STRØMSHEIA DETALJREGULERING STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Strømsheia Næringsutvikling AS Rapporttype Støyutredning STRØMSHEIA DETALJREGULERING STØYUTREDNING

2 2-(19) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Strømsheia Detaljregulering Dokument nr.: C-rap-002 Filnavn: C-rap-002-Støyutredning Strømsheia detaljregulering.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Frederik Strand Sardinoux Beate Myrstad Frederik Strand Sardinoux Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (19) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Hånesbukta småbåthavn Kjevik flyplass Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støy fra Kjevik flyplass Støy fra Hånesbukta småbåthavn Støy fra veitrafikk Støyforhold 4m over bakkenivå Støyforhold utenfor fasade Støyforhold på uteoppholdsarealer VURDERING Lydforhold på utearealer (terrengnivå) Utendørs lydforhold på fasader Innendørs lydforhold APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet... 17

4 4-(19) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart... 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3 Oversiktskart over Strømsheia, Kristiansand Figur 4 Flystøysonekart Kristiansand lufthavn, Kjevik (2006) Figur 5 Støysonekart Strømsheia (beregningshøyde 4 meter) Figur 6 Høyeste fasadenivåer L den og L A,eq for detaljreguleringsplan Strømsheia med trafikktall for 2033 etter utbygging Figur 7 Støyforhold ved uteoppholdsarealene Figur 8 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter Figur 9 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdi... 7 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 8 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå L p,aeqt og L p,afmax... 8 Tabell 5 Nøkkeltall for beregningene (veitrafikk)... 9 Tabell 6 Nøkkeltall for beregningene (småbåthavn)... 9 Tabell 7 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Tabell 8 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart (trafikktall År 2013) Vedlegg 2: Støysonekart (trafikktall År 2033) Vedlegg 3: Støysonekart (trafikktall År 2013, beregningshøyde 2 meter) Vedlegg 4: Støysonekart (småbåthavn) Vedlegg 5: Støysonekart (veitrafikk småbåthavn)

5 STØYUTREDNING 5 (19) 1. SAMMENDRAG Beregningene viser at deler av noen fasader til den nye bebyggelsen ved næringsområdet sørøst på Strømsheia er i rød eller gul sone. Noen av fasadene til de planlagte boligene er delvis i gul sone. Et av de planlagte uteoppholdsarealene er delvis i gul støysone. Dette er dermed en avvikssituasjon og det kan være behov for avbøtende støytiltak. Resten av fasadene, balkongene og uteområdene er imidlertid i hvit sone eller på grensen til gul sone og det vil dermed ikke kreves tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. 2. INNLEDNING har på oppdrag fra Strømsheia Næringsutvikling AS gjort en støyutredning av detaljreguleringsplan Strømsheia i forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering for Kristiansand kommune. Planen skal legge til rette for utvikling av boliger og næring. I første omgang skal også et midlertidig masseuttak etableres. Deler av utbyggingsområdet som er foreslått til næring skal sprenges ut og planeres for å skaffe tilveie byggegrunn til kontorbygg med parkeringsplasser. Hånesbukta småbåthavn tar i bruk stort sett hele den østre delen av strandlinjen på Strømsheia og har en kapasitet på 600 båter. Og til slutt ligger Strømsheia innenfor restriksjonsområdet for Kjevik flyplass. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" og vil beskrive støybidragene fra kildene veitrafikk, småbåthavnen og flystøy. Figur 1 Situasjonskart

6 6-(19) STØYUTREDNING 3. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L p, AFmax Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. Maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper». Klasse C i standarden anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA- 2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175.

7 STØYUTREDNING 7 (19) LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdi. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AF 90 db Uten impulslyd: Uten impulslyd: Havner og L den 55 db L night 45 db L den 65 db L night 55 db terminaler Med impulslyd: L AFmax 60 db Med impulslyd: L AFmax 80 db L den 50 db L den 60 db

8 8-(19) STØYUTREDNING Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C L den, L p,afmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl

9 STØYUTREDNING 9 (19) 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Trafikkdata Nasjonal transportplan angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 5. Disse er hentet fra trafikkanalysen gjort av og deretter fremskrevet til år Relevante veger er lagt inn med tilhørende informasjon om ÅDT (Årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og skiltet hastighet på strekningene. Prognoseåret er satt til år 2033 og nøkkeltallene for beregningene er gitt i Tabell 5. Tabell 5 Nøkkeltall for beregningene (veitrafikk) Vegtrasé ÅDT 2013 (Årsdøgntrafikk) ÅDT 2033 (Årsdøgntrafikk) Tungtrafikk Skiltet fartsgrense E 18 mot sør % 80 km/t E 18 mot nord % 80 km/t FV401 mot øst % 60 km/t FV401 mot sør % 60 km/t Sømsveien % 70 km/t Rampe til E18 sør % 80 km/t Rampe fra E18 sør % 80 km/t Rampe til E18 nord % 80 km/t Rampe fra E18 nord % 80 km/t Trafikkfordelingen som er benyttet på veier i prosjektet samsvarer med norsk riksvei. Det vil si at 74 % av trafikken foregår på dagtid mellom kl , 16 % av trafikken foregår på kveldstid mellom kl , og 10 % av trafikken foregår på nattetid mellom kl Det er ikke medtatt lokal trafikk på Strømsheia da trafikktallene ikke er kjent. 5.2 Hånesbukta småbåthavn Reguleringsplan for Hånesbukta småbåthavn, planid 1213 vedtatt Dette er siste vedtatte utvidelse av småbåthavna i Hånesbukta. Den er ferdig utbygd, foruten et trafikkområde (parkering) mot vest, og tar i bruk stort sett hele den østre delen av strandlinjen på Strømsheia, inn mot Hånesbukta. I tillegg planlegges det for en mindre utvidelse av småbåtanlegget mor nord etter av anleggsperioden er gjennomført. Tabell 6 Nøkkeltall for beregningene (småbåthavn) Antall båtplasser Antall generert trafikk for verste dag Fart Hånes småbåthavn knop Lokal trafikk km/t

10 10-(19) STØYUTREDNING Tallene går ut fra at det på en sommerdag med stor aktivitet halvparten av båtene vil være i trafikk. Hastigheten er også antatt og verdien ansees å være konservativ. På samme måte som for veitrafikk er det også regnet en prosentfordeling på foredling på dag, kveld og natt. Hensynet til valg av hovedtrasé er vanskelig, om en skal kunne gi et korrekt støysonekart fra båttrafikk. Der er i utgangspunkt valgt senterlinjen som vist i vedlegg. Det vil være båter som er nærmere og båter som er lengre fra senterlinjen, men summen av alle båtene vil mest sannsynlig ha en avstand som er tilnærmet lik senterlinjen. I tillegg til båt- og veitrafikk er det andre støykilder som kan knyttes til en småbåthavn. Disse er omtalt i kapittel Kjevik flyplass Strømsheia detaljreguleringsplan ligger innenfor støysonene for flystøy fra Kjevik flyplass. Det er derimot god margin fra Strømsheia til gul flystøysone, ref. figur 4, kapittel Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmodell er basert på 3D digitalt kartverk over området datert Se figur 3 for oversiktskart over området mottatt fra oppdragsgiver. Det bemerkes at effekten av eksisterende støyskjermer er inkludert i beregningene. Figur 3 Oversiktskart over Strømsheia, Kristiansand

11 STØYUTREDNING 11 (19) 5.5 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med SoundPlan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 7 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, fasadenivåer Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Beregningshøyde, fasadeberegninger Oppløsning, støysonekart 1 db 3000 m 4 m og 2 m Hver etasje 10 x 10 m De beregnede verdiene er gitt som L den, det vil si det ekvivalente støynivå for dag-kveld-natt med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng. I tillegg er det beregnet punktverdier for utsatte fasader. Fasadeverdiene er gitt som frittfeltsverdier, det vil si uten refleksjonsbidrag fra egen fasade, og som det ekvivalente støynivået L den, L eq og L max nivå. For punktberegninger er det benyttet tre refleksjoner. NS 8175 stiller også krav til maksimalt støynivå i soverom L p,amax = 45 db. Dette nivået vil normalt være styrt av tunge kjøretøyer. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

12 12-(19) STØYUTREDNING 6. RESULTATER 6.1 Støy fra Kjevik flyplass Figur 4 Flystøysonekart Kristiansand lufthavn, Kjevik (2006) Støysonekartet over viser at Strømsheia detaljreguleringsplan er utenfor gul støysone. Flystøy ansees dermed ikke som problematisk. 6.2 Støy fra Hånesbukta småbåthavn Det er mange lydkilder som kan bidra i en småbåthavn. Det dreier seg om alt fra buksering av biler med hengere, slamring med dører, musikkanlegg, samtaler/rop, bruk av støyende arbeidsverktøy, høytrykksspyling, sjøsetting av båter. I tillegg vil slag i fall (tauverk) på seilbåter og vindsus/uling i tau og rigger i visse tilfeller kunne skape sjenanse på dager med vind. Det er vanskelig å angi noen eksakte lydnivå på dette da det vil være mest avhengig av vindstyrken. Sjenansen ved boligene er imidlertid ikke størst på dager med sterk vind siden uteplasser da sjeldent er i bruk og vinduer ofte lukkes.

13 STØYUTREDNING 13 (19) I dette tilfelle er det en avstand på ca m fra båthavn til bolig. De større fritidsbåtene vil avgi ca. L p,a = 60 db ved bolig i 100m avstand. Ved sakte fart (5 knop) vil de vanlige støynivåene være L p,a = 45 db. Grensen for godt hørbar båtstøy (ødeleggelse av stillhet) er ca. 40 db (ref. veileder til T-1442). Det er få klager på støy fra småbåter. Det antas dermed at aktivitetene i båthavna er konsentrert til dag- og kveldstid. Det anses som lite sannsynlig at støy fra arbeidsaktivitet på landdelen i havna samt de evt. støykildene nevnt over, ca. 100m avstand fra bolig, vil skape støy som overskrider de strengeste støygrensene som gjelder for natt, jf. Tabell 2. Beregningene viser at ingen av boligene vil bli berørt av båt- og veitrafikken relatert til småbåthavnen ved beregning av L den nivåer. 6.3 Støy fra veitrafikk Beregningene viser at store deler av området ligger i gul sone og til dels i rød sone. Det vises imidlertid at store deler av uteområdene på terrengnivå som er tilknyttet boligene (på baksiden av blokkene) vil ha støynivå som tilfredsstiller anbefalte grenseverdier i T-1442 (L den < 55 db) Støyforhold 4m over bakkenivå Vedlegg 2 viser at det er kontorlokalene og boligene som er nærmest E18 som vil være til dels i gul eller rød støysone. Grunnet terrenget vil imidlertid kun en liten del av de planlagte boligene være støyutsatt grunnet veitrafikk og småbåthavnen. Figur 5 Støysonekart Strømsheia (beregningshøyde 4 meter)

14 14-(19) STØYUTREDNING Støyforhold utenfor fasade Figuren under viser hhv L den og L A,eq ved de mest støyutsatte fasadene. Det vises at de høyeste nivåene er ved det planlagte signalbygget med nivåer opp mot L den = 72 db i de høyeste etasjene. Ved boligene er de høyeste nivåene L den = 57 db. Figur 6 Høyeste fasadenivåer L den og L A,eq for detaljreguleringsplan Strømsheia med trafikktall for 2033 etter utbygging Støyforhold på uteoppholdsarealer Støysonekartet som viser støyutbredelsen 2m over bakken (vedlegg 3). Det er kun fellesarealet planlagt sør for boligene som vil delvis havne i gul støysone (se figur 7); resten av uteoppholdsarealene vil være utenfor gul støysone.

15 STØYUTREDNING 15 (19) Figur 7 Støyforhold ved uteoppholdsarealene Beregnet nivå på de mest støyutsatte fasadene er 57 db L den (figur 6). Så lenge det ikke er planlagt balkonger på disse fasadene vil det ikke være behov for avbøtende tiltak som ivaretar gode støyforhold på uteoppholdsarealer av typen balkomger/takterasse.

16 16-(19) STØYUTREDNING 7. VURDERING Følgende forhold bør innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Støyutredningen viser at det er avvik fra retningslinjene: - Ett uteoppholdsareal sør for boligområdet vil delvis havne i guls støysone 7.1 Lydforhold på utearealer (terrengnivå) I store deler av bebyggelsesområdene vil støynivået dermed tilfredsstille anbefalte grenseverdier i T Figur 7 viser at kun ett uteoppholdsreal er delvis i gul støysone. Det anbefales dermed å flytte uteoppholdsarealet utenfor gul støysone eller å vurdere konstruksjonen av en støyskjerm. 7.2 Utendørs lydforhold på fasader Noen av boligene som ligger lengst sør vil være støyutsatt og støynivået på mest utsatte fasade er beregnet til L den 57 db. Grenseverdien ved fasade skal ivareta mulighet for lufting samt lydforhold på evt. balkong o.l. Retningslinjene gir rom for avvik i slike situasjoner, men legger vekt på at avvik kan kompenseres ved å legge soverom mot stille side (støynivå < L den 55 db) og at det sørges for at beboere har tilgang til egnet uteareal. Dersom det etableres balansert ventilasjonsanlegg, reduseres behovet for vinduslufting. Dersom ventilasjonsanlegget sørger for tilfredsstillende luftutskifting, og samtidig at innendørs lydnivå i soverom møter gjeldende myndighetskrav, kan støysituasjonen likevel oppleves som tilfredsstillende av beboerne. Ved næringsområdet vil noen fasader ha støynivåer opptil L den 72 db. Det er kun krav på innendørs lydnivå i kontorlokaler (klasse C, L p,a = 35 db). 7.3 Innendørs lydforhold Lydnivå foran fasader er bestemmende for innendørs lydnivå. Byggeforskriften henviser til NS8175:2012 som setter krav til samlet døgnekvivalent lydnivå innendørs. For klasse C er kravet L A,eq, 24t < 30 db (boliger) og L A,eq, 24t < 35 db (kontorer). Det må gjøres en detaljert vurdering med beregning av innendørs lydnivåer, og dimensjonering av fasadetiltak når endelige plantegninger foreligger.

17 STØYUTREDNING 17 (19) 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 8. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 8 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 8. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. 2

18 18-(19) STØYUTREDNING Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter db ,5 6 4,5 2, km/t Figur 8 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur 9. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder 7 db ,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1, % økning i trafikk Figur 9 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde

19 STØYUTREDNING 19 (19) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART (TRAFIKKTALL ÅR 2013) VEDLEGG 2: STØYSONEKART (TRAFIKKTALL ÅR 2033) VEDLEGG 3: STØYSONEKART (TRAFIKKTALL ÅR 2013, BEREGNINGSHØYDE 2 METER) VEDLEGG 4: STØYSONEKART (SMÅBÅTHAVN) VEDLEGG 5: STØYSONEKART (VEITRAFIKK SMÅBÅTHAVN) Ramboll