regioner. Selv om vi var nest best (sølv) i Norge etter Oslo så kom Rogaland bare på en 146 plass totalt og våre ambisjoner er jo langt høyere enn dette. På high-tech og innovasjon rangeringen, der vi burde komme høyt, kom vi bare på 161. og 127. plass. Da handelshøyskolen IMD i Sveits i mai presenterte sin konkurranseevne rapport kom Norge på 12 plass av 29 land, med Finland (1), Danmark (3), Sverige (7) og Island godt foran oss. Om disse tabellene gjaldt langrenn eller damehåndball ville folket, politikere og media stilt krav til forandringer. Ny strategi, nye trenere, økte ressurser og nye metoder ville raskt kommet frem vi hører jo til i verdenstoppen i hvert fall i sport. Men rangeringen i Wirtschaftswoche og hos IMD er det få som henger seg opp i - vi har jo viktigere saker enn konkurranseevne å bry oss om. Vi kommer jo høyt i EM i BNP og lav arbeidsløshet (i forhold til andre europeiske regioner)og vi har ren luft og snart 1000 milliarder kroner i oljefondet. I forhold til dette blir konkurranseevne både abstrakt og uviktig. For internasjonale bedrifter er situasjonen helt annet. De leter ikke etter høy BNP og lav arbeidsløshet for sine investeringer. For slike bedrifter er nærhet til markedet, kostnadsnivå, satsing på innovasjon og forskning, kvalifisert og gjerne litt arbeidsløs arbeidskraft sammen med gode rammebetingelser avgjørende. For mange europeiske regioner har kampen om investeringer lenge vært hovedfokus i deres industripolitikk. De regionale Invester-hos-meg organisasjonene har blitt spesialister på å tilfredstille bedriftenes krav og de vet nøyaktig hva som er deres styrke. For Stockholm, som ligger øverst på Wirtschaftswoche statistikken innenfor innovasjon/high-tech er nærhet til den lovende Østersjøregionen naturlige argumenter. For Dunkerque i Nord Pas de Calais er nærhet og logistikk et bra utgangspunkt. Men for å klare å få Toyotas store fabrikk til regionen måtte Invester-i-Nord-pas-de- Calais organisasjonen sy sammen en fullstendig pakke som kunne konkurrere med konkurrerende regioner. Når industri flytter fra Rogaland så står det ofte en slik organisasjon bakom en organsiasjon som har klart å lage bedre pakker enn det vi klarer å lage (om vi lager pakker i det hele tatt?) En stor del av industrien flytter imidlertid ut av EU-landene og invester-hos-meg organisasjonene klarer ikke kompensere for industrien som flytter bort. I EUs nye industripolitikk (den første på 10år) har derfor entrepenørskap fått en viktig rolle. EU-regionene må bli flinkere til å starte nye virksomheter som kan vokse og skape arbeidsplasser. Å starte eget er bare første del av entrepenørskapet og i Flandern s strategi frem til 2010 (Vilvoorde pact som vi har presentert i Rogaland i Utvikling tidligere) har de derfor fire målsetninger på dette området: Investeringskvoten i næringslivet skal være blant de 5 beste blant EU-regioner Flandern skal være blant de 5 best regioner for start-ups 25% av omsetningen i næringslivet skal komme fra nye produkter Antallet gaseller (fast-growing mediumsized businesses) skal dobles Gasellebegrepet er interessant. Danskene har lenge fokusert på disse vekstbedriftene og dette sprer seg nå i Europa. SMB-begrepet er for uklart og tar med altfor mange bedrifter uten vekstevne eller vekstønske. I Rogaland har vi spesielt i oljeleverandørindustrien mange Gaseller med høy kunnskap, sterk konkurransekraft og behov for rask vekst. Når vi skal kompensere for annen industri som forsvinner er det derfor blant gasellene at vi finner nye arbeidsplasser og verdiskapning. Kanskje er det derfor EM i gaseller at vi skal hevde oss fremover og en Gasellestrategi for Rogaland er vel da en naturlig steg for regionen. Pål Jacob Jacobsen Stavanger-regionens Europakontor One.market@pop.kpn.be Rogaland i utvikling 19

20 Skjelleventyret i Rogaland! Av Geir I. Mykletun Styreleder Norwegian Shellfish Production AS Det skjer mye i blåskjellnæringen i Rogaland om dagen. Flere nye skjelldyrkere er inne i sin første sesong med høsteklare skjell. Nye anlegg er under etablering. Skjellmottaket på Forsand er under oppstart i regi av Norwegian Shellfish Production AS, og nye forsknings- og utviklingsaktiviteter blir igangsatt. Fortsatt er næringen preget av dårlig inntjening og struktur, og hos noen av de aktørene som har holdt på en stund er likviditetsproblemene påtrengende. Arbeidet med å samordne skjellnæringen på Vestlandet har startet, men dette arbeidet har dårlig fremdrift. Skjelldyrking og høsting Vi har aldri hatt mer biomasse av blåskjell i fjordene i Rogaland enn det vi har nå. Forsiktige kalkyler indikerer at det nå står tonn med blåskjell i sjøen som enten er høsteklare nå eller blir det i løpet av inneværende år. Næringen har hatt en god vinter i den forstand at det var lite giftalger senhøstes, og dermed har det vært høstemuligheter i hele vinter. Hittil i vårsesongen har det også gått bra, men nå ser det ut som at vi er på vei inn i et noe mer sammensatt bilde som trolig vil resultere i tidvis høsteforbud i en del anlegg. Det er i dag rimelig god høstekapasitet for blåskjell i Rogaland. Det benyttes høstemetoder som kan foreta grovsortering mellom små/store skjell. I noen tilfeller kan også høstefartøyet reutsette de små skjellene for videre påvekst. Foredling Hovedbildet er fortsatt at skjell som høstes i all hovedsak sendes ut av Norge i 20 Rogaland i utvikling

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

BÅTRUTER PÅ SOGNEFJORDEN FRÅ 2010

BÅTRUTER PÅ SOGNEFJORDEN FRÅ 2010 BÅTRUTER PÅ SOGNEFJORDEN FRÅ 2010 MÅL FOR TRAFIKK OG OMSETNING Auke i talet på overnattingar frå 600 000 til 1 000 000 i løpet av 10 år. Auke i talet på passasjerar på båtrutene med 50 000 frå 2011 50

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse) Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse) 1 Vi trenger en felles fremtidsvisjon! 2 Situasjonsbeskrivelse Kraftig internasjonal reiselivsvekst fra 2010 til 2017 på 34 % / 2,3 mill. til 3,1 mill. internasjonale

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Matnasjonen Norge Nina Mosseby Kongsberg, 6. februar 2018 Fakta og nøkkeltall om norsk matindustri: Norges største fastlandsindustri Over 50 000 sysselsatte i landbruksbasert

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Attraktivt for oss attraktivt for andre! Landskap, regional utvikling og verdiskaping i Hordaland. Strategi- og næringsdirektør Jan Per Styve

Attraktivt for oss attraktivt for andre! Landskap, regional utvikling og verdiskaping i Hordaland. Strategi- og næringsdirektør Jan Per Styve Attraktivt for oss attraktivt for andre! Landskap, regional utvikling og verdiskaping i Hordaland Strategi- og næringsdirektør Jan Per Styve 1 Landskap er ein svært viktig ressurs for Hordaland! Ingen

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen Kvifor satse på sykkelturisme Stort uutnytta potensiale Interessen auke Miljøvenleg Krev relativt lite tilrettelegging/lave investeringskostnader

Detaljer

Nasjonal merkevarebygging

Nasjonal merkevarebygging Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er

Detaljer

Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge

Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge Landbruks- og matdepartementet Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge Nina Mosseby Hurdal, 10. oktober 2018 Landbruks- og matdepartementet Politiske rammer Sentrale målformuleringer: 1. "Delmål

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

FRAM Kompetanse til din bedrift

FRAM Kompetanse til din bedrift FRAM FRAM Kompetanse til din bedrift Bedre ledelse gir økt lønnsomhet FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL

PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL BAKGRUNN I juli 2016 kjøpte Lilland Eiendom T.Ur Eiendom AS, Jøssang Sag. Dette er et gammelt sagbruk med en tomt på 12 mål, tomten ligger kun 3 kilometer fra punktet hvor

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Er reiselivet en næring verdt å satse på?

Er reiselivet en næring verdt å satse på? Er reiselivet en næring verdt å satse på? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Fjord Norges Markedsmøte Molde, 15.09.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

Lysefjorden Utvikling - Nye vedtekter og driftsavtale. Sammendrag. Saksframlegg. Sakens gang

Lysefjorden Utvikling - Nye vedtekter og driftsavtale. Sammendrag. Saksframlegg. Sakens gang Side 1 av 7 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/22113-1 Saksbehandler: Randi Klæbo Avdeling: Næringsavdelingen Lysefjorden Utvikling - Nye vedtekter og driftsavtale Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar,

Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar, Saknr. 12/1043-5 Ark.nr. 037 &40 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering forprosjekt Onner Invest AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling KulturArvBuskerud 2019 Toini H. A. Ness www.innovasjonnorge.no Formål Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Presentasjon mai januar Sogn Bergen og Fjordane. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar Sogn Bergen og Fjordane. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2011 Sogn Bergen og Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker Partnerskapet

Detaljer

KONFERANSEN. næring og turisme I verneland

KONFERANSEN. næring og turisme I verneland Norsk fjellturisme - korleis skape attraktive tilbod? Thor Flognfeldt: Førsteamunensis samfunnsgeograf ved reiselivsstudia ved Høgskulen i Lillehammer. Thor Flognfeldt har vore tilsett ved høgskulen sidan

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser?

Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Norsk næringspolitikk mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Den nordiske modellen: Et forbilde? UiO konferanse, 24. januar 2006 Mål for næringspolitikken

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft

Detaljer

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund.

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.02.2013 9849/2013 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2013 Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra -

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

NORDLANDSRUTA. Oslo

NORDLANDSRUTA. Oslo NORDLANDSRUTA Oslo 16.05.18 Status pr d.d. Fylkeskommunen har nå overtatt eierskapet til prosjektet De øvrige rammene for prosjektet er som tidligere m.h.t budsjett, deltakere osv. Det er budsjettert med

Detaljer