FORORD. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO. Spørsmål vedrørende meldingen kan rettes til:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO. Spørsmål vedrørende meldingen kan rettes til:"

Transkript

1 Melding. Skagerrak 4 - Likestrømsforbindelse mellom Norge og Danmark Side 1 av 45 FORORD Statnett legger med dette frem en melding i henhold til energilovens 2-1 og plan- og bygningslovens 33-1 vedrørende planer for en ny 450/500 kv likestrøms kabelforbindelse mellom Tjele i Danmark og Kristiansand transformatorstasjon i Vennesla kommune. Forbindelsen vil berøre Vennesla og Kristiansand kommuner i Vest-Agder fylke. Det meldes også om en utvidelse av Kristiansand transformatorstasjonen i Vennesla. Meldingen, med forslag til utredningsprogram, oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som vil forestå den samlede behandlingen i henhold til gjeldende lovverk. Høringsuttalelser til meldingen sendes NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Spørsmål vedrørende meldingen kan rettes til: Statnett SF Postboks 5192, Majorstua 0302 OSLO v/ delprosjektleder for melding, Amund Ryalen Telefon: Mobil: e-post: amund.ryalen@statnett.no eller, prosjektleder Ingeborg Buchalik Telefon: e-post: ingeborg.buchalik@statnett.no Meldingen og informasjon om Statnett forøvrig finnes på internettsiden Oslo, desember 2008 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og investering

2 Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OG BAKGRUNN INNLEDNING FORMÅLET MED MELDINGEN INNHOLDET I MELDINGEN PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER - STATNETT PRESENTASJON AV SK 4 OG ENERGINET.DK BEGRUNNELSE FOR TILTAKET BAKGRUNN ØKT REGULERINGSEVNE FORRETNINGSMESSIG KRAFTUTVEKSLING BIDRAG TIL ET MER KLIMAVENNLIG KRAFTMARKED BEHOV FOR FORSTERKNINGER I HOVEDNETTET HENVISNING TIL NETTUTVIKLINGSPLAN LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING LOVVERKETS KRAV TIL MELDING FORARBEID OG INFORMASJON BEHANDLING AV MELDINGEN MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM NØDVENDIGE TILLATELSER OG VIDERE SAKSBEHANDLING INNENFOR GRUNNLINJEN NØDVENDIGE TILLATELSER UTENFOR TERRITORIALGRENSEN GENERELL BESKRIVELSE AV TILTAKET OVERORDNET BESKRIVELSE LIKESTRØMSLEDNING - MASTE- OG LINETYPER STASJONSLØSNING MED STRØMRETTERANLEGG MUFFEANLEGG LIKESTRØMSKABLER I SJØ/VANN ANLEGGSARBEID OG TRANSPORT NEDGRAVING/INSTALLASJON AV KABEL KOSTNADER GENERELT OM VIRKNINGER AV LIKESTRØMSLEDNINGER, SJØKABLER OG STRØMRETTERANLEGG STRØMRETTERANLEGG LIKESTRØMSLEDNING LIKESTRØMSKABEL TRASÉBESKRIVELSE OG MULIGE VIRKNINGER AV MELDTE LØSNINGER UTVIDELSE AV KRISTIANSAND TRANSFORMATORSTASJON TRASÉALTERNATIV OTRA TRASÉALTERNATIV ÅLEFJÆR FORHOLD TIL PRIVATE, KOMMUNALE, FYLKESKOMMUNALE OG STATLIGE PLANER VERNEPLANER KRISTIANSAND KOMMUNE VENNESLA KOMMUNE ALTERNATIVE, MEN IKKE MELDTE LØSNINGER TRASÉALTERNATIV ILANDFØRING I SANDVIKDALSFJORDEN... 36

3 Side 3 av UNDERALTERNATIVER TIL TRASÉ ILANDFØRING I KVIVIKA TRASÉALTERNATIV ILANDFØRING VED KVARENES TRASÉALTERNATIV ILANDFØRING VED KVÅSE FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM INNLEDNING UTREDNINGSPROGRAM BAKGRUNNSRAPPORTER OG LITTERATUR ORDLISTE Vedlegg Vedlegg 1: Situasjonsplan for Kristiansand transformatorstasjon (1: 1 000) Vedlegg 2: Meldingskart med verneområder (1: )

4 Side 4 av INNLEDNING OG BAKGRUNN 1.1 Innledning Skagerrak 4 (SK 4) er et samarbeidsprosjekt mellom Statnett og danske Energinet.dk. Formålet med forbindelsen er å øke utvekslingskapasiteten mot utlandet, forretningsmessig utveksling av elektrisk kraft og bedre forsyningssikkerheten i tørrår. Økt kapasitet mot utlandet vil samtidig bidra til et mer effektivt kraftmarked. SK 4 vil også bidra til et mer klimavennlig europeisk kraftmarked dels ved eksport av fornybar energi produsert i Norge og dels ved at SK 4 muliggjør mer vindkraft i Danmark. SK 4 meldes av tiltakshaver i Norge, Statnett. Meldingen omhandler en likestrømsforbindelse med en kapasitet på om lag 600 MW og tilhørende anlegg som må etableres i Norge. Disse planene berører Kristiansand og Vennesla kommuner i Vest-Agder fylke. Det meldes to alternative ilandføringssteder for kabelen i prioritert rekkefølge: 1. Otra 2. Ålefjærfjorden Etter en vurdering av samtlige traseer gir de meldte alternativene, Otra og Ålefjærfjorden, de gunstigste traséalternativene teknisk sett. Otra fremstår som den beste løsningen ut fra økonomiske hensyn, men Ålefjærfjorden er et gunstig økonomisk alternativ. De meldte traséalternativene er i tillegg vurdert til å være de minst konfliktfylt løsningene med tanke på berørte interesser. Ut fra en helhetsvurdering basert på dagens kunnskap ansees derfor de to meldte alternativene som de beste løsningene. I tillegg til de meldte alternativer, Otra og Ålefjærfjorden, er tre øvrige alternativer vurdert. Disse meldes ikke, men omtales som vurdert (se kapittel 8). I den videre prosessen kan innspill fra høringsprosessen og eventuell ny kunnskap medføre at traseer som omtales som alternative blir mer aktuelle og trekkes inn. Statnett ber derfor også om innspill på de alternativene som omtales som vurdert. De vurderte alternativene berører Lillesand, Birkenes og Iveland kommuner i Aust-Agder fylke i tillegg til Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla kommuner i Vest-Agder fylke. Områdene fra Kristiansand transformatorstasjon til kystområdene er preget av stor arealutnyttelse. Det er derfor knyttet sterke interesser til områdene som berøres. Med dette i tankene har Statnett vektlagt å finne fremtidsrettede løsninger under planleggingsfasen. Statnett har sett på løsninger som gir rom for at man på lengre sikt kan komme frem med eventuelt nye kabelforbindelser innenfor samme traseløsning uten å måtte gjøre større tekniske eller arealmessige utvidelser. Dette gjenspeiles i stasjonsløsning, mastetyper og trasévalg (se kapittel 4). Likestrømsforbindelsen skal tilkobles sentralnettet ved Kristiansand transformatorstasjon, som utvides med et nytt strømretteranlegg og tilhørende filteranlegg. SK 4 utløser ikke isolert sett behov for forsterkninger i nettet på fastlandet (se kapittel 2).

5 Side 5 av Formålet med meldingen Meldingen er utformet i tråd med NVEs veileder 1. Formålet er å gjøre det kjent at Statnett har startet planlegging av en likestrømsforbindelse mellom Tjele i Danmark og Kristiansand transformatorstasjon i Norge (Figur 1). Planleggingen inkluderer også nødvendige tiltak på land i Norge. Hovedhensikten er å få inn synspunkter på planene og det foreslåtte utredningsprogrammet. Meldingen oversendes NVE som sender dokumentet ut på høring og legger det ut til offentlig ettersyn. Uttalelser vil benyttes som innspill til det videre planarbeidet frem mot en konsesjonssøknad. Figur 1. Illustrasjon av likestrømsforbindelsen mellom Norge og Danmark 1.3 Innholdet i meldingen Meldingen inneholder en beskrivelse av: Bakgrunnen for utbyggingsplanene, tillatelsesprosess og lovgrunnlag Utbyggingsplanene Interesser som vil bli berørt Forslag til utredningsprogram 1 Informasjon om krav til utredninger etter plan- og bygningsloven og Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftledninger, jord- og sjøkabler, transformatorstasjoner og elektriske anlegg i vannkraftverk

6 Side 6 av 45 Meldingen bygger på forarbeider gjennomført av Statnett, analyser av kraftsystemet, tilgjengelig dokumentasjon, befaringer sommer og høst 2008 samt informasjon gitt i møter med berørte lokale og regionale myndigheter. 1.4 Presentasjon av tiltakshaver - Statnett I Norge har Statnett, som systemansvarlig nettselskap, ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet. Strøm kan ikke lagres, og må brukes i det øyeblikket den produseres. Derfor sørger Statnett som systemoperatør for at det til en hver tid er balanse mellom forbruk og tilgang til elektrisitet. Statnett eier og driver dessuten store deler av det sentrale norske kraftnettet i tillegg til den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Foretakets hovedoppgaver er å legge til rette for et velfungerende kraftmarked ved å: Sikre kvalitet på lang sikt gjennom utvikling av det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft Sikre kvalitet på kort sikt gjennom å koordinere produksjon og forbruk av strøm Tilby tilgang til transportnettet på like vilkår for alle gjennom å administrere sentralnettordningen Sørge for tilgjengelige transportveier gjennom godt vedlikehold Statnett eies av staten ved Olje- og energidepartementet (OED) og er organisert etter lov om statsforetak. SK 4 meldes av tiltakshaver i Norge, Statnett. Ytterligere informasjon om Statnett finnes på; Presentasjon av SK 4 og Energinet.dk SK4 SK 4 er et samarbeidsprosjekt mellom det danske nettselskapet Energinet.dk og Statnett. Selskapene ønsker gjennom prosjektet å øke utvekslingskapasiteten mellom Norge og Danmark. Det eksisterer i dag tre kabelforbindelser (Skagerrak 1, 2 og 3) med samlet kapasitet på om lag 1000 MW. Sjøkabelen skal eies av Statnett og Energinet.dk med 50 % hver, mens tilhørende landanlegg (inkludert eventuell kabel i Otra) eies av hver part. Eierforhold på den eksisterende forbindelsen er som før, det vil si Statnett eier hele sjøkabelen frem til ilandføringspunkt på dansk side. Energihandelen over kabelen vil skje via Nord Pool, mens utveksling av system- og balansetjenester vil bli organisert mellom Statnett og Energinet.dk. SK 4 foreslås tatt inn i de to landenes sentralnett på samme måte som eksisterende Skagerrakforbindelse mellom Norge og Jylland og NorNed mellom Norge og Nederland. Både kostnadene (via Statnetts inntektsramme) og de direkte inntektene vil derfor inngå i sentralnettsregnskapet, og vil påvirke størrelsen på sentralnettstariffen.

7 Side 7 av 45 Energinet.dk Energinet.dk ble etablert i 2005 ved en fusjon mellom Eltra, Elkraft System, Elkraft Transmission og Gastra. Energinet.dk er ansvarlig for el- og naturgassystemene i Danmark og eier den overordnede infrastruktur og har ansvaret for en sikker energiforsyning og et velfungerende energimarked. Energinet.dks oppgaver er å: Opprettholde den overordnede forsyningssikkerhet på el- og gassområdet på kort og lang sikt Utbygge den overordnede danske infrastruktur på el- og gassområdet Skape objektive og gjennomsiktige betingelser for konkurranse på energimarkedene og overvåke at konkurransen fungerer Gjennomføre en sammenhengende og helhetlig planlegging, som omfatter fremtidige behov for overføringskapasitet og langsiktig forsyningssikkerhet Støtte miljøvennlig elproduksjon og utvikling av teknologier til miljøvennlig energiproduksjon Energinet.dk er en selvstendig offentlig virksomhet som eies av den danske stat ved Klimaog energiministeriet. Ytterligere informasjon om Energinet.dk finnes på deres nettsider;

8 Side 8 av BEGRUNNELSE FOR TILTAKET 2.1 Bakgrunn Statnett og Energinet.dk eier og driver i dag tre likestrømskabler mellom landene, kalt Skagerrakforbindelsen. Skagerrak 1, 2 og 3 ble idriftsatt i henholdsvis 1976, 1977 og Forbindelsen har en samlet overføringskapasitet på om lag 1000 MW. SK 4 er planlagt med en kapasitet på om lag 600 MW, hvorav 100 MW er reservert til system- og balansetjenester i de første fem driftsårene, med intensjon om forlengelse. Dette medfører at den totale elspotkapasiteten 2 mellom Norge og Danmark øker med 500 MW, til om lag 1500 MW etter at SK 4 er bygget. Hovedbegrunnelsen for SK4 er knyttet til de nytteeffekter som skapes gjennom økt utvekslingskapasitet mellom landene. Dette er i første rekke relatert til handelsinntekter, økt verdi for norsk vannkraft, mer stabile priser for forbrukere og bidrag til et mer klimavennlig og velfungerende kraftmarked. 2.2 Økt reguleringsevne Den eksisterende Skagerrakforbindelsen har vært viktig for begge land gjennom å bidra til et mer effektivt nordisk kraftmarked. Det nordeuropeiske kraftsystemet består av to systemer med evne til å utfylle hverandre. Det dominerende kraftsystemet i Danmark (kullbasert) er i likhet med kraften produsert på det europeiske kontinentet (kull, gass, olje og kjernebrensel) det man kaller termiske systemer 3. Disse kraftkildene er vanskelige å regulere, det vil si justere opp eller ned i forhold til forbruket. Vannkraft, som er dominerende i det nordiske kraftsystemet, er derimot svært enkel å regulere og etterspørres av det termiske systemet. Vannkraft er imidlertid sårbart dersom det ikke kommer nok nedbør. For å håndtere denne sårbarhet er man avhengig av å kunne importere energi fra land som baserer seg på termiske kraftsystemer. Norges utvekslingskapasitet mot andre nordiske land og mot Nederland gir verdifull fleksibilitet til systemet ved at vi kan importere i tørre år og eksportere overskuddskraft i nedbørsrike år. Muligheten til å regulere import og eksport over Skagerrakforbindelsen på grunn av variasjon i forbruk og produksjon av kraft i de to landene gir en bedre kraftutnyttelse. På denne måten vil SK 4 bidra til økt forsyningssikkerhet i Norge i perioder med lav vannproduksjon (tørrårssikring), mens den vil være viktig for blant annet kraftreguleringen i Danmark. SK 4 gir nytteverdi i både tørre og våte år. SK 4 vil også medføre mer stabile priser for forbrukerne i Norge. Viktige nytteelementene er: Mer stabile priser for forbrukerne Redusert prisvariasjon mellom tørre og våte år Styrket forsyningssikkerhet i tørrår 2 Angir maksimal overføringsgrense mellom to prisområder 3 Elektrisitet produsert fra dampturbiner drevet av energi fra kull, olje, gass eller kjernebrensel

9 Side 9 av Forretningsmessig kraftutveksling SK 4 legger til rette for økt verdiskapning gjennom større handel mellom norske vannkraftsystemer og termiske kraftsystemer på kontinentet. Den lett regulerbare vannkraften har stor fleksibilitet, men kan variere stort som følge av nedbørsvariasjoner. Det termiske kraftsystemet i Danmark er ikke utsatt for den samme sårbarheten, men er samtidig tung å regulere. Dette gjør at Danmark har en større prisvariasjon gjennom døgnet enn Norge. Denne ulikheten i pris mellom Norge og Danmark gir opphav til gevinst gjennom økt energihandel. Mer vindkraft i Danmark er med på å forsterke dette. Norge kan spare vann i kraftmagasinene og heller velge å importere når kraftprisene i Danmark er lave (om nettene og/eller når det blåser mye). Tilsvarende vil stor etterspørsel i Danmark (lite vind og/eller midt på dagen) gjøre at kraftprisene går opp og det blir lønnsomt å produsere norsk vannkraft. Kraftflyten over SK 4 vil skape verdier for begge land og på den måten være samfunnsøkonomisk lønnsomt både i Norge og i Danmark. Denne situasjonen forsterkes gjennom at verdien av vannkraft er på vei opp som en følge av at energikilder basert på fossilt brensel får større kostnader knyttet til utslipp av CO 2. Viktige nytteelementer er: Økt verdi av norsk vannkraft Handelsinntekter på kabel 2.4 Bidrag til et mer klimavennlig kraftmarked Det europeiske kraftmarkedet baserer seg i stor grad på kraft fra fossilt brensel, med betydelige CO 2-utslipp. Både Norge og EU har besluttet kraftige kutt i disse utslippene frem mot 2020, og økt tilgang på fornybar energi er et uttalt virkemiddel for å oppnå dette. Økt utvekslingskapasitet er viktig for å muliggjøre en større satsning på fornybar kraft både i Norge og Danmark. SK 4 er en viktig forutsetning for at Danmark skal kunne realisere sine planlagte vindkraftprosjekter. SK 4 vil derfor bidra til et mer klimavennlig europeisk kraftmarked. Viktige nytteelementer er: Økt satsning på fornybar energi Eksport av fornybar energi 2.5 Behov for forsterkninger i hovednettet Økt overføringskapasitet mellom Sør-Norge og kontinentet vil medføre økt overføring i det norske nettet. Hovednettet skal ved eksport kunne overføre elektrisk kraft fra norske kraftverk til tilknytningspunktet for likestrømsforbindelsen. Ved import skal hovednettet kunne overføre elektrisk kraft fra tilknytningspunktet for likestrømsforbindelsen til forbrukere. Parallelt med utviklingen av ny overføringskapasitet mellom Sør-Norge og kontinentet, har Statnett vurdert behovet for nettforsterkninger i Sør-Norge. Flere aktuelle tiltak har vært vurdert, og ny 420 kv-ledning Kristiansand-Holen ble prioritert konsesjonssøkt. Ledningen er nå under bygging og planlagt idriftsatt i 2009.

10 Side 10 av 45 SK 4 utløser ikke behov for nye nettforsterkninger i Sør-Norge isolert sett. Nettforsterking vil være nødvendig ved bygging av flere kabler mot utlandet ut over SK 4. Statnett planlegger å forsterke 300 kv-nettet mellom Kristiansand-Arendal-Porsgrunn-Rød. Mellom Kristiansand transformatorstasjon og Arendal og videre mot Porsgrunn kan dette gjøres ved å heve spenningen på 300 kv-ledningene til 420 kv (spenningsoppgradering). Denne typen tiltak krever kun ombygging i eksisterende master hvilket ikke er meldepliktig og kan konsesjonssøkes direkte. For strekningen Porsgrunn-Rød må det planlegges for ny ledning. De innenlandske forsterkingene nevnt over er aktuelle både av hensyn til eksisterende og nye utenlandsforbindelser, samt at tiltakene også styrker forsyningssikkerheten på Sør- og Østlandet. 2.6 Henvisning til nettutviklingsplan SK 4 er omtalt i Nettutviklingsplan for sentralnettet Den baserer seg på scenarioteknikk og omtaler behovet for forsterkninger basert på dette. Nettutviklingsplanen omtaler tre scenarioer. To av disse viser en betydelig styrking av Norges kraftbalanse, og alle scenarioene viser en fremtid der vannkraftens reguleringsevne vil bli mer etterspurt av våre handelspartnere. Samlet peker dette på en økende lønnsomhet av nye utenlandsforbindelser. Basert på de behov og utfordringer som er beskrevet i de tre scenarioene er SK 4 et prioritert prosjekt innenfor tidsrammen På samme måte som Statnett lager sin årlige nettutviklingsplan, lager Nordel 4 en nordisk systemutviklingsplan som kommer ut med noen års mellomrom. Nordels plan, som lages i samarbeid mellom de nordiske systemansvarlige nettselskapene, baseres også på scenarioteknikk, men det utvikles egne scenarioer som ikke nødvendigvis er sammenfallende med de norske. Nordisk Systemutviklingsplan 2002, oppfølgingsrapporten Nordels Prioriterte Snitt (2004) og Nordic Grid Master Plan 2008 omhandler noen av de viktige problemstillinger og utfordringer som det nordiske kraftsystemet står overfor. Disse trekker frem SK 4 som et av de prioriterte prosjektene. 4 Organisasjonen for de nordiske systemansvarlige nettselskapene

11 Side 11 av LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 3.1 Lovverkets krav til melding Følgende lover stiller krav til utarbeidelse av melding i tilknytning til planlegging av denne type utbyggingstiltak: Plan- og bygningsloven, kapittel VIIa Energiloven 2-1 Plan- og bygningslovens kapittel VIIa, 33-1 klargjør hva som er formålet med konsekvensutredninger, herunder melding som er det første leddet i konsesjonsprosessen. Formålet er å få klarlagt virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsesjonsprosessen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Denne meldingen, med tilhørende utredningsprogram, er utformet slik at den skal tilfredsstille kravene i de nevnte lover med forskrifter. 3.2 Forarbeid og informasjon I brev datert er kommuner, fylkesmenn, fylkeskommunen og andre sentrale instanser varslet om oppstart av arbeidet med en melding og anmodet om å bidra med planunderlag. I perioden august til november 2008 er traseene befart med bil, helikopter og fra båt. Det er avholdt møter med fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen i Vest- og Aust-Agder fylker, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Lillesand, Birkenes og Iveland kommuner, Fiskeridirektoratet - region sør, Kystverket sørøst, Noregs fiskarlag - lokallag sør, Kristiansand havn, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Havforskningsinstituttet, Telenor, Norsk Sjøfartsmuseum og regional netteier, Agder Energi Nett. 3.3 Behandling av meldingen med forslag til utredningsprogram Berørte sentrale og lokale myndigheter og organisasjoner vil motta meldingen til høring fra NVE. Meldingen vil også bli lagt ut til offentlig ettersyn i berørte kommuner. Uttalelsene fra de ulike høringsinstansene sendes skriftlig til NVE. Etter høringen fastsetter NVE et utredningsprogram etter å ha forelagt programmet for Miljøverndepartementet, eventuelt også for Fiskeridepartementet. Kopi av fastsatt utredningsprogram vil bli sendt høringspartene. Utredningsprogrammet definerer hva som skal utredes i en utredning som skal følge med en konsesjonssøknad til NVE.

12 Side 12 av Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling innenfor grunnlinjen 5 Bygging av anleggene vil kreve tillatelser og godkjenning etter følgende lovverk og retningslinjer (antatt tillatelsesprosess er vist i Tabell 1); Energiloven - konsesjon til å bygge og drive anleggene Plan- og bygningsloven - godkjenning av utredning samt godkjent reguleringsplan eller dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene Oreigningslova - ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse dersom minnelig avtale ikke oppnås Naturvernloven - dispensasjon fra eventuelle vernebestemmelser Vassressursloven (kapittel 3) - tillatelse til å gjennomføre tiltak/inngrep i vassdrag Strandplanloven - dispensasjon fra byggeforbud i 100 meters beltet i strandsonen Motorferdselsloven - tillatelse til motorisert ferdsel i utmark Havne- og farvannsloven 6 - vedrørende kabel i sjø Forurensningsloven - tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som innebærer at overføringsanlegg ikke omfattes av planbestemmelsene i loven så lenge de har vært gjenstand for konsesjonsbehandling etter energiloven. Disse bestemmelsene er forventet å tre i kraft fra , og vil ha tilbakevirkende kraft i forbindelse med pågående prosjekter. Dette betyr at det ikke lenger vil være nødvendig verken med dispensasjon fra gjeldende arealplaner eller ny reguleringsplan for omsøkt overføringsanlegg. Utbygger plikter å bekoste kulturfaglige undersøkelser av prosjektet i henhold til kulturminneloven. Dette vil bli gjort når kabeltraseen og luftledningstraseen er prosjektert. 5 Dette er linjer trukket mellom grunnlinjepunkter, som er kystens ytterpunkter ved lavvann 6 Havne- og farvannsloven har myndighet helt ut til territorialgrensen, 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen

13 Side 13 av 45 Tabell 1. Hovedtrekkene i en mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for prosjektet. Ansvarlig for styring av de ulike deler av prosessen er vist i parentes Utarbeide melding Aktivitet Høring av melding (NVE) Utredningsprogram fastsatt (NVE) Utarbeide Konsesjonssøknad og KU (Statnett) Høring/behandling av søknad og KU (NVE) Konsesjonsvedtak og godkjenning av KU (NVE) Eventuell klagebehandling (OED) Rettskraftig vedtak (OED) Bygging Idriftsettelse av forbindelsen Etter høring av meldingen og når NVE har fastsatt utredningsprogrammet, vil det bli utarbeidet en konsesjonssøknad 7 i henhold til bestemmelsene i energiloven. Det vil også bli utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til fastsatt utredningsprogram og bestemmelsene i energiloven og plan- og bygningsloven kapittel VIIa, I konsesjonssøknaden vil antall traséalternativer som regel være redusert. Søknaden vil være mer utførlig enn meldingen, og inneholder mer detaljerte beskrivelser av virkninger, eventuelt belyst gjennom egne fagutredninger. Statnett vil erstatte skader og ulemper som følge av bygging og drift av likestrømsforbindelsen, fortrinnsvis gjennom minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. I tillegg til søknad om konsesjon vil det bli søkt om ekspropriasjonstillatelse 8 og forhåndstiltredelse, 9 selv om Statnett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunn- og rettighetshavere. Grunn- og rettighetshavere som blir berørt av de omsøkte anleggene vil få søknaden til uttalelse. I forhold til gjeldende lovverk må planene avklares i forhold til plan- og bygningslovens planbestemmelser 10. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal utarbeides reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven for etablering av likestrømsforbindelsen, eller om det skal gis dispensasjon fra gjeldende arealdel av kommuneplan. En eventuell reguleringsplanprosess administreres av den enkelte kommune. 7 Søknad om tillatelse til å bygge og drive kabelforbindelsen og stasjonen 8 Rett til å ta i bruk eller kjøpe et areal selv om grunneier ikke er enig 9 Rett til å ta i bruk et areal eller starte anleggsarbeidet før det er inngått avtale om erstatning 10 Se omtale av ny plan- og bygningslov, som erstatter gjeldende lovverk på side 12

14 Side 14 av 45 Etter gjennomført høring av søknaden vil NVE sluttbehandle denne, godkjenne konsekvensutredningen eller kreve tilleggsutredninger. I tillegg vil sjøkabelen innenfor territorialgrensen 11 bli behandlet av Kystverket i henhold til havne- og farvannsloven. Kystverket utarbeider en innstilling til Kystdirektoratet som gjør et vedtak om godkjennelse av planene etter havne- og farvannsloven. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak inn for Olje- og energidepartementet. En avgjørelse i OED er endelig. 3.5 Nødvendige tillatelser utenfor territorialgrensen Området utenfor territorialgrensen reguleres av Havrettstraktaten 12. I denne heter det at alle land har rett til å legge kabler og rørledninger på et annet lands kontinentalsokkel under forutsetning av at traseen er godkjent av kyststaten. Godkjenning gis under forutsetning av at man tar hensyn til pågående og planlagte utnyttelser av naturressursene samt viser nødvendig aktsomhet i forhold til eksisterende installasjoner og fare for forurensning. 11 Den ytterste grense for utstrekningen av en stats sjøterritorium 12 United Nations Convention on Law of the Sea

15 Side 15 av GENERELL BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 Overordnet beskrivelse Forbindelsens hoveddeler vil bestå av: Vekselstrømsforbindelse fra tilknytningspunktet i hovednettet til strømretteranlegget, et strømretteranlegg, likestrømsforbindelse mellom strømretteranlegget og ilandføringsstedet samt likestrøm sjøkabel fra Norge til Danmark (Figur 2). Likestrømsforbindelsen mellom Norge og Danmark vil bestå av en kabel som skal kjøres i balansert bipoldrift 13 med en av de tre eksisterende kablene til Danmark (Skagerrak 3) og ha en kapasitet på om lag 600 MW. Kabelens lengde er ca. 130 km. Figur 2. Skjematisk skisse av likestrømsforbindelsen mellom Norge og Danmark og tilknytning til landenes vekselstrømsnett Mastetype og stasjonsløsning gjenspeiler at Statnett ønsker å søke konsesjon på en løsning som gir rom for fremtidige kabelforbindelser mellom Kristiansand og kontinentet uten å måtte medføre en ny trasé på land for fremføring til Kristiansand transformatorstasjon. De tekniske løsningene beskrevet i dette kapittelet legger til rette for at det kan etableres inntil en ny kabelforbindelse ut over SK 4 i samme trasé. 4.2 Likestrømsledning - Maste- og linetyper Det etableres en likestrømsforbindelse i luft fra landtaket 14 og frem til strømretteranlegget ved Kristiansand transformatorstasjon. Det planlegges for en 450/500 kv-ledning med et normalt 13 Strømmen kjøres tur og retur i hver sin kabel med lik strømstyrke i hver kabel 14 Stedet hvor kabelen kommer i land fra sjø/vann

16 Side 16 av 45 byggeforbudsbelte på 10 meter utenfor ytterste strømførende line. Som linetype for strømførende line planlegges triplex Parrot 15 med diameter 38 mm, eller liner med tilsvarende overføringskapasitet. Avhengig av om det velges en løsning forberedt for en eller tre poler kan utforming og dimensjon på mastene bli som det fremgår av Tabell 2. Mastene er illustrert i Figur 3. Tårnmasten forberedt for en pol vil dimensjoneres slik at den på sikt kan utvides til å ta yterligere to poler. Resultatet av utvidelsen vil da bli lik tårnmasten til høyre i Figur 3. Byggeforbudsbeltet for tårnmasten med en pol er like stort som for tårnmasten med tre poler (se Tabell 2). Grunnen til dette er at man ønsker en løsning som sikrer nok areal med tanken på eventuelle utbygginger av masten i fremtiden. Tabell 2. Tekniske spesifikasjoner ved aktuelle mastetyper Mastetype Tårnmast Portalmast Tårnmast Antall poler En Forberedt for tre Forberedt for tre Isolatorer Glass eller kompositt. Om lag 7 meter kjedelengde i V-form Spennlengde Avstanden mellom mastene varierer fra meter med normalt 3 master per kilometer. Byggeforbudsbelte Ca. 33 meter Ca. 44 meter Ca. 33 meter Toppline Gondul Avstand ved parallellføring meter Mastehøyde målt fra underkant av travers 16 Normalt meter, varierende fra meter målt fra underkant av travers 15 Parrot er navn på en type strømførende ledning. Triplex henspeiler på at ledningen består av tre sammenbunnede liner med en avstand på ca. 45 cm 16 Den horisontale delen av masten der de strømførende linene er festet på

17 Side 17 av 45 Figur 3. Figuren viser mastebilde for meldte 450/500 kv-likestrømsledning. Øverst vises en portalmast med en løsning forberedt for tre poler. Nederst vises tårnmast forberedt for en pol (venstre) eller tre poler (høyre). Masten til venstre er dimensjonert slik at den kan utvides til å bli lik masten til høyre. Avstanden fra nederste faseleder til bakken (vist som loddrett strek på alle figurene) er bortimot lik for alle tre alternativene og er normalt meter 4.3 Stasjonsløsning med strømretteranlegg Sjøkabelforbindelser fra Norge til kontinentet er basert på likestrøm, mens kraftsystemet ellers er basert på vekselstrøm. I strømretteranlegget knyttes likestrømsforbindelsen til vekselstrømsnettet, og strømmen omformes fra vekselstrøm til likestrøm eller motsatt.

18 Side 18 av 45 Et strømretteranlegg består hovedsakelig av tradisjonelle elektrotekniske komponenter som finnes i transformatorstasjoner og koblingsstasjoner over hele landet. Selve strømretterprosessen foregår i en ventilhall. Et strømretteranlegg består også av ulike filtre som skal hindre at uønsket elektrisk forstyrrelse skal komme inn på strømnettet. Strømretteranlegget knyttes til vekselstrømsnettet via et koblingsanlegg i Kristiansand transformatorstasjon. Bilde 1 viser Kristiansand transformatorstasjon. En fremtidsrettet løsning som tar høyde for inntil en ny kabelforbindelse i tillegg til SK 4 krever en utvidelse av dagens stasjonsareal på ca. 10 dekar. Bilde 1. Kristiansand transformatorstasjon 4.4 Muffeanlegg Overgangen/skjøten mellom kabel og luftledning kalles muffeanlegg. Muffeanlegget består av en kabelmuffe, en skillebryter med jordkniv, en overspenningsavleder og et stålstativ for innstrekking av luftledningen. Arealbehovet for å plassere de nødvendige komponentene i et muffeanlegg er beskjedent. Kravet til sikkerhetsavstand gjør likevel at det totale arealbehovet er ca. 30 x 30 meter (om lag et dekar). Med tanke på å sikre fremtidsrettede tekniske løsninger som kan legge til rette for utvidelsesmuligheter for inntil en ny kabelforbindelse ut over SK 4 vil Statnett vurdere å gå i dialog med grunneiere i området for å se på muligheten for å utvide dette til ca. tre dekar. Avhengig av beliggenheten til muffeanlegget og avstanden til inngjerdingen vil det bli vurdert om det er behov for betongvegger rundt kabelmuffen for å hindre skadeverk.

19 Side 19 av 45 Bilde 2. Muffeanlegget for Skagerrak 1-3 ved Kvarenes. Muffeanlegget er inngjerdet med et ca. to meter høyt gjerde 4.5 Likestrømskabler i sjø/vann Det vil bli lagt en kabel med en hovedleder (Figur 4). Kabelen har masseoljeimpregnert papirisolasjon der oljen er så tyktflytende (høy viskositet) at det ikke blir oljelekkasje til omgivelsene selv om kabelen skades eller kappes av. Diameteren på kabelen er ca. 13 cm.

20 Side 20 av 45 Figur 4. Illustrasjon av en kabel med en hovedleder. Lederen består av kobber og er isolert av blant annet oljeimpregnert papir og en blykappe. Kabelen har et indre og ytre beskyttende lag bestående av galvaniserte stålwirer. Helt ytterst har kabelen et lag med plast (polypropylen). Diameterne på kabelen er ca. 13 cm og vekten er om lag 37 kg/m Kabelen vil bli beskyttet ved nedgraving i sjø og gjennom strandsonen. Ved eventuell legging opp Otra kan det være aktuelt å bruke en plastisolerende kappe rundt kabelen. Bortsett fra ved vedlikehold og reparasjoner vil det i driftsfasen normalt ikke være andre begrensninger enn forbud mot oppankring, bygging eller graving over kabeltraseen. Kabeltraseen blir merket ved landtaket og vil avmerkes på sjøkart. 4.6 Anleggsarbeid og transport For at Statnett skal kunne bygge og drive anlegget kreves det nødvendige rettigheter til transport mellom offentlig vei og ledning. I samråd med grunneiere og entreprenør utarbeider Statnett i forkant av anleggsfasen en transportplan som viser hvilke veier som kan benyttes og hvor transportene planlegges i terrenget. I tilknytning til transportplanen lages det en miljøplan som beskriver hvordan anleggsfasen skal gjennomførers og hvilke tiltak som må gjennomføres for å unngå å påføre unødige miljøulemper. 4.7 Nedgraving/installasjon av kabel I forbindelse med planlegging av kabelinstallasjonen vil kabeltraseen i sjø bli kartlagt. Detaljkartlegging vil bli utført for det valgte alternativet.

21 Side 21 av 45 En kabelgrøft med ca. en meters dybde graves fra muffeanlegget ned til standlinjen og ut i sjøen/elva. Terrenget tilbakeføres etter nedgraving av kabelen til opprinnelig tilstand. Utlegging av kabelen i sjø vil bli utført med et spesialisert leggefartøy. Lokalt kan det vise seg nødvendig å forgrave eller utjevne sjøbunnen før kabelen installeres. Etter legging på sjøbunnen blir kabelen så langt som mulig beskyttet ved nedgraving/nedspyling i sjøbunnen. Nedgraving av kabelen i de dypere områdene av Norskerenna vil mest sannsynlig være enkelt på grunn av bløte sedimenter. Traséalternativet passerer noen områder der det er bratt og/eller stor sannsynlighet for harde masser, blokk og fjell. Avhengig av blant annet skipstrafikk og fiskerier vil det bli vurdert om det er behov for nedgraving/overdekning av kabelen i disse partiene. Ved kryssing av eksisterende kabler og rør vil kabelen bli beskyttet med steinmasser Likestrømsledning Materiell i form av mastestål, liner, isolatorer og fundamenter samt anleggsutstyr som gravemaskin må fraktes til masteplassene. Der det er lett terreng vil det ved fundamentering og mastemontering i stor utstrekning bli benyttet bakketransport på eksisterende veier og i terrenget. Dette vil i nødvendig utstrekning bli supplert med helikoptertransport. Forsterkning/utbedring av eksisterende traktor- og skogsbilveier kan være aktuelt. Private bilveier forutsettes benyttet i den grad de inngår som naturlige adkomster til de enkelte mastepunktene. Transport utenfor traktor- og skogsbilvei vil foregå med terrengkjøretøy i ledningstraseen eller i terrenget fra nærmeste vei. Det kan være aktuelt å gjøre mindre terrenginngrep for å tilrettelegge for terrenggående kjøretøy. I bratt og vanskelig terreng vil helikopter bli benyttet i stor utstrekning til de fleste arbeidsoperasjoner og transporter. 4.8 Kostnader Total investeringskostnad for prosjektet er ca. tre milliarder NOK. Den angitte investeringen fordeler seg med ca. 70 % på produksjon og installasjon av likestrømskabel og likestrømsledning. Omkring 30 % av investeringene er knyttet til strømretteranleggene (inkludert anleggsarbeider) på land. Kostnaden inkluderer investeringsavgift, men ikke erstatninger, telekostnader og renter i byggetiden. Kabel- og ledningskostnadene er avhengig av hvilket traséalternativ som velges. Variasjonene vil i stor grad være lengdeavhengig.

22 Side 22 av GENERELT OM VIRKNINGER AV LIKESTRØMSLEDNINGER, SJØKABLER OG STRØMRETTERANLEGG Dette kapitelet redegjør for de erfaringene Statnett har med hvilke virkninger denne typen anlegg normalt har på natur-, miljø- og samfunnsinteresser. I tråd med gjeldende regelverk blir det i meldingsfasen ikke gjennomført konsekvensutredninger av de meldte eller vurderte løsningene. Konsekvensene av planene vil først bli redegjort for når Statnett søker konsesjon for anlegget. Sammen med søknaden vil Statnett legge ved en konsekvensutredningsrapport (KU-rapport) som sammenfatter konsekvensene av tiltaket. KU-rapporten vil basere seg på fagrapporter utarbeidet av konsulenter. 5.1 Strømretteranlegg Elektromagnetisk felt Fra alle elektriske anlegg får vi elektromagnetiske felt. Feltene fra strømretteranlegget vil reduseres raskt med avstanden til anlegget. Det er i hovedsak eksisterende vekselstrømsledninger inn til Kristiansand transformatorstasjon som bidrar til de elektromagnetiske feltene utenfor anlegget. Hørbar støy Flere apparater i et strømretteranlegg vil avgi hørbar støy. Det er transformatorene og filtrene som bidrar mest til støyen. Nødvendige tiltak vil bli utført for å holde støyen innenfor de grenseverdier som er anbefalt av Statens forurensningstilsyn (SFT). Elektrisk støy I strømretterprosessen dannes elektrisk forstyrrelse (elektrisk støy), som kan bre seg ut på vekselstrømsnettet. Filtre vil derfor bli plassert på vekselstrømsiden og på likestrømsiden dersom dette viser seg nødvendig. Tiltak vil bli utført for å holde støyen på telenettet på et akseptabelt nivå. I strømretterprosessen genereres støy i den nedre del av radio- og TV-frekvensområdet (150 khz-300 MHz). Støynivået er avtagende med økende frekvens og avtar også raskt med avstanden til strømretterstasjonen. I FM- og UHF-båndet (frekvenser over 47 MHz) dannes lite støy, slik at FM-radio og fjernsynsmottagning ikke vil forstyrres i området rundt strømretteranlegget. 5.2 Likestrømsledning Landskap og opplevelsesverdier Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsesverdien av verdifull natur- og kulturlandskap, er ofte vurdert som den viktigste negative virkningen av kraftledninger. En likestrømsledning (DC17) av denne typen har så store dimensjoner at den kan virke dominerende i åpne landskapsrom. Det er derfor viktig å tilpasse ledningsføring til 17 Likestrøm. Forkortelse fra det engelske ordet direct current (DC)

23 Side 23 av 45 landskapsformer og vegetasjon. I skogsterreng vil ryddegaten i skogen (ca meter bredde) kunne bli den mest dominerende landskapsvirkningen. Master, liner og isolatorer vil skinne i sollyset, avhengig av innfallsvinkelen for lyset. Disse ulempene kan reduseres ved at master males, og at liner, isolatorer og lineoppheng overflatebehandles for å få en matt overflate. Dette har størst effekt i skogsterreng der ledningen gjennom hele året vil kunne ha en bakgrunn av mørke elementer. Kulturminner og kulturmiljø Kraftledningens mastefester og transportveier kan komme i konflikt med kulturminner. Direkte konflikt med fredete kulturminner kan imidlertid i de fleste tilfellene unngås ved tilpasning av trasé og masteplasser. Den viktigste konflikten er imidlertid oftest ledningens innvirkning på landskapets opplevelsesverdi der kulturminner og kulturmiljøer ofte er viktige elementer. Friluftsliv Kraftledninger vil kunne forringe opplevelsesverdiene for friluftslivsinteressene, særlig i områder som fra før er lite berørt av tekniske inngrep. Dette avhenger foruten av områdets karakter også av hvor skånsomt ledningen er tilpasset landskapet. Uansett om ledningen legges i en godt landskapstilpasset trasé, vil virkningen for friluftsinteressene ofte være at ledningen fremstår som et uønsket fremmedelement i områder med få tekniske inngrep fra før. Også i nærfriluftsområder, som lokalbefolkningen bruker ofte, vil en ny kraftledning kunne forringe opplevelsesverdien, selv om disse områdene ofte ikke er inngrepsfrie fra før. Naturmiljø/biologisk mangfold Kraftledninger kan også virke inn på biologisk mangfold dersom mastene plasseres i viktige leveområder for planter og dyr eller dersom traseen medfører rydding av verdifull vegetasjon. Kraftledninger utgjør en kollisjonsrisiko for fugler. Fuglebestandenes størrelse og utbredelse er imidlertid for de fleste arter bestemt av forhold som mattilgang, hekkemuligheter, naturlige fiender og klima. Generelt er det fugler med dårlig manøvreringsevne og ungfugl som er mest utsatt for å kollidere med kraftledninger. Traséplanlegging er det viktigste tiltaket for å redusere faren for kollisjoner. For spesielt utsatte områder, eksempelvis ved kryssing av kjente trekkruter langs vassdrag osv, kan linemerking være aktuelt for å gjøre topplinen mer synlig. Strømgjennomgang (såkalt elektrokusjon, hvor fugl blir drept som følge av at den kommer bort i to strømførende liner, eller strømførende line og jord samtidig) representerer ikke et problem for ledninger av denne størrelsen, fordi isolasjonsavstander og avstander mellom strømførende liner er så store. Elektrokusjon er en vanlig problemstilling på distribusjonsnettet med lavere spenningsnivå.

24 Side 24 av 45 Av hjorteviltet er det bare reinen som kraftledninger hevdes å ha negative virkninger for, men anleggsarbeidet kan virke skremmende for alt vilt, og tilpassing av anleggsarbeidet kan være aktuelt i perioder/områder med mye snø og i kalvingstiden, samt i forbindelse med jakt. Jord- og skogbruk Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelse av dyrket mark. Ulempene er vesentlig knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og begrenser muligheten for å utnytte området nært opp til mastepunktet (arronderingsulemper). Ledningstraseen må ryddes for skog for å hindre overslag til jord. I utgangspunktet ryddes en trasé på ca meters bredde. Velteplasser kan normalt ikke ligge under eller like i nærheten av ledningen. Ledningen vil også gi begrensninger i bruk av kraner, vinsjer og taubaner, og sprengningsarbeid må utføres etter nærmere retningslinjer. Verneinteresser Bevaring av gjenværende inngrepsfrie naturområder er et nasjonalt viktig satsingsområde. Der en ny kraftledning plasseres mellom eksisterende tekniske inngrep og inngrepsfrie naturområder, vil dette gi en forskyving av grensene for urørt natur. Fremføring av kraftledninger gjennom vernede naturområder er ikke tillatt uten dispensasjon fra vernebestemmelsene. Elektromagnetiske felt og helse Det elektromagnetiske feltet fra en likestrømsledning er statisk i motsetning til en vekselstrømsledning hvor feltet veksler retning. Forskning har ikke vist biologiske eller helsemessige effekter knyttet til statiske elektromagnetiske felt av den størrelsen som den planlagte kabelen gir18. Størrelsen på feltet vil være avhengig av strømmen som går over ledningen og avstanden til ledningen. Kravet til bakkeavstand for denne typen ledninger er så stor at ved denne avstanden er magnetfeltet lavere enn det naturlige jordmagnetfeltet (normalt ca. 50 T (mikro Tesla)19) ved full strømbelastning. Grenseverdiene for statiske magnetfelt er etter anbefaling fra Statens strålevern og ICNIRP T for befolkningen generelt. Støy Det vil kunne høres knitrende støy fra ledningen. Dette er utladninger til luft fra strømførende liner eller fra armatur. Støyen reduseres med økt overflate på linen. Statnett vil forholde seg til gjeldende retningslinjer for støy fra denne typen anlegg. Ledningen vil normalt ikke gi forstyrrelser på FM-radio og TV-bilde og lyd som sendes over FM-båndet. Lang- og mellombølge kan bli forstyrret. Dette kan avhjelpes ved riktig plassert antenne. 18 Statens strålevern, International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) og WHO; Environmental Health Criteria 232 (Static Fields) Tesla (T): Enhet for måling av magnetfelt. Mikro ( ) tilsvarer International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection

25 Side 25 av 45 Det vil bli gjennomført nødvendige tiltak for å holde støy og induserte spenninger21 innenfor akseptable nivåer. Optiske fiberkabler og elektrisk datautstyr påvirkes ikke av feltene fra ledningen. Flytrafikk/luftfartshinder Kraftledninger kan være et luftfartshinder og medføre fare for kollisjoner der linene henger høyt over bakken. De kan også påvirke navigasjonsanlegg og inn-/utflyvingsprosedyrer til flyplasser. Det viktigste tiltaket er planlegging og tilpasning av traseer, samt eventuelt merking av spenn der det kan være kollisjonsfare. 5.3 Likestrømskabel Mulige virkninger av legging og drift av sjøkabelen vil i forbindelse med konsekvensutredningen bli vurdert i forhold til kulturminner i sjø, forurensning, fauna og flora, fiskeri- og havbruksinteresser, skipsfart, forsvarsinteresser og annen infrastruktur på havbunnen. Utslipp til sjø, virkninger for marint liv Installasjonsarbeider på sjøbunnen vil i åpent farvann normalt kun gi lokale effekter på marint miljø. Virkningene vil være av kortvarig karakter, og reetablering av normal biologisk aktivitet vil skje relativt raskt. Ved legging av sjøkabel kan det forekomme frigjøring av forurensede sedimenter til vannmassene. Det vil bli vurdert ulike anleggsmessige tilpasninger i slike områder for å begrense spredning av forurensede sedimenter. Kryssing av andre installasjoner på sjøbunnen vil bli gjennomført med stor varsomhet og etter avtale med eierne. Dette for å unngå situasjoner som kan medføre fare og risiko for utslipp til sjø. En strømførende leder (kabel) omgis av et magnetfelt som er proporsjonalt med strømmen. I nærheten av kabelen kan organismer som bruker jordmagnetismen til å orientere seg etter bli påvirket. Kulturminner i sjø Det er ikke kjent om det finnes automatisk fredede kulturminner langs traseene. Kartlegging av kulturminner vil inngå i detaljundersøkelsen for den valgte trasé. Kabelen vil bli forsøkt lagt slik at den ikke kommer i konflikt med eventuelle fredede kulturminner som avdekkes. Verneinteresser Det er ikke kjent om likestrømskabelen passerer områder med korallrev. Dersom det senere skulle komme frem informasjon/tegn på slike forekomster, vil dette bli tatt hensyn til ved å legge kabelen rundt eller utvise særskilt aktsomhet ved legging av kabelen. 21 Når to eller flere elektriske ledere går nær hverandre over en lang strekning, kan strømmen i den ene lederen skape spenning i nabolederne

26 Side 26 av 45 Friluftsliv Under anleggsfasen vil det være begrensinger på adgangen til området kabelen passerer, og de tilgrensende områder vil kunne bli forstyrret av anleggsstøy. Under driftsfasen og etter at strandsonene er rehabilitert vil ikke utøvelsen av friluftsliv bli påvirket. Fiskeri, fiskeressurser og oppdrettsnæringen Generelt vil kabler som ligger nedgravd i sjøbunnen, ikke medføre konsekvenser for fiskeriene. Kabler på sjøbunnen vil under spesielt ugunstige omstendigheter kunne representere en viss fare for at redskap kjører seg fast eller henger seg opp i kabelen. Ved planlegging og utførelse av anlegget vil det bli lagt stor vekt på å unngå dette. Utlegging og nedspyling av kabelen vil foregå over en kort periode. I forbindelse med vedlikehold og eventuelle reparasjon kan det bli aktuelt å spyle kabelen ned på nytt. Utlegging, vedlikehold og reparasjoner av kabelen vil lokalt innvirke på utøvelsen av fiske gjennom at det ikke tillates fiske med trålredskaper i anleggs- og vedlikeholdsperioder. Ut over dette vil ikke kabelen ha innvirkning på utøvelse av fiske. I anleggsperioden vil det kunne oppstå noe suspendert (oppvirvlet) materiale. Avhengig av strømningsforhold kan det være mulighet for at nærliggende oppdrettsanlegg vil kunne merke dette. Ved store sjødybder er imidlertid risikoen for påvirkning meget lav. Skipstrafikk, ankring og opplagsplasser Under selve utleggingsarbeidet og i perioder med vedlikehold og reparasjon vil det være restriksjoner på båttrafikken og adgangen til området der virksomheten foregår. Etter at kabelen er lagt og sikret tilfredsstillende vil alle typer båttrafikk kunne foregå uhindret. For større skip vil det bli ankringsforbud over kabelen. Varselskilt vil bli satt opp der kabelen går i land, og traseen vil bli avmerket på sjøkart. Magnetfelt og kompassavvik Det statiske elektromagnetiske feltet fra likestrømskabler er vurdert til ikke å ha biologiske effekter (se avsnitt 5.2). Likestrømskabelen vil bli nedgravd. Både jord og kabelkappe vil skjerme for det elektriske feltet, og man får verken elektriske felt eller ioneproduksjon fra en likestrømskabel. Nær kabelen kan magnetfeltet være høyere enn fra en luftledning. Feltet er statisk og en regner ikke med at statiske felt av denne størrelse har negative helsevirkninger. Størrelsen på feltet vil være avhengig av strømmen som går gjennom kabelen og avstanden til kabelen. Med en meters nedgravingsdybde vil magnetfeltet 1 meter over bakken rett over kabelen være T ved full strømbelastning. Feltet avtar til nivået for det jordmagnetiske felt (normalt ca. 50 T) ca. fem meter fra kabelen. På grunn av magnetfeltet rundt kabelen vil det i nærheten av kabelen (< 50 meter) kunne oppstå kompassavvik.

27 Side 27 av TRASÉBESKRIVELSE OG MULIGE VIRKNINGER AV MELDTE LØSNINGER Dette kapittelet gir en trasébeskrivelse av de meldte alternativene. Sammen med trasékartet viser dette hvor de meldte alternativene går gjennom de berørte kommunene. Videre gis det en grov omtale av mulige virkninger fra de meldte traséløsningene. Omtalen baserer seg på den kunnskapen Statnett har tilegnet seg så langt i prosjektet. I tråd med gjeldende regelverk blir det i meldingsfasen ikke gjennomført konsekvensutredninger av de meldte eller vurderte løsningene. Konsekvensene av planene vil først bli redegjort for når Statnett søker konsesjon for anlegget. Sammen med søknaden vil Statnett legge ved en konsekvensutredningsrapport (KU-rapport) som sammenfatter konsekvensene av tiltaket. KU-rapporten vil basere seg på fagrapporter utarbeidet av konsulenter. Traséalternativene er vist på vedlagt trasékart i målestokk 1: (se vedlegg 2) som røde streker. Luftledningstraseer er vist som heltrukket rødt mens kabeltraseer i sjø/vann er stiplet rødt. 6.1 Utvidelse av Kristiansand transformatorstasjon Strømretteranlegget er planlagt plassert ved Kristiansand transformatorstasjon. Det meldes to alternative lokaliseringer av filteranleggene. Alternativ 2 ligger innenfor det arealet som Statnett eier og er avsatt til stasjonen. Det andre alternativet (alternativ 1) ligger nordøst og utenfor dagens stasjonsområde. Dersom dette alternativet velges vil det være nødvendig å erverve nytt areal (se vedlegg 1). Med tanke på en mulig fremtidig utvidelse av stasjonen vil Statnett vurdere å gå i dialog med grunneierne i området for å se på muligheten for å utvide stasjonsområdet med mer enn det som trengs i forhold til SK 4. En fremtidsrettet løsning som tar høyde for inntil en ny kabelforbindelse i tillegg til SK 4 krever en utvidelse av dagens stasjonsareal på ca. 10 dekar (se vedlegg 1). Støynivået ved Kristiansand transformatorstasjon domineres i dag av de eksisterende strømretteranleggene for Skagerrak 1-3. Det nye strømretteranlegget vil ha et lavere støynivå enn de gamle strømretteranleggene og vil ikke endre støybildet av betydning. Stasjonsområdet ligger i tillegg godt skjermet fra bebyggelse slik at verken støy, magnetfelt eller visuell påvirkning er vurdert som et problem.

28 Side 28 av 45 Kartutsnitt 1: Oversiktskart med meldte alternativer Otra og Ålefjær 6.2 Traséalternativ Otra I sjø passerer kabelen øst for et dumpingsområde for ammunisjon i Østergapet. Østergapet er også innseilingsled for skipstrafikk inn til Kristiansand havn. Kabelen vil legges slik at den

29 Side 29 av 45 ikke kommer i konflikt med oppankringsområdene for havneområdene. Havområdet fra byfjorden i Kristiansand og ut Østergapet er viktige fiskeområder med lettere trålutstyr. Etter at nedgraving/nedspyling av kabelen er gjennomført vil den ikke utgjøre problemer for utøving av trålfisket. Det er ingen kjente forekomster av kulturminner i sjø, men områdene har potensial for funn. Bunnforholdene i Otra er ikke kartlagt, men det antas å være løsmasser i den sjøpåvirkede nedre delen av elven. Nærmere undersøkelser av bunnforholdene i Otra vil avklare behov for tiltak for å beskytte kabelen. Eventuelle tiltak vil eksempelvis være forankring til fast berg på elvebunnen eller dumping av løsmasser over kabelen. Det er ikke kjent at statiske magnetfelt på størrelse med det som blir skapt rundt SK 4 har negative biologiske eller helsemessige effekter. Samtidig har man begrenset erfaring med magnetfelt fra denne type likestrømsforbindelse i ferskvann. Man kan derfor ikke fastslå med sikkerhet hvordan et magnetfelt av denne typen kan påvirke fisk eller andre akvatiske dyrs levevis i Otra. Problemstillingen vil bli behandlet i konsekvensutredningen. Basert på en totalvurdering av mulige effekter på livet i elva vil det bli utarbeidet en plan for legging av kabelen med søkelys på finne optimal trasé og riktig tidspunkt for anleggsarbeidet. I anleggsfasen vil kabelleggingen kunne medføre noe suspendert materiale. Det finnes en del forurensede sedimenter i havområdene rundt Kristiansand, men det er ingen kjente oppdrettsanlegg i nærheten av kabeltraseen. Kartutsnitt 2: Alternativ Otra

30 Side 30 av 45 Kabelleggingen vil foregå i en kort periode og vil ikke ha innvirkning på utøvelsen av fiske. Anleggsarbeidet opp Otra vil så langt det lar seg gjøre bli lagt utenom gyteperioden for laks og den mest sårbare perioden for egg og yngel. Ut over perioder med vedlikehold eller reparasjoner vil ikke kabelen medføre restriksjoner på utøvelsen av fiske opp Otra. Det magnetiske feltet rundt kabelen vil kunne medføre kompassavvik i nærheten av kabelen. Større skip bruker i dag i liten grad magnetkompass i forbindelse med navigering. Luftledning En luftledning etter alternativ vil bli om lag tre km lang og på store deler av strekningen gå parallelt med eksisterende DC-ledning. Traseen går ikke i nærheten av bebyggelse. Kartutsnitt 3: Luftledningstrasé fra muffestasjon ved Myrvoll frem til Kristiansand transformatorstasjon Muffestasjonen og deler av ledningen ut fra muffestasjonen vil bli synlig i fra deler av bebyggelsen i området ved Kvarstein og Myrvoll. Ledningen berører ingen verneområder eller kjente verdifulle natur- og friluftsområder. Det er ingen kjente forekomster av rødlistearter eller viktige områder for fugl i nærheten av traseen. Riksantikvarens database for kulturminner har registrert en automatisk fredet lokalitet etter kulturminneloven i traseen (lokalitet , Austre Fjellmansveg). Lokaliteten ligger

31 Side 31 av 45 nordvest for Myrvoll. Ut over dette er det ikke registrert noen vernede eller verneverdige kulturminner innenfor traseens byggeforbudsbelte. Traseen går i områder med skog og ledningen vil kreve et ryddebelte på ca meter avhengig av mastetype som blir valgt. 6.3 Traséalternativ Ålefjær Sjøkabel Kabelen følger samme trasé i sjø og inn Østergapet og vil ha de samme problemstillingene som beskrevet i avsnitt 6.2 frem til der hvor traseen tar av, nord for Dvergsøya. Videre går den på østsiden av Prestøya og Lyngøya, fortsetter nordover langs land frem forbi Varoddbrua før den går inn Topdalsfjorden og Ålefjærfjorden. Kartutsnitt 4: Alternativ på vei inn Topdalsfjorden Sør for Varoddbrua passerer kabeltraseen det nye havneområdet til Kristiansand. Kabelen vil bli lagt så tett opp til land som mulig øst for Kongsgårdsbukta for å unngå ankringsproblematikk fra skip som ligger i havnebassenget. Informasjon Statnett har fått gjennom møter med havneinteressene tilsier at det er begrenset med skipstrafikk nord for Varoddbrua. Det er ingen kjente forekomster av kulturminner i fjorden, men fjorden har potensial for funn.

32 Side 32 av 45 Ålefjærfjorden er et viktig gyteområde for torsk, men kabelen planlegges lagt i den dypere delen av fjorden og forventes ikke å komme i konflikt med gyteområdene. Anleggsarbeidet vil bli søkt lagt utenom den mest sårbare perioden. Vedlikehold og eventuelle reparasjoner på kabelen kan forekomme uavhengig av tid på året. Det er ingen kjente oppdrettsanlegg i fjorden. Statnett har ingen informasjon om at noen av forsvarsanleggene ved Kjevik eller i Kvivika vil bli negativt berørt av anlegget inn fjorden. Luftledning Traseen fra muffeanlegget ved Skjedvannet er ca. 17 km lang og går i relativt uberørte områder. Ledningen vil trolig bli synlig fra bebyggelsen rundt Ramnevatnet, Eikeland og Verås. Kartutsnitt 5: Innerst i Ålefjærfjorden går traseen et stykke i kabel på land før den går over til DC luftledning nord for Skjedvannet Ledningen vil også få nærføring til skytebanen i området (Kartutsnitt 6), men vil ikke legge restriksjoner på bruken av denne. Ledningen vil passere ca. 200 meter fra både eksisterende og planlagt utvidet bebyggelse ved Grovane. Ved passering Grovane vil ledningen være synlig fra bebyggelsen i og rundt Vennesla sentrum. Avstanden til sentrum vil være ca. tre kilometer.

33 Side 33 av 45 Kartutsnitt 6: Passering nord for Grovane. Skytebane med skyteretning kan sees sørvest for teksten Bjelkedalen i kartutsnittet Ved Vardheia ligger det en hytte ikke langt fra eksisterende 300 kv-ledning KristiansandArendal og 420 kv-ledningen Kristiansand-Holen. Planlagt ledning vil komme mellom de to ledningene og hytta. Nærmeste vegg på hytta blir da liggende ca. 35 meter fra sentrum av den nye masterekken. Riksantikvarens database for kulturminner har registrert en lokalitet med uavklart vernestatus i traseen (lokalitet , Øygarden). Lokaliteten ligger øst for Skulebergvannet. Ut over dette er det ikke registrert noen vernede eller verneverdige kulturminner innenfor traseens byggeforbudsbelte. Det er ingen sikrede friluftsområder langs traseen, men det er en del stier og veier i områdene både øst og vest for Vennesla som gjør områdene relativ lett tilgjengelig. På vestsiden av Otra nord for Steinsfoss går traseen gjennom et verneområde. Utover dette er det ingen kjente forekomster av spesielt verdifulle naturområder eller rødlistearter. Det er mye skog i området og ledningen vil kreve et ryddebelte på ca meter avhengig av mastetype som blir valgt.

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett Om ny ledning fra Fosen til Orkdal og/eller Surnadal. Desember 2009 Statnett planlegger en ny 420 kv kraftledning fra Storheia på Fosen og sørover til Orkdal og/eller til Trollheim

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge Skagerrak 4 Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge 1 Hvem er Statnett? Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer å drifte om lag 10 000 km med høyspentlinjer og

Detaljer

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon Konsesjonssøknad Omsøkt tiltak Ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune og en ny Opstad

Detaljer

Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn

Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn Spenningsoppgradering 132 kv Kvitfossen- Svolvær Kleppstad Fygle Solbjørn Tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Tilleggsutredninger, svar på tilleggsopplysninger

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen JØSOK PROSJEKT AS 1. Åpning ved Voss Energi AS 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Konsesjonsbehandling - Rettigheter - Tillatelser - Mastebilder

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Nye 132 kv forbindelser Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidet Vagle transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Nye 132 kv forbindelser Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidet Vagle transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Nye 132 kv forbindelser Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidet Vagle transformatorstasjon Konsesjonssøknad Bakgrunn for tiltaket Statnett SF har søkt konsesjon for en ny transformatorstasjon på Fagrafjell

Detaljer

Ny 132 kv kraftledning Opstad-Håland samt ny Håland transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Ny 132 kv kraftledning Opstad-Håland samt ny Håland transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Ny 132 kv kraftledning Opstad-Håland samt ny Håland transformatorstasjon Konsesjonssøknad Oppbygging av strømnettet Transmisjonsnett Overordnet distribusjonsnett Distribusjonsnett Viktige stikkord ALDER

Detaljer

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Informasjonsmøter Moss kommune Nøkkeland skole 12. oktober 2015 Elnettets ulike nivåer Sentralnettet Sentralnettet eies av Statnett.

Detaljer

450/500 kv likestrøms kabelforbindelse. Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Konsekvensutredning. Birkenes.

450/500 kv likestrøms kabelforbindelse. Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Konsekvensutredning. Birkenes. Konsesjonssøknad 450/500 kv likestrøms kabelforbindelse Skagerrak 4 Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Konsekvensutredning Birkenes Vennesla Kristiansand transformatorstasjon

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm - Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm 1. Åpning ved Norsk Vind Egersund AS. Status 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Tekniske planer - Konsesjonsbehandling - Rettigheter

Detaljer

Nettilknytning av Gilja vindkraftverk. Ny 132 kv forbindelse Gilja-Seldal. Konsesjonssøknad

Nettilknytning av Gilja vindkraftverk. Ny 132 kv forbindelse Gilja-Seldal. Konsesjonssøknad Nettilknytning av Gilja vindkraftverk. Ny 132 kv forbindelse Gilja-Seldal Konsesjonssøknad Bakgrunn for tiltaket Opprinnelig søknad av 2011 for å dekke både nettilknytning av Gilja vindkraftverk og fornying

Detaljer

Ny 50 (132) kv kraftledning Veland-Hjelmeland samt ny Hjelmeland transformatorstasjon

Ny 50 (132) kv kraftledning Veland-Hjelmeland samt ny Hjelmeland transformatorstasjon Ny 50 (132) kv kraftledning Veland-Hjelmeland samt ny Hjelmeland transformatorstasjon Melding med forslag til utredningsprogram - Lyse Elnett AS Mai 2018 Velkommen Agenda for møte: kl.19:00-19:15 Velkommen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre. Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av hovedstrømnettet på Sogn

Informasjonsbrosjyre. Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av hovedstrømnettet på Sogn Informasjonsbrosjyre Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av hovedstrømnettet på Sogn Oppgradering av hovedstrømnettet på Sogn Gammelt strømnett i Oslo må fornyes Hovedstrømnettet i Oslo ble stort sett bygd fra

Detaljer

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Behov og bakgrunn for prosjektet Alternative løsninger Konsekvensutredning Konsesjonssøkte løsninger Behov og bakgrunn

Detaljer

Høring av konsesjonssøknad: Nedre Røssåga Namsos (Skage) og Namsskogan - Kolsvik. Ombygging fra 300 til 420 kv spenningsoppgradering

Høring av konsesjonssøknad: Nedre Røssåga Namsos (Skage) og Namsskogan - Kolsvik. Ombygging fra 300 til 420 kv spenningsoppgradering Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/4917-14 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høring av konsesjonssøknad: Nedre Røssåga Namsos (Skage) og

Detaljer

Søknad om endring fra jordkabel til luftledning for nettilknytning av Varntresk transformatorstasjon

Søknad om endring fra jordkabel til luftledning for nettilknytning av Varntresk transformatorstasjon NVE Saksbehandler Arne Anders Sandnes Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Thomas W. Fennefoss, 97546631 Deres ref./deres dato: 201300093-34, 24.11.2016, 201300093-30, 24.06.2016 Vår ref.:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014 Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon Vinstra 20. januar 2014 Bakgrunn Søknad om bygging: Kåja vannkraftverk i Gudbrandsdalslågen Ny Vinstra transformatorstasjon

Detaljer

Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet

Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet Nettuttak fra Bjerkreim transformatorstasjon til Jærnettet Agenda for møte: kl.19:00-19:40 Presentasjon av prosjektet kl.19:40-20:00 Kaffe og

Detaljer

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Nissedal kommune i Telemark fylke September 2015 Innhold

Detaljer

Konsernpresentasjon. 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon. 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Stort behov for investeringer i sentral- og regionalnett Sentralnett Statnett forventer å investere

Detaljer

Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland. Dato: Lyse Elnett AS

Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland. Dato: Lyse Elnett AS Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland Dato: 18.04.2018 Lyse Elnett AS Velkommen Agenda for møte: kl.18:00-18:45 Presentasjon av prosjektet kl.18:45-19:00 Kaffe og drøs kl. 19:00-20:00 Eventuelle

Detaljer

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 200905705-46 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no 66

Detaljer

Anleggskonsesjon HAUGALAND KRAFT NETT AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon HAUGALAND KRAFT NETT AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: HAUGALAND KRAFT NETT AS Organisasjonsnummer: 915 635 857 Dato: 28.03.2019 Varighet: 28.03.2049 Ref.: 201302833-97 Kommune: Tysnes, Stord Fylke: Hordaland Side 2 I medhold av lov

Detaljer

Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon. Informasjonsmøte onsdag

Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon. Informasjonsmøte onsdag Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon Informasjonsmøte onsdag 07.03.2018 Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») Melding med forslag til utredningsprogram Jærnettet Jærnettet er regionalnettet mellom

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Grunneiermøte Ny 66 kv kraftledning Otteråi-Langeland-Stord

Grunneiermøte Ny 66 kv kraftledning Otteråi-Langeland-Stord Grunneiermøte Ny 66 kv kraftledning Otteråi-Langeland-Stord 1. Åpning ved SKL 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Konsesjonsbehandling - Rettigheter - Tillatelser - Mastebilder - Elektriske felt - Avtaler

Detaljer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Velkommen Åpne møter: Mandag 23. mai kl. 19.00 Klepp rådhus Tirsdag 24. mai kl. 19.00 Time bibliotek,

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Velkommen Åpne møter: Mandag 23. mai kl. 19.00 Klepp rådhus Tirsdag 24. mai kl. 19.00 Time bibliotek,

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Kraftledninger og kabler

Kraftledninger og kabler Kraftledninger og kabler Samordnet nettilknytning av vindkraftverk i Snillfjordområdet 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Trønder Energi Kraft, Zephyr. Nett: 132 kv, transformatorstasjoner Oppdraget: Prosjektledelse

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») Melding med forslag til utredningsprogram Jærnettet Jærnettet er regionalnettet mellom

Detaljer

Anleggskonsesjon. Agder Energi Vannkraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:

Anleggskonsesjon. Agder Energi Vannkraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Vannkraft AS Organisasjonsnummer: 882973972 Dato: 15.02.2016 Varighet: 15.02.2046 Ref: 201502594-49 Kommune: Nissedal Fylke: Telemark Side 2 I medhold av lov av 29.

Detaljer

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets lovforslag... 3 3.1 Bakgrunn for forslaget...

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») Melding med forslag til utredningsprogram Jærnettet Jærnettet er regionalnettet mellom

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Velkommen Åpne møter: Mandag 23. mai kl. 19.00 Klepp rådhus Tirsdag 24. mai kl. 19.00 Time bibliotek,

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Tiltakshaver Repvåg kraftlag SA Referanse 201505143-3 Dato 21.01.2016 Notatnummer 01/16 Side 1 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Utbyggingsplaner de neste 10 årene Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Disposisjon Politisk fornybarsatsing Planlagte produksjons- og overføringsanlegg Miljøvennlig nettutbygging? Hva gjør NVE 2 Fornybarsatsning

Detaljer

420 kv Tonstad Ertsmyra. Oversendelse av tillatelser

420 kv Tonstad Ertsmyra. Oversendelse av tillatelser Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.05.2015 Vår ref.: 201001760-164 Arkiv: 611

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Endringssøknad for nytt 132 kv koblingsanlegg og ny transformatorstasjon i Tunnsjødal i Namsskogan kommune November 2015

Endringssøknad for nytt 132 kv koblingsanlegg og ny transformatorstasjon i Tunnsjødal i Namsskogan kommune November 2015 Endringssøknad for nytt 132 kv koblingsanlegg og ny transformatorstasjon i Tunnsjødal i Namsskogan kommune November 2015 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 GENERELLE OPPLYSNINGER... 4 2.1 Presentasjon av tiltakshaver...

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 5/2007 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.2007 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 10.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Willy Holmgren

Detaljer

Anleggskonsesjon. Hardanger Energi Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Hardanger Energi Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Hardanger Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 983502601 Dato: 05.01.2018 Varighet: 05.01.2048 Ref.: 201602636-95 Kommune: Jondal Fylke: Hordaland Side 2 I medhold av lov av 29.

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark JournalpostID: 17/11786 Dato: 04.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte 19.12.2017 Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark Innledning Grenselandet

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Oppgradering av strømnettet i Randaberg og Rennesøy kommuner

Oppgradering av strømnettet i Randaberg og Rennesøy kommuner Oppgradering av strømnettet i Randaberg og Rennesøy kommuner Asbjørn Folvik Myndighetskontakt Lyse Elnett AS Oktober 2018 Velkommen Agenda for møte: kl.19:00-19:45 Velkommen og presentasjon av Lyse Elnett

Detaljer

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: Vår ref.: 200500913-103 kte/nhj Arkiv: 912-513.1/Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: 4.7.2005 Nils Henrik Johnson Deres ref.: 71 20 05 90 Statnett

Detaljer

Bakgrunn for innstilling. Nettilknytning av Tokagjelet kraftverk. Kvam herad i Hordaland fylke

Bakgrunn for innstilling. Nettilknytning av Tokagjelet kraftverk. Kvam herad i Hordaland fylke Bakgrunn for innstilling Nettilknytning av Tokagjelet kraftverk Kvam herad i Hordaland fylke Tiltakshaver Nordkraft Vind og Småkraft AS Referanse 201501592-1 Dato 06.07.2015 Notatnummer KN-notat 21/15

Detaljer

Endringssøknad 132 kv tilknytningslinje til Kjølberget vindkraftverk

Endringssøknad 132 kv tilknytningslinje til Kjølberget vindkraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Saksbehandlere: Vår ref.: Dato: Kjell Storlykken 01.04.2019 Endringssøknad 132 kv tilknytningslinje til Kjølberget vindkraftverk

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Informasjon om utbygging. Møte for grunneiere/rettighetshavere på Holmavatn

Informasjon om utbygging. Møte for grunneiere/rettighetshavere på Holmavatn Informasjon om utbygging Møte for grunneiere/rettighetshavere på Holmavatn Velkommen Presentasjon av ansvarlige for prosjektet Kort om miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) Hvordan utføres arbeidet

Detaljer

Nettilknytning av Hån vindkraftverk. Oversendelse av tillatelse.

Nettilknytning av Hån vindkraftverk. Oversendelse av tillatelse. Scanergy AS Maridalsveien 91 0461 OSLO Vår dato: 26.06.2019 Vår ref.: 201840402-20 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Odenmarck 22959327/kast@nve.no Nettilknytning av

Detaljer

Ny 132 kv kraftledning Gilja-Seldal. Grunneiermøte Lyse Elnett, Nettutvikling

Ny 132 kv kraftledning Gilja-Seldal. Grunneiermøte Lyse Elnett, Nettutvikling Ny 132 kv kraftledning Gilja-Seldal Grunneiermøte 27.05.2019 Lyse Elnett, Nettutvikling Agenda Kort om Lyse Prosjektet Gilja-Seldal Bakgrunn for prosjektet Konsesjonsprosessen Overordnet fremdrift Grunnervervsprosessen

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

Fornyingsprosjekt: 132 kv ledningen mellom Kvandal og Kanstadbotn oktober 2016

Fornyingsprosjekt: 132 kv ledningen mellom Kvandal og Kanstadbotn oktober 2016 Fornyingsprosjekt: 132 kv ledningen mellom Kvandal og Kanstadbotn 10.-11.oktober 2016 Statnetts rolle og oppgaver Systemansvarlig for kraftsystemet i Norge Utvikler det landsdekkende sentralnettet Ansvar

Detaljer

Søknad fremføring av 420 kv ledning og 66 kv kabel gjennom Sørdalen naturreservat

Søknad fremføring av 420 kv ledning og 66 kv kabel gjennom Sørdalen naturreservat Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 Leikanger Saksbeh./tlf.nr. John Alvsvåg / Deres ref./deres dato /Johannes Anonby Vår ref./ dok. id. 1716972 Vår dato 10.12.2012 Søknad fremføring av 420

Detaljer

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 30.01.2015 Vår ref.: 201002649-13 Arkiv: 611

Detaljer

ENorges. Anleggskonsesjon. EB Nett AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:

ENorges. Anleggskonsesjon. EB Nett AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: a N V vassdrags- og energidirektorat ENorges Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: www.nve.no

Detaljer

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan

Detaljer

Anleggskonsesjon. Haugaland Kraft Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Haugaland Kraft Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Haugaland Kraft Nett AS Organisasjonsnummer: 915 635 857 Dato: 05.01.2018 Varighet: 05.01.2048 Ref.: 201307373-33 Kommune: Kvinnherad og Jondal Fylke: Hordaland Side 2 I medhold

Detaljer

Melding. 420 kv-ledning Balsfjord-Hammerfest

Melding. 420 kv-ledning Balsfjord-Hammerfest Melding 420 kv-ledning Balsfjord-Hammerfest Juni 2007 Forord Statnett SF legger med dette frem melding i henhold til energilovens 2-1 og plan- og bygningslovens 33-3 vedrørende planer for en ny 420 kv

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Ombygging av 300 kv Vang-Minne -endring av trasé mellom Mørbakken og Skramstad vestre. Løten kommune i Hedmark fylke

Bakgrunn for vedtak. Ombygging av 300 kv Vang-Minne -endring av trasé mellom Mørbakken og Skramstad vestre. Løten kommune i Hedmark fylke Bakgrunn for vedtak Ombygging av 300 kv Vang-Minne -endring av trasé mellom Mørbakken og Skramstad vestre Løten kommune i Hedmark fylke Tiltakshaver Statnett SF Referanse 201406741-6 Dato 21.05.2015 Notatnummer

Detaljer

Anleggskonsesjon. Eidsiva Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Eidsiva Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Eidsiva Nett AS Organisasjonsnummer: 981 963 849 Dato: 15.05.2018 Varighet: 01.02.2044 Ref.: 201704173-45 Kommuner: Elverum, Løten, Hamar og Åmot Fylke: Hedmark Side 2 I medhold

Detaljer

Elektromagnetiske felt og konsesjonsbehandling av kraftledninger

Elektromagnetiske felt og konsesjonsbehandling av kraftledninger Elektromagnetiske felt og konsesjonsbehandling av kraftledninger Temadag om elektromagnetiske felt 30. august 2012 Hans Jørgen Bihli, NVE Innhold Kort om forvaltningsstrategien Krav til beskrivelse av

Detaljer

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark del B MArS 2010 Konsekvensutredninger Svarthammaren og Pållifjellet vindpark innholdsfortegnelse 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 VinDtUrbiner Og PlanlØSning 1.2 adkomstveier Og interne Veier 1.3 Kabling Og transformatorstasjon

Detaljer

Anleggskonsesjon. BKK Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.:

Anleggskonsesjon. BKK Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.: Anleggskonsesjon Meddelt: BKK Nett AS Organisasjonsnummer: 976944801 Dato: 17.10.2017 Varighet: 27.05.2046 Ref.: 201505469-53 Kommune: Fjell og Bergen Fylke: Hordaland Side 2 I medhold av lov av 29. juni

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

132 kv Vadsø - Smelror

132 kv Vadsø - Smelror Varanger KraftNett AS 132 kv Vadsø - Smelror Tilleggssøknad Utvidelse av byggeforbudsbelte 2014-01-03 Oppdragsnr.: 5133695 1 11.2.2014 Supplering av søknadsdokument prh ms jao Rev. Dato: 3.1.2014 Beskrivelse

Detaljer

Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner

Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner Fornying av 132 kv ledningen mellom Kvandal Kanstadbotn transformatorstasjoner Rivning av dagens ledning og bygging av ny Folkemøte, november 2018 Hvorfor, hva og hvordan? Ledningen nærmer seg teknisk

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 16.04.2015 Varighet: 15.04.2045 Ref: 201305330-145 Kommuner: Surnadal og Sunndal Fylke: Møre og Romsdal Side 2 I medhold av

Detaljer

TILLEGGSUTREDNING TIL KONSESJONSSØKNAD FOR BYGGING AV SKODDEVARRE TRANSFORMATORSTASJON. MED TILHØRENDE 132 kv LINJE / KABEL

TILLEGGSUTREDNING TIL KONSESJONSSØKNAD FOR BYGGING AV SKODDEVARRE TRANSFORMATORSTASJON. MED TILHØRENDE 132 kv LINJE / KABEL TILLEGGSUTREDNING TIL KONSESJONSSØKNAD FOR BYGGING AV SKODDEVARRE TRANSFORMATORSTASJON MED TILHØRENDE 132 kv LINJE / KABEL Forord Alta Kraftlag søkte NVE om konsesjon for å bygge ny transformatorstasjon

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Vind Måkaknuten AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Norsk Vind Måkaknuten AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Norsk Vind Måkaknuten AS Organisasjonsnummer: 917 999 295 Dato: 15.05.2017 Varighet: 16.08.2043 Ref.: 200703409-240 Kommuner: Bjerkreim, Time og Hå Fylke: Rogaland Side 2 I medhold

Detaljer

Notat. Statnett. OA-v. Sak:

Notat. Statnett. OA-v. Sak: Statnett Notat Sak: Veileder for når systemansvarlig skal informeres og deretter ev. fatte før idriftsettelse av nye anlegg eller endringer i egne anlegg i eller tilknyttet regional- eller sentralnettet

Detaljer

420 kv-ledning Lyse-Stølaheia. Tilleggssøknad trasealternativ i Forsand kommune

420 kv-ledning Lyse-Stølaheia. Tilleggssøknad trasealternativ i Forsand kommune Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Saksbehandler: Tanja Midtstian Saksbeh./tlf.nr.: Maria K. Lyngstad/23 90 37 20 Vår ref.: 2101290 Vår dato: 28.04.2015 420

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Sign.: Sign.: NVE ke/many KE 42/2013 Olje- og energidepartementet, Solvind Prosjekt AS, Karmøy kommune,fnfrogalandog Haugesundkommune

Sign.: Sign.: NVE ke/many KE 42/2013 Olje- og energidepartementet, Solvind Prosjekt AS, Karmøy kommune,fnfrogalandog Haugesundkommune Norges vassdrags-og energidirektorat NVE KE-notat Søker/sak: Solvind Prosjekt AS/ Storøy vindkraftverk Fylke/kommune: Rogaland/Karmøy Ansvarlig: Arne Olsen Saksbehandler: MarteNyheim Dato: Vår ref.: Sendes

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») Melding med forslag til utredningsprogram Jærnettet Jærnettet er regionalnettet mellom

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/4196-5 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid

Detaljer

22959774-41679196/ olah@nve.no 1

22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT Rådmannens innstilling: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: TrønderEnergi Kraft AS vil selv

Detaljer

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF 0 2 MAI2012. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: NVE

Anleggskonsesjon. Statnett SF 0 2 MAI2012. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: NVE vassdrags- og energidirektorat anorges N V E Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 0 2 MAI2012. Varighet: 01.05.2042 Ref: NVE 200800844-254 Kommuner: Narvik, Gratangen,

Detaljer

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10.

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. mai 2017 Hvem er vi Ketil Rian - Prosjektleder Lars Størset - Areal-

Detaljer

FORELEGGING AV TILTAK.

FORELEGGING AV TILTAK. Hordaland Fylkeskommune Kulturetaten Postboks 7900 5020 BERGEN Kokstad, 25. januar 2013 Vår ref.: 2156/TF Deres ref.: FORELEGGING AV TILTAK. Tiltaket utføres innen rammen av gjeldene områdekonsesjon, og

Detaljer

Vedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase. Hamang Bærum

Vedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase. Hamang Bærum Vedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase Hamang Bærum Anleggsfase Driftsfase Alt. 1.1 Luftledning Alt. 1.2 Kabel i grøft Alt. 1.1 Luftledning Alt. 1.2 Kabel i grøft Arealbruk Området

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Ombygging av tre regionalnettsledninger i forbindelse med ny E18. Oversendelse av tillatelse

Ombygging av tre regionalnettsledninger i forbindelse med ny E18. Oversendelse av tillatelse Agder Energi Nett AS Postboks 794 Stoa 4809 ARENDAL Vår dato: 16.12.2015 Vår ref.: 201506151-10 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22 95 98 46/aman@nve.no Ombygging

Detaljer