Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN VIAK OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Januar 2007 Konjunkturbarometeret for Rogaland Næringslivet trenger nye medarbeidere Bedriftene venter fortsatt vekst i omsetning og lønnsomhet Offentlige investeringer vil øke kraftig Arbeidsmarkedet blir enda strammere

2 Et samarbeidsprosjekt Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er første rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av utvikling i næringslivet og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Det er også en målsetting at rapporten skal benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Infrastrukturen en flaskehals for for framtidig vekst og velferd? side 3 Samlet vurdering side 4 Kraftig vekst i offentlige investeringer side 6 Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Norsk økonomi ventes å utvikle seg sterkt også i 2007 side 8 Rogaland mangler arbeidskraft side 10 Fra fylkeskommuner til regioner side 12 Energi side 14 Mekanisk industri og metallvareindustri side 16 Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Direktør NAV Rogaland Øvrig industri side 18 Bygg og anlegg side 20 Fakta om Rogaland Befolkning per 1. juli Prosentvis endring fra 1. juli ,4 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,7 Antall bedrifter per desember Prosentvis endring fra desember ,4 Antall nyetableringer i Prosentvis endring fra Antall konkurser januar september Prosentvis endring fra samme periode ,5 Primærnæringene side 22 Transport og kommunikasjon side 24 Offentlig forvaltning side 26 Privat personlig tjenesteyting side 28 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting side 30 Varehandel side 32 Hotell- og restaurantvirksomhet side 34 Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Dette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av Asplan Viak ved Siv.øk Kristin Barvik, Cand. oecon Bjørn Marius Larsen, Siv.øk Sven Haugberg, Cand.polit Lise Haaland Eriksen og Cand. merc Ola Saua Førland, med sistnevnte som prosjektleder. Kapitlet om norsk og internasjonal økonomi side 8 og 9 er utarbeidet av NHO ved Einar Jakobsen og Kristoffer Eide Hoen. Kapitlet om arbeidsmarkedet side 10 og 11 og kapitlet om NAV side 27 er utarbeidet av NAV- Rogaland ved Einar Talgø. Kapitlet om forvaltningsreformen side 12 og 13 er utarbeidet av Erling Brox ved Stavanger-regionen Næringsutvikling. 2

3 Infrastrukturen en flaskehals for framtidig vekst og velferd? Det er gode tider! Næringslivet går bra! Men har vi en infrastruktur som holder mål i en stadig mer globalisert konkurransehverdag? Nyheter og offentlig debatt preges i stor grad av hva og hvem som skal ha penger fra vår velfylte statskasse. Det snakkes mindre om hvordan vi skal skape verdier. Det såkalte Nærings-NM norgesmesterskap i næringsutvikling ble i år arrangert for tredje gang. Arrangementet er et initiativ fra NHO med formål å sette næringsutvikling og verdiskaping på dagsorden. Næringsutviklingen i en region er den samlede utviklingen i regionens bedrifter, og fire ulike forhold er lagt til grunn for kåringen av beste næringsregion: lønnsomhet, vekst, nyetableringer samt arbeidsplasser i forhold til folketall. For tredje år på rad er Stavangerregionen den regionen som gjør det best. Ryfylke inntar en overraskende fjerdeplass og er den region som har sterkest forbedring. Ryfylke scorer også høyest på lønnsomhet med Stavangerregionen på en tredjeplass. Haugalandet og Dalane er inne blant de ni beste regionene når det gjelder å bruke Skatte- FUNN. Rogaland markerer seg kort sagt som et fylke med fokus på næringsutvikling og verdiskaping - et inntrykk som forsterkes i dette Konjunkturbarometeret. Sjelden har det vært bedre grunn til å bruke det forslitte uttrykket næringslivet går så det suser. Det meste av grunnlaget for vekst og utvikling befinner seg i den enkelte bedrift. Vekst genereres ikke ovenfra. Den mobiliseres nedenfra. Det er imidlertid ingen tvil om at våre bedriftsmiljø får uttelling for at vi i vårt fylke har klart å utvikle gode relasjoner mellom politikere, offentlig forvaltning, utdanning, forskning og næringsliv. Vi har en rekke samhandlingsarenaer som preges av samarbeid og dugnadsånd, og som hviler på en omforenet regionalt forankret næringspolitisk plattform. Utfordringene framover står i kø. Spesielt når det gjelder utviklingen av vår infrastruktur. I den forbindelse har jeg lyst til å peke på en langsiktig, men spesiell og svært viktig utfordring som aktualiseres i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan Vestlandsrådet og næringslivet i de fire vestlandsfylkene stiller seg alle bak kravet om en kraftig satsing på utvikling og utbedring av E-39 Kyststamveien. Det er ingen overdrivelse å si at Kyststamveien er en bærebjelke for nasjonal og regional økonomisk utvikling. Det er langs vestlandskysten at en finner viktige vekstnæringer som Norge skal leve av når oljeeventyret ebber ut en gang i framtiden. Rogfast er i denne forbindelse et nøkkelprosjekt. Prosjektet, som bør prioriteres for gjennomføring i løpet av perioden , vil bidra til utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner, økt mobilitet og reduserte avstandsulemper, noe som er særlig avgjørende i kampen om kvalifisert arbeidskraft og for transportkostnader og levegrunnlag for folk og næringsliv. Rogfast-forbindelsen vil også være sentral i utviklingen av et mer effektivt, miljøvennlig og direkte sjøbasert godstransportmønster mellom Vestlandet og Europa, med E-39 som matesystem i samspill med havneknutepunktene. Vårt fylke har spesielle forutsetninger for å kunne tilby kostnadseffektive godsoverganger til så vel sjø, som bane og luft. Rogaland bør ha ambisjoner om å bli landets viktigste logistikk-knutepunkt. Med konkurransedyktige transporttilbud vil mye av den trafikk som i dag blir ført østover og inn på et presset transportsystem rundt Oslo og videre sørover, trolig kunne vendes direkte sørover til kontinentet. Dette vil føre til redusert transportarbeid i østlandsområdet. NTP må bli et vendepunkt for Vestlandet, og Rogfast må med. Her ligger en stor og felles utfordring for våre politiske miljøer, offentlig administrasjon og næringsliv. Vi kan ikke leve med en underutviklet infrastruktur i framtiden. Stavanger, 11. desember 2006 Bjørn M. Stangeland Regiondirektør NHO Rogaland 3

4 Samlet vurdering Næringslivet i Rogaland er preget av rekordhøy aktivitet og mangel på arbeidskraft. Til tross for kraftig sysselsettingsvekst i løpet av 2006 planlegger bedriftene å ansette enda flere nå enn de planla for ett år siden. Hvis bedriftenes forventninger slår til vil det resultere i en sysselsettingsvekst i privat sektor på syv prosent eller arbeidsplasser. Den generelle konjunkturoppgangen sammen med rekordhøye oljeinvesteringer er årsaken til det høye presset i Rogaland. MOT HISTORISK TOPP I KAPASITETSUTNYTTELSE Norge er inne i en sterk høykonjunktur, og brutto nasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge har vokst med over 3,5 prosent siden sommeren Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk topp etter en lang periode med vekst. Økt globalisering og strukturelle endringer har tillatt økonomien å vokse sterkt uten at priser og lønninger har tatt av. De viktigste årsakene er økt innslag av billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske markedet og høy arbeidsinnvandring. Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 2007 med en vekst i Fastlands- BNP på i overkant av tre prosent. FORTSATT NEDGANG I LEDIGHETEN Det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft, og arbeidsledigheten har gått ned gjennom hele året. Ved utgangen av november 2006 var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Rogaland. Dette utgjør 1,9 prosent av arbeidsstyrken og er nesten færre enn på samme tid året før. Rogaland er det fylket i landet som har hatt sterkest reduksjon i arbeidsledigheten siste året, og bare Sogn og Fjordane har lavere ledighet. Tilgangen på nye stillinger økte med nesten 50 prosent de elleve første månedene i 2006, sammenlignet med samme periode året før. Størst tilgang på stillinger er det innenfor kontorarbeid, butikkarbeid, reiseliv og transport og helse, pleie og omsorg. Det er fortsatt stort behov for arbeidskraft innenfor industri, bygg og anlegg, men det er grunn til å tro at disse i mindre grad lyses ut som følge av mangel på søkere. BEHOV FOR NYE MEDARBEIDERE Allerede ved forrige årsskifte slo vi fast at arbeidsmarkedet var veldig stramt og at det var i ferd med å oppstå mangel på arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Ved inngangen til 2006 planla 40 prosent av bedriftene bemanningsøkning, og anslagene tydet på en vekst på rundt fire prosent. Tall fra SSBs AKUundersøkelser tyder på at sysselsettingsveksten i Rogaland kan ha vært på femseks prosent i Ved inngangen til 2007 er arbeidskraftsbehovet imidlertid enda høyere enn bedriftene signaliserte for ett år siden. Nesten 60 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen i løpet av 2007, og bedriftenes anslag tyder på at GODE MARKEDSUTSIKTER FOR 2007 De fleste bedriftene venter at de gode tidene fortsetter i prosent av bedriftene vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Det er nesten ingen som vurderer utsiktene som dårlige. Dette gjør at vel 75 prosent av bedriftene budsjetterer med omsetningsvekst. Veksten forventes å bli på rundt 9 prosent. Bedriftene er dermed enda litt mer optimistiske enn de var for ett år siden. 4

5 Foto: Crestcok Næring Ventet sysselsettingsvekst i 2007 fordelt på bransje Antall Industri Bygg og anlegg Varehandel Hotell- og restaurantnæringen Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift og forr. messig tjenesteyting Annet veksten kan bli rundt syv prosent, tilsvarende rundt nye arbeids - plasser. Da er offentlig sektor holdt utenfor. Tilgangen på arbeids kraft kan helt klart komme til å begrense veksten. Utviklingen vil avhenge av i hvor stor grad bedriftene klarer i rekruttere fra utlandet. Dette betyr imidlertid at det kan fortsatt ventes et svært stramt arbeidsmarked og økende lønnspress i 2007 med betydelige rekrutteringsproblemer innenfor mange bransjer og yrkes grupper. HALVPARTEN VENTER RESULTATFORBEDRING I 2007 Halvparten av bedriftene hadde en positiv lønnsomhetsutvikling i Det var særlig innen hotell- og restaurantbransjen og innen energibransjen at mange opplevde resultatforbedring i året som gikk. Optimismen er fortsatt stor, og halvparten av bedriftene venter en fortsatt positiv utvikling i Mest positive er forventningene innen energibransjen, mekanisk- og metallvareindustri og hotell- og restaurantbransjen. HØYE INVESTERINGER I 2007 Resultatene fra undersøkelsen tyder på at investeringene i næringslivet i Rogaland fortsetter å øke i En tredjedel av bedriftene planlegger å øke investeringene fra 2006 til 2007, mens 20 prosent planlegger en reduksjon. Bedriftenes samlede investeringsanslag tyder på at veksten blir enda sterkere enn i fjor. Det ser også ut som at offentlige investeringer blir markert høyere i 2007 enn tidligere år. Økt rammetilskudd sammen med økt skatteinngang muliggjør økningen. ØKT GLOBALISERING GIR MULIGHETER Den økte globaliseringen fører på den ene siden til større kapasitet i økonomien, men også til endrede konkurranseforhold for en rekke bedrifter og bransjer. En snau fjerdedel av alle bedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen, opererer i et globalt marked og/eller i en global verdikjede. De fleste bedriftene i undersøkelsen berøres av økende konkurranse fra land som opererer med bedre rammebetingelser enn Norge. Det er derfor urovekkende at et overveldende flertall av bedriftene mener at norske politikere verken erkjenner, eller tar konse kvensene av globaliseringens virkninger for norsk næringsliv. En annen side ved økende globalisering er økt utenlandsk eierskap i norske bedrifter. Næringslivet er delt i synet på hvorvidt denne utviklingen er positiv eller negativ. Et knapt flertall mener at økt utenlandsk eierskap er positivt med hensyn til å få et bredere, mer variert og tyngre eierskap inn i norsk næringsliv. DATAGRUNNLAG Konjunkturbarometeret er i stor grad basert på en bedriftsundersøkelse som Asplan Viak har gjennomført i samarbeid med NHO Rogaland. Undersøkelsen ble gjennomført i november og omfatter 800 bedrifter med til sammen ansatte. Det er også gjennomført en undersøkelse innenfor kommuner og annen offentlig virksomhet. Denne er besvart av 11 kommuner som representerer rundt 80 prosent av befolkningen i fylket. For noen bedrifter åpner globaliseringen nye muligheter, mens den framstår som en trussel for andre. To tredjedeler av bedriftene i undersøkelsen ser på den økende globaliseringen mer som en mulighet enn som en trussel. Mest utbredt er denne oppfatningen innen energibransjen og hotell- og restaurantbransjen. 5

6 Kraftig vekst i offentlige investeringer Offentlige virksomheter i Rogaland vil investere omlag 20 milliarder kroner i perioden 2006 til Økt rammetilskudd sammen med økt skatteinngang muliggjør økningen i kommunenes investeringer. SPØRREUNDERSØKELSE BLANT OFFENTLIGE VIRKSOMHETER Det er gjennomført en kartlegging av offentlige investeringsplaner for perioden 2006 til Materialet omfatter investeringsbudsjettene for kommunene, fylkeskommunen, kommunale og fylkeskommunale foretak, statsforetak, interkommunale selskap samt statlig virksomhet for øvrig. Opplysningene bygger i hovedsak på administrasjonens budsjettforslag. Kommuneundersøkelsen omfatter svar fra 11 kommuner som representerer om lag 80 prosent av innbyggerne i fylket. Dette er samme andel av befolkningen som tidligere undersøkelser. STERK VEKST I KOMMUNENES INNTEKTER I HELE LANDET På landsbasis var den årlige inntektsveksten i kommunesektoren fra 2000 til 2005 i gjennomsnitt på 1,9 prosent. Veksten var forholdsvis lav i 2002 og Mrd. kroner Mrd. kroner og forholdsvis høy i 2004 og Finansdepartement har beregnet at kommunesektorens inntekter ligger an til å øke fra 2005 til 2006 med 9,1 milliarder kroner. Dette er klart sterkere enn tidligere anslått. Grunnlaget for investeringer i kommunesektoren er de kommunale inntektene, der rammetilskudd og inntektsskatt ( frie inntekter ) som vanligvis utgjør om lag 70 prosent av inntektene, er viktige. De frie inntektene anslås av regjeringen å øke med 7,0 milliarder kroner tilsvarende en vekst på 4,3 prosent. Denne veksten er den høyeste på 15 år. Det ligger derfor an til en økning i kommunesektorens netto driftsresultat. Sektorens underskudd før lånetransaksjon er i 2005 ser nå ut til å bli snudd til et overskudd i BÅDE SKATT OG RAMMETILSKUDD ØKER FOR ROGALANDSKOMMUNENE Kommunene i Rogaland er inne i en periode med økende frie inntekter. Fra 2005 til 2007 var økningen på 2,2 milliarder kroner, tilsvarende 21 prosent. Kommunene er derfor i en situasjon med gradvis større handlingsrom, noe som gjør det mulig med betydelige økninger i investering ene. Flere rådmenn påpeker at det er viktig at de kommunale investeringer blir finansiert med høy grad av egenandel slik at renter og avdrag ikke blir tyngende. kroner i 2007, en vekst på 31 prosent. KOMMUNALE INVESTERINGER IGJEN MOT NYE HØYDER Fra et toppår i 2003 sank investeringsnivået i norske kommuner fram til Det høye nivået i 2003 skriver seg blant annet fra investeringene i eldreboliger som staten motiverte for gjennom særskilte tiltak. I Rogaland var det også en fallende tendens fram til bunnåret 2004, men deretter økte investeringen fra 2004 til Det ser altså ut til at kommunen i Rogaland snudde den nedadgående tendensen i investeringen tidligere enn landsgjennomsnittet. Langtidstrenden for investeringer i Rogalandskommunene viser en kraftig vekst fra 2004 til 2007 som ser ut til å bli et foreløpig toppår. Imidlertid er det vanlig at jo lengre fram i planhorisonten en ser, desto mer pleier budsjettene å 1.7 Ikke bare for kommunene, men også for fylkeskommunene øker inntektene. Rogaland fylkeskommunes rammetilskudd fra Staten vil øke fra 865 millioner kroner i 2005 til 1130 millioner 6

7 Foto: Crestock være undervurderte i forhold til hva som viser seg å bli realisert. Det blir derfor spennende å se om det høye nivået vil holde seg i årene framover. Som vi ser, vil de kommunale investeringene vokse kraftig. Legger vi til grunn samme investeringsvolum per innbygg er i de kommunene som ikke har svart på undersøkelsen, kan det kommunale investeringsnivået for 2007 estimeres til nær 2,8 milliarder kroner. Fra 2006 til 2007 er det planlagt en vekst i de samlede offentlige investeringene i Rogaland fra om lag 3,9 milliarder kroner i 2006 til 5,8 milliarder kroner i 2007 og 5,5 milliarder kroner i Det er altså ikke bare kommunesektoren som øker investeringsnivået, men også Staten og offentlige foretak. FYLKESKOMMUNENE INVESTERER I UNDERVISNING I de nærmeste årene utgjør investeringer i undervisning vel 75 prosent av fylkeskommunens investeringer. Hetland Videregående Skole skal bygges ut trinnvis og vil kunne ta imot ca 800 elever. Jåttå Videregående Skole vil få ca 800 elever og skal tas i bruk ved skolestart 2007, mens Vågen Videregående Skole i Sandnes vil få ca 800 elever og er planlagt ferdig til skolestart NEDTRAPPING I FORSVARET Forsvarsbygg er i ferd med å trappe ned sin virksomhet i Rogaland i forhold til tidligere planer. Anslagene for investeringer når en topp på 290 millioner kroner i 2007 og trappes ned til 30 millioner kroner i kroner per innbygger per år. Det skyldes store investeringer i skolesektoren. Hauge skole skal rehabiliteres og få tilbygg til en pris av om lag 120 millioner kroner. SATSING PÅ BARNEHAGER Regjeringens støtte til bygging av barnehager gir ikke fullt utslag på de kommunale investeringer siden deler av utbyggingen kan skje i privat regi. Stavanger og Sandnes tredobler imidlertid sine investeringer i barnehager fra 2006 til FORTSATT MYE TIL SAMFERDSEL Det er foreslått i alt vel 6,5 milliarder kroner til samferdsel i perioden 2006 til Tallene omfatter statlige og fylkeskommunale investeringer per år på riks- og fylkesvegnettet, samt bompengefinansierte investeringer som er vedtatt av Stortinget. Tallene omfatter også kommunale gater, veier og parker. Jernbaneverket står for utbyggingen av Gandal Godsterminal som i hovedsak blir ferdigstilt i løpet av 2007 og dobbeltsporet Sandnes - Stavanger som planlegges ferdigstilt i BEFOLKNINGSVEKST KREVER INVESTERINGER Sandnes kommune er en av kommunene i landet med sterkest befolkningsvekst. Det fører til høy vekst i den kommunale aktiviteten og stort investeringsbehov. Det ventes en økning på 7 prosent i antall ansatte i kommunen i 2007 og en investering på nær 1,7 milliarder kroner i perioden 2006 til Det tilsvarer nær 6000 kroner per innbygger per år. Av kommunene som har svart på undersøkelsen, har Sokndal det høyeste investeringsnivået i perioden med

8 Norsk økonomi ventes å utvikle seg sterkt også i 2007 Norsk økonomi har bare unntaksvis opplevd så stor mangel på arbeidskraft som i dag. Arbeidsledigheten ventes neste år å falle til et nivå som vi ikke har sett siden Norsk økonomi ventes å utvikle seg sterkt også i 2007, til tross for at tiltagende flaskehalser i arbeidsmarkedet bremser veksten. Det er stigende bekymring for at det kan oppstå ubalanser i norsk økonomi i årene som kommer. MYK ELLER HARD LANDING I USA? Aktiviteten i verdensøkonomien er fortsatt høy, og veksten i perioden 2004 til 2006 er den sterkeste siden tidlig på 1970-tallet. Det er imidlertid ventet en noe mer moderat vekst i året som kommer. Det hersker økende usikkerhet om USAs økonomi vil gå inn for en hard eller myk landing etter flere år med sterk vekst. Boligmarkedet i USA har den siste tiden gjennomgått en rask og sterk nedkjøling. Et eventuelt fall i boligformuen kan bidra til å redusere husholdningenes etterspørsel. Det gjenstår enda å se i hvilken grad andre drivkrefter som lavere ledighet og lavere energipriser kan veie opp for dette. Tiltagende prisstigning er en viktig årsak til at mange land gradvis har økt renten det siste året. Forventningene er imidlertid store til at USA vil begynne å sette ned sine renter i løpet av Det vil legge press på andre sentralbanker om å dempe fremtidig renteutvikling for å unngå uheldig styrking av valutakursen. Det er også tegn til lavere vekst i Europa, ikke minst i Tyskland. Om dette vedvarer, samtidig som europeisk eksport rammes av lavere etterspørsel fra USA, vil rentehevelsene i eurosonen kunne stoppe opp, eller reverseres. LANGVARIG HØYKONJUNKTUR, LAV PRIS- OG KOSTNADSVEKST Norge er inne i en meget sterk høykonjunktur, og BNP for Fastlands-Norge har vokst uavbrutt med over 3,5 prosent siden sommerhalvåret Kapasitetsutnyttelsen nærmer seg en historisk topp etter denne lange perioden med vekst over trend. Nye globale krefter og strukturelle endringer har likevel tillatt økonomien å vokse sterkt uten at priser og lønninger har tatt av, slik historiske erfaringer skulle tilsi. De viktigste årsakene er trolig sterk vekst i billige importvarer, økt konkurranse i det innenlandske markedet og høy arbeidsinnvandring. investerings aktiviteten høy i petroleums sektoren og tilknyttede virksomheter, noe som gir betydelige ringvirkninger til andre sektorer i norsk økonomi. Investeringer i næringsbygg som kontor og forretning, har også steget kraftig siden lavkonjunkturen i FORTSATT EKSPANSIV PENGE- OG FINANSPOLITIKK Norges Bank har det siste året begynt en gradvis tilbakevending mot en mer nøytral pengepolitikk, med rentehevelser i små og ikke hyppige skritt. Pengepolitikken er likevel meget ekspansiv sett i forhold til konjunktursituasjonen, noe som kan tilskrives lav konsumprisvekst og hensynet til en stabil kronekurs. Den vedvarende sterke låneveksten i husholdninger og bedrifter skaper imidlertid Gunstig utvikling i prisene på varer som Norge eksporterer har sammen med lave renter og fallende importpriser bidratt til høy vekst i innenlandsk etterspørsel. Husholdningenes disponible inntekt har økt mye de siste årene, og kombinert med lave rentekostnader har dette gitt seg utslag i både sterk konsumvekst og et brennhett boligmarked. Høy lønnsomhet i bedriftene har gitt seg utslag i høye investeringsnivåer. Ikke minst er 8

9 SVÆRT STRAMT ARBEIDSMARKED Som følge av stor kapasitetsoppbygging i lavkonjunkturen fra 2001 til 2003 tok det tid før produksjonsveksten ga seg utslag i økt sysselsetting. Etter at behovet for nyansettelser meldte seg i andre halvår 2005 har imidlertid situasjonen i arbeidsmarkedet endret seg svært raskt. Så langt i 2006 har det blitt sysselsatt flere personer sammenlignet med samme periode i Arbeidsledigheten har falt raskt og er nå under 3,5 prosent. I 2007 vil ledigheten etter alt å dømme falle under tre prosent for første gang siden Konkurransen om arbeidskraften legger et økende press på lønningene, til tross for at voksende tilgang på utenlandsk arbeidskraft virker modererende. Den tiltagende lønns- og kostnadsveksten svekker konkurranseevnen for norske eksportbedrifter. En eventuelt sterkere krone vil kunne forverre dette ytterligere. bekymring for voksende ubalanser i norsk økonomi. I statsbudsjettet for 2007 har man for første gang en budsjett balanse som er i tråd med handlings regelen. Samtidig vokser størrelsen på Statens Pensjonsfond-utland (tidligere Petroleumsfondet) svært raskt og utgjør nå mer enn 100 prosent av Fastlands-BNP. Fondets raske vekst medfører at selv om handlingsregelen følges strengt, vil det gis langt sterkere stimulans enn det som ble lagt til grunn da den ble innført i Mangelen på arbeidskraft fremstår nå som en klar flaskehals i økonomien. Mange bedrifter rapporterer om store rekrutteringsproblemer, og det er anslagsvis ubesatte stillinger, bare i privat sektor. Etterspørselen er spesielt stor etter arbeidskraft med høy teknisk kompetanse og fagutdanning. Oppgangskonjunkturen ventes å fortsette i 2007 med en vekst i Fastlands-BNP på i overkant av tre prosent til tross for at kapasitetsbegrensningene setter en brems på vekstpotensialet. Privat sektor forventer en sysselsettingsvekst på over personer også i 2007, men med rekordlav arbeidsledighet vil mange stillinger bli stående ubesatt også neste år. 9

10 Rogaland mangler arbeidskraft Den kraftige reduksjonen i arbeidsledigheten fortsetter. Ved utgangen av november 2006 er det bare Sogn og Fjordane som har lavere ledighet i prosent av arbeidsstyrken enn Rogaland. Vårt fylke hadde imidlertid den klart største relative reduksjonen i landet 35 prosent fra november NAV Rogaland legger til grunn at ledigheten fortsatt vil holde seg på et lavt nivå det kommende året. Akkumulert frem til utgangen av november har tilgangen av ledige stillinger i fylket økt med nesten 50 prosent i forhold til samme periode i fjor. Rogaland kan vente et fortsatt stramt arbeidsmarked i STRAMT ARBEIDSMARKED Arbeidsmarkedet er stramt, og signalene går i den retning at det kan bli enda strammere utover nyåret. Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen stadig flere yrkesgrupper. Mange arbeidsgivere melder at de kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. NAV Rogaland opprettholder likevel de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på et forholdsvis høyt nivå. Målet er å avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behov i markedet. DELER AV REKRUTTERINGS- BEHOVET KAN DEKKES GJENNOM IA Prinsippene omkring Inkluderende Arbeidsliv (IA) representerer en viktig mulighet når arbeidsgivere ellers sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Redusert sykefravær og tiltak for at ansatte kan arbeide lenger i bedriften før de går av med pensjon kan gi betydelige bidrag for å dekke slike behov. NAV ønsker også at arbeidsgivere vil vurdere å rekruttere flere yrkeshemmede inn i bedriften. NAV har tiltaksmuligheter og er innstilt på å samarbeide med arbeidsgivere som går inn for å dekke deler av arbeidskraftsbehovet på denne måten. Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. November 2006 Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. søkere I prosent helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken år tidl. tiltak styrken Stavanger ,8 % ,5 Randaberg ,8 % ,2 Finnøy ,4 % ,1 Rennesøy ,8 % ,1 Kvitsøy ,8 % ,0 Sola ,2 % ,3 Sandnes ,8 % ,5 Gjesdal ,1 % ,5 Time ,4 % ,4 Hå ,2 % ,4 Klepp ,9 % ,2 Eigersund ,0 % ,4 Sokndal ,5 % ,1 Lund ,7 % ,4 Bjerkreim ,7 % ,1 Forsand ,9 % 0 2 0,4 Hjelmeland ,0 % ,4 Strand ,7 % ,2 Sauda ,1 % ,6 Suldal ,6 % ,2 Haugesund ,8 % ,7 Utsira ,0 % ,0 Vindafjord ,2 % ,2 Tysvær ,0 % ,6 Karmøy ,6 % ,4 Bokn ,9 % ,0 *) Tallene for Ølen og Vindafjord er felles fra 1. januar 2006 Kilde: NAV INTERNASJONAL REKRUTTERING NAV Eures er en spesialtjeneste og kontaktnettverk mellom arbeidsmarkedsmyndighetene innen EU/ EØS-området. Denne høsten har NAV Eures mottatt signaler om tilgjengelig fagarbeidskraft fra Nederland som vil bli fulgt opp på nyåret. NAV Rogaland har også mottatt henvendelser fra land utenfor EU som er interessert i å bidra med arbeidskraft på det stramme norske arbeidsmarkedet. BEGRENSET TILGANG PÅ UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT Også det europeiske arbeidsmarkedet strammes til. Vi ser at arbeidsledigheten generelt reduseres innen flere land i EU/EØS-området samtidig som lønnsnivået stiger i de nye medlemslandene. Det finnes likevel regioner innen flere europeiske land der det fortsatt er mulig å finne relevant arbeidskraft. Arbeidsgivere som ønsker å rekruttere internasjonalt, erfarer imidlertid økende konkurranse med arbeidsgivere i andre land og har 10

11 Foto: Statoil således en stadig større utfordring i å markedsføre seg som et attraktivt sted å arbeide og bo. VESENTLIG REDUSERT LEDIGHET Ved utgangen av november var personer, eller 1,5 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. 929 personer deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen av november personer, som utgjør 1,9 prosent av arbeids-styrken. Det er (35 prosent) færre personer enn det var for ett år siden. REGIONALE FORSKJELLER Regionalt har arbeidsledigheten det siste året jevnet seg ut mellom nord- og sørfylket. Imidlertid finner vi fortsatt høyest ledighet i byregionene i både nord og sør. Ved utgangen av november har Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 2,5 prosent fulgt av Sandnes og Stavanger, begge med 2,3 prosent. Til sammen står disse byene for mer enn 60 prosent av arbeids ledigheten i fylket. Lavest ledighet finner vi i Ryfylke der alle kommunene har bruttoledighet under en prosent. FLERE LEDIGE STILLINGER Akkumulert frem til utgangen av november er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 48 prosent sammenlignet med samme periode i Vi finner størst økning i tilgangen innen kontorarbeid, butikkarbeid, reiseliv og transport og helse, pleie og omsorg. NEDGANG I LEDIGHETEN FOR ALLE YRKESGRUPPER Arbeidsledigheten går fortsatt ned for alle yrkesgrupper. Ved utgangen av november gikk ledigheten mest ned for yrkesgruppene innen kontor-, butikk-, industri- og transportarbeid. Det er imidlertid fortsatt flest helt ledige arbeidssøkere med bakgrunn fra disse yrkesgruppene. Dette gir muligheter for ytterligere redusert ledighet utover i LEDIGHETEN FORTSATT MEST NED I ROGALAND Ved utgangen av november gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) ned i alle fylker. Rogaland hadde i november den klart største relative reduksjonen i landet med 35 prosent. I prosent av arbeidsstyrken ser vi fortsatt høyest andel ledige i Finnmark (4,3 prosent). Lavest ledighet finner vi nå i Sogn og Fjordane med 1,8 prosent, fulgt av Rogaland med 1,9 prosent. Akershus og Oppland hadde begge 2,0 prosent ledighet i november. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av november på 2,6 prosent. Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. November Brutto Endring arb. ledighet fra samme Prosent av måned i fjor I alt arb. styrken Prosent Østfold 3,0 % - 25 % Akershus 2,0 % - 27 % Oslo 3,4 % - 24 % Hedmark 2,7 % - 23 % Oppland 2,0 % - 28 % Buskerud 2,6 % - 21 % Vestfold 2,8 % - 24 % Telemark 2,9 % - 26 % Aust-Agder 2,7 % - 19 % Vest-Agder 2,8 % - 24 % Rogaland 1,9 % - 35 % Hordaland 2,5 % - 28 % Sogn og Fjordane 1,8 % - 28 % Møre og Romsdal 2,1 % - 32 % Sør-Trøndelag 2,8 % - 21 % Nord-Trøndelag 2,7 % - 24 % Nordland 3,3 % - 23 % Troms 2,9 % - 26 % Finnmark 4,3 % - 26 % Riket 2,6 % - 26 % Kilde: NAV 11

12 Forvaltningsreformen: Fra fylkeskommuner til regioner Fredag 8. desember la kommunalministeren fram stortingsmeldingen om forvaltningsreformen, Regionale fortrinn regional framtid. Etter uker og måneder med spekulasjoner, mer eller mindre troverdige lekkasjer, taktiske utspill fra lokale, regionale og statlige politikere osv. kan det endelig legges noe mer håndfast til grunn i den videre debatten. Dette er noen av regjeringens hovedforutsetninger i reformarbeidet: Kommunesammenslåinger skal fortsatt være frivillige. Generalistkommuneprinsippet legges til grunn unntak for Oslo. Kommuner og regioner skal være sidestilte forvaltningsnivåer. Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene. Alle kommunene skal med andre ord ha ansvar for de samme tjeneste områdene, uten hensyn til at utenom Oslo varierer kommunenes innbyggertall fra 210 til Videre skal ikke de nye regionene etableres som overkommuner med beslutningsmyndighet over kommunene. REGIONINNDELINGEN Meldingen presenterer tre ulike alternativer for organisering av regionene: En forsterket fylkesmodell med et antall regioner omlag tilsvarende dagens fylkeskommuner: Regionene får ansvar for kjernen av nye oppgaver beskrevet bak. En mellommodell med et middels antall regioner: I tillegg til kjernen av nye oppgaver kan det vurderes å overføre ytterligere oppgaver innen samferdsel. Regjeringen vil ikke anbefale denne modellen. En regionmodell med få regioner: I som like aktuelle. Etter en drøfting med tillegg til kjernen av nye oppgaver kan bl.a. fylkeskommunene vil regjeringen det være aktuelt å overføre hovedansvaret for Statens vegvesen til legge fram for stortinget våren avgjøre hvilket av alternativene den vil regionene, og oppgaver som Norsk Det knytter seg derfor fortsatt stor grad kulturråd i dag ivaretar kan desentrali seres til institusjoner og/eller også etter at forvaltningsmeldingen av usikkerhet til regionenes framtid, overføres til regionalt nivå. Det vil også foreligger. kunne være aktuelt å vurdere overføring av kjøp av persontrafikk på jernbane for FORESLÅTT KJERNE AV NYE lokale og regionale ruter. OPPGAVER Uavhengig av hva som skjer med Det er en betinget melding som nå er regioninndelingen vil de nye regionene framlagt, i den forstand at regjeringen som et minimum dekke ansvars området ikke uttrykker en klar og entydig vilje til dagens fylkeskommuner. I tillegg om den framtidige regionstrukturen. legges det opp til overføring av opp gaver Kommunalministeren presenterer tre fra staten til de nye regionene. Som ulike modeller for regioninndelingen, for det framgår er det først og fremst de deretter å erklære de to ytterpunktene statlige funksjonene som allerede ligger Samferdsel Stamveiene forblir på statlige hender. Landets øvrige riksveier omklassifiseres til enten regionveier eller stamveier. Næringsutvikling Eierskapet til Innovasjon Norge skal deles mellom staten og regionene. Staten skal være majoritetseier i selskapet. Miljøvernområdet De fleste av fylkesmannens miljøvernoppgaver skal overføres til regionene. Dette gjelder ikke oppgaver som er knyttet til tilsyn, klage, lovlighetskontroll og innsigelse, samt veiledning knyttet til dette. Landbruk- og matområdet Saksområdet skal i utgangspunktet overføres til regionene. Oppgaver som har å gjøre med klagebehandling, kontroll med tilskudds-forvaltningen, innsigelse, lovlighetskontroll og enkelte saker med vedtaksmyndighet skal likevel forbli hos fylkesmannen. Marin sektor Oppgaver innenfor akvakulturforvaltningen, herunder hovedsakelig tildeling av oppdrettskonsesjoner, skal overføres til regionene. Kultur Regionene får ansvar for å forvalte spillemidler til kulturbygg. Forskning og utdanning Høyskolene forblir på statlige hender. Det etableres regionale forskningsfond. Regional planlegging Regionene pålegges å lage en regional planstrategi som skal godkjennes av Kongen. 12

13 i regionene, i første rekke hos fylkesmennene, som skal overføres. Regjeringen synes særlig å ville styrke mellomnivåets næringsrettede innsats. Dette framgår ikke bare av forvaltningsmeldingen, men også for eksempel av det nye lovforslaget om omstilling som pålegger bedriftene en meldeplikt til fylkeskommunen i tilfelle nedlegging, der fylkeskommunen skal inngå i den videre prosessen for å vurdere muligheten for videre drift. På næringssiden skal altså regionene bli gitt deleierskap i Innovasjon Norge. Departementets begrunnelse kommer fram slik i meldingen: Gjennom felles eierskap gis regionene mulighet til å utøve et aktivt eierskap på alle nivå i organisasjonen. Dermed kan Innovasjon Norge ansvarliggjøres i alle ledd i forhold til å ivareta og følge opp regionale mål og utviklingsstrategier. Utøvelsen av det regionale eierskapet vil være forankret i regionale folkevalgte organer og politiske prosesser... Gjennom det felles eierskapet kan regionene sette overordnede premisser for Innovasjon Norges samlede arbeid, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen ønsker videre å styrke de folkevalgte regionenes rolle knyttet til samarbeid mellom regionalt næringsliv og regionale utdannings- og forsknings institusjoner. Som et virkemiddel for dette overføres ansvaret for grunn bevilgningene til de regionale forskningsinstituttene til de fram tidige regionene. Beløpet som overføres tilsvarer de grunnbevilgninger som i dag gis institutter lokalisert i regionen. Den resterende delen av instituttenes basisfinansiering beholdes som et nasjonalt virkemiddel i Forskningsrådet og integreres i Forskningsrådets nye regionalt rettede initiativ VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon. Dermed blir regionene gitt et økt ansvar for kunnskapsutviklingen i egen region. UTVIDETE REGIONER UTVIDETE OPPGAVER I tillegg til denne kjernen av nye oppgaver som vil bli overført regionene uavhengig av regionstørrelse, sier altså regjeringen at dersom utfallet av reformen blir en modell med få regioner, kan ytterligere oppgaver bli overført. Dette er i første rekke regionkontorene til Statens vegvesen, samt flere av oppgavene til Kulturrådet. I en slik situasjon vil det kunne etableres tunge kompetanse miljøer på regionalt nivå, med personell fra vegvesenet, fylkeskommunen med areal- og transportplanleggingskompetanse, og med tette koblinger til næringsutvikling og miljøressurser. Videre fristes fylkeskommunene med muligheter for å bli tilført ytterligere oppgaver på sikt dersom de søker sammen i store regioner: Regionene vil kunne ivareta ansvaret for sitt tjenestetilbud på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. De vil på lengre sikt også kunne være i stand til å ivareta ansvaret for andre tjenesteområder enn de som tilføres i første omgang. Dette har flere kommentatorer oppfattet betyr ansvaret for sykehusene og høgskolene. UTFORDRINGEN FOR DET KOMMUNALE NIVÅET Den videre prosessen får vise om resultatet blir en forsterket fylkeskommunemodell der det bare er den såkalte kjernen av nye oppgaver som overføres, eller om det tvert imot blir få og store regioner hvor også de regionale vegkontorene inngår. En utfordring som kommunene står overfor, uansett størrelse på de nye regionene, kan ligge i dette: Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene. Det vil si at de skal være drivkraften i å utnytte lokale og regionale fortrinn. Dette kan innebære at selv om kommunenes oppgaveportefølje ikke berøres av reformen, kan rolleutførelsen som lokal samfunnsutvikler bli utfordret. Dette kan særlig gjelde innenfor kommunenes næringsrettede arbeid, da de økonomiske virkemidlene på dette feltet langt tydeligere enn tidligere vil bli samlet på mellomnivåets hender. Denne problemstillingen bør kommunene være oppmerksom på og følge opp i det videre arbeidet med reformforslaget, sett på bakgrunn av de ambisjonene kommunene selv har som betydelig utviklingsaktør i sine nærområder. 13

14 ENERGI Høy aktivitet i flere år fremover Høye investeringer frem til 2009 Rekordstor interesse for forhåndsdefinerte områder på norsk sokkel Stor etterspørsel etter arbeidskraft Nye selskap etablerer seg i Stavanger DET HØYE INVESTERINGSNIVÅET FORTSETTER Oljeselskapenes innrapportering av planer tyder på at investeringsnivået på norsk sokkel vil ligge på et høyt nivå i flere år fremover. Prognosene for 2006 er på nesten 100 milliarder kroner. Dette er nesten 12 milliarder kroner høyere enn i toppåret Nye prognoser fra OLF viser at investering ene ventes å nå en ny topp i 2007 med 105 milliarder kroner og i 2008 med 108 milliarder kroner. I 2009 ventes nivået å synke til 97 milliarder kroner. Det er den vedvarende høye oljeprisen, nye leteområder og oppløftende funn som gjør at oljeselskapene ønsker å investere. STOR INTERESSE FOR FORHÅNDS- DEFINERTE OMRÅDER Oljedirektoratet melder at det har vært rekordstor interesse for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO2006). Hele 43 selskaper har søkt på de 192 blokkene eller deler av blokker som ble utlyst våren NYE SELSKAPER I STAVANGER De siste årene har en rekke nye rettighetshavere og operatører blitt godkjent av norske myndigheter. Det har vært en viktig strategi for regionen å få disse til å etablere seg i Stavanger. I 2006 har følgende nye energiselskaper etablert seg i Stavanger: PetroCanada, Nexen, Faroe Petroleum, VNG og Centrica. HØY OLJEPRIS GIR HØY AKTIVITET FORTSATT HØYE KRAFTPRISER Den høye aktiviteten på norsk sokkel Høy konjunkturen sørger for å holde gjør at næringen opplever en svært god kraftprisene oppe. Alle de 11 kraftselskapene som er med i bedriftsundersøkelsen markedssituasjon. Oljeprisen ser ut til å holde seg på et høyt nivå, noe som gjør mener at markedsutsiktene for 2007 er at interessen for leting og utbygg ing gode. Over 60 prosent budsjetterer med øker. Bedriftsundersøkelsen, som omfatter 21 bedrifter innen olje- og gass- ventes en vekst på ca syv prosent. To av økt omsetning innværende år. Samlet utvinning, viser at hver tredje bedrift tre venter bedre driftsresultat. vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Halvparten av bedriftene venter Sysselsettingen ventes å øke med ca økt omsetning i Da er andelen som seks prosent i Kraftbransjen planlegger nå i større grad enn tidligere å venter nedgang trukket fra. Andelen er noe lavere enn for ett år siden. Samlet øke bemanningen. På lenger sikt ventes sett venter bedriftene en nedgang i omsetningen på rundt fire prosent. Det er ventes å bli på nivå med fjoråret. en stabil bemanning. Eksporten i 2007 her noen store selskaper som slår sterkt ut, og resultatene må derfor tolkes med EN GLOBAL NÆRING varsomhet. Lønnsomheten har vist en Flertallet av bedriftene innen energi svært positiv utvikling i 2006, noe som opererer i et globalt marked. Hele 90 ser ut til å fortsette. 60 prosent venter prosent mener at norske politikere i liten økt lønnsomhet kommende år. grad erkjenner og tar konsekvensene av globaliseringens virkninger for norsk Sysselsettingen ventes å vokse relativt næringsliv. Andelen er like høy i kraftbransjen som innen petroleum. Flertallet sterk. Samlet ventes en vekst på ti prosent, tilsvarende ca personer. mener at den økende globaliseringen er Også i 2008 planlegger flertallet av en større mulighet enn en trussel. Mange bedriftene å øke bemanningen. mener imidlertid at utenlandske konkurrenter opererer under andre og bedre Eksporten ventes å øke både i 2007 og i rammebetingelser enn de norske Investeringene ser imidlertid ut til å flate ut kommende år. FAKTA Energi omfatter olje- og gassutvinning og kraft- og vannforsyning Næringen sysselsetter ca personer, som tilsvarer ca syv prosent av sysselsettingen i fylket I 2005 økte sysselsettingen med fire prosent 14

15 HOVEDFUNN: Åtte av ti bedrifter planlegger å øke bemanningen i 2007 Sysselsettingen ventes å øke med ti prosent, tilsvarende ca arbeidsplasser Veksten i omsetning og investeringer flater ut Flere venter økt lønnsomhet kommende år enn for ett år siden Talisman Energy vil doble produksjonen i Norge Talisman Energy Norge, som er det største utenlandske oljeselskapet målt i leteareal på norsk sokkel, har som mål å doble produksjonen på norsk sokkel innen tre år. Talisman Energy er en stor canadisk olje- og gassprodusent som gjennom sitt datterselskap har hatt virksomhet i Norge siden september Selskapet har mer enn 200 medarbeidere ved sitt kontor i Stavanger sentrum. I Norge er Gyda og Varg våre to hovedområder, forteller administrerende direktør i Norge John Vemmestad. Vi er også operatør for Blane, Rev og Yme-feltene, i tillegg til deltakerinteresser i Sognefjorden, Brage, Veslefrikk og Huldra-feltene. Selskapets mål er å doble produksjonen fra dagens fat per dag til fat per dag innen tre år. Økningen vil først og fremst komme fra de produserende feltene Brage, Gyda og de planlagte feltene Rev, Blane og Yme. Plan for utbygging og drift for gassfunnet på Rev er til behandling hos myndighetene. Feltet som ligger seks kilometer sør for Vargfeltet, inneholder minst 0,5 milliarder Sm 3 utvinnbar gass. Investeringen vil komme opp i ca to milliarder kroner. Blane som ligger på britisk sokkel, skal knyttes opp mot Ula-feltet på norsk sokkel. Investeringene her vil komme opp i ca 1,6 milliarder kroner, og nå pågår produksjonsboring og modifikasjonsarbeider på Ula. Feltet Yme som kom i produksjon i 1996, ble stengt ned av Statoil fem år senere, da oljeprisen lå på 19 dollar fatet. Vemmestad forteller at det nå jobbes med ny Plan for utbygging og drift. Investeringene er foreløpig beregnet til nesten tre milliarder kroner. Selskapet har langtidsleie av Mærsk Giant og forbereder nå leteboring på Rev Øst og Mime-feltene. Det er også undertegnet kontrakt med Mærsk Guardian som kommer i andre halvdel I følge Vemmestad planlegges et omfattende leteprogram de nærmeste årene. Selskapet har i løpet av tre år hatt en formidabel vekst i Norge ved kjøp av lisensandeler og selskapene Perta og Paladin. Det er ingen grunn til å tro at Talisman vil redusere på sin vekst i årene som følger. Selskapet har som forretningsmodell å satse på modne felt hvor det investeres i produksjonsboring og modernisering slik at infrastruktur også kan bli vertsplattform for omkringliggende funn. På norsk sokkel øker omfanget av modne felt, og Talisman vil være i en god posisjon for fortsatt vekst i Norge, avslutter Vemmestad. Foto: Erik Haugane 15

16 MEKANISK INDUSTRI OG METALLVAREINDUSTRI Toppen ikke nådd Høykonjunktur og store investeringer innen petroleum gir stor etterspørsel Optimismen for 2007 er svært høy Mangel på arbeidskraft kan begrense veksten SVÆRT GODE MARKEDSUTSIKTER FOR 2007 Investeringene på norsk sokkel vil i følge OLF nå et nytt rekordnivå i 2007 og 2008, med investeringer på over 100 milliarder kron er. Den høye petroleumsaktiviteten er hovedårsaken til at industrien i Rogaland går så det suser. I tillegg sørger lav rente for høy investeringsvilje og stor byggeaktivitet. Nær 90 prosent av de 79 bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret betegner markedsutsiktene for 2007 som gode. TOPPEN IKKE NÅDD Nesten 80 prosent av bedriftene budsjetterer med økt omsetning i Utvalget, som står for en samlet omsetning på 15 milliarder kroner, venter en økning på hele ti prosent i Dette er det samme nivået som bedriftene anslo for ett år siden, og det er fortsatt oljerelatert mekanisk industri som venter størst vekst. Bedriftene begrunner den ventede veksten med fortsatt høy investeringsaktivitet på norsk sokkel, godt marked for drift og vedlikehold offshore, høy byggeaktivitet, store investeringer i nytt produksjonsutstyr og høy aktivitet i skipsbyggingsindustrien. De gode tidene ventes å vedvare. Også for 2008 planlegger vel halvparten med fortsatt vekst i omsetningen. EKSPORTEN ØKER I november 2006 var den norske kronen ca fem prosent svakere mot euroen, enn ved starten av Dette gir eksportbedriftene høyere inntekter hvis prisene Dette er noe høyere enn bedriftene anslo sysselsettingen på nesten åtte prosent. på eksportprodukter er uforandret. 36 ved inngangen til Veksten ventes av de bedriftene som inngår i undersøkelsen oppgir at de har eksport. Høy den mekaniske industrien. Den ventede å bli like stor i metallindustrien som i etterspørsel og gunstig valutasituasjon økningen tilsvarer 1200 medarbeidere gjør at flertallet av disse venter at og de fleste vil komme innen oljerelatert eksporten vil øke i Samlet ventes industri. Veksten i resten av verkstedindustrien anslås til vel fire prosent. en vekst på vel åtte prosent. Næringen opplever i økende grad at Arbeidsledigheten har vært synkende de er del av et globalt marked eller gjennom hele 2006 og tilgangen på verdikjede. Nesten 90 prosent mener fagarbeidere og ingeniører er liten. imidlertid at politikerne i liten grad tar Presset i arbeidsmarkedet gjør at stadig konsekvensene av globaliseringens flere går til utlandet for å rekruttere. virkninger på norsk næringsliv. HØYE INVESTERINGER I 2007 LØNNSOMHETEN ØKER Nesten halvparten av bedriftene De gode tidene gjør at bedriftene er planlegg er å øke investeringene i 2007, optimistiske med hensyn til lønnsomheten i Over 60 prosent av Veksten ventes å bli på ca 20 prosent, 20 prosent vil redusere investeringene. bedriftene venter en resultatforbedring noe som er lavere enn for ett år siden. i forhold til året før. Mest optimistiske er I gjennomsnitt planlegger imidlertid de oljerelaterte virksomhetene. hver bedrift i utvalget å investere for nesten 15 millioner kroner i 2007, som SYSSELSETTINGSVEKSTEN TILTAR er betydelig høyere enn de planla for Til tross for at store deler av industri en Lav rente og god lønnsomhet har har problemer med å skaffe nok arbeidskraft, planlegger flertallet å øke be- har gått. medført høy investeringslyst i året som manningen. Samlet ventes en vekst i FAKTA Næringen omfatter produksjon av maskiner og utstyr og produksjon av metallvarer Næringen sysselsetter til sammen rundt personer i Rogaland, i mekanisk industri og i metallvareindustri. Dette tilsvarer nesten åtte prosent av sysselsettingen i regionen Sysselsettingen har vært omtrent stabil i 2004 og

17 HOVEDFUNN: Nesten 70 prosent av bedriftene venter økt omsetning og sysselsetting Samlet ventes sysselsettingen å øke med åtte prosent, tilsvarende personer 60 prosent venter økt lønnsomhet Optimismen for kommende år er enda høyere enn for ett år siden AKER KVÆRNER EGERSUND Høy aktivitet - 30 nasjonaliteter i arbeid Det er for tiden full aktivitet ved Aker Kværner Egersund og grunnsysselsettingen er sikret ut De viktigste prosjektene er knyttet til Agips Kashaganutbygging i Kaspiahavet og Statoils utbygging av Gjøa. 30 NASJONALITETER I ARBEID Vi har hatt høy aktivitet gjennom hele 2006, forteller May Wenche Hammert, administrerende direktør i Aker Kværner Egersund. Inkludert innleide og underleverandører har vi for tiden 900 personer i arbeid, 500 er fast ansatte. Mangfoldet i arbeidsstokken er stort og til sammen har vi 30 nasjonaliteter representert. Det stramme arbeidsmarkedet gjør at vi har måttet tenke annerledes, og erfaringene med å hente folk fra utlandet er bare gode. Vi har blant annet rekruttert flere ingeniører fra Filippinene, sier Hammert. Aker Kværner Egersund bygger moduler til offshoreinstallasjoner og deres kjernevirksomhet er innen fabrikasjon og sammenstilling. BYGGER FOR ITALIENSKE AGIP Et av hovedprosjektene vi holder på med nå er produksjonsanlegget for olje som skal til Kashagan-feltet i Kaspiahavet, hvor italienske Agip er operatør, forteller Hammert. Lektere utstyres med tekniske anlegg for oljeproduksjon på grunt vann. Arbeidet med Kashaganprosjektet i Egersund vil pågå ut VUNNET KONTRAKT PÅ GJØA Aker Kværner har også sikret seg kontrakt på byggingen av dekket til Statoils Gjøa-plattform, et oppdrag på åtte milliarder kroner. Aker Kværner Stord er kontraktsholder. Byggingen av dekksmodulene vil skje på Stord og i Egersund (stigerørsmodulen). I Egersund vil byggingen av modulen til Gjøa foregå i 2008 og tidlig Dekket sammenstilles på Stord, og kobles deretter sammen med skroget samme sted. MÅ TENKE LANGSIKTIG Det er høy aktivitet innen petroleumsvirksomheten både på norsk sokkel og internasjonalt, og vi regner med at markedet vil være godt i flere år fremover, sier Hammert. Hovedmarkedet er norsk sokkel, men vi satser også internasjonalt. Vi skal være et verft i verdensklasse. Mye skjer i nordområdene, men vi satser ikke spesielt der. Det er det andre deler av Aker Kværner som gjør. Konkurransen om oppdragene er tøff og verftene i lavkostland kommer stadig mer på banen. For å kunne drive konkurransedyktig fra Norge er det avgjørende at vi finner smarte løsninger og tenker langsiktig. I årene som kommer vil vi intensivere investeringene i teknologi, kompetanse og utvikling av anlegget, avslutter Hammert som er optimistisk på vegne av Aker Kværner Egersund. 17

18 ØVRIG INDUSTRI Fortsatt moderat vekst Større behov enn tidligere for flere ansatte Stabilt innen nærings- og nytelsesindustrien Høy aktivitet innen trevareindustrien Grafisk vil ansatte flere ØKENDE LØNNSOMHET Økte investeringer i næringslivet, høy boligbygging og god økonomi i privathusholdningene legger grunnlaget for høy aktivitet og positiv lønnsomhetsutvikling i industrien. Vel halvparten av de 150 industribedriftene som svarte på bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret økte lønnsomheten i GODE MARKEDSUTSIKTER I 2007 Markedet for industrien er inne i en positiv utvikling. Nesten 80 prosent av bedriftene vurderer utsiktene for 2007 som gode, noe som er en høyere andel enn i fjor på denne tiden. I tråd med dette forventer også flesteparten økt omsetning - samlet en vekst på vel fem prosent. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at investeringene innen industrien fortsatt vil øke både i 2007 og i TRENGER FLERE ANSATTE Bedriftene i denne næringen har så langt i oppgangskonjunkturen vært tilbakeholdne med å øke bemanningen. Det ser ut som at dette nå er i ferd med å endre seg. Nesten halvparten av bedriftene planlegger å øke bemanningen og samlet sett ventes en vekst på fem prosent. Alle deler av industrien, bortsett fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien, venter bemanningsøkning. Produksjon av petroleums- og kjemiske produkter, samt grafisk industri er blant de som venter størst vekst. STABILT INNEN NÆRINGS- OG NYTELSESMIDDELINDUSTRIEN Nærings- og nytelsesmiddelindustrien har vært gjennom store omstillinger og bemanningsreduksjoner for å stå bedre rustet til økt konkurranse. I enkelte bedrifter fortsetter nedbemanningen det kommende året. Samlet sett ventes uendret sysselsetting i Bedriftene ser mer positivt på markeds utsiktene nå enn tidligere. To tredjedeler vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Omtrent halvparten av bedriftene økte lønnsomheten i 2006, mens 20 prosent opplevde en negativ utvikling. Hard konkurranse og store aktører innen dagligvarehandel presser prisene nedover. Dette gjør at kun en tredjedel av bedriftene tror på en fortsatt positiv lønnsomhetsutvikling i HØY AKTIVITET INNEN TREVAREINDUSTRI Trevareindustrien har høy aktivitet for tiden på grunn den høye byggeaktivitet en. Så godt som alle bedriftene venter økt omsetning i 2007 halvparten venter økt lønnsomhet. Nesten 40 prosent venter at eksporten vil øke i inneværende år og det er ingen som venter nedgang. Behovet for flere ansatte er imidlertid forholdsvis moderat. En tredjedel av bedriftene planlegger å øke bemanningen i GRAFISK VIL ØKE BEMANNINGEN Høy aktivitet i næringslivet fører til økt oppdragsmengde for trykkeriene. På den annen side er bransjen utsatt for konkurranse fra elektroniske medier. Omtrent 60 prosent vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Det er imidlertid et stort flertall av bedriftene som venter økt omsetning. Halvparten av bedriftene økte lønnsomheten i 2006 og like mange venter fortsatt resultatforbedring i Til forskjell fra tidligere signaliseres det nå behov for flere ansatte. Over halvparten av bedriftene planlegger økt bemanning i SER ØKENDE GLOBALISERING SOM EN MULIGHET Snaut 30 prosent av industribedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen opererer i et globalt marked eller i en global verdikjede. 60 prosent av bedriftene ser den økende globaliseringen mer som en mulighet enn en trussel. Nærings- og nytelsesindustrien og grafisk industri er imidlertid noe mer skeptisk. FAKTA Industrien i Rogaland sysselsetter personer. Blant disse er sysselsatt innenfor øvrig industri, tilsvarende syv prosent av sysselsettingen i fylket Sysselsettingen innen øvrig industri økte med snaut en prosent i 2005 De største undergruppene er nærings- og nytelsesindustri, trelast og trevareproduksjon og forlag- og grafisk produksjon 18

19 HOVEDFUNN: 80 prosent mener markedsutsiktene for 2007 er gode 45 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2007 Bedriftene i undersøkelsen planlegger en samlet bemanningsøkning på fem prosent I gjennomsnitt planlegger hver bedrift å investere for seks millioner kroner i 2007 MEDPALETT PHARMACEUTICALS AS - Vil tidoble produksjonen i Sandnes Sjur Svaboe kan endelig begynne å høste frukter av et langt og krevende utviklingsarbeid. Medpalett, som er ett av selskapene i Biolinkfamilien, nådde break even i 2006 og vil gå med overskudd i Etter solid omsetningsvekst på det norske markedet og en god start i Sverige står nå Japan og USA for tur. EN LANG HISTORIE Starten på det som ser ut til å kunne bli et kunnskapsbasert industrieventyr går helt tilbake til Da tok Sjur Svaboe spranget fra informasjonsteknologi til bioteknologi på Hanabryggene i Sandnes. Forskningsmiljøet i Biolinkgruppen ble etablert i Et av selskapene i gruppen er Medpalett som står for produksjon av naturproduktet Medox. Svaboe og hans medarbeidere har bygd opp moderne forskningslaboratorier og et prosessanlegg som har gjort selskapet ledende i verden innen produksjon og utvinning av antocyaner (fargepigmenter). OMSETNINGEN ER I FERD MED Å TA AV Medox er et naturprodukt basert på antocyaner fra blåbær og solbær som selges gjennom apoteker, helsekostbutikker og helsefaglig personell. Produktet har dokumentert virkning for blant annet hjerte- og lungesykdommer og for immunforsvaret. Nå er omsetningen for Medox i ferd med å ta av. Produktet, som omsatte til markedspris for åtteni millioner kroner i 2005 nådde en omsetning på millioner kroner i Budsjettet for 2007 er 40 millioner kroner. Medpalett nådde break even i 2006 og vil først å gå i pluss i VIL TIDOBLE PRODUKSJONEN Biolink Group har 25 ansatte og produksjonen av Medox går for fullt 24 timer i døgnet. I 2007 vil vi satse enda hardere i Sverige og vi venter med spenning på tilbakemeldingene på de første eskene til det japanske markedet, sier Svaboe. Om kort tid blir produktet testet på det amerikanske markedet. Hvis Medox slår til i Japan eller USA, har vi ingen mulighet til å kunne produsere nok til å fylle etterspørselen. Vi har derfor planer om å tidoble produksjonen, forteller Svaboe. For oss vil det være mest gunstig å utvide produksjonen på Hanabryggene for da kan vi bygge videre på det produksjonsutstyret vi allerede har. Produksjonen er ikke spesielt arbeidsintensiv. En tidobling av produksjonen vil sannsynligvis resultere i en utvidelse av staben på personer, avslutter Svaboe. Det norske markedet står for 95 prosent av salget, mens Sverige står for resten. I Norge er det Rogaland som så langt har vært viktigste marked. Utviklingen av produkter som dette er forbundet med store kostnader, forklarer Sjur Svaboe. 19

20 BYGG OG ANLEGG Boligbyggingen flater ut på rekordhøyt nivå Rekordhøy byggeaktivitet i Rogaland i 2006 Kraftig økning i ordrereservene i både byggog anleggsbransjen Det ventes videre vekst i igangsetting av nfbbygg, mens det ventes utflating i igangsetting av boliger Høyt aktivitetsnivå gir mulighet for gode marginer i bransjen Foto: Crestock REKORDHØY BOLIGBYGGING I ROGALAND I byggebransjen meldes det nå om full kapasitetsutnyttelse og tykke ordrebøker. Tall fra SSB viser en økt igangsetting av boliger i Rogaland i perioden januarseptember I løpet av de ni første månedene i fjor ble det igangsatt 3140 boliger i Rogaland, 15 prosent flere enn i samme periode i I følge Prognosesenteret ser veksten i igangsatte byggeprosjekter i Rogaland, som har vart siden høsten 2003, nå ut til å flate ut. Prognosesenteret venter at det vil bli igangsatt vel 4000 boliger i Rogaland i 2006, og at boligbyggingen i fylket vil avta svakt de to neste årene. DET VENTES MODERAT VEKST I IGANGSETTING AV NFB-BYGG Igangsettingen av nfb-bygg (næringsbygg, fritidsboliger og boliggarasjer) i Rogaland var rekordstor i Byggearealstatistikken for første halvår viser at igangsettingsnivået har stabilisert seg i Prosjektlisten tyder imidlertid på at vekst vil ta seg opp igjen i Hvor mye som blir satt i gang av planlagte prosjekter vil i stor grad avhenge av tilgangen på arbeidskraft. aktivitetsnivået innenfor anlegg vil være høyt også de neste årene. DE GODE TIDENE FORTSETTER I 2007 Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret gir signaler om at aktivitetsnivået innenfor BA-næringen vil være høyt også i år. Over 90 prosent av BA-bedriftene i Rogaland vurderer markedsutsiktene for 2007 som gode. Undersøkelsen omfatter 149 bedrifter innenfor BA-næringen. Omsetningen for BA-bransjen i Rogaland var totalt 9,6 milliarder kroner i første halvår 2006, opp 17 prosent fra samme periode i Resultatene fra bedriftsundersøkelsen gir signaler om videre vekst i omsetningen. God ordresituasjon og mange planlagte BA-prosjekter gjør at tre fjerdedeler av bedriftene budsjetterer med økt omsetning i Totalt venter bedriftene i utvalget at omsetningen vil øke med 11 prosent i Halvparten av bedriftene opplyser at lønnsomheten økte fra 2005 til En tilsvarende stor andel venter at lønnsomhet vil bedre seg i år. Nesten ingen bedrifter venter lavere lønnsomhet. En summering av investeringsplanene til bedriftene i utvalget tyder på et stabilt investeringsnivå i STORE REKRUTTERINGSPLANER Samlet planlegger BA-bedriftene i utvalget å øke bemanningen med syv prosent i To tredjedeler av bedriftene planlegger å øke bemanningen, mens så godt som ingen planlegger reduksjon. Sysselsettingsveksten ventes å avta i Rundt 20 prosent av BA-bedriftene sier de er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og utenlandske underentreprenører. Med lite ledige fagfolk på det norske markedet tyder mye på at en stor andel av nyansettelsene vil bestå av faglærte østeuropeere. ØKT KONKURRANSE FRA UTENLANDSKE BEDRIFTER Nesten ingen av BA-bedriftene opplever at de er del av et globalt marked eller en global verdikjede. 40 prosent av bedriftene sier imidlertid at de opplever stor konkurranse fra utenlandske bedrifter som opererer med helt andre lønnsvilkår og rammebetingelser. For norske BAbedrifter foregår altså den internasjonale konkurransen først og fremst på hjemmemarkedet. ORDRERESERVEN ØKER KRAFTIG INNENFOR ANLEGG Ordrereserven innenfor anlegg i fylket økte kraftig fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006, viser tall fra SSB. Den planlagte veksten i vei- og jernbaneinvesteringer i regionen sørger for at FAKTA Næringen sysselsatte rundt personer i Rogaland ved utgangen av Dette tilsvarer rundt syv prosent av samlet sysselsetting i fylket Sysselsettingen økte med 3,4 prosent i 2005 og med 10 prosent i treårsperioden fra desember 2002 til desember

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå januar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres.

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres. RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Forsiktig oppgang OPTIMISTISKE OLJEBEDRIFTER Bedrifter med aktivitet inn mot olje trekker opp både resultat og forventningsindeksen. STABILE

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Vestlandsindeks 4Q Bedriftene med lange ønskelister til jul. Stavanger Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets

Vestlandsindeks 4Q Bedriftene med lange ønskelister til jul. Stavanger Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets Vestlandsindeks 4Q 2012 - Bedriftene med lange ønskelister til jul Stavanger 30.11. 2012 Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets Vestlandsindeks Vestlandsindeks er en temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk Rekordhøye forventninger for oljebedriftene Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk En begivenhetsrik tid Brytninger (Brexit og Trump) vs økonomisk oppsving Ingen hard-landing i Kina Olje fra

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark

// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark // NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Full sommer i Vestlandsøkonomien

Full sommer i Vestlandsøkonomien RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket. RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2007

Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 2. august 2007.

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017

Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017 Vi er mer optimistiske men fortsatt utfordringer i 2017 Først. Et kort tilbakeblikk på 2016 1 2 3 4 5 Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3.

Næringslivets økonomibarometer for Vestfold 4. kvartal Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. 1 Næringslivets økonomibarometer for Vestfold. kvartal 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold. Pressekonferanse hos FossTech AS fredag 3. januar 201 Kort om undersøkelsen - - - 3 Utført i tidsrommet 28. oktober

Detaljer

Skiftende skydekke på Vestlandet

Skiftende skydekke på Vestlandet RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2007

Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no og Jorunn Furuberg

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet

Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Oppdatering April 216 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Hovedpunkter Nokså stabil utvikling samlet sett Våren har vært noe mindre krevende enn høsten - bedring

Detaljer

Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier

Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier 1 2 3 4 5 Vekst i ansatte Bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Det er fylkesvise forskjeller. Agder og Hordaland venter oppgang og dette tilsier nedgang i arbeidsledigheten. I Rogaland ventes

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015 NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 213 Juni 213 Anleggsbransjen fakta og analyse Mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. God ordreserve hos anleggsentreprenørene. Anleggsbransjen har tilpasset kapasiteten

Detaljer

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen?

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen? RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? FULL SYSSELSETTING Ikke siden har det vært vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. LØNNSOMHETEN FALLER

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå mai 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå november 2006

Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 30. november

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Er veksttoppen nådd?

Er veksttoppen nådd? RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? TOPPEN ER NÅDD Forventninger om lavere etterspørsel og lønnsomhet tyder på at veksttoppen er nådd for denne gang.

Detaljer

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Oslo, 11. oktober Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Vår 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016 Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa dette motvirker

Detaljer