1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter"

Transkript

1 1988/1999 Arnold P. Goldstein 2000 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme- og Atferdsseksjon - Glenne Senter 1

2 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Gruppe I: Side GRUNNLEGGENDE SOSIALE FERDIGHETER 1. Å lytte til en annen 1 2. Å starte en samtale 2 3. Å gjennomføre en samtale 3 4. Å spørre en annen 4 5. Å si takk 5 6. Å presentere seg selv 6 7. Å presentere andre (for hverandre) 7 8. Å gi et kompliment 8 Gruppe II: VIDEREKOMMENDE SOSIALE FERDIGHETER 9. Å be om hjelp Å bli med Å gi en instruksjon Å følge en instruksjon Å be om unnskyldning Å overbevise andre 14 Gruppe III: MESTRING AV FØLELSER 15. Å kjenne egne følelser Å uttrykke egne følelser Å forstå følelser hos andre Å håndtere andres sinne Å uttrykke at du liker noen Å håndtere frykt Å belønne seg selv 21 Gruppe IV: ALTERNATIVER TIL AGGRESJON 22. Å be om tillatelse Å dele noe Å hjelpe andre Forhandling Å bruke selvkontrollferdigheter Å hevde dine rettigheter Hvordan reagere mot erting Å unngå å bli innblandet i noe galt Å unngå slåssing 30 Gruppe V: STRESSMESTRINGSFERDIGHETER 31. Å klage Å svare på en klage Å vise sportsånd etter en konkurranse/spill Å håndtere det å være flau Å takle det å bli holdt utenfor Å forsvare en venn Å stå i mot press/overtalelser Å takle det å mislykkes Å håndtere motstridende beskjeder Å takle en anklage Å forberede seg til en vanskelig samtale Forholde seg til gruppepress 42 Gruppe VI: PLANLEGGINGSFERDIGHETER 43. Å finne på noe å gjøre Finne årsaken til et problem Sette seg et mål Vite hva du kan Å samle inn informasjon Rangere problemer etter hvor viktige de er Å bestemme seg Å fokusere på en oppgave av gangen 50 VEDLEGG: Kartleggingsskjema for de 50 ferdighetene 2

3 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 1: Å lytte til en annen 1. Se på den som snakker 2. Tenk på hva som sies 3. Vent til det er din tur til å snakke 4. Si det du ønsker å si Se på personen etabler øyekontakt Vis det ved å nikke si hm -mm. Vær tålmodig ikke rastløs ikke trippe med føttene. Still spørsmål - gi uttrykk for dine følelser og ideer. Læreren forklarer oppgaven til klassen og hovedpersonen. Moren er lei seg, Hovedpersonen lytter. Venn eller venner forteller om en interessant film til Hovedpersonen. Alle begynnende sosiale ferdigheter er grunnleggende i forhold til gruppen og dens fungering. I oppstarten av en sosial ferdighetstreningsgruppe er det nødvendig for treneren å ha en rimelig forståelse av ferdighetene før man går videre til andre ferdigheter. Som trinn 2 ovenfor vil mange av de oppførselsmessige trinn som beskrives i dette kapittel være tenkte trinn. Det er faktisk i virkeligheten bruk av mange ferdigheter, forskjellige trinn er private og forekommer kun i tankene til den som bruker ferdighetene. Når man modellerer eller rollespiller slike tenkte trinn i sosial ferdighets trening er det likevel avgjørende at disse trinnene sies høyt. Slik offentliggjøring av tenkte trinn er effektivt for rask og varig læring. 3

4 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 2: Å starte en samtale 1. Hils på den andre velg riktig tidspunkt og sted. Hils igjen/ håndhils 2. Småprat 3. Bestem om den andre lytter til deg Sjekk om den andre lytter - ser på deg - nikker og sier hm med mer. 4. Begynn å snakke om hovedemne - det du er virkelig opptatt av å prate om Hovedpersonen starter en konversasjon med kontordamen på skolen. Hovedperson diskuterer lommepenger og eller andre belønninger med foreldrene Hovedpersonen foreslår weekendplaner for en venn. Vi har finnet ut at denne ofte er en av de beste ferdighetene å lære seg innen en SFT treningssesjon med en gruppe av nye deltakere. 4

5 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 3: Å gjennomføre en samtale 1. Si det du ønsker å si 2. Spør den andre om hva hun/han mener 3. Lytt til den andre 4. Si det du mener 5. Avslutt (?) med en avsluttende kommentar Si ifra til den andre - tilføre ny informasjon - still spørsmål. 1-4 kan gjentas flere ganger før man går til femte trinn. Hovedpersonen drøfter en kommende fotball kamp med fotballtreneren. Hovedpersonen snakker med bror/søster om opplevelser på skolen. Hovedperson diskuterer ferieplaner med en venn. Denne ferdighet starter hvor ferdighet 2 slutter. Etter å ha trent på hver ferdighet separat vil hovedtrener gi deltakerne øvelse i bruk av disse ferdigheter slik at det blir vellykket. 5

6 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 4: Å spørre en annen 1. Bestem deg for hva du ønsker å vite mer om/hva du trenger hjelp til. 2. Bestem deg for hvem du kan spørre 3. Tenk over ulike måter på hvordan du kan stille spørsmålet og velg en av dem 4. Velg det riktige tidspunktet og sted til å spørre Spør gjerne om det er noe du ikke forstår - hvis du ikke hørte eller om noe var forvirrende. Tenk over hvem som har den beste informasjon om emnet- overvei å spørre flere. Tenk på hvordan du ordlegger deg. Opptre hyggelig og spør pent. Vent til en pause og til dere er allene 5. Still spørsmålet Hovedperson ber læreren forklare noe som han/hun finner vanskelig. Hovedpersonen ber moren forklare om de nye tidene for når han/hun skal være inne om kvelden. Hovedpersonen spør en klassekompis om lekseoppgave som har blitt borte. Trener blir tilrådd å demonstrere enkle og relevante ansvarlige spørsmål. I rollespill må deltakerne bli instruert til å gjøre det samme. 6

7 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 5: Å si takk 1. Bestem om den andre har gjort noe du ønsker å takke hun/han for Det kan være en komplimenten tjeneste eller en gave. 2. Velg et godt tidspunkt og sted for å takke den andre 3. Si takk til den andre på en vennlig måte 4. Fortell den andre hvorfor du takker henne/han Uttrykk din takknemlighet med ord - en gave - et brev eller tilby deg å yte en tjeneste til gjengjeld Hovedperson takker læreren for hjelpen til en oppgave. Hovedpersonen takker moren for å ha reparert skjorten sin. Hovedpersonen takker en venn for ett godt råd. 7

8 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 6: Å presentere seg selv 1 Velg riktig tidspunkt og sted for å presentere deg selv 2 Hils den andre og si hva du heter Hils på den andre og opptre høflig 3 Spør etter navnet på den andre 4 Fortell eller spør den andre om noe dere har til felles og still spørsmål Fortell om deg selv - nevn noe som for å innlede en samtale Hovedpersonen presenterer seg overfor en ny skolekompis eller ny kollega. Hovedpersonen presenterer seg overfor venner til foreldrene. Hovedpersonen presenterer seg i den ny klasse og overfor de nye klassekameratene ved begynnelsen av det nye skoleåret. Denne ferdigheten og nr.7 er meget viktig i f.h.t. til en ungdoms muligheter til å etablere sosial kontakt. Det er ikke intensjonen at ferdighetene skal være leksjoner i etikette. Trenere skal være innstilt på å velge det språk som passer inn i de enkelte situasjoner. 8

9 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 7: Å presentere andre (for hverandre) 1. Si navnet på den første person og fortell det til den andre Snakk tydelig og høyt - slik at navnene blir hørt av begge personer. 2. Si navnet på den andre personen og si det til den første 3. Si noe som hjelper de to andre til å bli bedre kjent Nevn ting de har til felles - invitter til prat eller å gjøre noe sammen med deg - si hvordan du lærte hver av dem å kjenne Hovedpersonen presenterer foreldrene overfor en lærer eller arbeidsleder. Hovedpersonen presenterer en ny venn overfor foreldrene. Hovedpersonen presenterer en ny venn overfor de andre vennene. 9

10 Gruppe I. Grunnleggende sosiale ferdigheter Ferdighet 8: Å gi et kompliment 1. Bestem deg for hva du ønsker å gi den andre et kompliment for 2. Bestem deg for hvordan du ønsker å gi komplimentet 3. Velg riktig tidspunkt og sted for å gi komplimentet 4. Gi komplimentet Det kan være personens tilstedeværelse eller opptreden atferd eller måte å være på. Tenk på hva du sier; unngå at den andre og du selv flaue. Det kan være i enerom eller på et tidspunkt hvor den andre ikke er opptatt. Vær vennlig og høflig. Hovedpersonen gratulerer en kompis med den nye bilen. Hovedpersonen gir kompliment til foreldrene for en god middag. Hovedpersonen roser en venn for å ha unngått at han/hun kom i slåsskamp. 10

11 Gruppe II. Viderekommende sosiale ferdigheter Ferdighet 9: Å be om hjelp. 1 Bestem deg for hva som er problemet 2 Bestem deg for om du trenger hjelp til å løse det. 3 Tenk på de ulike folk som kunne hjelpe deg og velg en av dem. Vær spesifikk - hvordan eller hva kan du tilføre for at problemet løses hva/hvilken effekt det har på deg. Finn ut om du kan løse problemet allene. Overvei alle mulige som kan hjelpe deg og velg den beste. 4 Fortell denne personen om problemet og be han/hun om å hjelpe deg. Hovedpersonen spør læreren om hjelp med en vanskelig skoleoppgave. Hovedpersonen ber foreldrene om hjelp i forbindelse med et personlig problem Hovedpersonen ber om gode råd når han/hun skal gå ut med sin kjæreste. Definisjonen på et problem slik den er brukt i denne ferdigheten, er alt en behøver hjelp til. Det være seg problemer med andre mennesker eller problemer på skolen eller andre informative problemer. 11

12 Gruppe II. Viderekommende sosiale ferdigheter Ferdighet 10: Å bli med 1 Bestem deg for om du vil være med på en aktivitet sammen med andre. 2 Bestem deg for hva som er den beste måten å være med på. 3 Velg riktig tidspunkt.. Sjekk fordeler og ulemper vær sikker på at du ønsker å delta og ikke forstyrre eller avbryte det de andre holder på med Du kan spørre - be om tillatelse til å bli med starte en konversasjon eller introdusere deg selv. Beste tidspunkter er vanligvis en pause eller opphold i aktiviteten eller før den starter. 4 Bli med på aktiviteten. Hovedpersonen skriver seg opp på en liste for nabolagets idrettslag. Hovedpersonen deltar sammen med familien i en fritidssyssel. Hovedpersonen deltar med vennene på en kamp, eller en annen fritidssyssel eller en samtale. 12

13 Gruppe II. Viderekommende sosiale ferdigheter Ferdighet 11: Å gi en instruksjon 1 Bestem for hva som må gjøres Det kan være en tjeneste eller en (kjedelig) rutineoppgave. 2 Tenk over hvem som kunne gjøre det og velg en av dem 3. Fortell den andre hva som må gjøres Fortell personen hvordan oppgaven skal utføres hvis det er en komplisert oppgave 4 Spør den andre om hun/han forstår hva hun/han skal gjøre 5 Gjenta eller endre på instruksjonene dine dersom det trengs Dette er valgfritt Hovedpersonen fordeler oppgaver i forbindelse med forberedelser til en klassefest/firmafest. Hovedpersonen instruerer lillebror/lillesøster i hvordan han/hun skal behandle CD'er. Hovedpersonen instruerer venner om hvordan man skal behandle kjæledyr. : Denne ferdigheten henviser til det å få andre til å gjennomføre arbeidsoppgaver, og således få elevene til å tenke på emnet; ansvarsfordeling. 13

14 Gruppe II. Viderekommende sosiale ferdigheter Ferdighet 12: Å følge en instruksjon 1 Hør godt etter mens du blir fortalt hva du skal gjøre 2 Still spørsmål ved det du ikke forstår Ta notater om nødvendig; nikk på hodet og si: "mm-hmm" Målet er å gjøre instruksene tydeligere. 3 Bestem deg for om du ønsker å følge denne instruksjonen og si fra til den andre om din beslutning 4 Gjenta instruksjonene til deg selv Bruk dine egne ord. 5 Gjør det du har blitt bedt om å gjøre Egne tips Hovedpersonen følger en arbeidsinstruks som er gitt av lærer eller arbeidsleder. Hovedpersonen følger instrukser fra foreldrene når han skal bruke mikrobølgeovnen. Hovedpersonen følger venners instrukser når han skal reparere sykkelen sin. Denne ferdigheten skal samsvare med en forespørsel fra en annen person. Hvis oppgaven synes urimelig, kan den være et eksempel på hvilken annen ferdighet som er påkrevd. (Eks. ferdighet nr. 25, Forhandling, nr. 31, Å klage.). 14

15 Gruppe II. Viderekommende sosiale ferdigheter Ferdighet 13: Å be om unnskyldning 1. Bestem deg for om det ville vært best for deg å be om unnskyld for noe som du har gjort 2. Tenk over de ulike måter du kan be om unnskyld på 3. Velg den mest passende tid og sted for å be om unnskyld 4. Be om unnskyld Kanskje du kunne be om unnskyld etter å ha knust noe eller at du har tatt feil, eller fordi du har avbrutt noen som er i samtale med en annen Si noe, gjør noe, skriv noe Gjør det på tomannshånd så fort som mulig etter hendelsen. Du kunne også tilby om å gjøre opp for deg, erstatte det som er knust osv Egne tips Hovedpersonen ber om unnskyld etter å ha knust naboens vindu Hovedpersonen ber yngre broren om unnskyld etter å ha ertet ham Hovedpersonen ber en venn om unnskyld etter å ha fortalt en hemmelighet videre. 15

16 Gruppe II. Viderekommende sosiale ferdigheter Ferdighet 14: Å overbevise andre 1 Bestem deg for om du vil overbevise en annen om noe 2 Fortell om dine idéer til den andre 3 Spør den andre om hans/hennes meninger. Det kan være å gjøre noe på din måte, dra til et spes. sted, tolke hendelser, vurdere ideer. Fokuser på idéens innhold og følelser knyttet til ditt synspunkt Her må du bruke lytterferdigheter 4 Fortell hvorfor du synes at dine idéer er bra 5 Be den andre tenk over hva du har sagt før hun/han bestemmer seg Spør den andre senere om hva han/hun har bestemt seg for. Hovedpersonen overbeviser en butikkeier om at han/ hun fortjener en jobb. Hovedpersonen overbeviser foreldrene om at han / hun er ansvarsfull nok til å være seint ute. Hovedpersonen overbeviser vennene til å la en ny person bli med å spille fotball etter at spillet har startet. Når man skal overtale noen om noe, må man se saken fra flere sider og ha forståelse for andres argumenter. Bruk av ferdigheten forutsetter at hvis den andre blir spurt om sitt syn og han / hun er enig med hovedpersonen, skal rollespillet avsluttes på punkt 3. 16

17 Gruppe III. Mestring av følelser Ferdighet 15: Å kjenne egne følelser 1. Vær oppmerksom på hva som skjer i kroppen din særlig på det som kan hjelpe deg å vite hva du føler 2. Bestem deg for hva som har fått deg til å føle deg slik 3. Bestem deg for hva du kan kalle denne følelsen Stikkord: rødming, sommerfugler i magen, stramme muskler etc. Vær oppmerksom på ytre hendelser; slåsskamp/krangel, en (ubehagelig) overraskelse. For eksempel: sinne, frykt, glede, lykke, tristhet, skuffet, frustra sjon, angst, flau/ genert etc. Trener bør lage en liste over følelser på tavla og oppmuntre deltagerne til å bidra med flere forslag. Hovedpersonen føler seg flau/sjenert når han blir hørt i lekser, og han har ikke gjort hjemmeleksene. Hovedpersonen blir sint når han blir beskyldt for noe galt som han ikke har gjort. Hovedpersonen blir glad når vennene hans gir ham et kompliment. Dette har vært inkludert som en separat ferdighet som ungdom skal lære før man praktiserer det å uttrykke følelser overfor en annen person. Følelser kan ofte bli forvekslet med hverandre, med uklare men sterke følelsesuttrykk. Når en følelse kan navngis korrekt, kan eleven gå videre til den neste ferdigheten som omhandler sosialt akseptable måter å uttrykke følelser. Trinn 1,å fokusere på signaler fra kroppen, er ofte en ny erfaring for mange mennesker. Bruk nødvendig tid på diskusjon, gi eksempler og tren på dette trinnet, før man tar fatt på de etterfølgende trinn. 17

18 Gruppe III. Mestring av følelser Ferdighet 16: Å uttrykke egne følelser 1. Vær oppmerksom på hva som skjer i kroppen din. 2. Bestem deg for hva som har fått deg til å føle deg slik 3. Bestem deg for hva du føler 4. Tenk på de ulike måter på hvordan du kan gi utrykk for dine følelser og velg en av de Det kan være; glad, lei seg, i "dårlig humør", bekymret, redd, flau/sjenert, skuffet, frustrert etc. Trener bør sette opp en liste over dette på tavla. Vurder ulike sosialt akseptable alternative uttrykksformer: snakke om en følelse fysisk aktivitet for å "jobbe det av seg". fortelle den som følelsene er knyttet til, om følelsene Gå vekk fra en følelsesmessig vanskelig situasjon, eller utsette den. 5 Uttrykk dine følelser vurdere hvordan, når, hvor, og til hvem man kan uttrykke følelsen overfor. Hovedpersonen forteller læreren at han er nervøs før en prøve. Hovedpersonen forteller foreldrene at han blir flau/sjenert når de behandler han som et barn. Hovedpersonen gir en venn en klem når han hører at han/hun har hatt suksess. (Eks. vunnet en konkurranse, i lotto etc.) 18

19 Gruppe III. Mestring av følelser Ferdighet 17: Å forstå følelser hos andre 1. Se på den andre 2. Lytt til det den andre sier 3. Forsøk å gjette hva den andre føler akkurat nå 4. Tenk på hvordan du kan vise at du forstå hva hun/han føler Legg merke til; stemmenyanse, holdning, og ansiktsuttrykk. Prøv å forstå innholdet. Han/hun er kanskje sint, trist, engstelig etc. Du kan si det til han/hun, holde rundt ham/ henne eller la ham/henne være i fred. 5. Bestem deg for å forsøke den beste måten, og gjør det. Hovedpersonen tar med en gave til en arbeidskollega som har hatt en syk mor. Hovedpersonen skjønner at foreldrene er opptatt med økonomiske problemer, og bestemmer seg for å la de sitte i fred. Hovedpersonen forteller en venn at han skjønner at vennen ikke liker å møte nye mennesker. Denne ferdigheten relaterer seg til empati. Empatitrening er beskrevet og operasjonalisert for treningsøyemed i kap

20 Gruppe III. Mestring av følelser Ferdighet 18: Å håndtere andres sinne 1. Hør etter på den som er sint 2. Forsøk å forstå hva den andre sier og føler gjenta de for deg selv. 3. Bestem deg for om du kan si eller gjøre noe for å håndtere situasjonen Ikke avbryt, hold deg rolig Still spørsmål for å få forklaringer på det du ikke forstår; Tenk på ulike måter du kan håndtere problemene på. Det kan være å lytte, være forståelsesfull, gjøre noe for å rette opp problemet, ignorere det, eller holde på ditt. 4. Hvis det er mulig gjør noe for å håndtere den andres sinne. Hovedpersonen responderer overfor lærer/arbeidsleder som er sint p.g.a. avbrytelser i klassen/for mange pauser. De blir enig om at elevene/ arbeidstakerne skal følge med i timen, uten å avbryte/ta færre pauser. Hovedpersonen blir enig med sine sinte foreldre om at han/hun skal ta sin del av husarbeidet. En venn er sint på hovedpersonen fordi vennen tror at hovedpersonen har vært med på å kalle ham stygge navn. hovedpersonen nekter for at dette er tilfelle. Denne ferdigheten refererer til sinne som er rettet mot eleven. for å hanskes med situasjonen, kreves det at eleven gjør bruk av ferdighet nr. 1, (lytterferdighet) for å gjennomføre det første trinnet av denne ferdigheten. Trener må påse at eleven bruker denne ferdigheten. 20

21 Gruppe III. Mestring av følelser Ferdighet 19: Å uttrykke at du liker noen 1. Bestem deg for om du har gode følelser for den andre 2. Bestem deg for om den andre ønsker å vite om dine følelser 3. Velg den beste måte å uttrykke dine følelser på Overvei de mulige konsekvenser, eks. han/ hun blir glad, misforstår, flau/sjenert, man blir venner. Gjør noe, si noe. 4. Velg den beste tidspunkt og sted til å uttrykke dine følelser 5. Uttrykk dine følelser på en vennlig måte Hovedpersonen uttrykker positive følelser over for en rådgiver/lærer/kollega, etter at han/hun fikk lettet sitt hjerte hos ham/henne Hovedpersonen gir små gaver til foreldrene som et tegn på at han/hun er glad i dem. Hovedpersonen uttrykker gode følelser overfor en ny venn. Selv om hovedpersonene innledningsvis vil assosiere denne ferdigheten med kjærlighetsforhold, vil de snart forstå at hengivenhet og omsorg kan rettes mot en rekke forskjellige mennesker på en rekke forskjellige måter. 21

22 Gruppe III. Mestring av følelser Ferdighet 20: Å håndtere frykt 1 Bestem om du er redd 2 Tenk over hva som du kan være redd for 3 Bestem deg for om det er grunn til å være redd 4 Gjør det du kan for å minske redselen Bruk ferdighet nr. 15: Å kjenne sine egne Følelser. Tenk på forskjellige alternativer, og velg den mest sannsynlige. Er det du frykter en virkelig trussel? Du trenger kanskje hjelp til å vurdere dette av en annen person, eller du trenger kanskje mer informasjon. Du kan snakke med noen om det, trekke deg ut av situasjonen, eller gradvis nærme deg den farlige situasjonen. Hovedpersonen frykter følgende etter at han har knust et vindu på skolen/jobben. Dette diskuterer han med sine foreldre/nærpersoner. Hovedpersonen er redd for å være allene hjemme, og ber en venn om å komme på besøk. Etter å ha blitt ertet av en eldre gutt i nabolaget, er hovedpersonen redd for å få juling. Han tar forholdsregler for å unngå konfrontasjon med vedkommende. For å kartlegge hvor realistisk de spesifikke formene for frykt er, kan en gruppesamtale være nyttig. Trener bør være oppmerksom på at noen elever vil være motvillig til å snakke om egen frykt til jevnaldrende. Å skape "fryktsituasjoner" (under trygge rammer) kan bidra til at de overkommer sin motvillighet. 22

23 Gruppe III. Mestring av følelser Ferdighet 21: Å belønne deg selv 1. Bestem deg for om du har gjort noe som fortjener belønning Det kan være noe du har lykkes med, eller noe du har blitt flinkere til å gjennomføre. 2. Bestem deg for hva du kunne si til deg selv som virker oppmuntrende 3. Bestem deg for hva du kune gjøre for å belønne deg selv 4. Gjør det! Du kan kjøpe deg noe, dra et sted, eller gjøre mer eller mindre av en aktivitet. Si det og gjør det. Hovedpersonen belønner seg selv etter å ha jobbet hardt på skolen og gjort det bra til eksamen ved å gå på kino etter skolen. Hovedpersonen belønner seg selv med positive tanker etter å ha unngått en slåsskamp med et eldre søsken. Hovedpersonen belønner seg selv etter å ha overtalt venner til å bli med i fritidsklubben. Man må være sikker på at eleven prøver å gjennomføre treningen etter følgende regler, da de vil øke effektiviteten av å belønne seg selv: 1. Gjennomfør belønningen av deg selv så fort som mulig etter at du har gjennomført en god opptreden. 2. Gjennomfør belønningen av deg selv etter du har gjennomført en god opptreden, ikke før. 3. Desto bedre din opptreden er, desto bedre kan du belønne deg selv. 23

24 Gruppe IV Alternativer til aggresjon. Ferdighet 22: Å be om tillatelse 1 Bestem deg for hva det er du ønsker å gjøre og som du trenger tillatelse for 2 Bestem deg for hvem det er du må be om tillatelse 3 Bestem deg for hvordan du skal be om tillatelse Spør om det er noe du vil låne, eller om det er noe du vil ha tillatelse til noe spesielt. Spør eieren, treneren eller læreren. Spørre når det er flere tilstede; når du er alene med vedkommende; spør skriftlig 4 Velg riktig tidspunkt og sted 5 Be om tillatelse Hovedpersonen spør læreren om tillatelse til å bruke det nye dataspillet. Hovedpersonen spør foreldrene om tillatelse til å være ute senere enn avtalt tid. Hovedpersonen spør en venn om tillatelse til å låne hans/hennes sportsutstyr. Prioriter denne øvelsen, da den er egnet til å drøfte situasjoner hvor man trenger tillatelse. Noen ungdommer spør om tillatelse når de ikke trenger det, mens andre ikke spør om tillatelse når de trenger det. 24

25 Gruppe IV Alternativer til aggresjon. Ferdighet 23: Å dele noe 1 Bestem deg for om du ønsker å dele noe av det du har eller holder på med 2 Tenk på hvordan den andre kunne reagere 3 Del med den andre på en vennlig måte Du kan dele det med andre, eller du kan tillate at andre får bruke det. Han/henne kan bli glad, overrasket, mistenksom eller forulempet. La den andre få avgjøre om han/hun vil låne eller ikke. Hovedpersonen tilbyr klassekameraten å låne boken han/hun har glemt hjemme. Hovedpersonen tilbyr seg å dele sukkertøyene sine med et av søskenene. Hovedpersonen tilbyr en venn å prøve den nye sykkelen sin. 25

26 Gruppe IV. Alternativer til aggresjon Ferdighet 24: Å hjelpe andre 1 Bestem deg for om den andre kanskje trenger din hjelp 2 Tenk på de ulike måtene du kunne være til hjelp 3 Spør den andre om hun/han trenger din hjelp Tenk på hva den andre personen trenger, observer. Du kan gjøre noe, gi gode råd, eller hente hjelp fra noen andre. La den andre få avgjøre om han/hun vil ha hjelp eller ikke. 4 Hjelp den andre Hovedpersonen tilbyr læreren hjelp til å sette på plass stolene i klasserommet. Hovedpersonen tilbyr seg å forberede middagen. Hovedpersonen tilbyr seg å ta med leksene hjem til en syk venn. 26

27 Gruppe IV. Alternativer til aggresjon Ferdighet 25: Forhandling 1 Bestem deg for om du og den andre er uenige med hverandre 2 Fortell den andre hva du mener om problemet Blir du anspent eller irritert? Si ifra hvordan du oppfatter problemet, og hvordan du oppfatter den andre 3 Spør den andre hva hun/han mener 4 Lytt til den andre og vær åpen for hennes/hans meninger 5 Tenk over hvorfor hun/han kunne mener det hun/han mener 6 Lag et forslag til kompromiss Forsikre deg om at forslaget tar hensyn til hva begge føler er problemet. Hovedpersonen forhandler med naboen om betaling for plikter etter skoletid. Hovedpersonen forhandler med foreldrene om hvor lenge han skal få være ute om kveldene Hovedpersonen forhandler med venn om hvilken fritidsaktivitet de skal delta i. Forhandlinger er en øvelse som forutsetter at aktørene har evne til å kunne forstå andre menneskers følelser (øvelse 17). Vi anbefaler at øvelse 17 blir repetert før man begynner på øvelse 25. Forhandlinger har også likhetstrekk med overtale andre (øvelse 14). I tillegg kommer aspektet med kompromiss, og det anbefales at man diskuterer hva kompromiss innebærer før man rollespiller denne øvelsen. 27

28 Gruppe IV Alternativer til aggresjon Ferdighet 26: Å bruke selvkontrollferdigheter 1. Vær oppmerksom på hva som skjer i kroppen din, spesielt det som varsler deg at du kan miste kontroll over deg selv 2. Bestem deg for hva som har fått deg til å føle deg slik 3. Tenk på de ulike måtene du kan gjenvinne kontroll over deg selv på Bli du anspent, sint, varm, rastløs eller utilpass. Tenk på hva som skjer rundt deg, eller det som skjer inni deg som hva du tenker på. Ta det med ro; tell til ti; opptre rolig; gå vekk; gjør noe annet. 4. Velg den beste måten å gjøre det på Hovedpersonen kontrollerer skriking til læreren når læreren kritiserer ham hardt. Hovedpersonen kontrollerer seg selv når en forelder forbyr ham å delta på noe han har veldig lyst til. Hovedpersonen kontrollerer seg selv når en venn har tatt noe av ham uten å spørre om tillatelse. Det er ofte til god hjelp å diskutere forskjellige teknikker å kontrollere seg selv på før man begynner på rollespillet. Listen over teknikkene kan skrives opp på tavla og prøves ut som teknikker ungdommer kan bruke i mange forskjellige situasjoner. 28

29 Gruppe IV. Alternativer til aggresjon Ferdighet 27: Å hevde dine rettigheter 1. Vær oppmerksom på ting som skjer i kroppen din, spesielt signaler på at du er misfornøyd og at du bør hevde dine rettigheter 2. Bestem deg for hva som har gjort deg misfornøyd. 3. Tenk over de ulike måtene du kan hevde deg selv på og velg en av dem. Vanlige signaler er spente muskler, sommerfugler i magen og lignende. Blir du utnyttet, oversett, mishandlet eller ertet? Oppsøk hjelp; fortell hva som plager deg, velg riktig tid og sted. 4. Bruk dine selvhevdelsesferdigheter på en direkte og fornuftig måte. Hovedpersonen går fram til læreren og sier ifra at han syns han har blitt urettferdig behandlet. Hovedpersonen snakker med foreldrene om behov for å være alene. Hovedpersonen snakker med en klubbkamerat om at han ikke har blitt tatt ut på laget. Denne øvelsen er like viktig for tilbaketrukne og sjenerte ungdommer som for de som reagerer med upassende aggressive handlinger. 29

30 Gruppe IV Alternativer til aggresjon Ferdighet 28: Hvordan reagere mot erting 1. Bestem deg for om noen erter deg 2. Tenk over de ulike måter du kan reagere på. 3. Velg den beste måten å vise din reaksjon. Er det noen andre som forteller vitser eller visker? Ta det med et smil, lag en artig episode av det, ignorer det. Unngå alternativer som innebærer aggresjon hvis det er mulig. Hovedpersonen ignorerer at han får kommentarer når han melder seg frivillig til å hjelpe læreren etter skoletimen. Hovedpersonen ber søsken om å slutte å erte ham for den nye frisyren. Hovedpersonen takler erting om kjæreste ved selv å lage en artig episode ut av det. 30

31 Gruppe IV Alternativer til aggresjon. Ferdighet 29: Å unngå å bli innblandet i noe galt 1. Bestem deg for om du er i en situasjon som kan føre til noe galt (ulovlig) 2. Bestem deg for om du ønsker å komme deg ut av situasjonen Tenk fort igjennom hva dere gjør, og hvilke konsekvenser det kan få. Vurder fordeler og ulemper. 3. Fortell de andre om din beslutning, og hvorfor du har bestemt deg. 4. Foreslå andre ting dere kan gjøre Vurder sosialt akseptable alternativer 5. Gjør uansett det som er best for deg. Hovedpersonen sier til klasse-/arbeidskamerater at han ikke vil skulke skolen/arbeidet Hovedpersonen nekter å tyvlåne familiens bil. Hovedpersonen bestemmer seg for ikke å bli med kameratene på butikktyveri. I trinn tre, vil begrunnelsene som eleven gir være basert på hans/hennes kompetansenivå i forhold til moral reasoning for eksempel; frykt for straff, sosial konformitet, eller bekymring for andre. 31

32 Gruppe IV. Alternativer til aggresjon Ferdighet 30: Å unngå slåssing 1. Stopp og tenk over hvorfor du ønsker å slåss. 2. Bestem deg for hva du ønsker skal skje (på lang sikt). 3. Tenk over måter å håndtere situasjonen uten å slåss. Hva kan komme til å skje til slutt? Du kan forhandle, hevde din rett, be om hjelp eller ikke ta igjen med vedkommende. 4. Bestem deg for den beste måten å håndtere situasjonen på og gjør det! Hovedpersonen sier til klassekameraten at han/hun heller vil snakke ut om det de er uenige om i stedet for å slåss. Hovedpersonen unngår å slåss med et eldre søsken ved å be foreldrene om å delta i situasjonen. Hovedpersonen henter hjelp når han/ser at venner slåss i skolegården. Før elevene lærer denne ferdigheten, er det ofte nyttig å repetere ferdighet nr. 26 (bruke selvkontrollferdigheter) 32

33 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 31: Å klage 1. Bestem deg for hva det er du skal klage over 2. Bestem deg for hvem du skal klage til 3. Si fra til vedkommende 4. Fortell vedkommende hva du ønsker skal skje Hva er problemet? Hvem kan løse problemet? Vurder ulike måter du kan si i fra på; høflig, påståelig/bestemt (du vet at du har rett til å klage), i enerom eller slik at andre hører det. Kom med et forslag til løsning. 5. Spør vedkommende om hvordan hun/han oppfatter det du har sagt Hovedpersonen klager til rådgiver/sjef fordi han/hun mener at han er blitt plassert i en arbeidsgruppe som har for høye arbeidskrav. Hovedpersonen klager til søsken over en urettferdig fordeling av pliktene i hjemmet. Hovedpersonen klager til en venn fordi han har spredd rykter. 33

34 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 32: Å svare på en klage 1. Hør etter på innholdet i klagen Vis at du lytter, nikk på hodet, ikke gå i aggressivt forsvar. 2. Be den andre om forklaringer på det du ikke forstår 3. Si fra om du forstår klagen Formuler klagen med egne ord. Si at du respekterer innholdet og hvordan den andre føler det. 4. Fortell din versjon og akseptere skyld dersom det er riktig 5. Foreslå hva dere kan gjøre for å rette opp feilen Du må kanskje inngå kompromiss. Du kan forsvare det du har gjort, eller du må be om unnskyldning. Lærer/arbeidsleder klager over at hovedpersonen ikke har overholdt en tidsfrist. Foreldrene klager over hovedpersonens valg av venner. En venn klager over at hovedpersonen ikke har gjort rent noe sportsutstyr som han/hun har levert tilbake etter å ha lånt det. 34

35 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 33: Å vise sportsånd etter en konkurranse/spill. 1. Tenk over hvordan du gjorde det, og hvordan den andre gjorde i spillet. 2. Tenk på hva du kan si for å skryte av den andre. 3. Tenk over hvordan den andre kan reagere på det du kommer til å si. Si: Godt forsøk, Gratulerer eller Du har blitt bedre. Reaksjoner kan være; glede, sinne eller den andre blir flau. 4. Velg det komplimentet som du tror er det beste, og si det. Hovedpersonen snakker med en klassekamerat som har kvalifisert seg til skolelaget. Hovedpersonen vinner over søsken i Monopol eller lignende. En ny person i venneflokken gjør det bra i et spill som man spiller sammen. 35

36 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 34: Å håndtere det å være flau 1. Bestem deg for om du er flau eller ikke 2. Bestem deg for hva som har gjort deg flau 3. Bestem deg for hva du kan gjøre for å redusere følelsen av å være flau Om mulig; gjør noe med årsaken, minimaliser årsaken, ignorer det, distraher de andre, bruk humor, berolige deg selv. Hovedpersonen er flau når han skal på skolen/jobben, og han skal bruke briller for første gang. Hovedpersonen blir tatt på fersk gjerning av mor/far når han/hun kliner med kjæresten sin. Hovedpersonen blir flau når han innser at en fortrolig samtale blir overhørt av flere venner. I forkant av denne ferdigheten, bør man kjøre en repetisjon av ferdighet nr. 15 (Å kjenne egne følelser). 36

37 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 35: Å takle det å bli holdt utenfor 1. Bestem deg for om du blir holdt utenfor Blir du bare oversett, eller avvist. 2. Tenk over hvorfor de andre overser deg 3. Bestem deg for hvordan du kan takle dette 4. Velg den beste måten å gjøre det på og gjør det Du kan vente litt, gå vekk, fortelle de andre hvordan deres atferd oppleves av deg, du kan be om å få bli med. Hovedpersonen forteller lærer/arbeidsleder at han/hun er skuffet fordi han/hun ikke fikk bli med i en fest-kommite/prosjektgruppe, eller lignende. Hovedpersonen spør søsken om han/hun kan få bli med på noe som han/hun skal gjøre sammen med sine venner. Vennene skal ha en fest. Av en eller annen grunn har ikke hovedpersonen blitt invitert. 37

38 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 36: Å forsvare en venn 1. Bestem deg for om din venn har blitt urettferdig behandlet Har vedkommende blitt kritisert, ertet eller utnyttet? 2. Bestem deg for om din venn ønsker at du skal forsvare henne/han 3. Bestem deg for hvordan du skal forsvare henne/han 4. Forsvar din venn Du kan hevde hans/hennes rettigheter, du kan forklare hvorfor han/hun handlet slik, du kan be om unnskyldning på vegne av vennen, eller forlange at andre ber vennen om unnskyldning. Hovedpersonen forklarer lærer/arbeidsleder at en klassekamerat/kollega har blitt beskyldt for noe vedkommende ikke har gjort. Hovedpersonen forsvarer en venns navn og rykte når foreldrene kritiserer vedkommende. Hovedpersonen forsvarer en venn når andre jevnaldrende erter ham/henne. 38

39 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 37: Å stå i mot press/overtalelser 1. Hør på den andres idéer 2. Bestem deg for hva du synes om saken Skill mellom egne ideer/meninger og de andres 3. Sammenligne det du mener og det den andre sier 4. Bestem deg for hva du foretrekker og si fra om dette til den andre Vær enig, vær uenig, kom med endringsforslag, utsett avgjørelsen Elever/kolleger prøver å overtale hovedpersonen til å løse en oppgave på en bestemt måte, selv om hovedpersonen vet hvordan han skal gjøre det. Hovedpersonen håndterer maset fra foreldrene i forhold til hvordan han/hun skal kle seg på jobbintervju. Hovedpersonen blir forsøkt overtalt til å prøve alkohol eller narkotika av en jevnaldrende. 39

40 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 38: Å takle det å mislykkes 1. Bestem deg for om du har mislykkes i det du har foretatt deg 2. Tenk over hvorfor du mislyktes 3. Tenk over hva du kunne gjøre neste gang for å unngå mislykkes Feilen kan være sosiale sammenhenger, skolefaglig eller at man ikke strekker til fysisk. Det kan være manglende ferdigheter, motivasjon eller uflaks. Inkluder personlige årsaker og miljømessige årsaker Vurder hvilke faktorer som du kan kontrollere; nedsatte ferdigheter øv! Liten motivasjon øk innsatsen! Utenforliggende årsaker prøv å endre de! Hovedpersonen fikk dårlig karakter på en prøve. Hovedpersonen mislyktes når han/hun skulle hjelpe yngre søsken med leksene. Hovedpersonen får nei når han ber en annen ut på en date. 40

41 Gruppe V. Stressmestringsferdigheter Ferdighet 39: Å håndtere motstridende beskjeder 1. Bestem deg for om noen gir deg to motstridende beskjeder på samme tid 2. Tenk på ulike måter på hvordan du kunne si til den andre at du ikke forstår det hun/han sier - at hun/han sier to ting samtidig Det kan være gjennom rene ord, nonverbal atferd, eller gjennom å si en ting og gjøre noe annet. Konfronter den andre med dette. Still spørsmål. 3. Velg den beste måte å si fra til den andre om dette Hovedpersonen får et samtykke til å gjøre noe av lærer/ arbeidsleder, samtidig som denne skuler til ham/henne Hovedpersonen konfronterer foreldrene sine da de sier at de stoler på vedkommende samtidig som at de nekter ham/henne et privilegium. (Reise på tur allene eller lignende.) Hovedpersonen samhandler med en venn som har invitert til åpent hus, men samtidig har signalisert at hovedpersonen ikke er velkommen. Ved innlæring av denne ferdigheten bør man oppmuntre elevene til å nøye observere andres atferd. Spør om de kan tenke seg noen som sier ja, samtidig som de rister på hodet for å signalisere nei. Spør om de vet om noen som sier ta den tiden som du trenger, samtidig som vedkommende får de til å skynde seg. Vær sikker på å inkludere situasjoner hvor eleven blir gitt to motstridende beskjeder, og situasjoner hvor den andre sier en ting og gjør noe annet. I trinn en, er dekoding av innholdet viktig. Hvis ikke, kan ikke eleven gå videre med trinn to og tre. 41

42 Gruppe V Stressmestringsferdigheter Ferdighet 40: Å takle en anklage 1. Tenk over hva den andre anklager deg for 2. Tenk over hvorfor den andre har anklaget deg 3. Tenk på hvordan du kan svare på anklagene Er beskyldningene riktige eller gale? Ble det sagt på en ondskapsfull eller konstruktiv måte? Har du krenket på hennes/hans rettigheter eller eiendom? Har noen andre satt ut rykter? Benekt det, forklar din egen oppførsel; Rett opp den andre personens tolkning; marker deg selv; be om unnskyldning; tilby deg å gjøre opp for det som har skjedd 4. Velg den beste måten, og gjennomføre denne Hovedpersonen er anklaget for å ha knust naboens vindu. Forelder (mor/far) beskylder hovedpersonen for å såre sine søskens følelser En venn anklager hovedpersonen for å lyve. 42

43 Gruppe V Stressmestringsferdigheter Ferdighet 41: Å forberede seg til en vanskelig samtale 1. Tenk på hvordan du kommer til å oppleve samtalen 2. Tenk på hvordan den andre kommer til å oppleve samtalen Du kan føle deg anspent, engstelig eller utålmodig. Han/hun kan føle seg engstelig, kjede seg eller bli sint. 3. Tenk over ulike måter du kan si det du ønsker å si 4. Tenk på hva den andre kan komme til å svare 5. Tenk på andre ting som kan skje under samtalen 6. Tenk på den beste måten du kan gjennomføre samtalen på, og prøv dette Repeter trinn 1-5 minst 2 ggr. ved å bruke ulike tilnærmingsmåter til situasjonen. Hovedpersonen forbereder seg til å snakke med læreren ang. å slutte i et fag. Hovedpersonen forbereder seg til å fortelle foreldrene om et nederlag på skolen. Hovedpersonen forbereder seg til å spørre om et stevnemøte/en date for første gang. I forberedelsen til en vanskelig og stressende samtale, er det nyttig for de yngste å se at måten de tilnærmer seg en situasjon på, kan ha innflytelse på sluttresultatet. Denne øvelsen omhandler gjentakelse av forskjellige tilnærmingsmåter og deretter refleksjon over hvilken tilnærmingsmåte som gir best resultat. Tilbakemelding fra hvert gruppemedlem på effektiviteten av hver tilnærmingsmåte kan være spesielt nyttig i denne betraktning. 43

44 Gruppe V Stressmestringsferdigheter Ferdighet 42: Forholde seg til gruppepress 1. Tenk på hva gruppen vil at du skal gjøre, og hvorfor 2. Tenk på hva du ønsker å gjøre 3. Bestem deg for hvordan du skal si det til gruppa Hør på andre; finn ut av hva som egentlig menes; Prøv å forstå hva som blir sagt. Gi etter; motstå; utsett; forhandle. Gi begrunnelse; snakk med en person av gangen; utsett; marker deg selv. 4. Gjennomfør valget ditt Hovedpersonen må takle gruppepress som går på å gjøre hærverk i nabolaget. Hovedpersonen står overfor press fra familien som ønsker å gjøre slutt på et vennskap. Hovedpersonen står ovenfor press for å slåss. 44

45 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 43: Å finne på noe å gjøre 1. Bestem deg for om du kjeder deg eller er misfornøyd med det du driver med Konsentrerer du deg ikke, blir du urolig/rastløs, eller forstyrrer/avbryter du andre som er involvert i en aktivitet? 2. Tenk på aktiviteter som du har likt å gjøre tidligere 3. Bestem deg for en av disse som det er mulig for deg å gjøre nå Fokuser på sosialt akseptable alternativer; inkluder andre, hvis det er mulig. 4. Gjennomfør valget ditt Egne tips Hovedpersonen velger en fritidsaktivitet som han/ hun deltar i. Hovedpersonen finner på aktiviteter som han/hun kan tjene penger på. Hovedpersonen foreslår at vennene spiller basketball i stedet for å stå og henge. 45

46 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 44: Finne årsak til et problem 1. Bestem deg for hva problemet er for noe 2. Tenk på mulige grunner til hvorfor problemet er oppstått Var det deg selv, andre eller situasjonen? 3. Bestem deg for hva som er den mest sannsynlige årsaken til problemet 4. Spør noen andre om hva som virkelig var årsaken til problemet Spør andre; observer / se tilbake på situasjonen en gang til. Hovedpersonen prøver å finne årsaken til at læreren er brysk/avvisende. Hovedpersonen prøver å finne forskjellige grunner til at foreldrene krangler Hovedpersonen prøver å finne ut hvorfor han/hun føler seg nervøs sammen med enkelte venner. Denne øvelsen er ment for å hjelpe de yngste til å avgjøre/beslutte i hvilken grad de er ansvarlige for et bestemt problem og avgjøre om grunnlaget for problemet er utenfor deres kontroll. 46

47 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 45: Sette seg mål 1. Velg et mål blant dem du ønsker å nå 2. Skaff deg all den informasjon du klarer om hvordan du skal nå målet ditt 3. Tenk på hvilke steg du må gjennomføre, og begynn med det først Snakk med venner; les; spør de som du tror vet mest om temaet. Bestem deg for rekkefølgen, materiale, hjelp fra andre og ferdigheter som trengs. Hovedpersonen bestemmer seg for å finne en jobb. Hovedpersonen bestemmer seg for å forbedre sitt utseende etc. Hovedpersonen bestemmer seg for å ha en fest 47

48 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 46: Vite hva du kan 1. Tenk på hvilke ferdigheter du har lyst til å bruke Ta situasjonen, omstendighetene og målet i beregning 2. Tenk på hva du har gjort tidligere når du har brukt dine ferdigheter 3. Få tak i andres meninger om hva du kan/hva som er dine ferdigheter 4. Tenk igjennom de svarene du har fått, og vurder om du bruker dine ferdigheter godt nok Spør andre; ta tester; sjekk journal. Ta i betraktning bevis fra trinn 2 og 3. Hovedpersonen bestemmer seg for hvilke skolepensum han/hun skal begynne med Hovedpersonen vurderer evnen han/hun har til å reparere en ødelagt sykkel. Hovedpersonen bestemmer seg for om han/hun skal prøvespille for et lag. Denne øvelsen er ment som hjelp for de yngste til å realistisk evaluere deres evne til å vurdere hva de er i stand til. Denne øvelsen hører ofte sammen med øvelse 45 (sette seg mål). 48

49 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 47: Å samle inn informasjon 1. Bestem deg for hva du ønsker informasjon om 2. Bestem deg for hvordan du kan få tak i den informasjonen 3. Gjør det du må for å få tak i den informasjonen Kan få informasjon fra andre, fra bøker etc. Still spørsmål; ta noen telefoner; se i bøker. Hovedpersonen samler inn info. om ledige jobber. Hovedpersonen samler inn info. om hvor han/hun skal få kjøpt en bestemt gjenstand. Hovedpersonen finner ut hva de andre liker å gjøre Denne øvelsen kommer ofte i etterkant av øvelser 49 (ta en avgjørelse). Selv om begge utgjør forskjellige øvelser, når man tar de sammen, omfatter de en effektiv tilnærming for problemløsning. 49

50 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 48: Rangere problemer etter hvor viktige de er 1. Tenk på de problemene som plager deg Lag en liste; vær inkluderende. 2. Lag en liste over disse problemene i forhold til hvilke som irriterer deg m hvilke som irriterer deg minst. 3. Gjør det du kan for ikke å konsentrere deg om de minst viktige problemene 4. Begynn å jobbe med de viktigste problemene Deleger dem; utsett dem; unngå dem. Planlegg trinn for trinn på hvordan man skal takle det viktigste problemet; øv deg på disse trinnene i din fantasi. Hovedpersonen er bekymret pga. et stort antall skoleoppgaver (lekser). Foreldrene gir hovedpersonen beskjed om at han/hun skal gjøre en del plikter før han/hun går ut. Hovedpersonen har vanskeligheter med å finne balansegangen mellom skoleplikter og tiden med venner. Denne øvelsen er ment som hjelp for de yngste som føler seg overkjørt av en rekke med problemer. De yngste har blitt instruert til hvordan de skal evaluere viktigheten av de forskjellige problemene og til å håndtere hvert enkelt problem i samsvar med hvor viktige de er. 50

51 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 49: Å bestemme seg 1. Tenk over problemet som krever at du tar en beslutning 2. Tenk over de ulike beslutninger som er mulige for deg 3. Skaff deg så god informasjon som mulig om hver av disse beslutningene Sett opp en liste med mulige alternativer; unngå å avslutte for tidlig. Spør andre; les; observer. 4. Tenk igjennom mulige beslutninger på bakgrunn av den informasjonen som du har fått. 5. Velg den beste Hovedpersonen bestemmer seg for hvilken jobb han/hun skal søke på. Hovedpersonen bestemmer seg for hvordan han/hun skal bruke opptjente penger. Hovedpersonen bestemmer seg for om han/hun skal være med på en helge-aktivitet med venner. Denne øvelsen følger vanligvis øvelse 47 (å samle inn informasjon) for å etablere generelle ferdigheter i problemløsning. 51

52 Gruppe VI Planleggingsferdigheter Ferdighet 50: Å fokusere på en oppgave av gangen 1. Bestem deg for hva som er oppgaven 2. Bestem deg for når du skal jobbe med denne oppgaven Vurder når og hvor lenge du skal jobbe. 3. Samle materialene du trenger 4. Bestem deg for hvor du kan arbeide med oppgaven Vurder hvor; reduser forstyrrelser. 5. Bestem deg om du er klar for å ta fatt på oppgaven Hovedpersonen forbereder en undersøkelse og skriver en rapport. Hovedpersonen forbereder seg på å reparere sykkelen. Hovedpersonen samler inn nødvendig utstyr som trengs til turen han/hun skal på sammen med venner. Denne øvelsen hjelper de unge til å overkomme forstyrrelser gjennom å fokusere på relevant planlegging før du starter på en oppgave. Planlegging involverer i denne sammenhengen, tidsbestemmelser og arrangering av materialer i et arbeidsmiljø 52

53 kartleggingsskjema for ungdom/voksne ferdigheter Målperson: Utfylt av: Dato: / 20 Gruppe I: Grunnleggende sosiale ferdigheter F E R D I G H E T KAN KAN DELVIS KAN IKKE 1. Å lytte til en annen 2. Å starte en samtale 3. Å gjennomføre en samtale 4. Å spørre en annen 5. Å si takk 6. Å presentere seg selv 7. Å presentere andre (for hverandre) 8. Å gi et kompliment Gruppe II: Viderekommende sosiale ferdigheter F E R D I G H E T KAN KAN DELVIS KAN IKKE 9. Å be om hjelp 10. Å bli med 11. Å gi en instruksjon 12. Å følge en instruksjon 13. Å be om unnskyldning 14. Å overbevise andre Gruppe III: MESTRING AV FØLELSER F E R D I G H E T KAN KAN DELVIS KAN IKKE 15. Å kjenne egne følelser 16. Å uttrykke egne følelser 17. Å forstå følelser hos andre 18 Å håndtere andres sinne 19. Å uttrykke at du liker noen 20. Å håndtere frykt 21. Å belønne seg selv Gruppe IV: ALTERNATIVER TIL AGGRESJON F E R D I G H E T KAN KAN DELVIS KAN IKKE 22. Be om tillatelse. 23. Å dele noe 24. Å hjelpe andre 25. Å forhandle 26. Å bruke selvkontrollferdigheter 27. Å hevde dine rettigheter 28. Hvordan reagere mot erting 29. Å unngå å bli innblandet i noe galt 30. Å unngå slåssing 53

54 Gruppe V: Stressmestringsferdigheter F E R D I G H E T KAN KAN DELVIS KAN IKKE 31. Å klage 32. Å svare på en klage 33. Å vise sportsånd etter en konkurranse / spill 34. Å håndtere det å være flau 35. Å takle å bli holdt utenfor 36. Å forsvare en venn 37. Å stå i mot press/overtalelser 38. Å takle det å mislykkes 39. Å håndtere motstridende beskjeder 40. Å takle en anklage 41. Å forberede seg til en vanskelig samtale 42. Forholde seg til gruppepress Gruppe VI: Planleggingsferdigheter F E R D I G H E T KAN KAN DELVIS KAN IKKE 43. Å finne på noe å gjøre 44. Finne årsaken til et problem 45. Sette seg et mål 46. Vite hva du kan 47. Å samle inn informasjon 48. Rangere problemer etter hvor viktige de er 49. Å bestemme seg 50. Å fokusere på en oppgave av gangen Definisjoner: Kan: Målpersonen bruker ferdigheten funksjonelt hver gang det er påkrevd, eller så ofte at det ikke oppleves som problematisk. Kan delvis: Målpersonen kan fremvise deler av ferdigheten, eller kan fremvise ferdigheten men bruker den ikke funksjonelt, eller han/hun bruker den så sjelden at det oppleves problematisk. Kan ikke: Målpersonen fremviser ikke ferdigheten. Forslag til gjennomføring av kartleggingen: Intervju: Gjennomfør et intervju av personer i målpersonens effektive nettverk (de hun/han omgås med til daglig). De ferdighetene som noen har markert som kan delvis eller kan ikke kan danne utgangspunkt for neste trinn i kartleggingen. Testing: De ferdighetene som under intervjurunden ble klassifisert som kan delvis eller kan ikke, blir gjenstand for testing. Det kan gjøres på flere måter: 1. Observasjoner i virkelige og arrangerte situasjoner på de arenaene som målpersonen vanligvis oppholder seg på. 2. Arrangere betingelser i treningssituasjoner dvs lage et rollespill hvor ferdigheten kan ventes å være påkrevd. Valget av kartleggingsmetode er avhengig av ressurser og hvilket presisjonsnivå man ønsker å legge seg på. 54

for Ungdom & Voksne Skillstreaming

for Ungdom & Voksne Skillstreaming for Ungdom & Voksne Skillstreaming Elevens utgave Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre

Detaljer

for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual

for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual for Ungdom & Voksne Skillstreaming Trenerens manual Basert på A.P. Goldstein. (1999) The Prepare Curriculum. Teaching Prosocial Competences. Revised Edition. Campaign, Illinois: Research Press. Oversatt

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave

for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave for barn Sosiale ferdigheter Elevens utgave 60 ferdigheter fra Ellen McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1997). Skillstreaming the Elementary School Child. Oversatt av Børge Strømgren og luke moynahan, NordART

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS

Detaljer

Sosiale ferdigheter i Barnehagen

Sosiale ferdigheter i Barnehagen Sosiale ferdigheter i Barnehagen Trenerveileder Oktober 2002 Ellin McGinnis & Arnold P. Goldstein. (1990). Skillstreaming in Early Childhood. Glenne Autismesenter. Ferdighet 1 Å lytte 1. Se Gå gjennom

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009 DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse Det handler om oppførsel Klasseromsledelse 3 mulige strategier «Ordenspoliti» Elevene må bli kontrollert Lar jeg en slippe unna prøver de andre seg med en gang Jeg må true dem med straff Dårlige relasjoner,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Veileder. for filmene Det trygge huset og Fuglekassa Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Elevenes læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring

Detaljer

Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse

Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ÅRSTRINN: Trinn 1 Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse Selvfølelse Med selvfølelse tenker vi på evnen til

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer : Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Ørmelen skole 2016/17

Ørmelen skole 2016/17 VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole

Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole Den sosiale kompetanseplanen for Ambjørnrød skole er bygget opp slik at elevene øver seg på ulike ferdigheter som bygger på hverandre fra 1.-7.klasse. Vi har

Detaljer

Snakk om det samtalen som verktøy

Snakk om det samtalen som verktøy Snakk om det samtalen som verktøy Målet med dagen er å gi økt trygghet til å gjennomføre en god samtale om arbeid, med ansatte som kan ha psykiske helseproblemer. Arbeidslivspakken «Sees i morgen!» Tema

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

FAU Stangeland og Soma

FAU Stangeland og Soma FAU Stangeland og Soma SmART Oppvekst Forskning på ungdom (Ungdata 2010 2013) viser at det er en posiav utvikling på mange felt. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommer har det bra og lever sunne

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2) Av og til driver vi med veldig kompliserte øvelser på trening. Treneren oppmuntrer oss til å spørre dersom vi ikke forstår hva vi skal gjøre eller hvordan øvelsen kan gjøre oss bedre i kamp. Det er veldig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Når blir elevene på skolen vår sinte?

Nysgjerrigper-konkurransen Når blir elevene på skolen vår sinte? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Når blir elevene på skolen vår sinte? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Mobbeundersøkelse - Norge

Mobbeundersøkelse - Norge Mobbeundersøkelse - Norge 1. Er du: Gutt 64.9% 462 Jente 35.1% 250 answered question 712 skipped question 0 2. Hvor gammel er du? 10 år eller yngre 7.6% 54 11 11.0% 78 12 14.9% 106 13 22.2% 158 14 16.7%

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 3 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 3 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 3 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 3 Jeg ønsker meg en jobb Kapittel 3 handler om økonomi og jobb og åpner med en situasjon de fleste av oss

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet. OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret

Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret Plan for Olweusarbeid 7.trinn skoleåret 2017-2018 nr. 33 34-38 39-43 Tema til klassemøtet Generelt om forventninger til skolestart. Hvordan blir det å være eldst på skolen? God skolestart Trinnregler,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Stegark sosial kompetanse

Stegark sosial kompetanse Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig

Detaljer

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL Inkludere og ta ansvar for å bli inkludert: Jeg inviterer andre med i leken. Jeg kan selv spørre andre om å få være med i leken. Jeg klarer å si stopp hvis noen ødelegger leken. Jeg gjør mitt beste for

Detaljer

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer