ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 4 2013"

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR TETT PÅ EUROPA Norway House i Brussel er Norges største utenriksstasjon. Bygningen har vært gjennom en total forvandling og er et godt eksempel på hvordan Statsbygg bygger for fremtiden og samtidig tar vare på fortiden.

2 413 6 FRA STUDIESUKSESS TIL STATSBYGG Adeela Afzal var beste student på sitt kull ved dataingeniørstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun kunne velge jobb på øverste hylle og valgte Statsbygg. 8 FRA BOT TIL BEDRING Det nye, moderne aktivitetsbygget ved Oslo fengsel gir anstalten større mulighet til å følge dagens føringer for kriminalomsorg. 12 TOTAL MAKE-OVER Fra Europe Center til EU-delegasjon og ambassade. Norway House i Brussel fyller flere funksjoner. 16 TEMA: BYGGER FOR FREMTIDEN TAR VARE PÅ FORTIDEN Statsbygg bygger formålsbygg med en levetid på 60 år og mer. I et slikt perspektiv er det viktig å planlegge for verdibevarende vedlikehold og livssykluskostnader. 36 KUNST SKAL BLÅSE LIV I BLAKER SKANSE Statsbygg satser på vern gjennom bruk og vil skape nytt liv på Blaker Skanse, som har stått nesten tom etter at Statens lærerskole i forming flyttet ut i PUSSER OPP MED SKJELETTER I TAKET Universitetsmuseet i Bergen skal renoveres. I taket henger skjelettet til en fredet blåhval på 24 meter. Det byr på utfordringer som Statsbygg tar på strak arm. Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Katharina Dahle Håkonsen, Jeton Kacaniku, Torfinn Solbrekke og Ivan Brodey. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby, Thale Berg Husby, Marianne Sømme og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: November 2013 Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170 / 90 g Maxi / High Speed Gloss Opplag: 8400 Foto, forside: Georges de Kinder Foto, redaktører: Mette Randem Korrektur: Slett og rett REDAKTØR Eva Kvandal Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Rygh idrettshøgskole sto ferdig i 1968 med påkostede bygninger og spenstig arkitektur tett på Oslomarka. Nå er bygningene allerede verneverdige 30Norges og klare for fornyelse. FOTO: IVAN BRODEY VIL DU HA ÅPENT ROM HELT GRATIS? Send e-post til: Åpent rom utgis fire ganger i året. VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER

3 04 leder ÅPENT ROM NR Nye verktøy gir nye muligheter. Ny teknologi ble brukt på Statsbyggeide Nobels fredssenter på Vestbanen i 2006 for å tiltrekke nytt publikum. Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG Godt verktøy er halve jobben I snart 200 år har Statsbygg gitt faglige råd og iverksatt den til enhver tid sittende regjerings politikk. Over 60 ulike regjeringer har sittet ved kongens bord i løpet av disse årene. Statsbyggs oppgaver og virksomhet har endret seg i takt med tiden og avhengig av hvem som har sittet på taburettene. Det er ingen tvil om at Statsbygg fortsatt har en viktig rolle å spille i byggingen av det moderne Norge. De 2350 bygningene på til sammen 2,7 millioner kvadratmeter som vi leier ut, forvalter og drifter på vegne av staten, er det mest synlige beviset på det. Vi legger til rette for at de statlige institusjonene kan utføre sine oppgaver på en god og effektiv måte. Det er vi stolte over! Riksrevisjonen har uttalt at Statsbyggs bygningsmasse har en bedre teknisk tilstand enn institusjoner som forvalter egne bygg. Det er fordi Statsbyggs strategi er å føre en vesentlig del av husleieinntektene tilbake til nyinvesteringer og vedlikehold av byggene i porteføljen vår. Slik sørger vi for at statens realkapital blir forvaltet på en forsvarlig måte. Statsbygg har til enhver tid rundt 160 byggeprosjekter i gang for våre kunder. På vegne av dem investerer vi årlig for mellom 3 og 5 milliarder kroner. I tillegg kjøper vi drifts- og vedlikeholdstjenester for nærmere 2 milliarder. Statsbygg er en avgjørende rollemodell med stor innkjøpsmakt. Vi er derfor opptatt av å forvalte skattebetalernes penger på en effektiv måte. For å få mest mulig igjen for hver krone, må de som vil gjøre oppdragene for oss konkurrere. Men Statsbygg bruker ikke innkjøpsmakten bare for å få riktig kvalitet og pris i det enkelte prosjekt. Vi stiller krav til våre leverandører som gjør at en av landets viktigste næringer utvikler seg videre. Byggenæringen omsetter for over 500 milliarder kroner i året. Den regnes som Norges nest største fastlandsnæring og aller største distriktsnæring. En hovedutfordring for samfunnet og for byggenæringen er å komme den useriøse delen av bransjen til livs. En annen utfordring er hvordan vi kan inspirere til kompetansebygging og innovasjon, og å øke effektiviteten og kvaliteten i næringen. De som ønsker å inngå kontrakt med Statsbygg, må forplikte seg til at sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøbestemmelsene blir ivaretatt på en profesjonell måte. De forplikter seg også til å ta aktive grep mot sosial dumping og svart arbeid. Dette følges tett opp av Statsbygg, og denne praksisen vil vi forsterke ytterligere i tiden som kommer. FOTO: TROND ISAKSEN Statsbygg stiller også andre krav. Våre leverandører må ta i bruk ny teknologi, prøve ut nye samarbeidsformer og oppfylle strengere krav innenfor miljø enn det som følger av lov og forskrift. Gjennom å være en krevende oppdragsgiver, bidrar Statsbygg til at hele næringen må strekke seg litt lenger. Det legger grunnlaget for høyere kompetanse og bedre kvalitet, samt økt verdiskaping og vekst. Næringens egne organisasjoner ønsker kravene hjertelig velkommen. Derfor er Statsbygg et nyttig verktøy for både regjering og næring! Det er ingen tvil om at Statsbygg fortsatt har en viktig rolle å spille i byggingen av det moderne Norge. De 2350 bygningene på til sammen 2,7 millioner kvadratmeter som vi leier ut, forvalter og drifter på vegne av staten, er det mest synlige beviset på det. HARALD VAAGAASAR NIKOLAISEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG FOTO: LEIF GABRIELSEN

4 jobben min Fra suksess på skolebenken til jobb i Statsbygg Som beste uteksaminerte student på dataingeniørstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, kunne Adeela Afzal velge jobb på øverste hylle. Hun valgte Statsbygg. Tekst: Katharina Dale Håkonsen Stillingen som integrasjonskonsulent så veldig spennende ut. Da jeg var på intervju, fikk jeg et godt inntrykk av arbeidsmiljøet. Jeg tenkte at Statsbygg er et fint sted å starte karrieren, sier Adeela Afzal. I juni gikk hun ut av Høgskolen i Oslo og Akershus med av mulige toppkarakterer på vitnemålet. Etter sommer- ferien startet hun som integrasjonskonsulent i Statsbygg. Inntrykket jeg fikk på intervjuet stemte. Kollegaene er hyggelige og forståelsesfulle. De har tatt imot meg på en god måte. Hver dag pendler -åringen fra Kløfta i Akershus til Statsbyggs hovedkontor i Oslo for å bidra til å løse teknologiske utfordringer. Jeg jobber for at integrasjonen mellom ulike IT-systemer og webløsninger skal fungere så smertefritt som mulig. Arbeidsdagen består av å være i dialog med leverandører og utvikle egne webtjenester. Hun arbeider tverrfaglig og har mye kontakt med resten av bedriften. Det er ganske annerledes å jobbe enn å studere. Jeg har teorien, og nå må jeg bruke den. Det er utfordrende. Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i systemene og løse problemene. Den ferske dataingeniøren er ydmyk og glad for jobben i Statsbygg, men innrømmer at hun drømmer om studier i utlandet. Hvor jeg er om år? Det er for tidlig å bestemme seg nå. Først må jeg bli kjent med hvordan det er å være i arbeidslivet. Jeg kommer sikkert til å ta en master etter hvert. Jeg har alltid hatt lyst til å studere ved Oxford, men det er mange andre skoler som har god fordypning innen IT. Karrieren til integrasjonskonsulenten startet allerede på videregående hvor hun gikk ut med et snitt på,. Hun kunne velge utdannelse på øverste hylle. Faren anbefalte jus. Jeg ble inspirert av onkelen min som er dataingeniør. Jeg har et nært forhold til familien min og får mange råd fra dem, sier hun, og legger til at faren er fornøyd med hennes valg. Ikke nok med at A-er pryder Adeela Afzals vitnemål og at hun er beste student på årets kull, hun er også den første kvinnen som har klatret helt til topps i løpet av de årene studiet har eksistert. Motivasjon og betydelig innsats ligger bak suksessen. Jeg begynte på studiet fordi jeg hadde en interesse for teknologi og realfag. Etter hvert ble de forskjellige fagene så spennende at jeg rett og slett hadde lyst til å jobbe mye med dem, forteller Afzal, som legger til at det ligger mye hard jobbing, spesielt før eksamen, bak de gode resultatene. Dataingeniøren brenner for IT. Hun liker at faget er i konstant utvikling. Det som er gøy med faget mitt, er at man aldri kan unngå teknologi. Hele tiden må jeg tilegne meg ny kunnskap. Det kommer nye versjoner og oppdateringer. Det gjør dette faget ekstra spennende. FOTO: JETON KACANIKU

5 08 aktuelt ÅPENT ROM NR De ansatte forteller om en umiddelbar forandring blant de innsatte i forhold til det å være i aktivitet. Nå har de innsatte det bedre, de er roligere og det er generelt bedre stemning bak murene. I tillegg er det praktisk for ledelsen å kunne sysselsette mange innsatte på én gang. FRA BOT TIL TRENING Spriket er stort mellom de politiske føringene anno 1818 og 2013 når det gjelder norsk kriminalpolitikk. Statsbygg har bygd et nytt og moderne aktivitetsbygg ved Oslo fengsel som gir anstalten større mulighet til å følge dagens føringer for kriminalomsorg. O slo fengsel har gjennom tidene vært redskap for den sittende regjerings syn på kriminalomsorgen. I motsetning til på 1800-tallet, vektlegger dagens kriminalomsorg sysselsetting og aktivisering av de innsatte. Arbeidstrening, skole, kultur- og fritidsaktivi- teter samt motivasjonsarbeid er blant virkemidlene, i tillegg til de som følger av selve straffegjennomføringen. Dette la mye av grunnlaget for utformingen av det nye aktivitetsbygget. Fengselets historie går tilbake til 1818, da det ble sparket i gang en debatt om reformering av fengslene. Vitenskaps- Tekst Marianne Sømme mannen Frederik Holst reiste på studietur til London og kom nyfrelst hjem med et budskap om hvordan engelske fengsler, ved arkitekturens hjelp, hadde rendyrket prinsippene til det såkalte Philadelphia-systemet. Disse prinsippene foreskrev blant annet bruk av enecelle både dag og natt, der dagene skulle brukes til arbeid. Dette skulle sørge for rehabilitering av fangene, og tanken var at mangelen på menneskelig kontakt skulle påvirke fangene til å vende seg mot det åndelige. I 1851 åpnet Botsfengselet på Åkeberg utenfor Christiania. FOTO: JETON KACANIKU FOTO: TROND ISAKSEN FOTO: TROND ISAKSEN Strenge sikkerhetskrav har vært styrende for det overordnede arkitektoniske uttrykket, som Eileraas Arkitekter AS står bak. I et bygg av denne typen skal ikke åpenhet mellom ute og inne og de ulike rom etterstrebes. FOTO: JETON KACANIKU FOTO: TROND ISAKSEN, ARKITEKT: EILERAAS ARKITEKTER AS

6 10 aktuelt ÅPENT ROM NR på teiknebrettet Heilt på grensa Det å spille på lag fører utvilsomt til en større aksept for hverandre og har allerede ført til et mye bedre samarbeid mellom de innsatte og de ansatte. JANNE REITAN FRITIDSLEDER Den topp moderne anstalten hadde plass til 240 innsatte og var utformet slik at prinsippene isolasjon og arbeid, som var essensielle for Philadelphia-modellen, ble ivaretatt. FRA ISOLASJON TIL REHABILITERING I dag er Oslo fengsel Norges største med sine 17 bygninger på totalt rundt kvadratmeter, og har 392 soningsplasser fordelt på 19 avdelinger. Fordi det er store utfordringer knyttet til å opprettholde fengselsdrift i stor skala i bygninger reist på 1800-tallet og som fortsatt er nesten uendret, har det vært viktig å realisere et nybygg som kan løse noen av utfordring- ene ved fengselet. I forhold til fysisk aktivitet har vi hatt en utfordring. Fysisk aktivitet var stort sett begrenset til styrkerommet vi hadde, og det førte til en sterkmannskultur blant de innsatte, forteller fungerende fengselsinspektør Laila Eidsvaag. Idrettshallen gir muligheten til å aktivisere mange på en gang, og øvingskjøkkenet og nærbutikken gir innsatte verdifull arbeidserfaring. I tillegg tilbys det undervisning i musikk og drama i de spesial- utformede musikkrommene samt egne undervisningsrom. Den nye flerbrukshallen på kvadratmeter er tilrettelagt for sportslige aktiviteter, med baneoppmerking for ulike typer ballspill som håndball, volleyball, innebandy, basketball og badminton. Det å spille på lag fører utvilsomt til en større aksept for hverandre, mener fritidsleder Janne Reitan. Jeg tror det gjør en forskjell å være i kontakt med andre mennesker. Lagspill har allerede ført til et mye bedre samarbeid mellom de innsatte og de ansatte. Vi opplever også at det blir bedre selv- justis blant de innsatte. Jeg tror absolutt at det å ta del i idrett og andre aktiviteter kan hjelpe til i rehabiliteringen av kriminelle. FØLES MENINGSFYLT Å FÅ JOBBE «Sindre» er en av dem som har fått seg jobb i aktivitets- bygget. Han jobber i matvarebutikken, og sier det føles mer meningsfylt å sitte inne når han har en jobb å gå til. Jeg trives godt i jobben, forteller han. Jeg får ikke brukt musikkrommet siden jeg er på jobb hver dag, men heldigvis får jeg trent i flerbrukshallen en time hver lørdag. Hadde jeg hatt muligheten, ville jeg gjerne trent mer også. Det er deilig å få bli litt sliten Noen innsatte får muligheten til å jobbe hver dag. «Sindre» sier det gjør hverdagene mer meningsfylt. 2. Bare innsatte som har vist at de er til å stole på får mulighet til å bruke musikk- rommet. Her er det instrumenter, profesjonell programvare og oppfølging fra Norges musikkhøgskole. BEGGE FOTO: JETON KACANIKU FOTO: TORFINN SOLBREKKE Den einaste godkjende grenseovergangen mellom Russland og Noreg/Schengen ligg på Storskog, ti kilometer aust for Kirkenes. Frå å vere ein grenseovergang med minimalt med passeringar under den kalde krigen, har talet på passeringar auka kraftig sidan 1990-talet og merkbart berre dei siste åra. Forholda for dei reisande og for dei tilsette er ikkje lenger tilfredsstillande. Statsbygg har derfor levert eit forprosjekt som skal danne avgjerdsgrunnlaget for bygginga av ein ny grenseovergangsstad med kontrollbygning, visitasjonshall, hall for Mattilsynet, driftsbygning, kontrollfelt, køyrefelt og parkerings- og manøvreringsareal. klippet og klart Oppgradert smuglarskrekk Ørje tollstad tett ved svenskegrensa langs E18 mellom Oslo og Stockholm er den nest mest trafikkerte grenseovergangen når det kjem til kommersiell trafikk. No har tollstaden fått ei solid oppgradering, og dåverande finansminister Sigbjørn Johnsen klipte i august snora for den nye kontrollhallen som gjer det mogleg å skanne køyretøy. I tillegg er det bygd kontrollfasilitetar, etablert eit vegsystem for trafikktilpassa kontroll, og ein har utvida arealet for parkering og oppstilling. I sum har ein gjort det surare å vere smuglar! i arbeid I gang med gymmen Dei fem sentrumsbygningane ved Universitetet i Oslo er og har vore gjennom ei større rehabilitering med ombyggingar, restaurering og refundamenteringar i tillegg til tak- og fasadearbeid. Statsbygg er no mellom anna i gang med arbeida på gymnastikkbygningen, og det er venta å halde på til sommaren Tak-over-takstillas er sett opp og mur- og pussearbeid er i gang. Ein er i ferd med å ferdigstille overflater i kjellaren før det blir oppstart med tekniske installasjonar. Etter kvart blir det ombygging og rehabilitering av første etasje, der studentorganisasjonen normalt held til. FOTO: STATSBYGG, TOTALENTREPRISE: ASKIM ENTREPENØR AS ILLUSTRASJON: LPO ARKITEKTER

7 12 statsbygg i utlandet Fra Europe Center til EU-delegasjon og ambassade TOTAL MAKE- OVER En gang på 60-tallet var det store planer om at den planlagte bygningen i Rue Archimède i Brussel skulle bli et ultramoderne hotell. Tekst: Eva Kvandal Foto: Georges de Kinder B ygget skulle være preget av hippie tiden og datidens psykedeliske fargepalett og stikke seg ut i nabolaget. Slik ble det ikke. I stedet ble det oppført et ganske kjedelig kontorbygg, helt i tråd med de andre kjedelige bygningene i kvartalet. Slik sto det i 40 år, helt til Statsbygg endret bygningen til å få den særegne karakteren den opprinnelig var ment å ha. FORVANDLINGEN Det er ikke mye av det opprinnelig uttrykket som er synlig i dagens bygg. Bare skjelettet og knapt nok det sto igjen under renoveringen. Det har sine fordeler: Ikke bare kan man bygge inn alle tekniske installasjoner, men det åpner også for en fullstendig forvandling. Arkitektfirmaet Hille Melbye AS, som vant konkurransen om rehabiliteringsoppdraget, har satt sitt tydelige preg på bygningen. RESULTATET Resultatet er slående. Arkitekten hadde valgt å forskyve vinduene i forhold til hverandre for å bryte med den 60-tallspregete kontorstilen, der vinduene opprinnelig sto over 70 prosent av bygget disponeres av ambassaden og EU-delegasjonen. Også Hydro, Statkraft, Orkla, Agder Energi, Energibedriftenes Landsforening (EBL) og Toll- og Avgiftsdirektoratet har kontor her, i tillegg til de to regionkontorene Sørlandets Europakontor og Vest- Norges Brusselkontor. BYGGEÅR 1968, rehabilitert 2008 NORWAY HOUSE Rue Archimède 17, Brussel STØRRELSE 7500 kvm. STATSBYGGS ROLLE Byggherre for rehabilitering, eier og forvalter ARKITEKT FOR REHABILITERING Hille Melbye Arkitekter AS og Altiplan (Brussel) INTERIØRARKITEKT FOR REHABILITERING Interiørarkitekt Linda Evensen AS

8 14 statsbygg i utlandet ÅPENT ROM NR Vi får stadig henvendelser fra ulike aktører i Brussel som ønsker å benytte våre fasiliteter, og dette har resultert i en rekke arrangementer med deltakelse på høyt nivå fra både EU og Norge. ATLE LEIKVOLL AMBASSADØR hverandre i sirlig arkivorden. Også denne systematiske u orden er brutt, både ved inngangspartiet, som strekker seg over tre etasjer, og ved boksen som rammer inn vinduene mellom femte og syvende etasje på høyre side av bygget. Men først og fremst brytes vindusstrukturen med et påfallende karnapp i glass som stikker ut på toppen av bygget. Det er likevel først når man kommer innenfor dørene at man virkelig får en wow-følelse. Her trår man inn i et lite stykke Norge. Interiørarkitekt Linda Evensen har gitt alle etasjene sitt særpreg, men den enkle skandinaviske stilen er gjennomgående i dem alle. Utsparingen i etasjeskillene åpner for en generøs tak høyde i vestibylen og gir plass til et kunstverk som strekker seg opp gjennom tre etasjer. Det elegante kunstverket er godt synlig både utenfra og inne i vestibylen. I trappehuset mellom 9. og 10. etasje fyller et kunstverk i rustet stål av Thomas Hestvold hele veggflaten og gir liv til møterommene innenfor. En enkel resepsjonsdisk i lyst treverk som signaliserer skandinavisk design møter de besøkende til ambassaden i 9. etasje. UTSIKTSPOSTEN PÅ TOPPEN Å bygge i utlandet er ofte en utfordring, og det er sjelden alt går som planlagt eller tegnet. Heller ikke her. Opprinnelig hadde arkitekten sett for seg en fasade i rød Ottaskifer noe som virkelig ville ha satt sitt preg på bygningen. Denne steinsorten hørte naturlig nok ikke til listen over forhåndsgodkjent fasadestein i Belgia, men prosjektleder i Statsbygg, Rigmor Leirvik, sendte likevel inn søknad om godkjenning. Etter en stund kom avslaget fra det bygningstekniske byråkratiet i Belgia. Begrunnelsen de ga var at steinen ikke ville tåle temperatursvingningene i Belgia, forteller Leirvik. Jeg fortalte dem at Ottaskifer var mye brukt som fasadestein både i offentlige bygg og private hus i Norge, men ble bare møtt med et skuldertrekk. I stedet ble det Jasberg-granitt, en lys steinsort som gir et norsk preg, om ikke fullt så mye som Ottaskiferen. Ut over karnappet stikker en formidabel takterrasse. Den er blitt bygningens varemerke, og over den vaier det norske flagget. Fra terrassen i 10. etasje kan man skue bort på Berlaymont-bygget og følge EU på avstand. FORNØYDE LEIETAKERE Som Norges største utenriksstasjon, er det plass til både EU-delegasjonen, store norske bedrifter og ikke minst flere norske regionkontorer som alle arbeider med å ivareta norske interesser i Brussel og overfor EU. Vi er svært fornøyd med bygningen. Norges hus er blitt en moderne og funksjonell arbeidsplass for 60 medarbeidere, kan ambassadør Atle Leikvoll fortelle. Like viktig for oss er det at bygningen fungerer som sentral møteplass for Norge og norske interesser i Brussel. Både konferansesalen og de øvrige møtelokalene er i bruk daglig. I 2012 hadde vi mer enn 7500 besøkende til EU-delegasjonen og ambassaden. Vi savner imidlertid en intern trapp mellom etasjene som benyttes av ambassaden og EU-delegasjonen for å skape et mer integrert arbeidsmiljø. Leikvoll synes bygningen er blitt både flott og representativ, samtidig som den oppleves som moderne, hensiktsmessig og fleksibel. Våre mange besøkende kommenterer stadig materialvalg, innredning og utsmykning i positive vendinger. I tillegg gir vår sentrale plassering i forhold til EUs institusjoner oss et fortrinn i vårt daglige arbeid. Vi får stadig henvendelser fra ulike aktører i Brussel som ønsker å benytte våre fasiliteter, og dette har resultert i en rekke arrangementer med deltakelse på høyt nivå fra både EU og Norge. De øvrige leietakerne bidrar til å forsterke betegnelsen Norges hus og Norges nærvær i Belgia og Brussel. Vi samarbeider nært med de fleste leietakerne, både faglig og når det gjelder bruk av fellesarealene. De sikkerhetsmessige utfordringene har vi så langt løst på en tilfredsstillende måte, i nært samarbeid med Statsbygg, avslutter han. BELIGGENHET BELIGGENHET BELIGGENHET Det er flere grunner til at dette lille stykke Norge har klort seg fast akkurat her, men den største av dem ligger tvers over gaten. Her holder nemlig Europakommisjonen til i det mektige Berlaymont-bygget. Dette gjør Norway House til et viktig knutepunkt for arbeidet med å ivareta norske interesser i Brussel og overfor EU. Eller som det er beskrevet i boken Representativt: «Hovedlaboratoriet for det politiske prosjektet Europa ligger som en prustende drage på dørstokken til Norges EU-delegasjon. Det er kun 32 meter fra Norges Hus i Rue Archimède til Berlaymont-bygget. Standhaftig tviholder Norge på sin posisjon i randsonen av Europa. Intim avstand. Utenfor, men på kloss hold» Fra takterrassen på Norway House kan man virkelig erfare hvor nær EU-kommisjonen er. 2. Kunstverket av tre lag transparent plexiglass av Espen Brændsrud strekker seg opp gjennom tre etasjer ved inngangspartiet. 3. Moderne møbler skaper uformelle møteplasser. 4. Thomas Hestvolds kunstverk i rustet stål pryder trappegangen. 5. Møtelokalene er i bruk daglig, og i fjor kom det mer enn 7500 besøkende til EU-delegasjonen og ambassdaen. 2 3

9 16 Tema: bygger for fremtiden tar vare på fortiden ÅPENT ROM NR FORVALTEREN Frode Meinich leder forvaltning, drift og vedlikehold av Statsbyggs 2,7 millioner kvadratmeter med eiendom. Og han blir like glad hver gang noen kommer med mer. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien F ode Meinich går med raske skritt mot hoved- Dette er en stor utfordring for alle som bygger. Når et kontoret i Oslo sentrum etter en uke på reisefot. stort bygg prosjekteres, skal det ha spreke og lekre løsnin- Direktøren for eiendomsforvaltning i Statsbygg har ger, det skal være arealeffektivt, energivennlig og gi mest travle dager sammen med kolleger i både inn- og mulig kvadrat for pengene. Dessuten haster det alltid å utland. Nå kjenner han den kalde høstluften trekke gjennom komme i gang. Hvem skal da tenke på at man skal få en bygatene. Snart kommer regnet, snart kommer vinteren. gulvbonemaskin rundt det lille hjørnet og at døren til bøt- Akkurat det er også en del av hverdagen for Meinich og tekottet må være bred nok til å få inn den samme maski- kollegene: De forvalter, drifter og vedlikeholder eiendom- nen? Hvem skal sikre at lyspærene skal plasseres slik at de mer som til sammen utgjør 2,7 millioner kvadratmeter. Dis- blir enkle å skifte? se bygningene skal tåle både vind og vær og travle brukere Ja, hvem sørger for det? i tiår etter tiår. Mens brukerne konsentrerer seg om å løse Hos oss i eiendomsforvaltningen har vi alltid en koordi- sine egne faglige oppgaver, er det Statsbygg som sørger for nator på hvert prosjekt som skal sikre at alle disse små de- at eiendommene holdes i god stand og stadig tilpasses nye taljene er tatt med i beregningen. Koordinatoren skal blant krav og behov. annet se gjennom tegningene, se på tekniske løsninger og Det er ingen liten oppgave. Og det er nettopp dette som tenke mange trekk fremover. Da hjelper det å ha lang erfa- gjør Frode Meinich begeistret. Hans avdeling har ansvar for ring med drift av store og komplekse bygg! Når vi nå bygger fengsler, ambassader, barneverninstitusjoner og høgskoler. nytt nasjonalmuseum, ansetter vi en egen person på full tid Kulturminner, tinghus og trafikkstasjoner. Kongelige eien- for å ivareta slike hensyn i de seks-sju årene det tar før byg- dommer, tollsteder og laboratorier. Spennvidden er impo- get står klart og er i normal stabil drift. nerende. Ja, det er svært lett å glemme å avstemme planene med arbeiderne våre. Statsbygg sitter på erfaringer som ingen driftshensyn når et bygg skal realiseres fort. Derfor arbei- andre i bransjen har, siden vi er Norges største eiendoms- der vi hardt med nettopp dette for å sikre en sømløs over- forvalter i statlig sivil sektor. Det gir oss noen fordeler som gang fra prosjekt til drift i byggeprosjektene våre. Og derfor stadig flere får med seg, konstaterer Meinich. utvikler vi nå et helt nytt system for å samle all informasjon Samtidig som hans avdeling ivaretar en rekke svært verdi- Er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av 2350 bygninger fordelt på 610 eiendomskomplekser i totalt 58 land. Hva slags system er dette? Navnet er SESAM, og det vil forandre og forenkle drift enhver tid omkring 160 nye byggeprosjekter i arbeid. Frode og vedlikehold. Målet er at all teknisk og praktisk informa- Meinich vet at mange av problemene som brukerne kan møte sjon vi har om hvert eneste bygg og hvert eneste rom skal i nye bygg kan løses på tegnebrettet allerede i dag. være lett tilgjengelig, også på bærbare terminaler for drifts- å tenke drift allerede i prosjekteringsfasen. Begynte i Statsbygg i 2011, etter å ha vært teknisk direktør ved Universitetet i Oslo i 8 år og tidligere eiendomssjef i Statoil Norge. på ett sted, både for nye og eksisterende bygg. holde blikket festet langt inn i fremtiden. Statsbygg har til Det gjelder bare å ligge noen sjakktrekk foran. Det gjelder Eiendomsdirektør i Statsbygg. Dette høres krevende ut. Like imponerende som kompetansen du finner hos med- fulle, kulturhistoriske bygg, skal eiendomsforvalteren også frode meinich personalet. Nå er vi i en startfase der vi legger inn såkalte grunndata, som adresser, tomter, kvadratmeter og hvilke Eiendomsdirektør i Statsbygg, Frode Meinich, foran operabygget (Snøhetta Arkitektkontor) en av de mest iøynefallende av de 2350 bygningene han har forvaltningsansvaret for.

10 18 Tema: bygger for fremtiden tar vare på fortiden ÅPENT ROM NR I vår portefølje har vi i dag om lag 2350 bygg fordelt på godt over 600 eiendommer i både inn- og utland. Og det blir stadig flere. FRODE MEINICH EIENDOMSDIREKTØR I STATSBYGG tekniske systemer som finnes i byggene. Men etter hvert er målet at vi skal kunne presentere hvert rom i 3D på skjermen og lett finne ut hvem som har levert filtrene til ventilasjonssystemet, for å nevne ett eksempel. I systemet skal du også kunne se hvordan filteret skiftes, når det ble gjort sist og ikke minst hvor du bestiller nytt. Hva er typebetegnelsen på lampene som er innfelt i taket? Hva er status for siste måneds energibruk? Hva var energibruken på samme tid i fjor? All informasjon som vi har tilgang til om hvert bygg skal kunne legges inn i SESAM. Hvor lang tid vil det gå før disse funksjonene er på plass? Det vil ta litt tid, men arbeidet er i full gang. I løpet av et par år skal brukerne av systemet kunne ta i bruk de FOTO: ERIK BURAAS statens strålevern Statens strålevern kontaktet oss via Helse- og omsorgsdepartementet med et ønske om å bli innlemmet i Statsbyggs husleieordning. Strålevernets kontorbygg i Grini Næringspark var tidligere eid av Statsbygg, men ble overført til Entra siden det ikke ble definert som et formålsbygg. Deretter ble det solgt videre til en privat eier og nå skulle det selges enda en gang. De ønsket seg en mer stabil og forutsigbar situasjon, uten å måtte forholde seg til stadig nye gårdeiere. I løpet av et års tid kjøpte vi bygget til markedspris i en budrunde, og tilbyr dem i dag omtrent samme husleie som de hadde, selv om vi har påtatt oss ansvar for oppgradering av fyringsanlegget. FRODE MEINICH EIENDOMSDIREKTØR I STATSBYGG Statens strålevern. Arkitekt Finn Leborg fleste funksjonene som energioppfølging, drift og vedlikehold. Egne energidata skal gjøres tilgjengelig for kundene, så de kan følge bedre med på sitt energiforbruk og dermed spare penger. Når det gjelder presentasjon av byggene i 3D, skal vi gjøre dette gjennom de såkalte BIM-modellene. Hva står bokstavene for? Forkortelsen står for BygningsInformasjonsModell, som er et digitalt informasjonssystem vi bruker på alle nybygg. Av de eksisterende byggene har vi for eksempel allerede scannet Bispegården i Oslo og Tinghuset i Bergen med BIM. Dette gir oss en fantastisk nøyaktig 3D-modell som vi kan legge informasjonen inn i. Det nye med SESAM er at vi nå for første gang får alle data i ett enkelt system, noe som vil gi deg mye raskere tilgang til korrekt informasjon om alle våre bygninger. Målet med alt dette er at det skal bli enklere og mer effektivt å drifte alle våre bygg. Hvor mange bygg snakker vi om her? I vår portefølje har vi i dag om lag 2350 bygg fordelt på godt over 600 eiendommer i både inn- og utland. Og det blir stadig flere. Vi merker faktisk en økende pågang nå fra statlige aktører som ønsker seg inn i vårt husleiesystem. De ønsker med andre ord at vi overtar bygningsmassen deres og at de blir leietakere hos oss. Hvorfor ønsker de å gjøre det slik? Fordi de vil frigjøre tid og energi til å fokusere på sine fag og sine hovedoppgaver. De har innsett hvor krevende det er å både ivareta sine samfunnsoppdrag og samtidig skulle sette av nok ressurser til å drifte og vedlikeholde sin egen bygningsmasse eller forholde seg til en ekstern privat gårdeier i det private markedet. Ved å bli en del av Statsbyggs portefølje, er de trygge på at dette blir godt ivaretatt av en solid aktør med lang erfaring. Dermed kan de bruke tid Universitetet i Agder, Gimlemoen. Arkitekt: Lund og Løvseth AS universitetet i agder Universitetet i Agder har en stor campus i Kristiansand som vi forvalter. Dette er en av de største eiendommene som er oppført av Statsbygg. Universitetet sto ferdig i 2001, og har siden blitt utvidet med en kunnskapspark som har vært eid i fellesskap av Entra og Kristiansand kommune. Der kan ulike aktører leie seg inn. Universitetet har nå behov for mer arealer og forskningsfasiliteter, men trenger fleksible løsninger. De kunne leie seg inn i kunnskapsparken eller det kunne bygges nye lokaler for dem, men løsningen ble at Statsbygg kjøper kunnskapsparken. Den kommer inn i porteføljen sammen med bygningene universitetet allerede har og vil dekke behovene til universitetet bedre. FRODE MEINICH EIENDOMSDIREKTØR I STATSBYGG FOTO: JARO HOLLAN

11 20 Tema: bygger for fremtiden tar vare på fortiden ÅPENT ROM NR Vi har flere eksempler på leietakere som får redusert kostnadene med oss som gårdeier siden vi ikke må beregne en solid profitt slik private eiere gjør. FRODE MEINICH EIENDOMSDIREKTØR I STATSBYGG og krefter på det de kan aller best, enten det er forskning, undervisning eller andre oppgaver. Hvordan tolker du at denne pågangen er økende? Det må bety at det er mange der ute som har tiltro til vår kompetanse og vår måte å arbeide på. Det er en tillitserklæring som vi hele tiden jobber hardt for å gjøre oss fortjent til. Hvem er det som kommer? Det er en mangfoldig gruppe. Noen er statlige virksomheter som for eksempel skal bygge nytt og ønsker en partner som har bred erfaring med utvikling og drift, slik at de ikke må bære det ansvaret alene. Andre kommer fordi de ikke lenger vil forvalte bygningene sine på egen hånd. De ønsker derfor at vi kjøper eiendommene deres og tar fullt ansvar for drift og vedlikehold og lager en husleieavtale som dekker statens kapitalkostnader samt drift og vedlikehold. Hva er det som gjør det så krevende å forvalte selv? Hvis du for eksempel driver en relativt liten høgskole, så må du skaffe deg folk som har oversikt over og kan følge opp alle statlige regler, forskrifter og pålegg knyttet til bygningsdrift. Som liten aktør er det ekstremt krevende å operere alene på dette feltet. Du må blant annet være oppdatert på krav til utfasing av fossilt brensel, implementering av universell utforming, du må ha kontroll på de statlige reglene for offentlige innkjøp og du må ha egen oppdatert internkontroll for det bygningstekniske. De som går inn i Statsbyggs portefølje trenger ikke å bekymre seg for disse tingene. For det første har Statsbygg systemer for dette, og vi er også til stede på hver eiendom med driftspersonale som følger Statsbyggskolen internt. Der oppdateres de fortløpende på alle de offentlige krav som til enhver tid gjelder for eiendommene. Hva skjer i praksis ved en overgang til deres husleieordning? En ideell situasjon er at vi kjøper eiendommen for det den er verdt i dag og gjør en husleieavtale med selgeren som fortsatt skal bruke byggene. Dersom det er oppgraderingsbehov, tar vi med i avtalen hvordan vi skal oppgradere eiendommen etter kundens ønske og hva det betyr for husleien. Og for noen kan det bli dyrere enn hva de betaler i dag? Det behøver det ikke bli. Vi har flere eksempler på leietakere som får redusert kostnadene med oss som gårdeier siden vi ikke må beregne en solid profitt slik private eiere gjør. Samtidig er det andre som ikke har prioritert nødvendig vedlikehold på eiendommene sine og fått et etterslep. Det må selvsagt dekkes inn når vi tar over, men det er nettopp dette mange setter pris på. Som leietakere hos oss slipper de FOTO: TROND ISAKSEN Eidsvollsbygningen før rehabiliteringen eidsvollsbygningen Det er krevende å forvalte historiske kulturminner med helt spesielle krav til drift og forvaltning. Det så vi tydelig på Eidsvollsbygningen, som var nedslitt etter en lang periode der budsjetter og rammevilkår ikke hadde gitt rom for tilstrekkelig vedlikehold. Etter at Statsbygg de siste årene har gjennomført en omfattende rehabilitering og restaurering til 200-årsjubileet for Grunnloven, har Kulturdepartementet bedt oss overta forvaltning, drift og vedlikehold av Eidsvollsbygningen fra Dette skal sikre at denne kulturskatten driftes profesjonelt og holdes i topp stand i årene som kommer. FRODE MEINICH EIENDOMSDIREKTØR I STATSBYGG Trondheim fengsel, avdeling Leira fra Arkitekt: Professor Moe Tromsø fengsel fra Arkitekt: Borealis Arkitekter AS fengslene FOTO: JARO HOLLAN Vik fengsel fra Arkitekt: Schirmer og von Hanno Statsbygg overtok de statlige fengselseiendommene i Etterslepet på teknisk oppgraderingsbehov og vedlikehold er på hele tre milliarder kroner. Dette kan ikke Statsbyggs husleieordning løse på kort sikt, men målet med overføringen av fengslene var å synliggjøre hvilke ressurser som kreves for forvaltning, drift og et godt, verdibevarende vedlikehold. Siden 2009 er det blitt brukt mer midler i denne sektoren enn på mange, mange år. Vi har fått synliggjort utfordringene, fått inn en del ekstra midler over statsbudsjettet og ikke minst gravd dypt i Statsbyggs eget budsjett for å rette ekstra midler mot tiltakene som må iverksettes. Vi ser nå samlet på hele sektoren og retter fokuset på fengsler over hele landet i større grad enn tidligere for å sikre riktige prioriteringer. I tillegg har vi en profesjonell dialog med de bevilgende myndighetene for å sikre nødvendige ressurser til dette arbeidet i årene som kommer. FRODE MEINICH EIENDOMSDIREKTØR I STATSBYGG Åna fengsel fra Arkitekt: Ove Ekman FOTO: IVAN BRODEY FOTO: TROND ISAKSEN

12 23 Tema i tall ÅPENT ROM NR HUSLEIEORDNINGEN Statsbyggs husleieordning gir forutsigbare og gunstige leiekontrakter. Husleien synliggjør de faktiske kostnadene og sikrer et verdibevarende vedlikehold av eiendommene. Husleien er Statsbyggs beste vurdering av hva kostnadene vil være i leieperioden. investeringskostnad driftskostnader forrentning av kapitalen restverdi Styringsrammen for prosjektet. Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Rentesats som skal ivareta utgifter knyttet til bruk av kapitalen. Verdien av bygningen ved leiekontraktens utløp. Kvæfjord ungdomssenter. Arkitekt: PW-Arkitekter AS å diskutere internt hvor høyt vedlikeholdet skal prioriteres hvert år. De vet at vi som gårdeier gjør det som må gjøres, og husleien er tilpasset dette. For de som bygger nytt, vil husleien reflektere kvaliteten på bygget. Vi ser at det som koster litt mer å bygge, ofte blir rimeligere i det lange løp. Og det er det perspektivet vi alltid jobber etter. Vi er her for å sørge for at bygningene er i god stand også om tjue år. Hvilke resultater kan dere vise til? Dette er et stort landskap med mange svært forskjellige bygg og oppgaver. Men vi kan se på universitetene og høgskolene som et eksempel, siden det i fjor ble presentert en egen gjennomgang av denne sektoren fra Riksrevisjonen. Mange av disse institusjonene kjørte i mange år nesten uten vedlikehold, mens de prioriterte midler til forskning og undervisning. I dag er det 25 universiteter og høgskoler i Statsbyggs husleieordning, og derved settes det gjennom husleieordningen av en fast pott til regelmessig vedlikehold. Flere av universitetene og høgskolene drifter imidlertid fortsatt selv. I Riksrevisjonens konklusjon fra 2012 kommer det klart frem at det står betydelig bedre til med bygningsmassen der Statsbygg har hatt ansvaret for driften. I 2012 ble også eiendomsforvaltningen i Statsbygg evaluert, på bestilling av vårt eierdepartement FAD. I evalueringen fra KPMG konkluderes det blant annet slik: «Med tanke på den tekniske tilstanden i porteføljen, har Statsbyggs strategi for verdibevarende vedlikehold lyktes.» Det er en god attest? Absolutt. Dette tar vi som tegn på at vår modell er en god modell for alle parter. Skien barne- og familiesenter. Arkitekt: Spir Arkitekter AS barnevernet 1. januar 2004 ble Bufetat opprettet, da staten tok over ansvaret for barneverntjenestene som tidligere ble drevet av fylkeskommunene. Samtidig gikk mange av disse barneverninstitusjonene inn i Statsbyggs portefølje for å sikre at de blir driftet, vedlikeholdt og tilpasset brukernes behov best mulig. I dag har Statsbygg ansvaret for 101 institusjoner over hele landet. Det spesielle med Bufetat-eiendommene er at de er spredd over absolutt hele landet og at de i Statsbygg-sammenheng er relativt små. De minste er vanlige eneboliger. Samtidig har Bufetat et behov som raskt kan endre seg ut fra hvordan brukersituasjonen utvikler seg i den enkelte by eller tettsted. Derfor har vi her tilpasset en egen kontraktstype og en egen avtale når det gjelder oppsigelse av leieforhold, slik at vi best og raskest mulig kan imøtekomme Bufetats behov. FRODE MEINICH EIENDOMSDIREKTØR I STATSBYGG FOTO: BENT RAANES OG SARAH CAMERON FOTO: TROND ISAKSEN Investering i byggeprosjekter Kurantprosjekter Vedlikehold Drift Forvaltning Totale husleieinntekter Byggebevilgning Ordinære prosjekter Utbytte og rente på lånt kapital Statskassen

13 Tema: byggjer for framtida tar vare på fortida 24 ÅPENT ROM NR TAR VARE PÅ BYGG MED MEINING Statsbygg er spesialist på spesialbygg. Og fordi bygningane Statsbygg oppfører er så spesielle, er målet at dei skal vare mellom 60 og 100 år, gjerne meir, og likevel sjå like fine ut. Energiløysing ved Høgskolen i Bergen Energi attvunne til brønnpark ca kwh 14 anlegg Største installa- sjonen av adiabatisk forkjøling i Skandinavia Tekst: Mette Nordhus S tatsbygg byggjer og forvaltar spesialbygg. Dette er bygg som normalt ikkje finst i den eksisterande eigedomsmarknaden, altså bygningar som er tilpassa dei heilt spesielle behova kunden har. Det kan vere bygg som skal sikre at meteren og kiloen har heilt optimale forhold, det kan vere operabygg, høgskolebygg, frølager eller bygg som skal tole minus 60 C. Lista er lang. Når bygningane er så spesialtilpassa, er det òg sannsynleg at leigetakaren blir der lenge. Og Statsbygg set æra si i at anlegget skal vere like eigna for formålet og like representativt etter mange år. Derfor er vi svært opptekne av å forvalte og vedlikehalde verdiane allereie i prosjekteringsfasen. Det betyr at alle vala som blir tekne, anten det gjeld materiale, byggjemåte, fargar eller energikjelder, ikkje berre skal resultere i ein bygning som er fin og rimeleg på opningsdagen. Han skal halde seg best mogleg gjennom heile levetida, og totalutgiftene for investering og drift skal vere så rimelege og berekraftige som mogleg. Statsbygg set derfor strenge krav til dei prosjekterande. Dei skal nemleg òg tenkje på framtidig drift og vedlikehald når dei kjem med forslag til løysingar i prosjekta. LCC-BEREKNINGAR Statsbygg har alltid lege langt framme når det gjeld livssykluskostnader / årskostnader (LCC) og har eigen kompetanse som etterreknar og kontrollerer at utrekningane blir gjorde på best mogleg måte. Dersom det ikkje blir teke omsyn til drifta allereie under prosjekteringa, kan ein lett komme i ein situasjon der ein «sparer på skillingen og lèt dalarane gå». Viss ein gjer gode vurderingar av livssykluskostnader, Kva er lcc? Livssykluskostnadene (LifeCycleCost) er alle kostnadene for ein bygning frå tidlegfase i byggjeprosjektet til avslutta levetid. Resultatet er årskostnad Ein gjennomsnittleg årleg kostnad ein kostnadsdekkjande husleige. kostnader som tek omsyn både til avskriving, utskiftingar av for eksempel vindauge, heisar og tekniske anlegg, bereknar ein ei husleige som dekkjer drift og som sikrar eit godt og verdibevarande vedlikehald i minst 60 år. Når ein inkluderer både investering og vedlikehald/drift i berekningane, er det mog leg å sjå kva som lønner seg på lang sikt. Kanskje er fliser på golvet billegare enn linoleum om ein ser det i eit 60-årsperspektiv. Alt må ikkje reknast ut på nytt for kvart byggjeprosjekt. Statsbygg har gjort ein del berekningar som er allmenngyldige. Eksempelvis bruker Statsbygg alltid fliser på bad og toalett og veggmontert innreiing fordi det lønner seg på lang sikt. Reinhaldskostnadene blir reduserte når ein har like overflater og gjennomtenkt møblering. Energikostnadene blir reduserte om ein legg vekt på å lage ein tett konstruksjon. Moglegheiter for ombygging og modernisering må sjåast i samanheng med brukstida ein har tenkt bygget skal ha. Denne måten å berekne husleiga på sikrar òg leigetakaren. Det kjem ingen plutselege uventa utgifter. Når taket er modent for utskifting, blir det skift utan ekstra kostnad. Det same gjeld for eksempel vind- auge, golv og heisar. Eit godt eksempel på det å ta omsyn til totalkostnaden, er energiløysinga som er valt på Høgskolen i Bergen. Ho er svært miljøvennleg: behovet for tilført energi frå fjernvarmesystemet er redusert med 80 prosent og behovet for straum til kjøling er redusert med cirka 40 prosent. Det er ei kostbar investering, men etter ti år går den totale rekneskapen (investering/drift) i pluss. Og skolen får allereie frå første dag lågare energikostnader. Statsbygg har òg saman med Forsvarsbygg utvi- FOTO: PAUL S. AMUNDSEN, ARKITEKT FOR REHABILITERING: HLM ARKITEKTER/CUBO

14 26 Tema: byggjer for framtida tar vare på fortida ÅPENT ROM NR MATERIAL- og energibruk ved halden fengsel FOTO: TROND ISAKSEN, ARKITEKT: SNØHETTA Innemiljøet ved fengselet skal ikkje svekkast ved bruk av materiale som gir frå seg gassar eller som på annan måte er skadelege for menneske eller miljø. Lysanlegga er behovsstyrte og lysmengda blir automatisk justert etter lyset utanfrå. kla nettstaden LCCWeb.no, som tilbyr LCC-analysar på ulike blei tekne. Mange hugsar diskusjonen omkring valet av stein detaljnivå. Det kan brukast for alle typar prosjekt og i alle på operaen. For å sikre det beste valet, gjorde ein fleire under - fasar av planlegginga og drifta av bygget. Berekningane blir utførte etter norsk standard NS3454 «Livssykluskostnader for byggverk prinsipper og struktur». LCCWeb er gratis, men passordstyrt. INGEN STANDARDLØYSINGAR Det finst likevel ingen standardløysingar som kan brukast overalt. Kven tenkjer til dagleg på at forholda på utsida av inngangen betyr noko for kva golvbelegg ein bør velje på innsida? Er det grusveg utafor, krev det ein annan type golv enn om det er marmor, slik det er på Operaen. Det er òg avgjerande kvar ein byggjer. Ein må gjere berekningar som tek omsyn til klima, temperatur og væte for å finne den optimale isoleringa og tettleiken på ytterveggene. På Svalbard lønner det seg med ekstra tjukke og godt isolerte vegger, mens det i Kristiansand kan lønne seg med mindre isolering og heller litt meir fyring på ekstra kalde dagar. Og i Bergen må ein ta ekstra omsyn for å hindre vassinntrenging. Livssykluskostnader var òg eit moment då Statsbygg bygde operahuset i Bjørvika. Lenge før bygget var klart for innflytting, utarbeidde ein vedlikehaldsplanar medrekna driftskostnader. Desse berekningane var viktige for dei vala som søkingar av dei ulike steintypane der haldbarheit og vedlikehald var vesentlege moment. Det blei òg gjennomført mange testar for å finne den beste måten å impregnere steinen på slik at han ikkje skulle ta farge av skit og søl, og som letta reingjeringa. MÅ TOLE EIN STØYT Eit anna prosjekt der materialbruk blei nøye vurdert, er Halden fengsel. Det er dessverre slik at nokre innsette lèt frustrasjonen over fridomstapet gå ut over dei fysiske rammene som hindrar dei i å ferdast fritt. Men all erfaring viser at det skal meir til for å gjere hærverk i velstelte og fine omgivnader. Derfor er det lagt stor vekt på at materiala er solide og toler ein støyt, dersom nokon likevel finn ut at dei vil prøve seg. Og dei ekstra kostnadene som blei lagt inn ved materialval har lønt seg. Statsbygg har arbeidd med utvikling av systematikk og modellar for berekning av LCC (årskostnader) heilt frå tidleg på 1980-talet. Avdelingsdirektør Torgeir Thorsnes har vore med og ivra for dette arbeidet frå starten. Men som han seier: Vi er avhengige av at dei samarbeidspartane som skal vere med å planleggje bygga våre, tek ansvar for å lære seg desse prinsippa. Vi opplever her eit generelt kompetansegap i BAEnæringa som vi håper at Statsbygg kan vere med å lukke. vedlikehald ved den norske opera I den faste husleiga som operaen betaler for drift og vedlikehald er det for eksempel inkludert utskifting av ei viss mengd marmorsteinar kvart år. Det tyder ikkje at steinar blir skifta ut kvart år, men at det er middel til det ved behov. Dette er LCC i praksis. FOTO: TROND ISAKSEN, ARKITEKT: HLM ARKITEKTUR/CUBO & PLAN/ERIK MØLLER ARKITEKTER

15 28 Tema: bygger for fremtiden tar vare på fortiden ÅPENT ROM NR OM STATSBYGG Statsbyggs husleieordning gjør at alt vedlikehold og oppgradering av nedslitte lokaler er inkludert i husleien og skjer uten at leietakerne trenger å sette av egne midler til dette. På denne måten kan leietagerne konsentrere seg om sine primæroppgaver. Er du fornøyd med ordningen og med Statsbyggs ivaretakelse av bygningen? Tove Blix Direktør Norges musikkhøgskole Ordningen fungerer godt på den måten at det alltid blir satt av midler til vedlikehold, uavhengig av svingninger i høgskolens økonomi. Statsbygg vedlikeholder bygget svært tilfredsstillende. Noen ganger kan anbudsregler og press Liv-Kari Rudsbråten Administrasjonssjef Norway House i Brussel FOTO: STIAN MATHISEN / EU-DELEGASJONEN Tor Aagedal Universitetsdirektør Universitetet i Agder FOTO: UNIVERSITETET I AGDER Are Høidal Direktør Halden fengsel FOTO: TROND ISAKSEN Helen Fossmo Flå Assistant Director The University Centre in Svalbard (UNIS) FOTO: UNIS i markedet føre til at ting tar lang tid, men vårt inntrykk er at Statsbygg gjør en god jobb innenfor de rammebetingelser de har. Statsbygg har spesialkompetanse på viktig områder for høgskolen, som akustikk og lydisolasjon, og det har vi dratt nytte av. Vil også fremheve godt samarbeid med Statsbyggs driftspersonale og forvalteren. Det kan virke hensiktsmessig at vedlikehold og oppgradering av nedslitte lokaler er inkludert i husleien. Bygget vi holder til i her i Brussel er relativt nytt og krever foreløpig begrenset vedlikehold. Selv om bygget er nyrenovert har vi likevel hatt en del innkjøringsproblemer. For tiden har vi en representant fra Statsbygg fast i byen og dette letter hverdagen på alle spørsmål om drift og vedlikehold. Vi har for eksempel slitt med et luft-/ varmeanlegg som ikke har fungert ordentlig, men med Statsbygg permanent til stede ble det endelig tatt grep. Vi håper vi kan få beholde ham så lenge som mulig. Jeg synes systemet med husleieordningen er grei, og den fungerer godt for oss når det gjelder vedlike hold av bygningene. Statsbygg holder bygningene på vår campus i god stand og vi er fornøyd med samarbeidet. Når det gjelder nybygg, har jeg registrert at husleien i noen tilfeller er blitt høy og at det skyldes høye byggekostnader og/ eller høye krav til kapitalavkastning. For Statsbygg kan det være et problem hvis dette medfører at husleien blir vesentlig høyere enn markedsnivået. Ordningen sikrer en verdibevar- ende forvaltning og vedlikehold av bygningsmassen, noe som er i alles interesse, både Kriminal omsorgen, Statsbygg og til syvende og sist bevilgende myndigheter og skattebetalerne. Bygningsdrift og -vedlikehold har en lei tendens til å bli en salderingspost i mange virksomheter. Dette unngår vi gjennom eierskapet og kontraktsforpliktelsene, samtidig som både Kriminalomsorgen og Statsbygg får utøvd sin kjernevirksomhet. Halden fengsel er godt fornøyd med ordningen! Vi er veldig godt fornøyd med denne ordningen. To ganger i året har vi et møte med Statsbygg som legger frem sine planer for ekstraordinært vedlikehold. Der kan vi komme med våre innspill. Så langt har dette fungert veldig bra. Vi synes det er bra at Statsbygg tar seg av bygningsmassen slik at vi kan konsentrere oss om det vi skal drive med. FOTO: XJOAKIM S. ENGER

16 FREDAST OG FORNYAST Noregs idrettshøgskole stod ferdig i 1968 med påkosta bygg og spenstig arkitektur tett på Oslomarka. No er bygga allereie verneverdige og klare for fornying. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN Dusjanlegget på Idretsshøgskolen har vore i kontinuerleg bruk i 45 år. Det er ein solid gjennomført ultramaraton for eit våtrom, som no endeleg skal bli som nytt. Svømmehallen fredast, men blir samstundes oppgradert til dagens tekniske standard, blant anna kjem vasspegelen på nivå med golvet. NOREGS IDRETTSHØGSKOLE tema: formålsbygg Sognsveien 220, Oslo BYGGJEÅR 1968, ferdig renovert i 2017 STATSBYGGS ROLLE Byggherre FUNKSJON Idrettshøgskole ARKITEKT Otto Torgersen i Pran & Torgersen FOTO: IVAN BRODEY

17 32 Tema: byggjer for framtida tar vare på fortida ÅPENT ROM NR For oss er bygningane ein del av den norske idretts historia, og ikkje minst ein del av lokalhistoria sidan idrettslaga i nærleiken er flittige brukarar av lokala våre. FRODE SAGEDAL EIGEDOMSSJEF PÅ IDRETTSHØGSKOLEN E in ung mann treffer vasspegelen i svømmehallen. Eit prikkfritt stup frå fem meter, eit høgt plask og eit kritisk blikk frå sidelinja. Han klatrar opp og prøver igjen, vil bli betre, gir seg ikkje. Dette er Noregs idrettshøgskole, på terskelen til Nordmarka i Oslo. Noregs einaste vitskaplege høgskole med nasjonalt ansvar for forsking og høgare utdanning innan idrettsvitskap. Første byggjetrinnet stod ferdig i 1968 og er allereie foreslått verna og freda. Fredingsvedtaket blir fatta av Riksantikvaren på nyåret som ein del av arbeidet med landsverneplanen for eigedommane til Kunnskapsdepartementet som Statsbygg har utført. Men før det skal Stortinget vedta statsbudsjettet. Der er det foreslått å starte ei stor rehabilitering av dei same bygningane som skal vernast. Det er Statsbygg som har fått oppdraget, og forprosjektet er for lengst ferdig kan bli eit uvanleg år for Noregs idrettshøgskole med vern og fornying hand i hand. SOLID BYGG Frode Sagedal ruslar ut av garderoben i symjehallen. Han er eigedomssjef på Idrettshøgskolen og ser fram til fornyinga som kjem. Vi har nettopp inspisert dusjane frå 1960-talet. Vasskadar, lause fliser og alminneleg slitasje er ikkje meir enn det ein må forvente av eit så gammalt anlegg. Men Sagedal er først og fremst imponert over handverket der vi vandrar vidare gjennom korridorane. Dette bygget er heilt fantastisk solid bygd. Sjå på dette linoleumsgolvet! Det er originalt og like heilt etter over 40 år med konstant bruk og slitasje. Trevindauga er framleis tette. Dette bygget blei gjort svært skikkeleg. Sjølv om det er slite no, er det byggjekvalitet på eit nivå godt over det som er normalt i dag, meiner Sagedal. Kvaliteten ligg ikkje berre i materiale og utføring. Også arkitekturen, signert Otto Torgersen i Pran & Torgersen, og den historiske rolla skolen har hatt i det norske samfunnet, ligg bak ønsket frå Riksantikvaren om freding. Denne historia går heilt tilbake til Då starta ein militær instruktørskole som frå 1859 fekk namnet Instruksjonsskolen for gymnastikk og våpenbruk. I 1870 bestemte Stortinget at utdanninga av lærarar for skolar, forsvar og idrett skulle skje ved ein ny institusjon: Den Gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk. I 1915 skifte skolen namn til Statens Gymnastikkskole. I 1954 blei det fatta eit prinsippvedtak om å omdanne gymnastikkskolen til høgskole, som skulle inn i nytt bygg ved Sognsvann. Forløparen til Statsbygg, SBED (Statens byggjeog eigedomsdirektorat) fekk oppdraget med å byggje den nye høgskolen. I 1957 blei arkitektkonkurransen avgjord. Men først 12. august 1968 kunne Noregs idrettshøgskole opne dørene. På den beste staden for ein idrettshøgskole i Noreg, ifølgje Sagedal. KJÆRKOMMEN REHABILITERING No skal altså symjehallen fredast, mens sentralbygget og gymnastikkbygga òg skal vernast for ettertida. Det set ekstra store krav til Statsbygg, som startar ei omfattande rehabilitering av desse bygningane dersom løyvinga som er foreslått i statsbudsjettet blir vedteken i desember. Grunnlaget er ein grundig tilstandsanalyse som Statsbygg gjennomførte i Kostnadsramma er no foreslått til 837 millionar kroner. Ei slik rehabilitering er svært kjærkommen, fortel Frode Sagedal. Han var representant for brukarane i forprosjektet og ser fram til at både studentar og tilsette får ein ny kvardag. Dette vil gi oss eit større, betre og meir effektivt treningssenter, fleire sosiale møteplassar ved gymsalane og ei 50 prosent større kantine med mykje betre kjøkken og betre tilkomst til uteplassar. Teknisk sett vil vi samtidig få eit langt verning av kunnskaps- byggverk Ein landsverneplan er ei oversikt over verneverdige eigedommar i ein statleg sektor, kartlagde og valde ut i samråd med Riksantikvaren. Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet gir ei oversikt over historia til utdanningssektoren. Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er ein av dei største landsverneplanane og inneheld 293 av dei 1127 bygningane i sektoren. Statsbygg forvaltar 105 av dei 293 bygningane i planen. Svømmehallen på Idrettshøgskolen er éin av dei 181 bygningane som skal fredast etter kulturminneloven (verneklasse 1). Sentralbygget og gymbygga er blant dei 126 som blir verna (verneklasse 2). Verneklasse 2 er eit statleg sjølvpålagt vern som skal takast i vare av eiga verksemd. Verneklasse 1 krev at alle endringar ut over vanleg vedlikehald skal godkjennast av Riksantikvaren. Det endelege fredingsvedtaket blir ifølgje Riksantikvaren fatta i starten av Målet med verneprosjektet er å auke bevisstheita og kompetansen om historia til sektoren. FOTO: IVAN BRODEY FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN Sjølv om slitasjen har satt tydelege spor, er bygningane frå 1968 prega av godt håndverk. Når Noregs idrettshøgskole nå skal rehabiliterast i regi av Statsbygg, får både studentkantina og kontorlokala ei lenge etterlengta utviding. FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN FOTO: IVAN BRODEY

18 34 byggjer for framtida tar vare på fortida BEGGE FOTO: IVAN BRODEY Arkitekt Otto Torgersen sørgde for å gi både svømmehallen og sentralbygninga store vindaugsflatar for å sleppe lyset inn gjennom fasadane. No er arkitekturen utpeikt som eit verneverdig eksempel på 1960-talets byggeskikk i utdanningssektoren. meir energieffektivt bygg med ventilasjonssystem tilpassa dagens bruk. I dag må vi nesten lage reservedelane sjølve kvar gong noko går sund i ventilasjonen, fortel Sagedal. Vi ser inn gjennom vindauga i svømmehallen. Der inne held treninga fram bak enorme skråvindauge i ein hall som ifølgje Riksantikvaren bør fredast på grunn av den arkitektoniske kvaliteten. «En påkostet og tidstypisk bygning som er sentral for hele anlegget ved Idrettshøgskolen», står det i verneplanen. Frode Sagedal og kollegaene veit at dei hadde stått friare til å velje heilt nye løysingar dersom bygningane ikkje hadde blitt freda. Men dei ser moglegheitene, ikkje avgrensingane. For oss er bygningane våre ein del av den norske idrettshistoria, og ikkje minst ein del av lokalhistoria sidan idrettslaga i nærleiken er flittige brukarar av lokala våre. Vi forstår og respekterer at Riksantikvaren meiner dette er verneverdige bygg. Vi gler oss til rehabiliteringa og er først og fremst stolte av å ha nokre så flotte bygg som betyr så mykje. Ferdig til skolestart i 2017 Dersom den foreslåtte løyvinga kjem no, startar vi prosjektering og planlegging neste år. Byggjestarten vil i så fall truleg skje i midten av 2015 med planlagd ferdigstilling til skolestart hausten 2017, fortel avdelingsdirektør Alexander Strand-Omreng i byggherre avdelinga i Statsbygg. Den vakre svømmehallen ved Sognsvann vert nytta til langt meir enn toppidrett. Ei lang rekke med film- og serieinnspelingar har brukt den som kulisse for ulike bassengopptak.

19 36 Tema: bygger for fremtiden tar vare på fortiden ÅPENT ROM NR KUNST SKAL BLÅSE LIV I BLAKER SKANSE Blaker Skanse er en perle blant de kulturhistoriske eiendommene Statsbygg forvalter. Etter at Statens lærerskole i forming flyttet ut i 2003, har de fleste bygningene stått tomme. Nå vil Statsbygg ta vare på eiendommen gjennom å satse på lokalkultur. Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Ivan Brodey Trond Solberg har utforsket treet som materiale for sin kunst. Kunstneren på snekkerverkstedet i gang med kunstreriske treinstrumtenter for jubileumskonsert i Artilleri- og magasinbygningen er en av landets største fredede trebygninger. Kunstverkene er vevet i metal. Alf Christian Samuelsen skaper kunst på samme rom som var hans klasserom for en del år tilbake.

20 38 Tema: bygger for fremtiden tar vare på fortiden ÅPENT ROM NR blaker skanse Kommandantboligen fra 1811 ble restaurert i 1917, men brant helt ned i Den ble gjenreist i 1977 som nybygg med ny planløsning, konstruksjon og innredning, men er eksteriørmessig nokså lik 1917-bygningen. Artilleri- og magasinbygningen fra 1740-årene ble istandsatt i løpet av årene, og er en av landets største fredede trebygninger. Krutthuset fra 1740-årene er bygget i stein og ble restaurert i 1937, med ytterligere vedlikehold i Smia ble oppført i 1920 i en stilart slik at den passet sammen med det gamle bygningsmiljøet. Tunet ble parkmessig opparbeidet i årene Ellers er det på Blaker Skanses grunn etter hvert oppført flere bygninger tilpasset skolens behov. B laker Skanse ligger idyllisk til på høydedraget nordvest på Blaker i Sørum kommune, med parkmessig opparbeidet uteareal med utsikt over Glomma. Blaker Skanse ble bygget for over 300 år siden for å forsvare Norge mot invasjon fra Sverige. I 1916 kjøpte staten eiendommen for kroner. Målet var å opprette en skole for husflidsundervisning som kunne ivareta gamle norske kunsthåndverk. Statens husflidskole åpnet i En egen linje for lærerutdanning kom i 1934 og skolen fikk navnet Statens lærerskole i forming. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Akershus. Ved skoleårets slutt i 2003 ble skolen på Skansen nedlagt etter nærmere 100 års skolevirksomhet på stedet. VERN GJENNOM BRUK Da skolen flyttet ut i 2003, måtte Statsbygg tenke nytt for bruk og vern av Blaker Skanse og valgte å satse på lokalkultur. Kultursatsing kan ofte gi en verdiskapning, ikke bare for staten som eier, men også for lokalsamfunnet og brukerne av bygningene. Blaker Skanse huser i dag noen kunstnere, men for å finne flere leietakere har Statsbygg inngått en avtale med Kunstskansen som skal sørge for å fylle eiendommen med liv. Både Statsbygg, leietakeren og ikke minst lokalsamfunnet håper på mange nye aktiviteter fremover i de ærverdige bygningene. STATSBYGGS MANN Blaker Skanse er en helhetlig samling bygninger og er eksteriørmessig godt bevart. Magasin- og artilleribygningen, krutthuset og den gjenoppførte kommandantboligen har som militært anlegg høy nasjonal og kulturhistorisk verdi. I tillegg er det viktig å bevare minnene etter høgskoledriften. Det er Statsbyggs driftsleder, Espen Stålhanske, helt enig i. Han viser oss rundt, forteller om vedlikeholdsarbeidet som er gjort i det siste, og er uten tvil glad i eiendommen og arbeidet sitt. Han har god kontakt med de få leietakerne på eiendommen og naboene rundt. Alle ønsker seg mer liv her. Statsbygg har bygget nytt tak på kommandantboligen og vi malte alle bygningene i , sier han og peker. Vi har fjernet noen store trær som var i ferd med å falle. Vet du forresten at vi nå går over et lag av plastskum? spør han idet vi spaserer over vollen med utsikt over Glomma. VOLLEN I 2010 sluttførte Statsbygg stabiliseringsarbeidet på Blaker Skanse for å sikre en del av festningsvollen mot utglidning. Eiendommen ligger på et område med sand og leiravsetninger og det hadde vært registrert glidninger og bevegelser langs fronten av festningsvollen. Blant andre tiltak er veien nedenfor vollen hevet, slik at den fungerer som en støttefylling. På toppen av vollen er noe av den gamle massen skiftet ut med isopor som gjør at vekten av vollen blir mindre, forklarer Stålhanske. Over hele vollen er det lagt en spesiell masse to meter dypt, slik at presset på bunnen av vollen er redusert med flere tusen tonn. Over massen er det lagt tilbake jord, slik at festningens utseende og form ikke er endret. LANG HISTORIE Allerede i 1683 ble Blaker Skanse nevnt for første gang da Kong Christian V besluttet å bygge skansen. Soldater fra Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes ble pålagt å møte med de folk og hester de kunne skaffe for å bygge festning ved Blakersund. Byggematerialene var jord, stein og tømmer. Øverstbefalende over den norske hær, feltmarskalkløytnant G. W. Wedel Jarlsberg, ledet arbeidet. Som følge av unionen med Sverige, ble Blaker Skanse nedlagt som festning i 1820, men forble militært anlegg til stedet kom i privat eie i Tre bygninger ble stående igjen innenfor vollene etter nedleggelsen av festningen i Disse bygningene var i en meget forfallen tilstand da staten overtok, men litt etter litt ble bygningene satt i stand og senere fredet. SPENNENDE GJENBRUKSKUNST Trond Solberg er en kunstner som har leid atelier her siden Han jobber med tre som materiale. For tiden jobber han med lindetrær fra Eidsvoll og lager kunstneriske former som kan lage lyder og musikk. Disse skal brukes under grunnlovsjubileumskonserten ved Eidsvollsbygningen i mai. Både han og en kollega jobber med forskning i treteknologi. I atelierbygget finner vi også Alf Christian Samuelsen, som opprinnelig er vever, men nå jobber mest med gjenbruksmaterialer og skaper kunst av dette metalltråder, isolasjon og plast som enten veves eller brukes på andre måter. Metall er hovedmaterialet i kunsten hans. Han har leid et atelier i to og halvt år og holder til i samme rom som var klasserommet hans da han var elev på lærerskolen for 25 år siden Driftsleder Espen Stålhanske håper på fulle hus på Blaker Skanse. 2. Smia fra Festsalen i Artilleri- og magasinbygningen. 4. Stålhanske viser frem bildene fra brannen i Kommandantenboligen i Kommandantboligen har fått nytt tak etter brannen. 6. Festningsvollen med veien som ble hevet som støttefylling.

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover De aller fleste hus er bygget i tre, og noen av disse er pusset så de til forveksling ligner steinhus.

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Styret vedtek ombygging av kontorlokala ved Sjukehusapoteket i Bergen.

Styresak. Forslag til vedtak. Styret vedtek ombygging av kontorlokala ved Sjukehusapoteket i Bergen. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 21.05.2013 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Jannicke Daae Tønjum Apotekar Dominique Viki/ Konsulent Berit

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Utleie. Ca 300-1200 kvm BTA. Historisk kontorbygg ved byporten til Bergen sentrum vis a vis nye Media City Bergen

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Utleie. Ca 300-1200 kvm BTA. Historisk kontorbygg ved byporten til Bergen sentrum vis a vis nye Media City Bergen St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN Utleie Historisk kontorbygg ved byporten til Bergen sentrum vis a vis nye Media City Bergen Ca 300-1200 kvm BTA INNHOLD 02 Informasjon om eiendommen 04 Andre opplysninger

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

BRUK av INVESTERINGSANALYSER. Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell

BRUK av INVESTERINGSANALYSER. Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell BRUK av INVESTERINGSANALYSER Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell Innledning Investeringsanalyser Hvorfor? For å MINIMERE BOKOSTNADENE Historiens gang 1816 Staten oppnevnte en bygningskyndig konsulent. Omkring

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Spennende kontorbygg ved inngangen til Bergen sentrum. Ca 3500 kvm BTA

St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN. Spennende kontorbygg ved inngangen til Bergen sentrum. Ca 3500 kvm BTA St Jakobsplass 9, 5008 BERGEN Spennende kontorbygg ved inngangen til Bergen sentrum Ca 3500 kvm BTA INNHOLD 02 04 08 Informasjon om eiendommen Andre opplysninger Om EiendomsMegler 1 NæringsEiendom Fasade

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet B r u g a t a 1 9 Beliggenhet Brugata 19 ligger på Vaterland midt i Oslo sentrum. Beliggenheten er meget sentral med et svært godt kollektivtilbud. Det er få meters gange til T-bane, trikk, buss og tog.

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg 1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål. 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn Haust 2009 nynorsk Namn: Gruppe: Informasjon Oppgåvesettet består av to delar der du skal svare på alle oppgåvene. Del 1 og del 2 blir delte ut samtidig, men

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Tenesteutvalet 26.10.2009 022/09 MGAK Kvam formannskap 27.10.2009 051/09 MGAK Kvam heradsstyre 10.11.2009 096/09 MGAK

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Tiltak Vurdering Søknadssum/ totalkostnad 1 Loftesnes, hovudhuset Arbeidet med salen er i sluttfasen og fylkesdirektøren vurderer det som viktig at 450

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER?

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? TROND MOSLETH 26.11.2014 Innhold: Litt om Statsbygg Forventninger til nytt bygg Hva er konsekvensene av at bygget ikke er ferdig? Tiltak til forbedringer

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF Felles kravspesifikasjon for 2012 Helen Knutsen Prosjektansvarlig Om oss Kommunale eiendomsforetakene (UBF, BBY, OBY), eier/drifter/forvalter 90 prosent av s bygningsmasse Bøkene omfatter formålsbygg:

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt?

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? «Det relevante museum» kompetansekurs, Trondheim 22. oktober 2014 Anne Bjørke samlingsleiar, Bymuseet i Bergen Kva er eit museumsmagasin? Alle lokalar som

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Tomannsbustad på Hotelltoppen. i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m.

Tomannsbustad på Hotelltoppen. i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m. Tomannsbustad på Hotelltoppen i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m. Panorama Tomannsbustaden ligg flott plassert med panoramautsikt over heile Førde sentrum, den vakre elva Jølstra og ut over fjorden.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE - VURDERING AV NYBYGG

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE - VURDERING AV NYBYGG HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 200405151-13 Arkivar. 171.52 Saks. Haavardtun, Helge Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 07.02.2006

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje.

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje. Akersgata 34 Perfekt BELIGGENHET I Akersgata 34 har du nå mulighet å leie nye og moderne kontorlokaler i et bygg som nettopp er totalrenovert og bygget på. Bygget er Breeam-sertifisert som Very good. Amedia

Detaljer