Helsefremming i HUNT 3 og HUNT 4
|
|
- Ulrik Austad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Helsefremming i HUNT 3 og HUNT 4 Stiklestad Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin
2 2 Hvis du skulle gi råd til politikerne om hva de bør gjøre for å bedre helsa i befolkningen, hvilke tiltak ville du anbefale?
3 3 Hva er sammenhengen mellom høyden på gravstøtter og alder ved død?
4 4 Globale helseforskjeller Helse varierer mye mellom land
5 5 Er det noe å bry seg om i Norge? menn i Norge i alderen i 1990 I løpet av 7 år døde av disse Dersom alle hadde hatt like lav dødelighet som de med høyest SES ville vi spart dødsfall Tilsvarer 22 sparte dødsfall hver uke (tilskrivbar risiko, population attributal risk)
6 6 Helse varierer betydelig mellom grupper i samfunnet
7 7 Peter F. Hjort Norges klokeste lege? Om sosial urettferdighet
8 8 «Den nåværende kulturen, eller rettere sagt ukulturen, med rask økonomisk vekst, hensynsløs konkurranse, ekstreme økonomiske gevinster og forakt for taperne, er destruktiv og belønner urettferdighet»
9 9 «Vi trenger en radikal endring i arbeidslivet og i arbeidsmiljøet.., et arbeidsliv for mennesker. Jeg tror samfunnet må konfrontere den nåværende økonomiske tenkning som er basert på filosofien om grådighet»
10 10 Norge og store deler av Vesten styres i dag med utgangspunkt i: Filosofien om grådighet
11 11 Blåblå tider? - hva bringer de med seg? The whole ideological and political spectrum is now so skewed toward marked solutions that even previously social democratic governments have moved towards market oriented policies of varying degrees Coburn (Soc Sci Med 2000)
12 12
13 13 Peter F. Hjort - Sjokkvisjonen for fremtiden Hjort PF. Social inequalities in health - an overview with five perspectives. Norsk Epidemiologi 2002;12:7-9.
14 14 I det globaliserte marked, er vel sjokkvisjonen allerede godt etablert
15 15 «Den siste omfavnelsen» For at vi skal kunne kjøpe billig klær..
16 16 Og forskjellene øker NRK P
17 17 Helsepotensialet Helse Motvirke helseskadelige forhold eller stimulere helsebringende? Lav Høy Sosioøkonomisk posisjon
18 18 Ilona Kickbusch Hjernen bar Ottawa-charteret i WHO, 1986 Nordisk folkehelsekonfernase, Trondheim 2014: Helse er et politisk valg Political determinants og health Commercial determinants og health Hva møter deg i hverdagen, på flyplassen feks Før måtte du bestemme deg for å skaffe mat og oppsøke butikkene Nå må du motstå fristelser som du eksponeres for hele tiden
19 19 Helse er et politisk valg (Kickbusch 2014) Politikk Sosiale forskjeller Kommersielle faktorer Individuell Sårbarhet og tilbøyelighet (Livsstil) Helse Distale årsaker Proximale årsaker
20 årene
21 21 I dag
22 22 Helsefremmende vs forebyggende
23 23 Utfordringene med helsefremmende forskning
24 24 Utfordringene med helsefremmende forskning
25 25 Utfordringene med helsefremmende forskning Årsaker Spesifikke Sykdom Godt definert Årsaker «alt» God helse, QoL «omfattende»
26 26 Interessant modell for public health
27 27 Science Aesthetics - Purpose - Hope - Vision - Creativity - Visions - Communication Ethics
28 28 HUNT - helsefremmende Vi har alltid hatt data på de viktigste helsefremmende forhold i HUNT Utdanningsnivå Inntekt Yrkesstatus Positiv helseoppfatning Familie Venner, nettverk Fysisk aktivitet Tobakksfrihet Moderat alkoholforbruk Sunt kosthold
29 29 HUNT2
30 30
31 31 HUNT3
32 32
33 33
34 34 Noen artikler Cuypers et al.: Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway. J Epidemiol Community Health (2011). Cuypers et al.: Leisure time activities in adolescence in the presence of susceptibility genes for obesity: risk or resilience against overweight in adulthood? The HUNT study. BMC Public Health (2013). Svebak S, Romundstad S, Holmen J. A 7-year prospective study of sense of humor and mortality in an adult county population: the HUNT-2 study. Int J Psychiatry Med 2010; 40(2): Svebak S. [Health and sense of humour: mortality]. Ugeskr Laeger 2008; 170(51): Svebak S, Kristoffersen B, Aasarod K. Sense of humor and survival among a county cohort of patients with end-stage renal failure: a two-year prospective study. Int J Psychiatry Med 2006; 36(3): Svebak. S. The Sense of Humor Questionnaire: Conceptualization and review of 40 years of findings in empirical research. Eur J Psychol 2010;6:
35 35 HUNT4 forslag HUNT4 (2017) (Voksne 20+) Forslag til datainnsamling i basis voksen-hunt Forskningsfelt: Faglig koordinator/ressursperson: Institusjon: E-post:geirae@svt.ntnu.no Helsefremming Geir Arild Espnes, Jostein Holmen NTNU; HUNT og Senter for helsefremmende forskning Telefon:
36 36 SOC validert 3 itemsversjon: (Validert på Svensk) Begriplighet: Brukar du känna att saker som händer dig i ditt dagliga liv är svåra att förstå? Hanterbarhet: Brukar du se en lösning på problem och svårigheter som andra finner hopplösa? Meningsfullhet: Brukar du känna att ditt dagliga liv är en källa till personlig tillfredsställelse? Förslagsvis byter man ut ditt dagliga liv till ditt arbete Svaralternativ (1) Ja, oftast, (2) Ja, ibland och (3) Nej Lundberg och Nyström (1995)
37 37 Problemstillinger Hva kjennetegner helsefremmende lokalsamfunn Sammenheng mellom helse og nærmiljøfaktorer Sammenhengen mellom SOC arv og miljø Betydningen av sosial støtte for helse i befolkningen Sammenhenger mellom SOC og mental helse SOC som buffer mot sykdom/uhelse Ressurser for SOC Sammenheng mellom SOC og helseatferd Helsefremming blant utsatte grupper Sammenheng mellom SOC, jobbengasjement og arbeidsdeltakelse Helsefremmende arbeidsplasser hvordan fremme jobbengasjement Sammenheng mellom jobbengasjement arv og miljø
38 38 Jobb-engasjement Vigør Jeg er full av energi i arbeidet mitt Jeg føler meg sterk og energisk på jobben Jeg er entusiastisk i jobben min Engasjement Jeg blir inspirert av jobben min Når jeg står opp om morgenen ser jeg frem til å gå på jobben Jeg føler meg glad når jeg er fordypet i arbeidet mitt Absorpsjon Jeg er stolt av det arbeidet jeg gjør Jeg er oppslukt av arbeidet mitt Jeg blir fullstendig revet med av arbeidet mitt
39 39 Problemstillinger Hvilke positive helsekonsekvenser har jobb-engasjement? Kan jobb-engasjement ha ulike kryss effekter på familie/ektefelle? Hvordan fremme jobb-engasjement? Jobb-engasjement fordelt på ulike yrker, alder og kjønn i Norge Langtidseffekter av jobb-engasjement på individ og organisasjonsnivå. Jobb-engasjement og genetikk (arv og miljø?) Jobb-engasjement og personlighet («State or trait?»)
40 40 HUNT4 (2017) (Voksne 20+) Forslag til datainnsamling i basis voksen-hunt Forskningsfelt: Kultur og helse Odd Håpnes, daglig leder Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg Arbeidsgruppen består ellers av: Margunn Skjei Knudtsen, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Gjermund Wollan, HiNT, Jostein Holmen, Faglig koordinator/ressursperson: HUNT Forskningssenter, Audun Myskja, HiNT. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i samarbeid med HUNT Forskningssenter, NTNU; HiNT, Nord-Trøndelag Institusjon: fylkeskommune E-post: odd.hapnes@hint.no Telefon:
41 41 HUNT3 HUNT4?
42 42 Fra Ung-HUNT1
43 43 UH1 UH4?
44 44 UH3 UH4?
45 45 Problemstillinger Hvordan er ulike kulturaktiviteter fordelt i befolkningen? Hvordan er sammenhengene mellom ulike kulturaktiviteter og helse? Hvilke mekanismer, eks. sosiale, psykologiske og biologiske, kan forklare sammenhengene mellom kultur og helse? Hvordan kan ulike kulturaktiviteter og kulturuttrykk brukes på en hensiktsmessig måte: Som helsefremmende faktor i ulike aldersgrupper? Som bidrag til utjevning av sosioøkonomiske ulikheter? Som hjelpemiddel i pleie- og omsorgsarbeidet?
46 46 Måling av stress Validert skjema for opplevd stress. Vi vurderer to ulike skjema for måling av selvrapportert stress. Skjema 1: (Svebak, Sven) Skjema 2: (Theorell, Töres) EKG, helst over minst 24 timer og HRV (heart rate variability). Kortisol i hår DHEA-S i serum. CRP og IL-6 er aktuelle inflammasjonsmarkører, Testosteron (hos menn, event i spytt) Østradiol (kvinner) HbA1C
47 47 HUNT4 (2017) (Voksne 20+) Forslag til datainnsamling i basis voksen-hunt Forskningsfelt: Folkehelse/helsefremming: Sans for humor Faglig koordinator/ressursperson: Jostein Holmen Institusjon: HUNT/NTNU E-post: Jostein.holmen@ntnu.no Telefon: Problemstillinger I hvilken grad er sans for humor et stabilt personlighetstrekk? Hvordan er sammenhengen mellom hormonelle og immunologiske reaksjoner og sans for humor? Hvordan er sammenhengen mellom sans for humor og kognisjon, spesielt hos aldersgruppa 70+? Hvordan er sammenhengen mellom sans for humor og deltakelse i kulturelle aktiviteter?
48 48 Humor H4 De tre spørsmålene om sans for humor fra HUNT 2 til alle voksne bør gjentas uendret. En subjektiv skala som gir en indikasjon på stressnivå. For aldersgruppa 70+ vil det være behov for en test på kognitive evner, eks. MMS eller klokketest. Andre stressmål vil være en fordel, eks. EKG event. HRV
Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring?
1 Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring? Møte i Folkehelsealliansen Nordland 7. mai 2014 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerKultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv
Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT
DetaljerRus i et folkehelseperspektiv
1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse
DetaljerHva forteller HUNTundersøkelsene?
1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.
DetaljerSosial ulikhet i helse Utfordringer
1 Sosial ulikhet i helse Utfordringer Sosial ulikhet i helse Miniseminar torsdag 19. september 2013 kl 10.15 14.45 PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerFedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak
Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak ASU Trondheim 9.5.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
DetaljerSosiale ulikheter i helse Hvilke tiltak bør vi sette inn? Forelesning stud med IIIC 2014
1 Sosiale ulikheter i helse Hvilke tiltak bør vi sette inn? Forelesning stud med IIIC 2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin 2 Bakgrunn 3 Hva er sammenhengen mellom
DetaljerStiklestad 7. september 2007
Hva gjør vi i FOLK2 for å bidra til en bedre hverdag for den eldre delen av befolkninga? Stiklestad 7. september 2007 Folkehelserådgiver NTFK/prosjektleder FOLK2 dr.art. Margunn Skjei Knudtsen Nord-Trøndelag
DetaljerTreadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg
Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002
DetaljerKan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?
Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerDiabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014
Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet
DetaljerTrøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap
Trøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap Lillefjell, M. 1,2, Anthun K. S. 1,2, Horghagen S. 1, Magnus E. 1, 1 Fakultetet
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerHvorfor og hvordan vi skal forebygge?
1 Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? Skal vi primært screene på risiko eller skal vi rette våre tiltak mot hele befolkningen? HUNT forskningssenter 29.10.2010 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter,
DetaljerKulturdeltakelse og helse Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag
Kulturdeltakelse og helse Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter NTNU Kulturkonferansen - helt innafor! 9.3.2017 Helsearbeid Nasjon Region
DetaljerDet biologiske prinsipp
Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne
DetaljerEMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE
EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE Vibeke Steen Seniorrådgiver HR PERSPEKTIVER Er ledelse viktig? Hva skal vi med følelser? Servicemedarbeidere og stresspåvirkning? Hva er emosjonell kompetanse? Kan
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerDe fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette
Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om
DetaljerHelsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser
Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser Presentasjon for Syse-utvalget 26.11 2013 Olaf Gjerløw Aasland Instituttsjef, Legeforskningsinstituttet www.legeforsk.org Professor, Institutt for helse
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
DetaljerSamfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007
1 Samfunnshelse og sosiale ulikheter Folkehelse i Nord-Trøndelag Fra vugge til grav Stiklestad 7. sept 2007 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri,
DetaljerFolkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg
1 Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege Helse Nord-Trøndelag Fylkestinget 13.4.2011 2 Hva
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerÅrsaker til helseforskjeller
23 Årsaker til helseforskjeller Sosioøkonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi
DetaljerEt sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10.
1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen
DetaljerForebygging og helsefremming i arbeidslivet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Senter for helsefremmende forskning Forebygging og helsefremming i arbeidslivet - to sider, men samme sak? Siw Tone Innstrand, PhD Kunnskap for en bedre verden
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerMarked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad
1 Marked og mat Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin NTNU 2 Kickbusch innrømmelse i Trondheim 2014 1
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett
DetaljerIdédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
DetaljerInstruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.
SELVSTENDIG MINIMAL MODERAT TOTAL CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon
DetaljerOvervekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?
Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerFolkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv
1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
Detaljer- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning
- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,
DetaljerKjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser?
Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser? (Diagnostic labelling and implications for health a population-based study) PhD-prosjekt Stipendiat: Pål Jørgensen Veiledere: Siri Forsmo, Arnulf
DetaljerEvaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014
Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og
DetaljerHøringsvar fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag- forslag til ny folkehelselov
Fylkesmannen i Nord-Trønclelag Saksbehandler: Toril Bjørken Skjørholm Tlf. direkte: 74 16 81 56 E-post: TBS@fmnt no Deres ref.: 201003835-/RAGS Vår dato: 17.01.2011 Vår ref.: 2010/6168 Arkivnr: 732.0 Helse-
DetaljerHUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?
HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag
DetaljerTEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV, har ha< hovedansvar for u>ormningen av temaet, i samarbeid med Hrafnhildur GunnarsdoAr, doktorand, Nordic
DetaljerStrategiske satsinger på Helsefak
Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerSENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKING BESTE PRAKSIS
SENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKING BESTE PRAKSIS Senter for helsefremmende forskning (Research Center for Health Promotion and Resources (RCHPR)) - utvikler og formidler kunnskap om hva som fremmer, vedlikeholder
DetaljerHvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?
HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerFor eksempel BEHOV FOR ASSISTANSE
CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) INNSTRUKSJON 1. Dette spørreskjemaet handler om
DetaljerLevekår og sosiale ulikheter i helse blant barn og unge i Trøndelag
Levekår og sosiale ulikheter i helse blant barn og unge i Trøndelag Hell 22.5.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Kunnskap for
DetaljerGenerell god livskvalitet øker
HUNT-undersøkelsene Generell god livskvalitet øker 100 Prosent 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3 Livskvalitet Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen
DetaljerInnbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.
DetaljerHUNT. Store muligheter for rus og psykiatriforskning. Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med. Daglig leder HUNT
HUNT Store muligheter for rus og psykiatriforskning Regional forskningskonferanse Helse Midt-Norge 14.11.2012 Hvorfor skal vi forske på psykiatri og rus med HUNT? Generelt Svært belastende og plagsomme
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerNordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning
CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerAktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet
Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-
Detaljer2011-2013. Tverrfaglig senter for kultur og helse Sluttrapport
2011-2013 Tverrfaglig senter for kultur og helse Sluttrapport Odd Håpnes Levanger kommune 2011-2013 Kunnskapsgrunnlaget Vi har de senere år fått undersøkelser av høy kvalitet som indikerer at aktiv deltakelse
DetaljerAldring, helse og funksjon
Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019
DetaljerKulturell reproduksjon eller endring?
1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg Stortingets helse- og omsorgskomite Levanger, 24. februar Odd Håpnes, daglig leder Hva er kultur og helse? Systematiske og gjennomtenkte kulturtiltak
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerVelstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3
1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende
DetaljerRus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013
Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerUpløyd mark: Kunnskap om bygdeungdoms tilfredshet med livet. Masteroppgave i helsevitenskap Kristin Myklevoll Mars 2019
Upløyd mark: Kunnskap om bygdeungdoms tilfredshet med livet Masteroppgave i helsevitenskap Kristin Myklevoll Mars 2019 Artikkel 1 teoretisk artikkel Konseptet satisfaction with life og måleverktøyet Satisfaction
DetaljerSteinar Krokstad. Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin. 15.10.2015 Stiklestad. Steinar Krokstad
1 Hvordan oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk v/prosjektleder HUNT 4 Cathrine Skonhoft og Daglig leder HUNT forskningssenter, 15.10.2015 Stiklestad Professor dr. med. HUNT forskningssenter
DetaljerKunnskapsdrevet folkehelsearbeid
27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSE Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Kunnskapsdrevet
DetaljerAlderdommen bedre enn sitt rykte?
Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:
DetaljerBarns vekst i Norge «Barnevekststudien»
Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:
DetaljerFYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD
FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD HELSE BLANT UNGDOMMER I TROMS - EN MASTEROPPGAVE BASERT PÅ FIT FUTURES Kjetil Tennebø Idrettspedagog, Valnesfjord Helsesportssenter Veileder: Bente Morseth Førsteamanuensis,
DetaljerOppspill til politikerdebatt om hverdagsaktivitet og aktiv transport
Oppspill til politikerdebatt om hverdagsaktivitet og aktiv transport Steinar Krokstad Stiklestad, 7. oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Folkehelseutviklingen Kunnskap for en bedre verden Forskyving
DetaljerObservera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.
Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras
Detaljer"Hvordan kan vi planlegge helsefremmende nærmiljø?
"Hvordan kan vi planlegge helsefremmende nærmiljø? Erfaringer fra Lev-vel i Malvik Ruca Maass Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Lev vel Samarbeid mellom Malvik Kommune Senter for helsefremmende
DetaljerHjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerRAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold
DetaljerAldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv
Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv - en oppdatering og utfordringer framover Bjørn Heine Strand Seniorforsker Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? FHI -
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen UiS 2008
Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerBakteppet: Eldre og frivillighet
Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerStrategivalg i forebyggende helsearbeid
1 Strategivalg i forebyggende helsearbeid Med. stud. IIIC Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin 2 Forebyggende helsearbeid Skal man forebygge drukning ved å stå
DetaljerPsykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok
Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og
DetaljerFYSAK - en nødvendig mulighet
FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)
DetaljerLEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune
LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune Malvik kommune I hjerte av Trondheimsregion Passert 13 000 innbyggere Ung befolkning «Presskommune» bolig og næring Stor handelslekkasje og arbeidspendling
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave 11
Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger
Detaljer