RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR OPPDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR OPPDAL KOMMUNE 2008 2012"

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR OPPDAL KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret

2 Disposisjon: 1 Rullering av Ruspolitisk handlingsplan for Oppdal kommune Innledning 1.2 Kommunens arbeid med planen 1.3 Lovgrunnlag 2 Beskrivelse og vurdering av rsumiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Oppdal registrert alkoholomsetning i Oppdal ungdom i Oppdal og alkohol registreringer hos politiet registreringer hos NAV 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier 3.2 Kommunens mål og strategier 3.3 Regulering av salg og skjenking 4 Rusmidelforebyggende virkemidler 4.1 Allmennforebyggende tiltak ungdommens kommunestyre natteravnordningen holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom rusmiddelfrie aktiviteter for barn og ungdom helsestasjon for ungdom 4.2 Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper i Oppdal 4.3 Tiltak for å redusere tilgjengeligheten av alkohol salgsbevillingspolitikken skjenkebevillingspolitikken Vinmonopol i Oppdal 4.4 Kontroll med salgs og skjenkebevillinger 5 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Kildehenvisninger 2

3 1 Rullering av Ruspolitisk handlingsplan for Oppdal kommune Innledning Etter alkoholloven skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Oppdal kommune har hatt felles ruspolitiske handlingsplaner siden Planen har vært rullert av det nyvalgte kommunestyret i forbindelse med ny bevillingsperiode. Inneværende bevillingsperiode utløper den Før den tid skal kommunestyret ha behandlet alle søknader om fornyet bevilling for salg og for skjenking av alkoholholdige drikker. Vedtakene skal være hjemlet både i alkoholloven og i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Oppdal kommune Kommunens arbeid med planen Rulleringen av gjeldende ruspolitiske handlingsplan for Oppdal kommune har vært gjennomført av en arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen. Arbeidsgruppa har bestått av fagansvarlig helsesøster, en representant for sosialtjenesten i NAV, en representant oppnevnt av Ungdommens Kommunstyre, Lensmannen i Oppdal og en representant for Natteravnene. Arbeidet har vært ledet av fagansvarlig helse/leder for utviklingsenheten i rådmannens stab som også har vært sekretær. Disposisjon for handlingsplanen er hentet fra Veileder for kommunal ruspolitisk handlingsplan utgitt av Sosial og helsedirektoratet. Planen er en underliggende plan til kommuneplan og skal rulleres hvert 4. år av det nye kommunestyret. Ansvarlige enheter skal ta stilling til tiltaksdelen i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Oppdal kommune ved de årlige rulleringene av kommunens handlingsprogram med økonomiplan i perioden. 1.3 Lovgrunnlag Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 1989 med tilhørende forskrifter og merknader samt endringer av 2005 med forskrifter Lov om sosiale tjenester av 1991 Lov om helsetjenesten i kommuner av Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Drikkemønsteret har endret seg i slik at det s.k. kontinentale drikkemønestert med vin til maten nå kommer i tillegg til det tradisjonelle mønsteret med helgefylla. Det drikkes mer hver gang man drikker. Kort sagt kan man si at nordmenn nå både drikke ofte og mye og det er bekymringsfullt. For kvinner har gjennomsnittsforbruket gått opp fra 1,5 glass i i 1973 til 3,0 glass i For menn har økningen vært fra 2 til 3 halvlitere øl. Et annet bilde er at det er blitt vanligere å drikke seg beruset. I 1979 ble menn beruset i 18 % drikketilfellene mens i 2004 skjedde det i 24 % av tilfellene. Tilsvarende for kvinner er økningen fra 3 % til 8 %. Hos menn har øl økt i popularitet mens brennevin har tapt. I 1979 svarte 43 % av menn at det siste de hadde drukket var øl mot 65 % i Tilsvarende for brennevin var h.h.v. 53 % og 40 %. For vin og menn har det bare skjedd en liten økning fra 24 % til 29 % i samme periode. For kvinner og vin derimot har økningen vært fra 37 % til 56 %. 3

4 Tallgrunnlaget er preget av betydelig underrapportering av faktisk alkoholforbruk noe som er vanlig når folk blir spurt om atferd som oppfattes som negativ. I følge undersøkelsen var gjennomsnittlig forbruk pr. innbygger 3,99 liter ren alkohol i 2004, mens omsetningstall viser et forbruk på 6,22 liter. Data fra nasjonale ungdomsundersøkelser Forbruket av alkohol blant norsk ungdom har hatt en klar økning fra første halvdel av 1990 tallet og fram til i dag viser årlige spørreskjemaundersøkelser gejnnomført av SIRUS ( Statens Institutt for Rusmiddelforskning ). Mens det beregnede gjennomsnittlige forbruket i aldersgruppen år holdt seg stabilt på 3 liter ren alkohol pr. år gjennom hele 1990 tallet har det steget til ca. 5 liter i Gutter drikker klart mer enn jenter. Øl er den mest utbredte drikken blant ungdom slik vi også finner i befolkningen som helhet. Blant gutter utgjør øl ca. 50 % av alt konsum mens hos jenter ca. 30 %. Brennevin utgjør omkring ¼ av forbruket både blant gutter og jenter men jenter drikker mer vin enn gutter, både absolutt og relativt. Det blir stadig færre avholdende i Norge, ca. 14 % av befolkningen oppga i 2004 at de ikke hadde drukket alkohol i det hele tatt. Gjennomsnittlig debutalder for alkohol har gjennom flere år ligget på 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevinn. Andre rusmidler Narkotikamisbruket i befolkningen som helhet og i ungdomsgruppen øker ikke men holder seg stabilt på et relativt høyt nivå. Hasj har vært en del av det norske rusbildet i 40 år. Bruken blant norsk ungdom økte kraftig på 1990 tallet, men har stabilisert seg eller gått litt ned de siste årene. Ferske data fra den omfattende studien Ung i Norge viser at mange debuterer med hasj i tyveårene, og at bruken hos unge voksne er mer omfattende enn man har trodd. I år 2000 oppga % av ungdom mellom år på landsbasis ( % i Oslo ) at de noen gang hadde brukt hasj. Deretter kan det spores en viss nedgang og i spørreundersøkelsen i 2007 oppga 11 % i aldersgruppen år at de noen gang hadde brukt hasj. Den tilsvarende andelen i Oslo 4

5 var 19 %. Den typiske fyllekjøreren har nå ofte spor av hasj i blodet. Alt tyder på at hasjbruk bidrar til å utløse alvorlige, kroniske sinnslidelser hos tusener av unge mennesker. Amfetamin er et sentralstimulerende stoff som finnes i mange ulike forbindelser. Stoffet har en psykisk oppkvikkende virkning. GHB ( gammahydroksybutyrat ) har fått en viss utbredelse i ungdomsmiljøet i de senere år. Stoffet inntas gjerne som væske i størrelsen av en bruskork. På grunn av usikkerhet med hensyn til fortynningen har man liten kontroll med inntaket. Enten virker ikke dosen eller så kan den få dødelig utgang. Brukt sammen med andre stoffer kan det oppstå livstruende komplikasjoner. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Oppdal Befolkningssammensetning (fra kommuneplan ): Aldersgruppe år år år Aldersgruppen år har en vekst på 7 % i perioden. Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan bør omhandle forebyggende tiltak for å hindre for tidlig alkoholdebut blant ungdom Registrert alkoholomsetning i Oppdal Omsetningstallene er hentet fra bevillingshavernes egne årlige rapporteringer til bevillingsmyndigheten. Opplysningene om omsetningen ved Vinmonopolets utsalg i Oppdal er hentet fra nettet. Drikkene er gruppert i h.h.t. endringer i alkoholloven pr Gruppe 1: drikker med alkoholinnhold opp til 4,7 volumprosent Gruppe 2: mellom 4,7 og 22 volumprosent Gruppe 3: over 22 volumprosent Samlet omsetning av alkoholholdige drikker i Oppdal ( liter ) Gruppe Gruppe Gruppe Sum Butikksalg gruppe 1 Sum Skjenking gruppe gruppe gruppe Sum

6 Polsalg Gruppe Gruppe Sum Mengde omsatt alkoholholdige drikker i ( salg og skjenking ) har økt med 10 %. Med mange deltidsbeboere og som en stor reiselivsdestinasjon er det naturlig om Oppdal ligger høyt i omsetning sammenlignet med andre kommuner av samme størrelse. Men dette gjør også at kommunen bør ha en rusmiddelpolitikk med fokus på forebyggende tiltak, særlig for ungdommen. Det er omsetningen av vin og brennevin i Vinmonopolet som har økt mest. Fra 2006 til 2007 har økningen vært på 5,5 %. Sammenlignet med andre turistkommuner har økningen vært størst i Oppdal. I Geilo og Gol ligger økningen på 2,4 %, i Røros på 1,4 % og i Trysil på 0,8 %. Omsetningen er størst i Geilo med liter og minst i Trysil med liter. Oppdal ligger her på 2.plass. Det finnes ikke kommunestatistikk for omsetningen i dagligvarebutikker og i skjenkesteder. Det finnes heller ingen statistikk for den illegale omsetningen ( smugling, hjemmebrenning ) Ungdom i Oppdal og alkohol Det finnes ingen statistikk over oppdalsungdommens alkoholvaner. Det bør gjennomføres systematisk kartlegging av ungdommens bruk av rusmidler slik at man kan følge utviklingen over tid. Oppvekst i bygder er en studie som ble gjennmført i 1996, 2001 og 2006 i Oppdal og fire andre kommuner i Sør Trøndelag der bl.a. ungdoms rusmiddelbruk ble kartlagt: Oppdalsungdom 8. klasse 9. klasse 10. klasse Drikker aldri alkohol 92,8 % 69,6 % 32,9 % Drikker alkohol oftere enn en dag i uka 0 2,8 % 2,4 % Det er viktig å minne om at alkoholkonsumet blant ungdomsskoleelever er lavt sammenlignet med voksne og eldre ungdommer men også med ungdommer i andre land. Sammenlignet med 10. klassinger i resten av landet er det noen færre i Oppdal som aldri drikker men det er også færre som drikker ofte Registreringer hos politiet i Oppdal Alkohol Politiet ser med bekymring på narkotikabruken, men mener at det er større grunn til å uroe seg over alkoholbruken blant unge. Det er viktig å redusere/kontrollere barn og unges stadige eksponering for alkohol og rus. Som et ledd i dette skal kommunens bevillingspolitikk og kontroller av bevillingshavers ansvar fungere. Foreldre må også bevisstgjøres i forhold til foreldrelangig. Det er viktig å skape en attraktiv arena for rusfritt uteliv for ungdom. Her er fritidsklubben et positivt bidrag. Politiet ser en klar sammenheng mellom alkoholpåvirkning, ordensforstyrrelser og voldsutøvelse. Svært mange av de anmeldte voldsepisodene skjer på helg og natt og i tilknytning til utelivet i Oppdal sentrum. Politiet mottar en rekke henvendelser fra private om ordensforstyrrelser. Av 86 meldinger om ordensforstyrrelser i 2007 var 61 knyttet til helg og natt. Av 54 anmeldte voldshandlinger i perioden skjedde 39 nettene til lørdag, søndag og mandag og ca. 50 % av disse i de to timene mellom kl

7 Narkotika. Antall narkotikasaker hos politiet har vært varierende i løpet av de siste to bevillingsperiodene. Pr. idag kjenner politiet til ca. 70 brukere men politiet får stadig oversikt over nye brukere. Fordi politiet har satt inn større ressurser har man fått bedre kontroll over de mest aktive brukerne som har fast tilhold i Oppdal. Turister som har tilhold i bygda står for en del av narkotikakriminaliteten men miljøet her er mer uoversiktelig. Hasj er det mest brukte stoffet men amfetamin og tabletter brukes også. Brukerne er i alder 18 år til noe over 40 år. Politiet ser at det er de med stort alkoholkonsum som lettere prøver andre rusmidler Registreringer hos NAV Oppdal Pr var det i underkant av 10 av brukerne av sosialtjenesten som har et kjent rusmisbruk, både alkohol og narkotika. I 2007 ble 5 brukere søkt inn i spesialisthelsetjenesten for sitt rusmisbruk. NAV hadde ingen brukere i legemiddelassistert rehabilitering ( LAR ) i Gjennomsnittlig de siste fem årene er det mellom 5 og 10 brukere som har et kjent rsumisbruk. Det er grunn til å tru at antallet er høyere enn det tjenesten klarer å avdekke. 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Det er et nasjonalt mål for rusmiddelpolitikken å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Viktige strategiske mål i rusmiddelpolitikken: - Forebygge alle typer rusmiddelmissbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge - Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende - Oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall. Strategiske mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruket av alkohol - endre skadelige drikkemønstre - heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol - øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid. 3.2 Kommunens mål og strategier Gjennom rusmiddelpolitikken skal kommunen støtte opp om de nasjonale målene og strategiene. Kommunens egne målsettinger og strategier innenfor rusmiddelpolitikken skal være basert på kommuneplanens hovedmålsettinger for oppvekstmiljø, sosialt arbeid og hvordan hjelpeapparatet møter rusmiddelmisbrukere. Hovedfokus skal være på arbeidet for å styrke de faktorer som beskytter barn og unge mot skader og belastninger knyttet til eget eller andres bruk av rusmidler. Alkohol synes å være inngangsporten til bruk av andre rusmidler. Kommunen vil prioritere helsefremmende og forebyggende innsats i forhold til ungdom og alkohol. 7

8 Rusmiddelpolitiske målsettinger Oppdal kommunes rusmiddelpolitikk skal medvirke til å redusere belastninger eller skader av eget eller andres bruk av alkohol og andre rusmidler Barn, unge og voksne som er berørt av rusmiddelmisbruk skal oppleve å få tilbud om hjelp i sin situasjon og Strategiske mål for rusmiddelpolitikken i perioden: Styrke de unges mestringskompetanse og gruppenormer for å la være å drikke alkohol heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol endre skadelige drikkemønstre særlig blant unge kvinner legge til rette for alkoholfrie soner for barn og ungdom redusere etterspørselen gjennom forebyggende og holdningsskapende arbeid legge til rette for at forebygging av rusmiddelproblemer integreres og forankres i kommunens systematiske HMS-arbeid motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge under 18 år. øke andelen misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings- og rehabiliteringstilbud kommer seg helt ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet. redusere kriminaliteten som følge av rusmiddelmisbruk. 3.3 Regulering av salg og skjenking I flg. kommunens delegeringsreglement ligger myndigheten til å innvilge nye salgs og skjenkebevillinger til kommunestyret. Det samme gjelder inndragninger av bevillinger. Myndigheten til å innvilge skjenkebevillinger for deler av året og ved enkeltanledninger er delegert til rådmannen. Det samme gjelder ambulerende skjenkebevillinger til sluttet selskap og myndighet til å kreve inn gebyrer. Det er gitt fullmakt til servicetorget til å fatte vedtak om ambulerende bevillinger. Delegerte vedtak skal refereres i formannskapet. Saksområdet er regulert gjennom Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 1989 med forskrifter og merknader samt endringer i loven av 2005 med tilhørende forskrifter. I tillegg til loven skal den til enhver tid gjeldende rusmiddelpolitiske handlingsplan for Oppdal kommune legges til grunn ved skjønnsutøvelsen. Vedtak i bevillingssaker er enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. 4 Rusmiddelforebyggende virkemidler Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. I rusmiddelpolitisk handlingsplan er det naturlig å fokusere på virkemidler som reduserer etterspørselen og regulerer tilgjengeligheten av rusmidler. Det er godt dokumentert at de mest effektive forebyggende virkemidlene er de som reduserer tilgjengeligheten. Pris og avgiftsøkning er eksempel på et tilgjengelighetsreduserende virkemiddel. Aldersgrenser, avgifter, reklameforbud samt ulike kontrolltiltak er alle virkemidler som tar sikte på å redusere etterspørselen. Opplysnings og holdningsskapende arbeid er andre. Forskning viser at barn og unge i Norge lider under voksnes bruk av 8

9 alkohol eller andre rusmidler (Hansen 1985). Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge nyter alkohol. Det er derfor viktig at bruk av alkohol er et naturlig tema å ta opp på arenaer hvor man treffer alle foreldre og vordende foreldre. Svangerskapsomsorgen, helsestasjonen, barnehagene og skolene er gode arenaer for dette. Det kanskje viktigste forebyggende arbeidet skjer i lokalmiljøet gjennom forvaltningen av alkoholloven og ved å tilby rusfrie aktiviteter og møteplasser til barn og unge. 4.1 Allmennforebyggende tiltak i Oppdal Med allmennforebyggende tiltak menes tiltak rettet mot hele befolkningen eller store grupper av befolkningen Ungdommens kommunestyre Kommunen har et aktivt og engasjert kommunestyre. Ungdom skal tas på alvor og gis mulighet til å uttale seg i saker som er av betydning for barn og unge i kommunen, blant annet økt brukermedvirkning knyttet til rusforebygging Natteravnordningen Ordningen har 99 medlemmer og innebærer at 3 4 foreldre/voksne på frivillig basis oppholder seg på de unges arena i utemiljøet i sentrum fredag og lørdagkvelder mellom kl Natteravnene holder til i Trondheimsveien 2 i lokalene til Frivillighetssentralen. Hver av de nettene er det 3 4 voksne som går 2 3 runder. Kan nås på telefonnummer Det er mest yngre tenåringer som er ute mens åringene er fraværende. Sannsynligvis oppholder de seg på private hjemme alene fester. Ordningen er viktig både for foreldrene som får økt innsikt i ungdomsmiljøet og for ungdommen som opplever at de voksne bryr seg. Ordningen presenteres regelmessig i media Kommunen legger til rette for at ordningen med natteravner opprettholdes som et frivillig tiltak men med en sterk tilknytning til det kommunale hjelpeapparatet og godt samarbeid med politiet Holdningsskapende arbeid blant barn, unge og foreldre Det drives mye godt holdningsskapende arbeid i regi av kommunen, frivillige lag og organisasjoner. Det er viktig at dette arbeidet videreutvikles og ses i sammenheng. Foreldre har et stort ansvar i forhold til å formidle holdninger, sette grenser og opptre som rollemodeller. Det skal gjennomføres systematisk kartlegging av barn- og unges holdninger til og bruk av rusmidler. Funn i kartleggingen skal føre til konkrete tiltak. Arenaer hvor foreldre, vordende foreldre, barn og unge oppholder seg i sin hverdag skal tas i bruk. Barnehager, skoler, svangerskapsomsorgen og helsestasjonen er gode arenaer. Tidlig intervensjon, styrking av mestringskompetanse, brukermedvirkning, foreldreinvolvering og flerfaglig/fleretatlig samarbeid skal vektlegges. Økt bevisstgjøring og sterkere fokus på langing av alkohol til barn og unge. 9

10 Helse- og familie skal samarbeide med ledere for frivillige lag og organisasjoner, og bidra med informasjon om rusmiddel-bruk/forebygging blant barn og unge Rusmiddelfrie aktiviteter for barn og ungdom Ungdom deltar i mange fritidsaktiviteter på kveldene i uka. Det finnes et rikt tilbud av sport og idrettsaktiviteter i kommunen. Men det er mangel på rusmiddelfrie aktiviteter for ungdom mellom år i helgene. Kommunen skal legge til rette for gode rusmiddelfrie aldersgrupperte aktiviteter for barn og ungdom på kveldstid i helgene. Gruppen år bør prioriteres. Gebyrinntektene øremerkes kontrolltiltak og rusforebyggende tiltak for barn og ungdom Kommunen skal bidra til at ungdommen kan få sitt eget hus Helsestasjon for ungdom Gratis helsetilbud til ungdom i alderen år.ungdom kan komme uten timebestilling med ulike behov/problemer som opptar en. Hjelp tilbys i forhold til rusproblemer og forhold som kan medføre risiko for utvikling av rusproblemer. Helsestasjon for ungdom videreføres og videreutvikles. 4.2 Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper i Oppdal Oversikten over risikoutsatte grupper tar utgangspunkt i nasjonal forskning og lokal tilgjengelig informasjon. Særlig utsatte grupper: 1. foster i mors liv dersom mor ikke har 0 toleranse for rusmidler under svangerskapet 2. barn og unge som vokser opp i familier med rusmisbruk 3. barn og unge som vokser opp med foreldre med psykiske problemer 4. barn og unge som ikke opplever mestring 5. barn og unge som er/har vært utsatt for omsorgssvikt 6. barn og unge med alvorlige adferdsproblemer 7. barn og unge som blir marginalisert p.g.a. innvandrerbakgrunn 8. personer med psykiske problemer 9. langtids arbeidsledige 10. personer med etablert rusmiddelproblem Gravide, sped og småbarnsforeldre Forskning viser at alkohol kan påføre fosteret livsvarig skade i alle faser av svangerskapet. Totalavhold anbefales men en stor del av gravide fortsetter å bruke alkohol i svangerskapet. Temaet blir tatt opp på en informativ måte med alle blivende foreldre i svangerskapsomsorgen. Undervisning og dialog med elever i OVS om graviditet, alkohol og andre rusmidlers skadevirkning på fosteret. Flerfaglig rusteam videreføres og veileder om rusforebyggende tiltak implementeres i det forebyggende arbeidet. 10

11 Som siste utvei vurderes tvangsbehandling av gravide gjennom NAV Barn og unge fra familier med rusmiddelmisbruk Barna og ungdommene skal identifiseres Barna og ungdommene skal sikres individuelt tilpassede tiltak Barna og ungdommene skal sikres individuelt tilpasset oppfølging når foreldre er under behandling Barn og unge med foreldre med psykiske problemer Faggrupper som arbeider med foreldre og faggrupper som arbeider med barna skal etablere rutiner for samarbeid; barna skal i større grad oppleve å bli sett Barn og ungdom som ikke opplever sosial eller faglig mestring Tidlig intervensjon gjennom flerfaglig samarbeid på barnas/ungdommenes arena Barna/ungdommene skal tilbys bistand til å identifisere og ta i bruk egne ressurser Barna/ungdommene skal gis muligheter til å styrke sin mestringskompetanse Barn og unge med omsorgssvikt Når omsorgssvikt eller overgrep er fastslått skal hjelpeapparatet sørge for at pågående overgrep opphører. Tiltak skal være tilpasset alder og utviklingsnivå Barn og unge med alvorlige adferdsproblemer Hjelpeapparatet skal tidlig inn og tilby foreldretrening og trening i sosiale ferdigheter Barnehager/skoler skal tilby individuelt tilpasset tilpasset hjelp/ opplæring Barn og unge som blir marginalisert p.g.a. innvandrerbakgrunn Kommunen skal legge til rette for integrering Skolene skal legge til rette for mestring Ved behov skal NAV bidra ved overgangen til arbeidsmarkedet Voksne med psykiske problemer Tiltak i psykiatriplan implementeres Langtids arbeidsledige Attføring/arbeidstrening gjennom NAV Etablerte rusmiddelmisbrukere Behandlingstilbud gjennom NAV, også tvangsbehandling Det flerfaglige samarbeidet skal videreutvikles 4.3 Tiltak for å redusere tilgjengeligheten til alkohol I alkoholloven søker lovgiver å ivareta en rekke kryssende hensyn. På den ene siden ønsker man at alkohol skal være tilgjengelig og på en annen side ønsker man å begrense de sosiale og 11

12 helsemessige skadene alkoholmisbruk medfører. Bevillingshavere skaper arbeidsplasser som er viktige for samfunnet. Samtidig kan alkoholmisbruk påføre samfunnet og enkeltmennesket betydelige helsemessige og andre omkostninger. Alkoholloven gir kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin egen alkoholpolitikk. Kommunen har adgang til å trekke opp retningslinjer for behandlingen av bevillingssøknader. Kommunen kan også sette saklige vilkår for en bevilling begrunnet i kommunens rusmiddelpolitiske målsettinger, ønske om å lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved alkoholomsetningen Salgsbevillingspolitikken I Oppdal er det 9 dagligvarebutikker som i inneværende bevillingsperiode har hatt kommunal bevilling for salg av alkoholholdige drikker med en volumprosent inntil 4,7 %. Det er ikke satt tak på antallet bevillinger. Salgstidene har vært utvidet av kommunestyret slik at den lovfestede tiden for salgsforbud mellom kl ( dagen før søn og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag ) er begrensningen. Ingen bevillingshaver er fratatt bevillingen eller har fått innskrenket den godkjente salgstiden. Salgsstedene omsatte i 2007 tilsammen vareliter alkoholhol. Kontroller i perioden har ikke avdekket alvorlige forhold knyttet til salget. Imidlertid er det avdekket noe mangelfull oppfølging av lovkravet om internkontroll hos bevillingshavere. Det vil ikke bli gitt kommunal bevilling for hjemmesalg i bevillingsperioden Salgssteder som ikke kan dokumentere å ha et system for internkontroll etter alkoholloven vil få sin bevilling inndratt for en kortere periode inntil slikt system er på plass Skjenkebevillingspolitikken I Oppdal er det 26 skjenkesteder som i inneværende bevillingsperiode har hatt permanent allminnelig bevilling for skjenking av øl og vin. 19 av disse har også hatt bevilling for skjenking av brennevin. I tillegg har kommunestyret opprettet 2 ambulerende bevillinger. Ett skjenkested har fått sin bevilling utvidet til også å gjelde tilvirkning for skjenking av øl med volumprosent over 4,7 %. Alkolholloven inneholder bestemmelser om skjenketider. Skjenking av brennevin kan skje mellom kl men er forbudt mellom kl Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje mellom kl Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide skjenketidene. Skjenketidene i Oppdal har i inneværende bevillingsperiode vært generelt utvidet av kommunestyret. Med hensyn til tillatte skjenketider har skjenkestedene vært inndelt i 4 ulike grupper avhengig av driftskonsept og plassering. Det er bare skjenkesteder i sentrum som har hatt lov å skjenke øl og vin innenfor lovens maksimumstider fra kl For alle andre skjenkesteder har tillatt skjenketid vært mellom kl med unntak av skjenkesteder i tilknytning til skiheisene der tillatt skjenktid har vært mellom kl Tillatt skjenketid for brennevin har vært mellom kl for alle skjenkesteder med unntak av skiheisene der tillatt skjenketid har vært mellom kl Skjenkestedene omsatte i 2007 tilsammen vareliter alkoholhol. I inneværende periode har det vært tillatt å skjenke øl og vin fra kl i tilknytning til skiheisene. Kontroller i perioden har ikke avdekket alvorlige forhold knyttet til skjenkingen. Imidlertid er det avdekket noe mangelfull oppfølging av lovkravet om internkontroll hos bevillingshavere. 12

13 Tiden for skjenkeforbud mellom kl for øl og vin og mellom kl for brennevin videreføres i hele kommunen, med unntak av skjenkesteder i tilknytning til skiheisene, der det er skjenkeforbud for øl og vin mellom kl og for brennevin mellom kl Skjenkesteder som ikke kan dokumentere overfor kontrollmyndigheten å ha et system for internkontroll etter alkoholloven vil få sin bevilling inndratt for en kortere periode For skjenkebevilling ved enkeltanledninger innføres lovens minstegebyr på kr uten krav om omsetningsoppgave Arenaer som hovedsakelig er ment for barn og unge skal skjermes for skjenking av alkohol Vinmonopol i Oppdal AS Vinmonopolets utsalg i Oppdal har hatt kommunal salgsbevilling for alkoholholdige drikker med en volumprosent over 4,7 % siden midten på 1980 tallet. Fra 2004 har utsalget vært selvbetjent. Salg kan skje mellom kl Åpningstiden for Vinmonopolets utsalg kan ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn og helligdager, 1. og 17.mai, jul -, nyttårs -,påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og for folkeavstemning vedtatt ved lov. I Oppdal har åpningstidene vært mellom kl mandag torsdag, fredager og på lørdager og dag føre helligdager men ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Vinmonopolets utsalg i Oppdal omsatte i 2007 tilsammen vareliter alkohol. 4.4 Kontroll med salgs og skjenkebevillinger Kommunen har ansvaret for kontroll med utøvelsen av kommunale skjenkebevillinger og salgsbevillinger. Tidligere bestemmelser om kommunale kontrollutvalg ble tatt ut av alkoholloven i 2005 derfor er det heller ikke oppnevnt kommunalt kontrollutvalg i inneværende valgperiode. Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder slik at alkoholomsetningen kan skje innenfor lover og regler og slik at alkoholopolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Kommunen har inngått avtale med Nordfjeldske Kontroll fram til Avtalen fornyes automatisk dersom den ikke blir sagt opp av en av partene med 3 måneders varsel. I følge avtalen skal det være minst en kontroll av alle salgs og skjenkesteder i året og totalt 3 ggr. antallet salgs og skjenkesteder d.v.s. ca Kostnadene dekkes av kommunens årlige inntekter av salgs og skjenkegebyrer. Etter hver kontroll avgir kontrolløren skriftlige rapporter til kommunen med gjenpart til bevillingshaver. Det er bevillingsmyndighetens ansvar å følge opp eventuelle avvik. Det er ingen erfaringer med Nordfjeldske Kontroll eller kontrollørene som tilsier at kommunen bør si opp avtalen. For den nye avtaleperioden vil kommunen stille krav om at kontrollørene skal være anonyme ved kontroller som ikke er forhåndsvarslet. Det vil bli stilt krav til Nordfjeldske Kontroll om en samlet årsrapport som blir innarbeidet i kommunens årsmelding, første gang i årsmeldingen for

14 5 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere NAV har i følge sosialtjenestelovens 6-1 ansvar for å tilby behandling til rusmisbrukere som ønsker dette. Det skal kunne gis tilbud om behandling i institusjon eller i vedkommendes hjemkommune, samt oppfølging i behandlingsperioden. Hovedforskjellen mellom å være i behandling i institusjon og i hjemkommune er at en i institusjon vil ha en tettere oppfølging av behandlere og personer som har mye erfaring med å jobbe tett på personer som er under rehabilitering. Dette anses som et bedre tilbud enn behandling i hjemkommunen, da NAV ikke har de samme mulighetene som ansatte på institusjon til å følge opp og være tett på personen. Utfordringen for NAV lokalt blir å være oppdatert på behandlingstilbud, metoder og utvikling innen rusfaget. Det lokale hjelpeapparatet må ha tilstrekkelig kompetanse slik at man kan føle seg trygg på at en gjør et godt arbeid og benytter metoder som virker. Når det gjelder behandling i institusjon finnes det flere typer behandling og omfanget kan variere. Mange starter med systematisk nedtrapping ved hjelp av behandler. Avrusning har blant annet fokus på å takle abstinensperiodene uten å ty til ytterligere rusmidler, samt å lære å takle russug. For å bli rusfri og å forbli det, trengs det langtidsbehandling og oppfølging over tid. Det kreves et grundig arbeid med å bli kjent med seg selv, med egne holdninger, reaksjonsmønstre og hva som utløser russug. Videre må en jobbe med å etablere stabile og gjennomførbare metoder for å takle problemer og utfordringer på andre måter enn ved å ruse seg. Personer med et langvarig rusmisbruk kan også ha behov for å lære seg grunnleggende sosiale ferdigheter, som f eks husarbeid og å opptre på en sosialt akseptabel måte i møte med medmennesker og offentlige instanser. Noen startet så tidlig med misbruket at slike ferdigheter ennå ikke var ferdig innlært. Når rusmisbrukeren skrives ut fra institusjon starter fasen der han må lære seg å takle livets utfordringer på egenhånd. Den tette oppfølgingen fra behandlere opphører, og livet på egenhånd starter med mange slags utfordringer i møte med dagliglivets ulike problemer. Dette er en kritisk fase i rehabiliteringsprosessen. Da er det viktig at NAV er på banen og tilbyr hjelp og støtte. Forutsetninger for å lykkes med å holde seg borte fra rusmisbruk ser ut til å være blant annet arbeid eller en annen dagaktivitet, egen bolig i trygge omgivelser og et positivt nettverk. De som ønsker rehabilitering til arbeidslivet kan få tilbud om et tilrettelagt og forpliktende dagtilbud med oppfølging fra NAV. Nevnte faktorer er også avgjørende i et behandlingstilbud som legges opp i hjemkommunen. I tillegg kan en i et lokalt behandlingsopplegg legge opp til jevnlig prøvetaking. Dette kan virke som en motivasjon for personen til å holde seg rusfri. Oppfølging av lege og ansvarsgruppe er også viktig i rehabiliteringsprosessen, enten den foregår i hjemkommune eller i institusjon. Et særskilt behandlingstilbud er legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tilbudet gjelder personer med narkotikamisbruk/opiatavhengighet. NAV er innsøkende instans til LAR Midt Norge, som har ansvar for å godkjenne det lokalt tilrettelagte tilbudet. Personen knyttes opp mot helsetjenesten, og får oppfølging derfra i forbindelse med LAR-behandling. Det er viktig at personen også har oppfølging fra NAV og har tilbud som nevnt ovenfor, blant annet dagtilbud og bolig. 14

15 NAV må ha midler og ressurser til å kunne etablere behandlingstilbud til rusmisbrukere, enten i instituasjon eller i kommunen NAV har ansvar for at de som ønsker det får oppnevnt ansvarsgruppe og at det blir laget individuell plan NAV samarbeider med Vekst Oppdal AS og Rosenvik produkter AS slik at det finnes gode tilbud av habiliterings og rehabiliteringsplasser og praksisplasser Kommunen bør ha et tilbud av tilrettelagte boliger NAV legger til rette for regelmessig prøvetaking hos lege for å få bekreftet at vedkommende klarer å holde seg rusfri. NAV må gi muligheter for en forutsigbar inntektssikring gjennom arbeid eller aktuelle økonomiske ytelser De ansatte i NAV må til enhver tid ha oppdaterte kunnskaper om rusfaget Kildehenvisninger Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer Fakta om narkotiske stoffer fra helse og sosialdirektoratet Veileder IS 1145 Planlegging og evaluering av Forebyggende arbeid Rapport IS 1455 Tidlig intervensjon på rusområdet Statusrapport Rusmiddelsituasjonen i Norge Rapport 01/2008 fra NTNU Samfunnsforskning AS Oppvekst i bygder Ungdom i Sør - Trøndelag 15

Oppdal Kommune. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Høringsutkast datert 01.03.2012 med høringsfrist: fredag 23.03.2012

Oppdal Kommune. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Høringsutkast datert 01.03.2012 med høringsfrist: fredag 23.03.2012 Oppdal Kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Høringsutkast datert 01.03.2012 med høringsfrist: fredag 23.03.2012 1 2 Disposisjon: 1 INNLEDNING 2 KOMMUNENS ARBEID MED RULLERING AV PLANEN 3 LOVGRUNNLAG

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2020 1 1 Innhold 2 FORMÅL:... 3 2.1 Definisjoner:... 3 3 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 3.1 Bevillingsperiode:... 4 3.2 Begrensning med hensyn til antall bevillinger....

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE (Etter lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) av 2. Juni 1989 nr. 27.) Vedtatt i Kommunestyrets møte

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2012/ Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken

Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2012/ Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken Utskrift av møtebok Dato: 02.05.2016 Arkivsak: 2012/1245-28 Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken 61700745 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 51/16 Formannskapet 10.05.2016 32/16 Kommunestyret 30.05.2016 Alkoholpolitiske

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2024 Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet 1 INNLEDNING... 2 2 MÅLSETTING... 2 3 RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSPOLITIKKEN I FET

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling Nord-Aurdal kommune Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling 1 Alkoholpolitisk handlingsplan for Nord-Aurdal kommune Formål I henhold

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune 2016-2020 Innhold: 1. Generelt 2. Skjenkebevilling 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol 4. Salgsbevilling 5. Ansvar og myndighet 6. Andre forhold

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune 2012-2016 Handlingsplanen godkjent i kommunestyret 3.5.2012 sak 36/12 Innhold 1. Lovgivning... 2 2. Målsetninger... 2 2.1 Nasjonale mål... 2 2.2 Kommunale

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Kommunestyrets vedtak (Ksak 002/16) 02.02.2016 Innholdsfortegnelse... 1 MÅLSETTINGER:... 3 GENERELLE RETNINGSLINJER:... 4 Delegasjon:... 5 Bevillingsgebyr:... 5

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Kommunestyrets vedtak (Ksak 031/17) 25.04.2017 Innholdsfortegnelse... 1 MÅLSETTINGER:... 3 GENERELLE RETNINGSLINJER:... 4 Delegasjon:... 4 Bevillingsgebyr:... 5

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Bakgrunn. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen angir de alkoholpolitiske hovedmål og delmål

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK OG RUSFOREBYGGENDE HANDLINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK OG RUSFOREBYGGENDE HANDLINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK OG RUSFOREBYGGENDE HANDLINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE 2016 2020 Forslag til ny plan ikke behandlet i kommunestyret Handlingsplan -alkoholpolitisk del 1. Innledning Handlingsplanen bygger

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden 01.03.08 30.06.12. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser. 1. 1. Alkoholpolitiske retningslinjer inngår som en del av Kongsvinger kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer RANDABERG KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2016-2020 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 22.06.2016 RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Med retningslinjer for Meløy kommunes bevillingspolitikk Vedtatt av kommunestyret 31. mars 2016 i sak 19/16 Innhold 1. Planområde... 3 2. Målsetting... 3 3. Bevillingsperiode...

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune 2016-2020 Vedtatt av Hol kommunestyre i møte 30.november 2016 sak nr. 98/16 Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune 2016-2020 1. Generelt 1.1. Retningslinjene

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 Alkoholpolitisk handlingsplan Innhold 1.0 Hovedmål... 3 2.0 Innledning/bakgrunn... 3 3.0 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 27.04.2016 sak 20/16 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2016-2020 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

ALKOHOLFORSKRIFTEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt av Kommunestyret Sak 16/894. Rådmann med stab

ALKOHOLFORSKRIFTEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt av Kommunestyret Sak 16/894. Rådmann med stab Rådmann med stab RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2020 ALKOHOLFORSKRIFTEN Vedtatt av Kommunestyret 21.6.16 Sak 16/894 Gjeldende i Røros og Holtålen kommuner. Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 16/894-12

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE 2016-2020 Kommunestyrets vedtak av 21.06.16 INNHOLDSFORTEGNELSE Målsetninger 3 Generelle retningslinjer 4 Bevillingsgebyrer 5 Definisjoner 5 Kontroll av salgs- og skjenkesteder

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer ROAN KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Roan kommune 2015-2016 Behandlet i HSOK 07.05.2015, sak 10/15 Vedtatt i Roan kommunestyre 28.05.2015, sak 37/15 1. Innledning Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 11.10.2016 Referanse: 22589/2016 Arkiv: U62 Vår saksbehandler: Line Menes Trysilmatleveranse.no v/ Storsnes - salgsbevilling Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. MÅLSETTINGER: 1. Planen gir retningslinjer for Ringebu kommunes salgs- og skjenkepolitikk for tidsrommet 1.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE 01.07.16-30.9.20 1.MÅLSETTING Målsettingen med disse retningslinjene er i størst mulig grad å redusere fysiske, psykiske og sosiale helseskader,

Detaljer

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol: 1. Kommunal forskrift for Enebakk kommune om åpningstider og salgs og skjenketider for alkoholholdig drikk Forskriften er vedtatt av kommunestyret 05.12.2016, sak nr 111/16. 1.1. Tid for salg/utlevering

Detaljer

HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: E-post:

HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: E-post: HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: 52 74 30 00 E-post: postmottak@haugesund.kommune.no ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2016-2020 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSPERIODEN

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE 2016-2020 I henhold til alkohollovens 1-7d Kommunestyrets vedtak i sak 94/16 15.12.2016 Handlingsplanen revideres ved behov og senest innen 01.04.2020 1

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan 2017 2020 Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 04.10.16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Rullering av planen... 2 2. Ruspolitiske mål og strategier...

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012.

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. Randaberg kommune Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Randaberg kommune Foto: Anne Lise Norheim Retningslinjer

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE. Gjeldende fra , rev

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE. Gjeldende fra , rev ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE Gjeldende fra 14.02.2013, rev. 16.02.2016 1. Innledning... 3 2. Aktuelt lovverk... 3 3. Definisjoner... 3 5. Søknadsprosedyre... 4 6. Gebyr og omsetningsavgift...

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR SVELVIK KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR SVELVIK KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR SVELVIK KOMMUNE 2016-2020 Vedtatt av sak. Den... 1 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsetninger. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål. 3 2.2. Delmål 3 3. Bevillingssystemet.

Detaljer

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret 08.12.16 Kap 1. Generelle bestemmelser 1 Bevillingsreglementet til Bø kommune skal bidra til å oppfylle alkohollovens formål om å begrense

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Del 1 Situasjon i Sørum kommune Alkoholpolitiske målsettinger Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER

60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 60/08 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2008-2012 Kommunestyret behandlet i møte 23.04.2008 Kommunestyret vedtak: Følgende alkoholpolitiske retningslinjer gjelder fra 1. juli 2008 Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune.

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2022, Sørum kommune. 1 Alkoholpolitiske målsettinger Innledning: Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven Skiptvet kommune 2016 2019 Vedtatt av kommunestyret xxxxx i sak xxx kjell/rådmann/alkoholloven/retningslinjer for bevillinger 1 Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. desember 2018 kl. 13.15 PDF-versjon 9. januar 2019 04.12.2018 nr. 1802 Forskrift

Detaljer

Åfjord kommune Sektorsjef Helse/sosial

Åfjord kommune Sektorsjef Helse/sosial Åfjord kommune Sektorsjef Helse/sosial Vår ref. Dato 4195/2016/U31/8EBR 07.02.2016 RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLING I ÅFJORD KOMMUNE Vedtatt i Åfjord kommunestyre 13.12.2006. Revidert 1. gang

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/ Nore og Uvdal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i K-sak 21/16 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 2 2.8 Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 3. Salgsbevilling...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Vilkår knyttet til alkoholbevillinger og salgs- og skjenketider for bevillingsperioden 2012-2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Lesja kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan for Lesja kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Lesja kommune 2016-2020 Kommunestyrets vedtak K-sak 68/16 08.09.2016 1 Innholdsfortegnelse MÅL:.2 GENERELLE RETNINGSLINJER:. 3 Delegasjon:.. 4 Bevillingsgebyr:.. 4 Definisjoner:

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2012-2016 Vedtatt av Kommunestyret 21.06.2012 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012.

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. HOLE KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 2016 Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune 2016 2020 Vedtatt i kommunestyret 20.06.2016. 1 Innhold 1. Målsettingen for kommunens alkoholpolitikk... 3 1.1 Hensikten med alkoholpolitiske retningslinjer:...

Detaljer

Alkoholpolitiske Retningslinjer

Alkoholpolitiske Retningslinjer Holmestrand kommune Alkoholpolitiske Retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 13.6.2018 Behandling: Formannskapet, kommunestyret Behandling: Utvalget for oppvekst og omsorg Bystyr Side 1 av 9 Side 2 av

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE 2015 2019 Korrigerte retningslinjer. Behandles i avdelingsstyret for helse, omsorg og sosiale tjenester 16. mars 2016. Endelig vedtak ble fattet i kommunestyret

Detaljer

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ASKIM KOMMUNE Del 2 Alkoholpolitisk handlingsplan 2011-2015 1 INNHOLD Side I Askim Bystyres vedtak til Alkoholpolitisk handlingsplan for Askim kommune 2011. 2015 3 II

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1 RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14 1 1 Innledning... 4 2 Nasjonale mål og strategier... 5 3. Oppfølging av rusmiddelsituasjonen... 5 3.1 Lovgrunnlag:... 5 4 Utviklingen

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 Gjelder for perioden 4.4.2013 30.6.2016 Behandlet i Komité for helse og omsorg 11.3.2013, sak 13/5 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2018-2020 Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan 24.01.2018 Innhold Mål og delmål... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Fakta... 3 Kriterier for tildeling av salgs- og skjenkebevilling...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 15/2389 Saksnr.: Utvalg Helse og omsorgsutvalget Kommunestyret Møtedato ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE 20162020

Detaljer

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2016-2020 Gjelder for perioden 30.6.2016 30.9.2020 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer 2016 2020 dato og saksnummer

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Velkommen til «Ung i Finnmark»! Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer Audnedal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer Audnedal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Audnedal kommune 2016-2020 Vedtatt Kommunestyret 15.9.2016 sak 59/16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Aktuelt lovverk... 2 3. Definisjoner... 2 4. Målsetting...

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM FOR SØRREISA KOMMUNE

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM FOR SØRREISA KOMMUNE BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM FOR SØRREISA KOMMUNE Vedtatt av Sørreisa kommunestyre i møte 27.10.2016 sak 75/16 A MÅLSETTING Bevillingspolitiske virkemidler inngår i kommunens helhetlige folkehelsearbeid,

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for helse og sosial Moer sykehjem 12.03.2008

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for helse og sosial Moer sykehjem 12.03.2008 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for helse og sosial Moer sykehjem 12.03.2008 FRA SAKSNR: 6/08 FRA KL: 19.00 TIL SAKSNR: 7/08 TIL KL: 21.00 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: FSKAL Joker Vingar 16/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: FSKAL Joker Vingar 16/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: FSKAL Joker Vingar 16/5206-8 Dato: 21.03.2017 VINGAR MAT AS - SØKNAD OM NETTHANDEL - ALKOHOLHOLDIG DRIKK GRUPPE 1 JOKER VINGAR. Vedlegg: 1.

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

1. Alkoholpolitisk handlingsplan Herøy kommune

1. Alkoholpolitisk handlingsplan Herøy kommune 1. Alkoholpolitisk handlingsplan Herøy kommune 2016-2019 1.1. Innledning Alkoholpolitisk handlingsplan er en del av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Lov av 23. juni 1989 nr. 27 om omsetning

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden 12.02.2016-30.09.2020 Vedtatt i kommunestyret 11.02.2016 Innhold 1. Formål... 3 2. Hjemmel for alkoholpolitiske retningslinjer... 3 3. Definisjoner... 3 4.

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2017

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2017 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2017 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Tlf: 21077132 / 99643461 E-post: oesk@fhi.no Dette

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger

Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol... 3 3. Definisjon av alkoholholdig

Detaljer

Gjelder for perioden

Gjelder for perioden Gjelder for perioden 2016-2020 Vedtatt av kommunestyret den.. (arkivsak.) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2016 til 2020. De

Detaljer