HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. Forslag SAMMENDRAG LILLESAND KOMMUNE. Asplan Viak Sør a.s

Transkript

1 Forslag HOVEDPLAN VANN OG AVLØP SAMMENDRAG LILLESAND KOMMUNE Asplan Viak Sør a.s

2 MÅLFORMULERINGER Hensikt med hovedplan Hovedplan for vann og avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for vannforsyning og avløp. Klarlegge dagens status på anleggene i kommunen og få nødvendig oversikt. Utforme en handlingsplan for planperioden for å nå eller nærme seg de oppsatte mål. Kostnader knyttet til kommunale vann- og avløpstjenester skal dekkes av forbrukerne etter selvkostprinsippet. I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader knyttet til nye investeringer, og kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Det er utarbeidet mål for vannmiljøet og tjenesteyting overfor befolkning og næringsliv i kommunen. Vann og avløp er sett i sammenheng for de overordnede målsettingene. Overordnede mål Vann og avløp i Lillesand kommune skal kjennetegnes av følgende nøkkelord: Framtidsrettet Miljøvennlig Høy kvalitet Fornuftig prisnivå Dette gjelder alle ledd fra kilde til forbruker og videre til resipient. Alle kommunale og private avløpsanlegg omfattes, og all håndtering og utslipp av: o sanitært avløpsvann o prosessvann fra industri og annen næringsvirksomhet o overvann fra tettsteder og veger Tilstanden i alle vannforekomster skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig. Dette målet er i samsvar med hovedprinsippet i EUs rammedirektiv for vann. Målet er at alt ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand innen utgangen av Det betyr at både kjemiske, biologiske og hydromorfologiske forhold, det vil si mengde vann og vannforekomstens fysiske utforming, ikke skal avvike for mye fra de forhold som ville ha vært uten menneskelig påvirkning. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper for abonnentene. Både ved planlegging og drift skal tjenesteyting overfor innbyggerne ivaretas. Kommunen har ansvar for at anleggene fungerer tilfredsstillende og at innbyggernes ulemper i forbindelse med driftsstans, tilstopping og lignende gjøres så små som mulig. Befolkning og næringsliv i Lillesand skal ha sikker forsyning av nok og godt vann. Det er et konkret mål for vannforsyningen at det skal være tilfredsstillende kapasitet og kvalitet. Også overfor befolkning knyttet til private vannverk har kommunen et ansvar for å bidra med veiledning. Målet innebærer at kapasiteten skal være slik at det ikke er nødvendig med restriksjoner på fornuftig bruk. Kvaliteten på drikkevannet skal være stabil og tilfredsstille krav i drikkevannsforskriften og/eller andre avtalte standarder. Det skal foreligge beredskapsplan for den kommunale tjenesteytingen innenfor vann og avløp. Et mål om god beredskap setter klare krav til plangrunnlag, kompetanse og tilfredsstillende økonomiske ressurser. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Alle kostnader skal dekkes over gebyr, og skal således være selvfinansierende. Målet innebærer at gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service. Drift og utbygging skal skje ut fra et godt planmessig og økonomisk grunnlag. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal ikke innebære fare for liv og helse Dette skal være et basisprinsipp både med tanke på nyanlegg, rehabilitering og for den daglige driften, og retter seg både mot abonnenter, publikum og kommunens eget driftspersonell. Kommunen vil aktivt arbeide for å etterkomme disse formuleringene mest mulig serviceorientert overfor innbyggerne. 2

3 Arbeidsmål for vannforsyning De overordnede målene er nærmere utdypet som konkrete arbeidsmål for vannforsyningen: Kvalitet Lillesand kommune skal levere drikkevann som tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Kvaliteten på nettet skal kontrolleres regelmessig med prøvetaking etter et oppsatt prøvetakingsprogram. Alle klager på vannkvalitet systematiseres. Denne informasjon legges til grunn ved planlegging av utbedringstiltak. Kommunens driftspersonell skal ha god kunnskap og kvalifikasjoner om vannkvalitet. Kapasitet Vanntrykk hos abonnenter (ved avstikk kommunal ledning) holdes mellom 2,0 og 8 bar under vanlige forsyningsforhold. Trykktap på stikkledning, samt montering av trykkreduksjon ved for høyt trykk inn er abonnentens ansvar. Vannkrevende industri skal, etter særskilt avtale, få nok vann i de utpekte industriområder. Hagevanning og jordbruksvanning kan tillates i den utstrekning vannforsyningssystemet har kapasitet. Faste regler skal praktiseres, restriksjoner tilpasses etterspørselen. Lekkasjene i ledningsnettet skal holdes under 10 l/s. Nye boligområder skal ha uttak for brannvann med kapasitet 20 l/s, og iht. teknisk forskrift. Uttaket kan skje fra to kummer med maksimalt slangeutlegg på 150 m. Nye industriområder skal ha brannvannskapasitet på 50 l/s, og iht. teknisk forskrift. Dette fordeles fortrinnsvis på to uttak. For eksisterende områder i kommunen skal det ved hjelp av hydrauliske nettmodeller og test-tappinger bestemmes kapasitet for brannvann. Det skal settes opp en handlingsplan for hvordan områder med dårlig brannvannsdekning skal håndteres i samarbeid med brannvesenet. Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye byggeområder. Hvor det er økonomisk akseptabelt utvides ledningsnettet til å dekke bestående bebyggelse, etter særskilt utarbeidede planer og prioritering. Prioriteringslisten oppdateres ved årlige revideringer av handlingsplanen. MÅLFORMULERINGER Sikkerhet Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for store områder med mer enn 2000 personer (tosidig forsyning). Avbrudd i vannforsyningen på inntil 8 timer på dagtid skal ikke skje oftere enn hver 6. mnd. for det enkelte forsyningsområde. Avvik fra målet registreres og vurderes særskilt. Arbeid med å lokalisere brudd skal starte senest 1 time etter at melding om brudd er mottatt. Ledningsbrudd repareres snarest mulig. Nødstrømsanlegg på vannbehandlingsanlegget skal sikre levering av 100 l/s ved strømbrudd. Systemet skal ha nødvendig reservevolum i bassenger til å forsyne i 1 døgn, når midlere uttak legges til grunn, ved brudd på hovedledninger og havari i hovedanlegg. Det skal foreligge en operativ sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyningen i kommunen. Denne skal inneholde rutiner for krisevannforsyning. Det aksepteres at kommunen forsynes fra 1 kilde i ordinær forsyning. Det skal legges til rette for reservevann fra minst en av nabokommunene. Som nødreserve i tilfelle en alvorlig kildeforurensning, skal det være et opplegg for å gi befolkningen vann til husholdningen (matlaging og drikke). Effektivitet Kostnader ved vannforsyningen skal kunne dokumenteres ved nøkkeltall. Kostnadene skal være lik eller lavere enn ved tilsvarende andre vannverk. Kostnadene ved den kommunale vannforsyningen skal dekkes av gebyr. Faste rutiner for årsrapportering skal foreligge. Denne skal gi en tilfredsstillende helhetlig dokumentasjon (teknisk, driftsmessig, kvalitetsmessig, økonomisk, organisatorisk etc). Vannmålere skal kreves for alle nye abonnenter. Opplæring og kompetanseheving av kommunens driftspersonell personalet tillegges stor vekt. Kommunen skal ha en oppdatert database over ledningsnettet og kunne foreta simuleringer av vannforsyningssituasjonen. Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett og tilhørende utstyr som sikrer at dagens tekniske standard ivaretas. Behandlingsanlegg og transportsystem med tilhørende utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og effektive driftsforhold. 3

4 Arbeidsmål for avløp De overordnede målene er nærmere utdypet som konkrete arbeidsmål for avløp: Avløpsnettet Det skal ikke være felles system for spillvann og overvann i Lillesand kommune. Avløpsnettet skal være uten lekkasjer og feilkoblinger. Renseanlegg og pumpestasjoner skal ha en standard og utforming som gir funksjonell og sikker drift, og som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for driftspersonell. Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og et system for å registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp. Kommunen skal ha oversikt over alle matavfallskverner, olje- og fettutskillere, og utarbeide rutiner for saksbehandling og tilsyn. Kommunen skal ha oversikt over alle industripåslipp, og ved behov utarbeide påslippsavtaler. Rørleggerarkivet skal digitaliseres. Kommunen skal informere abonnentene om lovlige og ulovlige påslipp på nettet. Overvannshåndtering Som hovedprinsipp skal det velges åpne løsninger fremfor lukkede systemer. Kommunen skal utarbeide dimensjoneringskriterier for overvanns- og avløpssystem som tar hensyn til klimaendringer og forventet økt nedbørintensitet. Nye utbyggingsområder skal ikke føre til økte problemer med flom og utvasking i nedstrøms kanalsystemer og vassdrag. Avvik mellom mål og tilstand MÅLFORMULERINGER Drift og vedlikehold Hovedtyngden av aktivitetene innen drift og vedlikehold skal være forebyggende og planlagt vedlikehold. Kommunen skal ha et system for informasjon og dialog med abonnenter / publikum, - og for registrering av klager og henvendelser. Kommunen skal opprettholde en oppdatert database og et oppdatert driftskontrollsystem for avløpsanlegg i kommunen. Kommunen skal ha kunnskap om tilstand og kvalitet på ledningsnettet, og et system for å dokumentere vedlikehold. Organisering og finansiering Kostnadene ved kommunalt avløp skal dekkes av gebyr. De kommunale vann- og avløpsanleggene skal forvaltes kostnadseffektivt. Gebyrene holdes så lave som mulig innenfor rammene definert av hensynet til miljø, samt abonnentenes krav til kvalitet og service. Faste rutiner for årsrapportering skal foreligge. Kommunen skal opprettholde kompetansen innen VA både i planstaben og i drifts- og anleggsseksjonen. Overføring av kompetanse angående overvann til plan og byggesak tillegges vekt. Kommunen skal ha en oppdatert database over ledningsnettet og kunne foreta datasimuleringer. Det skal være et utskiftningstempo for ledningsnett og tilhørende utstyr som sikrer at dagens tekniske standard ivaretas. Behandlingsanlegg og transportsystem med tilhørende utstyr skal ha et vedlikehold som sikrer funksjonelle og effektive driftsforhold. Lillesand kommune har et tjenestetilbud som ligger nært opp til måloppnåelse for vann og avløp. Avvik mellom mål og tilstand ut fra dagens situasjon vil være knyttet til følgende: Ingen krisevannkilder / reservevannforsyning er fullt ut tilrettelagt for bruk. Utskifting / rehabilitering av eldre ledningsanlegg. Utbedring av lekkasjer på vannledninger og redusere overløp fra avløpsnettet. Opprettholde akseptabelt vanntrykk og kapasitet i sommersesongen. Sanering av avløpsanlegg i ytre områder. Dagens nivå på tjenesteytingen skal opprettholdes framover, i takt med en forventet befolkningsvekst i kommunen. I takt med at kommunens innbyggertall vil øke vil også behovet for oppgradering og utvidelse av ledningsanlegg og andre systemelementer melde seg. 4

5 SITUASJONEN I DAG Vannforsyning Fakta om vannforsyningen Ca 7800 av Lillesands innbyggere er tilknyttet kommunalt nett. Det er rundt 148 km med kommunale vannledninger i kommunen. 81 % av ledningene er i plast. 7 % er i grått støpejern med dårlig kvalitet. Normalt forbruk i nettet ligger på 35 l/s, eller ca m 3 /døgn. I sommerhalvåret kan forbruket tredobles. Høydebassengene lagrer til sammen m 3 vann. Dette gir over 2 døgn reserve ved normalt forbruk. Lekkasjene var i 1992 på ca 50 %, i 2006 var den 23 %. Funksjon Vannkilde er Østre Grimevann. Inntaket er på ca 30 m dyp. Vannet filtreres og desinfiseres på behandlingsanlegget. Derfra pumpes det ut på nettet til det nye høydebassenget Bjørkestøl, og via trykkøkningsstasjon Seljelia pumpes det opp til høydebassenget på Hestheia. Fra Hestheia går vann via Skuggevik til Høvåg og Ulvøysund. Bassengene stabiliserer trykket i nettet og fungerer som sikkerhetsvolum i perioder som behandlingsanlegget ikke er i drift. På Fyresmoen pumpes vannet fra Lofthus videre til Storemyr, hvor det er bygget høydebasseng. Ny hovedvannledning Lofthus-Sekkebekksletta blir satt i drift i 2013, dette vil bidra til bedre trykkstabilitet og kapasitet mot vestre deler av sentrum. Grimevann vannbehandlingsanlegg Storemyr høydebasseng Bjørkestøl høydebasseng Fyresmoen trykkøkningsstasjon Seljelia trykkøkningsstasjon Hestheia høydebasseng 5

6 Avløp Fakta om avløpsnettet Ca 7800 av Lillesands innbyggere er tilknyttet kommunalt nett. Det er rundt 88 km med kommunale avløpsledninger i kommunen. Ca 3 km leder både overvann og spillvann. 86 % av ledningene er i plast. Normal tilrenning til Fossbekk renseanlegg er m 3 /d, eller 36,4 l/s. I tillegg til Fossbekk RA som tar imot vann fra sentrumsområdet er det mindre renseanlegg i Høvåg, Vallesverd og Kjøpmannsvig. SITUASJONEN I DAG Funksjon Spillvann går med selvfall og via pumpestasjoner til renseanlegg. I sentrum går alt spillvann til Fossbekk renseanlegg. Deler av avløpsnettet tar også imot overvann (regnvann). Ved kraftig nedbør kan kapasiteten til renseanlegget overstiges. Dette fører til at blandingen av kloakk og regnvann går ut i bekker og i sjøen. Fossbekk RA oppfyller rensekravene i dag. Anleggene Vallesverd, Kjøpmannsvig og Høvåg har store forskjeller i belastning sommer/vinter på grunn av fritidsboligene. Høvåg og Vallesverd RA oppfyller ikke rensekrav med hensyn til organisk stoff. Kjøpmannsvig RA har tilfredsstillende renseeffekt. Vallesverd RA planlegges ombygd til pumpestasjon i løpet av Pumpestasjonen vil pumpe spillvann til Kjøpmannsvik RA. PS Havnetomta Fossbekk renseanlegg 6

7 SITUASJONEN I DAG Resipienter NIVA har gjennomført en rekke undersøkelser i sjøområdene i Lillesand kommune. De fleste av undersøkelsene er resipientundersøkelser som er utført for kommunen. I omtalen under er det kun tatt med de viktigste undersøkelsene f.o.m 1990-tallet. I tillegg foreligger det enkelte andre undersøkelser som er gjort i forbindelse med utvidelse av båthavner og E18-utbyggingen, samt eldre undersøkelser. Disse er ikke tatt med i omtalen under, men referansene er gitt på slutten av dokumentet. Undersøkelse av Tingsakerfjorden, Skallefjorden og Isefjærfjorden i : Undersøkelsen ble gjort som del av et felles, marint overvåkingsprogram for kystområdene i Aust-Agder, i forbindelse med nye utslippstillatelser. Programmet omfattet undersøkelser av oksygeninnhold i bunnvann, bløtbunnsfauna og hardbunnsorgansimer i strandsonen. Tilstanden i Tingsakerfjorden ble beskrevet som god, og det var ikke tegn på større endringer i tilstanden etter igangsetting av renseanlegg. Skallefjorden hadde redusert tilstand i bunnvannet, trolig forårsaket av tilførsler av organisk materiale og nedsatt utskiftning av bunnvannet. Undersøkelsene av Isefjærfjorden viste at tilstanden i Kirkekilen var blitt betraktelig bedre etter gjenåpning av kanalen mellom Kirkekilen og Kvanneidfjorden. Resipientvurderinger for utslipp av kommunalt avløpsvann til Blindleia, I perioden ble det gjennomført omfattende resipientvurderinger av ulike deler av Blindleia (Kjøpmannsvik, Øreslandsdybingen, Kvanneidfjorden og Vallesverdfjorden) for å gi en vurdering av tilstanden og av konsekvensene ved utslipp av avløpsvann. Undersøkelsene viste redusert vannutskiftning i Kjøpmannsvik og at oksygenforhold og bunnfauna dermed var i dårlig forfatning. Tilstanden skyldtes en kombinasjon av liten vannutskiftning og en mer regional belastning. Selv om området ble beskrevet som meget sårbar for økte tilførsler, ble det konkludert med at et utslipp av renset avløpsvann på pe i Kjøpmannsvik ville bare gi et lite bidrag til næringssaltbudsjettet og neppe føre til merkbare virkninger mht. algevekst, oksygenforbruk eller bløtbunnsfauna. I Øreslandsdybingen, Kvanneidfjorden og Vestre Vallesverdfjord var badevannskvaliteten meget god i 2001, men i de fleste dype fjordbassengene var oksygenforholdene periodevis dårlige. Undersøkelsene av gruntvannsamfunn viste store mengder hurtigvoksende påvekstalger, og det biologiske mangfoldet ble vurdert til å stå i fare for å bli utarmet, og arter forsvinne i flere områder. I de dype bassengene var store deler av bunnen livløs pga. for dårlige oksygenforhold. Det ble gitt anbefalinger om tiltak som kunne bedre forholdene og om overvåking for å gi bedre oversikt over tilstand og utvikling. Undersøkelsen av gruntvannsamfunnet ble fulgt opp med nye undersøkelser i 2002 for å forsikre at tilstanden ikke skyltes unormale vekstvilkår det ene året. Resultatene viste stort sett samme bilde som i 2001 og underbygget konklusjonene i rapporten. Klassifisering av vannkvalitet NIVA gjennomgikk vannkjemiske data innsamlet av Lillesand kommune i 2004 og 2005 og vurderte disse mot SFTs klassifiseringssystem (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, SFT 97:03). Stasjonene i Kvanneidfjorden, Kjøpmannsvik, Vallesverdfjorden og Røynevardsfjorden hadde næringssaltinnhold i tilstandsklasse III-IV (mindre god - dårlig) mens bakterietallene stort sett var lave i alle områder. Undersøkelser av gruntvannsamfunn i Lillesands kystområder Som en oppfølging av undersøkelsene i 2001 og 2002, ble gruntvannssamfunnet undersøkt ved kommunens utslippspunkter i Tingsakerfjorden, Skallefjorden, Vestre Vallesverdfjorden, Kjøpmannsvik, Høvåg (Kvanneidfjorden) og Ulvøysund. Undersøkelsen bekreftet den dårlige tilstanden som ble funnet i 2001 og 2002 med store mengder trådformete alger. Mengden var størst i indre fjordområder, men det var også begroingsalger på ytre kyst. Mengden ettårige påvekstalger hadde økt noe siden forrige undersøkelse, samtidig som mengden flerårige arter hadde blitt redusert. Det ble konkludert med at det var relativt dårlig tilstand i gruntvannsamfunnet i hele området og at tilstanden var svakt forverret, men at endringene stort sett ikke var lokalt betinget. Resipientundersøkelse i Lillesand kommune 2012 Sommeren 2012 gjennomførte Norconsult AS undersøkelser av miljøtilstanden i fjordområdene i Lillesand kommune. Undersøkelsene er en oppfølging av tidligere undersøkelser i områdene, og omfattet prøvetaking av vann, bløtbunn, hardbunn samt strømmåling og vurdering av innlagringsdyp ved Fossbekk renseanlegg. Undersøkelsene er gjort både for å sammenligne med tidligere, og kunne danne grunnlag for klassifisering av vannforekomstene i henhold til EU's vanndirektiv. Det er tidligere konkludert med at det er en høy grad av eutrofiering i området som skyldes både langtransportert forurensning av næringsstoffer og lokale utslipp. Det generelle inntrykket fra undersøkelsen i 2012 er at tilstanden er forbedret i hele området. Unntaket er innerst i Steindalsfjorden, men undersøkelsene gjort lenger ute viser at tilstanden generelt i området er forbedret. Undersøkelser av langtransportert forurensning viser at tilførsel av næringsstoffer også har gått ned i perioden fra Det er fortsatt en tydelig påvirkning fra kjente avløpspunkter, og det er viktig å følge opp tilstanden med jevne mellomrom, for å overvåke effekten av lokale utslipp, og følge med i trenden for langtransporterte næringsstoffer inn til området. Den biologiske tilstanden i de undersøkte vannforekomstene ligger i tilstandsklassene god/meget god med unntak av ett punkt i Skallefjorden. Den fysiske/kjemiske tilstanden er dårligere mange steder basert på lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet. 7

8 TILTAK Følgende tiltak er aktuelle: Investeringstiltak Sanering av ledningsanlegg Sanering og fornying av ledningsanlegg er svært viktig arbeid for å få ned lekkasjemengden, både i form av innlekking til avløpsnettet, og utlekking fra drikkevannsnettet. I tillegg til å medføre mindre utgifter til rensing og pumping av vann, vil utbedring av ledninger også føre til mindre sannsynlighet for vannbårne sykdommer ved utilsiktet innsug av kloakk i drikkevannsledninger. Saneringsarbeidet vil gi mindre utslipp av kloakk til havnebassenget. Videre vil tilført mengde til renseanlegg og pumpestasjoner minke, som igjen frigjør kapasitet for tilknytning av nye abonnenter. Når kostnadsestimat for sanering samles for perioden framkommer følgende budsjettkostnader: 103 mill kr for avløp 58 mill kr for vann. Totalt estimat på budsjettkostnad sanering: 161 mill kr. Målinger på avløpsnettet mot sentrum viser at vannføringen i spillvannsledningene øker kraftig når det regner. Vann fortsetter å lekke inn i ledningene lang tid etter at nedbøren har gitt seg. Dette fører til at det går mer urenset kloakk ut i bekken ved Lofthus og i havneområdet ved sentrum og ved Bergstø. Tiltak for å redusere dette problemet vil være omfattende og må tas etappevis med løpende vurdering av effekt. I første omgang er pågående sanering av ledninger ved Møglestu mot Fyresmoen et viktig grep. Tiltak ut over dette kan være å bygge fordrøyningsanlegg, og eventuelt og separere mer på tilløpet, slik at overvann kan kjøres rett i vassdrag. Avløp Utover sanering av avløpsledninger framstår følgende tiltak som de mest prekære de nærmeste årene: Ledningsanlegg Kjerlingland - Fjelldal: Budsjettkostnad 3 mill kr Pumpestasjoner avløp: Budsjettkostnad 16 mill kr. Ledningsanlegg Hesleviga - Okseviga: Budsjettkostnad 10 mill kr. Samordning av prosjekter med andre offentlige etater og private selskaper I 2015 skal følgende VA-prosjekter samordnes med andre: Planlegging av vann- og avløpsledninger mellom Kjerlingland og Sørlandsparken øst i samarbeid med Kristiansand kommune videreføres i Utbygging av nye kommunale vann- og avløpsledninger på Storemyr samordnes teknisk og økonomisk med bygging av ny g/s-veg i regi av Statens vegvesen Sanering av kommunale vann- og avløpsledninger mellom Lofthus og Møglestu samordnes med etablering av nye gatelys og omlegging av Agder Energis kabler fra luft- til bakkenett Planlegging av reservevannledning mellom Lillesand og Grimstad kommune videreføres i Renseanleggene på Vallesverd, Høvåg og Kjøbmannsvig planlegges nedlagt, og erstattet med pumpestasjoner som skal pumpe avløpsvann til kommunens renseanlegg på Fossbekk. Dette vil på sikt kunne gi kommunen store og varige driftsinnsparinger. Nedlegging av kommunens renseanlegg i Høvåg utredes i eget forprosjekt i løpet av Vannforsyning Utover sanering av ledninger er de viktigste tiltak knyttet til vannforsyningen de nærmeste årene følgende: Høydebasseng Hæstadveden 1500 m 3 : Budsjettkostnad 9 mill kr. Ledningsanlegg Fjeldal - Kjøpmannsvik: Budsjettkostnad 3 mill kr. Ledningsanlegg Hesleviga - Okseviga: Budsjettkostnad 5 mill kr Ledningsanlegg Kjerlingland Fjeldal: Budsjettkostnad 3 mill kr 8

9 TILTAK Drifts- og plantiltak I tillegg til ordinær drift og vedlikehold er det satt opp konkrete tiltak: Saneringsplan samordnet for vann og avløp. Kapasitetsvurdering Grimevann vannbehandlingsanlegg Utarbeide levetidsbetraktning for transportsystem vann og avløp. Vurdere trykksoneinndeling vannforsyning. Kvalitetsheving av rapportdata fra overvåkningsanlegget. Systematisk arbeid med supplering og forbedring av Gemini VA (fag-applikasjon/database). Utarbeiding av funksjonskart i Gemini VA. Kontinuerlig arbeid med sikkerhet og beredskap. Vannforsyning Sikring mot tilbakeslag / inntrenging av forurenset vann i vannledninger. Vedlikeholdsprogram, spyling av nettet. Oppdatering og forbedring av nettmodell. Kontroll av vann- og trykkmålere på hovednettet. Hensikten med disse tiltakene er å kunne tilby en vannforsyning som er stabil, sikker, tilstrekkelig og har god kvalitet. Avløp Sikring mot tilbakeslag / inntrenging av forurenset vann i vannledninger. Foreta måling og inspeksjon av ledningsnett i sentrum for å identifisere tiltak som kan redusere overløp fra pumpestasjoner til havnebassenget. Vurdere ledningsstrekket fra sentrum mot Fyresmoen og Storemyr med tanke på håndtering av påslipp fra industri og avfallsdeponi. Holde oversikt over vannkvalitet i vannforekomster som påvirkes av menneskelig aktivitet. Kommunen har gjennomført ROS-analyse for avløpsanleggene som er godkjent av Arbeidstilsynet og Fylkesmannen i Aust-Agder. Det er gjennomført ROSanalyse for vannbehandlingsanlegg og transportnett. ROSanalysen er godkjent av MAT-tilsynet. ROS-analysene danner grunnlag for beredskapsplan for vann- og avløpsanlegg i Lillesand kommune. Det pågår et betydelig dokumentasjonsprosjekt for vann- og avløpsanleggene. Det utarbeides FDV-dokumentasjon for alle anleggskomponenter og prosedyrebeskrivelser i forhold til avvik/hendelser for vann- og avløpsforsyningen. FDVdokumentasjon og prosedyrebeskrivelser er knyttet til kommunens prosess- og overvåkingssystem CitectScada. Det skal utvikles og tas i bruk nytt prosjektstyringsverktøy for vann og avløp i løpet av Det er inngått ny avtale med entreprenør i forhold til beredskap for vann- og avløpsforsyningen. Hovedplan for vann og avløp rulleres årlig, og i forkant av bystyrets budsjettbehandling. Kommunens vann- og avløpsanlegg skal dimensjoneres og tilpasses fremtidige klimaforandringer. Lillesand kommune vil delta i Bedre VA fra Bedre VA er et verktøy for å formidle sammenhengen mellom standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av kostnadene til politikerne. Med Bedre VA kan kommunene måle egen resultatutvikling over tid, både standard og kostnader. Deltakerkommunene får målt effekten av tiltakene som gjennomføres. Disse gir et grunnlag for prioritering av videre arbeid med utvikling av VA-tjenester til god standard på et riktig kostnadsnivå. Verktøyet passer for både store og små kommuner, og i 2013 deltok 70 kommuner fra hele landet. 9

10 HANDLINGSPLAN - GEBYRKONSEKVENS Handlingsplan for investeringstiltakene (tall i 1000 kr): Tiltak Vann Avløp Totalt Sanering av vann- og avløpsanlegg Nyanlegg vann- og avløpsforsyning Totalt i hovedplanperioden Total investering i perioden vil være om lag 88 mill kr på vannforsyning, og 147 mill kr på avløp. Til sammen utgjør dette 235 mill kr. Sanering av gamle ledninger og anlegg vil koste om lag 162 mill kr, det vil si ca 69 % av den totale investeringen. Vann- og avløpsgebyrene fordeles i dag likt mellom bolig- og næringseiendommer, hvor størrelsen på de årlige gebyrene fastsettes ut fra eiendommens vannbehov. Lillesand kommune vil i fremtiden stå foran store utfordringer i forhold til nye bolig- og næringsetableringer. Ny bolig- og næringsetablering vil medføre behov for betydelige investeringer i ny infrastruktur for vann- og avløpssektoren. Vann- og avløpsutbygging må finansieres over vann- og avløpsgebyrene samt tilskudd fra utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. Etablering av ny infrastruktur vil innebære økte driftskostnader for kommunen i form av økte kapitalkostnader og kostnader til drift og vedlikehold. I og med at behovet for ny infrastruktur kan relateres til nye næringsetableringer kan det være aktuelt å se på muligheter for at bedriftene dekker en større andel av de faste gebyrene enn hva de gjør i dag. Det vil samtidig være både hensiktsmessig og rettferdig at dagens praksis i forhold til finansiering av nyanlegg gjennom utbyggingsavtaler videreføres. I forbindelse med behandling av siste hovedplan vedtok bystyret en egen handlingsplan for sanering av ytre områder. Denne handlingsplanen er en del av hovedplanen, og videreføres i kommende hovedplanperiode. Det planlegges et eget vedtak for opprydding i avløp fra hyttebebyggelsen. Dette vedtaket må ha lovhjemmel i Forurensningsforskriftene 16-12, og må gjennomføres i forbindelse med revisjon av lokal forskrift for utslipp av avløpsvann i Lillesand kommune. Årlige gebyrer vann og avløp prognoseutvikling : 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 Forbruksgebyr Inkl. mva Forbruk Vann Forbruk Avløp Abonnementsgebyr inkl. mva Ab.gebyr Vann Ab.gebyr Avløp 0, Vanngebyr i 2015 foreslås til: kr 12,61 pr m 3 forbruksgebyr inkl. mva kr 924,- i abonnementsgebyr inkl. mva Avløpsgebyr i 2015 foreslås til: kr pr m 3 forbruksgebyr inkl. mva kr 1409,- i abonnementsgebyr inkl. mva 10

11 Utvikling og sammenligning Figurene under viser gebyrutvikling i perioden og gebyrnivå sammenlignet med andre kommuner. Gebyrøkningen siden 2001 har vært beskjeden fram til Vann- og avløpsgebyrer i 2013 var lavere enn gebyrnivået i Planlagte tiltak f.o.m vil føre til økning av vannog avløpsgebyrene. Gebyrnivået i Lillesand i 2014 ligger ca. 25 % under gjennomsnittet i forhold til sammenlignbare kommuner Faktisk og prognostisert gebyrutvikling vann og avløp inkl. mva Vann- og avløpsgebyrer 2014 forbruk 200m 3 pr.år inkl.mva sammenligning kommuner Kr Kommune 11