Søkerhandboka Søk opptak til universiteter og høgskoler

Transkript

1 Søkerhandboka 2013 Søk opptak til universiteter og høgskoler 1

2 Generell informasjon samordnaopptak.no På Samordna opptak sin nettstad finn du oppdatert søkjarinforma sjon. Her kan du søkje om opptak, melde adresseendring, omprioritere studieønska og svare på tilbod om studieplass eller ventelisteplass. På søknaden finn du ei statusside med oppdatert informasjon om behandlinga av søknaden din. Frå 20. juli finn du mellom anna resultatet i hovudopptaket, poenggrenser og ledige studieplassar. Elektronisk ID Alle søkjarar med norsk fødselsnummer må nytte ID-porten for å logge seg på søknaden. Du kan bruke MinID, BankID, Buypass eller Commfides for å logge deg inn. Elektronisk vitnemål Har du fullført norsk vidaregåande skule i år 2000 eller seinare, har du truleg elektronisk vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). Når du loggar deg inn med elektronisk ID, får du tilgjenge til alle vitnemåla dine i NVB. Vitnemåla blir òg tilgjengelege for dei som skal saksbehandle søknaden din, så du ikkje treng å sende inn en papirkopi. For meir informasjon, sjå side 6. Informasjon på nordsamisk Søkerhandboka 2013 på nordsamisk får du ved å vende deg til dei vanlege distribusjonsstadene i regionen. Informasjon om søknad og nettutgåva av samisk søkjarhandbok finn du på SO sine nettsider. For meir informasjon sjå samordnaopptak.no/info/sami Endringar Ver merksam på at studium kan bli avlyste etter at Søker - handboka 2013 er trykt. Det kan òg skje andre endringar i studium, lærestad og opptaksinformasjon. Informasjon om eventuelle regelendringar finn du på samordnaopptak.no Studium utanom Samordna opptak Søkerhandboka 2013 inneheld berre informasjon om studia i det samordna opptaket. I eigne brosjyrar og på lærestadene sine nettsider kan du finne opplysningar om andre studietilbod som kan søkjast på lokale skjema. SMS Med Samordna opptak si gratis SMS-teneste får søkjarar som ønskjer det mellom anna varsling om fristar i opptaket og melding når svar er tilgjengeleg på søknaden. Samordna opptak 2013 Utgivar Samordna opptak Postboks 1175 Blindern 0318 Oslo Telefon (9 15) Layout, produksjon, distribusjon og prosjektansvarlege Andvord Grafisk AS Opplag Redaktør Ingunn Egedius Tabellar Informasjon i lærestadtabellane kjem frå lærestadene. Distribusjon Søkerhandboka blei gitt ut første gong i februar 1995 under namnet Søkeravisa. Søkerhandboka er gratis og blir distribuert til søkjarane via utdanningsmesser, vidaregåande skolar, NAV, Forsvaret, bibliotek, høgskolar og universitet. Vi tek atterhald om eventuelle endringar i opptakskrav, poengreglar og studiumopplysningar. Samordna opptak (SO) blei oppretta i 1994 av Utdannings- og forskings departementet (no Kunnskapsdepartementet) som eit service- og koordinerings organ for opptak til grunnutdan ningar ved universitet, vitskaplege høgskolar og statlege og private høgskolar. Alle saksbehandlingsdata frå lærestadene blir samla i det samordnede opptaket, som køyrer opptak og sender svar til søkjarane. Tilbod blir gitt på det høgast prioriterte studieønsket som kvar einskild søkjar har poeng nok til å kome inn på, lågere studie ønske fell bort. SO registrerer svara og utfører suppleringsopptak etter behov. 2

3 Innhold Slik søker du Søknadsfrister... 4 Frister... 5 Slik søker du... 6 Hva skal du sende inn? Vitnemål og kompetansebevis Følgeskjema Opptak og opptakskrav Generell studiekompetanse... 8 Spesielle opptakskrav... 9 Poengutrekning Kvotar Utenlandsk utdanning Annen informasjon Hvor kan jeg søke? Alfabetisk liste over fagområde/studium Studieløp og gradsstruktur Forklaring til studieoversikten Spesielle opptakskrav og kravkoder Studieoversikt: Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Betanien diakonale høgskole (BDH) Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Diakonhjemmet Høgskole (DHS) Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FiH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HiHm) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HiM) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Vestfold (HiVe) Høgskulen i Volda (HVO) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høyskolen Diakonova (HD) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Misjonshøgskolen (MHS) NLA Høgskolen (NLA) Norges Handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges veterinærhøgskole (NVH) Noroff University College (NOROFF) Politihøgskolen (PHS) Sámi allaskuvla / Sámi University College (SA/SH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Nordland (UiN) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiT)

4 Søknadsfrister 1 MARS for søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak dokumenterte grunner for særskilt vurdering IB (International Baccalaureate) videregående utdanning fra land utenfor Norden realkompetanse søknad til Politihøgskolen søknad til luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø 15 APRIL alle andre søkere Tidlig opptak Hvis du har behov for å få tidlig svar på søknaden, og hvis du kvalifiserer til å studere innen 1. mars, kan du søke om tidlig opptak. Det er ikke mulig å få tidlig opptak hvis du skal ta fag, kurs eller språktester for å få studiekompetanse våren For å få tidlig opptak må du ha en poengsum som ville vært i øvre halvdel blant søkerne som ble tatt opp til studiet i Studier med opptaksprøve har ikke tidlig opptak. Det gis normalt heller ikke tidlig opptak på grunnlag av særskilt vurdering eller hvis søknaden ikke kan poengberegnes (med unntak av søkere som må søke oppholdstillatelse, se nederste punkt under). Du kan bare søke om tidlig opptak hvis du oppfyller minst ett av følgende krav: er i jobb og har oppsigelsestid eller må søke permisjon er selvstendig næringsdrivende og skal avvikle virksomheten i forbindelse med studier må flytte med familie pga. jobb, barnehageplass eller skolebytte har behov for særskilt tilrettelegging på studiestedet (gjelder ikke dysleksi) må søke oppholdstillatelse for å studere. Dette gjelder søkere med midlertidig oppholdstillatelse eller søkere som ikke har oppholdstillatelse i Norge. Gjelder ikke søkere fra EU-land eller EØS-området. Behov for tidlig opptak må dokumenteres (se side 17). På grunn av kort saksbehandlingstid må all dokumentasjon sendes med følgeskjemaet. Ettersender du dokumentasjon kan du ikke regne med å bli med i tidligopptaket. Tilbudsbrev blir publisert i søknaden før 20. mai, og du må svare innen 26. juli om du tar imot den tildelte plassen. Hvis du får tidlig opptak på et lavere prioritert studieønske og ikke lenger er interessert i opptak til høyere prioriteter, må du omprioritere søknaden innen 1. juli slik at den tildelte studie - plassen blir din førsteprioritet. Hvis grunnene dine for å få tidlig opptak blir underkjent, eller du ikke har poeng nok, blir søknaden overført til hovedopptaket 20. juli. Hvis du som 1. mars-søker registrerer nye studieønsker etter 1. mars, blir disse behandlet som 15. april-søknader. Særskilt vurdering Har du et annet morsmål enn norsk, eller på grunn av sykdom, funksjonshemming eller andre tungtveiende grunner har fått dårligere karakterer enn det du ellers ville ha fått på videre gående skole, kan du søke om en særskilt vurdering av søknaden din. For å få særskilt vurdering må du likevel oppfylle kravene til generell studiekompetanse og eventuelle spesielle opptakskrav (se side 8 og 9). Får du avslag på søknad om særskilt vurdering, deltar du automatisk i den ordinære konkurransen om opptak. Spesiell tilrettelegging ved lærestedet Så langt det er mulig skal institusjonene legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Har du behov for spesiell tilrettelegging må du ta kontakt med det aktuelle lære - stedet så snart du har fått tilbud om studieplass. International Baccalaureate (IB) Er du avgangselev ved en IB-skole i år, må du gi universitetet eller høgskolen som skal behandle søknaden din tillatelse til å se eksamensresultatene dine. Dette gjør du ved å fylle ut et elektronisk skjema i samarbeid med IB-koordinatoren ved skolen du går på innen 1. mai. Søker du opptak innen 1. mars, vil du få vite før 1. mai hvilke lærested/læresteder som skal behandle søknaden din og som trenger denne tillatelsen. Lærestedene vil få tilgang til resultatene samme dag som de foreligger, normalt første uka i juli. Utenlandsk utdanning (utenfor Norden) Har du videregående utdanning (upper secondary school/high school) fra land utenfor Norden, må dette tilsvare 3-årig norsk videregående opplæring for å gi studiekompetanse. Les mer om utenlandsk utdanning på side 21. Realkompetanse Har du ikke generell studiekompetanse, men fyller 25 år eller mer i søknadsåret, kan du søke på grunnlag av realkompetanse (se side 10). Politihøgskolen eller luftfartsfag ved UiT Skal du søke til Politihøgskolen eller luftfartsfag ved UiT må du dekke generelle og spesielle opptakskrav innen søknadsfristen 1.mars, og følgeskjema med dokumentasjon må sendes inn. Nye fag, forbedringer og dokumentasjon som utløser tilleggs - poeng, kan ettersendes fram til 1. juli. 4

5 Frister 1 JULI Ettersending Du må bruke elektronisk ID når du: Søker Omprioriterer Registrerer svar Søker ledige studieplasser Endrer adresse, e-post eller telefonnummer Vitnemål og attester for utdanning og praksis som avsluttes våren 2013 sender du til adressen som står på ettersendingsslippen du får sammen med følgeskjemaet i søknaden din. Sjekk statussiden på søknaden din dersom du ikke husker hvor du skal sende dokumentasjon. For opptak til Politihøgskolen og for Luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø kan ikke dokumentasjon for generell studiekompetanse ettersendes til fristen 1. juli, fordi du må ha generell studiekompetanse i det du søker 1. mars. Du kan fortsatt ettersende forbedringer av allerede beståtte fag, dokumentasjon for nye språk- eller realfag, eller annen dokumentasjon som utløser tilleggspoeng. Omprioritering Innen 1. juli kan du omprioritere studieønskene dine. Du kan ikke legge til nye studieønsker etter 15. april. 20 Hovedopptak 20. juli kan du se resultatet av opptaket i søknaden din. Her vil det stå hvilket studium du eventuelt har fått tilbud på, og hvilke studier du kan stå på venteliste til. Får du et studietilbud faller alle lavere prioriterte studieønsker bort. Du må krysse av ja eller nei på alle studiene som står oppført i svarskjemaet på nettsøknaden din. Du må altså krysse ja hvis du ønsker å stille deg på venteliste. Manglende kryss blir betraktet som nei. 26 Svarfrist 26. juli er siste frist for å registrere svar. Du må svare selv om du klager på et vedtak eller søker om reservert studieplass. Venteliste JULI JULI Hvis du stiller deg på venteliste og får et nytt tilbud i supplerings - opptaket 29. juli, mister du automatisk plassen fra hovedopptaket. Du kan endre svar fram til svarfristen 26. juli. Til studier hvor det er konkurranse om studieplassene, er det vanlig at lærestedene gir flere tilbud enn antall studieplasser, dvs. at flere søkere enn forventet må trekke seg før det blir opprykk fra ventelistene. Suppleringsopptak Bare de som får nytt tilbud, er blitt studiekvalifisert eller har fått endret poengsum etter hovedopptaket, vil få e-post i det nasjonale suppleringsopptaket ca. 29. juli. Hvis du får nytt tilbud i dette opptaket, mister du tidligere tildelt studieplass. Svaret registrerer du i søknaden din. Svarfristen i suppleringsopptaket er ca. 5 dager. Etterfyllingsopptak Til enkelte studier foretas det ytterligere etterfyllingsopptak fra ca. 5. august og utover. I etterfyllingsopptaket mister du ikke automatisk tidligere plass som du har takket ja til når du får nytt tilbud. Du kan altså velge mellom gammelt og nytt tilbud, men takker du ja til det nye tilbudet, faller det gamle tilbudet automatisk bort. I etterfyllingsopptak oppdateres svarskjemaet i søknaden bare for de som får nytt tilbud. Svarfristen er ca. 5 dager. Ledige studieplasser En oversikt over hvilke studier som forsatt har ledige plasser etter hovedopptaket, er tilgjengelig på samordnaopptak.no fra 19.juli. Du kan søke ledige studieplasser fra 20. juli klokken Du kan registrere inntil 10 studieønsker på søknaden din. Studie plassene er åpne både for nye søkere og for dem som allerede er søkere i det samordna opptaket; disse kan også reaktivere studieønsker som har falt bort fordi de i hoved opptaket fikk tilbud på høyere prioritert studium. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er ledige studieplasser, vil de som søker først få tilbudene. Svarfristen for ledige studieplasser er ca. 5 dager. Når du takker ja til et tilbud mister du automatisk eventuelle tidligere tilbud om studieplass. For å søke på ledige studieplasser må du dekke opptaks kravene til studiet Kontakt lærestedene hvis du ønsker informasjon om studier, opptakskrav og forhold ved lærestedet Dokumentasjon skal sendes til lærestedene du søker til 5

6 Slik søker du ID-porten/ Innlogging til offentlige tjenester For å søke må du logge inn på samordnaopptak.no og registrere en søknad. Du må også sende inn vitnemål og attester, og du må følge opp søknaden din. Registrer søknaden din For å søke må du først registrere søknaden din. Alle med norsk personnummer må ha elektronisk ID, og det er derfor viktig at du har elektronisk ID i god tid før du søker. Du kan søke fra 1. februar. Siste søknadsfrist er enten 1. mars eller 15. april. Det er viktig at du finner ut hvilken søknadsfrist som gjelder for deg. Du må også forholde deg til de andre fristene i løpet av opptaket. I søknaden din må du registrere hvilke studier du søker på. Du kan søke på inntil 10 studier. Du må søke på studiene i prioritert rekkefølge, det vil si at det studiet du helst ønsker å komme inn på må du sette som nummer 1. På søknaden din kan du omprioritere studieønskene dine helt frem til 1. juli, men du kan ikke legge til nye studier etter at søknadsfristen har gått ut. Når du har registrert søknaden din får du en kvittering. Husk å sjekke at alle opplysningene dine stemmer. Kontroller at kvitteringen er riktig. Den kan brukes som doku menta sjon på at du har søkt om studieplass. Når du endrer søknaden, får du ny kvittering. Det er alltid den nyeste kvitteringen som viser din gyldige søknad. Du registrerer også andre opplysninger vi trenger for å kunne behandle søknaden. Samordna opptak forutsetter at alle søkere er tilgjengelig på e-post gjennom opptaket. Det er derfor viktig at du legger inn den epostadressen du bruker. Vi vil blant annet sende deg en påminnelse hvis søknaden din ikke er riktig utfylt, og du kan få tilsendt en kvittering når søknaden er registrert. Du får også varsel på e-post når vi oppdaterer søknaden din med brev og annen viktig informasjon. Elektroniske vitnemål Logger du inn via ID-porten, kan du se om du har elektronisk vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase (NVB) under «Bakgrunn» på nettsøknaden din. Har du et elektronisk vitnemål, slipper du å sende inn papirkopi av vitnemålet. Har du flere elektroniske vitnemål, eller velger å sende inn andre vitnemål som papirkopi, er saksbehandler forpliktet til å bruke den dokumentasjonen som gir deg høyest poengsum. Hvis et nytt vitnemål kommer inn i NVB senere, men innen ettersendingsfristen 1. juli, sender vi deg en e-post om dette. Den nye dokumentasjonen blir lagt til grunn for behandlingen av søknaden din hvis det gir en høyere poengsum. Fargede kravkoder Har du logget inn via ID-porten og har elektronisk vitnemål vil fargen på kravkoden bak studieønskene vise om du er kvalifisert for opptak til studiet. Samordna opptak forutsetter at vitnemålet er gyldig ført av utstederskolen. Grønn kravkode betyr at du er kvalifisert ut fra vitnemålet. Å være kvalifisert for opptak er ikke det samme som at du får tilbud om studieplass. Ved mange studier er det flere søkere enn studieplasser, derfor blir det en poenggrense for opptak i tillegg til opptakskravet. Rød kravkode betyr at du ikke er kvalifisert til studiet ut fra opplysningene på ditt/dine elektroniske vitnemål. Du kan være kvalifisert for å søke studiet selv om du har rød kode hvis du har sendt inn fag på kompetansebevis til saksbehandler i tillegg til elektronisk/elektroniske vitnemål i NVB. Du kan bli kvalifisert for studiet senere, dersom du får vitnemål eller sender inn kompetansebevis innen ettersendingsfristen 1. juli. Gul kravkode betyr at studiet har krav utover det som kan leses av det elektroniske vitnemålet. Dette kan være praksiskrav, opptaksprøve eller lignende. Les om spesielle opptakskrav på side 9. Svart kravkode betyr at du ikke har vitnemål i NVB som kan avgjøre om du er kvalifisert for å søke studiet. Du må sende inn dokumentasjon Like etter at søknadsfristen har gått ut, vil du få informasjon i søknaden din om hvor du skal sende inn dokumentasjonen din. Dette vil være et av universitetene eller høgskolene du har søkt til. Det kan også være Samordna opptaks kontor. Universitetet eller høgskolen er din saksbehandler gjennom hele opptaket. Du må vite hvilke dokumenter du skal sende inn, at det du skal sende inn er gyldig, og du bør sende det inn i god tid før fristen. De aller fleste søkere vil kun få én saksbehandler, men det kan hende at du får flere saksbehandlere. Da må du sende inn dokumentasjonen din til alle. Du skal fylle ut og sende inn dokumentasjonen din sammen med et følgeskjema. Følge - skjemaet må du selv skrive ut, og du finner det når du logger deg inn på søknaden din. Får du vitnemål eller attester etter innsendingsfristen? Hvis du får vitnemål eller attester etter fristen for innsending, kan du sende inn dette i etterkant. Men du må sende det inn før 1. juli for at saksbehandleren din skal rekke å behandle det før opptaket. Legg ved ettersendingsslippen som du finner i søknaden din. Hva må du gjøre mens søknaden din blir behandlet? Universitetene og høgskolene behandler søknader fra mars og helt frem til opptaket. Hvis det mangler noe i din søknad, vil saksbehandleren din sende deg en e-post. Du bør derfor sjekke e-posten din også hvis du er på ferie. Fordi saksbehandlerne har mange søknader å behandle, kan en slik e-post komme ganske seint. Det er dessuten korte frister for ny innsending. 6

7 Når får du svar? Hovedopptaket er den 20. juli. Svaret får du i søknaden din. Du må svare på tilbud du får om studieplass og alle tilbud om ventelisteplass. Du mister plassen hvis du ikke svarer innen svarfristen 26. juli. Du kan bare få ett studietilbud. Lavere prioriterte ønsker faller bort. Det vil si at hvis du får et tilbud om studieplass på det studiet du prioriterte som nummer 1, kan du heller ikke få tilbud om ventelisteplass på andre studieønsker. Hvis du for eksempel får tilbud om studieplass på studiet du satt som prioritet 3, vil du også få tilbud om å stå på venteliste til studiene du satte som prioritet 1 og 2. Vær klar over at hvis du senere får tilbud om prioritet 1 eller 2, vil du miste tilbudet du fikk på prioritet 3. Du kan få tilbud om studieplass helt frem til studiestart Fra og med den 5. august er det etterfyllingsopptak. I etterfyllings opptakene gir universitetene og høgskolene nye studietilbud til de som står på venteliste dersom det blir ledige plasser. Det er etterfyllingsopptak omtrent to ganger i uka frem til studiestart Ledige studieplasser Når hovedopptaket er ferdig er det hvert år en del ledige studieplasser på forskjellige universiteter og høgskoler. Liste over ledige studieplasser blir lagt ut den 19. juli, og du kan søke fra og med den 20. juli klokka Hvis du har søkt på et studium du ikke er kvalifisert til, vil du ikke få tilbud om studieplass eller ventelisteplass på det studiet. Suppleringsopptak for deg som står på venteliste Den 29. juli har vi et suppleringsopptak. Da kan det bli gitt nye studietilbud til søkere som står på venteliste. Hvis du har svart ja til å stå på venteliste vil du kunne få tilbud om studieplass dersom noen av de som har fått studieplass takker nei til sitt tilbud. Det er kort svarfrist, så det er viktig at du selv logger deg inn for å følge med på din egen søknad. Du må svare ja eller nei på alle tilbud du får om plass eller ventelisteplass. Du kan bruke BankID for å logge deg inn på søknaden din. Hvis du fikk et studietilbud i hovedopptaket og får et nytt tilbud i suppleringsopptaket vil du miste det gamle tilbudet. 7

8 Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse er det formelle opptakskravet til høgare utdanning. Dei vanlegaste vegane til generell studiekompetanse er: fullført og bestått 3-årig fagopplæring med 5 års yrkespraksis og/eller eller eller vidaregåande opplæring fag-/sveinebrev utdanning (23/5-regelen) Ein må også ha dekt dei 6 studiekompetansefaga Obligatoriske studiekompetansefag Kunnskapsløftet Reform 94 norsk hovudmål, sidemål og munnleg 393 årstimar 14 veketimar engelsk 140 årstimar 5 veketimar samfunnsfag 84 årstimar 2 veketimar samfunnslære historie 140 årstimar 4 veketimar nyare historie matematikk 224 årstimar 5 veketimar naturfag 140 årstimar 5 veketimar og Fagkrava må vere bestått med karakteren 2 eller betre. Er det standpunkt- og eksamenskarakter i eit fag, er det eksamenskarakteren som avgjer om faget er bestått. Fagkrava kan òg vere dekte i tidlegare strukturar og skuleslag, les meir under studiekompetanse på samordnaopptak.no. Opptaksorgana har òg plikt til å vurdere om anna utdanning (t.d. frå høgskule/universitet) eller annan dokumentasjon av kunnskapar kan godkjennast som tilsvarande eitt eller fleire av fagkrava. Fullført og bestått vitnemål frå følgjande utdanningsløp dekkjer krava og gir generell studiekompetanse: Kunnskapsløftet studiespesialisering: formgjevingsfag -realfag språk, samfunnsfag og økonomi idrettsfag medier og kommunikasjon (ved val av studieførebuande Vg3) musikk/dans/drama naturbruk (ved val av studieførebuande Vg3) yrkesfagleg Vg1 + Vg2 + Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3-årig yrkesfagleg vitnemål + påbygging til generell studiekompetanse Reform 94, studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag idrettsfag musikk, dans og drama formgjevingsfag med VKI og VKII teikning, form og farge naturbruk avslutta med VKII naturforvaltning grunnkurs og VKI frå yrkesfagleg studieretning og VKII allmennfagleg påbygging media og kommunikasjon avslutta med VKII media og kommunikasjon (frå og med våren 2003) Før Reform 94 studieretning for allmenne fag (tradisjonell eller endra struktur), ordningar inntil 1996 examen artium frå linjedelt gymnas og økonomisk gymnas, inntil 1978 studieretning for handels- og kontorfag, ordningar inntil årig studieretning for landbruksfag og naturbruk (grunnkurs, VKI, VKIIB og påbyggingsår), ordning inntil 1996 Andre skular 2-årig teknisk fagskule etter rammeplan av 98/99 2-årig fagskuleutdanning godkjent etter lov 20. juni 2003, når norskkravet er oppfylt Rudolf Steinerskole med talkarakterar 8

9 Anna opplæring som kan gi generell studiekompetanse: Anna vidaregåande opplæring enn dei som er nemnde ovanfor gir generell studiekompetanse når dei seks studiekompetanse - faga er dekte innanfor eller i tillegg til det 3-årige løpet: Fag-/sveinebrev pluss påbygging i fellesfaga Diplom frå International Baccalaureate (IB) med norsk A- eller B-språk på minst standard level. IB-søkjarar utan norsk på diplomet må dokumentere norskkunnskapar. IB-certificate med meir enn 20 poeng og bestått i tre fag på standard level og tre fag på higher level. Ein kan ikkje ha lågere karakter enn 3 i nokre fag. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må òg vere bestått. Norskkrav som for søkjarar med diplom. Europeisk baccalaureat når norskkravet er oppfylt. 3-årig vidaregåande Rudolf Steinerskole utan talkarakterar når vitnemålet er anbefalt av Nasjonal komité for vurdering av Rudolf Steinerskolevitnemål. Videregåande opplæring frå dei nordiske landa når dei norske fagkrava er oppfylt. Sjå samordnaopptak.no for meir informasjon om dei respektive land. 23/5-regelen For å oppnå generell studiekompetanse etter 23/5-regelen må du fylle minst 23 år i søknadsåret dekkje alle dei obligatoriske studiekompetansefaga dokumentere minst 5 års heiltids yrkespraksis og/eller utdanning Fullførte og beståtte årskurs i vidaregåande skule tel med i 5-årskravet. Lause fag kan reknast saman når dei dekkjer årstime kravet til heile eller halve år. Som utdanning tel òg høgare utdanning, folkehøgskule, fagskular og anna fullført utdanning. Som praksis tel òg omsorgsarbeid og fullført militær-/sivilteneste. Deltidsarbeid blir rekna om til heiltid med utgangspunkt i 37,5 times veke, men 90 % stilling eller meir kan reknast som full jobb. Deltidsarbeid i same tidsrom kan leggjast saman og vil telje dersom det til saman utgjer minst 50 % stilling. Les om praksisdokumentasjon side 16. De som blir poengrekna etter 23/5-regelen får alderspoeng f.o.m. året dei fyller 24 år, sjå side 13. Høgare utdanning Har du tidligare blitt teke opp til høgare utdanning på grunnlag av unntaksreglane for generell studiekompetanse, har du oppnådd generell studiekompetanse dersom du har avslutta høgare utdanning av minst eitt års lengd og når norskkravet er oppfylt. Viss du har fullført eit studium på norsk eller eit anna nordisk språk ved ein lærestad i Noreg eller Norden, treng du ikkje dokumentere norsk i tillegg. Sjå Samordna opptak sin nettstad for meir informa sjon om korleis kravet om norsk kan dekkjast. Avbrote studium, uansett lengd, gir ikkje generell studie - kompetanse. Utdanningar av same omfang frå andre lærestader kan òg gi generell studiekompetanse når dei er godkjente i samsvar med universitets- og høgskuleloven eller tidlegare lovar om høgare utdanning. Dei som får tilkjent generell studiekompetanse på grunnlag av høgare utdanning blir ikkje poengrekna, men får individuell vurdering, sjå side 14. Spesielle opptakskrav Nokre studium har enkelte opptakskrav som kjem i tillegg til kravet om generell studiekompetanse. Desse krava kan for eksempel vere at må ha tatt realfag i vidaregåande skule, at du må ha arbeids - erfaring innan faget du skal studere eller at du må bestå ei opptaksprøve. Ein del studium har spesielle opptakskrav fordi det er viktig at dei som skal studere har spesielt gode kunnskapar på enkelte område. For å kunne studere medisin er det for eksempel viktig at du har gode kunnskapar i matematikk, fysikk og kjemi før du byrjar å studere. Kvar finn du krava? I studieoversikten er alle studium merka med ein kravkode. Viss du veit kva for studium du skal søkje på, finn du kravet der. I oversikta over kravkodane finn du alle spesielle opptakskrav som finst men hugs alltid å sjekke kva som er kravet til dei studia du skal søkje på. Treng du meir informasjon om opptakskrav eller korleis du dokumenterer at du dekkjer krava, kan du kontakte universitetet eller høgskolen du skal søkje til. Når det er krav om at du har spesielle realfag, så har vi berre angitt kva faga heiter i reforma Kunnskapsløftet. Desse krava kan du òg dekkje med tilsvarande fag frå før Kunnskapsløftet. Viss du har høgare utdanning eller utanlandsk utdanning som svarar til krava, kan vi vurdere om det dekkjer krava når vi handsamar søknaden din. 9

10 Alternative vegar til opptak utan generell studiekompetanse Realkompetanse Har du ikkje generell studiekompetanse, men fyller 25 år eller meir i søknadsåret, kan du søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all kompetanse du har skaffa deg gjennom lønna eller ulønna arbeid, utdanning, organisasjons - erfaring eller på annan måte. Du må ha realkompetanse som er relevant for det studiet du ønskjer å søkje. Kvar enkelt lærestad avgjer sjølv kva som gir realkompetanse til studia sine. Same type studium kan difor ha ulike krav til realkompetanse, slik at vurdering ved ein lærestad ikkje gjeld ved andre lærestader. Informasjon om dei konkrete krava til realkompetanse får du ved den enkelte lærestaden. Sjølv om du får godkjent realkompetanse til eit studium, vil ikkje dette automatisk gi tilbod om studieplass. Realkompetanse - søkjarar konkurrerer om studieplassar på linje med andre søkjarar. Fristen for å søkje på grunnlag av realkompetanse er 1. mars. Når du søkjer, må du krysse av for realkompetanse. Etter at søknaden er registrert, vil du få eit følgjeskjema for kvar lærestad du har søkt i søknaden din. Det er ditt ansvar å vise at du har realkompetanse for studia du har søkt. Alle skjema må difor vere tilfredsstillande utfylte. Vi rår deg til å lese om dokumentasjon på side 16 og 17. Dersom du kryssar av for realkompetanse sjølv om du har eller får generell studiekompetanse, blir søknaden vurdert i vanleg opptak. Opptak på vilkår Får du, på grunn av heilt spesielle omstende, ikkje teke eksamen i vidaregåande skule i vårsemesteret 2013, kan du få opptak på vilkår av at du tek ny eksamen i faget i løpet av haustsemesteret. Følgjande vilkår må vere oppfylte: Du må ha standpunktkarakteren 2 eller betre i faget, og kan ikkje ha vore oppe til eksamen i faget tidlegare, korkje som elev eller privatist. Faget må ha utsett eksamen i haustsemestret. Fag som har utsett eksamen i slutten av vårsemestret kjem ikkje inn under i ordninga. Spesielle omstende kan vere sjukdom, ulykke, dødsfall i nær familie eller andre tilfelle der det ville vore ei belastning å gå opp til eksamen. Kompetansebevis og stadfesting frå skulen om gyldig forfall må sendast saksbehandlar institusjon innan ettersendingsfristen 1. juli. Søkjarar får rekna konkurransepoeng som om dei aktuelle faga var beståtte, og får opptak på vilkår berre viss poengsummen ligg over poenggrensa for studiet. Søkjarar som får opptak på vilkår, kan ikkje reservere plassen til seinare opptak. Søkjarar som får opptak på vilkår, men som ikkje tek ny eksamen innan den fastsette fristen, mistar både studieplassen og studieretten på studiet. Viss dei tek eksamen i studiet, blir denne ikkje rekna som bestått før vilkåra for opptak er oppfylte. Ordninga med opptak på vilkår gjeld ikkje privatistar. Dispensasjon Det kan gjerast unntak frå kravet om generell studiekompetanse i heilt spesielle høve (varig sjukdom, funksjons - hemming e.l.) for søkjarar som fyller 24 år eller mindre i søknadsåret. Dette er ei unntaksbestemming som ikkje gir opent tilgjenge til studium for alle som manglar generell studiekompetanse. Søknadsfristen er 15. april. Det er inga spesiell avkryssing eller skjema for søknad om dispensasjon, så du må søkje om opptak på vanleg måte. Du skal ikkje krysse av for særskilt vurdering, men du må skrive ein dispensasjonssøknad og leggje med følgje - skjemaet du skal sende inn. Du må og leggje ved relevant dokumentasjon på at du ikkje er i stand til å fullføre krava til generell studiekompetanse og at du har dei naudsynte faglege føresetnadene for å gjennomføre studiet du ønskjer å søkje. 10

11 Opptak til ingeniørutdanning utan dei ordinære opptakskrava Opptak til ingeniørutdanning krev normalt matematikk (R1+R2) og Fysikk 1, i tillegg til generell studiekompetanse. Men det er mogleg å kvalifisere seg utan desse krava. 1-årig forkurs Om du ikkje har generell studiekompetanse kan du kvalifisere deg til ingeniør- og maritime utdanningar dersom du består eit 1-årig forkurs. Forkurset er også ope for søkjarar som har generell studie - kompetanse, men manglar fordjuping i matematikk og fysikk. Meir informasjon om forkurs får du ved å kontakte ein lærestad som tilbyr ingeniør- eller maritim utdanning. Tresemesterordning / Tre-terminsordning Om du har generell studiekompetanse, men manglar matematikk (R1+R2) og/eller fysikk 1, kan du til nokre av desse utdanningane følgje kurs i ei tresemesterordning. Det første studieåret er tilrette lagt, med undervisning både sommaren før og eventuelt sommaren etter det første studieåret. Frå og med det andre studieåret følgjer du det ordinære studiet. Studium med tresemesterordning skal søkjast direkte til lærestadene, ikkje gjennom Samordna opptak. Følgjande lærerstader tilbyr tresemesterordning/tre-terminsordning med særskilt undervisning i matematikk og fysikk: Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Universitetet i Agder Universitetet i Tromsø Realfagskurs Fleire lærestader tilbyr realfagskurs som dekkjer dei spesielle opptakskrava til ingeniørstudium for søkjarar som har generell studiekompetanse, men som manglar fordjuping i matematikk og fysikk frå vidaregåande skule. Kursa blir i dei fleste høve tilbydde som deltidsstudium eller eitt semester - studium. Meir informasjon om realfagskurs får du ved å kontakte dei einskilde lærestadene. Y-vegen Til særskilt tilrettelagte ingeniørstudium har lærestadene høve til å ta opp søkjarar utan generell studiekompetanse, men med relevant fag-/sveinebrev til særskilte ingeniørstudium. Informasjon om slike studietilbod finn du på lærestadene sine nettsider. Du søkjer til desse studia direkte til kvar lærestad, ikkje gjennom Samordna opptak. Desse lærestadene tilbyr eit eller fleire ingeniørstudium med Y-veg: Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø 11

12 Poengutrekning Karakterpoeng (gjennomsnittskarakter x 10) + realfagspoeng og/eller språkpoeng + kjønnspoeng (til utvalde studium) + poeng for opptaksprøver (til utvalde studium) = SKULEPOENG i kvote for førstegongsvitnemål SKULEPOENG + alderspoeng + tilleggspoeng (for førstegongsteneste eller folkehøgskule eller høgare utdanning) = KONKURRANSEPOENG i ordinær kvote Karakterpoeng Gjennomsnittskarakteren er summen av alle karakterane dine delt med talet på karakterar. Gjennomsnittskarakteren ganga med 10 gir karakterpoenga. Gjennomsnittskarakter 4,0 gir altså 40 karakterpoeng. Alle karakterane i opptaksgrunnlaget, både grunnlaget for generell studiekompetanse og ekstra fag som er spesielle opptaks krav eller som utløyser språk- eller realfagspoeng, skal reknast med i gjennomsnittskarakteren. Ved forbetringar kan det ikkje nyttast standpunkt- og eksamens karakterar frå ulike år. Ny eksamenskarakter som privatist, erstattar både gamal standpunkt og eksamen, viss dette gir høgare gjennomsnittskarakter. Forbetringar blir ikkje rekna med i kvoten for førstegongsvitne mål. Utrekning av karakterpoeng 3-årig vidaregåande Karakterpoeng blir utrekna på grunnlag av vitnemålet eller vitnemåla som dekkjer alle tre åra. Fag-/sveinebrev I Kunnskapsløftet blir gjennomsnittskarakteren utrekna på grunnlag av samlevitnemål pluss kompetansebevis for supplerande studiekompetansefag. Norsk blir berre rekna på høgaste nivå. Kvalifiserte du til høgare utdanning før Kunnskapsløftet blir karakterpoenga utrekna på grunnlag av karakterane på årskurs-/ kompetansebevisa for grunnkurs og VKI pluss fag som dekkjer opptakskrav og ev. fag som utløyser språk- eller realfagspoeng. Norsk, engelsk, naturfag og kroppsøving blir berre rekna på høgaste nivå. Nordisk utdanning, international Baccalaureate, fransk Baccalaurèat og land utanfor Norden Blir poengrekna etter offisielle omrekningstabellar. 23/5-regelen Karakterpoeng blir utrekna på grunnlag av alle studiekompetansefaga. For å bli poengrekna etter 23/5-regelen må du ha karakter i alle studiekompetansefaga, og eventuelle spesielle opptakskrav. Har du bestått 3-årig vidaregåande utdanning eller fag/sveinebrev kan du òg bli poengrekna etter 23/5-regelen dersom du fyller krava til alder, utdanning/praksis og dersom dette gir høgare konkurransepoengsum. 3-årig handel og kontor Gjennomsnittskarakter blir utrekna på grunnlag av karakterane på alle tre vitnemåla, men faga norsk, engelsk og kroppsøving blir berre rekna med på VKII. For å bli poengrekna etter 23/5-regelen må HK-søkjarar ta naturfag. Søkjarar som ikkje kan poengbereknas Her får du ein individuell vurdering. For meir detaljert informasjon, sjå samordnaopptak.no 12

13 Realfagspoeng Tabellen viser fag som utløyser realfagspoeng i Kunnskapsløftet og Reform 94. For meir informasjon om realfagspoeng frå andre norske strukturar og enkelte utanlandske utdanningar, sjå samordnaopptak.no Kunnskapsløftet: Reform 94: Språkpoeng Det er berre framandspråk tatt i vidaregåande skule som program fag (tidlegare studieretningsfag og linjefag) som gir poeng. Det vert ikkje gitt språkpoeng for språka engelsk, latin og gammelgresk. Tabellen viser fag som utløyser språkpoeng i Reform 94 og Kunnskapsløftet. For meir informasjon om språkpoeng frå andre norske strukturar og enkelte utanlandske utdanningar, sjå samordnaopptak.no 1 poeng: Matematikk R2 Fysikk 2 3 MX 3 FY Kunnskapsløftet: Språkpoeng: 0,5 poeng: Matematikk R1 Matematikk S1 Matematikk S2 Fysikk 1 Biologi 1 Biologi 2 Kjemi 1 Kjemi 2 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Geofag 1 Geofag 2 Teknologi og forskingslære 1 Teknologi og forskingslære 2 Studieførebuande Vg3 i naturbruk 2 MX 3 MY/3 MZ 2 MY/2 MZ 2 FY 2 BI 3 BI 2 KJ 3 KJ Brukarsystem (1A) Systemutvikling (2A) Brukarsystem 1B Systemutvikling 2B Det er ikkje mogeleg å få realfagspoeng både for R- og S-matematikk i Kunnskapsløftet, eller for Y/Z og X-matematikk i Reform timar framandspråk med koda PSPXXX 0,5 Framandspråk nivå III 1,0 Reform 94: 5 veketimar framandspråk (studieretningsfag) 0,5 Tredje framandspråk (4+4 timar) 0,5 Tredje framandspråk (4+4+4 timar) 1,0 B-språk 4 (fordjuping på andre framandspråk) 1,0 Språkpoeng: Ingen kan få meir enn 4 poeng til saman for realfag og framandspråk, sjølv om enkeltfag ved summering gir høgare poengsum. Det vert ikkje gitt meir enn 1,5 poeng i same fag. Poenga blir berre gjevne for programfag/studieretningsfag/ linje fag i vidaregåande skule, ikkje for fag tekne i høgare utdanning, fagskular, forkurs e.a. Tilleggspoeng i ordinær kvote Alderspoeng Det blir gitt 2 poeng for kvart år, maks 8 poeng for fire år. Alderspoenga blir gitt frå og med året søkjaren fyller 20 år om du har: 3-årig vidaregåande utdanning fagbrev/sveinebrev forkurs for ingeniør- og maritim høgskuleutdanning teknisk fagskule Alderspoenga blir gitt frå og med året du fyller 24 år om: du er kvalifiserte etter 23/5-regelen du søker om deltidsstudium med krav om forpraksis, uansett opptaksgrunnlag Studiepoeng for ulike einingar i høgare utdanning kan reknast saman. For studiepoeng blir det gjeve 1 tilleggspoeng. 2 tilleggspoeng er maks sjølv om du har meir enn 60 studie poeng eller har folkehøgskule eller militær-/ sivilteneste i tillegg. Kjønnspoeng (gjeld for begge kvotar) Det blir gitt 2 tilleggspoeng til kvinnelege søkjarar til: 2- og 3-årige ingeniørstudium (unnateke kjemi) maritim høgskulestudium landbruksstudium ved statlege høgskular siv.ing. studia ved Norges teknisk-naturvitenskaplege universitet (unnateke industriell kjemi og bioteknologi, industriell design) 2 tilleggspoeng til mannlege søkjarar til veterinær- og dyrepleiarstudia ved Noregs Veterinærhøgskole. Andre tilleggspoeng 2 poeng for anten fullført militær eller sivil førstegongsteneste eller eitt bestått år på norsk folkehøgskule med godkjent dokumentasjon eller fullført 60 studiepoeng (20 vekttal) ved universitet eller høgskule 13

14 Andre poeng Poeng for opptaksprøver Nokre studium har opptaksprøver i tillegg til, eller i staden for, poengkravet til studiet. Oppgåver og praktiske opplysningar om opptaksprøvene blir lagt ut på lærestadenes heimesider i god tid før søknadsfristen. For begge alternativa må du ha generell studiekompetanse og søkje gjennom Samordna opptak innan søknadsfristen. På studium som har opptaksprøver i tillegg til poengkravet, blir poenga du får på opptaksprøva lagt til dei ordinære konkurransepoenga og dette gir din totale poengsum. På studium som har opptaksprøver som einaste rangeringsgrunnlag, blir det ikkje rekna skulepoeng eller tilleggspoeng. Er du kvalifisert, blir du vurdert berre på bakgrunn av opptaksprøva og utdanningsinstitusjonens reglar. Har du fleire spørsmål om opptaksprøver, kontakt lærestaden. Poeng for praksis innen journalistikk Søkjarar som ikkje kan poengreknast Nokre søkjargrupper kan ikkje poengreknast fordi karakterane deira ikkje kan omsetjast til norsk karakterskala eller fordi opptaksgrunnlaget ikkje har karaktervurderingar. Slike grupper er mellom anna: Kvalifiserte søkjarar med Rudolf Steinerskole utan karakterar Kvalifiserte søkjarar med utdanning frå land utanfor Norden som ikkje har offisiell omrekningstabell Kvalifiserte 23/5-søkjarar som dekkjer eitt eller fleire studiekompetansefag eller spesielt opptakskrav på annan måte enn fag i norsk vidaregåande skule Søkjarar som har fått generell studiekompetanse på grunnlag av tidlegare bestått høgare utdanning eller tidlegare vurderingar av anna utdanning og erfaring Søkjarar som får opptak på grunnlag av realkompetanse Desse søkjarane blir rangerte i forhold til søkjarar med poeng etter ei individuell vurdering av opptaksgrunnlag og fagsamansetjing. Til journaliststudia kan inntil 10 % av studieplassane gå til dei som har minimum eit halvt år samanhengande godkjend journalistisk fulltidspraksis. Det blir gitt 2 poeng pr halvår i inntil 3 år, maks 12 praksispoeng. Innanfor praksiskvoten kjem praksispoenga i tillegg til den ordinære poengsummen, men det blir ikkje gjeve alderspoeng i kvoten. Søkjer du i praksiskvoten konkurrerer du òg i ordinær kvote og ev. kvote for førstegongsvitnemål, men då utan praksispoeng. 14

15 Kvotar Kvote for førstegongsvitnemål Du konkurrerer i kvoten for førstegongsvitnemål dersom du ikkje fyller meir enn 21 år i året du søkjer opptak og har fått utstedt førstegangsvitnemål etter tre år i videregående opplæring eller har generell studiekompetanse på bakgrunn av vitnemål fra yrkesfag og studiekompetansefagene Du kan berre få førstegongsvitnemål ein gong, bortsett frå ved endring av karakter(ar) etter klage. I kvoten førstegongsvitnemål tel berre skulepoenga. Regionale kvotar Universitetet i Tromsø Farmasi: Minst 50 % kvote for søkjarar frå Nord-Noreg. 50 % kvote for førstegongsvitnemål innanfor regionkvoten. Helsefaglege profesjonsstudium: 80 % kvote for søkjarar frå Nord-Noreg. 50 % kvote for førstegongsvitnemål innanfor regionkvoten. Medisin: 60 % kvote for søkjarar frå Nord-Noreg. Av desse skal 8 studieplassar gå til søkjarar frå Nord-Troms/Finnmark. 50 % kvote for førstegongsvitnemål innanfor regionkvoten. Odontologi: 60 % kvote for søkjarar frå Nord-Noreg. 50 % kvote for førstegongsvitnemål innanfor regionkvoten. Rettsvitskap: 67 % kvote for søkjarar frå Nord-Noreg. 50 % kvote for førstegongsvitnemål innanfor regionkvoten. Teknologiske fag, integrert master: 50 % kvote for søkjarar frå Nord-Noreg. 50 % kvote for førstegongsvitnemål innanfor regionkvoten. Særskilte kvotar Høgskoleingeniørstudium (bachelor) Inntil 20 % kvote for søkjarar med godkjent eittårig forkurs med full fagkrets. I kvoten blir søkjarane poengrekna på grunnlag av karakterpoengsum frå forkurset. Det blir ikkje gitt tilleggspoeng i kvoten. Er du ikkje teke opp i kvoten, konkurrerer du vidare om andre studieplassar på grunnlag av forkurs og eventuell tilleggsdokumentasjon som gir grunnlag for tilleggspoeng. Idrettsvitskap ved Norges idrettshøgskole Inntil 15 studieplassar for søkjarar etter innstilling frå Forsvaret. Send eige søknadsskjema til Forsvaret innan 15. april. 10 % kvote for søkjarar etter innstilling frå Olympiatoppen. Send eige søknadsskjema til Olympiatoppen innan 15. april. Følgjande studier har ikkje kvote for førstegongsvitnemål: desentraliserte og/eller deltidsstudium med minst eitt års yrkespraksis som spesielt opptakskrav 2-årig trafikklærarstudium yrkesfaglærarstudium politistudiet Ordinær kvote Alle søkjarar konkurrerer om ein studieplass i ei ordinær kvote. I denne kvota konkurrerer du på grunnlag av konkurransepoenga dine. Konkurransepoeng er karakterpoeng og eventuelle tilleggs - poeng. Samiske kvotar Høgskolen i Finnmark Sjukepleiar: 10 % kvote for samiske søkjarar. Høgskolen i Lillehammer Fleirkameraproduksjon: 2 studieplassar for samiske søkjarar. Noregs Veterinærhøgskole Veterinær: 1 studieplass for samiske søkjarar. Universitetet i Tromsø Akvakultur, fiskerifag og fiskehelse: 1 studieplass for samiske søkjarar. Farmasi: Inntil 2 studieplassar for samiske søkjarar. Helsefaglege profesjonsstudium: 10 % kvote for samiske søkjarar innanfor Nord-Noregskvoten. Medisin: Inntil 2 studieplassar for samiske søkjarar. Odontologi: Inntil 2 studieplassar for samiske søkjarar. Rettsvitskap: 3 studieplassar for samiske søkjarar. Teknologiske fag, integrert master: 5 % kvote for samiske søkjarar. Journaliststudia ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Mediehøgskolen Gimlekollen og universiteta i Bergen, Nordland og Stavanger Inntil 10 % kvote for søkjarar med minst eit halvt års fulltids godkjend relevant praksis. Meir informasjon finner du på samordnaoppta.no Journaliststudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Inntil 5 studieplassar for søkjarar med ikkje-vestleg minoritetsbakgrunn. Matteknologistudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 20 % kvote for søkjarar med bestått tilpassingskurs. Integrert master (sivilingeniørstudia) ved Noregs teknisknaturvitskaplege universitet 30 studieplassar for kvinner på datateknikk. 15 studieplassar for kvinner på kommunikasjonsteknologi. Sosionomstudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 20 % kvote for søkjarar med interkulturell/internasjonal bakgrunn/erfaring, i tillegg til generell studiekompetanse. 15

16 Hva skal du sende inn? For at vi skal få behandlet søknaden din på en så rask og mest mulig korrekt måte er vi avhengig av at du sender inn korrekt dokumentasjon. Fullført og bestått 3-årig videregående utdanning Ett eller flere vitnemål som dekker alle årene. Kopier også bak siden hvis den inneholder merknader. Har du elektronisk vitnemål, se side 6. Førstegangsvitnemål Vitnemål med påskriften førstegangsvitnemål. Les mer om kvoten på side 15. Forbedringer / nye fag Karakterforbedringer eller nye fag som gir realfagspoeng eller språkpoeng, kan du dokumentere med kompetansebevis/ fagkarakterbevis. Utskrift av eksamensprotokoll er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. På samordnaopptak.no finner du en oversikt over hvilke fag i Reform 94 som kan forbedres med hvilke fag i Kunnskapsløftet. Se også listen over realfag og språkfag, side 13. Nye fag Nye fag som verken dekker generelle opptakskrav, spesielle opptakskrav eller utløser realfags- eller språkpoeng, må føres på nytt vitnemål for å kunne regnes med. Er du 21 år eller yngre i søknadsåret kan du altså levere to vitne mål; ett for kvoten for førstegangsvitnemål og ett for ordinær kvote. Fag som du er tatt som privatist på høyere nivå kan utløse språk- og realfagspoeng også på lavere nivå. Dette gjelder kun for fag i Reform 94 og bare for fremmedspråk i Kunnskapsløftet. Lavere nivå i faget må da være ført på vitnemålet eller kompetansebeviset, eller det må være ført en merknad om at privatister kan ta faget på høyeste nivå og likevel få uttelling for kompetanse i faget på lavere nivå. Fagopplæring Fag-/svennebrev og dokumentasjon av all videregående opp læring som ligger til grunn for fag-/svennebrevet, og også studiekompetansefagene. Elever med fag-/svennebrev fra Kunnskapsløftet må dokumentere vitnemål som viser bestått fagprøve. Forfalskning av dokumenter blir politianmeldt Fagskole (2-årig) Vitnemål for fullført og bestått fagskole. Teknisk fagskole Vitnemål for fullført og bestått teknisk fagskole. Forkurs Vitnemål for fullført og bestått forkurs. Utenlandsk utdanning Utenlandsk utdanning må dokumenteres med kopi av original - vitnemål og kopi av oversettelse hvis vitnemålet er på et annet språk enn norsk, svensk, dansk eller engelsk. Oversettelser må foretas av autorisert translatør eller tolketjeneste. Du skal sende inn vitnemål/diplom/certificate for videregående utdanning samt høyere utdanning hvis du har det. Har du vitne - mål/karakterutskrift for hvert år, må du sende inn alle vitne - målene/karakterutskriftene og eventuelle eksamensbevis. Hvis du har fått en skriftlig vurdering av din utenlandske utdanning av NOKUT, NAIC, Samordna opptak eller høgskole/universitet, skal du også sende dokumentasjon på denne. Høyere utdanning Vitnemål eller karakterutskrift fra universitet eller høgskole. Utskrift fra StudentWeb eller lignende er ikke gyldig dokumentasjon. Praksis Attest fra arbeidsgiver, Skatteetaten eller annen offentlig myndighet. Attesten skal opplyse om arbeidets varighet fra dato til dato, og omfang; om det er fulltids- eller deltidsjobb. Deltids - jobber må angis i timer pr. uke eller prosent av full stilling. Arbeidskontrakt kan godtas bare sammen med siste lønnsslipp. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med attest fra Skatteetaten, foretaksregister eller regnskapsfører. Relevant praksis Attest som over, samt opplysninger om hva slags arbeid som er utført. Omsorgsarbeid Bostedsattest fra Skatteetaten for søkeren og egne barn, eventuelt attest fra sakkyndig (lege e.l.). Folkehøgskole Vitnemål med godkjent skoledokumentasjon for 33 ukers skoleår og minst 90 % frammøte. Tilleggspoeng gis bare for norsk folkehøgskole og Nordiska folkhögskolan i Kungälv tatt fra og med skoleåret 1997/98. Tidligere folkehøgskoleår (og folkehøgskole fra utlandet) kan telle som utdanning i 23/5-regelen. Husk å kopiere alle sidene av vitnemålet. 16

17 Militærtjeneste Militærtjeneste skal dokumenteres med militært tjenestebevis (egen blankett), fra 2007 tjenesteuttalelse. Mangler du dette, ta kontakt med din rulleførende enhet. Attester, vernepliktsbok, diplom for vernedyktighetsmedalje o.l. er ikke tilstrekkelig. Søkere som har befalsskole eller utskrevet sersjantkurs, må sende vitnemål eller tjenesteuttalelse. Søkere som avslutter tjenesten i perioden 1. juli-10. august 2013 må sende inn midlertidig tjenesteuttalelse innen 1. juli for å få tilleggspoeng. Endelig tjenesteuttalelse må legges fram for lærestedet ved studiestart. Utskrift av eksamensprotokoll er ikke gyldig dokumentasjon Siviltjeneste Sivilt tjenestebevis, fås ved henvendelse til siviltjeneste - administrasjonen der tjenesten ble avsluttet. Nordnorsk tilknytning Kvotetilhørighet til Universitetet i Tromsø dokumenteres med bostedsattest fra Skatteetaten, utstedt i søknadsåret, som viser at du har bodd i Nord-Norge siste 10 år og fortsatt bor i landsdelen. Har du ikke bodd i Nord-Norge 10 siste år må du dokumentere nordnorsk tilknytning på minst tre av fem mulige måter: Fullført videregående opplæring i Nord-Norge, vitnemål eller fag-/svennebrev Eksamen fra nordnorsk grunnskole (evt. folkeskole/realskole), vitnemål Bodd i Nord-Norge minst 10 år totalt, bostedsattest fra Skatteetaten utstedt i søknadsåret Minst en av foreldrene bor og har bodd i Nord-Norge siste 10 år, bostedsattest fra Skatteetaten utstedt i søknadsåret Mors bosted i Nord-Norge da du ble født, mors bosteds - bevis fra Skatteetaten Til kvoter som krever tilknytning fra Nord-Troms/Finnmark, må dokumentasjonen gjelde for disse geografiske områdene. Samisk tilknytning Kvotetilknytning til høgskolene i Finnmark og Lillehammer, Norges Veterinærhøgskole og Universitetet i Tromsø dokumenteres med ett av følgende: Samisk avlagt som første- eller andrespråk i videregående opplæring Vitnemål fra grunnskole der samisk er dokumentert som første- eller andrespråk Bestått 60 studiepoeng eller semesteremne i samisk fra universitet eller høgskole Realkompetansevurdering av samiske språkkunnskaper i henhold til språkkravet i samisk fra videregående opplæring Særskilt vurdering Egenerklæring fra søkeren og attest fra sakkyndig om forhold som har påvirket søkerens opptaksgrunnlag. Tidlig opptak Må dokumentere ett eller flere av følgende: Attest fra arbeidsgiver om oppsigelsestid eller permisjon Attest fra Skatteetaten og foretaksregister om selvstendig næringsvirksomhet Bostedsattest fra Skatteetaten for søkeren og barna eller søkeren og ektefelle/samboer Attest fra sakkyndig (f. eks. lege) Tilsettingsbrev og siste måneds lønnsslipp Kopi av relevante sider i passet for oppholdstillatelse Reservasjon av studieplass Militær-/siviltjeneste: kopi av tjenesteinnkalling. Svangerskap/adopsjon eller langvarig sykdom/sykehusopphold: legeattest/adopssjonspapirer. Navneskifte Bekreftelse fra Skatteetaten. Har du endret navn, men det gamle fortsatt står på vitnemål og annen dokumentasjon, må du dokumentere navnendringen til saksbehandleren din. Navneskifte etter søknadsfristen sendes til Samordna opptak. Dispensasjon Egen søknad og attest fra sakkyndig om forhold som har gjort det umulig å dekke kravene i generell studiekompetanse. 17

18 Eksempler på vitnemål og kompetansebevis Her er et eksempel på hvordan et vitnemål for videregående opplæring ser ut. Med et vitnemål dokumenterer du fullført og bestått videregående skole. Her er et eksempel på hvordan et kompetansebevis for enkeltfag ser ut. Med et kompetansebevis dokumenterer du karakterforbedringer eller nye fag du har tatt. 18

19 Følgeskjema for innsending av dokumentasjon I søknaden din vil du få ett eller flere følgeskjema. Følge - skjemaet må du skrive ut selv. Utskriften kan være svart/hvit eller i farger, tosidig eller ensidig. Fyll ut skjemaet og send det inn sammen med dokumentasjonen din. Følgeskjemaet hjelper oss å holde orden på alle søknadene. Det hjelper også saksbehandlerne med å behandle søknaden din. På følgeskjemaet står adressen til det universitetet eller høgskolen som er din saksbehandler. Det står også din frist for å sende inn dokumentasjon. Fristen er enten 20. mars eller 10. mai. Innsendt dokumentasjon blir ikke returnert, det er derfor viktig at du ikke sender inn originaler. Hva står på følge skjemaet? På første side av følgeskjemaet finner du personopplysninger og studieønsker som er registrert i søknaden din. Har du endret navn etter du registrerte søknaden, må du sende brev til Samordna opptak med kopi fra Skatteetaten om endringen. Øverst på første side finner du innsendingsfrist og adresse til saksbehandleren din. Du kan lese om dokumentasjons kravene på side 16 og 17. Har du spørsmål om utfylling av følgeskjemaet, må du kontakte saksbehandleren din. Ikke alle trenger å sende inn følgeskjemaet Du får ikke nytt følgeskjema selv om du endrer søknaden Selv om du har gjort endringer i søknaden etter søknadsfristen vil du ikke få nytt følgeskjema. Saksbehandleren din vil også være den samme. Søknaden blir behandlet på bakgrunn av siste registrerte endring. Bare eksamener eller praksis som avsluttes i 2013 kan etter sendes innen 1. juli. Skal du ettersende dokumentasjon, legg ved ettersendingsslippen du finner i søknaden din. Din nyeste kvittering viser hvilke søknadsalternativer du er registrert med. Send inn følgeskjemaet innen fristen selv om du har endret søknaden Følgeskjema for deg med elektronisk vitnemål Har du som avgangselev ikke fått elektronisk vitnemål innen 1. juli, må du sende inn en papirkopi av vitnemålet til saksbehandleren din. Du kan se om du har elektronisk vitne mål under «Bakgrunn» i søknaden din. Hvis du får et nytt elektronisk vitnemål innen ettersendings - fristen 1.juli, vil du få e-post om dette. Har du flere elektroniske vitnemål, eller velger å sende inn andre vitnemål på papir, er saksbehandleren din alltid forpliktet til å bruke dokumentasjonen som gir deg høyest poengsum. Søkere som må sende inn følgeskjema Det er bare vitnemål for norsk videregående skole som er registrert elektronisk. All annen dokumentasjon må sendes inn med følgeskjemaet Alle som har 1. mars som søknadsfrist må sende inn følgeskjema. Du må også sende inn følgeskjema hvis du: skal dokumentere generelle eller spesielle opptakskrav eller fag som kan gi tilleggspoeng på kompetansebevis søker studier med spesielle opptakskrav utenom fag i videregående skole (praksis, CV etc.) ønsker tilleggspoeng for militærtjeneste, folkehøgskole eller høyere utdanning, se side 16 og 17 ønsker å bli beregnet i spesielle kvoter, se sidene søker om dispensasjon se sidene 10 og 17 søker studier på grunnlag av forkurs, teknisk fagskole eller godkjent 2-årig fagskole (+ norsk) 19

20 Utenlandsk videregående utdanning Videregående utenlandsk utdanning må tilsvare norsk 3-årig videregående opplæring for å gi generell studiekompetanse. Fra noen land kan hele kravet til generell studiekompetanse dekkes med videregående utdanning, mens det fra andre land kreves ett eller to års universitets- eller høgskoleutdanning i tillegg. Generell studiekompetanse Følgende krav må være oppfylt for å få generell studie kompetanse i Norge: Fullført og bestått videregående utdanning Dokumenterte kunnskaper i norsk Dokumenterte kunnskaper i engelsk Høyere utdanning fra et godkjent lærested (for de landene der dette er et krav, i henhold til GSU-lista) 1 MARS Søknadsfrist for søkere med utenlandsk videregående utdanning Har du ikke generell studiekompetanse, må du ta fag i norsk videregående skole for å få generell studiekompetanse. Bestemmelsene om hva som kreves fra hvert enkelt land er beskrevet i GSU-lista. GSU-lista forvaltes av NOKUT, og du finner mer informasjon på deres nettsider, På samordnaopptak.no finner du utfyllende informasjon om en rekke land. Før du søker bør du lese informasjonen om det landet du har utdanning fra. På nettsidene finner du også informasjon om omregning av utenlandske karakterer, om hva som dekker spesielle opptakskrav, forbedringer av karakterer o.a. Krav om kunnskaper i norsk Hvis din utenlandske utdanning dekker hele kravet til generell studiekompetanse bortsett fra norsk, kan du dokumentere norskkunnskaper med én av følgende prøver: Bestått eksamen i norsk på Vg3-nivå (393 timer) Test i norsk høyere nivå, skriftlig med minimum 450 poeng eller karakteren bestått Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene Bestått eksamen fra 1-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter Hvis din utenlandske utdanning kun dekker deler av kravet til generell studiekompetanse, kan du ikke ta norsktestene som er nevnt over, men må ta norsk på Vg3 i videregåendeskole. Hvis du har utenlandsk videregående skole som gir generell studiekompetanse bortsett fra norsk, men har fullført norsk - språklig 10-årig grunnskole, har du dekket norskkravet. Det samme gjelder søkere med IB-diplom/certificate uten norsk. Har du fransk baccalaureat, IB-diplom eller IB-certificate som gir studiekompetanse, og har norsk som fag i utdanningen, dekker du norskkravet. Krav om kunnskaper i engelsk For å få generell studiekompetanse må du dokumentere at du har engelskkunnskaper på nivå med engelsk fra videregående - kurs 1 (Vg1) i norsk videregående skole. På samordnaopptak.no finner du informasjon om hvilke lands utdanninger som dekker kravet til engelsk. Hvis du ikke dekker engelskkravet, kan du ta én av følgende prøver: Engelsk fra Vg1 (140 årstimer) med karakteren 2 eller bedre i både skriftlig og muntlig Test of English as a Second Language (TOEFL) med minst 500 poeng på papirbasert test eller minst 60 poeng på nett - basert test. International English Language Testing System, academic (IELTS) med en score på minst 5,0. University of Cambridge Certificate of Proficiency in English, Certificate in Advanced English eller First Certificate in English. 21