Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN VIAK OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Januar 2007 Konjunkturbarometeret for Rogaland Næringslivet trenger nye medarbeidere Bedriftene venter fortsatt vekst i omsetning og lønnsomhet Offentlige investeringer vil øke kraftig Arbeidsmarkedet blir enda strammere

2 Et samarbeidsprosjekt Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er første rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av utvikling i næringslivet og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Det er også en målsetting at rapporten skal benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Infrastrukturen en flaskehals for for framtidig vekst og velferd? side 3 Samlet vurdering side 4 Kraftig vekst i offentlige investeringer side 6 Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Norsk økonomi ventes å utvikle seg sterkt også i 2007 side 8 Rogaland mangler arbeidskraft side 10 Fra fylkeskommuner til regioner side 12 Energi side 14 Mekanisk industri og metallvareindustri side 16 Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Direktør NAV Rogaland Øvrig industri side 18 Bygg og anlegg side 20 Fakta om Rogaland Befolkning per 1. juli Prosentvis endring fra 1. juli ,4 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,7 Antall bedrifter per desember Prosentvis endring fra desember ,4 Antall nyetableringer i Prosentvis endring fra Antall konkurser januar september Prosentvis endring fra samme periode ,5 Primærnæringene side 22 Transport og kommunikasjon side 24 Offentlig forvaltning side 26 Privat personlig tjenesteyting side 28 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting side 30 Varehandel side 32 Hotell- og restaurantvirksomhet side 34 Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Dette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av Asplan Viak ved Siv.øk Kristin Barvik, Cand. oecon Bjørn Marius Larsen, Siv.øk Sven Haugberg, Cand.polit Lise Haaland Eriksen og Cand. merc Ola Saua Førland, med sistnevnte som prosjektleder. Kapitlet om norsk og internasjonal økonomi side 8 og 9 er utarbeidet av NHO ved Einar Jakobsen og Kristoffer Eide Hoen. Kapitlet om arbeidsmarkedet side 10 og 11 og kapitlet om NAV side 27 er utarbeidet av NAV- Rogaland ved Einar Talgø. Kapitlet om forvaltningsreformen side 12 og 13 er utarbeidet av Erling Brox ved Stavanger-regionen Næringsutvikling. 2

3 Infrastrukturen en flaskehals for framtidig vekst og velferd? Det er gode tider! Næringslivet går bra! Men har vi en infrastruktur som holder mål i en stadig mer globalisert konkurransehverdag? Nyheter og offentlig debatt preges i stor grad av hva og hvem som skal ha penger fra vår velfylte statskasse. Det snakkes mindre om hvordan vi skal skape verdier. Det såkalte Nærings-NM norgesmesterskap i næringsutvikling ble i år arrangert for tredje gang. Arrangementet er et initiativ fra NHO med formål å sette næringsutvikling og verdiskaping på dagsorden. Næringsutviklingen i en region er den samlede utviklingen i regionens bedrifter, og fire ulike forhold er lagt til grunn for kåringen av beste næringsregion: lønnsomhet, vekst, nyetableringer samt arbeidsplasser i forhold til folketall. For tredje år på rad er Stavangerregionen den regionen som gjør det best. Ryfylke inntar en overraskende fjerdeplass og er den region som har sterkest forbedring. Ryfylke scorer også høyest på lønnsomhet med Stavangerregionen på en tredjeplass. Haugalandet og Dalane er inne blant de ni beste regionene når det gjelder å bruke Skatte- FUNN. Rogaland markerer seg kort sagt som et fylke med fokus på næringsutvikling og verdiskaping - et inntrykk som forsterkes i dette Konjunkturbarometeret. Sjelden har det vært bedre grunn til å bruke det forslitte uttrykket næringslivet går så det suser. Det meste av grunnlaget for vekst og utvikling befinner seg i den enkelte bedrift. Vekst genereres ikke ovenfra. Den mobiliseres nedenfra. Det er imidlertid ingen tvil om at våre bedriftsmiljø får uttelling for at vi i vårt fylke har klart å utvikle gode relasjoner mellom politikere, offentlig forvaltning, utdanning, forskning og næringsliv. Vi har en rekke samhandlingsarenaer som preges av samarbeid og dugnadsånd, og som hviler på en omforenet regionalt forankret næringspolitisk plattform. Utfordringene framover står i kø. Spesielt når det gjelder utviklingen av vår infrastruktur. I den forbindelse har jeg lyst til å peke på en langsiktig, men spesiell og svært viktig utfordring som aktualiseres i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan Vestlandsrådet og næringslivet i de fire vestlandsfylkene stiller seg alle bak kravet om en kraftig satsing på utvikling og utbedring av E-39 Kyststamveien. Det er ingen overdrivelse å si at Kyststamveien er en bærebjelke for nasjonal og regional økonomisk utvikling. Det er langs vestlandskysten at en finner viktige vekstnæringer som Norge skal leve av når oljeeventyret ebber ut en gang i framtiden. Rogfast er i denne forbindelse et nøkkelprosjekt. Prosjektet, som bør prioriteres for gjennomføring i løpet av perioden , vil bidra til utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner, økt mobilitet og reduserte avstandsulemper, noe som er særlig avgjørende i kampen om kvalifisert arbeidskraft og for transportkostnader og levegrunnlag for folk og næringsliv. Rogfast-forbindelsen vil også være sentral i utviklingen av et mer effektivt, miljøvennlig og direkte sjøbasert godstransportmønster mellom Vestlandet og Europa, med E-39 som matesystem i samspill med havneknutepunktene. Vårt fylke har spesielle forutsetninger for å kunne tilby kostnadseffektive godsoverganger til så vel sjø, som bane og luft. Rogaland bør ha ambisjoner om å bli landets viktigste logistikk-knutepunkt. Med konkurransedyktige transporttilbud vil mye av den trafikk som i dag blir ført østover og inn på et presset transportsystem rundt Oslo og videre sørover, trolig kunne vendes direkte sørover til kontinentet. Dette vil føre til redusert transportarbeid i østlandsområdet. NTP må bli et vendepunkt for Vestlandet, og Rogfast må med. Her ligger en stor og felles utfordring for våre politiske miljøer, offentlig administrasjon og næringsliv. Vi kan ikke leve med en underutviklet infrastruktur i framtiden. Stavanger, 11. desember 2006 Bjørn M. Stangeland Regiondirektør NHO Rogaland 3

4 Samlet vurdering Næringslivet i Rogaland er preget av rekordhøy aktivitet og mangel på arbeidskraft. Til tross for kraftig sysselsettingsvekst i løpet av 2006 planlegger bedriftene å ansette enda flere nå enn de planla for ett år siden. Hvis bedriftenes forventninger slår til vil det resultere i en sysselsettingsvekst i privat sektor på syv prosent eller arbeidsplasser. Den generelle konjunkturoppgangen sammen med rekordhøye oljeinvesteringer er årsaken til det høye presset i Rogaland. MOT HISTORISK TOPP I KAPASITETSUTNYTTELSE Norge er inne i en sterk høykonjunktur, og brutto nasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge har vokst med over 3,5 prosent siden sommeren Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk topp etter en lang periode med vekst. Økt globalisering og strukturelle endringer har tillatt økonomien å vokse sterkt uten at priser og lønninger har tatt av. De viktigste årsakene er økt innslag av billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske markedet og høy arbeidsinnvandring. Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 2007 med en vekst i Fastlands- BNP på i overkant av tre prosent. FORTSATT NEDGANG I LEDIGHETEN Det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft, og arbeidsledigheten har gått ned gjennom hele året. Ved utgangen av november 2006 var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Rogaland. Dette utgjør 1,9 prosent av arbeidsstyrken og er nesten færre enn på samme tid året før. Rogaland er det fylket i landet som har hatt sterkest reduksjon i arbeidsledigheten siste året, og bare Sogn og Fjordane har lavere ledighet. Tilgangen på nye stillinger økte med nesten 50 prosent de elleve første månedene i 2006, sammenlignet med samme periode året før. Størst tilgang på stillinger er det innenfor kontorarbeid, butikkarbeid, reiseliv og transport og helse, pleie og omsorg. Det er fortsatt stort behov for arbeidskraft innenfor industri, bygg og anlegg, men det er grunn til å tro at disse i mindre grad lyses ut som følge av mangel på søkere. BEHOV FOR NYE MEDARBEIDERE Allerede ved forrige årsskifte slo vi fast at arbeidsmarkedet var veldig stramt og at det var i ferd med å oppstå mangel på arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Ved inngangen til 2006 planla 40 prosent av bedriftene bemanningsøkning, og anslagene tydet på en vekst på rundt fire prosent. Tall fra SSBs AKUundersøkelser tyder på at sysselsettingsveksten i Rogaland kan ha vært på femseks prosent i Ved inngangen til 2007 er arbeidskraftsbehovet imidlertid enda høyere enn bedriftene signaliserte for ett år siden. Nesten 60 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen i løpet av 2007, og bedriftenes anslag tyder på at GODE MARKEDSUTSIKTER FOR 2007 De fleste bedriftene venter at de gode tidene fortsetter i prosent av bedriftene vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Det er nesten ingen som vurderer utsiktene som dårlige. Dette gjør at vel 75 prosent av bedriftene budsjetterer med omsetningsvekst. Veksten forventes å bli på rundt 9 prosent. Bedriftene er dermed enda litt mer optimistiske enn de var for ett år siden. 4

5 Foto: Crestcok Næring Ventet sysselsettingsvekst i 2007 fordelt på bransje Antall Industri Bygg og anlegg Varehandel Hotell- og restaurantnæringen Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift og forr. messig tjenesteyting Annet veksten kan bli rundt syv prosent, tilsvarende rundt nye arbeids - plasser. Da er offentlig sektor holdt utenfor. Tilgangen på arbeids kraft kan helt klart komme til å begrense veksten. Utviklingen vil avhenge av i hvor stor grad bedriftene klarer i rekruttere fra utlandet. Dette betyr imidlertid at det kan fortsatt ventes et svært stramt arbeidsmarked og økende lønnspress i 2007 med betydelige rekrutteringsproblemer innenfor mange bransjer og yrkes grupper. HALVPARTEN VENTER RESULTATFORBEDRING I 2007 Halvparten av bedriftene hadde en positiv lønnsomhetsutvikling i Det var særlig innen hotell- og restaurantbransjen og innen energibransjen at mange opplevde resultatforbedring i året som gikk. Optimismen er fortsatt stor, og halvparten av bedriftene venter en fortsatt positiv utvikling i Mest positive er forventningene innen energibransjen, mekanisk- og metallvareindustri og hotell- og restaurantbransjen. HØYE INVESTERINGER I 2007 Resultatene fra undersøkelsen tyder på at investeringene i næringslivet i Rogaland fortsetter å øke i En tredjedel av bedriftene planlegger å øke investeringene fra 2006 til 2007, mens 20 prosent planlegger en reduksjon. Bedriftenes samlede investeringsanslag tyder på at veksten blir enda sterkere enn i fjor. Det ser også ut som at offentlige investeringer blir markert høyere i 2007 enn tidligere år. Økt rammetilskudd sammen med økt skatteinngang muliggjør økningen. ØKT GLOBALISERING GIR MULIGHETER Den økte globaliseringen fører på den ene siden til større kapasitet i økonomien, men også til endrede konkurranseforhold for en rekke bedrifter og bransjer. En snau fjerdedel av alle bedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen, opererer i et globalt marked og/eller i en global verdikjede. De fleste bedriftene i undersøkelsen berøres av økende konkurranse fra land som opererer med bedre rammebetingelser enn Norge. Det er derfor urovekkende at et overveldende flertall av bedriftene mener at norske politikere verken erkjenner, eller tar konse kvensene av globaliseringens virkninger for norsk næringsliv. En annen side ved økende globalisering er økt utenlandsk eierskap i norske bedrifter. Næringslivet er delt i synet på hvorvidt denne utviklingen er positiv eller negativ. Et knapt flertall mener at økt utenlandsk eierskap er positivt med hensyn til å få et bredere, mer variert og tyngre eierskap inn i norsk næringsliv. DATAGRUNNLAG Konjunkturbarometeret er i stor grad basert på en bedriftsundersøkelse som Asplan Viak har gjennomført i samarbeid med NHO Rogaland. Undersøkelsen ble gjennomført i november og omfatter 800 bedrifter med til sammen ansatte. Det er også gjennomført en undersøkelse innenfor kommuner og annen offentlig virksomhet. Denne er besvart av 11 kommuner som representerer rundt 80 prosent av befolkningen i fylket. For noen bedrifter åpner globaliseringen nye muligheter, mens den framstår som en trussel for andre. To tredjedeler av bedriftene i undersøkelsen ser på den økende globaliseringen mer som en mulighet enn som en trussel. Mest utbredt er denne oppfatningen innen energibransjen og hotell- og restaurantbransjen. 5

6 Kraftig vekst i offentlige investeringer Offentlige virksomheter i Rogaland vil investere omlag 20 milliarder kroner i perioden 2006 til Økt rammetilskudd sammen med økt skatteinngang muliggjør økningen i kommunenes investeringer. SPØRREUNDERSØKELSE BLANT OFFENTLIGE VIRKSOMHETER Det er gjennomført en kartlegging av offentlige investeringsplaner for perioden 2006 til Materialet omfatter investeringsbudsjettene for kommunene, fylkeskommunen, kommunale og fylkeskommunale foretak, statsforetak, interkommunale selskap samt statlig virksomhet for øvrig. Opplysningene bygger i hovedsak på administrasjonens budsjettforslag. Kommuneundersøkelsen omfatter svar fra 11 kommuner som representerer om lag 80 prosent av innbyggerne i fylket. Dette er samme andel av befolkningen som tidligere undersøkelser. STERK VEKST I KOMMUNENES INNTEKTER I HELE LANDET På landsbasis var den årlige inntektsveksten i kommunesektoren fra 2000 til 2005 i gjennomsnitt på 1,9 prosent. Veksten var forholdsvis lav i 2002 og Mrd. kroner Mrd. kroner og forholdsvis høy i 2004 og Finansdepartement har beregnet at kommunesektorens inntekter ligger an til å øke fra 2005 til 2006 med 9,1 milliarder kroner. Dette er klart sterkere enn tidligere anslått. Grunnlaget for investeringer i kommunesektoren er de kommunale inntektene, der rammetilskudd og inntektsskatt ( frie inntekter ) som vanligvis utgjør om lag 70 prosent av inntektene, er viktige. De frie inntektene anslås av regjeringen å øke med 7,0 milliarder kroner tilsvarende en vekst på 4,3 prosent. Denne veksten er den høyeste på 15 år. Det ligger derfor an til en økning i kommunesektorens netto driftsresultat. Sektorens underskudd før lånetransaksjon er i 2005 ser nå ut til å bli snudd til et overskudd i BÅDE SKATT OG RAMMETILSKUDD ØKER FOR ROGALANDSKOMMUNENE Kommunene i Rogaland er inne i en periode med økende frie inntekter. Fra 2005 til 2007 var økningen på 2,2 milliarder kroner, tilsvarende 21 prosent. Kommunene er derfor i en situasjon med gradvis større handlingsrom, noe som gjør det mulig med betydelige økninger i investering ene. Flere rådmenn påpeker at det er viktig at de kommunale investeringer blir finansiert med høy grad av egenandel slik at renter og avdrag ikke blir tyngende. kroner i 2007, en vekst på 31 prosent. KOMMUNALE INVESTERINGER IGJEN MOT NYE HØYDER Fra et toppår i 2003 sank investeringsnivået i norske kommuner fram til Det høye nivået i 2003 skriver seg blant annet fra investeringene i eldreboliger som staten motiverte for gjennom særskilte tiltak. I Rogaland var det også en fallende tendens fram til bunnåret 2004, men deretter økte investeringen fra 2004 til Det ser altså ut til at kommunen i Rogaland snudde den nedadgående tendensen i investeringen tidligere enn landsgjennomsnittet. Langtidstrenden for investeringer i Rogalandskommunene viser en kraftig vekst fra 2004 til 2007 som ser ut til å bli et foreløpig toppår. Imidlertid er det vanlig at jo lengre fram i planhorisonten en ser, desto mer pleier budsjettene å 1.7 Ikke bare for kommunene, men også for fylkeskommunene øker inntektene. Rogaland fylkeskommunes rammetilskudd fra Staten vil øke fra 865 millioner kroner i 2005 til 1130 millioner 6

7 Foto: Crestock være undervurderte i forhold til hva som viser seg å bli realisert. Det blir derfor spennende å se om det høye nivået vil holde seg i årene framover. Som vi ser, vil de kommunale investeringene vokse kraftig. Legger vi til grunn samme investeringsvolum per innbygg er i de kommunene som ikke har svart på undersøkelsen, kan det kommunale investeringsnivået for 2007 estimeres til nær 2,8 milliarder kroner. Fra 2006 til 2007 er det planlagt en vekst i de samlede offentlige investeringene i Rogaland fra om lag 3,9 milliarder kroner i 2006 til 5,8 milliarder kroner i 2007 og 5,5 milliarder kroner i Det er altså ikke bare kommunesektoren som øker investeringsnivået, men også Staten og offentlige foretak. FYLKESKOMMUNENE INVESTERER I UNDERVISNING I de nærmeste årene utgjør investeringer i undervisning vel 75 prosent av fylkeskommunens investeringer. Hetland Videregående Skole skal bygges ut trinnvis og vil kunne ta imot ca 800 elever. Jåttå Videregående Skole vil få ca 800 elever og skal tas i bruk ved skolestart 2007, mens Vågen Videregående Skole i Sandnes vil få ca 800 elever og er planlagt ferdig til skolestart NEDTRAPPING I FORSVARET Forsvarsbygg er i ferd med å trappe ned sin virksomhet i Rogaland i forhold til tidligere planer. Anslagene for investeringer når en topp på 290 millioner kroner i 2007 og trappes ned til 30 millioner kroner i kroner per innbygger per år. Det skyldes store investeringer i skolesektoren. Hauge skole skal rehabiliteres og få tilbygg til en pris av om lag 120 millioner kroner. SATSING PÅ BARNEHAGER Regjeringens støtte til bygging av barnehager gir ikke fullt utslag på de kommunale investeringer siden deler av utbyggingen kan skje i privat regi. Stavanger og Sandnes tredobler imidlertid sine investeringer i barnehager fra 2006 til FORTSATT MYE TIL SAMFERDSEL Det er foreslått i alt vel 6,5 milliarder kroner til samferdsel i perioden 2006 til Tallene omfatter statlige og fylkeskommunale investeringer per år på riks- og fylkesvegnettet, samt bompengefinansierte investeringer som er vedtatt av Stortinget. Tallene omfatter også kommunale gater, veier og parker. Jernbaneverket står for utbyggingen av Gandal Godsterminal som i hovedsak blir ferdigstilt i løpet av 2007 og dobbeltsporet Sandnes - Stavanger som planlegges ferdigstilt i BEFOLKNINGSVEKST KREVER INVESTERINGER Sandnes kommune er en av kommunene i landet med sterkest befolkningsvekst. Det fører til høy vekst i den kommunale aktiviteten og stort investeringsbehov. Det ventes en økning på 7 prosent i antall ansatte i kommunen i 2007 og en investering på nær 1,7 milliarder kroner i perioden 2006 til Det tilsvarer nær 6000 kroner per innbygger per år. Av kommunene som har svart på undersøkelsen, har Sokndal det høyeste investeringsnivået i perioden med

8 Norsk økonomi ventes å utvikle seg sterkt også i 2007 Norsk økonomi har bare unntaksvis opplevd så stor mangel på arbeidskraft som i dag. Arbeidsledigheten ventes neste år å falle til et nivå som vi ikke har sett siden Norsk økonomi ventes å utvikle seg sterkt også i 2007, til tross for at tiltagende flaskehalser i arbeidsmarkedet bremser veksten. Det er stigende bekymring for at det kan oppstå ubalanser i norsk økonomi i årene som kommer. MYK ELLER HARD LANDING I USA? Aktiviteten i verdensøkonomien er fortsatt høy, og veksten i perioden 2004 til 2006 er den sterkeste siden tidlig på 1970-tallet. Det er imidlertid ventet en noe mer moderat vekst i året som kommer. Det hersker økende usikkerhet om USAs økonomi vil gå inn for en hard eller myk landing etter flere år med sterk vekst. Boligmarkedet i USA har den siste tiden gjennomgått en rask og sterk nedkjøling. Et eventuelt fall i boligformuen kan bidra til å redusere husholdningenes etterspørsel. Det gjenstår enda å se i hvilken grad andre drivkrefter som lavere ledighet og lavere energipriser kan veie opp for dette. Tiltagende prisstigning er en viktig årsak til at mange land gradvis har økt renten det siste året. Forventningene er imidlertid store til at USA vil begynne å sette ned sine renter i løpet av Det vil legge press på andre sentralbanker om å dempe fremtidig renteutvikling for å unngå uheldig styrking av valutakursen. Det er også tegn til lavere vekst i Europa, ikke minst i Tyskland. Om dette vedvarer, samtidig som europeisk eksport rammes av lavere etterspørsel fra USA, vil rentehevelsene i eurosonen kunne stoppe opp, eller reverseres. LANGVARIG HØYKONJUNKTUR, LAV PRIS- OG KOSTNADSVEKST Norge er inne i en meget sterk høykonjunktur, og BNP for Fastlands-Norge har vokst uavbrutt med over 3,5 prosent siden sommerhalvåret Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk topp etter denne lange perioden med vekst over trend. Nye globale krefter og strukturelle endringer har likevel tillatt økonomien å vokse sterkt uten at priser og lønninger har tatt av, slik historiske erfaringer skulle tilsi. De viktigste årsakene er trolig sterk vekst i billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske markedet og høy arbeidsinnvandring. investerings aktiviteten høy i petroleums sektoren og tilknyttede virksomheter, noe som gir betydelige ringvirkninger til andre sektorer i norsk økonomi. Investeringer i næringsbygg som kontor og forretning, har også steget kraftig siden lavkonjunkturen i FORTSATT EKSPANSIV PENGE- OG FINANSPOLITIKK Norges Bank har det siste året begynt en gradvis tilbakevending mot en mer nøytral pengepolitikk, med rentehevelser i små og ikke hyppige skritt. Pengepolitikken er likevel meget ekspansiv sett i forhold til konjunktursituasjonen, noe som kan tilskrives lav konsumprisvekst og hensynet til en stabil kronekurs. Den vedvarende sterke låneveksten i husholdninger og bedrifter skaper imidlertid Gunstig utvikling i prisene på varer som Norge eksporterer har sammen med lave renter og fallende importpriser bidratt til høy vekst i innenlandsk etterspørsel. Husholdningenes disponible inntekt har økt mye de siste årene, og kombinert med lave rentekostnader har dette gitt seg utslag i både sterk konsumvekst og et brennhett boligmarked. Høy lønnsomhet i bedriftene har gitt seg utslag i høye investeringsnivåer. Ikke minst er 8

9 SVÆRT STRAMT ARBEIDSMARKED Som følge av stor kapasitetsoppbygging i lavkonjunkturen fra 2001 til 2003 tok det tid før produksjonsveksten ga seg utslag i økt sysselsetting. Etter at behovet for nyansettelser meldte seg i andre halvår 2005 har imidlertid situasjonen i arbeidsmarkedet endret seg svært raskt. Så langt i 2006 har det blitt sysselsatt flere personer sammenlignet med samme periode i Arbeidsledigheten har falt raskt og er nå under 3,5 prosent. I 2007 vil ledigheten etter alt å dømme falle under tre prosent for første gang siden Konkurransen om arbeidskraften legger et økende press på lønningene, til tross for at voksende tilgang på utenlandsk arbeidskraft virker modererende. Den tiltagende lønns- og kostnadsveksten svekker konkurranseevnen for norske eksportbedrifter. En eventuelt sterkere krone vil kunne forverre dette ytterligere. bekymring for voksende ubalanser i norsk økonomi. I statsbudsjettet for 2007 har man for første gang en budsjett balanse som er i tråd med handlings regelen. Samtidig vokser størrelsen på Statens Pensjonsfond-utland (tidligere Petroleumsfondet) svært raskt og utgjør nå mer enn 100 prosent av Fastlands-BNP. Fondets raske vekst medfører at selv om handlingsregelen følges strengt, vil det gis langt sterkere stimulans enn det som ble lagt til grunn da den ble innført i Mangelen på arbeidskraft fremstår nå som en klar flaskehals i økonomien. Mange bedrifter rapporterer om store rekrutteringsproblemer, og det er anslagsvis ubesatte stillinger, bare i privat sektor. Etterspørselen er spesielt stor etter arbeidskraft med høy teknisk kompetanse og fagutdanning. Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 2007 med en vekst i Fastlands-BNP på i overkant av tre prosent til tross for at kapasitetsbegrensningene setter en brems på vekstpotensialet. Privat sektor forventer en sysselsettingsvekst på over personer også i 2007, men med rekordlav arbeidsledighet vil mange stillinger bli stående ubesatt også neste år. 9

10 Rogaland mangler arbeidskraft Den kraftige reduksjonen i arbeidsledigheten fortsetter. Ved utgangen av november 2006 er det bare Sogn og Fjordane som har lavere ledighet i prosent av arbeidsstyrken enn Rogaland. Vårt fylke hadde imidlertid den klart største relative reduksjonen i landet 35 prosent fra november NAV Rogaland legger til grunn at ledigheten fortsatt vil holde seg på et lavt nivå det kommende året. Akkumulert frem til utgangen av november har tilgangen av ledige stillinger i fylket økt med nesten 50 prosent i forhold til samme periode i fjor. Rogaland kan vente et fortsatt stramt arbeidsmarked i STRAMT ARBEIDSMARKED Arbeidsmarkedet er stramt, og signalene går i den retning at det kan bli enda strammere utover nyåret. Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen stadig flere yrkesgrupper. Mange arbeidsgivere melder at de kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. NAV Rogaland opprettholder likevel de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på et forholdsvis høyt nivå. Målet er å avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behov i markedet. DELER AV REKRUTTERINGS- BEHOVET KAN DEKKES GJENNOM IA Prinsippene omkring Inkluderende Arbeidsliv (IA) representerer en viktig mulighet når arbeidsgivere ellers sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Redusert sykefravær og tiltak for at ansatte kan arbeide lenger i bedriften før de går av med pensjon kan gi betydelige bidrag for å dekke slike behov. NAV ønsker også at arbeidsgivere vil vurdere å rekruttere flere yrkeshemmede inn i bedriften. NAV har tiltaksmuligheter og er innstilt på å samarbeide med arbeidsgivere som går inn for å dekke deler av arbeidskraftsbehovet på denne måten. Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. November 2006 Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. søkere I prosent helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken år tidl. tiltak styrken Stavanger ,8 % ,5 Randaberg ,8 % ,2 Finnøy ,4 % ,1 Rennesøy ,8 % ,1 Kvitsøy ,8 % ,0 Sola ,2 % ,3 Sandnes ,8 % ,5 Gjesdal ,1 % ,5 Time ,4 % ,4 Hå ,2 % ,4 Klepp ,9 % ,2 Eigersund ,0 % ,4 Sokndal ,5 % ,1 Lund ,7 % ,4 Bjerkreim ,7 % ,1 Forsand ,9 % 0 2 0,4 Hjelmeland ,0 % ,4 Strand ,7 % ,2 Sauda ,1 % ,6 Suldal ,6 % ,2 Haugesund ,8 % ,7 Utsira ,0 % ,0 Vindafjord ,2 % ,2 Tysvær ,0 % ,6 Karmøy ,6 % ,4 Bokn ,9 % ,0 *) Tallene for Ølen og Vindafjord er felles fra 1. januar 2006 Kilde: NAV INTERNASJONAL REKRUTTERING NAV Eures er en spesialtjeneste og kontaktnettverk mellom arbeidsmarkedsmyndighetene innen EU/ EØS-området. Denne høsten har NAV Eures mottatt signaler om tilgjengelig fagarbeidskraft fra Nederland som vil bli fulgt opp på nyåret. NAV Rogaland har også mottatt henvendelser fra land utenfor EU som er interessert i å bidra med arbeidskraft på det stramme norske arbeidsmarkedet. BEGRENSET TILGANG PÅ UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT Også det europeiske arbeidsmarkedet strammes til. Vi ser at arbeidsledigheten generelt reduseres innen flere land i EU/EØS-området samtidig som lønnsnivået stiger i de nye medlemslandene. Det finnes likevel regioner innen flere europeiske land der det fortsatt er mulig å finne relevant arbeidskraft. Arbeidsgivere som ønsker å rekruttere internasjonalt, erfarer imidlertid økende konkurranse med arbeidsgivere i andre land og har 10

11 Foto: Statoil således en stadig større utfordring i å markedsføre seg som et attraktivt sted å arbeide og bo. VESENTLIG REDUSERT LEDIGHET Ved utgangen av november var personer, eller 1,5 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. 929 personer deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen av november personer, som utgjør 1,9 prosent av arbeids-styrken. Det er (35 prosent) færre personer enn det var for ett år siden. REGIONALE FORSKJELLER Regionalt har arbeidsledigheten det siste året jevnet seg ut mellom nord- og sørfylket. Imidlertid finner vi fortsatt høyest ledighet i byregionene i både nord og sør. Ved utgangen av november har Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 2,5 prosent fulgt av Sandnes og Stavanger, begge med 2,3 prosent. Til sammen står disse byene for mer enn 60 prosent av arbeids ledigheten i fylket. Lavest ledighet finner vi i Ryfylke der alle kommunene har bruttoledighet under en prosent. FLERE LEDIGE STILLINGER Akkumulert frem til utgangen av november er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 48 prosent sammenlignet med samme periode i Vi finner størst økning i tilgangen innen kontorarbeid, butikkarbeid, reiseliv og transport og helse, pleie og omsorg. NEDGANG I LEDIGHETEN FOR ALLE YRKESGRUPPER Arbeidsledigheten går fortsatt ned for alle yrkesgrupper. Ved utgangen av november gikk ledigheten mest ned for yrkesgruppene innen kontor-, butikk-, industri- og transportarbeid. Det er imidlertid fortsatt flest helt ledige arbeidssøkere med bakgrunn fra disse yrkesgruppene. Dette gir muligheter for ytterligere redusert ledighet utover i LEDIGHETEN FORTSATT MEST NED I ROGALAND Ved utgangen av november gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) ned i alle fylker. Rogaland hadde i november den klart største relative reduksjonen i landet med 35 prosent. I prosent av arbeidsstyrken ser vi fortsatt høyest andel ledige i Finnmark (4,3 prosent). Lavest ledighet finner vi nå i Sogn og Fjordane med 1,8 prosent, fulgt av Rogaland med 1,9 prosent. Akershus og Oppland hadde begge 2,0 prosent ledighet i november. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av november på 2,6 prosent. Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. November Brutto Endring arb. ledighet fra samme Prosent av måned i fjor I alt arb. styrken Prosent Østfold 3,0 % - 25 % Akershus 2,0 % - 27 % Oslo 3,4 % - 24 % Hedmark 2,7 % - 23 % Oppland 2,0 % - 28 % Buskerud 2,6 % - 21 % Vestfold 2,8 % - 24 % Telemark 2,9 % - 26 % Aust-Agder 2,7 % - 19 % Vest-Agder 2,8 % - 24 % Rogaland 1,9 % - 35 % Hordaland 2,5 % - 28 % Sogn og Fjordane 1,8 % - 28 % Møre og Romsdal 2,1 % - 32 % Sør-Trøndelag 2,8 % - 21 % Nord-Trøndelag 2,7 % - 24 % Nordland 3,3 % - 23 % Troms 2,9 % - 26 % Finnmark 4,3 % - 26 % Riket 2,6 % - 26 % Kilde: NAV 11

12 Forvaltningsreformen: Fra fylkeskommuner til regioner Fredag 8. desember la kommunalministeren fram stortingsmeldingen om forvaltningsreformen, Regionale fortrinn regional framtid. Etter uker og måneder med spekulasjoner, mer eller mindre troverdige lekkasjer, taktiske utspill fra lokale, regionale og statlige politikere osv. kan det endelig legges noe mer håndfast til grunn i den videre debatten. Dette er noen av regjeringens hovedforutsetninger i reformarbeidet: Kommunesammenslåinger skal fortsatt være frivillige. Generalistkommuneprinsippet legges til grunn unntak for Oslo. Kommuner og regioner skal være sidestilte forvaltningsnivåer. Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene. Alle kommunene skal med andre ord ha ansvar for de samme tjeneste områdene, uten hensyn til at utenom Oslo varierer kommunenes innbyggertall fra 210 til Videre skal ikke de nye regionene etableres som overkommuner med beslutningsmyndighet over kommunene. REGIONINNDELINGEN Meldingen presenterer tre ulike alternativer for organisering av regionene: En forsterket fylkesmodell med et antall regioner omlag tilsvarende dagens fylkeskommuner: Regionene får ansvar for kjernen av nye oppgaver beskrevet bak. En mellommodell med et middels antall regioner: I tillegg til kjernen av nye oppgaver kan det vurderes å overføre ytterligere oppgaver innen samferdsel. Regjeringen vil ikke anbefale denne modellen. En regionmodell med få regioner: I som like aktuelle. Etter en drøfting med tillegg til kjernen av nye oppgaver kan bl.a. fylkeskommunene vil regjeringen det være aktuelt å overføre hovedansvaret for Statens vegvesen til legge fram for stortinget våren avgjøre hvilket av alternativene den vil regionene, og oppgaver som Norsk Det knytter seg derfor fortsatt stor grad kulturråd i dag ivaretar kan desentrali seres til institusjoner og/eller også etter at forvaltningsmeldingen av usikkerhet til regionenes framtid, overføres til regionalt nivå. Det vil også foreligger. kunne være aktuelt å vurdere overføring av kjøp av persontrafikk på jernbane for FORESLÅTT KJERNE AV NYE lokale og regionale ruter. OPPGAVER Uavhengig av hva som skjer med Det er en betinget melding som nå er regioninndelingen vil de nye regionene framlagt, i den forstand at regjeringen som et minimum dekke ansvars området ikke uttrykker en klar og entydig vilje til dagens fylkeskommuner. I tillegg om den framtidige regionstrukturen. legges det opp til overføring av opp gaver Kommunalministeren presenterer tre fra staten til de nye regionene. Som ulike modeller for regioninndelingen, for det framgår er det først og fremst de deretter å erklære de to ytterpunktene statlige funksjonene som allerede ligger Samferdsel Stamveiene forblir på statlige hender. Landets øvrige riksveier omklassifiseres til enten regionveier eller stamveier. Næringsutvikling Eierskapet til Innovasjon Norge skal deles mellom staten og regionene. Staten skal være majoritetseier i selskapet. Miljøvernområdet De fleste av fylkesmannens miljøvernoppgaver skal overføres til regionene. Dette gjelder ikke oppgaver som er knyttet til tilsyn, klage, lovlighetskontroll og innsigelse, samt veiledning knyttet til dette. Landbruk- og matområdet Saksområdet skal i utgangspunktet overføres til regionene. Oppgaver som har å gjøre med klagebehandling, kontroll med tilskudds-forvaltningen, innsigelse, lovlighetskontroll og enkelte saker med vedtaksmyndighet skal likevel forbli hos fylkesmannen. Marin sektor Oppgaver innenfor akvakulturforvaltningen, herunder hovedsakelig tildeling av oppdrettskonsesjoner, skal overføres til regionene. Kultur Regionene får ansvar for å forvalte spillemidler til kulturbygg. Forskning og utdanning Høyskolene forblir på statlige hender. Det etableres regionale forskningsfond. Regional planlegging Regionene pålegges å lage en regional planstrategi som skal godkjennes av Kongen. 12

13 i regionene, i første rekke hos fylkesmennene, som skal overføres. Regjeringen synes særlig å ville styrke mellomnivåets næringsrettede innsats. Dette framgår ikke bare av forvaltningsmeldingen, men også for eksempel av det nye lovforslaget om omstilling som pålegger bedriftene en meldeplikt til fylkeskommunen i tilfelle nedlegging, der fylkeskommunen skal inngå i den videre prosessen for å vurdere muligheten for videre drift. På næringssiden skal altså regionene bli gitt deleierskap i Innovasjon Norge. Departementets begrunnelse kommer fram slik i meldingen: Gjennom felles eierskap gis regionene mulighet til å utøve et aktivt eierskap på alle nivå i organisasjonen. Dermed kan Innovasjon Norge ansvarliggjøres i alle ledd i forhold til å ivareta og følge opp regionale mål og utviklingsstrategier. Utøvelsen av det regionale eierskapet vil være forankret i regionale folkevalgte organer og politiske prosesser... Gjennom det felles eierskapet kan regionene sette overordnede premisser for Innovasjon Norges samlede arbeid, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen ønsker videre å styrke de folkevalgte regionenes rolle knyttet til samarbeid mellom regionalt næringsliv og regionale utdannings- og forsknings institusjoner. Som et virkemiddel for dette overføres ansvaret for grunn bevilgningene til de regionale forskningsinstituttene til de fram tidige regionene. Beløpet som overføres tilsvarer de grunnbevilgninger som i dag gis institutter lokalisert i regionen. Den resterende delen av instituttenes basisfinansiering beholdes som et nasjonalt virkemiddel i Forskningsrådet og integreres i Forskningsrådets nye regionalt rettede initiativ VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon. Dermed blir regionene gitt et økt ansvar for kunnskapsutviklingen i egen region. UTVIDETE REGIONER UTVIDETE OPPGAVER I tillegg til denne kjernen av nye oppgaver som vil bli overført regionene uavhengig av regionstørrelse, sier altså regjeringen at dersom utfallet av reformen blir en modell med få regioner, kan ytterligere oppgaver bli overført. Dette er i første rekke regionkontorene til Statens vegvesen, samt flere av oppgavene til Kulturrådet. I en slik situasjon vil det kunne etableres tunge kompetanse miljøer på regionalt nivå, med personell fra vegvesenet, fylkeskommunen med areal- og transportplanleggingskompetanse, og med tette koblinger til næringsutvikling og miljøressurser. Videre fristes fylkeskommunene med muligheter for å bli tilført ytterligere oppgaver på sikt dersom de søker sammen i store regioner: Regionene vil kunne ivareta ansvaret for sitt tjenestetilbud på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. De vil på lengre sikt også kunne være i stand til å ivareta ansvaret for andre tjenesteområder enn de som tilføres i første omgang. Dette har flere kommentatorer oppfattet betyr ansvaret for sykehusene og høgskolene. UTFORDRINGEN FOR DET KOMMUNALE NIVÅET Den videre prosessen får vise om resultatet blir en forsterket fylkeskommunemodell der det bare er den såkalte kjernen av nye oppgaver som overføres, eller om det tvert imot blir få og store regioner hvor også de regionale vegkontorene inngår. En utfordring som kommunene står overfor, uansett størrelse på de nye regionene, kan ligge i dette: Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene. Det vil si at de skal være drivkraften i å utnytte lokale og regionale fortrinn. Dette kan innebære at selv om kommunenes oppgaveportefølje ikke berøres av reformen, kan rolleutførelsen som lokal samfunnsutvikler bli utfordret. Dette kan særlig gjelde innenfor kommunenes næringsrettede arbeid, da de økonomiske virkemidlene på dette feltet langt tydeligere enn tidligere vil bli samlet på mellomnivåets hender. Denne problemstillingen bør kommunene være oppmerksom på og følge opp i det videre arbeidet med reformforslaget, sett på bakgrunn av de ambisjonene kommunene selv har som betydelig utviklingsaktør i sine nærområder. 13

14 ENERGI Høy aktivitet i flere år fremover Høye investeringer frem til 2009 Rekordstor interesse for forhåndsdefinerte områder på norsk sokkel Stor etterspørsel etter arbeidskraft Nye selskap etablerer seg i Stavanger DET HØYE INVESTERINGSNIVÅET FORTSETTER Oljeselskapenes innrapportering av planer tyder på at investeringsnivået på norsk sokkel vil ligge på et høyt nivå i flere år fremover. Prognosene for 2006 er på nesten 100 milliarder kroner. Dette er nesten 12 milliarder kroner høyere enn i toppåret Nye prognoser fra OLF viser at investering ene ventes å nå en ny topp i 2007 med 105 milliarder kroner og i 2008 med 108 milliarder kroner. I 2009 ventes nivået å synke til 97 milliarder kroner. Det er den vedvarende høye oljeprisen, nye leteområder og oppløftende funn som gjør at oljeselskapene ønsker å investere. STOR INTERESSE FOR FORHÅNDS- DEFINERTE OMRÅDER Oljedirektoratet melder at det har vært rekordstor interesse for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO2006). Hele 43 selskaper har søkt på de 192 blokkene eller deler av blokker som ble utlyst våren NYE SELSKAPER I STAVANGER De siste årene har en rekke nye rettighetshavere og operatører blitt godkjent av norske myndigheter. Det har vært en viktig strategi for regionen å få disse til å etablere seg i Stavanger. I 2006 har følgende nye energiselskaper etablert seg i Stavanger: PetroCanada, Nexen, Faroe Petroleum, VNG og Centrica. HØY OLJEPRIS GIR HØY AKTIVITET FORTSATT HØYE KRAFTPRISER Den høye aktiviteten på norsk sokkel Høy konjunkturen sørger for å holde gjør at næringen opplever en svært god kraftprisene oppe. Alle de 11 kraftselskapene som er med i bedriftsundersøkelsen markedssituasjon. Oljeprisen ser ut til å holde seg på et høyt nivå, noe som gjør mener at markedsutsiktene for 2007 er at interessen for leting og utbygg ing gode. Over 60 prosent budsjetterer med øker. Bedriftsundersøkelsen, som omfatter 21 bedrifter innen olje- og gass- ventes en vekst på ca syv prosent. To av økt omsetning innværende år. Samlet utvinning, viser at hver tredje bedrift tre venter bedre driftsresultat. vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Halvparten av bedriftene venter Sysselsettingen ventes å øke med ca økt omsetning i Da er andelen som seks prosent i Kraftbransjen planlegger nå i større grad enn tidligere å venter nedgang trukket fra. Andelen er noe lavere enn for ett år siden. Samlet øke bemanningen. På lenger sikt ventes sett venter bedriftene en nedgang i omsetningen på rundt fire prosent. Det er ventes å bli på nivå med fjoråret. en stabil bemanning. Eksporten i 2007 her noen store selskaper som slår sterkt ut, og resultatene må derfor tolkes med EN GLOBAL NÆRING varsomhet. Lønnsomheten har vist en Flertallet av bedriftene innen energi svært positiv utvikling i 2006, noe som opererer i et globalt marked. Hele 90 ser ut til å fortsette. 60 prosent venter prosent mener at norske politikere i liten økt lønnsomhet kommende år. grad erkjenner og tar konsekvensene av globaliseringens virkninger for norsk Sysselsettingen ventes å vokse relativt næringsliv. Andelen er like høy i kraftbransjen som innen petroleum. Flertallet sterk. Samlet ventes en vekst på ti prosent, tilsvarende ca personer. mener at den økende globaliseringen er Også i 2008 planlegger flertallet av en større mulighet enn en trussel. Mange bedriftene å øke bemanningen. mener imidlertid at utenlandske konkurrenter opererer under andre og bedre Eksporten ventes å øke både i 2007 og i rammebetingelser enn de norske Investeringene ser imidlertid ut til å flate ut kommende år. FAKTA Energi omfatter olje- og gassutvinning og kraft- og vannforsyning Næringen sysselsetter ca personer, som tilsvarer ca syv prosent av sysselsettingen i fylket I 2005 økte sysselsettingen med fire prosent 14

15 HOVEDFUNN: Åtte av ti bedrifter planlegger å øke bemanningen i 2007 Sysselsettingen ventes å øke med ti prosent, tilsvarende ca arbeidsplasser Veksten i omsetning og investeringer flater ut Flere venter økt lønnsomhet kommende år enn for ett år siden Talisman Energy vil doble produksjonen i Norge Talisman Energy Norge, som er det største utenlandske oljeselskapet målt i leteareal på norsk sokkel, har som mål å doble produksjonen på norsk sokkel innen tre år. Talisman Energy er en stor canadisk olje- og gassprodusent som gjennom sitt datterselskap har hatt virksomhet i Norge siden september Selskapet har mer enn 200 medarbeidere ved sitt kontor i Stavanger sentrum. I Norge er Gyda og Varg våre to hovedområder, forteller administrerende direktør i Norge John Vemmestad. Vi er også operatør for Blane, Rev og Yme-feltene, i tillegg til deltakerinteresser i Sognefjorden, Brage, Veslefrikk og Huldra-feltene. Selskapets mål er å doble produksjonen fra dagens fat per dag til fat per dag innen tre år. Økningen vil først og fremst komme fra de produserende feltene Brage, Gyda og de planlagte feltene Rev, Blane og Yme. Plan for utbygging og drift for gassfunnet på Rev er til behandling hos myndighetene. Feltet som ligger seks kilometer sør for Vargfeltet, inneholder minst 0,5 milliarder Sm 3 utvinnbar gass. Investeringen vil komme opp i ca to milliarder kroner. Blane som ligger på britisk sokkel, skal knyttes opp mot Ula-feltet på norsk sokkel. Investeringene her vil komme opp i ca 1,6 milliarder kroner, og nå pågår produksjonsboring og modifikasjonsarbeider på Ula. Feltet Yme som kom i produksjon i 1996, ble stengt ned av Statoil fem år senere, da oljeprisen lå på 19 dollar fatet. Vemmestad forteller at det nå jobbes med ny Plan for utbygging og drift. Investeringene er foreløpig beregnet til nesten tre milliarder kroner. Selskapet har langtidsleie av Mærsk Giant og forbereder nå leteboring på Rev Øst og Mime-feltene. Det er også undertegnet kontrakt med Mærsk Guardian som kommer i andre halvdel I følge Vemmestad planlegges et omfattende leteprogram de nærmeste årene. Selskapet har i løpet av tre år hatt en formidabel vekst i Norge ved kjøp av lisensandeler og selskapene Perta og Paladin. Det er ingen grunn til å tro at Talisman vil redusere på sin vekst i årene som følger. Selskapet har som forretningsmodell å satse på modne felt hvor det investeres i produksjonsboring og modernisering slik at infrastruktur også kan bli vertsplattform for omkringliggende funn. På norsk sokkel øker omfanget av modne felt, og Talisman vil være i en god posisjon for fortsatt vekst i Norge, avslutter Vemmestad. Foto: Erik Haugane 15

16 MEKANISK INDUSTRI OG METALLVAREINDUSTRI Toppen ikke nådd Høykonjunktur og store investeringer innen petroleum gir stor etterspørsel Optimismen for 2007 er svært høy Mangel på arbeidskraft kan begrense veksten SVÆRT GODE MARKEDSUTSIKTER FOR 2007 Investeringene på norsk sokkel vil i følge OLF nå et nytt rekordnivå i 2007 og 2008, med investeringer på over 100 milliarder kron er. Den høye petroleumsaktiviteten er hovedårsaken til at industrien i Rogaland går så det suser. I tillegg sørger lav rente for høy investeringsvilje og stor byggeaktivitet. Nær 90 prosent av de 79 bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret betegner markedsutsiktene for 2007 som gode. TOPPEN IKKE NÅDD Nesten 80 prosent av bedriftene budsjetterer med økt omsetning i Utvalget, som står for en samlet omsetning på 15 milliarder kroner, venter en økning på hele ti prosent i Dette er det samme nivået som bedriftene anslo for ett år siden, og det er fortsatt oljerelatert mekanisk industri som venter størst vekst. Bedriftene begrunner den ventede veksten med fortsatt høy investeringsaktivitet på norsk sokkel, godt marked for drift og vedlikehold offshore, høy byggeaktivitet, store investeringer i nytt produksjonsutstyr og høy aktivitet i skipsbyggingsindustrien. De gode tidene ventes å vedvare. Også for 2008 planlegger vel halvparten med fortsatt vekst i omsetningen. EKSPORTEN ØKER I november 2006 var den norske kronen ca fem prosent svakere mot euroen, enn ved starten av Dette gir eksportbedriftene høyere inntekter hvis prisene Dette er noe høyere enn bedriftene anslo sysselsettingen på nesten åtte prosent. på eksportprodukter er uforandret. 36 ved inngangen til Veksten ventes av de bedriftene som inngår i undersøkelsen oppgir at de har eksport. Høy den mekaniske industrien. Den ventede å bli like stor i metallindustrien som i etterspørsel og gunstig valutasituasjon økningen tilsvarer 1200 medarbeidere gjør at flertallet av disse venter at og de fleste vil komme innen oljerelatert eksporten vil øke i Samlet ventes industri. Veksten i resten av verkstedindustrien anslås til vel fire prosent. en vekst på vel åtte prosent. Næringen opplever i økende grad at Arbeidsledigheten har vært synkende de er del av et globalt marked eller gjennom hele 2006 og tilgangen på verdikjede. Nesten 90 prosent mener fagarbeidere og ingeniører er liten. imidlertid at politikerne i liten grad tar Presset i arbeidsmarkedet gjør at stadig konsekvensene av globaliseringens flere går til utlandet for å rekruttere. virkninger på norsk næringsliv. HØYE INVESTERINGER I 2007 LØNNSOMHETEN ØKER Nesten halvparten av bedriftene De gode tidene gjør at bedriftene er planlegg er å øke investeringene i 2007, optimistiske med hensyn til lønnsomheten i Over 60 prosent av Veksten ventes å bli på ca 20 prosent, 20 prosent vil redusere investeringene. bedriftene venter en resultatforbedring noe som er lavere enn for ett år siden. i forhold til året før. Mest optimistiske er I gjennomsnitt planlegger imidlertid de oljerelaterte virksomhetene. hver bedrift i utvalget å investere for nesten 15 millioner kroner i 2007, som SYSSELSETTINGSVEKSTEN TILTAR er betydelig høyere enn de planla for Til tross for at store deler av industri en Lav rente og god lønnsomhet har har problemer med å skaffe nok arbeidskraft, planlegger flertallet å øke be- har gått. medført høy investeringslyst i året som manningen. Samlet ventes en vekst i FAKTA Næringen omfatter produksjon av maskiner og utstyr og produksjon av metallvarer Næringen sysselsetter til sammen rundt personer i Rogaland, i mekanisk industri og i metallvareindustri. Dette tilsvarer nesten åtte prosent av sysselsettingen i regionen Sysselsettingen har vært omtrent stabil i 2004 og

17 HOVEDFUNN: Nesten 70 prosent av bedriftene venter økt omsetning og sysselsetting Samlet ventes sysselsettingen å øke med åtte prosent, tilsvarende personer 60 prosent venter økt lønnsomhet Optimismen for kommende år er enda høyere enn for ett år siden AKER KVÆRNER EGERSUND Høy aktivitet - 30 nasjonaliteter i arbeid Det er for tiden full aktivitet ved Aker Kværner Egersund og grunnsysselsettingen er sikret ut De viktigste prosjektene er knyttet til Agips Kashaganutbygging i Kaspiahavet og Statoils utbygging av Gjøa. 30 NASJONALITETER I ARBEID Vi har hatt høy aktivitet gjennom hele 2006, forteller May Wenche Hammert, administrerende direktør i Aker Kværner Egersund. Inkludert innleide og underleverandører har vi for tiden 900 personer i arbeid, 500 er fast ansatte. Mangfoldet i arbeidsstokken er stort og til sammen har vi 30 nasjonaliteter representert. Det stramme arbeidsmarkedet gjør at vi har måttet tenke annerledes, og erfaringene med å hente folk fra utlandet er bare gode. Vi har blant annet rekruttert flere ingeniører fra Filippinene, sier Hammert. Aker Kværner Egersund bygger moduler til offshoreinstallasjoner og deres kjernevirksomhet er innen fabrikasjon og sammenstilling. BYGGER FOR ITALIENSKE AGIP Et av hovedprosjektene vi holder på med nå er produksjonsanlegget for olje som skal til Kashagan-feltet i Kaspiahavet, hvor italienske Agip er operatør, forteller Hammert. Lektere utstyres med tekniske anlegg for oljeproduksjon på grunt vann. Arbeidet med Kashaganprosjektet i Egersund vil pågå ut VUNNET KONTRAKT PÅ GJØA Aker Kværner har også sikret seg kontrakt på byggingen av dekket til Statoils Gjøa-plattform, et oppdrag på åtte milliarder kroner. Aker Kværner Stord er kontraktsholder. Byggingen av dekksmodulene vil skje på Stord og i Egersund (stigerørsmodulen). I Egersund vil byggingen av modulen til Gjøa foregå i 2008 og tidlig Dekket sammenstilles på Stord, og kobles deretter sammen med skroget samme sted. MÅ TENKE LANGSIKTIG Det er høy aktivitet innen petroleumsvirksomheten både på norsk sokkel og internasjonalt, og vi regner med at markedet vil være godt i flere år fremover, sier Hammert. Hovedmarkedet er norsk sokkel, men vi satser også internasjonalt. Vi skal være et verft i verdensklasse. Mye skjer i nordområdene, men vi satser ikke spesielt der. Det er det andre deler av Aker Kværner som gjør. Konkurransen om oppdragene er tøff og verftene i lavkostland kommer stadig mer på banen. For å kunne drive konkurransedyktig fra Norge er det avgjørende at vi finner smarte løsninger og tenker langsiktig. I årene som kommer vil vi intensivere investeringene i teknologi, kompetanse og utvikling av anlegget, avslutter Hammert som er optimistisk på vegne av Aker Kværner Egersund. 17

18 ØVRIG INDUSTRI Fortsatt moderat vekst Større behov enn tidligere for flere ansatte Stabilt innen nærings- og nytelsesindustrien Høy aktivitet innen trevareindustrien Grafisk vil ansatte flere ØKENDE LØNNSOMHET Økte investeringer i næringslivet, høy boligbygging og god økonomi i privathusholdningene legger grunnlaget for høy aktivitet og positiv lønnsomhetsutvikling i industrien. Vel halvparten av de 150 industribedriftene som svarte på bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret økte lønnsomheten i GODE MARKEDSUTSIKTER I 2007 Markedet for industrien er inne i en positiv utvikling. Nesten 80 prosent av bedriftene vurderer utsiktene for 2007 som gode, noe som er en høyere andel enn i fjor på denne tiden. I tråd med dette forventer også flesteparten økt omsetning - samlet en vekst på vel fem prosent. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at investeringene innen industrien fortsatt vil øke både i 2007 og i TRENGER FLERE ANSATTE Bedriftene i denne næringen har så langt i oppgangskonjunkturen vært tilbakeholdne med å øke bemanningen. Det ser ut som at dette nå er i ferd med å endre seg. Nesten halvparten av bedriftene planlegger å øke bemanningen og samlet sett ventes en vekst på fem prosent. Alle deler av industrien, bortsett fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien, venter bemanningsøkning. Produksjon av petroleums- og kjemiske produkter, samt grafisk industri er blant de som venter størst vekst. STABILT INNEN NÆRINGS- OG NYTELSESMIDDELINDUSTRIEN Nærings- og nytelsesmiddelindustrien har vært gjennom store omstillinger og bemanningsreduksjoner for å stå bedre rustet til økt konkurranse. I enkelte bedrifter fortsetter nedbemanningen det kommende året. Samlet sett ventes uendret sysselsetting i Bedriftene ser mer positivt på markeds utsiktene nå enn tidligere. To tredjedeler vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Omtrent halvparten av bedriftene økte lønnsomheten i 2006, mens 20 prosent opplevde en negativ utvikling. Hard konkurranse og store aktører innen dagligvarehandel presser prisene nedover. Dette gjør at kun en tredjedel av bedriftene tror på en fortsatt positiv lønnsomhetsutvikling i HØY AKTIVITET INNEN TREVAREINDUSTRI Trevareindustrien har høy aktivitet for tiden på grunn den høye byggeaktivitet en. Så godt som alle bedriftene venter økt omsetning i 2007 halvparten venter økt lønnsomhet. Nesten 40 prosent venter at eksporten vil øke i inneværende år og det er ingen som venter nedgang. Behovet for flere ansatte er imidlertid forholdsvis moderat. En tredjedel av bedriftene planlegger å øke bemanningen i GRAFISK VIL ØKE BEMANNINGEN Høy aktivitet i næringslivet fører til økt oppdragsmengde for trykkeriene. På den annen side er bransjen utsatt for konkurranse fra elektroniske medier. Omtrent 60 prosent vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Det er imidlertid et stort flertall av bedriftene som venter økt omsetning. Halvparten av bedriftene økte lønnsomheten i 2006 og like mange venter fortsatt resultatforbedring i Til forskjell fra tidligere signaliseres det nå behov for flere ansatte. Over halvparten av bedriftene planlegger økt bemanning i SER ØKENDE GLOBALISERING SOM EN MULIGHET Snaut 30 prosent av industribedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen opererer i et globalt marked eller i en global verdikjede. 60 prosent av bedriftene ser den økende globaliseringen mer som en mulighet enn en trussel. Nærings- og nytelsesindustrien og grafisk industri er imidlertid noe mer skeptisk. FAKTA Industrien i Rogaland sysselsetter personer. Blant disse er sysselsatt innenfor øvrig industri, tilsvarende syv prosent av sysselsettingen i fylket Sysselsettingen innen øvrig industri økte med snaut en prosent i 2005 De største undergruppene er nærings- og nytelsesindustri, trelast og trevareproduksjon og forlag- og grafisk produksjon 18

19 HOVEDFUNN: 80 prosent mener markedsutsiktene for 2007 er gode 45 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2007 Bedriftene i undersøkelsen planlegger en samlet bemanningsøkning på fem prosent I gjennomsnitt planlegger hver bedrift å investere for seks millioner kroner i 2007 MEDPALETT PHARMACEUTICALS AS - Vil tidoble produksjonen i Sandnes Sjur Svaboe kan endelig begynne å høste frukter av et langt og krevende utviklingsarbeid. Medpalett, som er ett av selskapene i Biolinkfamilien, nådde break even i 2006 og vil gå med overskudd i Etter solid omsetningsvekst på det norske markedet og en god start i Sverige står nå Japan og USA for tur. EN LANG HISTORIE Starten på det som ser ut til å kunne bli et kunnskapsbasert industrieventyr går helt tilbake til Da tok Sjur Svaboe spranget fra informasjonsteknologi til bioteknologi på Hanabryggene i Sandnes. Forskningsmiljøet i Biolinkgruppen ble etablert i Et av selskapene i gruppen er Medpalett som står for produksjon av naturproduktet Medox. Svaboe og hans medarbeidere har bygd opp moderne forskningslaboratorier og et prosessanlegg som har gjort selskapet ledende i verden innen produksjon og utvinning av antocyaner (fargepigmenter). OMSETNINGEN ER I FERD MED Å TA AV Medox er et naturprodukt basert på antocyaner fra blåbær og solbær som selges gjennom apoteker, helsekostbutikker og helsefaglig personell. Produktet har dokumentert virkning for blant annet hjerte- og lungesykdommer og for immunforsvaret. Nå er omsetningen for Medox i ferd med å ta av. Produktet, som omsatte til markedspris for åtteni millioner kroner i 2005 nådde en omsetning på millioner kroner i Budsjettet for 2007 er 40 millioner kroner. Medpalett nådde break even i 2006 og vil først å gå i pluss i VIL TIDOBLE PRODUKSJONEN Biolink Group har 25 ansatte og produksjonen av Medox går for fullt 24 timer i døgnet. I 2007 vil vi satse enda hardere i Sverige og vi venter med spenning på tilbakemeldingene på de første eskene til det japanske markedet, sier Svaboe. Om kort tid blir produktet testet på det amerikanske markedet. Hvis Medox slår til i Japan eller USA, har vi ingen mulighet til å kunne produsere nok til å fylle etterspørselen. Vi har derfor planer om å tidoble produksjonen, forteller Svaboe. For oss vil det være mest gunstig å utvide produksjonen på Hanabryggene for da kan vi bygge videre på det produksjonsutstyret vi allerede har. Produksjonen er ikke spesielt arbeidsintensiv. En tidobling av produksjonen vil sannsynligvis resultere i en utvidelse av staben på personer, avslutter Svaboe. Det norske markedet står for 95 prosent av salget, mens Sverige står for resten. I Norge er det Rogaland som så langt har vært viktigste marked. Utviklingen av produkter som dette er forbundet med store kostnader, forklarer Sjur Svaboe. 19

20 BYGG OG ANLEGG Boligbyggingen flater ut på rekordhøyt nivå Rekordhøy byggeaktivitet i Rogaland i 2006 Kraftig økning i ordrereservene i både byggog anleggsbransjen Det ventes videre vekst i igangsetting av nfbbygg, mens det ventes utflating i igangsetting av boliger Høyt aktivitetsnivå gir mulighet for gode marginer i bransjen Foto: Crestock REKORDHØY BOLIGBYGGING I ROGALAND I byggebransjen meldes det nå om full kapasitetsutnyttelse og tykke ordrebøker. Tall fra SSB viser en økt igangsetting av boliger i Rogaland i perioden januarseptember I løpet av de ni første månedene i fjor ble det igangsatt 3140 boliger i Rogaland, 15 prosent flere enn i samme periode i I følge Prognosesenteret ser veksten i igangsatte byggeprosjekter i Rogaland, som har vart siden høsten 2003, nå ut til å flate ut. Prognosesenteret venter at det vil bli igangsatt vel 4000 boliger i Rogaland i 2006, og at boligbyggingen i fylket vil avta svakt de to neste årene. DET VENTES MODERAT VEKST I IGANGSETTING AV NFB-BYGG Igangsettingen av nfb-bygg (næringsbygg, fritidsboliger og boliggarasjer) i Rogaland var rekordstor i Byggearealstatistikken for første halvår viser at igangsettingsnivået har stabilisert seg i Prosjektlisten tyder imidlertid på at vekst vil ta seg opp igjen i Hvor mye som blir satt i gang av planlagte prosjekter vil i stor grad avhenge av tilgangen på arbeidskraft. aktivitetsnivået innenfor anlegg vil være høyt også de neste årene. DE GODE TIDENE FORTSETTER I 2007 Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret gir signaler om at aktivitetsnivået innenfor BA-næringen vil være høyt også i år. Over 90 prosent av BA-bedriftene i Rogaland vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Undersøkelsen omfatter 149 bedrifter innenfor BA-næringen. Omsetningen for BA-bransjen i Rogaland var totalt 9,6 milliarder kroner i første halvår 2006, opp 17 prosent fra samme periode i Resultatene fra bedriftsundersøkelsen gir signaler om videre vekst i omsetningen. God ordresituasjon og mange planlagte BA-prosjekter gjør at tre fjerdedeler av bedriftene budsjetterer med økt omsetning i Totalt venter bedriftene i utvalget at omsetningen vil øke med 11 prosent i Halvparten av bedriftene opplyser at lønnsomheten økte fra 2005 til En tilsvarende stor andel venter at lønnsomhet vil bedre seg i år. Nesten ingen bedrifter venter lavere lønnsomhet. En summering av investeringsplanene til bedriftene i utvalget tyder på et stabilt investeringsnivå i STORE REKRUTTERINGSPLANER Samlet planlegger BA-bedriftene i utvalget å øke bemanningen med syv prosent i To tredjedeler av bedriftene planlegger å øke bemanningen, mens så godt som ingen planlegger reduksjon. Sysselsettingsveksten ventes å avta i Rundt 20 prosent av BA-bedriftene sier de er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og utenlandske underentreprenører. Med lite ledige fagfolk på det norske markedet tyder mye på at en stor andel av nyansettelsene vil bestå av faglærte østeuropeere. ØKT KONKURRANSE FRA UTENLANDSKE BEDRIFTER Nesten ingen av BA-bedriftene opplever at de er del av et globalt marked eller en global verdikjede. 40 prosent av bedriftene sier imidlertid at de opplever stor konkurranse fra utenlandske bedrifter som opererer med helt andre lønnsvilkår og rammebetingelser. For norske BAbedrifter foregår altså den internasjonale konkurransen først og fremst på hjemmemarkedet. ORDRERESERVEN ØKER KRAFTIG INNENFOR ANLEGG Ordrereserven innenfor anlegg i fylket økte kraftig fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006, viser tall fra SSB. Den planlagte veksten i vei- og jernbaneinvesteringer i regionen sørger for at FAKTA Næringen sysselsatte rundt personer i Rogaland ved utgangen av Dette tilsvarer rundt syv prosent av samlet sysselsetting i fylket Sysselsettingen økte med 3,4 prosent i 2005 og med 10 prosent i treårsperioden fra desember 2002 til desember

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN ANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Vestlandsundersøkelse 2015 Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer