Mai Veksten held fram. Side 9. Aukande mangel på arbeidskraft. Side 14. Vasskilje for klimaspørsmålet. Side 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mai 2007. Veksten held fram. Side 9. Aukande mangel på arbeidskraft. Side 14. Vasskilje for klimaspørsmålet. Side 20"

Transkript

1 Mai 2007 Veksten held fram Bedriftene trur at veksten held fram med full styrke i 2007 Side 9 Aukande mangel på arbeidskraft Kvar andre bedrift innanfor mekanisk industri og bygg og anlegg slit med å skaffe nok folk Side 14 Vasskilje for klimaspørsmålet Stort potensial for bedrifter som tenkjer grønt Side 20 Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

2 Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane gir status og framtidsutsikter for viktige næringar på Vestlandet. Barometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak Næringsbarometeret. Publikasjonen blir utgitt to gonger i året - i januar og mai. Barometeret byggjer på ei større bedriftsundersøking. Leiar: Den store utfordringen 3 Oppsummering: Kampen om talenta er utfordring nr. 1 4 Arbeidsmarknaden: Svært låg arbeidsløyse 6 Norsk og internasjonal økonomi: Kapasiteten nærmar seg brestepunktet 8 Framtidsutsikter for 2007: Toppen ikkje nådd 9 Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblem: Mangelen på arbeidskraft breiar seg 14 Spesialtema om Mongstad: Full fart på Mongstad 16 Spesialtema om ungdom: Arbeid lokkar ungdommen heimatt 18 Spesialtema om klima: Vasskilje for klimaspørsmålet 20 Regionale utviklingstrekk i Hordaland: Størst vekst i Region Vest 22 Regionale utviklingstrekk i Sogn og Fjordane: Vanskelegare å få tak i arbeidskraft 25 Kjelder 27 Foto side 1: Oskar Andersen. Foto under: Adecco. Datagrunnlag Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret er gjennomført av NAV. Undersøkinga blei gjennomført i februar/mars 2007 og omfattar 1430 bedrifter 905 i Hordaland og 525 i Sogn og Fjordane.

3 Den store utfordringen Stein Klakegg Administrerende direktør Sparebanken Vest Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest Gjennom Næringsbarometeret tas pulsen på næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Siden konjunkturomslaget for snart fire år siden har pulsen slått stadig hurtigere. Undersøkelsen som denne våren er gjort i de to fylkene indikerer at pulsfrekvensen fortsatt kommer til å være høy. Vi gleder oss over at næringslivet i regionen går godt, og synes faktisk det er litt betryggende at bedriftenes forventninger til sysselsettingsvekst har gått litt ned i forhold til hva som ble uttrykt ved årsskiftet. Med vedvarende høy pulsfrekvens kan konsekvensene for økonomien på sikt bli negative. De gode tidene ble også dokumentert i eksportstatistikken for Eksportverdiene i Hordaland økte med 28 prosent, først og fremst på grunn av prisøkningen for petroleumsprodukter og som følge av økt fiskeeksport. På landsbasis var eksportøkningen 17 prosent. Vestlandet har en internasjonal orientering og fremgangen de siste årene viser at næringslivet har vilje til omstilling. Eksporten fra Sogn og Fjordane vokste samlet med 11 prosent i fjor. Veksten kom særlig innen metaller. Eksportverdien av bearbeidede eller tilvirkede produkter, i all hovedsak metall, økte 20 prosent. Sogn og Fjordanes andel av landets eksport er nesten dobbelt så stor som folketallet isolert skulle tilsi. Det er lite som tyder på at høytrykk og solskinn over næringslivet i vår del av landet kommer til å avta. Etterspørselen etter de varer og tjenester som våre bedrifter tilbyr er voksende. Det gjelder både industriprodukter, energi, fisk, metaller og skip og reiseopplevelser i form av turisme. Vestlandet har en internasjonal orientering og fremgangen de siste år viser at næringslivet har vilje til omstilling, og har kraft og evne til satsing på nye områder. I øyeblikket er derfor produksjonskapasitet den faktoren som begrenser veksten. Samtidig må vi ikke se bort fra at en eventuell særnorsk pris- og kostnadsvekst kan få uheldige effekter. På lengre sikt stilles imidlertid næringslivet i vår region overfor den samme store utfordringen som i landet og i verden for øvrig. I løpet av de siste månedene har FNs klimapanel lagt frem to rapporter som beskriver konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Det er ingen tvil om at vi her står overfor problemer med et helt annet innhold og format enn det som følger av et vanlig konjunkturblaff. Konklusjonene er illevarslende. De følgene vi i de siste årene har sett av stigende temperaturer på jordoverflaten, både i vår del av verden og på andre kontinenter, er bare begynnelsen på hva vi har i vente. FNs klimapanel er tydelige på at premissene for hvordan klimaet vil utvikle seg de neste 30 år allerede er lagt. Klimagassene har svært lang nedbrytningstid. Dette betyr at de kan og vil virke på jordkloden i svært lang tid etter at de har blitt produsert og kommet ut i atmosfæren. Værendringene vil blant annet få konsekvenser for bygging av veier og andre forhold hvor bruk av naturen er sentralt. Derfor må vi både tilpasse oss de klimaendringer som kommer, og samtidig gjøre noe med de skadelige utslippene. Disse må reduseres. Jo raskere vi iverksetter tiltak, desto lavere blir kostnadene. Blant dem som gir oss kunnskap om hva som kommer til å skje og hva vi må gjøre for å redusere de menneskeskapte klimautslippene er forskere fra fremragende fagmiljøer i Bergen. Som finansinstitusjon lever Sparebanken Vest i et skjebnefellesskap med næringslivet i regionen. Samtidig er vi som sparebank i den heldige situasjon at en betydelig andel av våre overskudd blir disponert til allmennyttig virksomhet. Vår visjon er å være en pådriver for nærings- og samfunnsutvikling på Vestlandet. For oss faller det derfor både naturlig og nødvendig å bidra til at regionen kan møte klimautfordringene offensivt. I år kommer således banken gjennom Visjon Vest til å bidra med et tosifret millionbeløp til forskningsinstitusjoner og til andre prosjekter og tiltak som fokuserer på miljøet. Forskning, innovasjon og nyskaping er helt avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Det er ingen tvil om at risikoen ved ikke å ta klimautfordringene på alvor er betydelig, men for vårt mangfoldige næringsliv innbyr situasjonen fremfor alt til utvikling av teknologi og nye virksomheter som er tilpasset naturens bærekraft. Det er dette den store utfordringen handler om. Stein Klakegg Administrerende direktør Sparebanken Vest 3

4 Oppsummering Kampen om talenta er utfordring nr. 1 Den sterke veksten held fram Bedriftene planlegg å tilsetje fleire medarbeidarar Det er stor mangel på arbeidskraft i bygg og anlegg og industri Fleire regionar slit med nedgang i folketalet og liten tilgang på arbeidskraft 4 Framleis stort behov for arbeidskraft Dei gode tidene held fram, bedriftene veks i rekordfart, og stadig fleire jaktar på arbeidskraft. Den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane planlegg å tilsetje nesten fleire medarbeidarar det neste året. Sjølv om bedriftene har justert ned vekstoverslaga noko frå årsskiftet, er veksten venta å bli mykje høgare enn for eitt år sidan. Den største veksten er venta innanfor bygg og anlegg, industri, varehandel og forretningsmessig tenesteyting. Berre innanfor bygg og anlegg er det planlagt ein vekst på nesten 2400 personar. Det er mangel på arbeidskraft, særleg innanfor bygg og anlegg og industri, derfor blir fagarbeidarar og ingeniørar henta frå utlandet i stadig større volum. Næring Hordaland Sogn og Fjordane Bygg og anlegg Industri Transport og kommunikasjon Hotell og restaurant Bank, finans, eigedom og forretningsmessig tenesteyting Varehandel Offentleg verksemd Andre Sum Tabell 1: Forventa sysselsetjingsvekst kommande år (n = 1430). Kjelde: Næringsbarometeret Fleie bedrifter blir bremsa av mangel på arbeidskraft. Den viktigaste utfordringa i regionen no er å framstå som attraktiv for folk som vil bu og jobbe i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er sett i gang fleire initiativ for å betre omdømmet til regionen, lokke arbeidstakarar frå utlandet og skape arenaer der næringslivet møter ungdom under utdanning. Her har mange av dei regionale partane i arbeidslivet teke ansvar. Kapasitetsutnyttinga nærmar seg brestepunktet Internasjonal økonomi har vore gjennom fleire år med sterk vekst, først og fremst på grunn av ein formidabel produksjonsvekst i Asia og høg etterspurnad blant amerikanske konsumentar. Veksten er venta å halde fram i inneverande år og neste år, men med eit lågare tempo enn i Norsk næringsliv nyt framleis godt av høge råvareprisar på verdsmarknaden og eit lågt rentenivå. Truleg blir 2007 det fjerde året på rad med vekst over trenden for Fastlands-Noreg. Den høge innteninga i næringslivet held fram, sjølv om det ser ut til at pris- og etterspurnadstoppen på norske eksportprodukt er nådd i denne omgang. Veksten på Vestlandet held fram med full styrke Aktivitetsnivået i næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane held fram å auke. Veksten i 2007 er venta å bli endå høgare enn i Svært gode marknadsutsikter gjer at nesten halvparten av bedriftene planlegg å auke omsetninga i år. Det er fleire enn på same tid i fjor. Trass i høgare rente planlegg endå fleire enn tidlegare å investere meir. Behovet for auka kapasitet kombinert med god lønnsemd er nokre av dei viktigaste årsakene. Det er særlig bedriftene innen industri, bygg og anlegg og reiseliv som vil investere meir enn før. Svært låg arbeidsløyse Reduksjonen i arbeidsløysa held fram, og arbeidsløysa er i ferd med å nå eit svært lågt nivå. NAV trur derfor at nedgangen kjem til å flate ut i Ved utgangen av april var det i Hordaland 4346 personar heilt utan arbeid, ein reduksjon på 30 prosent frå april I Sogn og Fjordane var det 795 heilt ledige, ein reduksjon på 26 prosent frå året før. Arbeidsløysa er no 1,9 prosent i Hordaland og 1,5 prosent i Sogn og Fjordane. Fleire bedrifter tener pengar For store delar av næringslivet blei 2006 eit svært godt år, og mange har lagt fram rekneskap med god driftsmargin. 40 prosent av bedriftene i Hordaland og 30 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane ser ut til å få eit høgare driftsresultat i år enn i fjor. Mange moglegheiter på Mongstad Høge investeringar knytte til petroleumsverksemda er ein av forklaringane på dei gode tidene vi er inne i. På Mongstad skal Statoil investere 3 4 milliardar kroner i eit gassdrive kraftvarmeverk med fullskala CO 2 -handtering. Anleggsarbeida har nettopp starta. Etableringa av eit CO 2 -fangstanlegg kan utvikle regionen til eit nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for CO 2 -handtering. Tilførsel av naturgass til Mongstad, med forgreiningar til industriområdet på Sløvåg, kjem òg til å bli svært viktig for industriutviklinga i regionen. Klimautfordringane eit satsingsområde Klimautfordringane står høgt på dagsordenen nasjonalt og internasjonalt. Klima er blitt eit satsingsområde for forskingsinstitusjonar og næringslivet på Vestlandet. Fagmiljøa ved Bjerknessenteret og Nansensenteret i Bergen er av dei fremste på området i Europa. Regionalt blir det satsa millionbeløp for ytterlegare å forsterke forsking og utvikling som kan bidra til å redusere utsleppa av skadelege klimagassar. Det er liten tvil om at klimautfordringane etter kvart kjem til å få konsekvensar for næringslivet på Vestlandet, og det kan vere eit stort potensial for bedrifter som tenkjer grønt. Mange kommunar slit med fallande folketal Den sterke sentraliseringa vi har sett dei siste åra, held fram med full styrke. Det vil seie at mange kommunar, særleg i Sogn og Fjordane, slit med fallande folketal. I 2006 hadde berre Førde, Naustdal og Eid i Sogn og Fjordane ei positiv folketalsutvikling. Det er svært problematisk for næringslivet, som er i vekst, og som får stadig større problem med å skaffe nok arbeidskraft. Utviklinga kan òg hindre at nye bedrifter blir etablerte i distrikta. Leiinga i Elkem Solar, som planlegg ein solarfabrikk i Svelgen, har mellom anna sagt at dei er usikre på om regionen er stor nok til å skaffe fleire hundre arbeidstakarar.

5 Frå den landbaserte arbeidsstasjonen administrerer operatør Vegar Haaland Palantirs IT- & C-løysingar over heile verda. Palantir er den leiande norske leverandøren av spesialiserte data- og kommunikasjonsløysingar (IT & C) for reiarlags- og offshorenæringa. Bedrifta har hovudkontor i Sunnhordland Næringshage. Foto: Oskar Andersen. Lokkar ungdommen heim att Ei stor utfordring for mange utkantkommunar er at ungdom som flytter ut for å ta utdanning, ikkje kjem tilbake. Mange av dei som står overfor yrkesval, har òg mangelfull kunnskap om kva det lokale næringslivet kan by på. Gjennom traineeordningar og betre oppfølging og kommunikasjon med barn og unge under utdanning har kommunane og aktørane i næringslivet teke tak i dette problemet. Mange av initiativa begynner no å vise resultat. - Behovet for auka kapasitet kombinert med god lønnsemd medfører auka investeringar. Hordaland Sogn og Fjordane Primærnæringane Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift Kraft- og vassforsyning Bygg- og anlegg Varehandel Hotell- og restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell tenesteyting Forr.messig tenesteyting, eigedomsdrift Off. forvaltning og anna tenesteyting Uoppgitt Sum Tabell 2: Sysselsette etter arbeidssted. Kjelde SSB. HORDALAND SOGN OG FJORDANE 60 Vår 2006 Vår Vår 2006 Vår 2007 Bedrifter i prosent Bedrifter i prosent Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 1: Forventingsindeks - nettodelen bedrifter som ventar vekst det kommande året samanlikna med forventningane våren 2006 (n = 905). Kjelde: Næringsbarometeret. Figur 2: Forventingsindeks - nettodelen bedrifter som ventar vekst det kommande året samanlikna med forventningane våren 2006 (n = 525). Kjelde: Næringsbarometeret. 5

6 Arbeidsmarknaden Svært låg arbeidsløyse Nedgangen i arbeidsløysa held fram med sterkast reduksjon i Hordaland Mindre arbeidsløyse i alle yrkesgrupper Sterk reduksjon i langtidsarbeidsløysa Innvandrar sakkar akterut, særleg i Sogn og Fjordane Størst reduksjon i arbeidsløysa i Hordaland Nedgangen i arbeidsløysa held fram. Etter ein periode med litt svakare reduksjon, særleg i Sogn og Fjordane, har reduksjonen igjen blitt sterkare. Det er framleis stor etterspurnad etter arbeidskraft. Ved utgangen av april var 4346 personar heilt utan arbeid i Hordaland (1,9 prosent av arbeidsstyrken). I Sogn og Fjordane var det 795 heilt ledige (1,5 prosent av arbeidsstyrken). I første tertial 2007 har talet på heilt ledige i Hordaland gått ned med 30 prosent samanlikna med same periode i fjor, om lag det same som landsgjennomsnittet (29 prosent). Sogn og Fjordane har hatt ein reduksjon på 26 prosent i same perioden. Når vi tek med personar på arbeidsmarknadstiltak, blir nedgangen 27 prosent i Hordaland og 23 prosent i Sogn og Fjordane. Med gjennomsnittleg 1,6 prosent av arbeidsstyrken registrert som heilt utan arbeid hittil i år, er Sogn og Fjordane mellom dei fylka som har lågast arbeidsløyse. Hordaland ligg på landsgjennomsnittet med 2,1 prosent. Arbeidsløysa redusert i alle yrkesgrupper I både Hordaland og Sogn og Fjordane er det nedgang i arbeidsløysa i alle yrkesgrupper. I Hordaland er nedgangen særleg sterk i primærnæringane, i ingeniør og IKT-fag og i industrien. I Sogn og Fjordane er det sterkast nedgang i arbeidsløysa blant leiarar, i bygg og anlegg og innanfor undervisning. Prosent Leiarar Ingeniør og IKT-fag Undervisning Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglarar og konsulentar Kontorarbeid Butikk- og salsarbeid Jordbruk/skogbruk/fiske Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrke m.m. -60 Hordaland Sogn og Fjordane Figur 3: Prosentvis endring i talet på heilt ledige frå 1. tertial 2006 til 1. tertial 2007 etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. Størst reduksjon i arbeidsløysa i Region Vest og Indre Sunnfjord I Hordaland er det Region Vest som har størst nedgang i arbeidsløysa. Nedgangen er størst innafor industri. Bergen har litt mindre nedgang i arbeidsløysa enn dei andre regionane. Her er det meklarar og Prosent Hordaland Sogn og Fjordane jan. 06 feb. 06 mar. 06 apr. 06 mai 06 jun. 06 jul. 06 aug. 06 sep. 06 okt. 06 nov. 06 des. 06 jan. 07 feb. 07 mar. 07 apr. 07 Figur 1: Prosentvis reduksjon i arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane i forhold til same månad året før. Kjelde: NAV. Prosent 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 Tiltaksdeltakarar Østfold Akershus Oslo Heilt ledige Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet Figur 2: Arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i fylka i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnitt 1. tertial Kjelde: NAV. 6

7 I begge fylke er det ungdom under 30 år som har størst nedgang i arbeidsløysa. Foto: Oskar Andersen. konsulentar og serviceyrke som har minst nedgang i arbeidsløysa. Elles er det berre mindre forskjellar mellom regionane. I Sogn og Fjordane skil Indre Sunnfjord seg ut med sterkast nedgang i arbeidsløysa. Nedgangen er særleg stor innafor serviceyrke og butikkog salsarbeid. Nordfjord har minst nedgang i arbeidsløysa. Her er det auke i arbeidsløysa i fleire yrkesgrupper. Hordaland Sogn og Fjordane Bergen 28 Nordfjord 21 Hardanger og Voss 33 Indre Sunnfjord 34 Nordhordland 32 Ytre Sunnfjord 23 Sunnhordland 34 Ytre Sogn 29 Region vest 37 Indre Sogn 29 Tabell 1: Endring i arbeidsløysa i prosent frå 1. tertial 2006 til 1. tertial Størst nedgang i arbeidsløysa blant menn i Sogn og Fjordane I Hordaland har kvinner og menn om lag like stor nedgang i arbeidsløysa frå 1. tertial 2006 til 1. tertial 2007 (kvinner 31 prosent, menn 30 prosent). I 2006 hadde kvinner i Sogn og Fjordane ein nedgang i arbeidsløysa på 23 prosent, mens menn hadde ein nedgang på 36 prosent. Forskjellen kjem av at nedgangen i arbeidsløysa var størst i typiske mannsyrke innanfor industri, bygg og anlegg og transport. NAV ventar ikkje ein like stor reduksjon i arbeidsløysa i 2007 som i I 1. tertial 2007 har forskjellen mellom kjønna blitt mindre. Kvinner i Sogn og Fjordane hadde ein nedgang på 23 prosent, mens menn hadde ein nedgang på 28 prosent. Positiv utvikling for unge I Hordaland er det aldersgruppene år og år som har størst nedgang i arbeidsløysa i perioden frå 1. tertial 2006 til 1. tertial Nedgangen er på høvesvis 35 og 34 prosent. Desse gruppene er også dei som frå før hadde høgast arbeidsløyse. Aldersgruppa under 20 år har ein nedgang på 24 prosent, men denne gruppa utgjer berre 4 prosent av dei heilt ledige. I Sogn og Fjordane har aldersgruppa under 20 år ein nedgang på 33 prosent, medan aldersgruppa år har ein reduksjon på 32 prosent. Berre gruppa mellom 30 og 39 år har like stor nedgang ( 33 prosent). I 1. tertial 2007 hadde Hordaland ein reduksjon i arbeidsløysa på 30 prosent, Sogn og Fjordane 26 prosent. Landsgjennomsnittet er på 29 prosent. Innvandrarar sakkar akterut I Sogn og Fjordane hadde innvandrarar frå land utanom OECD ein nedgang i arbeidsløysa på 2 prosent i 1. tertial Innvandrarar frå OECD-land hadde ein nedgang på 27 prosent, medan norske ledige hadde ein nedgang på 29 prosent. Dersom ei slik utvikling held fram, vil innvandrarar utgjere ein stadig større del av dei ledige. Dei fleste arbeidsledige frå land utanom OECD har arbeidd i industri, serviceyrke eller har ingen yrkesbakgrunn. Ein fjerdedel av dei er permitterte. I Hordaland har innvandrarar frå land utanom OECD like stor nedgang i arbeidsløysa som innvandrarar frå OECD-land ( 19 prosent og 17 prosent), men mindre nedgang enn norske ( 33 prosent). Forskjellar mellom fylka når det gjeld arbeidsløyse blant innvandrar, kan både skuldast ulik samansetning av innvandrarbefolkninga og ulik næringsstruktur. Sterk reduksjon i langtidsarbeidsløysa Talet på langtidsledige (over 26 veker) er redusert med 44 prosent i Sogn og Fjordane i perioden frå 1. tertial 2006 til 1. tertial I Hordaland er reduksjonen på 38 prosent. I same periode er talet på korttidsledige redusert med 22 prosent i Sogn og Fjordane og 28 prosent i Hordaland. Auke i stillingstilgangen Frå 1. tertial 2006 til 1. tertial 2007 har Sogn og Fjordane hatt ein auke i stillingstilgangen på 22 prosent, mens auken i Hordaland er på 15 prosent. Dette gjeld stillingar som er lyste ut offentleg gjennom media og NAV. I Hordaland er auken mindre enn i Dette kan dels komme av at stillingstilgangen har komme opp på eit høgt nivå, og dels at bedriftene nyttar andre rekrutteringskanalar. Framleis sterk etterspurnad NAV reknar med at ein framleis sterk etterspurnad etter arbeidskraft vil føre til ytterlegare reduksjon i arbeidsløysa utover i Men fordi arbeidsløysa allereie har kome ned på eit svært lågt nivå, vil nedgangen truleg ikkje bli like sterk som i Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NAV v/erik Andersen, mai

8 Norsk og internasjonal økonomi Kapasiteten nærmar seg brestepunktet Den internasjonale veksten held fram i 2007 og blir fjerde året på rad med vekst over trend Investeringane aukar i dei fleste bransjane Renta held fram med å stige Petroleumssektoren som investerte for rekordhøge 100 milliardar kroner i 2006, ventar ein vidare vekst. Bildet viser Brage-feltet der Hydro har gjort ein rekkje tiltak for å forlenge levetida. Foto: Norsk Hydro/Helge Hansen. Internasjonal økonomi har vore gjennom fleire år med sterk vekst, først og fremst på grunn av ein formidabel produksjonsvekst i Asia og høg etterspurnad blant amerikanske konsumentar. Veksten er venta å halde fram i inneverande år og neste år, om enn i eit noko lågare tempo enn i Det er først og fremst utsikter til ei nedkjøling av veksten i USA som dempar vekstforventingane i Ein vesentleg usikkerheitsfaktor er i kor stor grad den fallande amerikanske bustadmarknaden kjem til å gi ringverknader for økonomien elles. Det er òg usikkert korleis ein fallande dollarkurs kjem til å påverke den internasjonale handelen og finansmarknadene. Veksten i eurosona har teke seg kraftig opp i 2006, med Tyskland i spissen. Det har vore solid vekst i både produksjon og sysselsetjing, og arbeidsløysa er no lågare enn ho var på toppen av den førre høgkonjunkturen, i Det gir utsikter til auka etterspurnad frå europeiske konsumentar og kan kompensere for noko av nedkjølingsimpulsane frå USA. Inflasjonen er framleis moderat i OECD-området og har falle som følgje av oljeprisnedgangen hausten Amerikanske renter har stabilisert seg og har lege flatt på 5,25 prosent sidan sommaren I marknaden reknar ein med at rentetoppen er nådd for denne gongen. I eurosona har prisstiginga vist ein tiltakande trend, og eurorenta har blitt heva med 1,75 prosentpoeng sidan utgangen av Enno er prisstiginga moderat, men auka tiltru til eit meir markert europeisk økonomisk oppsving tilseier at ytterlegare renteoppgang er mest sannsynleg, både i euroområdet og i andre EU-land. Norsk næringsliv nyt stadig godt av høge råvareprisar på verdsmarknaden og eit lågt rentenivå. Truleg blir 2007 det fjerde året på rad med vekst over trend for Fastlands-Noreg. Den høge innteninga i næringslivet held fram, sjølv om det ser ut til at pris- og etterspurnadstoppen på norske eksportprodukt er nådd i denne omgang. Den auka lønnsemda har gitt sterk investeringsvekst i norsk næringsliv, ikkje minst i petroleumssektoren. I 2007 er investeringsnivåa venta å auke ytterlegare i dei fleste bransjane. Sjølv i petroleumssektoren, som investerte for rekordhøge 100 milliardar i 2006, ventar ein vidare vekst. Oppgangen i næringslivet har saman med låge renter og sysselsetjingsvekst gitt hushalda sterk inntektsvekst og ført til høg vekst i konsum og bustadinvesteringar. Trass i rentetilstramminga den siste tida er det få teikn til at etterspurnaden til hushalda minkar, og det er venta at konsumveksten skal halde seg høg både i år og neste år. Truleg kjem god reallønnsvekst og ytterlegare reduksjon i arbeidsløysa til å vege opp for auka rentekostnader ei stund til. Arbeidsinnvandring og produktivitetsvekst har gitt norsk økonomi ei ekstra vekstevne dei seinare åra. Det er likevel liten tvil om at kapasiteten i norsk økonomi nærmar seg brestepunktet rask auke i ledige stillingar og kraftig stiging i prisane på enkelte innsatsfaktorar, ikkje minst i byggjebransjen, ber tydeleg bod om det. Desse forholda, saman med vedvarande høg gjeldsoppbygging i hushald og næringsliv, har fått sentralbanken til å auke takta i rentehevingane sidan i haust, sjølv om inflasjonen framleis er låg. Truleg kjem renta til å stige vidare til veksten i økonomien viser teikn til å flate ut. Den offentlege utgiftsveksten er òg avgjerande. Farta på den pengepolitiske tilstramminga må likevel avpassast etter kva sentralbankane til handelspartnarane gjer, for å unngå å få ei for sterk krone og tape konkurranseutsette arbeidsplassar. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NHO v/kristoffer Hoen og Einar Jakobsen, april

9 Framtidsutsikter for 2007 Toppen ikkje nådd Bedriftene trur at veksten held fram med full styrke Optimismen er høgare enn på same tid i fjor Eksporten frå Hordaland flatar ut, mens Sogn og Fjordane aukar Bedriftene planlegg høgare investeringar Bygg og anlegg: Ønskjer seg mange fleire medarbeidarar Auka rentenivå og sterk prisstiging på bygningsmateriell dempar ikkje framtidstrua i bygg- og anleggsnæringa. Etter rekordhøg aktivitet i 2006 planlegg bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane framleis vekst, og marknadsutsiktene er særs gode i begge fylka. Utanom Rogaland er Hordaland det fylket der det blir bygd mest for tida. I januar og februar 2007 blei det sett i gang bygg på til saman kvadratmeter, over 40 prosent meir enn i januarog februar i fjor. Sjølv om det blir bygd stadig fleire bustader, finn vi den største veksten innanfor næringsbygg og offentlege Ingen næringar planlegg å auke sysselsetjinga meir enn bygg- og anleggsnæringa. bygg. Her er aktiviteten 50 prosent høgare enn i I Sogn og Fjordane har igangsetjinga auka med 35 prosent. Halvparten av dei 90 byggog anleggsbedriftene som har svart på bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, budsjetterer med auka omsetning og lønnsemd i Det er fleire som ventar vekst no enn for eitt år sidan, særleg i Sogn og Fjordane. Det er ingen andre næringar som planlegg å tilsetje fleire enn bygg- og anleggsnæringa. Industri: Industriveksten held fram Den høge aktiviteten i industrien på Vestlandet held fram. Rekordhøg byggjeaktivitet, høge investeringar offshore, gode tider i skipsnæringa og generelt høgt investeringsnivå sørgjer for at pila framleis peiker oppover. Rundt halvparten av dei 355 industribedriftene som er med i under-søkinga, planlegg å auke omsetninga og tilsetje fleire i året som kjem. Det er fleire enn på same tid i fjor. Optimismen er stor i begge fylka, og den største veksten er venta i mekanisk industri, særleg i offshore- og verftsindustrien og i trevareindustrien. Visste du at Hordaland er det fylket som har størst verdiskaping i industrien? Rundt 40 prosent av bedriftene ventar framleis positiv lønnsemdsutvikling. Forventingane er på same nivået som i fjor. Bedriftene i trevareindustrien og den mekaniske industrien har høgast forventingar. Industrien planlegg å auke investeringane, og signala vi no får, tyder på at investeringsveksten blir høgare enn i Energi: Investeringar på 105 milliardar kroner Aldri før har aktiviteten på norsk sokkel vore høgare enn akkurat no. Investeringane i 2006 kom opp i 100 milliardar kroner, 12 milliardar Mange ønskjer polakkar i arbeid REIDUN BREKKE Regiondirektør Adecco Adecco, som i mange år har formidla handverkarar og fagarbeidarar frå utlandet, har opplevd ein sterk auke i pågangen frå næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Regiondirektør Reidun Brekke kan fortelje at mange ønskjer å rekruttere frå utlandet. Vi har alle dei store selskapa innanfor bygg og anlegg og industri på kundelista. I tillegg er det stadig fleire mindre, lokale selskap som treng hjelp. På ein eigen campus i Polen testar Adecco fagkunnskapen til dei polske kandidatane. Med hjelp frå 20 lærarar frå universitetet i Gdansk blir det gitt norskopplæring i seks veker i tillegg til kurs i helse, miljø og sikkerheit. Vi tek ofte kundane med til campusen, slik at dei kan vurdere kandidatane sjølve, fortel Brekke. Noreg har høg status blant polakkane fordi arbeidsvilkåra er gode her. Pågangen er derfor stor frå polakkar som ønskjer å arbeide i Noreg. Men vi ser at konkurransen er skjerpa. Det er mange land som vil rekruttere frå Polen, samtidig som den økonomiske situasjonen i Polen er blitt betre, seier Brekke. Det nye no er at vi rekrutterer sjukepleiarar frå Polen. Tidlegare har helsepersonell i hovudsak komme frå nordiske land. I samarbeid med universitetet i Gdansk gir vi sjukepleiarane norskkurs i fire månader før vi sender dei til Noreg. Pågangen for å få tak i ingeniørar er enorm. Vi rekrutterer ingeniørar frå India, Tyskland og England, men det blir stadig vanskelegare å skaffe teknisk personell frå utlandet, avsluttar Brekke. høgare enn året før. I 2007 er investeringane venta å vekse til 105 milliardar kroner. Også i 2008 og 2009 er det venta eit svært høgt investeringsnivå. Dei største utbyggingane i 2007 er Ormen Lange og Snøhvit. Det er fleire mindre utbyggingar òg, og ein del prosjekt for å auke utvinningsgraden i eksisterande felt. Det høge investeringsnivået er ei viktig drivkraft bak høgkonjunkturen i Noreg. Det oljerelaterte næringslivet står sterkt på Vestlandet, og ringverknadene er store. Leverandørane markerer seg òg i stadig større grad på den internasjonale offshoremarknaden. Som følgje av aukande etterspurnad ventar fleirtalet av bedriftene innanfor olje- og gassutvinning større omsetning og fleire tilsette i Kraftforsyninga ventar i større grad ei stabil utvikling. 9

10 Framtidsutsikter for 2007 Marine næringar: Positivt i fiskeindustrien Undersøkinga, som omfattar 35 verksemder innanfor havbruk og fiskeindustri, viser at den positive utviklinga held fram i dei marine næringane òg. Over halvparten av verksemdene planlegg auka aktivitet og omsetning det kommande året. Særleg stor er optimismen i fiskeindustrien. Prisane er høge, og dei fleste ventar auka lønnsemd i året som kjem. Havbruksnæringa hadde eit svært godt år i Alle verksemdene som har svart på undersøkinga, ventar at den gode marknaden kjem til å halde seg eller bli betre i Prisane er framleis høge, og det ser ut til at lønnsemda blir god i 2007 òg. Landbruk: Stabilt landbruk Dei fleste innanfor landbruk ventar ei stabil utvikling i omsetninga og talet på tilsette. Undersøkinga omfattar 38 verksemder, flest gartneri og avløysarlag. Sjølv om fleirtalet ventar ei stabil lønnsemdsutvikling, er dette næringa der flest ventar nedgang i driftsresultatet. Transport: Større tru på auka lønnsemd Samferdsel og transport er viktig for næringslivet generelt, men særleg viktig for næringslivet på Vestlandet. Transportnæringa har gått gjennom store strukturendringar dei siste åra, med fleire store utanlandske aktørar som dominerer. Bedriftsundersøkinga, som omfattar nesten 90 transportbedrifter, viser at marknaden framleis utviklar seg i positiv retning. Rundt 40 prosent ventar auka omsetning og fleire tilsette. Det er òg stor tru på at lønnsemda kjem til å auke det kommande året. Men næringa slit med å skaffe nok sjåførar. Innanfor shipping er både marknaden og innteninga framleis gode. Det er rekordmange skip i bestilling ved norske verft, og på verdsbasis er verftskapasiteten sprengd. Reiseliv: God vekst i talet på hotellovernattingar Året begynte bra for overnattingsbedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane. I Hordaland var det 13 prosent fleire overnattingar enn året før. I Sogn og Fjordane var andelen på 6 prosent, likt som i landet totalt. Det er den høge aktiviteten i næringslivet som er den viktigaste årsaka til at hotellnæringa aukar belegget. I begge fylka har veksten i overnattingar vore sterkast innanfor ferie og fritid. Hordaland har òg hatt god vekst innanfor yrkestrafikken. Mange hotellrom står tomme trass i fleire overnattingar. Kapasitetsutnyttinga har utvikla seg i rett retning i begge fylka, men er framleis lågare enn landsgjennomsnittet. Berre vel halvparten av romma i Hordaland var i bruk i mars i år. I Sogn og Fjordane var kapasitetsutnyttinga på 36 prosent. Reiselivsbedriftene ventar ei framleis positiv marknadsutvikling i året som kjem, størst er optimismen i Sogn og Fjordane. Nær 60 prosent av bedriftene ventar auka omsetning, og prosentdelen er høgast for hotella. Delar av næringen har lenge slite med låg lønnsemd, og det er truleg noko av forklaringa på at nær 60 prosent ventar auka driftsmargin i Det blir òg planlagt høgare investeringar enn tidlegare. Forretningsmessig tenesteyting: Stort behov for konsulenttenester Denne næringa, som omfattar bedrifter som leverer tenester til næringslivet, har hatt sterk vekst dei siste åra. Det kjem mellom anna av at mange bedrifter har sett ut ein del tenester til underleverandørar, til dømes IKT-tenester og rekneskap. Ein annan grunn er at offshorenæringa og bygg og anlegg kjøper store mengder konsulenttenester. Undersøkinga, som omfattar over 80 bedrifter, tyder på at veksten held fram. Rundt 40 prosent ventar at omsetninga kjemt til å auke, mens heile 60 prosent planlegg å tilsetje fleire. Resultata tyder på at marknaden for arkitekt- og byggteknikk er i ferd med å flate noko ut, mens den største veksten er venta innanfor IKT. Hordaland Sogn og Fjordane Privat, personleg tenesteyting Bank, finans, eigedom og forr. tenesteyting Varehandel Reiseliv Transport og komunikasjon Primærnæringane Bygg og anlegg Energi Industri På ein eigen campus i Polen testar Adecco fagkunnskapen til dei polske kandidatane. Foto: Adecco. Bedrifter i prosent Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar auka omsetning i 2007 (n = 1430). Kjelde: Næringsbarometeret. 10

11 Det er viktig at reiselivsnæringa har eit langsiktig perspektiv, og at ho uavhengig av gode tider i næringslivet jobbar for at hotella og destinasjonane skal bli så attraktive at dei kan konkurrere om nasjonale og internasjonale reisande i framtida. Foto: Solstrand Hotell & Bad. Eigedom: Framleis sterk prisvekst på bustader I Bergen er bustadmarknaden prega av rask omsetning og høge prisar. Det er ikkje noko som tyder på at auka rente kjem til å dempe etterspurnaden etter bustader med det første. I mars var den gjennomsnittlege kvadratmeterprisen på heile kroner, og omsetningstida var den lågaste i landet med berre 13 dagar. Det er no berre Oslo og Bærum som har eit høgare prisnivå enn Bergen. Gjennomsnittsprisen for heile Hordaland var på kroner. Frå mars 2006 til mars 2007 auka bustadprisane i Bergen med 20 prosent, noko meir enn landet elles. I Hordaland utanom Bergen var prisstiginga 16 prosent. I Sogn og Fjordane er eigedomsmarknaden òg generelt god, og prisane har stige mykje dei siste åra, særleg i Sunnfjord. I Førde blir nye bustader selde for kroner per kvadratmeter. Det skjer ei storstilt utbygging av nye bustader, langt over det estimerte behovet. Også innanfor næringseigedom er marknaden god i begge fylka, særleg i sentrale strøk. Varehandel: Størst vekst i engroshandelen Dei gode tidene i næringslivet sørgjer for at engroshandelen framleis har svært gode tider. I 2006 auka omsetninga i Hordaland og Sogn og Fjordane med henholdsvis 9,6 og 10,6 prosent, omtrent som landsgjennomsnittet. Detaljhandelen i Hordaland auka med 6,5 prosent. Det er meir enn året før, og meir enn landsgjennomsnittet på 5,5 prosent. Også i Sogn og Fjordane er detaljhandelen i ferd med å ta seg kraftig opp. Veksten i 2006 var på 4,0 prosent, mot 1,3 prosent året før. Folk i Sogn og Fjordane handlar meir. Dei 98 varehandelsbedriftene som er med i undersøkinga, trur i stor grad at den gode marknaden held fram, men at det kjem til å flate ut i engroshandelen. Vel halvparten av detaljhandelsbedriftene ventar auka omsetning, mens berre vel 30 prosent av engroshandelsbedriftene er like optimistiske. Det er heilt klart flest optimistar i Hordaland. Offentleg sektor og privat personleg tenesteyting: Meir pengar til helse og velvære Med rundt sysselsette er offentleg sektor den største næringa både i Hordaland og Sogn og Fjordane. Få offentlege verksemder planlegg å auke sysselsetjinga i året som kjem. Det gjeld både offentleg forvalting, helse- og sosialsektoren og undervisning. Fleire av kommunane merkar det store presset i arbeidsmarknaden. Det blir stadig vanskelegare å rekruttere og behalde teknisk personell. Fleire ingeniørar enn tidlegare sluttar for å begynne i privat næringsliv. Det kan gå ut over saksbehandlingstida i kommunane. Med den storstilte barnehageutbygginga som går for seg, blir det behov for fleire førskulelærarar. Auka kjøpekraft gjer at vi bruker stadig meir pengar på helse og velvære. Innanfor privat personleg tenesteyting, som omfattar frisørar, hudpleiesalongar og helsestudio, er framtidstrua derfor stor. Rundt halvparten av dei 84 bedriftene som er med i undersøkinga, ventar auka omsetning. Det er likevel få som planlegg å tilsetje fleire. 40 prosent ventar auka lønnsemd. EKSPORTEN FLATAR UT I HORDALAND Pustar eksportfylke nummer éin i nakken Etter ein sterk vekst i eksporten er Vest-Agder i ferd med å ta posisjonen som det største eksportfylket. I mars måtte Hordaland nøye seg med andreplassen. Dersom vi ser første kvartal under eitt, er Hordaland framleis størst, men blir pusta i nakken. Eksporten var på 11,9 milliardar kroner, berre tre prosent meir enn i 2006, ein langt lågare vekst enn landet totalt. Det kjem av sterk nedgang i eksporten av raffinerte oljeprodukt i januar og februar. Sterk vekst i eksporten frå Sogn og Fjordane Eksporten frå Sogn og Fjordane var på vel 3 milliardar kroner, heile 30 prosent meir enn året før. Auken kjem av vekst i metalleksporten. For landet totalt var eksportauken på 15 prosent i første kvartal

12 Framtidsutsikter for 2007 Byggjer opp eit maritimt kompetansesenter i Måløy KEN CARLSON Styreformann i Easy Form AS. Foto: Fjordenes Tidende. Lokale investorar satsar friskt på å byggje opp eit maritimt kompetansesenter. Det er investert millionar av kroner i framtidsretta arbeidsplassar, og forventingane er store. Tre maritime verksemder Ei gruppe investorar og industriutviklarar er i ferd med å byggje opp eit spennande og framtidsretta maritimt kompetansemiljø i Måløy i Vågsøy kommune. Det er etablert tre nye bedrifter som skal jobbe tett saman: Easy Form AS, BestMould AS og Stadt Towing Tank AS. Avansert teknologi Tanken er at det maritime kompetansesenteret skal fungere som ein one-stop shop, seier Ken Carlson, ein av personane bak industriutviklinga. Vi skal levere design, plugg, form og hydrodynamisk testing av skrog. Ideen er enkel, men teknologien avansert. Ved bedrifta Easy Form, som blei etablert i 2005, produserer dei i hovudsak pluggar til maritim industri, men dei har òg levert pluggar til alt frå kunstnarar til tradisjonelle industribedrifter. Som ein direkte konsekvens av at kundane ønskjer å få levert ferdig form, har Easy Form bestemt seg for å etablere eit formbyggingsselskap, BestMould AS. Fram til i dag har formene blitt laga hos Easy Form AS. BestMould vil få ein stor hall som skal spesialtilpassast for effektiv formbygging. Begge selskapa legg store ressursar i materialtesting og utvikling for å effektivisere og optimalisere produktframstillinga, fortel Carlson. Stadt Towing Tank (sus) skal etablere ein slepetank for generell modelltesting av fartøy, men spesielt retta mot hurtiggåande båtar. Tanken blir 180 meter lang, og ein skal ta i bruk ny teknologi for å effektivisere operasjonane i tanken. Samlokalisering av desse bedriftene gjer at både produksjon, produktutvikling og testing av hydrodynamiske eigenskapar kan skje optimalt og kostnadseffektivt. Det er i dag ingen i Noreg som kan tilby ein slik produktpakke, hevdar Carlson. Lokale investorar Easy Form AS har investert i den største femaksa fresemaskinen for produksjon av pluggar, former og spesielle ferdigprodukt som finst i Noreg. Bedrifta har fem tilsette, og ordretilgangen er god, seier Carlson. BestMould blir etablert våren Investorane bak selskapa er dei lokale verksemdene Brothers AS, Fjord Invest AS, Rovde Møbelfabrikk AS og Nordwest 3D. Gründerane er òg i gang med å etablere det tredje selskapet, Stadt Towing Tank. Eigenkapitalen er på plass, og dagleg leiar er tilsett, men eigarkabalen er ikkje endeleg klarlagd. Nokon liknande tank finst ikkje i dag, og teknologien må i stor grad utviklast. Framtidsretta arbeidsplassar Ken Carlson trur ikkje det blir vanskeleg å trekkje høgt utdanna personar til Måløy. Vi byggjer eit kompetansemiljø med interessante, framtidsretta arbeidsplassar. Dei som begynner her, får vere med på å utvikle verksemdene frå starten av, avsluttar Carlson. Easy Form har investert 12 millionar kroner i maskin- og programvare. Dette er den største fresemaskina den italienske produsenten Belotti har laga. Ho er 26 meter lang, 7,5 meter brei og 4 meter høg. Foto: Easy Form AS. 12

13 Auka rentenivå og sterk prisstigning på bygningsmateriell dempar ikkje framtidstrua i byggog anleggsnæringa. Næringa planlegg å tilsetje 2000 i Hordaland og 400 i Sogn og Fjordane. Ingen andre næringar planlegg å tilsetje så mange nye medarbeidarar. Foto: BT. 13

14 Arbeidskraftsbehovet i industrien er stort. Samla sett trengst det nesten 1700 fleire medarbeidarar. Foto: Oskar Andrersen. Mangelen på arbeidskraft breiar seg Den sterke veksten i arbeidskraftsetterspurnaden held fram Næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane treng fleire medarbeidarar Kvar andre bedrift innanfor bygg og anlegg og mekanisk industri slit med å skaffe nok arbeidskraft Mykje overtid fører til meir sjukefråvær Framleis stor etterspurnad etter arbeidskraft Dei gode tidene held fram, bedriftene veks i rekordfart, og stadig fleire jaktar på arbeidskraft. Den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane planlegg å tilsetje nesten fleire medarbeidarar det neste året. Sjølv om bedriftene har justert ned vekstoverslaga noko sidan årsskiftet, er veksten venta å bli mykje høgare enn for eitt år sidan. I Hordaland planlegg næringslivet å tilsetje 8200 fleire medarbeidarar, 2200 fleire enn på same tid i fjor. Den største veksten er venta innanfor bygg og anlegg, industri, varehandel og forretningsmessig tenesteyting. Berre innanfor bygg og anlegg er det planlagt ein vekst på nesten 2000 personar. Bedriftene i Sogn og Fjordane ønskjer å auke sysselsetjinga med rundt 1500 personar, ca. 300 fleire enn i fjor. Bygg og anlegg og industri planlegg ein vekst på nesten 400 tilsette kvar. Det er elles verdt å merke seg at offentleg sektor planlegg færre tilsette innanfor undervisning. Sjølv om mangelen på arbeidskraft breier seg i alle næringar, er det særleg bygg og anlegg og mekanisk industri som slit. I begge fylka er det mange som treng fagarbeidarar innanfor industrifag, til dømes sveisarar, rørleggjarar, mekanikarar og operatørar. Rekrutteringsproblem innanfor bygg og industri Det siste året har det blitt stadig vanskelegare for bedriftene å skaffe den kompetansen dei treng. Sjølv om problemet breier seg i alle næringar, er det særleg bygg og anlegg og mekanisk industri som slit. Halvparten av bedriftene i desse næringane har ledige stillingar fordi dei ikkje klarer å få tak i den arbeidskrafta dei treng. Særleg ingeniørar og fagarbeidarar er mangelvare, og problemet er størst i Hordaland. Arbeidsmiljøet blir tøffare Sjølv om det til no ikkje er registrert auke i sjukefråværet, er det mange bedriftsleiarar som er urolege for det høge presset på arbeidstakarane. Over 70 prosent av bedriftene melder om meir overtidsbruk og for høg arbeidsbelasting. Rundt 40 prosent meiner òg at ein del av sjukefråværet kjem av mangel på arbeidskraft fleire innanfor bygg og anlegg Trass i høgare rente, materiellmangel og høg prisstiging planlegg byggog anleggsbedriftene sterkare vekst enn nokon gong. Det er ingen andre næringar som planlegg å tilsetje så mange nye medarbeidarar. Det er særleg bruk for fagarbeidarar, og fleire og fleire hentar dei frå utlandet. Det er òg behov for fleire byggingeniørar. Aukande behov for ingeniørar I begge fylka er arbeidskraftsbehovet i industrien stort, særleg innanfor mekanisk industri. Årsaka er høg aktivitet i offshorenæringa og gode tider for verfta. Samla sett trengst det nesten 1700 fleire medarbeidarar i dei to fylka. Industrien har stort behov for teknisk kompetanse og planlegg å tilsetje 600 ingeniørar det neste året, dei fleste i Hordaland. Store grupper står utanfor arbeidslivet Mykje tyder på at mangelen på arbeidskraft kjem til å vare. Dei bedriftene som klarer å skaffe dei gode hovuda og dei dyktige medarbeidarane, er dei som tenkjer nytt med omsyn til rekruttering. I Hordaland og Sogn og Fjordane står store grupper utanfor arbeidslivet personar er heilt eller delvis ledige, 1400 er på tiltak, og nesten 3300 er på tidsavgrensa uføretrygd. Fleire av dei kan, med noko tilrettelegging, fylle nokre av dei ledige jobbane i næringslivet. I bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret har vi spurt kva som skal til for at bedriftene i større grad skal bruke desse gruppene. Her er bedriftene klare på at dei ønskjer seg meir informasjon og betre økonomiske ordningar. 14

15 Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblem Andre sosiale og personlege tenester Offentleg verksemd Varehandel Bank, finans, eigedom og forr. tenesteyting Hotell og restaurant Transport og komunikasjon Primærnæringane Hordaland Sogn og Fjordane Bedriftene ønskjer meir informasjon om tilsetjing av yrkeshemma, uføretrygda og sosialhjelpsmottakarar. Energi Anna industri Verkstad- og metallvareindustri Bygg og anlegg Tilsette Figur 1: Bedriftene sine forventingar om sysselsetjingsvekst det neste året (n = 1430). Kjelde: Næringsbarometeret. Må jobbe meir med motivering ØYVIND ANTONSEN Leiar for Arbeidslivssenteret i Hordaland. NAV Arbeidslivssenter er eit ressurs- og kompetansesenter som skal realisere satsinga på eit meir inkluderande arbeidsliv. Oppgåva vår er først og fremst å motivere bedriftene til å leggje til rette, slik at arbeidstakarane ikkje hamnar utanfor arbeidslivet når dei blir sjuke eller treng spesiell tilrettelegging på arbeidsplassen. Det viser seg nemleg at jo lenger folk har vore heilt borte frå arbeidslivet, jo vanskelegare er det å få dei tilbake, seier leiaren for arbeidslivssenteret i Hordaland, Øyvind Antonsen. Vi opplever at relativt mange bedrifter ønskjer å ta inn yrkeshemma i jobb. Problemet er å finne kandidatar. Fleire vegrar seg for å ta arbeid, mellom anna fordi trygda blir redusert dersom dei tener meir enn 1G, seier Antonsen. Verkemiddelapparatet må jobbe med å motivere fleire til å ta arbeid. Det er òg viktig med tettare kommunikasjon mellom oss og trygdeetaten. Vi jobbar nok litt fragmentert i dag. NAV-reforma, der trygdeetaten og Aetat er fusjonerte, gir gode høve for ei betre samordning. Det er jo noko av formålet med fusjonen, avsluttar Antonsen. Samarbeider om å rekruttere arbeidskraft HANS-MARTIN MOXNES Næringspolitisk leiar i Bergen Næringsråd. Gjennom eit initiativ frå Bergen Næringsråd er fleire av partane i arbeidslivet i Hordaland blitt med på eit rekrutteringssamarbeid. Noko av bakgrunnen er mellom anna dei store rekrutteringsutfordringane Næringsbarometeret har avdekt. Vi har tre mål, fortel næringspolitisk leiar i Bergen Næringsråd, Hans-Martin Moxnes. Vi skal betre kontakten mellom kandidatar under utdanning og det lokale næringslivet, mellom anna ved å skape fleire arenaer der dei kan møtast. Vidare skal vi gjere bergensregionen meir attraktiv for nyutdanna, og vi jobbar no i tett samarbeid med Karrieresenteret om å byggje opp ei regional traineeordning i Hordaland. Sist, men ikkje minst skal vi gjennomføre tiltak for å lokke arbeidstakarar frå andre regionar og frå utlandet til bergensregionen. Eit av tiltaka vi vurderer, er å etablere eit mottakssenter for utanlandsk arbeidskraft. Vi ser derfor på erfaringane med slike senter i Stavanger og Oslo, seier Moxnes. 15

16 Spesialtema om Mongstad Full fart på Mongstad Statoil investerer 3 4 milliardar kroner i framføring av gass og etablering av kraftvarmeverk på Mongstad Framføring av naturgass til Mongstad, med forgreining til Sløvåg, og seinare til Lutelandet, opnar for ny industriutvikling i området Etablering av CO 2 -fangstanlegg kan utvikle Mongstad til eit nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for CO 2 -handtering Frå gass til varme I januar 2007 starta anleggsarbeidet for bygginga av eit gassdrive kraftvarmeverk ved Statoil sitt raffineri på Mongstad. Gass frå Kollsnes saman med overskotsgass frå raffineriverksemda blir omgjord til energi i form av elektrisk kraft og varme. Varmekraft blir overført til raffineriet og erstattar der eit elektrisk kraftbehov som tilsvarer alle husstandane i Oslo. Elektrisiteten frå anlegget skal nyttast på Troll A-plattforma, på gassbehandlingsanlegget på Kollsnes og etter kvart også på Gjøa-feltet (her har NVE bedt om at Lutelandet blir utgreidd som alternativ). Det er det danskeigde selskapet DONG Energy som skal eige, byggje og drive kraftvarmeverket på Mongstad. Gjennom anleggsperioden, som strekkjer seg fram til 2010, kjem det til å bli stor aktivitet, og ein reknar med at det i den travlaste perioden blir behov for minst 500 personar til prosjekta som skal byggjast. ENERGIVERK MONGSTAD I desse dagar går startskotet for det som blir kalla ein ny æra for Mongstad. Dei nærmaste åra skal det gjennomførast ei rekkje prosjekt som til saman går under tilnamnet Energiverk Mongstad: Framføring av gassrøyrleidning frå Kollsnes til Mongstad, med avgreining i Fensfjorden til industriområde på Sløvåg og Lutelandet Bygging av eit gassdrive kraftvarmeverk på Mongstad Oppgradering av eksisterande anlegg på raffineriet og integrering mot nytt varmekraftverk Det er raffineriet sitt behov for energi i form av varme som er utgangspunktet for etableringa av eit kraftvarmeverk på Mongstad. Samla skal det investerast mellom 3 og 4 milliardar kroner i anleggsperioden, som strekkjer seg fram til KÅRE NESS Informasjonsleiar Statoil Mongstad I tillegg til å vere eit sentralt og strategisk viktig industriprosjekt er Energiverk Mongstad eit formidabelt enøktiltak, seier Kåre Ness, informasjonsleiar ved Statoil Mongstad. Prosjektet vil føre til at sjølve raffinerianlegget blir teknisk oppgradert og tilpassa dagens miljøkrav. I tillegg kjem overskotsgass frå raffineriverksemda til å gå inn i energiproduksjonen ved kraftvarmeverket. Parallelt skal Statoil investere rundt 1 milliard kroner i oppgradering av eksisterande miljøanlegg ved raffineriet på Mongstad. Ness legg vekt på at energiverket kjem til å styrkje og vidareutvikle Mongstad som industristad. Framføring av naturgass er i seg sjølv viktig for å få etablert ny industri i området. Eit godt døme på dette er at BKK vel Mongstad som etableringsstad når dei no planlegg eit gasskraftverk for å betre kraftforsyninga til området Sognefjorden Hardangerfjorden, seier Ness. Pilotprosjekt for CO 2 -fangst viktig teknologiutvikling Staten har inngått eit samarbeid med Statoil om CO 2 -handtering på Mongstad. Samarbeidet skal føre til etablering av eit teknologiselskap som skal eige og drive testanlegg for kvalifisering og utvikling av teknologi og løysingar for fangst av CO 2. Denne testverksemda skal så føre fram til etablering av eit fullskala CO 2 -handteringsanlegg på Mongstad som skal fange opp utsleppa både frå raffineriverksemda og kraftvarmeverket. Statoil skal eige 20 prosent av selskapet og staten resten. Partane arbeider òg for å få fleire selskap inn på eigarsida, primært brukarar av CO 2 -fangstteknologiar. Testanlegget blir i seg sjølv stort i sitt slag, med ein fangstkapasitet på tonn per år. Det er likevel lite samanlikna med fase 2- utbygginga, der målet er å fange over 2 millionar tonn CO 2 årleg. Ingen andre land har så langt bygd noko tilsvarande anlegg. Endeleg avgjerd om storleik og type fullskalaanlegg blir teken i Testanlegget skal etablerast parallelt med kraftvarmeverket og skal etter planen stå klart i Ein reknar så langt med at etableringa av pilotanlegget inneber investeringar på rundt 1,2 milliardar kroner. For Mongstad og resten av regionen er dette ei svært viktig satsing. Testanlegget vil stå for teknologiutvikling som blir nyskapande og interessant på verdsbasis, og som vil utvikle Mongstad til å bli eit nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for CO 2 -handtering. Naturgass til Sløvåg Framføring av gass til Mongstad fører til ny industrireising også i Sogn og Fjordane. I samband med at gassrøyret skal leggjast, blir 16

17 Mongstad kan bli eit nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for CO 2 -handtering. Foto: Statoil. Industriområdet på Sløvåg er på om lag 1400 dekar, og det er variert industri på området. Store delar av denne industrien kan bruke gass som energikjelde, og Gulen og Masfjorden Utviklingsselskap (GMU) har intensjonar om å utvikle eit distribusjonssystem som sikrar framføring av gass til alle verksemdene på industriområdet. Ein slik infrastruktur, kombinert med tilgang til varmeenergi frå eit Cogenanlegg, vil leggje til rette for heilt nye forretningsområde for dei verksemdene som allereie er etablerte i Sløvåg, og det kjem til å skape eit godt grunnlag for at nye bedrifter ønskjer å etablere seg, seier dagleg leiar for GMU, Lars Hellandsjø. Plan for utvikling av industriområdet på Sløvåg. det etablert ei røyravgreining som skal føre gass fram til Sløvåg i Gulen kommune. I dag omfattar dette industriområdet om lag 250 arbeidsplassar. Framføring av gass opnar for at talet på arbeidsplassar i Sløvåg kan fordoble seg i løpet av fem til ti år. Etablering av eit LNG-anlegg (LNG er flytande naturgass) er blant dei fremste planane som ligg klare. Det er også planar om å etablere eit såkalla Cogen-anlegg på området. Eit Cogen-anlegg produserer både varme og elektrisk kraft. I Sløvåg kan fleire av industriverksemdene som allereie er etablerte, utnytte varmeenergien. Det blir lagt til rette for eit framtidig gasskraftverk. Klimaindustri på Lutelandet Lutelandet Utvikling AS i Fjaler arbeider med planer om å etablere klimavennleg prosessindustri som vil bli ein stor brukar av gass. Dersom vi kombinerer prosessindustri på Lutelandet, som vil bli storforbrukar av CO 2, med kraftforsyning til felta vest av Sogn og Fjordane, blir Lutelandet eit gigantisk miljø- og klimaprosjekt og eit føredøme på korleis god klimapolitikk kan kombinerast med ny industri og utvikling i distriktet, seier dagleg leiar Stein-Arne Ottesen i Lutelandet Utvikling AS. Når Gjøa-feltet blir sett i drift i 2010, skjer det med straum frå Lutelandet. Framføring av gass via røyrleidningen til Mongstad og Sløvåg er derfor ein sentral føresetnad også for denne industrisatsinga. 17

18 Traineear i Sogn og Fjordane. Foto: Thomas Bickhardt. Arbeid lokkar ungdommen heimatt Stort behov for arbeidstakarar i enkelte næringar Samtidig minkar folketalet i utkantane Det er behov for ei brei satsing på tilflyttingstiltak Tid for å smi Vestlandsfylka står midt i ein fantastisk vekstfase. Det er stor optimisme, men sjølv i gode tider seglar nye utfordringar opp i synsranda. Behovet for arbeidstakarar er skrikande i enkelte næringar, samtidig som folketalet i utkantane minkar jamt. På fylkesnivå gjeld dette Sogn og Fjordane i større grad enn Hordaland. Sidan 1997 har Sogn og Fjordane mist 1795 innbyggjarar, mens folketalet i Hordaland auka med personar. I 2006 hadde berre tre av kommunane i Sogn og Fjordane ei positiv folketalsutvikling. Til samanlikning opplevde 17 av Hordaland sine kommunar folketalsvekst. Men begge fylka har sårbare utkantar der næringslivet må ta til seg dette urovekkjande faktumet. Ikkje i form av depresjon, men som eit dytt til å utnytte høgkonjunkturen vi har vore inne i dei siste to åra. Det er tid for å rekruttere og tenkje i nye, kreative banar. Lag nye opningar At ingen unge vil bu i utkantane, er ein seigliva myte. Eit godt bevis er trainee-ordninga som har eksistert i Sogn og Fjordane i tre år, og som blir utvida til minst 15 stillingar i år. Tidlegare traineear seier dei blei overraska over kva som finst i fylket av spennande jobbar og høve til å skape seg eit godt liv. Lærdommen er at arbeidsgivarar har alt å vinne på å gi potensielle tilflyttarar ein smakebit av seg sjølve i form av sommarjobbar, praktikantveker eller ei trainee-stilling. Å halde dei bortebuande unge oppdaterte på arbeidslivet i heimtraktene mens dei studerer, er heller ingen dum tanke. Døme på verktøy er jobbmesser i studiebyane, eit nyheitsbrev à la det idégruppa til fylkesmannen i Sogn og Fjordane nyleg føreslo i rapporten Snu straumen, og jobbportalen som traineeane i Sogn og Fjordane er i ferd med å utvikle. Mange blir faktisk verande etter at dei har fått gjenoppdage eller oppdage kva vaksenlivet, arbeidslivet og ikkje minst næringslivet i heimtraktene kan by på. Fri til dei yngste For dei som er på veg over i vidaregåande utdanning, er problemstillinga ei anna. Tiandeklassingane står framfor den umoglege oppgåva å sjå for seg kva dei skal jobbe med, ut frå mildt sagt mangelfull kjennskap til arbeidslivet. 18

19 Spesialtema om ungdom Eg må stadig forsvare valet mitt LINDA OLIN REITE Linda Olin Reite er journalist med interesse for Afrika. Få av studievennene forstår kvifor ho busette seg i bunadsfylket. I år har Reite fungert som redaksjonssjef i NRK Sogn og Fjordane. Ho ventar det tredje barnet sitt og er nøgd med å bu i eit rekkjehus på Vassenden i lag med ein sambuar som er fjernsynsfotograf. Tempoet her passar meg no, seier Reite, som primært ønskjer seg fleire kompetansearbeidsplassar i regionen, slik at høgt utdanna føler at dei får utteljing for utdanninga si. Reite fortel at jobbargumentet veg tyngst mot dei som meiner ho har slått seg ned på feil plass. Det viktigaste er attraktive jobbar. Til sjuande og sist var det jo derfor eg kom attende. Det er her moglegheitene ligg JANNICKE LINDVIK Jannicke Lindvik frå Ski utanfor Oslo kom til Sogn og Fjordane som ei direkte følgje av traineeordninga. Sidan mannen hennar jobbar i Nordsjøen, kunne ho fritt leite etter jobb i heile landet. Valet fall på Nordfjord, med jobb i Sogn og Fjordane Energi på Sandane og bustad på Eid. Ikkje fordi mannen hennar frå Eid ville heim, men fordi Jannicke fann ei stilling som fall i smak. I SFE har ho hatt ansvaret for eit eige prosjekt frå A til Å. Eg kom på intervju og innsåg at det var her moglegheitene var, i mykje større grad enn på Austlandet. Det skjer mykje i Sogn og Fjordane no, og det er spennande å være ein del av det, seier Jannicke. I haust går ho over i fast jobb i SFE. Mitt inntrykk er at både unge og vaksne veit altfor lite om den industrien dei har rett over gata, seier Tore Muren i Senter for yrkesrettleiing i Hordaland, eit offentleg prosjekt som i to år har jobba med å betre informasjonsflyten frå næringsliv til ungdomsskular. Bedriftsbesøk hjelper, men ingenting er betre enn at verksemdene kommuniserer til lokal ungdom kva slags kvardagar dei har å tilby. Ikkje minst må elevane få høyre kor sårt verksemdene treng dei, og kva vegar dei kan gå for å få jobb. På dette området har vi svært mykje å gå på, innrømmer Karin Halle i NHO Sogn og Fjordane, som meiner fråflyttingstruga område går glipp av tallause framtidige innbyggjarar på dette viset. Ingenting er betre enn at verksemdene kommuniserer til lokal ungdom kva slags kvardager dei har å tilby. Kvart år går det i så måte eit viktig tog: søknaden til dei vidaregåande skulane. Her har næringslivet ein strålande sjanse til å marknadsføre fagutdanningane det er bruk for i heimtraktene. Ein slik offensiv rekrutteringspolitikk finn ein i kommunane Sund, Øygarden og Fjell, som har knytt til seg forskings-institusjonen SIN- TEF gjennom Gode Sirklar AS for å styrkje verdiskapinga i området. Med litt hjelp har det lokale næringslivet etter kvart involvert seg i heile utdanningskjeda, frå barnehage til høgskule. Gjer lokalsamfunna tilgjengelege I Sogn og Fjordane har mellom anna fylkesmannen ønskt seg ny profilering av det ein tidlegare har selt som fjord- og trivselsfylket. Målet er å få bukt med fylket sitt noko sidrumpa omdømme. Men langt viktigare enn slike makrotiltak er alle former for nytenking som kan opne tilflyttarsvoltne kommunar for potensielle tilflyttarar. Dei finst nemleg men det gjer også dei banale hindringane. Til dømes mangla den folkefattige kystkommunen Solund 20 husvære til innflyttarar i vinter. For alle som syslar med utvikling i det offentlege, er det viktig å hugse på at sjølv etter at ideen om utkantlivet er sådd i sinnet til ein bybuar, kan heile flyttelasset veltast av eit manglande hus. Kommunane i utkanten har alt å vinne på å gjere seg meir tilgjengelege for tilflyttarar, og derfor må det grublast, også på grasrotnivå. Kva med noko så konkret som ein offentleg lønna tilflyttingskontakt? Og kva med å blåse nytt liv i bygdeutviklinga, etter inspirasjon frå lykkelege avkrokar som Jostedalen inst i Sogn? For den neste store utfordringa er å få dei tilflytte, anten dei er polske verftsarbeidarar, afghanske flyktningar eller heimvende nyutdanna, til å bli. Eitt av resultata er undervisning i og ved lokale bedrifter i 8. og 9. klasse. Eit anna er ei uventa populær teknologilinje på vidaregåande, med direkte leveranse av ingeniøremne til Høgskolen i Bergen. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av Vestlandsforskning v/idun Husabø Anderssen, april

20 Flom på Bryggen i Bergen. Foto: Robin Strand, NorPhoto as. Vasskilje for klimaspørsmålet Klimautfordringane er blitt eit satsingsområde for forskingsinstitusjonar og næringslivet på Vestlandet Fagmiljøa ved Bjerknessenteret og Nansensenteret i Bergen er blant dei fremste på området i Europa Klimaendringane kjem til å få direkte eller indirekte konsekvensar for næringslivet på Vestlandet Det kan vere eit stort potensial for bedrifter som tenkjer grønt EU og ti statar i USA har allereie vedteke store kutt i klimagassutsleppa Større endringar i klimaet I vår la klimapanelet til FN fram to av fire delrapportar om tilstanden til kloden vår. Delrapportane, som klimaforskarar frå heile verda har forfatta, konkluderte med at den globale gjennomsnittstemperaturen aukar i eit akselererande tempo, og at vi no opplever dei høgaste temperaturane på rundt 500 år. Klimapanelet kom fram til at det er sannsynleg at matvareproduksjonen i framtida kjem til å minke på lågare breiddegradar, og at klimaendringane vil føre til sjukdommar og skadar knytte til heitebølgjer, flaum, stormar, brannar og tørke. Panelet registrerte at havet stig raskt, at det blir stadig mindre is og snø på jordoverflata, og at vi oftare får kraftig nedbør. Klimarapporten er koordinert av 22 hovudforfattarar, blant dei professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen. Fleire av forskarane frå dei to sentra har dessutan vore medforfattarar til klimadokumentet. Ein av dei er forskingsleiar og professor Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret. Rapporten dokumenterer at vi kjem til å sjå store endringar i klimaet dei kommande åra. Premissane for korleis klimaet kjem til å utvikle seg dei neste 30 åra, er allereie lagde. Klimagassane har svært lang nedbrytingstid og verkar på jordkloden lenge etter at dei har blitt produserte og er komne ut i atmosfæren, seier Helge Drange. Bergensk spydspiss innanfor klimaforsking Dei to institusjonane Bjerknessenteret og Nansensenteret utgjer dei viktigaste kompetansesentra innanfor klimaspørsmål i Norden. Saman med klimaforskinga på Havforskningsinstituttet er miljøet blant dei fire viktigaste i Europa. Klimaforskinga har vore gjenstand for politisk debatt både i USA, på kontinentet og her heime. Drange seier at han opplever stadig større aksept og interesse for det arbeidet som blir gjort for å kartleggje klimautfordringane vi står overfor: Dersom ein tek utgangspunkt i mediedekninga, kan vi seie at oppvakninga skjedde i Eg trur at Katrina-katastrofen i New Orleans i 2005 og den høge temperaturen i 2006 har medverka sterkt til at klima no er på dagsordenen hos stadig fleire. Eg merkar at bedriftene er meir opne for dette. Vi klimaforskarar blir i stadig større grad inviterte til å halde føredrag for styre og leiing i dei større selskapa. Det er positivt, seier Drange. I dei siste åra har Vestlandet opplevd ekstremvêr som mellom anna har vore årsak til Hatlestad-ulykka, og som har ført til at Bryggen i Bergen ved ei rekkje høve har blitt overfløymd. Drange meiner at situasjonar med ekstremvêr kjem til å oppstå oftare i åra som kjem, og at det er to faktorar som er sentrale når ein skal møte denne utfordringa. 20

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Mai 2008 Lyse utsikter - men veksten blir dempa Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og:

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og: Mai 26 Veksten og optimismen i næringslivet held fram Halvparten av bedriftsleiarane trur på auka omsetnad Kapasitetsgrensa er i ferd med å bli nådd Næringslivet treng over 7 fleire medarbeidarar Det er

Detaljer

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012 Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Partnarskapet bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland NAV Hordaland NHO

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Januar 28 Gode utsikter frå toppen Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport.

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport. Januar 27 Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Næringslivets behov for nye medarbeidarar er dobla frå 26 til 27. Side 4 Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Næringsbarometeret har spurt bedriftene

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2014

ARBEIDSMARKNADEN I 2014 ARBEIDSMARKNADEN I 2014 Av Jorunn Furuberg Samandrag Gjennom fleire år har norsk økonomi vore prega av ein høg oljepris og høge oljeinvesteringar. I fjor flata veksten i oljeinvesteringane ut, og i andre

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Januar 26 6 fleire sysselsette i 26 Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Arbeidsmarknaden strammar seg til Stadig fleire nyttar utanlandsk arbeidskraft

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Partnarskapen bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 2010 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Godt nytt år? Januar 2010

Godt nytt år? Januar 2010 Januar 21 Godt nytt år? Framtidsutsiktene er blitt langt betre det siste året, men framleis er investeringslysta minimal. Verkstadsindustrien har tøffe tak med vesentleg svakare ordresituasjon. Næringsbarometeret

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEGELEN 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personar per månad på arbeidsretta tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av desse hadde

Detaljer

Utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og:

Utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og: Utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og: Mai 25 Innhald Optimismen held fram 3 Oppsummering: Framleis forsiktig vekst 4 Arbeidsmarknaden: Arbeidsløysa går ned 6 Spesialtema Rekruttering av arbeidskraft

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer