Lille øvregate på 1920-tallet. Her ser du både hydrant, gatevannsrist og bekkalokk for kloakk. Foto: Olai Schumann Olsen, Billedsamlingen, UiB.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lille øvregate på 1920-tallet. Her ser du både hydrant, gatevannsrist og bekkalokk for kloakk. Foto: Olai Schumann Olsen, Billedsamlingen, UiB."

Kristoffer Gabrielsen
8 år siden
Visninger:

1 Gategods i Bergen

2 Lille øvregate på 1920-tallet. Her ser du både hydrant, gatevannsrist og bekkalokk for kloakk. Foto: Olai Schumann Olsen, Billedsamlingen, UiB.

3 Betegnelsen bekkalokk eller bekkelokk, kommer av at man la lokk over bekken. I gater og smau ble trelokkene flittig brukt av ungene til å spille * syl, til stor fortvilelse for vedlikeholdsetaten. Helt frem til 1960 årene lå det fremdeles trelokk i lite trafikkerte smitt og smau. Fra begynnelsen av 1900-tallet startet man å bygge kummer i gråstein og sement, dekket med malmlokk. Ingeniør Ralph Wilson i Bergens vand- og kloakkvæsen designet i 1913 bl.a kloakklokk, kapsellokk, gatevannssluk, rister og rammer i jern. I 1929 ble lokkene kjøresterke. Bekkalokk for kloakk var runde, mens lokkene for vann var firkantet med hull for kapsellokk. I 1972 ble Bergen slått sammen med nabokommunene, som brukte bekkalokk tilpasset Norsk Standard. Historisk tilbakeblikk Bergen Vannverk ble opprettet i 1855, hovedsakelig fordi byen hadde et stort behov for vann. Da vannforsyningen var basert på brønner som frøys til om vinteren og var tomme ved lite nedbør om sommeren. Rent drikkevann var et problem, noe som koleraepedemien i 1849 viste. Under epedemien omkom 600 mennesker, smittet blandt annet av urent vann. Den første samlekloakken i byen ble lagt i Fjellsiden og munnet ut i Skuteviken i Frem til 1981 brukte vi det såkalte Bergenslokket med diameter mindre enn Norsk Standard. I 1974 leverte Ulefos jernstøperi de første flytende rammer. To år senere kom Furnes jernstøperi etter. Da endret Furnes Bergens lokket, til NS-standard. I 1983 gikk man helt over til kumlokk med NS-standard og alle kummer med den gamle typen lokk ble skiftet ut. Fra 1990 begynte Furnes å levere lettere lokk, hvor materialet var duktilt støpejern. * Å spille syl (kaste kniv) var en guttelek. Så lenge «bækkelokkene» (kumlokkene) i byen var av tre, var dette den foretrukne arenaen for spillet, som fulgte strenge ritualer med forskjellige kast som måtte gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Man utførte øvelsene etter tur, den som tapte måtte ofte «gnage pinn», d.v.s. med tennene trekke opp en pinne som var slått ned i jorden. Ralph Wilson ( ) var mannen som bygget opp det moderne vann- og kloakkvesenet i Bergen. Han ble ansatt i kommunen i 1900 og fungerte som branningeniørens assistent for vannverket. Da det i 1909 ble opprettet et eget vann- og kloakkvesen, ble Wilson den første lederen. Han satt i stillingen frem til sin avgang for aldersgrensen i Det var Wilson som konstruerte alle lokk, rammer og hydranten av typen bergenmodell som er blitt benyttet i byen helt fram til i dag.

5 Bergens Gategods Tekniske elementer knyttet til etableringen av vann og kloakk har gitt særpreg til Bergens gater. Dette gategodset har vært med på å gi byen sin egen identitet, fordi utforming og fargebruk har vært ulikt andre byer i Norge. Utformingen av hydranten, kjeftesluket og bekkalokket med kapsellokk (lokk i lokk) er elementer vi kun finner i Bergen med unntak av kjeftesluken som flere har oppdaget nytten av. I år 2000 fikk vi et nytt spesiallaget bekkalokk, med et design som gjenspeiler motiver fra byen, populært kalt kulturbylokket. Bekkalokk med kapsellokk har sin fordel ved at man enkelt kan betjene stengekraner og brannventiler fra gateplan. Sikkerhetsmessig er det en stor fordel at man slipper å gå ned i kummene. Det spesielle lokket med motiv fra Bryggen, Statsråd Lemkuhl, Ulriken og Fløibanen ble første gang snakket om i Det gikk fire år før saken kom opp på nytt. Lokket ble satt i produksjon i år 2000, Kulturbyåret, og logoen til Kulturby Bergen er derfor kommet med på dette spesielle bekkalokket. Det skal kun legges ned innenfor et begrenset område i sentrum. Område med kulturbylokk Over: Kapsellokk. Vestre for stengeventil, høyre for mellomventil. Høyre: Kulturbylokket Forrige side: Vannkum med kapsellokk

7 Gatevann Bergen er Europas mest nedbørsrike by med en gjennomsnittlig nedbørmengde på 2250mm i året. Til oppfanging av gatevannet ble det fram til 1905 utelukkende anvendt ristekasser, laget av heller dekket med en smijernsrist med runde sprosser. Disse gav grus fra gaten adgang til hovedkloakkene, noe som forårsaket stor slitasje på rørene og mange tilstoppinger av ledninger og rister. Dette er grunnen til at man gikk over til større gatevannssluk, såkalte kjeftesluk. Kjeftesluket, som er et gatevannssluk, ble tatt i bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Vi finner kjeftesluket i mange byer verden over, men Bergen var lenge den eneste byen i Norge som anvendte dem. Ristene har i motsetning til kjeftesluket en tendens til å gå tett av for eksempel løvverk om høsten. Felles for alle gatevannsslukene er at vannet blir ført til en sandfangkum, se illustrasjon, for å hindre at sand og andre løse gjenstander blir ført inn i ledningsnettet. Forrige side: Kjeftesluk Venstre: Firkantet rist Høyre: Rund rist.

9 Slukkevann Bergen har opp gjennom historien vært hardt rammet av branner. Byen har brent ned flere ganger. Allerede så tidlig som i 1276, Magnus Lagabøtes bylov, ble det bestemt at en skulle anlegge allmenninger og ha brannvakt. I tillegg ble det bestemt at alle hus skulle ha en tønne med takvann stående utenfor huset til brannslukking. De største brannene i byen var i 1702, 1855 og Alle disse brannene har vært med på å forme byen til slik vi kjenner den i dag. Hydranten, Brann, som er en moderne vannpost for brannvesenet, ble tegnet av Ralph Wilson i 1917, og er bare brukt i Bergen. Hydranten er produsert i to utgaver med to og fire uttak for vann. Kappen på den er fint utsmykket. Opprinnelig var kappen i jern, nå blir den støpt i aluminium. Hydranten finner du kun innenfor gamle Bergen sine grenser, altså før kommunesammenslåingen i Både utformingen og fargen er særpreget. Mens andre byer malte hydrantene hovedsaklig røde, er bergenshydranten malt i en skarp grønnfarge. Gatelyktene og andre byromsmøbler i byen hadde samme farge, og fargen ble hetende Bergensgrønn - RAL6005 med glans 90. Det Faste Brandcorps etablert i 1863 har øvelse utenfor Sundt & Cos Syetablissement en gang på slutten av 1800-tallet. Legg merke til de to brannmennene til venstre, de kobler på en brannstender til en brannventil som er nede i kummen for å få slukkevann.

10 Wingaards Jernstøberi, Strømmen 1860-tallet. Foto: Knud Knudsen, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-KK-NS-0335.

11 Produsenter Støpejernslokk i ramme begynte Ralph Wilson i Bergens vand - og kloakvæsen å tegne i Det var kjeftesluk, rist og rammer, kapsellokk, kloaklokk, såkalt lette lokk. I 1929 fortsatte han med tyngre og kjøresterke lokk. Kumlok for vann var firkantet med hull i for kapsellokk. For kloakk var de runde. Til å begynne med var det lokale jernstøperi som produserte lokkenen for kommunen, etterhvert er det mange produsenter som har levert sine lokk til oss. Mest brukt i dag er Furnes jernstøperi og Ulefos. Wingaard og Bergens Jernstøperi Bergens Jernstøperi A/S har røtter tilbake til det støperi som ble grunnlagt 1850 av Oluf P. Wingaard ( ) i Strømmen sør for Nygårdsbroen trådte Fr. Schuman inn i firmaet, som heretter gikk under navnet Wingaards Jernstøperier flyttet bedriften til Fabrikkgaten 6 under navnet Wingaards Ovnstøperi & Fabrikk A/S og overtok 1933 nabobedriften Bergens Jernstøperi (grunnlagt 1915). Både Wingaard og Bergen Jernstøperi har produsert kumlokk. Fabrikken la ned produksjonen av lokk i 1963, da kjøpte Furnes jernstøperi støpeformene og de begynte å levere til Bergens vand- og kloakkvesen året etter. Kumlokk for vann ble da runde i samme diameter som for kloakk. Kumlokkene bleda kalt Bergenslokket overtok Bergens Mekaniske Verksteder (som Wingaard også hadde vært med på å opprette) alle aksjene i Bergens Jernstøperi, samtidig som BMVs egen støperivirksomhet i Solheimsviken ble nedlagt. Støperiet i Fabrikkgaten ble modernisert fra 1950, mens virksomheten i Wingaards Ovnstøperi & Fabrikk etter hvert ble avviklet. Bergens Jernstøperi A/S ble overtatt av Ulsteingruppen sammen med BMV i Av utenbys produsenter kan det nevnes at de største er Furnes Jernstøperi på Hamar og Ulefos Jernværk på Ulefoss. Du vil helt sikker finne enda flere produsenter ved en nærmere titt på bekkalokkene som ligger over alt i vår vakre by. Dette lokket av typen bergenslokk er produsert av Wingaards jernstøperi. Du ser det av Wen i senter av lokket. Dette lokket av typen bergenslokk er produsert av Bergens Jernstøperi. Du ser det av initialene BJ i senter av lokket.

12 Alle kumlokkene eller bekkalokkene som de blir benevnt i Bergen er med på å gi byen sitt særpreg. Bare Bergen kommune alene har mer enn lokk for vann og avløp. I tillegg er det mange andre aktører som BKK, Telenor, Statens Vegvesen og andre som har sine lokk.så vår oppfordring er - ta deg en titt ned neste gang du går en tur i byen. Det er mye fint å se. Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700, 5020 Bergen E-post va-kundeservice@bergen.kommune.no

Like dokumenter

Ulefos antikkovn. Kom inn i varmen

Ulefos antikkovn. Kom inn i varmen Ulefos antikkovn Kom inn i varmen Vi tar ansvar, gjør du? Ulefos Jernværk har utarbeidet et miljøregnskap. Selskapet er ISO 14001 miljø-sertifisert som krever at de som produsent, kontinuerlig arbeider