HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD FTU. Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2011 2013FTU. Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden)"

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD FTU Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden)

2 Innhold 1 Sammendrag 3 2 Innledning Hensikt med planen Planprosessen Føringer 6 1 Aktører og roller i trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud Økonomisk ramme Aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet Buskerud fylkeskommune - en ny og større rolle Forvaltningsreformen Buskerudbyen Fylkesvegplan Kollektivtrafikkplan 9 4 Handlingsplan Trafikksikkerhetsbildet i Buskerud hovedutfordringer Ulykkesutviklingen Utsatte trafikantgrupper Risikoadferd 17 6 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud 19 7 Satsingsområder Samarbeid og samordning Barn Ungdom Risikogrupper Sikkerhetsutstyr Fellestiltak 25 Skade - definisjoner 27 2

3 1 Sammendrag Satsingsområdene i var: Ungdomsulykker Kommunalt TS-arbeid TS i barnehage og barneskole Sikringsutstyr I FTUs årlige tiltaksplaner har satsingsområdene blitt konkretisert gjennom mange ulike aktiviteter og tiltak. Med få unntak har disse blitt godt gjennomført, og det har vært stor aktivitet innenfor satsingsområdene. Det er plukket ut 6 satsingsområder for perioden Noen er nye, men fortsatt er både ungdom og sikkerhetsutstyr tatt med som egne satsingsområder fordi mange av de årlige tiltakene og kampanjene videreføres. Satsingsområdet for barn inneholder i stor grad den samme aktiviteten som tidligere, med blant annet arbeid i barnehage og barneskolene. Planen inneholder en oversikt over de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet og hvilket ansvar og rolle de har. Videre beskrives trafikksikkerhetssituasjonen i Buskerud med bakgrunn i ulykkesstatistikk og dybdeanalyse av dødsulykker. Oppsummert er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter de dominerende ulykkestypene. Unge i aldersgruppen år er overrepresentert. Fart, rus og helserelaterte problemer eller manglende bruk av bilbelte er oftest medvirkende årsak til dødsulykkene. Planen beskriver også mål for arbeidet med utgangspunkt i nasjonale mål om 1/3-del reduksjon av drepte og hardt skadde innen 2020 samt tilstandsmål for bruk av sikkerhetsutstyr. 3

4 4 HARDANGERVIDDA Norefjell Blefjell Hallingskarvet SKARVHEIMEN NUMEDAL HALLINGDAL Hemsedal 7 E16 E134 E134 E Kongsberg DRAMMEN Hønefoss Gol Geilo Nesbyen Rødberg Telemark Vestfold Akershus Oppland Oslo Sogn og Fjordane Hordaland

5 2 Innledning 2.1 Hensikt med planen Hensikten med trafikksikkerhetsplanen er å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, j.fr vegtrafikklovens 40a. I vegtrafikklovens 40a heter det at: «Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket». Planen er forpliktende for samarbeidspartene i FTU, og satsingsområdene i planen er førende for innvilging av tilskudd fra FTU til trafikksikkerhetstiltak i kommuner og organisasjoner. 13. desember 2007 vedtok Fylkestinget å opprette hovedutvalg for samferdsel og et «fylkets trafikksikkerhetsutvalg» FTU i Buskerud. FTUs oppgave er å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket sammen med andre statlige, fylkeskommunale, kommunale og frivillige organisasjoner. Hovedutvalget for samferdsel skal godkjenne Handlingsplan for trafikksikkerhet i Buskerud hvert 4. år, og godkjenne årlige tiltaksplaner etter forslag fra FTU. FTU er gitt myndighet til å endelig avgjøre prioritering av årlige fylkeskommunale tilskudd til trafikksikkerhets-tiltak i kommunene og tilskudd til frivillig trafikksikkerhetsarbeid. FTU rapporterer til hovedutvalget for samferdsel. I tillegg til tre politiske representanter består FTU av konsultative medlemmer fra Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen, Politiet, Utrykningspolitiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. 2.2 Planprosessen Planprosessen som har ledet frem til ny handlingsplan startet høsten En arbeidsgruppe ble nedsatt av FTU for å planlegge selve planprosessen. Planprosessen ble godkjent i hovedutvalget for samferdsel 23. mars Arbeidsgruppen har bestått av Runar Stustad og Knut Erik Hovde, Buskerud fylkeskommune, Arild Røkaas og Henning Skau, Statens vegvesen, Anne Marit Jordheim, Trygg Trafikk, Eivind Bomann, politiet og Unni Hennum Bergill, sekretær FTU. FTU behandlet framdriftsplan Invitasjon til idedugnad Arbeidsutvalgets møte Hovedutvalg for samferdsel Idedugnad Dag-seminar TS-konferanse nasjonal Trygg Trafikk Arbeidsutvalgets dagsmøte Arbeidsperiode FTU Godkjenne utkast til plan, oppstart tiltaksplan Høringsfrist FTU Hovedutvalget for samferdsel. Vedta planen

6 Det ble avholdt en idèdugnad 8. april, med målsetting om å få innspill til handlingsplanarbeidet. Deltakere fra kommuner, organisasjoner, Politi, Trygg Trafikk, Fylkesmann, Statens vegvesen og transportnæring deltok. Et utkast til ny handlingsplan ble sendt på høring 29. juni, med frist 1. september. Det kom inn sju høringssvar: Hurum kommun Norges Lastebileier forbund NLF Hol kommune Kongsberg kommune Norges Automobil-Forbund NAF Norges Automobil-Forbund avd Drammen og Opland Transportbedriftenes Landsforening TL avd Buskerud 2.3 Føringer Nasjonal transportplan og Handlingsplan for fylkesveier i Buskerud gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , og rapport om dybdeanalyser av ulykker i Region Sør er viktige kunnskapsgrunnlag for arbeidet med handlingsplanen for trafikksikkerhet i fylket. 6

7 1 Aktører og roller i trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud 3.1 Økonomisk ramme Gjennom Handlingsprogram Fylkesveger i Buskerud gis det årlige bevilgninger til FTUs trafikksikkerhetsarbeid. For 2010 er det bevilget 4, 5 millioner kroner til fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak i kommunene, og 1,0 millioner kroner til FTUs tiltaksplan i Tiltaksplanen viser årets aktiviteter og hvordan FTUs midler disponeres. I tillegg til FTUs budsjett gjennomfører de andre aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet trafikksikkerhetstiltak innenfor sine egne budsjetter som er langt større enn FTUs budsjett. 3.2 Aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å fremme trafikksikkerhet, jf FTUs rolle beskrevet i kap Fylkeskommunen har som vegeier ansvar for fylkesvegnettet. Med bakgrunn i forvaltningsreformen overtok fylkeskommunen ansvaret for deler av øvrig riksvegnett fra Fylkeskommunen har også ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har en rolle som regional utviklingsaktør. Se mer om fylkeskommunenes nye rolle i kap Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunene har også ansvar for å holde oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet. Statens vegvesen drifter og forvalter de fylkeskommunale vegene på vegne av fylkeskommunen, gjennom «Handlingsprogram Fylkesveger Buskerud» som det førende dokumentet. Statens vegvesen drifter og forvalter i tillegg riksvegene i Buskerud. Vegvesenet har ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, førerprøver, kontroll av kjøretøyer og verneutstyr, og oppfølging av trafikkskolene. Nasjonal transportplan er sammen med de årlige statsbudsjettene retningsgivende for innsatsen på riks- og fylkesvegene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. Trygg Trafikk har to hovedarbeidsområder: 1. Kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge 2. Pådriver og kunnskapsformidler Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk er også en paraplyorganisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og virker som et bindeledd mellom dette og de offentlige myndigheter som har ansvar for trafikksikkerheten. 7

8 Politiets ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet er i første rekke å gjennomføre kontroll og overvåking av trafikken. Kontrollene utføres av lokalt politi og Utrykningspolitiet (politiets særorgan for trafikk). Overvåking på spesielt ulykkesbelastede strekninger prioriteres. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er viktige områder for å redusere antall drepte og hardt skadde. I tillegg er politiet aktive i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og gjennomfører en målrettet innsats mot risikogrupper. Kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og alle har egne trafikksikkerhetsplaner. Trafikktryggleik Hallingdal er et felles trafikksikkerhetsprosjekt der alle kommunene i Hallingdal, samt andre aktører har gått sammen om å bedre trafikksikkerhet i dalen. Kommunene har ansvaret for de kommunale vegene både når det gjelder planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Teknisk sektor spiller en viktig rolle. Kommunen som planmyndighet er gjennom arealplanleggingen med på å bestemme hvordan lokalsamfunnet skal utvikles. Innbyggerne tar ofte i første omgang kontakt med egen kommune med krav om forbedringer, og det er først og fremst på det lokale plan at den store allmennheten er engasjert. Det gjelder å utnytte dette engasjementet på en konstruktiv måte. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er også viktige arenaer i kommunen hvor det arbeides med trafikksikkerhet. Helsemyndigheter Helsedirektoratet har et ansvar for forebyggende helsearbeid. Leger, psykologer og optikere har et ansvar for at kravene til helse er oppfylt av de som skal ha førerkort. Meldeforskriften sier at helsepersonell skal melde i fra dersom de mener helsekravene ikke lenger er oppfylt. Fylkesmannen og Helsetilsynet har ansvaret for forvaltningen av førerkortforskriftens helsekrav og tilsyn med helselovgivningen. Fylkesmannen behandler søknader om dispensasjoner fra helseforskriftene og samarbeider med helsepersonell, politi, trafikkstasjoner og brukere. En særlig viktig oppgave er innskjerpingen av helsepersonellets vurdering og meldeplikt. Andre aktører Det er mange aktører som jobber med trafikksikkerhet, for eksempel næringsliv, trafikkskoler, busselskap, NAF, Røde Kors og idrettslag. 8

9 3.3 Buskerud fylkeskommune - en ny og større rolle Forvaltningsreformen Som følge av forvaltningsreformen overtok Buskerud fylkeskommune ansvaret for det meste av det øvrige riksvegnettet Fylkesvegnettet økte med ca. 600 kilometer til totalt 1800 kilometer. Det nye fylkesvegnettet er et viktig regionalt vegnett som har mange utfordringer, ikke minst store trafikksikkerhetsutfordringer Buskerudbyen Buskerud fylkeskommune godkjente i desember 2009 en 5-årig utviklingsavtale med Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Fylkesmannen i Buskerud om mer miljøvennlig areal og transport. (Buskerudbyen) De samme kommunene og fylkeskommunen inngikk den avtale med Samferdselsdepartementet om en 4-årig tiltakspakke på 280 millioner kroner i perioden til bedre kollektivtrafikk, til sykkelsatsing og til redusert biltrafikk i Buskerudbyen. Buskerudbyprosjektet er et omfattende prosjekt som blant annet skal utarbeide en felles areal- og transportplan Fylkesvegplan Fylkestinget vedtok i desember 2009 «Handlingsprogram Fylkesveger Buskerud». Handlingsprogrammet inneholder satsingsområder, årlige økonomiske rammer og investeringstiltak for hele fireårsperioden. Satsingsområdene i planen er trafikksikkerhet, byområdene og å bedre vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet Kollektivtrafikkplan Buskerud fylkeskommune har under utarbeidelse en regional kollektivtrafikkplan. Hensikten med planen er å gi strategiske føringer for utviklingen av kollektivtrafikktilbudet i Buskerud. Planen er forutsatt ferdig sommeren

10 Foto: Knut Opeide 10

11 4 Handlingsplan Satsingsområdene i var: Ungdomsulykker Kommunalt TS-arbeid TS i barnehage og barneskole Sikringsutstyr I FTUs årlige tiltaksplaner har satsingsområdene blitt konkretisert gjennom mange ulike aktiviteter og tiltak. Med få unntak har disse blitt godt gjennomført, og totalt sett har det vært stor aktivitet innenfor satsingsområdene. I de tilfeller det har vært problem med gjennomføring av et tiltak, har dette hatt en bemanningsmessig årsak hos aktørene som har stått ansvarlig for gjennomføringen. FTU har de seneste årene hatt 5-6 millioner kroner per år til disposisjon på sitt budsjett og gitt økonomisk støtte til: Støtte kommunene til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak Størstedelen av budsjettet (ca. 4,5 millioner kroner) har gått til å støtte kommunene økonomisk til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak som de søker om støtte til («Aksjon skoleveg»). For å få støtte må kommunene ha oppdaterte og vedtatte trafikksikkerhetsplaner. Ordningen er en viktig motivator for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet og det bør øves påtrykk for å øke denne bevilgningen. Støtte aktiviteter/tiltak i Trygg Trafikk sin regi Mange tiltak i tiltaksplanen utføres i regi av Trygg Trafikk. Eksempler på tiltak er blant annet kursing av barn og unge, lærere og barnehagepersonell, tiltak rettet mot russen, sikring av barn i bil og refleksbruk. Dette er prosjekter som det er viktig å gi fortsatt støtte til. Støtte andre viktige aktiviteter/tiltak Av andre viktige tiltak som får FTUs støtte er trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet utført av frivillige aktører, fylkesvise/regionale TS-konferanser og andre fellestiltak som for eksempel trafikkofrenes dag og trafikksikkerhetsprisen. Ungdomsrelaterte tiltak Tiltak som har vært rettet mot ungdom og som ønskes videreført i neste periode er for eksempel kampanjen «Si ifra!». Kampanjen avholdes på de videregående skolene i fylket, og er et forebyggende foredrag for vg2 elever. Kampanjen «Hjem for en 50 lapp» og «Jentenes trafikkaksjon» har vært gode tiltak som bør videreføres. Rapportering og evaluering Minst en gang i året har FTU behandlet en samlet rapportering fra alle de ansvarlige for tiltakene, der økonomi, omfang, kvalitet og ressurser har blitt vurdert. For planperioden vil det bli utarbeidet en egen rapport ved periodens slutt. Med bakgrunn i erfaringene med denne rapporteringspraksisen er det i neste planperiode et mål å legge til rette for en grundigere evaluering av TS-arbeidet i Buskerud. Det forutsetter blant annet at handlingsplanen med årlige tiltaksplaner må inneholde mer konkrete og målbare mål, der man har et kjent utgangspunkt i form av statistikk og tall. 11

12 12

13 5 Trafikksikkerhetsbildet i Buskerud - hovedutfordringer God kunnskap om risikoforhold og årsaker til alvorlige ulykker og hendelser er avgjørende for kvaliteten på trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet utvikles derfor på bakgrunn av risikoanalyser, dybdeanalyser, evaluering av gjennomførte tiltak og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid. Hovedutfordringen i planperioden blir å oppnå en fortsatt reduksjon av antall drepte og hardt skadde i en periode der mange av de mest kostnadseffektive og mest virkningsfulle tiltakene allerede er tatt i bruk og langt på vei utnyttet. Det vil derfor være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, typer atferd og trafikantgrupper som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesen sin database over politiregistrerte personskadeulykker, STRAKS og gjelder alle veier i Buskerud. Videre er data hentet fra dybdeanalysen av dødsulykker i Region sør (Buskerud, Telemark, Vestfold og Agderfylkene). 5.1 Ulykkesutviklingen Figur 1 Utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Buskerud. Definisjon på skadegrad ligger ved som vedlegg bak i dokumentet. Utviklingen i antall drepte og hardt skadde i perioden i Buskerud, viser en nedgang. Hvis man måler år 2009 opp mot år 2000, har det i Buskerud vært en nedgang i antall drepte på 45 prosent og en nedgang i antall drepte og hardt skadde på 38 prosent Tilsvarende tall for lettere skadde er 24 prosent. Vi ser altså at de mest alvorlige skadene har den største reduksjonen. Dette er i tråd med nullvisjonen som legger vekt på ulykkene med størst alvorlighet. Selv med en statistikk som viser en nedgang i antall drepte og hardt skadde, har Buskerud en særlig utfordring med stor andel av dødsulykkene i Region sør. 13

14 Dominerende ulykkestyper I perioden ble 303 mennesker drept eller hardt skadd i Buskerud, det vil si i gjennomsnitt 76 personer per år. 76 personer blir drept eller hardt skadd i Buskerudtrafikken pr. år Møteulykker 32% Andre 16% Myke trafikanter 16% Utforkjøring 36% Figur 2 Ulykkestyper med drepte og hardt skadde i Buskerud i perioden Møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter er de dominerende ulykkestypene som medfører død eller hard skade (til sammen ca. 85 prosent av alle ulykkene med drepte og hardt skadde). Møte- og utforkjøringsulykkene utgjør som vi ser av figuren ca. 1/3-del hver mens ulykkene med myke trafikanter utgjør 1/6. Blant de som blir lettere skadd, blir de fleste skadd i «andre typer ulykker». Innenfor denne kategorien ligger ulykker med kryssende kjøreretninger, påkjøring bakfra, påkjøring av dyr, velt og uhell med uklart forløp. Møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter er de dominerende ulykkestypene som medfører død eller hard skade Hvis vi ser på utviklingen av drepte og hardt skadde fordelt på type ulykker for periodene og , har det vært en nedgang i antall drepte og hardt skadde i møteulykker og utforkjøringsulykker, mens antallet drepte og hardt skadde myke trafikanter har gått opp. 14

15 5.2 Utsatte trafikantgrupper Annet 2% Fotgjenger 10% Sykkel 4% Moped 2% MC 12% Bil (fører+passasjer) 70% MC-ulykker, fotgjengerulykker og sykkelulykker har gått opp. Av de 303 menneskene som ble drept eller hardt skadd i Buskerud i perioden , ble 70 prosent drept eller hardt skadd som bilfører eller passasjer, 12 prosent som motorsyklist og ca.10 prosent som fotgjengere. Resten ble drept eller hardt skadd som syklist, mopedist eller annet. Når vi ser på utviklingen av de ulike ulykkestypene ( sammenliknet med ) har drepte eller hardt skadde i bilulykker gått ned, mens antall drepte og hardt skadde i MC-ulykker, fotgjengerulykker og sykkelulykker har gått opp. Sykkelulykker og mopedulykker er generelt underrapportert, men dette gjelder først og fremst ulykker med lav skadegrad. Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadd i trafikken sammenliknet med bilførere. 37 personer ble drept eller hardt skadd som MC-fører eller passasjer i perioden i Buskerud. 35 av disse var menn mens to var kvinner. De involverte er spredd på flere aldersgrupper over halvparten er mellom 20 og 44 år. De myke trafikantene har en betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd i trafikken enn de som kjører bil. Regjeringen har som mål å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet. Det er videre et ønske at sykkelandelen skal økes og at enda flere barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Dette i tillegg til ønske om mer miljøvennlig transport vil føre til flere myke trafikanter i trafikkbildet. Forskjell mellom kjønnene. I Buskerud var 37 prosent av alle drepte og hardt skadde kvinner, mens 63 prosent var menn ( ). Menn blir i større grad enn kvinner drept eller hardt skadd som bilfører, på MC eller som syklist. Kvinner blir i større grad enn menn drept eller hardt skadd som bilpassasjer eller som fotgjenger. Både ulykkesbildet og mål om økt andel gående og syklende, gjør det viktig å satse på trafikksikkerhet for gruppen myke trafikanter Barn Barn utgjør heldigvis en liten andel - 15 barn er drept eller hardt skadd i trafikken i Buskerud i perioden Over halvparten (8 stk.) blir det som bilpassasjer, mens resten som myke trafikanter (fire fotgjengere, to syklister og en akende). Alle ulykkene i bil skjer på det overordnede vegnettet med høy hastighet, mens ulykkene som myke trafikanter skjer jevnt fordelt på fylkesveg og kommunal veg med lavere fartsgrense. Fem av åtte barn som var bilpassasjerer var sikret i barnesete eller med belte mens i tre tilfeller er ikke sikring kjent. 15

16 Ungdom Unge i aldersgruppen år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen år bare utgjør 14 prosent av befolkningen, er gruppen involvert i hele 30 prosent av alle ulykkene på landsbasis. Figur 3 viser antall drepte og hardt skadde i Buskerud for årene fordelt etter kjønn og alder. Som vi ser utgjør aldersgruppen år hele 27 prosent av alle drepte og hardt skadde. Unge menn er spesielt utsatt. I gjennomsnitt blir 20 ungdommer drept eller hardt skadd på Buskerudveiene per år. Det har ikke skjedd noen endring i dette bildet fra perioden i Buskerud. I andre deler av landet har det vært nedgang i ungdomsulykkene. Figur 3: Antall drepte og hardt skadde i Buskerud fordelt etter kjønn og alder. Risikoen for ulykker øker når vi som trafikant trår inn i en ny rolle og dermed har liten erfaring. Dette gjenspeiler seg i ulykkesstatistikken der mopedister på 16 og 17 og unge bilførere er overrepresentert. De helt ferske bilførerne, 18-åringene, er spesielt utsatt for utforkjøringsulykker. Manglende erfaring og kunnskap er svært ofte medvirkende årsak til de alvorlige ulykkene blant unge. Eldre I Buskerud har 22 personer på 75 år eller eldre blitt drept eller hardt skadd i perioden prosent av disse var bilfører eller passasjer mens resten (27 prosent var fotgjenger eller syklist. Det samme bilde kan man også lese av tallene for perioden Den demografiske utviklingen fører til at folk lever lenger og at det blir flere eldre trafikanter. Eldre har på landsbasis flere skadde, og spesielt drepte, enn deres deltakelse i trafikken skulle tilsi. Innvandrere Det er gjort en studie av innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet (TØI-rapport 988/2008). Studien viser klart at innvandrere som har tatt førerkort i Norge har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med førerkort. Generelt gjelder det innvandrere fra «ikke vestlige land» men især innvandrere fra Midt- Østen og Afrika. Det er ikke funnet noen enkle forklaringer på den høyere ulykkesrisikoen innvandrere har, men en del kan ligge i forskjeller i kunnskap og holdninger, kultur og språk. 16

17 5.3 Risikoadferd I prosent av dødsulykkene i Region sør i var enten ruspåvirkning, hastighet godt over fartsgrensen eller aggressiv adferd - eller en kombinasjon av disse - den dominerende årsaken til ulykkene. 13 slike ulykker skjedde i Buskerud. Fart Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Ni av ti overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Sjansen er stor for å overleve en sidekollisjon i inntil 50 km/t og en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Analyser fra Statens vegvesens ulykkesgrupper viser at høy fart er medvirkende årsak i 54 prosent av dødsulykkene i Region sør. I 14 prosent av dødsulykkene i Buskerud kjørte føreren «godt over fartsgrensen» (samme som for hele landet). Høy fart er medvirkende årsak i 54 % av dødsulykkene i Region sør Rus og helse I 29 prosent av dødsulykkene i Buskerud var føreren ruspåvirket. Tilsvarende tall for landet er 22 prosent. Det er en økende andel førere som kjører under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. I tillegg til rus er fysisk/psykisk helse og vandel et viktig tema i trafikksikkerhetsarbeidet. Førerens sykdom har vært en utløsende årsak eller medvirkende faktor i 11 prosent av dødsulykkene i Buskerud. Også dette er høyere enn i landet (9 prosent). Også trafikantens psykiske tilstand har vært en medvirkende faktor i flere ulykker. Bruk av sikkerhetsutstyr Ca. halvparten av de omkomne førerne/passasjerene i bil i Buskerud brukte ikke bilbelte. Dette er høyere enn på landsbasis (43 prosent). Bilbelte er den viktigste sikkerhetsinnretningen for å redde liv ved en ulykke. Kollisjonsputene redder ikke liv dersom bilbeltet ikke er i bruk samtidig. Bilbeltebruken er lav i Buskerud - eksempelvis var andelen som brukte bilbelte blant førere i tettbygd strøk kun 88 prosent i I Vestfold og Telemark er denne andelen vesentlig høyere (96 prosent). Når fart, rus eller manglende bruk av bilbelte er dominerende årsak til dødsulykkene blir kontrollarbeid og strengere krav til førerkort svært viktige tiltak. Holdningsskapende arbeid rettet mot disse temaene må også til. 17

18 Husk bilbelte vegvesen.no/bilbelte 18

19 6 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud Langsiktige mål (2020) Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge og Nasjonal transportplan (NTP) for gir føringer for dette arbeidet fremover. I NTP er det satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen Å følge opp det nasjonale målet om reduksjon i antall drepte og hardt skadde vil i Buskerud innebære at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra gjennomsnittlig 76 per år til maksimalt 53 per år innen Ungdom i aldersgruppen år i Buskerud utgjør hele 27 prosent av de drepte og hardt skadde. En tredjedels reduksjon for denne aldersgruppen vil for Buskerud innebære at antall drepte og hardt skadde ungdom skal reduseres fra gjennomsnittlig 20 per år til maksimalt 14 per år innen Et kvantifisert mål for ulykkesreduksjon i planperioden i Buskerud vil tydeliggjøre viktigheten av at samtlige aktører med ansvar for tiltak av betydning for trafikksikkerheten bidrar på sine respektive områder. Kortsiktige mål (2013) For å kunne følge opp utviklingen i antall hardt skadde og drepte er det på nasjonalt nivå også valgt ut tilstandsområder (indikatorer) som det settes tilstandsmål for. Eksempler på dette er andelen som bruker bilbelte, refleks, sykkelhjelm, kjører ruspåvirket med mer. Også på fylkesnivå finnes tall på en del av disse områdene. Det er derfor i denne planen valgt å sette tilstandsmål på noen av de områdene man i Buskerud har måltall på. Dette gjelder sikkerhetsutstyr, henholdsvis bruk av bilbelte, refleks og sykkelhjelm. Antall skoler som har egne planer for trafikksikkerhet er også et tiltaksområde man arbeider med å få inn tall på. For tiltak under andre av satsingsområdene vil det i gjeldende planperiode ( ) være riktig å framskaffe tilsvarende tilstandsmål. Å definere slike tilstandsmål er derfor satt som et eget mål i planen (se under). Tilstandsmål for bruk av sikkerhetsutstyr: Type sikkerhetsutstyr Prosent- vis bruk av sikkerhetsutstyr Mål for 2013 Bilbelte 88 % i tettsted og 94,2 % utenfor tettbygd strøk 1) 92 % og 95 % Refleks 11,2 % 2) 40 % Sykkelhjelm 34 % 3) 50 % 1)Tallene for bilbelte gjelder bilførere i )Tallet for refleks er fra ) Tallet er fra 2009 og er et gjennomsnitt for fem faste tellesteder i Øvre og Nedre Buskerud 19

20 Flere tilstandsmål: Det skal innenfor planperioden defineres tilstandsmål for flere utplukkede tiltaksområder innenfor de ulike satsingsområdene Tilstandsmål det vil bli jobbet videre med å konkretisere i planperioden: Type Antall Mål for 2013 Hvor mange skoler som har årsplan for TS Det arbeides med tallgrunnlag for 2010 Ikke bestemt enda I hvilken grad trafikksikkerhet er tema i andre planer i Buskerud Hvor mange barn og ansatte i barnehager som har fått trafikkopplæring Hvor mange ungdomsskoler som har hjelmpåbud i skoletid Hvor mange foresatte til 16-åringer som har deltatt på informasjonskveld om mengdetrening Det arbeides med gjennomgang og %-vis eller beskrivende omtale for 2010 Det arbeides med tallgrunnlag for 2010 Det arbeides med tallgrunnlag for 2010 Det arbeides med tallgrunnlag for 2010 Ikke bestemt enda Ikke bestemt enda Ikke bestemt enda Ikke bestemt enda 20

21 7 Satsingsområder Det er mange likhetstrekk mellom satsingsområdene i forrige handlingsplan, og satsingsområdene for perioden For enkelte områder skyldes dette at mål og tiltak videreføres med pågående prosjekter som erfaringsvis er viktige og godt innarbeidet. Dette gjelder forebyggende arbeid blant barn og unge samt bruk av sikkerhetsutstyr. Trafikksikkerhetsarbeid i barnehager og barneskoler, reflekskampanjer, kontroll av hjelmbruk og sikkerhetsbelter, og kampanjen «Si ifra!» på videregående skole, er eksempler på tiltak som videreføres. En stor andel av tiltakene som gjøres for målgruppen barn og ungdom skjer ved hjelp av arbeidet som gjøres gjennom organisasjonen Trygg Trafikk. Kontroller og aksjoner skjer også i regi av Statens vegvesen og Politiet. Med bakgrunn i FTUs mandat om å koordinere innsatsen for trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud, er ett av satsingsområdene kalt «Fellestiltak». Arbeidsområdet omfatter i hovedsak støtte til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Videre omfatter det tiltak som blant annet er rettet mot pårørende av trafikkofre, personer som gjør en ekstra innsats for trafikksikkerheten, eller mot bilførere som har flere lovbrudd på samvittigheten enn kun trafikkforseelser. Sistnevne gruppe kontrolleres i en felles kontroll der Politi, Tollvesen og Statens vegvesen samarbeider. Det nye satsingsområdet «Samarbeid og samordning» er valgt med bakgrunn i at det nå og i kommende år etableres nye samarbeidsarenaer i fylket. Det er ønskelig at FTU initierer bredere samarbeid, involverer flere fora og organisasjoner, og sikrer at trafikksikkerhetsarbeidet og handlingsplanen for trafikksikkerhet får en bred støtte og blir en viktig del av planlegging og utvikling for øvrig i Buskerud. Dette kan for eksempel være viktig i nye kommune- og fylkesdelplaner, kollektivplaner og i areal- og transportplanen som Buskerudbyen har under utarbeidelse. Engasjement i næringslivet er også ønskelig. Satsingsområdet «Risikogrupper» skal ivareta fokus på andre grupper enn hovedgruppene, som peker seg ut som utsatte grupper. Eldre bilførere, mopedister, myke trafikkanter eller minoritetsgrupper er eksempler på målgrupper som på ulikt vis er utsatte grupper i trafikken. 7.1 Samarbeid og samordning Samarbeid med andre aktører: En rekke aktører som ikke deltar i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har interesse av eller kan på en eller annen måte påvirke trafikksikkerhetsarbeidet. I forrige planperiode ( ) hadde FTU fokus på samarbeid med kommunene. Dette førte blant annet til at det ble vedtatt flere kommunale trafikksikkerhetsplaner. Heretter bør også andre eksterne aktører/organisasjoner involveres i trafikksikkerhetsarbeidet. Eksempler på organisasjoner som kan spille en aktiv rolle er Næringslivets organisasjoner (NHO, LO og YS), yrkessjåførorganisasjoner, transportbedrifter, kjøreskoler, kommunale og fylkeskommunale råd, innvandrerorganisasjoner, pendlerforeninger med mer. Samordning av planer - fokus på trafikksikkerhet: De siste årene har det vært sterk fokus på at kravene om Universell utforming (tilrettelegging) skal bli en naturlig del av samfunnsplanleggingen. 21

22 Trafikksikkerhet må stå sterkt i fokus i all samfunnsplanlegging de neste årene, spesielt er det viktig at trafikksikkerhet ivaretas i riks- og fylkesvegplaner, både på overordnet og detaljert nivå. Men også i kollektivtrafikkplanleggingen, areal og transportplanlegging (eksempel Buskerudbyen) og i kommuneplanleggingen generelt er trafikksikkerhet viktig. Det er en målsetting at en større andel av trafikkarbeidet i fremtiden skal løses med kollektivtrafikk og/eller sykkel, og det er derfor spesielt viktig at trafikksikkerhet tas med i planene for å utvikle et bedre kollektiv- og sykkeltilbud. FTUs innsats FTU arbeider med å knytte kontakt med og involvere flere samarbeidspartnere. Aktørene som er representert i FTU skal etterspørre innsats og fokus på satsingsområdene i denne handlingsplanen, når de får en plan til uttalelse. Ansvarlig Ansvarlig for at trafikksikkerhet kommer inn i planverket er de ansvarlige aktørene som eier planene. 7.2 Barn Begrunnelse Det tar mange år å bli en trygg og selvstendig trafikant, og det krever en god og systematisk opplæring. Trafikkopplæring og trafikksikkerhetsfokusering må starte tidlig slik at barn ikke skades i trafikken mens de er barn. I tillegg legges grunnlaget for at de kan ta ansvaret for å følge trafikkreglene, vise hensyn og foreta trafikksikre valg som ungdom og voksne. Trafikksikkerhet for barn og unge er de voksnes ansvar. Ansvaret er knyttet til utformingen av et trygt oppvekstmiljø, til beskyttelse av de små og myke trafikantene og til aktiv bruk av riktig sikkerhetsutstyr. Voksne må ha høy bevissthet om hvor viktige de er som rollemodeller, og de har ansvar for at det foregår kontinuerlig trafikkopplæring gjennom barneårene og i ungdomstiden. Trafikkopplæring i barnehage og skole er et viktig bidrag for økt trafikksikkerhet gjennom utvikling av kunnskap og gode holdninger Nasjonal Transportplan Foreldrene har hovedansvaret for egne barns trafikkopplæring, men både barnehager og skoler må ta et betydelig ansvar for trafikkopplæring og for å ha gode rutiner for trafikksikkerhet. FTUs innsats FTU ønsker å stimulere til og legge til rette for at foreldre, barnehage- og skoleansatte motiveres og skoleres til å gi barn god og kontinuerlig trafikkopplæring. FTU prioriterer dette arbeidet gjennom å bevilge penger til kurs, informasjonsmateriell, spesielle tiltak og kampanjer for foreldre, barnehage- og skoleansatte. Gjennom FTUs bevilgning av den fylkeskommunale støtten til kommunale trafikksikkerhetstiltak, blir det gjort mange TS-tiltak rettet mot skolebarn i kommunene. Ansvarlig Trygg Trafikk i samarbeid med kommuner, skoler og barnehager. 22

23 7.3 Ungdom Begrunnelse: I Buskerud, som i landet for øvrig, er ungdom den gruppen med høyest ulykkesrisiko i trafikken. Derfor må det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet intensiveres overfor denne gruppen. Dette må gjelde innenfor skoleverket (ungdomskole og videregående skole), gjennom føreropplæring og på andre arenaer. Undersøkelser viser at ungdommer som har øvelseskjørt mye før de tar sertifikat, er mindre utsatt for ulykker etter at de begynner å kjøre på egenhånd. Det er derfor viktig at det stimuleres til økt mengdetrening. FTUs innsats: FTU ønsker at det drives et målrettet påtrykk både på ungdomsskoler og videregående skoler slik at de blir motivert til å legge trafikk inn i sine planer. For å forsterke effekten av undervisningen i skoleverket og føreropplæringen, er det behov for systematisk forebyggende innsats gjennom kampanjer og aksjoner overfor ungdomsgruppen. FTU vil fortsatt ha et betydelig fokus på bekjempelsen av ungdomsulykkene ved å sette av midler til kampanjer og tiltak rettet mot denne gruppen. Det er en klar målsetting at alle videregående skoler i fylket skal motta og avholde «Si ifra!» kampanjen hvert år. Det skal følges nøye med på nye tiltak samtidig som evalueringer av de eksisterende kampanjer og aksjoner blir vektlagt. På denne måten ønsker FTU å benytte de mest effektive tiltakene overfor målgruppen. Ansvarlig Trygg Trafikk og Statens vegvesen i samarbeid med politiet, ungdomsskoler, videregående skoler og kjøreskoler. 7.4 Risikogrupper Innvandrere er valgt ut på grunn av den høyere risikoen de har i trafikken (se kap.5.2) og en relativt stor andel av våre trafikkanter i Buskerud er innvandrere fra ikke-vestlige land. Eldre er også plukket ut fordi det blir flere eldre trafikanter og fordi eldre har flere drepte enn deres deltakelse i trafikken skulle tilsi (se kap.5.2). Myke trafikanter er valgt ut fordi det vil bli flere fotgjengere og syklister i trafikkbildet i framtiden. Overordnede mål om mer miljøvennlige transportformer og økt fokus på folkehelse tilsier at denne gruppen trafikanter må få økt fokus. Myke trafikanter har også hatt en negativ ulykkesutvikling i de senere årene i Buskerud. I handlingsplanen for for fylkesvegene, er spesielt de myke trafikantene nevnt, og det er bevilget egne midler til tiltak for disse. Arbeidet som FTU initierer, kommer i tillegg til disse midlene. Motorsyklister er valgt fordi de har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadd i trafikken sammenliknet med bilførere. Antall drepte og hardt skadde i MC-ulykker har gått opp i Buskerud. 23

24 FTUs innsats Pådriver og forslagsstiller, løfte frem problemstillinger, foreslå mulige tiltak. Involvere flere samarbeidsaktører, for eksempel interesseorganisasjoner. Ansvarlig Statens Vegvesen Buskerud, Fylkeskommunen, Trygg Trafikk og Politiet. Satsingsområdet eldre: Fylkesmannen og Helsetilsynet har ansvaret for forvaltningen av førerkortforskriftens helsekrav og tilsyn med helselovgivningen. 7.5 Sikkerhetsutstyr Begrunnelse For å oppnå en reduksjon av antall drepte og skadde i trafikken, må det fokuseres sterkere på bruken av sikkerhetsutstyr. Halvparten av de omkomne i bilulykker i Buskerud brukte ikke bilbelte. Registreringer viser at bruksprosenten er svært lav i Buskerud sammenliknet med andre fylker. Registreringer viser også at mange barn er usikret eller feilsikret. Det er ønskelig at de nasjonale kampanjene blir fulgt opp lokalt både med informasjon og kontrollaktivitet. Halvparten av de som omkom i bil på buskerudveiene brukte ikke bilbelte. Sykkelulykkene blir i mindre grad enn andre veitrafikkulykker rapportert til politiet, noe som gjør at skader og ulykker på sykkel antagelig er mye større enn det statistikkene viser. De alvorligste skadene er hodeskader. Det har vært en økning av sykkelhjelmbruk de siste årene. På nasjonalt nivå ønsker samferdselsdepartementet å få hjelmbruken ytterligere opp gjennom informasjon og kampanjer i denne planperioden. Lykkes ikke det, så vil departementet vurdere et hjelmpåbud. Det har ikke skjedd en tilsvarende reduksjon av drepte og skadde fotgjengere de siste årene, som drepte og skadde i bil. Et billig og effektivt tiltak er refleks. Tellinger viser at svært mange fotgjengere ikke bruker refleks, spesielt gjelder dette ungdom og voksne. FTUs innsats FTU vil stimulere til økt bruk av sikkerhetsutstyr gjennom å bevilge penger til kurs i sikring av barn i bil for helsesøstre, kontrollpersonell og barnehageansatte. Det vil også bli bevilget penger for å gjennomføre kampanjer og aktiviteter som øker fokuset på sikkerhetsutstyr. Ansvarlige: Trygg Trafikk, Statens vegvesen, og politiet. Den store refleksjakten 24

25 7.6 Fellestiltak Fellestiltak som FTU vil fortsette å støtte opp om i perioden : Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid En reduksjon av antall skadde og drepte i trafikken betinger en betydelig innsats fra kommunene. FTU er opptatt av at den kommunale satsingen er målrettet og at tiltakene er forankret og prioritert i kommunale trafikksikkerhetsplaner. Derfor er det satt som betingelse for tildeling av de kommunale trafikksikkerhetsmidlene, at kommunen har en trafikksikkerhetsplan. I den siste planperioden har alle kommunene i Buskerud utarbeidet sin egen trafikksikkerhetsplan. Dette har vært et mål for FTU, fordi dette gir økt engasjement og fokus på trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Det gir også et godt og prioritert grunnlag for de søknadene som kommunene sender til FTU for å motta økonomiske midler for sine TS-tiltak. Arbeidet rundt og med disse midlene på ca 4,5 millioner kroner engasjerer og involverer mange, og derigjennom utgjør tiltaket ett av de mest omfattende tiltakene i FTU- regi. Støtte til frivillig trafikksikkerhetstiltak Det er et klart ønske fra FTU at også frivillige organisasjoner, lag og foreninger engasjerer seg for å bedre trafikksikkerheten i sitt lokalmiljø. Det er satt av midler (kroner i 2010) til frivillige trafikksikkerhetstiltak. Støtten kan gis til enkeltpersoner, lag og frivillige organisasjoner. Den kan gis til gjennomføring av praktiske eller holdningsskapende arbeid som fremmer trafikksikkerheten i fylket. Trafikksikkerhetspris For å løfte fram enkeltpersoner eller grupper som har gjort en spesiell innsats, har FTU etablert en trafikksikkerhetspris. Målet er å gi en anerkjennelse til de som legger ned mye arbeid og engasjement for bedret trafikksikkerhet i fylket, samtidig som det forhåpentligvis også kan inspirere andre. Trafikkofrenes dag Det er et tankekors at trafikkulykker er i ferd med å bli en akseptert hendelse man forventer skal skje år etter år. Det skades og drepes mange mennesker, men det skjer ikke samtidig og får i motsetning til andre ulykker og katastrofer, liten oppmerksomhet. Dette fører til at folk i for liten grad er klar over omfanget av ulykkene. FTU ønsker å uttrykke sin medfølelse med de pårørende og trafikkskadde på Trafikkofrenes dag. Her visualiseres antallet skadde og drepte i fylket ved hjelp av lys og fakler. På denne markeringen møtes etater, organisasjoner og enkeltpersoner for å vise sitt engasjement for trafikksikkerhet. 25

26 26

27 Skade- definisjoner, fra «Rettledning til utfylling av rapport om trafikkuhell 2009»: Drept: En person som dør med en gang, eller innen 30 dager, som et resultat av en vegtrafikkulykke. Hardt skadd: Fellesbetegnelse på meget alvorlig og alvorlig skadde. Meget alvorlig skadd: Alle skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén ( prosent medisinsk invaliditet). Alvorlig skadd: Hode: Kraniebrudd med < 2 cm impresjon (inntrykking), med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn. Ansikt: Brudd i overkjeve (maxille), underkjeve (mandibula), kinnben (zygomaticus), eller øyehule (orbita) Skade på øye med permanent bortfall av syn. Ryggrad: Brudd i ryggraden uten lammelser. Bryst: Lungeskader med luft eller blodlekkasje til brysthulen (pneumothorax, hemothorax), som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep. Mer enn tre ribbensbrudd som ikke kvalifiserer til meget alvorlig skade. Mage: Skade på indre bukorganer som er konservativt behandlet uten noen form for operasjon eller intervensjon (embolisering ved angiografi). Armer eller bein: Brudd (ikke finger- eller tåbrudd) som krever operativ fiksasjon eller strekk for å oppnå stabilitet. Skade av større ledd (hofte, kne, skulder, albue) som krever operativ behandling. Hud: Kuttskader (gjennom hud og underhud) i hode, ansikt og hals av > 10 cm lengde. Kuttskader (gjennom hud og underhud) i armer, ben og torso av > 20 cm lengde. Større avrivning av hud med underhud (avulsjon) i hode, ansikt, hals (> 25 cm 2 ). Større avrivning av hud med underhud (avulsjon) i armer, ben og torso (> 100 cm 2 ). Lettere skadd: Hode: Hjernerystelse med kortvarig bevisstløshet, eller amnesi for hendelsen (hukommelsestap). Ansikt: Brudd på neseben. Tannskade. Rygg og bryst: 1 3 ribbensbrudd med stabil brystvegg. Armer eller bein: Brudd som behandles bare med gipsing eller støttebandasje. Hud: Alle hud-, sene- og muskelskader som ikke oppfyller krav til alvorlig skade (skrubbsår, små kutt, blåmerker) 27

28

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status tre år inn i prosjektet, Sundvolden februar 2017 Harald Heieraas seniorrådgiver Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding med 10 (12) års planhorisont, som viser Regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Omfatter veg,

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status, tre år inn i prosjektet, nettverkstreff Stavanger Hans Martin Sørensen, Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2018-2021 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Aktører som deltar i arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Sentrale nasjonale

Detaljer

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Fra Nasjonale planer og mål til kommunale tiltak Drepte i trafikken i Norge 1947-2016 Handlingsplan for TS 2002-2005:

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse 2016 1.11.2016 Bedre trafikksikkerhet gjennom bedre samordning Oppfølging av Stortingets

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse Saknr. 17/3878-7 Saksbehandler: Øystein Sjølie Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Utkast til uttalelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 12.06.2014 Sigurd Løtveit, Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2018 2021 HØRINGSUTKAST Buskerud fylkeskommune Samferdsel september 2017 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har et lovpålagt ansvar

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk) Trafikksikkerhetsutviklingen 2016 Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk) 16.06.2017 Utvikling i antall drepte 1946-2016 600 560 500 452 400 352 300 310 338 255 200

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 www.vfk.no INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 6. 7. 7.1 7.2 Innledning...3 Organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg...3 Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet...3

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Trafikksikkerhet og sykkel

Trafikksikkerhet og sykkel Lars Christensen, Statens vegvesen Trafikksikkerhet og sykkel innhold Begreper & definisjoner Fakta & statistikk Informasjon om ulykker og tiltak Bilder Begreper & definisjoner Hva er en trafikkulykke?

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2011 2014 Innhold 1.0 Innledning 4 Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 5 Aktører i trafikksikkerhetsutvalget 5 2.0 Utfordringer 7 2.1 Ulykkessituasjonen

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Ideell organisasjon - Trygg Trafikk er en landsdekkende paraplyorganisasjon for det frivillige

Detaljer

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker kommune- Et organisatorisk trafikksikkerhetstiltak Trafikksikker kommune- Et samarbeidstiltak i regi av fylkeskommunene og Trygg Trafikk Resultatkonferansen,

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Aktuelle saker Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling for funksjonskontrakter Fartskampanjen Forvaltningsreformen og

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Kjell Bjørvig. København, 26 november 2009

Kjell Bjørvig. København, 26 november 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Forbundsstyremøte København, 26 november 2009 Aktuelle saker Trafikksikkerhetssituasjonen Nasjonal transportplan 2010-2019 F lt i f i i Forvaltningsreform og ny organisering

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Hemne kommune Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Sør-Trøndelag, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for Trafikksikkerhet

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for Trafikksikkerhet Forslag til planprogram Kommunedelplan for Trafikksikkerhet Gjerstad, 27.11.2017 Innhold 1 Innledning...3 2 Bakgrunn...3 3 Overordnede planer...3 4 Mandat...3 5 Medvirkning og informasjon...4 6 Planprosess...4

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2011-2023 Kommunedelplan Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Vedtatt Nordre Land kommunestyre 17.11.205 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Trafikksikkerhetsutviklingen Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Trafikksikkerhetsutviklingen 216 Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1 Forord I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 er det bestemt at det skal lages

Detaljer

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD 2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer