Kripos evaluering 22. juli 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kripos evaluering 22. juli 2011"

Transkript

1 22. JULI 2011

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Metode Bestillingen fra Politidirektoratet Kripos tolkning av mandatet Informasjonsinnsamling Kildekritikk Kripos håndtering av hendelsene 22. juli Innledning Viktige tidspunkt for Kripos oppgaveløsning Tema 1a) Varsling Retningslinjer og definisjoner System for nasjonal varsling Kapasitet og kompetanse Alle riksalarmer fra Kripos juli Riksalarm nr. 1 Riksalarm Eksplosjon Mulig(e) bombe(r) i Oslo sentrum Internasjonale varslinger og internasjonalt politisamarbeid Riksalarm nr. 2 Til alle landets politidistrikt (gjeninnføring av indre grensekontroll) Beredskapsplaner iverksettelse av beredskapsnivå Intern varsling i Kripos Læring vedrørende varsling Tema 1b) Organisering, planverk, ledelse og samordning Politiets beredskapssystem I (PBS) Kripos rolle og ansvarsområder Retningslinjer Kapasitet og kompetanse Organisering av stab i Kripos 22. juli Samhandling med andre Systemer og notoritet Læring Tema 2) Evakuerte og pårørende Retningslinjer og definisjoner Kapasitet og kompetanse Pårørendetelefon og DIR-systemet Ledelse og pårørendehåndtering på Sundvollen hotell Dato: Side 2 av 36

3 4.5.5 ID-arbeidet Arrangementet på Utøya for etterlatte og overlevende etter angrepene 22. juli HMS-oppfølging av egne ansatte Læring Tema 3) Informasjon og mediehåndtering i Kripos Læring Vedlegg Definisjoner / begrepsavklaringer knyttet til ID-prosessen Oversikt over riksalarmer fra Kripos Referanseliste Dato: Side 3 av 36

4 1 Sammendrag Bevaringsområder Det fremstår som at Kripos har løst sine oppgaver på en god måte. Mannskapene viste stor lagånd, og man stilte opp med spisskompetanse i et volum som gjorde at Kripos kunne bemanne alle sentrale funksjoner raskt. Stab ble tidlig etablert slik at organisasjonen var forberedt når bistandsanmodningene kom. Slik klarte man å møte behovene og være i stand til å levere utover det som var etterspurt. Kripos påtok seg et betydelig større ansvar enn det som formelt ligger til Kripos vedrørende pårørendehåndtering. Dette arbeidet ser ut til å ha fungert meget bra. Nasjonal læring Varsling Ansvarsforholdene for nasjonalt varslingssystem bør gjennomgås og forbedres: o Det bør gjennomføres en risikoanalyse for bruken av Outlook som nasjonalt varslingssystem. o Den tekniske kvaliteten på varslingssystemet bør gjennomgås. o Rutinene og maler for oversendelse av varslinger til Kripos bør gjennomgås, og skriftlighet i alle ledd bør vurderes. o Rutinene knyttet til mottak av varslinger bør gjennomgås. o Det bør vurderes om distriktene trenger bedre opplæring i varslingssystemet. o Henvendelser om tekniske feil bør rettes på organisasjonsnivå og omerindres dersom man ikke mottar svar på anmodninger. Ansvarsfordeling vedrørende internasjonale varslinger bør gjennomgås, spesielt vedrørende gjeninnføring av grensekontroll på indre grense og varsling av internasjonale politisamarbeidspartnere. Evakuerte og pårørende Ansvarsfordelingen for pårørendehåndtering bør utredes ytterligere for hendelser som omfatter flere politidistrikt. Det bør utredes behov for nasjonal koordinering av pårørendekontakt, -håndtering og generell oppfølging av de pårørende. DIR bør testes, evalueres og utvikles slik at det er teknisk funksjonelt. Ansvarsforholdene og rutiner for DIR bør også gjennomgås. Politidirektoratet bør vurdere om bruk av DIR skal være obligatorisk. Det bør også gis mer opplæring i bruk av DIR. Kunnskapen om identifiseringsprosessen bør høynes i politiet. Samhandlingen mellom politi og helse (herunder RMI og Folkehelseinstituttet) kan bedres, spesielt når det fremkommer informasjon om helseskadelige stoffer som kan ha påvirkning for andre etaters vurdering innen egen HMS. Dato: Side 4 av 36

5 Informasjon og mediehåndtering Det bør utredes om politiet bør ha et mer offensivt planverk for å gi informasjon til de pårørende. Det bør vurderes om Kripos skal ha ansvaret for informasjonen rundt ID-prosessen i media. Kripos læring Varsling Kripos bør tidlig ta en aktiv rolle og bør raskt etablere god kommunikasjon med angjeldende distrikt, eventuelt bistå med en liaison. Informasjonsutvekslingen bør koordineres tydeligere mellom gjeldende politidistrikt, Politidirektoratet og Kripos når det sendes ut nasjonale meldinger gjennom alarmsystemet. Organisering, planverk, ledelse og samordning Kripos planverk bør gjennomgås. Kripos bør utrede hvilke verktøy og retningslinjer organisasjonen skal ha til journalføring av hendelser og beslutninger. Kripos bør gjennomføres egne stabsøvelser som også omfatter ledelsesmessige og organisatoriske følger av at organisasjonen setter stab. Kripos internasjonale rolle, både strategisk og operativt, bør gjennomgås med Politidirektoratet. Evakuerte og pårørende Kripos erfaringer og rolle knyttet til pårørendehåndering bør utredes. Informasjon og mediehåndtering Kripos burde brukt P5-leddet for overvåking av media, pressehenvendelser og intern informasjon. Det bør vurderes om Kripos aktivt skal bidra til å øke kunnskapen om ID-prosessen i politidistriktene. Dato: Side 5 av 36

6 2 Innledning Som følge av angrepene 22. juli 2011 besluttet Politidirektoratet at det skulle gjennomføres en samlet evaluering av politiets håndtering. Det ble nedsatt et utvalg hos Politidirektoratet, Sønderland-utvalget, som i samarbeid med lokale evaluatorer skal gjennomføre en evaluering av politiets egen håndtering. Kripos' interne evaluering har vært ledet av politiinspektør Hans-Peder Torgersen. Øvrige evaluatorer har vært seniorrådgiver Berit Lima og seniorrådgiver Tina Stuestøl. Utvalget har rapportert til politiinspektør Vigleik Antun. Denne evalueringsrapporten har som formål å beskrive hvordan Kripos løste sine oppgaver med utgangspunkt i evalueringsmandatet gitt av Politidirektoratet. Det er et ønske at rapporten skal bidra til å få frem et helhetlig bilde av hvordan politiet håndterte hendelsene 22. juli Det anbefales at det utarbeides en oppfølgingsplan som følge av læringspunktene. Kripos 29. november 2011 Dato: Side 6 av 36

7 3 Metode 3.1 Bestillingen fra Politidirektoratet Formålet med denne evalueringen er å få kunnskap om effektiviteten i politiets håndtering av hendelsene i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011 og de følgende dagene, for derigjennom å lære mest mulig av det som ble gjort (nasjonal læring) og følge opp forbedringsområder (utvikling og kvalitetssikring). Dette innebærer at evalueringen skal søke å identifisere områder som har fungert godt, og områder som kan forbedres. I mandatet fra Politidirektoratet ble det skissert opp fire evalueringstemaer: 1a) Varsling og situasjonsrapportering 1b) Organisering, planverk, ledelse og samordning 2) Evakuerte og pårørende 3) Informasjon og mediehåndtering Denne inndelingen ligger til grunn for informasjonsinnsamlingen og for den rekkefølgen som funn blir presentert i rapporten. 3.2 Kripos tolkning av mandatet Kripos møter bestillingen fra Politidirektoratet med utgangspunkt i Kripos' ansvarsområder slik de er beskrevet i Politiets beredskapssystem (PBS1). Kripos tolkning av mandatet er beskrevet i et internt mandat av 26. september Politidirektoratets mandat avgrenser i utgangspunktet mot den etterforskningen som går i påtalesporet. Kripos finner det naturlig å beskrive ID-arbeidet, selv om elementer av dette arbeidet defineres som etterforskning. Begrunnelsen for dette er at ID-arbeidet ble en sentral del av pårørendehåndteringen. Politidirektoratets mandat avgrenser evalueringen til tidsrommet mellom 22. juli og 15. august. På grunn av oppfølgingen av overlevende og pårørende på Utøya august, hvor Kripos hadde en sentral rolle, anses det naturlig å inkludere denne perioden i evalueringen til Kripos. Kripos har avgrenset sin egen evaluering mot koordinering av evalueringsarbeidet (som gjøres av Politidirektoratet), samvirket mellom alle de sentrale aktørene samt avgrensning mot innhenting av synspunkter fra oppfølgingen fra pårørende og overlevende, som også gjøres av Politidirektoratet. 3.3 Informasjonsinnsamling For å skape en best mulig helhetsforståelse har det bl.a. vært gjennomført en spørreundersøkelse, en todagerssamling, gruppeoppgaver, presentasjoner, dybdeintervjuer, dokumentinnhenting og -analyse og mange arbeidsmøter. Gjennom flere omganger har innhentet informasjon blitt avstemt. Dato: Side 7 av 36

8 Kvantitativ spørreundersøkelse august Det ble gjennomført en førstehåndsevaluering august. Alle ansatte fikk tilsendt en elektronisk spørreundersøkelse for å få kartlagt deres oppfatning av hva som fungerte bra, hva som fungerte mindre bra, og forslag til forbedring. Også ansatte som ikke deltok direkte i arbeidet, ble tatt med. Det var frivillig å svare, men ledelsen oppfordret alle som hadde meninger om arbeidet relatert til Kripos ansvarsområder, om å delta. Svarprosenten var 52 %, det vil si 226 respondenter av 432 ansatte. Av de 226 som svarte, oppgav 91 stykker at de ikke hadde hatt en direkte rolle. 135 respondenter deltok i arbeidet i perioden fra 22.juli til 18. august. Sammenlignet med mannskapslistene for samme periode viser dette at nesten alle som arbeidet med saken i perioden 22. juli-15. august, har besvart spørreundersøkelsen. Innspillene fra denne undersøkelsen ble brukt for å fange opp oppmerksomhetsområder for tema som skulle belyses ytterligere på evalueringssamlingen og i senere kvalitative intervju. Evalueringsseminar september Sjef Kripos ønsket tidlig å organisere en samling for ansatte som hadde deltatt i den innledende fasen av 22. juli. Hovedformålet var å ivareta HMS-perspektivet for sammen å kunne bearbeide hendelsene gjennom en felles debrief. Etter at Politidirektoratet varslet at det skulle gjennomføres en samlet internevaluering i politiet av berørte parter, ble det klart at denne samlingen også kunne gi viktige innspill til den sentrale evalueringen. Deltagerne (ca. 80 stykker) ble delt inn i grupper etter hvilke funksjoner de hadde: 1) ID-gruppen, som ble inndelt i a) ID-AM (Tjenestemenn ved Kripos som arbeidet med pårørendehåndtering i tillegg til to tjenestemenn fra Nordre Buskerud og Vestoppland politidistrikt som også arbeidet på Sundvollen hotell, b) ID-PM (her deltok også en fra RMI), c) ID-sentral 2) Taktisk etterforskning Utøya 3) Teknisk etterforskning Utøya 4) Teknisk etterforskning Regjeringskvartalet/gården 5) Analyse 6) Desken (vaktlederne) 7) Stab (alle stabsmedlemmer i tillegg til Kripos ledergruppe og IKT-sikkerhetsleder/sikkerhetssjef) For ID-forkortelsene, se vedlagte definisjoner/beskrivelser. Informasjonen som skulle innhentes, ble strukturert gjennom en felles samtaleguide basert på evalueringsspørsmålene fra Politidirektoratet. Gruppene skulle finne fram til positive erfaringer som bør videreføres (forvaringsområder), og forslag til forbedring. I tillegg fikk hver gruppe hver sin problemstilling som de skulle presentere dag to. Det ble ført referat fra gruppearbeidene. Det ville ha vært nyttig å invitere flere av Kripos samarbeidspartnere til samlingen. På bakgrunn av føringer fra Politidirektoratet om at berørte parter skulle spares for å gjenfortelle egne handlinger til flere evalueringer, ble det besluttet at det hovedsakelig var Kripos egne ansatte som skulle delta. Kvalitative intervju 20. oktober 2. november For Kripos aktiviteter knyttet til stab, Desken, ID-arbeidet og bistandsoppdragene ble det utarbeidet en samtaleguide basert på et strukturert spørreskjema. På grunn av tidspress og for å få en samlet tilbakemelding fra sentrale ressurspersoner til å besvare evalueringsspørsmålene fra Politidirektoratet, ble gruppeintervju valgt. Dato: Side 8 av 36

9 I guidene ble det vist til funn fra spørreundersøkelsen og fra evalueringssamlingen slik at man i intervjusituasjonen ikke skulle starte på nytt, men ha mulighet for å bygge videre på og utdype funn som var fremkommet tidligere. Det var også ønskelig at respondentene skulle bidra til å oppklare eventuelle misforståelser. Samtaleguidene tok utgangspunkt i forslagene til evalueringsspørsmål som ble sendt ut av Politidirektoratet. For å vite mer om pårørendehåndteringen ble AM-koordinatoren, den ene nestlederen for ID-gruppen, nasjonal pårørendekoordinator og liaison i Nordre Buskerud politidistrikt innkalt til gruppeintervju basert på deres funksjoner som følge av angrepene 22. juli. Liaison i Nordre Buskerud politidistrikt deltok innledningsvis, men ble forhindret fra å delta på resten av intervjuet. Temaet varsling og situasjonsrapporter ble rettet til Desken. Dette gruppeintervjuet ble gjennomført med leder for Desken, vaktleder Desken 22. juli og leder for Internasjonal seksjon. Temaet organisering, planverk, ledelse og samordning ble rettet til leder for ID-gruppen og leder for Teknisk og kjemisk seksjon. Temaet stab ble rettet til stabssjefen. Det ble skrevet referat fra alle intervjuene og gjennomført oppfølgende samtaler med ledergruppen, staben og andre ressurspersoner for å avstemme funn. Gjennomgang av relevante dokumenter Kripos instruksverk og retningslinjer ble samlet inn og gjennomgått. For å få oversikt over fakta ble de tre loggene som ble ført av staben (stabslogg), operasjonsloggen (Indicia-logg) og oppdragslogg (PO) gjennomgått. Utvalget har også innhentet utskrift fra lydlogg fra Oslo politidistrikt fra den ene samtalen mellom vaktleder Desken og operasjonssentralen i Oslo politidistrikt vedrørende nasjonal varsling av kjøretøyet. I tillegg er alle bistandsanmodningene og andre relevante dokumenter, som for eksempel nasjonale varslinger, gjennomgått. 3.4 Kildekritikk Å gjennomføre egenevaluering medfører flere metodiske utfordringer. På den ene siden er det utfordrende å evaluere egne kollegaer og ledere. Det ble tidlig påpekt både av evalueringsutvalget i Politidirektoratet og av ledelsen ved Kripos at hovedfokus for evalueringen skulle være identifisering av systemforbedringer. På den annen side kan det være en fordel å undersøke egen organisasjon fordi formålet er å forbedre våre felles rutiner i et ønske om å være enda bedre forberedt til hendelser i fremtiden som helt sikkert ikke vil bli identiske med det som skjedde 22. juli. I forkant av evalueringsarbeidet ble medlemmenes habilitet vurdert av Kripos ledelse. Evalueringsarbeidet ledes av politiinspektør Hans-Peder Torgersen. Torgersen var P4 i stab og tett på de datatekniske undersøkelser som fungerende leder ved Datakrimavdelingen, og har således vært tett involvert i hendelsen. Han var raskt til stede på Kripos og var sentral i bl.a. utsendelsen av den først Dato: Side 9 av 36

10 riksalarmen. Dette er informasjon som hele tiden har vært kjent, og utvalget har hatt stort fokus på at vurderinger, beskrivelser og konklusjoner skal være tillagt gruppen, og ikke enkeltmedlemmer. Det foreligger så langt Kripos ledelse kan se, ikke noen forhold som skulle tilsi at han har vært for nær hendelsene, eller andre forhold som gjør at han ikke er habil. Antun hadde ferie og deltok ikke i arbeidet knyttet til angrepene 22. juli, og har således hatt et eksternt blikk på evalueringen. Hva gjelder de andre medlemmene av utvalget, hadde de ingen sentrale funksjoner under den fasen som omtales i denne rapporten. Ingen av dem kan således relateres til hendelsen, avgjørelser eller personer på en slik måte at de anses som inhabile. Metode for datainnsamling ble diskutert av evalueringsutvalget. Dersom man skulle få hver enkelt til å gi sin beskrivelse av hendelsene, ville det ha medført svært mange individuelle dybdeintervju. Dette ble funnet for tidkrevende med tanke på den fristen man hadde for evalueringen. Evalueringen skulle legge vekt på systemmangler, ikke individuelle feil. På denne bakgrunn ble det valgt gruppearbeid på evalueringssamlingen. Fordelen med gruppearbeidet var at flest mulig fikk anledning til å si sin mening om de aktuelle temaene på kort tid. Ulempen kan være knyttet til utfordringer med gruppetenkning, og at den enkelte ikke får anledning til å gi sitt syn uten at dette blir synlig for alle. Ved dybdeintervjuene ble til sammen elleve respondenter med sentrale posisjoner knyttet til hendelsene utvalgt til å besvare spørsmål knyttet til de fire evalueringstemaene. Hadde utvalget hatt bedre tid, kunne hele staben, flere ledere knyttet til forberedelser og flere ansatte blitt intervjuet for å få et bredere informasjonsgrunnlag. Men siden det ble sendt ut en spørreundersøkelse til alle ansatte og det ble gjennomført gruppearbeid hvor sentrale ressurspersoner var samlet, er det grunn til å anta at evalueringen har fanget opp det vesentligste av innspill. Underveis i prosessen er enkeltspørsmål avklart med medlemmer i staben og andre ressurspersoner. Det ville også ha vært relevant og få belyst hva andre (samarbeidende politidistrikter, særorgan, andre nødetater, representanter for de pårørende mv.) mener om arbeidet Kripos har utført, for å få belyst hendelsene fra flere vinkler. Dette har Kripos ikke hatt anledning til å prioritere. Politidirektoratets koordinering for å få innspill blant annet fra støtteforeningen til de pårørende imøteses positivt. Det anses også naturlig at det i fremtiden vil bli samarbeidsmøter mellom Oslo politidistrikt, PST og øvrige involverte politidistrikt for å diskutere muligheter for forbedring av samarbeid og politiets beredskap. Lydloggen fra samtalen mellom Kripos og Oslo politidistrikt som omhandlet den første riskalarmen er fra Oslo politidistrikt. Lydlogg ved Kripos er ikke sikret. Dato: Side 10 av 36

11 4 Kripos håndtering av hendelsene 22. juli 4.1 Innledning I dette kapittelet er det først en gjennomgang av føringer for det enkelte evalueringstema og begrepsavklaringer. Temaene er, som tidligere nevnt, inndelt etter bestillingen fra Politidirektoratet: 1a) Varsling og situasjonsrapportering, 1b) Organisering, planverk, ledelse og samordning, 2) Evakuerte og pårørende og 3) Informasjon og mediehåndtering. I den videre fremstillingen drøftes funnene knyttet til det enkelte temaene ut fra en samlet informasjonsinnhenting. Hvert tema oppsummeres med en oversikt over læringspunktene. 4.2 Viktige tidspunkt for Kripos oppgaveløsning (Bombe i Oslo sentrum) kl Desken ringte Oslo politidistrikt og fikk en situasjonsbeskrivelse og tilbød bistand. Desken fikk i oppdrag å sende ut nasjonal varsling kl Riksalarm Riksalarm Eksplosjon Mulig(e) bombe(r) i Oslo sentrum effektuert (for Oslo politidistrikt) Kl Politidirektoratet sendte e-post og ba Kripos varsle sentral myndighet i Brussel om at kontroll på indre grense var gjeninnført i Norge (Skyting på Utøya) ca kl Politidirektoratet sendte e-post til vaktleder på Desken om gjeninnføring av grensekontroll ca kl Politidirektoratet ringte til Desken og ba om nasjonal varsling om gjeninnføring av grensekontroll kl Desken har loggført at sjef Kripos har besluttet å sette stab og utpeker stabsleder kl Riksalarm Til alle landets politidistrikt om grensekontroll effektuert (for Politidirektoratet) kl Desken mottar informasjon fra Nordre Buskerud politidistrikt om at de har pågrepet en person på Utøya, at mange er døde og at den pågrepne opplyser at det er to celler til utplassert som ikke er gått av enda. Riksalarm Viktig info om pågripelse og 2 celler effektueres (for Nordre Buskerud) kl Alarm til Asker og Bærum politidistrikt Test av nasjonalt varslingssystem effektuert (eget initiativ) kl Riksalarm ASAP om PSTs trusselvurderinger effektuert (for Politidirektoratet) Dato: Side 11 av 36

12 kl Riksalarm VS: Bombeeksplosjon i Oslo sentrum og skyting på Utøya fredag 22. juli 2011, videresending av Politidirektoratets 5-punktsordre (for Politidirektoratet) kl Riksalarm VS: Bombeeksplosjon i Oslo sentrum og skyting på Utøya fredag 22. juli 2011, videresending av oppdatert 5-punktsordre (for Politidirektoratet) ca. kl ID-gruppen møtte på Sundvollen hotell for ID-arbeid kl Kripos mottok skriftlig bistandsanmodning fra Oslo politidistrikt kl Riksalarm Pårørendekontakt i forbindelse med hendelsen på Utøya i N.Buskerud politidistrikt om etablering av pårørendekontakter effektuert (eget initiativ) kl Riksalarm Viktig melding til politidistriktene fra POD, effektuert. En påminnelse om PSTs trusselvurderinger (for Politidirektoratet) Dato: Side 12 av 36

13 4.3 Tema 1a) Varsling Retningslinjer og definisjoner Retningslinjer for varsling av ekstraordinær hendelser fremkommer i Politiets beredskapssystem (PBS) del I, kapittel 13, Politidirektoratets rundskriv 2010/003 (PBS II Retningslinjer for bruk av alarmmelding ved varsling). Fra rundskrivet siteres: Når det enkelte tjenestested har informasjon som bør sendes uten opphold til andre enheter skal det brukes ulike typer alarmmelding. [I]verksettelse av alarm skal fattes av politidistriktet der hendelsen som foranlediger alarmen har inntruffet eller kan forvente å inntreffe. For å effektuere nasjonal varsling skal politidistriktene rette en anmodning til Kripos. Dersom distriktet ønsker å informere kun omliggende distrikter, skal distriktsalarm iverksettes av distriktet selv. Politidistriktene avgjør hva som skal informeres, og hvordan det skal informeres, herunder bruk av distriktsalarm eller andre former for kontakt (f.eks. telefon til aktuelle operasjonssentraler). I Politidirektoratets rundskriv 2010/003 i PBS II er alarmtyper og ansvar beskrevet på følgende måte: Distriktsalarm skal anvendes for å formidle melding til politidistriktenes enheter, omliggende politidistrikt, Kripos og ev. andre særorgan. Distriktsalarm iverksettes av operasjonsleder i politidistriktet. Riksalarm skal anvendes for å formidle melding som vurderes til å være av interesse for alle politidistrikter og særorgan, og ved iverksettelse av beredskapstiltak. Riksalarm iverksettes av Kripos etter anmodning fra politidistrikt eller særorgan. Politidirektoratet iversetter beredskapstiltak. Nordisk alarm skal anvendes for å formidle melding til annet nordisk land, eller mottas fra et annet nordisk land via Kripos. Nordisk alarm kan iverksettes når det har skjedd en ulykke, alvorlig forbrytelse eller lignende, som ett eller flere nordiske land bør underrettes om med henblikk på egne tiltak. Internasjonal alarm skal anvendes for å formidle informasjon til andre land, eller mottas fra et annet land. Kripos formidler via relevante kanaler. Internasjonal alarm kan iverksettes når det har skjedd en ulykke, alvorlig forbrytelse eller lignende, som ett eller flere land utenfor Norden bør underrettes om med henblikk på egne tiltak. Iverksettelse av alarm. Iverksettelse av alarm skal fattes av politidistriktet der forbrytelsen eller en hendelse som foranlediger alarmen har inntruffet eller kan forvente å inntreffe System for nasjonal varsling I brev av fra Politidirektoratet vedrørende innføring av system for nasjonal varsling er Politiets data- og materielltjeneste gitt i oppdrag å sluttføre arbeidet med teknisk implementering av nasjonalt varslingssystem samt gi retningslinjer i forbindelse med installasjon. Dato: Side 13 av 36

14 System for nasjonal varsling benytter Outlook, og alle politidistrikt og særorgan må ha en egen PC på operasjonssentral/desk med egen ID og passord til dette formålet. Det skal utarbeides en lokal instruks for bruk av systemet hvor blant annet prosedyrer for testing av systemet skal utarbeides. Systemet brukes i tråd med Politidirektoratets rundskriv 2010/003 (PBS II Retningslinjer for bruk av alarmmelding ved varsling). Politidistriktene skal bekrefte mottak av riksalarm. Slik systemet er satt opp er det i hovedsak enkeltpersoner som bekrefter mottaket, med den svakhet at det ikke fremgår automatisk hvilket politidistrikt som besvarer meldingen. Etter hva Kripos forstår har ikke Kripos ikke ansvaret eller mulighet for tekniske oppdateringer i e- postlisten for nasjonalt varslingssystem. Utstyr ved Kripos Kripos har en dedikert PC plassert sentralt på Desken som benyttes til å håndtere alarmer (varslinger). Dette er en frittstående løsning som er konfigurert i henhold til retningslinjene. Desken er videre oppsatt med ICCS (Integrated Controll and Communication System) likt det man finner i alle Fase =0 - politidistrikt som har innført SAMPOL. Alle vaktlederne er opplært i dette systemet og bruker det daglig til all kommunikasjon. Rutiner ved Kripos Alle vaktlederne ved Desken har opplæring i å bruke varslingssystemet. Det ligger en enkel bruksanvisning ved siden av PCen til støtte for brukerne ved behov. Denne er oppdatert. I tillegg finnes det tiltaktskort for Nasjonal varsling alarm pc og interne rutiner for varslinger for Desken. Vaktlederne er øvd i å bruke systemet, og det er brukt ved flere anledninger, også ved øvelser og tester, så systemet er godt kjent for alle vaktlederne. Det er bare ansatte ved Desken som har fått denne opplæringen. Kjente mangler ved varslingssystemet Gjennom media har det vært rettet et stort fokus på om varslinger ble sendt, når de ble sendt, og hvordan systemet virket. Kripos har valgt å gi dette temaet dekning, slik at realitetene kommer tydelig frem. Riksalarmene fra Kripos nådde ikke alle politidistriktene. Kripos har overfor Politidirektoratet i e-post av 6. januar 2011 påpekt tekniske og praktiske svakheter ved eksisterende varslingsløsning. Hovedpunktene går på at man ved Desken ikke vet om mottakermaskinene i politidistriktene er operative, og man vet ikke om utsendte meldinger blir mottatt eller lest før mottaker eventuelt velger å svare på utsendte alarmer. Kripos har noe erfaring for at systemet er satt noe ulikt opp i de forskjellige politidistriktene, da med lokale tilpasninger som Kripos ikke kjenner. Kripos kan ikke se å ha mottatt et svar på denne henvendelsen. Kripos ser i ettertid at denne henvendelsen kunne vært omerindret. I et opplæringsmøte mellom Kripos og Oslo politidistrikt ble det i starten av juni besluttet å gjennomføre en test av nasjonalt varslingssystem basert tidligere erfarte mangler i systemet. 9. juni 2011 kl ble det sendt ut en testmelding til gruppen Alarmer_OPS_Alle. Det ble bedt om bekreftelse på mottak av meldingen. Første politidistrikt svarte ett minutt etter. Siste politidistrikt som har svart (til nå), responderte etter mer enn tre måneder. Så godt som ingen distrikt responderte med avsendernavn som identifiserte distriktet, men fra personlige brukeridentiteter. I mange distrikt er det flere som har respondert fra det samme politidistriktet. Følgelig er det vanskelig å se hvem som responderer, og hvem som ikke responderer på slike meldinger. Det synes som distriktene i stor grad har etablert videresending av alarmmeldingene. Dette er en praksis som ikke kan synes å fremkomme i noen retningslinjer, men er en lokal tilpasning. Dato: Side 14 av 36

15 Kripos v/desken ringte Politiets data- og materielltjeneste noe senere i juni for å påpeke utfordringene rundt testen knyttet til at enkeltbrukere svarte, og at det fremstod som en feil i varslingssystemet. Ressursperson som hadde kunnskap om nasjonal varsling i Politiets data- og materielltjeneste, var sykemeldt. Kripos fikk ikke kontakt med noen andre som hadde kunnskap om nasjonalt varslingssystem før ferien startet. I ettertid ser man at henvendelser om tekniske feil burde vært håndtert på organisasjonsnivå. Ikke alle politidistrikt mottok den første riksalarmen som ble sendt ut fra Kripos 22. juli. Årsaken til dette antas å være at e-postgruppen Alarmer_OPS_Alle ikke var oppdatert. Kripos mottok melding fra hhv. Telemark og Asker og Bærum politidistrikt om at de ikke hadde mottatt innledende riksalarm(er). Kripos sendte derfor ut en test av systemet 23. juli kl kun til Asker og Bærum politidistrikt. Den spesifikke adressen til dette politidistriktet, ble benyttet og ikke gruppen Alarmer_OPS_Alle. Denne testen ble mottatt av Asker og Bærum politidistrikt. Etter denne testen sluttet Desken å bruke den forhåndsoppsatte Alarmer_OPS_Alle -adressen og sendte i stedet til enkeltadresser for alarmmottak i hvert politidistrikt. Hvorvidt dette medførte at alle politidistriktene mottok meldingene etter denne endringen vites ikke, da det kun er noen få politidistrikt som bekreftet mottaket og systemet ikke er satt opp med automatisk kvittering Kapasitet og kompetanse Den 22. juli kl vaktleder på jobb én På grunn av ferieavvikling var enheter i tilstøtende lokaler til Desken (Interpol, Sirene, Europol) relativt lavt bemannet med hovedsaklig nylig ansatt personell. Den 22. juli kl hadde også en del personell begynt å forlate arbeidsplassen for dagen Alle riksalarmer fra Kripos juli Kripos har i perioden juli 2011 formidlet til sammen ni nasjonale varslinger, se vedlagt tabell. Alle ble sendt som alarmmeldinger (riksalarm) til alle landets operasjonssentraler, med unntak av den ene testmeldingen til Asker og Bærum politidistrikt Riksalarm nr. 1 Riksalarm Eksplosjon Mulig(e) bombe(r) i Oslo sentrum Desken ved Kripos kontaktet operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt på eget initiativ for å etterspørre informasjon og tilby bistand kl (tidspunkt loggført ved Kripos). Vaktleder på Desken mottok en situasjonsbeskrivelse fra operasjonssentralen i Oslo om at en bombe var gått av i Regjeringskvartalet, og at de var usikre på antallet bomber, og om flere bomber kunne gå av. De meldte at en person var død og fem alvorlig skadd. Fra Kripos sin side ble det tilbudt bistand, og det ble muntlig meddelt at en nasjonal Dato: Side 15 av 36

16 varsling trolig ville være hensiktsmessig. På direkte spørsmål om hva som skulle stå i varslingen, opplyste Oslo politidistrikt at det var observert en liten, grå varebil med registreringsnummer VH 24605, og at politidistriktene kan ha den litt i mente. Dette er hentet fra lydloggen mottatt fra Oslo politidistrikt. Kripos mottok ingen informasjon om: mann i uniform hjelm pistol kjørte mot enveiskjøring hvilke tiltak man skulle iverksette dersom man påtraff kjøretøyet Kulepunktene ovenfor var informasjon som Oslo politidistrikt per telefon meddelte til nærliggende politidistrikt i tidsrommet , ifølge samtale med evalueringsutvalget til Oslo politidistrikt. Vaktleder på Desken var på dette tidspunktet alene om å inneha kompetanse knyttet til system for effektuering av riksalarm. I dette tidsrommet var det svært mange innkomne telefoner til Desken, også fra Oslo politidistrikt. Samtalene omhandler kriminalteknisk bistand, anmodning om opprettelse av pårørendetelefon mv. Vaktlederen var også opptatt med varsling av egne mannskaper og samtale om opprettelse av sak i DIR. Siden vaktlederen var alene på Desken på dette tidspunktet, ble de nevnte innkomne telefonsamtalene og oppfølging med Oslo politidistrikt prioritert fremfor effektuering av nasjonal varsling. Vaktlederen fikk etter hvert bistand til å effektuere denne varslingen av en kollega som tidligere har jobbet som vaktleder ved Desken. Effektuering Det tar litt tid å nedtegne, journalføre og effektuere en riksalarm, og dette gjøremålet ble hele tiden prioritert mot andre presserende aktiviteter. Basert på de tidsstempler man nå er kjent med, fra Desken har loggført å avslutte samtalen med Oslo politidistrikt til riksalarmen ble sendt ut, tok det 33 minutter. På dette tidspunktet var det for Kripos en ukjent forbindelse mellom kjøretøyet og eksplosjonen, men på grunn av sakens alvorlighet og den ukjente forbindelsen oppfordret man distriktene til å utvise forholdsmessig forsiktighet ved tilnærming til kjøretøyet. I kommunikasjonen mellom vaktlederen ved Desken og vedkommende som effektuerte varslingen, ble bokstavene i kjennemerket ikke tatt med i meldingen. På bakgrunn av den informasjon som Desken hadde, ble følgende riksalarm formulert og effektuert: Riksalarm Eksplosjon Mulig(e) bombe(r) i Oslo sentrum Det vises til medieoppslag i saken. Det anmodes om at man ser etter en liten grå varbil, mulig reg nr Det er pr nå ukjent relasjon mellom eksplosjon og kjøretøyet, men derom det påtreffes varsles Desken eller Oslo pd for ytterligere instruksjoner. Det anmodes om å utvise forholdsmessig forsiktighet ved tilnærming til kjøretøyet. Ytterligere informasjon vil følge VENNLIGST BEKREFT MOTTAK AV DENNE MELDINGEN! Vennlig hilsen Desken Kripos Tlf Dato: Side 16 av 36

17 Det ble i tillegg sendt SMS til Utrykningspolitiet og varsling til Toll- og avgiftsdirektoratet om bilen Internasjonale varslinger og internasjonalt politisamarbeid Den kl sendte Politidirektoratet en e-post hvor Kripos ble bedt om å varsle sentral myndighet i Brussel om at kontroll på indre grense var gjeninnført i Norge. Det var på dette tidspunktet vanskelig å komme gjennom på telefon til Desken, jf. fremstillingen over, og Politidirektoratet har ingen prioritert linje. Politidirektoratet valgte da å sende denne meldingen til en ansatt i Kripos som de hadde kontakt med per mobiltelefon med anmodning om at den ble fremsendt til vaktleder ved Desken. Dette ble gjort. Meldingen ble forelagt seksjonslederen for Internasjonal seksjon, som ikke kunne se at Kripos kunne etterkomme denne anmodningen. En slik melding skal sendes via Utenriksdepartementet, og Kripos har ikke noen mottakeradresser eller lignende hos riktig myndighet i Brussel. Dette ble meldt tilbake til Politidirektoratet per telefon. Kripos har, bl.a. i kraft av sin funksjon som Interpol- og SIRENE-kontor, en sentral rolle i kommunikasjon mellom norsk og utenlandsk politimyndighet. Det samme gjelder kommunikasjon med nordiske politisambandsmenn i utlandet. I praksis har distriktene kun hjemmel til direkte kommunikasjon med utenlandsk politimyndighet i henhold til den nordiske politisamarbeidsavtalen og for påtalesporet gjennom Eurojust-samarbeidet. Hva gjelder internasjonal varsling og beslutning om å gjeninnføre kontroll på indre grense, tilligger beslutningskompetansen Justisdepartementet, og denne varslingen skal sendes via diplomatiske kanaler til vår ambassade i Brussel, som varsler videre. Kripos har ingen formell rolle i denne typen internasjonal varsling. I de tilfeller hvor man i tillegg ønsker å varsle internasjonale politienheter, må man bruke nordisk eller internasjonal alarm som sendes via Kripos. Hos internasjonale politisamarbeidspartnere oppstod det raskt behov for mye og detaljert informasjon. Kripos hadde ikke kapasitet eller tilstrekkelig detaljinformasjon til å dekke dette behovet. Interpol sentralt valgte å sende ut informasjon til sine medlemsland basert på åpne kilder for å avhjelpe behovet noe. Informasjonen var korrekt og viste seg å være relevant, men kunne ha vært mer spisset dersom kilden hadde vært norsk politi. Kripos mottok et stort antall henvendelser fra internasjonale samarbeidspartnere hvor norsk politi fikk tilbud om internasjonal bistand. Dette ble videresendt Oslo politidistrikt, men det tok lang tid før Kripos fikk tilbakemelding og kunne svare våre internasjonale samarbeidspartnere. Politidirektoratet valgte å sende liaison til Oslo politidistrikt for å bistå innen internasjonalt politisamarbeid. Innledende etterforsking medførte behov for internasjonalt samarbeid. Kripos burde sendt en liaison som var dedikert til internasjonalt samarbeid til Oslo politidistrikt Riksalarm nr. 2 Til alle landets politidistrikt (gjeninnføring av indre grensekontroll) Den 22. juli ca. kl sendte Politidirektoratet en e-post adressert til den vaktleder som var på jobb på Kripos, med melding om å varsle politidistriktene om at grensekontroll på indre grense var gjeninnført. Det var på dette tidspunktet vanskelig å komme gjennom på telefon til Kripos. Saksbehandler i Politidirektoratet visste hvilken vaktleder som var på jobb ved Kripos, og valgte å sende e-posten til Dato: Side 17 av 36

18 vaktlederens e-postadresse. Man har ikke samme fokus på innkomne meldinger i egen innboks som det man har på telefoner og forhåndsdefinerte postmottak. Det er uklart om og når denne e-posten ble lest av vaktlederen. Ca. kl ringte Politidirektoratet til Desken og opplyste at grensekontroll var besluttet gjeninnført, henviste til ovennevnte e-post og ba om varsling til alle politidistrikt. Denne varslingen ble effektuert fra Kripos kl , herunder også til Utrykningspolitiet som SMS. Denne meldingen ble også sendt til e-postgruppen Alarmer_OPS_Alle se ovenfor med de svakheter det medførte. Det er uklart for Kripos hvordan de enkelte distrikt effektuerer en melding om gjeninnføring av indre grensekontroll. Dette punktet må ses i sammenheng med punktet nedenfor, da det også er viktig å varsle internasjonale samarbeidspartnere dersom man mener at gjerningsperson(er) kan ha forlatt landet med fly, båt eller bil. Kripos mottok i denne saken ingen slike anmodninger Beredskapsplaner iverksettelse av beredskapsnivå Basert på oppslag i media og samfunnsdebatten synes det å være en sammenblanding mellom alarmbegrepet og beredskapsbegrepet. Tydeligst kommer dette frem når man snakker om at riksalarm automatisk utløser tiltak i politidistriktene. Ved effektuering av riksalarm er det ingen automatikk i at denne varslingen automatisk utløser tiltak. Distriktene iverksetter tiltak ut fra innholdet i meldingen. Det motsatte er tilfellet for terror og sabotasjeplanverket, hvor man ved å utløse et forhåndsdefinert beredskapsnivå iverksetter forhåndsdefinerte tiltak i distriktene. Kripos konstaterer at under angrepene 22. juli ble ikke terror eller sabotasjeplanverket tatt i bruk. Situasjonen fremstod som alvorlig, omfattende og uoversiktlig den 22. juli, og behovet for samordnet innsats var stort. Kripos ble kalt inn til møte i Politidirektoratet den 23. juli kl Intern varsling i Kripos Kripos har ingen etablerte systemer for varsling av alle ansatte (massevarsling). Man har rutiner for varsling av personell på vakt/beredskap/jour, men dette dekker bare enkeltpersoner og få prioriterte tjenester. I denne saken var utfordringen alle de ansatte som tok kontakt og meldte seg til tjeneste. Langt de fleste ble varslet via oppslag i media og tok rimelig raskt kontakt med Kripos / nærmeste leder. Det ble utfordrende å holde oversikt over hvor mange som meldte seg, og hvilke kompetanseområder de dekket, spesielt opp mot hvilke behov Kripos, Oslo, Nordre Buskerud m.fl. hadde. Dato: Side 18 av 36

19 Læring vedrørende varsling Nasjonal læring Ansvarsforholdene for nasjonalt varslingssystem bør gjennomgås og forbedres: o Det bør gjennomføres en risikoanalyse for bruken av Outlook som nasjonalt varslingssystem. o Den tekniske kvaliteten på varslingssystemet bør gjennomgås. o Rutinene og maler for oversendelse av varslinger til Kripos bør gjennomgås, og skriftlighet i alle ledd bør vurderes. o Rutinene knyttet til mottak av varslinger bør gjennomgås. o Det bør vurderes om distriktene trenger bedre opplæring i varslingssystemet. Ansvarsfordeling vedrørende internasjonale varslinger bør gjennomgås, spesielt vedrørende gjeninnføring av grensekontroll på indre grense og varsling av internasjonale politisamarbeidspartnere. Kripos læring Kripos bør tidlig ta en aktiv rolle og bør raskt etablere god kommunikasjon med angjeldende distrikt, eventuelt bistå med en liaison. Informasjonsutvekslingen bør koordineres tydeligere mellom gjeldende politidistrikt, Politidirektoratet og Kripos når det sendes ut nasjonale meldinger gjennom alarmsystemet. Dato: Side 19 av 36

20 4.4 Tema 1b) Organisering, planverk, ledelse og samordning Politiets beredskapssystem I (PBS) PBS utgjør sammen med Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) samt lovgivning og andre overordnede styringsdokumenter, det nasjonale beredskapssystemet. Politiets beredskapssystem består av tre deler: PBS I retningslinjer for politiets beredskap (2011) PBS II Politidirektoratets styringsdokumenter PBS III Politidistriktenes/særorganenes lokale planverk, herunder: - planverk (beredskapsplaner, aksjonsplaner, operasjonsplaner, objektplaner, øvelsesplaner) - instrukser - ordrer - tiltakskort - rutiner PBS web er et elektronisk oppslagsverk der alle tre delene av PBS ligger i struktur. Ifølge PBS I skal PBS web brukes til organisatorisk og systematisk læring innenfor politiberedskapsfaget. Ifølge PBS I har staben fem overordnede oppgaver: planlegge, beslutte, iverksette og koordinere, kontrollere og støtte samt vurdere risiko Kripos rolle og ansvarsområder Kripos er den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. I Politiets beredskapssystem del 1, retningslinjer for politiets beredskap, heter det: Under etterforskning av uønskede og/eller ekstraordinære hendelser vil man kunne få behov for spesiell ekspertise. Kripos har spisskompetanse på en rekke fagområder som kan være relevante. Kripos skal varsles ved den type hendelser i Norge eller hendelser som berører norske borgere, eller norsk eiendom i utlandet. (PBS I, 2011:46). Kripos kan i ekstraordinære hendelser bistå med teknisk og taktisk bistand. Kripos har i tillegg ansvar for identifisering og er Norges nasjonale og internasjonale kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid Retningslinjer Ved Kripos er planverk og retningslinjer samlet i følgende systemer, Se vedlagte oversikt: PBS web: Kripos lokale planverk Elektronisk kvalitetshåndbok (EK): Kripos interne bibliotek over egne styringsdokumenter Lotus Notes (tidligere kvalitetssystem): Tiltakskort Dato: Side 20 av 36

Politiets evaluering av hendelsene 22. juli 2011 - metodevalg og metodeutfordringer

Politiets evaluering av hendelsene 22. juli 2011 - metodevalg og metodeutfordringer Politiets evaluering av hendelsene 22. juli 2011 - metodevalg og metodeutfordringer Evalueringskonferansen 4. september 2012 Avdelingsdirektør Espen Frøyland, Analyseavdelingen, Politidirektoratet Norsk

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapporter - oppfølging - lokalisering av læringspunkter for Telemark politidistrikt.

Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapporter - oppfølging - lokalisering av læringspunkter for Telemark politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 201101420 25.05.2012 Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapporter - oppfølging - lokalisering

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning. ; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 330 2011/02660-50 332 15.05.2012 Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Detaljer

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Sted: Oslo Kongressenter. Sal Forum i 1. etasje. Tid: Fredag 16. desember kl. 11.00 I panelet: Fungerende politidirektør Vidar Refvik og leder

Detaljer

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Varsling, samhandling og mobilisering i politiet

Varsling, samhandling og mobilisering i politiet NOU 2012: 14 147 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Varsling, samhandling og mobilisering i politiet I en nasjonal krise er det avgjørende med rask formidling av informasjon innenfor politietaten. Varsel

Detaljer

Sammendrag og kommentarer fra Nord-Trøndelag politidistrikt på Politidirektoratets evaluering av politiets innsats 22. juli 2011

Sammendrag og kommentarer fra Nord-Trøndelag politidistrikt på Politidirektoratets evaluering av politiets innsats 22. juli 2011 Sammendrag og kommentarer fra Nord-Trøndelag politidistrikt på Politidirektoratets evaluering av politiets innsats 22. juli 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE: Sammendrag 2 Kommentarer til læringspunktene 4 Varsling

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området.

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området. 1 KORT BAKGRUNN. Organisering av politiet i midtre og indre Sogn. Sogn og Fjordane politidistrikt har de siste 3 årene vært organisert i 3 driftsenheter. Hver driftsenhetsleder har resultat og budsjettansvar

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

I etterkant er det viktig at vi drar nytte av de erfaringer vi gjorde oss den 22.juli 2011.

I etterkant er det viktig at vi drar nytte av de erfaringer vi gjorde oss den 22.juli 2011. Forord Politiet stod den 22.juli 2011 overfor sin hittil største utfordring i moderne tid. Omfanget av den uønskede og ekstraordinære hendelsen har, og vil prege norsk politi i lang tid fremover. I etterkant

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer

Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer Direktør i Virke Gravferd Gunnar Hammersmark 27.03.2012 Gravferdsbransjen som ressurs ved store ulykker og katastrofer Historisk tilbakeblikk

Detaljer

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 One Voice AS 27 ansatte 100% norskeid selskap etablert i 2006 Ansatte er sikkerhetsklarert på nivå hemmelig Eget beredskapsplanverk og beredskapsorganisasjon

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Terrorhendelsene 22.07.2011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Terrorhendelsene 22.07.2011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 330 2012/00471-3 330 11.05.2012 Terrorhendelsene 22.07.2011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt.

Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt. Politidirektoratet Pb. 8051 Dep., 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201201344 04.05.2012 Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt. Østfold

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs.

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 1 av 10 Semac AS Security Management Consulting Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 2 av 10 Innhold: 1. Innledning. 1.1 Formål. 1.2 Utforming. 1.3 Forankring. 1.4 Strategi. 1.5 Definisjoner.

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Politimester. Stabsjef. Operasjonssleder. Innsatsleder TAKTISK Rådgivere/liaisoner Delledere Fagledere

Politimester. Stabsjef. Operasjonssleder. Innsatsleder TAKTISK Rådgivere/liaisoner Delledere Fagledere STRATEGISK Rådgivere/liaisoner Politimester Redningsledelse OPERA- SJONELT Rådgivere/liaisoner Stabsjef Operasjonssleder Stabsfunksjoner P1 Personell P2 Etterretning P3 Operasjon P4 Logistikk P5 Informasjon

Detaljer

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet 8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Sist oppdatert 22.10.13 marhu Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold tryggere for dem. Den skal

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger 15. Og 16. Februar 2010 Konferanse: Hvem lærer av ulykker og hvordan foregår læring? Kjell Harald Olsen Kjell.olsen@uis.no Tlf: 916 27568

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Deres dato Deres ref Vår ref Vår dato 19.12.2013 2012/01029-008 HVAIggr 2014/158 05.03.2014 Høringssvar fra toksikologisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon

Detaljer

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning POLITIET ) Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse 2012/00867-1?ir referanse 2011/02997-30 343 Dato 0.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at HiG/HiL skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme høgskolenes studenter som oppholder seg

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet 8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Opprette 22.10.13 marhu/sist oppdatert 09.01.2015 HEBJ Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

HANDLINGSPLAN ved ulykker

HANDLINGSPLAN ved ulykker 1 Motorflyseksjonen/Norges Luftsportsforbund HANDLINGSPLAN ved ulykker 2 INNHOLD INNHOLD 2 HENSIKT 3 ANVENDELSE 3 ØYEBLIKKELIGE LOKALE TILTAK/VARSLING 4 LOKAL KLUBB 5 Mal for klubbens detaljerte planer

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser E10 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS EIER / ORGANISASJONSENHET G3000 Sikkerhets- og miljøstab UTGIVER FAGDEL DOK.KAT LØPENR. REVISJON

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen

Detaljer

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU US 79/0 ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Birger Kruse Saksbehandler: Torborg Storaas Arkiv nr: /0606 Vedlegg:. Resultat; NMBU. Resultat:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Notat: Til Styret i Norges Seilforbund Fra: NSF tingnedsatte utvalg for Strategi og Organisasjon v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Oslo, 19. september 2012

Detaljer

Vedlegg: Oversikt over ansvarsfordeling mellom superbrukere, ledere, fagsystemkontakter og avdeling for elektronisk forvaltning

Vedlegg: Oversikt over ansvarsfordeling mellom superbrukere, ledere, fagsystemkontakter og avdeling for elektronisk forvaltning Vedlegg: Oversikt over ansvarsfordeling mellom, ledere, fagsystemkontakter og avdeling for 1 Nye 1.1 Oppnevning av 1.2 Opplæring av Sette av tid og prioritere nødvendig opplæring. 1.3 Produksjonskrav Sørge

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

RAPPORT EVALUERING AV PDMTS BIDRAG I FORBINDELSE MED HENDELSENE ETTER 22.07.11

RAPPORT EVALUERING AV PDMTS BIDRAG I FORBINDELSE MED HENDELSENE ETTER 22.07.11 RAPPORT EVALUERING AV PDMTS BIDRAG I FORBINDELSE MED HENDELSENE ETTER 22.07.11 Bakgrunn Fredag 22.07.11 kl 1525 detoneres en bombe i regjeringskvartalet etterfulgt av massakren på Utøya i Buskerud. Episodene

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Prosjektplan Medarbeiderundersøkelse UiS 2011

Prosjektplan Medarbeiderundersøkelse UiS 2011 Kristinelundveien 6 Havnegata 20 Pb. 3190 Elisenberg 7010 Trondheim 0268 Oslo E-post: sensus@sensus.no Web: www.sensus.no Tlf: 40 00 58 96 Prosjektplan Medarbeiderundersøkelse 2011 Roller Navn Telefon

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

T-3 Sigurd Robert Jacobsen

T-3 Sigurd Robert Jacobsen Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med beredskap på Ekofisk 14. - 17.9.2009 009018004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer