Aldri sov med en fremmed

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aldri sov med en fremmed"

Transkript

1 Aldri sov med en fremmed Også sidesprang avler barn som lurer folk Fjernsyn hjelper Kapittel En Første Utkast Aldri sov med en fremmed Kvinnen sov. Hun sov på den selvtilfredse måten med armene arrangert i en halv svastika og bena spredt under dyna med føttene stikkende ut som kjøleribber. Til meg forble en flik som jeg hadde dekket hoftepartiet med, der jeg lå som en krok langt ute på kanten av den store senga. Jeg prøvde å observere begge viserne til vekkerklokka uten å kontrahere annet enn øyemusklene, men ble nødt til å svinge legemet over sengekanten for å konstatere at det var på tide å dimittere. Jeg skulle rekke et møte klokka halv ett. Mens jeg derfor lette etter bokseren blant sengeklær og mennesketær, forlot kvinnen det ubevisste til fordel for det bevisste og kommenterte. - Nå, De tenker vel ikke på å forlate meg med en engelsk avskjed, De lømmel De? kommenterte hun. - Hmm, jeg må rekke et møte på universitetet, svarte jeg. Ja, jeg svarte ikke uten å la meg ergre en smule. Bruken av den arkaiske høflighetsformen virket litt for overlegen på meg ovenfra og nedover, en prøysisk hønsegårdtone med hanemarsspark som jeg alltid hadde vanskelig for å svelge. Dessuten trodde jeg at det bare var folk fra Frankrike som kalte en avskjed uten adjø for engelsk. Og hvem hadde sagt at det hadde foresvevet meg å snike meg ut som en annen tjuvradd? Jeg mislikte gjerne å bli undervurdert, men hvem kunne vite om hun virkelig lå der og vurderte? Det var vel heller jeg som foretok noe slikt, så irritasjonen lot jeg diffundere ut et sted i bakhodet for sånn å prestere en høflig imøtekommenhet foran på åsynet mitt. - Snakket vi ikke om drapet på Jesus i går? imøtekom jeg.

2 - Ja visst. Og De påsto noe så latterlig som at Jesus ikke var annet enn en vanlig gatefilosof som ble offer for et prosaisk politisk frieri til folket. Det er kanskje det mest naive jeg har hørt siden Darwin. Og hvis det eksisterer noe mindre tiltrekkende enn en mislykket mann, så må det være en naiv mann. Men De var jo søt da. Dette viste seg altså å være mindre hyggelig. Jeg hadde riktignok respekt for kvinner som stilte spørsmål ved det mannsdominerte paradigmefundamentet som den herskende samtida reiste det ideologiske verdensbildet sitt på, men jeg følte ofte en misnøye med dem som kategorisk nektet å ta det reelle vitenskapelige framskrittet som et praktisk argument for dette fundamentet særlig om morgenen. Og da jeg ikke kunne forstå annet enn at Darwin til en viss grad hadde vært fruktbar for den senere forståelsen av både litt av hvert, irriterte denne kvinnen meg igjen. Hun satte seg halvt opp, trakk bena oppunder seg og la armene i kors over dyna som dekket brystet, veldig korrekt. Derpå glodde hun på meg. Og hun glodde ovenfra og ned. Og dette til tross for at jeg raget en rak meter høyere enn henne i egenskap av den stående stillingen min. Overleppa som nesevingene på henne så ut til å heve seg en anelse, og blikket fokuserte på noe langt inne i bakhodet mitt. Kanskje det var irritasjonen? - De må bare ta det med ro. Det har seg slik at jeg tilfeldigvis var tilstede ved den korsfestelsen. Ja, så tilfeldig var det kanskje ikke, men jeg kan forsikre Dem at Jesus var Guds sønn og at han ble naglet til korset. Jeg strøk den ene foten over risten til den andre for å rense fotsålen for rask og rusk før jeg stakk den ned i sokken. Jeg hadde ikke akkurat behov for å klø meg på verken maven eller brystet, smile, drikke kaffe eller høre på dette våset. Jeg ville gå og fulgte derfor opp med noe jatt. - Men da er vi jo enige da, jattet jeg. - Det der betviler jeg, min gode mann. Jesus ble riktignok forsøkt tatt livet av, men forsøket var ikke videre vellykket. Da soldatene, som forventet, forsømte vakttjenesten sin og trakk seg tilbake fra de tre fordømte, til fordel for mer dyriske forlystelser, ble Jesus reddet. Og denne heroiske redningsaksjonen ble gjennomført av Grutte Gråskjegg i person og hennes to hjelpere. Disse tre hadde nemligi tilbragt en rolig stund i skyggen av noen større steiner med en fortreffelig utsikt over dette historiske henrettelsesspektakelet. Og da de omsider konstaterte det sedvanlige tjenestebruddet, slentret de fram til korset for å utføre historiens mest barmhjertige handling noen sinne. De hentet Jesus

3 likefram ned fra korset, befridde ham for hans uendelige lidelse og jaget ham tilbake til landsbyen hvor han hørte hjemme. Derpå naglet de i stedet Grutte selv til krusifikset. Denne brukte så natten til å ånde ut på trekorset for slik å konstruere en bro av ondskap og dårskap mellom menneskets verdslige eksistens og dets platoniske himmelrike. Ja, slik var det. En historisk genistrek av dimensjoner og et faktum som burde rydde opp i den famlende historieforståelsen Deres. Jeg kunne ikke annet enn å kneppe skjorta. For det første syntes jeg det var noe uhøflig å utfordre en ukjent gjest med slikt prat i en slik bakfull situasjon. For det andre følte jeg den sedvanlige dårlige samvittigheten begynne å gnage på hjerterota mi. Jeg ønsket å forlate denne kvinnen, komme meg på møtet og deretter haste hjem til senga for å sove ut bivirkningene til den åndelige drikken og la samvittigheten blekne av tidens sol. Altså avsluttet jeg påkledningen, sa at slik hadde jeg aldri tenkt på det før og kysset henne lett på munnen. En svak eim av dårlig ånde fulgte meg ut i den romslige stua hvor jeg antok å ha latt mobilen ligge. I det lyse og spartansk bekledde rommet fikk jeg et uventet støkk som skapte en umiddelbar tvil rundt min momentane psykiske konstitusjon. På en barkrakk ved vinduet satt et monster av en katteskapning. Kreaturet var usedvanlig velfødd og ikledd en pels lurvete som en utbrukt mopp. Midt i snuten på dyret befant seg videre en sigarett som ble pattet selvgodt på. Dessuten snakket katten til overmål i den nye mobiltelefonen min. Jeg grep sigarettpakken for å fiske ut en beroligende giftpinne, hvorpå dyret avbrøt telefonsamtalen og proklamerte. - Beklager så meget Mister, men jeg tror jeg unnet meg den siste, proklamerte det. - Det var da som faen. Gi meg den telefonen! Og da skjedde det igjen. Da skjedde noe av det mest pinlige jeg kan tenke meg. Jeg mistet fatningen. Jeg mistet fatningen som et annet ukontrollert vesen og langet ut etter katten. Denne hoppet derimot lett unna slaget og landet mykt i sofaen. Jeg fomlet etter mobilen som den hadde sluppet, fikk fatt i den og føk ut av leiligheten. På veien ut hørte jeg dyret rope etter meg. - Av Dem blir nok en stor finansmann, skal De se! ropte det. Ja, ja. Også det. Da hadde jeg i rusens overmot bablet om de nederdrektige aksjehandlene mine. Jeg hadde fortalt kvinnen og katten i tilsynelatende uviktige, men likevel nøye kalkulerte leddsetninger om mitt knefall for den herskende offentlighetens lovprisning av hver manns mulighet til snylting på børsen. Jeg hadde strippet og blottlagt en simpel

4 svakhet for lettjente penger. Blodet skjøt opp ansiktet mitt som en inteferens av skamfull rødme og raseri over egen ubeherskelse. Jeg var blamert. Ute på gata slo det meg, det umulige. Komplett umulig og liketil absurd. Dette hadde ikke skjedd. Katter snakket ikke i telefoner, og jeg røpet ikke innerste intimiteter under selv de overstadigste alkoholpåvirkningene. Det som for øvrig virkelig måtte ha forekommet, lå også selvsagt i dagen som menneskelig behov for forklaring. Kvinnen og jeg hadde drukket absint. Og denne absinten måtte ha vært virkelig absint, ikke den liksomabsinten som ble servert på utallige etterspill av kvinner og menn som hadde vært over kjølen og handlet noe eksotisk. Denne kvinnen hadde definitivt hatt ekte, gammeldags absint som gir virkelige hallusinasjoner, helt i tråd med ryktene på dette området. Hendelsen med katten var innbilning. Og aksjene skulle jeg, djevelen hjelpe meg, selge den samme dagen. Ikke for noe i universet skulle jeg komme i den forlegenhet å avsløre meg selv som en ynkelig spekulant, fanget av materielt overflateri. Jeg skrittet inn på en av disse sju til elleve alltid åpent butikkene som hadde spredt seg i byen som menneskets ondskap i historien. Det var den nye i Thorald Meyers gate på hjørnet av Olaf Ryes plass. Og der kjøpte jeg kaffe. Vel ute på gata igjen ble jeg gasset ned av en penedrant parfymert pike med en sky av dask duft som blandet seg med de kjemiske drivstoffproduktene til bilpartiklene som skjøt opp og ned forbi en eldre trikk. Gassen smøg opp i kraniehullene mine og reagerte med slimhinnene i nesa. Det kollektive transportmiddelet fikk strøm fra de gnistrende arteriene mellom veggene av steinhus. Brølet fra motoren, hvinet fra skinnene, individualtransportens hissige tut og en åpen mengde med annen støy ga meg sparket på kaffen som jeg nettopp hadde svelget. Det var ellers en fin morgen. De vanvittige gassformasjonene som normalt sperret for synet ut i det svarte sorte, var fløyet med vinden. I alle de sjenert med gardin bedekkete vinduene på den ene siden av veien brøt og reflekterte det. Det var denne grusomme metamorfosen av materie. Det var millioner av hydrogenbomber som detonerte samtidig. Det var denne simple gravitasjonen som fikk trykket til å stige slik at protonene i plasmaet i et enormt brøl fusjonerte til helium. Det var denne stjernen med en destruksjonsfaktor som fikk selv store fysikere og små maktmenn på den vesle jordkloden til å krype i nedertrektig ærefrykt. Og etter å ha krysset det humant uoverstigelige gapet av et svart, iskaldt ingenting entret et par bølger fra eksplosjonene i sola den

5 komiske jordatmosfæren i partikkelform, fant litt energi veien til den nordlige halvkulen og styrtet ned i en grå og forpestet gryte. Et par ynkelige stråler speilet seg i vinduene i min gate, svidde seg ned på netthinnene mine og ga meg den gleden jeg trengte. En minimal brøkdel av et ingenting av den frigjorte solenergien ga meg motet tilbake etter dette nok et sidesprang. Smeltevannet sildret over den støvtørre vårasfalten. Det var vel sent i april og fortsatt litt tid til den virkelige våren ville vise tegn. Men såvel fugler som mennesker lot seg bedra av pustepausen til den lunefulle vinteren og følte saften skyte i lendene. Vitaliteten sprutet i de forgiftete blodårene. Våren var forelskelsen, var den skapende årstiden, var det kreative momentet som aldri varte mer enn et øyeblikk. Deretter kom sommeren. Sommeren var kjærligheten, var stagnasjonen, var heller resignasjonen. Alle kjente snevet av døden i sommersolvervet. Ingen forelskelse overlevde den satte julistrålingen og kom fra det opportunistiske i kjærligheten med gløden i behold. Noe lignende hadde jeg i alle fall lest i et dikt i et dikt som handlet om smeltevann på Karl Johan. En klissende tanke, måtte jeg tilstå og ergret meg en mengde over norsklærere og andre autoriteter. Norsklærere trodde med sikkerheter på kjærligheten. Alle trodde på kjærligheten fordi de ikke kunne utstå forelskelsen. Alle tviholdt på kjærligheten fordi de hadde blitt lurt til å tvile på revolusjonene. Det eneste som menneskene i nittiårene ikke tvilte på, var den egne maktesløsheten, den livsfarlige troen på de ugjennomsiktlige maktstrukturene som liksom ingen kunne gjøre noe med. Jeg følte friheten ved å tilstedevære i denne byen. Oslo. Myke, harde, lille Skjenkering Oslo. Det beste ved denne urbaniserte homogeniseringsgryta var den korte veien ut, visste jeg på veien til en passende trikk. En liten halvtime tid og det frynsete bymennesket kunne la det salvende lallet fra småfuglene ute i granbarskogene smøre de overstimulerte sanseorganene sine. En liten halvtime tid var noe annet enn en stor halvdag stress for å komme seg ut av sumpen til en av millionmetropolene på det blodige kontinentet. Oslo var bedre enn Berlin, og dermed ble jeg oppmerksom på et kompleks med følelser i form av en kvinne som jeg hadde forlatt nede i Europas sjåvinistiske høyborg, i Bayern. I henne hadde jeg forelsket meg en del, og forelskelsen hadde vært kropp og kjønn over hodet - en utvikling som av og til jaget angsten inn i bakrommet på sjela mi. Vi kolliderte med hverandre i en alkoholisert ansamling av mennesker i tjueåra. Hun var åpenlyst

6 begeistret over kjolen som jeg for anledningen hadde kledd meg med, hvorpå jeg inviterte henne med hjem. Ganske straks fortalte hun meg en sivilisatorisk sett interessant detalj. Bestefaren hadde jobbet i Auschwitz. I freden etter sexualakten hvor setningen falt, reagerte jeg ikke noe videre på innholdet i utsagnet. Jeg var vant til at vennene mine, elskerinnene mine, fiendene mine, at nesten alle kogenerasjonelle individer i Teutonia hadde et massemorderisk opphav. Alle soldater er mordere og især de tyske - en empirisk maxime med hold. Jeg hadde altså vært klar over det profane i forhistorien til piken. Og bare det hverdagslige hadde fått følelsene til å krystalisere seg. Kun i infitesimale momenter hadde jeg kjent angsten for snevet av en dårlig forhistorisk ånde - en femtifem år ung ånde. Da hun hadde sittet sittende på senga i en storm av sengetøy og sigarettrøyk, med det bustete, røde håret ned i ansiktet, med et skjevt blikk med en mengde fjernt i på meg og et lite infamt smil på leppene over den døde tannen, da hadde jeg kjent den påtagende brisen av lukten til milliarder av menneskeknokler og den tørre luften fra ovnspipene til industriens drapsmaskineri penetrere sivilisasjonens illusoriske tidsbarriere og støte ut av kroppen på henne. Men også denne angsten hadde manifistert seg som blaff og ikke tatt kimen fra den kommende forelskelsen -- og den påfølgende kjærligheten. Altså trykket jeg entasten på mobilen og lot de elektromagnetiske bølgene propagere gjennom luft og kabler og fikk en forbindelse med Tyskland. - God morgen, dette er Lyder Leander, hovedpersonen. Har frøken S stått opp? - Ett øyeblikk, så skal jeg se etter. Bak røret nede på kontinentet ble det skreket, og noen løp i trapper. Etter et par sekunder banket stemmen hennes varmt på hammeren min. - Ja? - En fantastisk god morgen til deg, vakre. - I like måte. Hvor har du vært? Den kom kjapt, konstaterte jeg og dro til med en løgn som jeg fant blek nok. - Uff ja, i går gikk jeg for å fylle på med et par pils etter jobben. Sammen med Nick Nagel og Boy Brage. Ja, du vet hvordan det er. Selvsagt ble det to glass for mye. Jeg har akkurat stått opp og er på vei til universitet. Har du ringt? - Nei, men noen andre har. - Hva?

7 - Ja, for en liten time siden ringte en merkelig nordmann. Han snakket perfekt tysk med et kanskje litt kunstig ordvalg. Han kalte deg mister Lyder Leander. - Det er ikke mulig! - Han sa du hadde landet på et nachspiel hos ham og hans kvinne og at du hadde sovnet der. Og videre at han hadde tatt seg friheten å prøve ut noen av telefonnumrene på mobilen din. Hva faen er det du driver med egentlig? - Eh, ja visst, ja. Nick Nagel og jeg ble med et par hjem etter stengetid. Vi tok et par drinker, og Nagel røyka en nattings. Jeg er på vei derfra nå. Huff, jeg er stiv i nakken etter å ha sovet på den jævlige sofaen. Men du, jeg må komme meg på trikken nå. Kan vi ikke snakkes senere? - Jeg har booket et fly. Jeg reiser på lørdag. - Hva? Hit? Kommer du endelig? - Ja, jeg blåser i jobben. Vi er nødt til å se hverandre igjen. Men dette kan vi snakke om etterpå, sneilen min. - Huh, ikke dårlig! Dette gleder meg, vakre. Skal jeg endelig få gleden av å føle meg fullverdig igjen? Jeg tror jeg blir nødt til å danse en runde på bordet for kollegaene mine. Gledelige nyheter, kvinne. Vi snakkes. Herre Jesus, djevelen hente meg. Den hadde ringt henne. Den hadde ringt henne med mobilen min. Den kunne ringe henne igjen. Den kunne kanskje ruinere forholdet mitt. Den kunne kanskje jage min største kjærlighet langt utenfor rekkevidden til de ynkelige unnskyldningene mine. For hva hun mente om det å slukke en ensom tørst i en fremmed kilde, var klart som kjøpevann. Og aldri i livet om dette hadde vært en katt. Det hadde vært typen til kvinnen som i min absintrus hadde tatt skikkelsen til et dyr. Dette var liketil perverst og forlangte utvilsomt klarhet og en eller annen form for oppgjør. Håpet om en rolig ettermiddag under en doven dyne kvalte jeg kvikt. Trikken besteg jeg vis a vis stedet hvor jeg hadde drukket kaffen. En irrasjonell avgjørelse om ikke å kjøre svart denne dagen førte til at jeg betalte en skammelig billettpris som vitnet om en katastrofal mangel på kollektivtransportsatsning eller et altfor tungrodd transportvesen ute av stand til å tilpasse seg åpenlyse nødvendigheter til byens beste. Jeg smilte så mye som mulig til sjåfør og reisende, fikk en plass foran en påtrengende plakat og begynte å la meg misbruke som individ og la meg utnytte som konsument av transportselskapet som tjente penger på at jeg satt og leste reklame for produktene til et storkonsern. Tankene mine får

8 du aldri, husket jeg fra et eller annet sted. Et desperat uttrykk for en gammeldags trang til personlig frihet som for lengst var gått av moten, et obsolet ønske om fri vilje. Hvordan skulle noen aldri få tankene mine når jeg selv ikke hadde anledning til å ha egne tanker? Hvor hen jeg snudde på kraniet, dyttet markedskreftene nye tanker inn under hjernebarken på meg. Altså forsøkte jeg å fokusere på noen medreisende. Men da jeg dreide på hodet for å prøve å la være å lese, ante jeg speilbildet mitt i vinduet. Den uklare refleksjonen ga meg mot forventning en underlig fornemmelse. Jeg følte meg fremmed. Jeg greide ikke å plassere mitt eget speilbilde. Litt usikker lot jeg den venstre hånden føle diskre over ansiktet, og på det venstre kinnbenet kjente jeg en ukjent ujevnhet. Denne kunne nok kanskje være noe så hverdagslig som en kommende kvise, men likevel gjorde den fremmede helheten i refleksjonen meg et stykke engstelig. I så måte var det verken ujevnheten eller behovet for et kaldt glass åndelig drikke, men snarere helhetsinntrykket som fordrev meg av trikken allerede på Stortorget. Der spaserte jeg rett inn på det ærverdige Gjæstgiveriets toalett for å ta fjeset mitt nærmere i betraktning. Inn døra, til venstre langs baren og hardt til høyre. Også var det ikke mitt. Ansiktet som speilet reflekterte, var ikke mitt. Jeg stirret på meg selv, og et litt gustent tryne glodde fortvilet tilbake. To en tanke tettsittende brune øyne kikket ut på hver sin side av en lengre, smal neserygg. Denne startet med en midtplassert fure og endte i en smule spiss tipp som igjen hang noe lavere enn nesevingene som antydet pløse. Øyelokkene var allerede tunge og rynket seg over eplene som så ut til å ligge på to tyngre støvsugerposer. De tidligere markante kinnbena mine var nå dekket av kjøttfull hud som ga opphav til overhenget langs furene fra munnvikene skrått opp mot nesevingene. Inntrykket dette hengende resultatet av gravitasjonen ga, ble forsterket av kinnkjøttet som hang en smule over kjevebenet og omringet en nesten kløftløs hake, ikke spesielt bred akkurat og liggende i en begynnende sekk av dobbelthakefett. Mitt i åsynet formet noen relativt tynne, den øvre mer enn den nedre, lepper en munn med lett nedadgående viker og en antydning til furtegrimase. Over de biologiske fotondetektorene buet to relativt kraftige øyenbryn til en blond mann seg ut fra den minimalt hårbevokste neseryggen. Skjeggveksten var av det ikke helt tette slaget, og på det venstre kinnbenet befant seg en føflekk. Jeg hadde fått et nytt ansikt. Jeg stirret etter beste evne inn i speilet. Jeg åpnet munnen og flekket tenner. De var mine. Jeg strakk ut tunga og gjenkjente formen og

9 det karakteristiske belegget under drøvelen. De to plombene var der. Visdomstennene var fjernet. Jeg neide hodet forover, bakover, dreide det til siden og prøvde omhyggelig alle de mulige vinklene mens jeg nesten vred øynene ut av skallen på meg. Håret var mitt. Vikene var kjære og ørene konservert. Alt, bortsett fra ansiktet, var mitt. Dette måtte være en hallusinasjon. Kanskje det fortsatt var absinten som nektet å slippe taket på de etter hvert farlig frynsete nervene mine? Eller erfarte jeg en form for flashback? Hvem kjente ikke de lett paranoide seansene foran speilet etter et eller annet overdrevet rusmisbruk? Jeg flyktet inn på avlukket og satte meg på lokket til vannklosettet. Der samlet jeg tankene som viste seg å være en : Dette ville straks gå over. Jeg forvisset meg om at ingen behandlet pissoaret med nyreslagg og gikk ut av avlukket for å se meg selv i speilet over vasken. Der lot jeg iskaldt vann dunke ut av de korroderte arteriene til det gamle rørsystemet og skyldte fjeset tålmodig og omhyggelig i hendene. Men da jeg strakte på ryggen, møtte jeg dette femtiårstrynet nok en gang. Igjen låste jeg meg inne på båsen. Foran meg hang en motbydelig veggavis og strakte hendene til noen kremmere ned i lommene på meg. Til og med langt inn i det innerste avlukket til Gjæstgiveriet hadde reklamebransjen lagt igjen et av sine skittene visittkort. Oh gud, grådigheten fordrev nå også doveggpoetene. Jeg mistet motet, besluttet å melde frafall på instituttet, ringte og fortalte så at jeg hadde fått et besynderlig utslett i fjeset, var på vei til lege for å sjekke ut hva det eventuelt kunne være og derfor ikke ville innfinne meg på møtet. Derpå ringte jeg Nick Nagel. - Hallå, sa han. - Hei, det er Lyder Leander, sa jeg. - Neimen, det var da hyggelig. - Tja, det skal du ikke være for sikker på. Hvordan er formen forresten? - Ikke så verst. Og med Dem selv? - Hør her! Jeg tror jeg virkelig er ute og kjører. I går var jeg ute for å slukke tørsten, og utrolig nok kom jeg i prat med et fascinerende kvinnfolk. Vi fant tonen, og etter en fem, seks øl og noen whisky kan du tenke deg selv hvordan det endte. - Sier du det. Ja, gratulerer da. Det var jo lenge siden sist. - Ja, ja. Men nå sitter jeg på toalettet på Stortorgets Gjæstgiveri og tør ikke å gå ut. Jeg har nemlig fått noe så absurd som et nytt ansikt. - He, er du full? spurte han sikkert en smule skeptisk. - Nei. Jo, jeg er sikkert litt bakfull, men det er ikke det. Jeg har sett meg i speilet flere ganger. Jeg har skyldt hodet under kaldt vann og

10 føler meg for øvrig klar der oppe. Jeg tror heller at det må ha klikka for meg på en måte. Kan ikke du komme ned hit for å avkrefte dette tullet jeg vaser om nå? Ellers aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. - Er du seriøs? - Kom, du kjenner meg. Jeg fleiper ikke. Jeg er redd. - Ok. Greit, det tar meg rundt tjue minutter. - Ah, du er en knupp. Sees. Hei. Så hva skulle jeg gjøre på et toalett i tjue minutter, hvis ikke foreta en avføring? Etter å ha tørket omhyggelig av brillen og sagget benbekledningen ned under knærne, gjorde jeg altså nitti grader i kneleddene og lot det løse tarminnholdet sprute ned i skåla. Den bokstavelig talt befriende følelsen fordrev bakrusen for en salig stund. Det siste tørket brukte jeg til å fange en eventuell siste dråpe ytterst på lemmet som hang der slapt og sårt etter en natt med hektisk elskov. Minnet om kvinnen satt som et snikende savn i brystet og gjorde meg øm og skamfull. Og dette var jo ikke særlig revolusjonerende, hvis det da ikke hadde vært for dette mannfolket som jeg hadde persipert som en katt. Men han hadde vel dog ikke vært annet enn en gjesteboende venn. Tankene mine hadde vel dog ikke vært helt rasjonelle. Jeg fattet mot og ventet på at Nagel skulle komme. Når Nick Nagel skulle komme, kom han gjerne litt senere. Han var det noen kunne finne på å kalle bedagelig, og bedagligheten førte av og til med seg en del venting. Hans nærmeste som etter mange år hadde resignert og sluttet å irritere seg over dette, inviterte ham gjerne en time eller to før de andre gjestene. Slik kunne han faktisk lures til å innfinne seg til og med tiden, forutsatt at han da ikke gjennomskuet spesialbehandlingen. At han tillot seg dette ene sosiale aberet, var en søt liten inkonsistens. Ellers stilte han uvanlig strenge krav til sin egen sosiale adferd. Han la tung vekt på å forholde seg korrekt overfor sin omverden. Dette var vel et personlig uttrykk for troen på et rasjonelt menneske med evnen til å leve i fred og fordraglighet med andre fornuftsvesener. Dog lot han av og til vente på seg. - Lyder Leander, er du der? sa Nick Nagel omsider. - Joda, jeg er her inne i denne båsen. Takk for at kom, ynket jeg. - Sitter du å driter? - Nei da, jeg bare venter på deg. - Ja, så se til å komme deg ut da, mann. - Men er du forberedt? - Ja da, kom ut så tar vi en titt på det pene ansiktet ditt. Det har aldri vært noe å utsette på det, og det er det helt sikkert ikke i dag heller.

11 Folk forandrer ikke ansikt bare fordi de har seg litt utroskap en sjelden gang. Kom så går vi og spiser en real frokost og reparerer formen din med en pils. Så går du hjem og sover ut rusen. Dette går så bra, skal du se. Jeg vred om låsen og steg ut av avlukket. Nagel var som vanlig sjarmerende kledd i brune kontaktlinser og en litt rufsete frisyre. Nedentil hadde han tidsriktige trompetbukser i brun kordfløyel. Jeg så på ham og smilte. Han sperret opp øynene og smilte tilbake. Men smilet stivnet i ansiktet på ham, hvorpå han fikk et blikk fullt av tiltagende bekymring. Jeg sluttet å smile, jeg også. Etter ti, femten sekunder sa han unnskyld, snudde seg og gikk ut, hvorpå jeg trakk meg tilbake til avlukket mitt. Straks kom han inn igjen. - Lyder Leander? - Ja. - Hva var det som feilet deg, sa du? - Altså, jeg tror jeg har fått et annet ansikt. Men det er sikkert bare innbilning. - Nå har du faen meg gått over streken. Lurer du meg ned hit for å møte meg med en jævla Q maske? Tror du ikke jeg har annet å bedrive det bedritene livet mitt med enn å stille opp for dine barnslige innfall. Dette skal du slite for å oppveie. Fy faen. Derpå gikk han og slang døra ettertrykkelig etter seg. Q maske? Hva hadde han ment med Q? Jeg låste meg ut og tok til å studere ansiktet mitt igjen. Og det var som Nick Nagel hadde sagt. Ansiktet i speilet var ansiktet til mister Q. Dette var fjeset til en av landets største finansmagnater. Dette var fjeset til en umoralsk utpresser med milliarder i formue og fattigdom på samvittigheten. Dette var inkarnasjonen av udannet grådighet en face. Dette var worst case scenario. Dette var en vits. Derfor forsøkte jeg noe så latterlig som å klype meg selv i underarmen. Kapittel To Første Utkast

12 Også sidesprang avler barn som lurer folk Etter å ha skrittet over Youngstorget, ned Torggata og over broa til Gruenerløkka, ombestemte jeg meg. Hva skulle jeg der hjemme i leiligheten? Den stod der med en ensom seng som var ute av stand til å tilfredsstille søvnbehovet mitt. Den stod der litt ustelt med vegger som jeg allerede hadde stirret i senk for lenge siden. Og den ropte overhodet ikke på meg. Nei, på instituttet derimot, der hadde jeg tre stoler som etter et par år med praksis hadde funnet en ny mening i tilværelsen. De lot seg sove på. Surfe litt, snuse litt rundt i LINUX, låse døra og sove salig et par fortjente timer. Det var det jeg trengte. For øvrig følte jeg meg relativt trygg med den nyinnkjøpte solbrillen på neseryggen. Og heldigvis var kontoret mitt posisjonert rett ved baktrappa som var så godt som utrafikkert. Jeg hadde aldri hatt noen problemer med å gå eller komme ubemerket på instituttet. Veien gikk altså opp langs Akerselva, over Cuba og opp Telthusbakken til Sankt Hans Haugen. Videre langs parken og inn i Ullevålsveien. Ved nummer sekstisju ble jeg som vanlig plaget med noen tanker rundt monarkiet. Der inne sitter den kommende prinsessa som får halve kongeriket, tenkte mann gjerne. Jeg var litt treg av meg, men det fikk være grenser. Det gikk bare ikke inn i det trange kraniet mitt at det norske sosialdemokratiet som hadde oppdratt meg moderne, lært meg veien til noen av verdens mest framstående tenkere og vekket interessen min for historie, at dette sosialdemokratiet i formen fortsatt var et lite eventyr. Nå som vi produserte atombomber på samlebånd og snart skulle gjøre vårt beste for å ødelegge den vakre kloden som vi hadde lovet barna våre, nå som teknologien og biologien var i ferd med gjøre et kvantesprang i utviklinga som ville komme til lå ligge hundre prosent vinkelrett på fatteevnen vår, i denne fasen av menneskets kanskje siste periode, i denne tiden satt den kommende prinsessa der inne og ventet på prinsen sin. Nei, det gikk ikke inn under hjernebarken min. Men jeg lurte dog stadig og støtt på om jeg ville ha gått til sengs med prinsessa, hvis det liksom bare skulle ha falt seg slik. Hvis hun plutselig kom rekende med fire bæreposer fulle av basisvarer til kjøkkenet og dets hulrom, hvis hun tilfeldigvis spurte meg som virket så fortrolighetsvekkende og helt ufarlig, hvis hun lurte på om jeg kunne hjelpe henne opp i rikingleligheten med dagligvarene, hva da? Hvis hun

13 var alene og i et lystent hjørne og ba meg rydde ut varene på kjøkkenbenken, hvis hun da ble hengende i dørkarmen for betrakte ryggen min, mens hun tilfredsstilte seg selv under hofteplagget, ville jeg da lure meg forbi med et høflig smil? Sikkert. Men hva om hun helt uforventet presset meg inn mot kjøleskapet og spurte meg varmt og innstendig om noe? Og det luktet søt, gammel frukt av ånden hennes. Og hun knurret. Og hun førte hånden min under skjørtet. Og der var det himmelsk. Fordi hun allerede var i den første ekstasen. Fordi hun allerede var et dyr som bare mennesker kan være. Fordi vi da kunne utføre en innfløkt salsa på to ben for fire armer. Fordi vi da kunne sutte hverandres nesesalt. Fordi vi da kunne være ydmyke og primitive i ørene på hverandre. Da hadde jeg vel blitt gal av lykke og muligens far til prinsessas første barn i ekteskap. Men heldigvis var hun nok i det lengste laget for meg og slike problemstillinger av den helt irrelevante typen -- ikke annet enn tilfeldig tankespinn på en regulær fottur til instituttet. Og godt var det, for mann kunne vel bli statsfiende nummer en av mindre. Oppe på toppen krysset jeg veien fra høyre til venstre, trofast mot vanen og greia med å gå på en geodet hvis mulig. Vel nede på flata, omtrent borte ved den første grønnsakssjappa, kom jeg forbi et åpent vindu. Og i dette vinduet satt to små mennesker. De var jenter av kjønn og blonde i håret. Alderen på dem kunne muligens ha vært fire eller fem. Et syn som gledet et voksent menneske, barn som har det godt og ikke vet om atombombene. Og så skjedde noe herlig som fikk rasjonaliteten til å smelte og hjertet til å gløde. - Hei, hva heter du? pep den ene med den vakre barnestemmen sin. Jeg stoppet og gjorde en pirotasjon for slik å se de to trollene bedre. Derpå smilte jeg og sa. - Hei. Jeg heter Lyder Leander. Og hva heter dere? sa jeg. Dette helt dagligdagse og liketil konforme svaret fikk jentene til å fnise hi hi. Og det var så søtt å se at det var helt koselig. Vel, jeg tenkte at det var best å ikke engste en mor eller noe slikt som sikkert befant seg inne i innvollene på bygningen, og skulle til å gå videre. Dog tok den andre også til ordet. - Hei, hva heter du? fniste hun. Denne gangen kunne jeg ikke dy meg, så sjarmert var jeg, og gikk helt bort til vinduet. - Jeg heter Lyder Leander. Hva heter så dere, da?

14 - De stakk hodene sammen og gjorde litt giggl giggl igjen. Så presenterte de seg som to perler på en silkesnor. - Jeg heter Luci, hi hi. - Jeg heter Luci, jeg også, giggl giggl hi hi. - Neimen, heter dere Luci begge to? Så fint. Det var da flotte navn på to søte jenter som dere, sa jeg og gjorde fakter til å gå. - Vil du kjøpe godteri? spurte den ene og viste fram en liten pose med noe kliss i. - Jaa-a, hva koster det da? - To kroner, svarte den samme. - Det var da litt dyrt, skvatt det ut av meg, for jeg syntes jo at to kroner var litt stivt for en kvant sukkergelatin. Men jeg korrigerte meg selv kjapt, for de var jo to der de satt i karmen. Og mennesker i den alderen skulle visst alltid dele alt mulig. Hvor de hadde det fra, det måtte gudene vite, selv om jeg hadde satt en hundrelapp på en teori med foreldres innflytelse og så videre. I hvert fall hadde jeg fisket opp to kronestykker av lomma før jeg selv hadde rukket å fullføre mine betenkeligheter rundt et slikt fiskalt foretak med så unge individer. Skal mann lære opp slike rene sinn med skittent kremmeri så tidlig? Vel, handelen var allerede i gang, og det fikk være grenser for hvor mye arkaisk glede og moro intellektets rasjonelle bestrebelser skulle få lov til å spolere. Så jeg la de to myntene i den framstrakte lanken. Denne ble derpå grundig kontrollert av fire skjønne barneøyne små. Og som forventet ble summen umiddelbart delt på midten. En krone på hver. Jøss, disse vidunderlige skapningene kunne knapt snakke, men hadde allerede god kontroll på de naturlige tallene og deres mest basale operasjoner. Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og litt logisk sans, så har man ingrediensene til en nærmest hvilken som helst fysisk teori og kan sende bikkjer og astronauter ut i verdensrommet eller spørre seg selv hvor universet kommer fra. Uansett, disse damene var så geskjeftige at jeg et øyeblikk lurte på om de skulle snyte meg for varen. Men i den grad utspekulerte og voksne var heldigvis ikke barn. Det tok bare litt tid, for alt skulle gå riktig for seg. - Vil du ha en med bringebærsaft inni? spurte jenta med den lille papirposen og holdt klisset opp slik at jeg kunne betrakte varen som jeg rettmessig hadde betalt til en skammelig pris. Merkelig vingummi med bringebærsaft inni, tenkte jeg, men det er vel bare noe du har hørt av moren din. Kanskje jeg til og med håpet at dette kunne være en helt spesiell vingummi? Den hadde jo vært dyr nok.

15 - Ja, sa jeg for å korte ned seansen. Egentlig syntes jeg jo at slikkerier ikke var noe særlig til kulinarisk nytelse å snakke om. Så det var vel happ som hipp. - Tusen takk og ha en fin dag, hilste jeg de to sjarmtrollene for siste gang og skrittet videre mot instituttet. Vingummibiten fortærte jeg umiddelbart, og den var som antatt. En helt vanlig, ekkel vingummi med litt mer sukker enn normalt -- barnevennlig. Nei, ikke noe ekte bringebærsaft i en skjult lomme som sprakk og sendte en lekker fruktstråle opp i ganen på deg der i gården, nei. Pussig hele affæren, forresten. I barndommen min hadde jeg jo lært noe viktig om nettopp slike situasjoner, men jeg fikk det i øyeblikket ikke ordentlig på greip. Ikke så rart, for jeg kom ikke lenger enn til det første gatekrysset, krysset før Adamstuen, før jeg måtte gi fullstendig slipp på virkeligheten. Jeg tviholdt på veiskiltet og nektet å miste trikken som jeg fokuserte på, men var dog like sjanseløs som fornuften mot begjæret. En drøm så virkelig som smerte og utløsning overmannet meg med en kraft fra fjorten ødelagte securitasvakter med lommelykter Ute på korridoren lot man oss stå med ansiktene mot veggen, den ene to skritt fra den andre. Noen sparket oss og skrek at vi skulle stå rett, at vi ikke skulle se oss om. Vi var bekymret for skjebnen til den ulykkelige kvinnen. Hva ventet henne nå, for hennes gode handling? Hvem var hun? Og hvor kom hun fra? Selv om dokumentene hennes fortalte at hun var betalingsdyktig, så hun ikke ut som en solvent. Jeg betraktet henne et øyeblikk da vi med stå hei ble kastet ut av vaktrommet og ut på korridoren. På tross av ansiktet som var dratt i lidelse, var det åpenlyst at hun ikke tenkte på seg selv og hennes egen ulykke. Det var vår elendighet som fylte henne med fortvilelse. Jeg skulle gjerne spurt F som stod ved siden av meg, om han kjente henne eller om han visste noe om henne. Men i øyeblikket var ikke dette mulig da noen finansmenn oppholdt seg på korridoren. En dyttet til J så hodet hans slo inn mot veggen. Blodet fløt ut av nesen og ned på sebradrakten hans. Vi presset oss enda nærmere veggen og senket hodene for ikke å lide den samme skjebnen hvis noen skulle gjøre det samme med oss. Og vi fikk også virkelig forskjellige puff og dytt i løpet av den lange tiden vi stod der, etterfulgt av saftige og vulgære uttrykk. Bena stivnet. Uro slet på

16 nervene. Hva ville nå skje med oss? Begge de to finansmennene som var ute med oss, førte oss nå til hovedleirens resepsjonsbygning. Her ble vi igjen stående lenge, igjen med ansiktene mot veggen. Igjen en porsjon med spark, skjenn og dytt. Endelig førte en av finansmennene oss inn i leiren. Vi la porten med innskriften Arbeid sletter gjelden bak oss og gikk inn blant bygningene uten å vite hvorhen. Bare ikke til bygning elleve. Tanken fikk blodet til å koagulere i årene og lammet enhver bevegelse. Leiren forekom oss på en eller annen måte forandret og fremmed. Den så ut som en dyster, utdødd by. Hittil hadde vi bare sett den full av mennesker, om kvelden etter arbeidet eller før det samme i morgengryet. Stillheten som hersket og ikke lovet noe godt, passet til vår sinnstilstand full av usikkerhet og engstelse for det som skulle komme. Kanskje slapp vi unna med pryl, prøvde vi å trøste hverandre. Skulle de bare gi oss femti slag, eller til og med seksti, så lenge denne historien tok slutt. - Det er søsteren min. Hun er kommet fra byen og bor nå her i nærheten for å redde brødrene sine. Hun har forfalskete dokumenter, hvisket F til meg i et øyeblikk hvor finansmannen var uoppmerksom. Vi kom forbi appellplassen og fram til kjøkkenbygningen. - Venstre! skrek finansmannen til oss. Det var ingen tvil lenger, det kom som verst. Vi stod foran blokka som bar innskriften Bygning elleve over døra. Vi så stille på hverandre : Opp av kjelleren til denne bygningen kom sjelden noen levende. Da vi stod og ventet på at døra skulle gå opp, dukket finansmann og leirfører Hegnar opp. Han kom akkurat fra inspeksjonen av kvinneleiren som den gang befant seg i den første bygningsrekken til hovedleiren. Denne delen var adskilt med en mur fra den øvrige leiren som huset mennene. Øyensynlig ville uhellet vårt toppe dagens ulykke med å bringe oss Hegnars skikkelse. Leirføreren spurte hva vi hadde forbrutt oss på og hvilken kommando vi tilhørte. Da han hørte at vi kom fra Jordbrukstjenesten, fikk han et raserianfall. - Aha, det er svinepelsene fra subsidieparadiset, brølte han og kastet seg over den første og beste. Hegnar, liten, tynn, kroket og med et froskeansikt var alltid tilfreds når en fange som han dengte, gikk i bakken. Vi var klar over dette og falt, den ene etter den andre, i bakken under slagene hans. Døra til bygning elleve ble åpnet, og man førte oss inn i det første rommet til den tjenestegjørende finansmannen. Hegnar kom også

17 med. Her ble prylen som fangene i kjelleren fikk, utført. Normalt fikk man tjuefem slag. To finansmenn stilte opp bukken som de så la den første av kameratene mine på. Sterke, mektig bygde finansmenn som så ut til å være predestinert for dette formålet, tok oksepiskene og testet dem ved å bøye dem i hendene. De sto på begge sider av bukken med ansiktet rettet mot Hegnar. - Kom igjen, sa leirføreren. Fra den ene siden falt et slag med full kraft, og straks kunne man høre stønnene til den slåtte. Nå hentet mannen fra den andre siden ut for å slå til med all kraft han også. Det var som om den liggende ble delt i to av et slikt slag. I tankene telte vi de langsomt tilmålte angrepene De slående finansmennene stoppet og så på Hegnar. - Mer, hylte denne. Altså slo de videre Nå den neste. Og slik, den ene etter den andre, fikk vi alle trettifem, kanskje for å understreke at leirføreren selv beæret denne akten med sin egen tilstedeværelse, eller kanskje fordi vi var fra gruppa som Hegnar kalte subsidieparadiset. Vi visste at han ikke kunne utstå denne. Etter operasjonen førte de oss ut på korridoren og lot oss ta noen knebøyninger. Dette tiltaket skulle angivelig bevirke at blodet fløt vekk fra de mishandlete delene av kroppen. Deretter jaget de oss ned i kjellercellene. Da man lukket jerngitteret som skilte kjelleren fra førsteetasjen i bygningen, var det som om livet selv lukket seg bak oss. Alle tre ble satt på forskjellige celler. Finansmannen åpnet den ene etter den andre og drev oss inn med saftige spark i ryggen og baken. Smerten dette nok en gang påførte de forslåtte kroppsdelene, fordrev for et øyeblikk bevisstheten. Med et smell ble døra slått igjen. I en dødens stillhet og i et komplett mørke roet man seg langsomt ned, i dekning av et selv for det skarpeste øyet ugjennomtrengelig mørke fikk jeg en følelse av lindring. Etter en stund rørte noe på seg i hjørnet av cella, og jeg hørte en hes stemme Noe strøk meg i skjeggstubbene. Det var i hvert fall ikke vinden. Det var noe kjærlig og varmt, dog fritt for intime intensjoner. Jeg lettet på lokkene og lot de elektromagnetiske bølgene trenge inn i øynene på meg. De brakte meg en moderlig åpenbaring som jeg kun erfarer fra kvinner som jeg ikke kjenner. Et menneske i sin beste alder på rundt

18 trettifem kroket seg over meg, med noen fine, små rynker rundt øynene og bitte litt maling i ansiktet. Den uheldige holdningen var det ikke noe å utsette på, for jeg befant meg jo på innsiden av en bil. Passasjersetet var lent tilbake så godt det hadde latt seg gjennomføre uten å klippe bena til tassen som satt i barneanordningen bak og sutret. - Vi må bare vente på sykebilen sammen med mannen, så reiser vi rett til pappa, sa kvinnfolket til barnet bak meg. - Neimen, se nå våkner han jo. Dette gikk nok så bra så. Når doktoren kommer, skal vi se at det ikke feiler deg noe i det hele tatt. Spiser du nok da? dikket hun videre med meg som om jeg også skulle være på vei til pappa. Men slikt skjer vel fort med en alenemor eller to som hovedsakelig fører passiar med den yngre garden. - Han segnet om ved skiltet her da jeg kom kjørende forbi, rapporterte kvinnen til noen av de nysgjerrige som fortsatt sirklet rundt bilen for å se om det fantes et bytte av interesse. - Men jeg har allerede ringt sykebilen. Han har forresten kommet til seg selv, så dette er nok helt greit, opplyste hun med den ene hånden på den lille og den andre trykt opp i nesegrevet mitt. Akkurat dette minnet meg på at denne situasjonen fort kunne utvikle seg til en av de som var av det litt for delikate slaget. Ansiktet til Q var ikke et fenomen som jeg hadde lyst til å redegjøre for overfor en årvåken lege. Særlig da jeg ikke hadde noen redegjørelse på lager i det hele tatt. Jeg stabbet ut av kjøretøyet og strakte på ryggen med et ynk. Den hadde tydeligvis truffet et eller annet da jeg gikk i bakken. - Dette var ordentlig omsorgsfullt av deg, adresserte jeg kvinnen, - men nå føler jeg meg helt fin igjen. Du skjønner, jeg lider av en sjelden bevissthetssvikt. Jeg segner om rett som det er jeg. I grunnen er det helt ufarlig. Det har jeg fått konstantert av flere internasjonale eksperter på området. Så dette med sykebilen er heldigvis ikke nødvendig. Nå må jeg dessverre haste videre. Jeg skal nemlig i et møte. Men tusen takk for hjelpen. Og ha en fin dag alle sammen. Derpå rasket jeg til meg solbrillen som lå på dashbordet, og peilet inn drosjebilene borte i det neste krysset. Blant de skuelystne som jeg penetrerte, oppholdt jaggu også de to sjarmtrollene seg som hadde loppet meg for to kroner. De fniste som før, og jeg hilste dem med en kjekk avskjed. Til drosjebilsjåføren oppga jeg Gruenerløkka og hjemmeadressen min. Dette var riktignok ingen besnærende ide, men vel en fornuftig en. Hvis mann tok omstendigheten med i betraktningen, da.

19 Kapittel Tre Første Utkast Fjernsyn hjelper Nick Nagel hadde en liten lekker leilighet på Øvrefoss med en terrasse godt egnet til grilling, soling og vennskapelig filosofering. Dessverre

20 bodde han som vi andre i jappe junkie Oslo hvor slike fordeler bare lot seg nyte om sommeren. Og så vidt jeg husket hadde sommeren året før vært på en mandag. Det var altså på sin plass at jeg hadde forhåpninger om at den kunne komme litt mer beleilig dette året, ja kanskje på en lørdag. Slik tenkte jeg i hvert fall, der jeg småløp opp den noe surtluktende trappeoppgangen. Vel innenfor døra til leiligheten fikk jeg presentert to intellektuelle menn som skuffet bort kveldstimene etter en lengre arbeidsdag med å spille Playstation. Både Nick Nagel og Boy Brage avbrøt de virtuelle kampøvelsene som de holdt på med, strakte litt på ryggraden og hilste meg velkommen med en sedvanlig klem. Derpå spurte J om han kunne by på noe, og jeg svarte om han hadde en øl, men det manglet det på, så han serverte meg kaffe og whisky. - Du har underlagt deg en kosmetisk operasjon, sa Nick til meg og skulte konspirativt på Boy. Jeg antok at de hadde snakket om ansiktsmetamorfosen min på forhånd og at det som akkurat tok til, ville bli et slags avhør for å teste deres egne hypoteser. - Dette er jo helt i tråd med den økende silikonpupptrenden og en naturlig forlengelse av..., begynte Boy Brage før jeg kappet tiraden av logiske krumspring som først ville endt lenge etter at jeg ville ha glemt hva det hele egentlig hadde startet med. Boy var som Nick og jeg selv født i året nittensøttito. Umiddelbart deretter hadde han tatt fatt på en regulær og sikkert liketil uspektakulær oppvekst i et småborgerlig hjem i nærheten av Tveita kjøpesenter. Hjemmet hadde selvsagt vært en villa, selv om Tveita som geografisk begrep ikke nettopp var nedlasset med slike konnotasjoner. Fra den gang jeg ble kjent med ham på videregående, hadde han alltid og kontinuerlig hatt dame, om ikke den samme hele tiden. Kanskje fordi hans eneste søsken var en storesøster? Vel, i alle fall hadde han trasket en del filosofiske og psykologiske semester på universitet og utviklet seg til en relativt velutdannet, selvsikker og tiltrekkende mann. Utenpå virket han middelshøy og kraftig, men slank. Av uavklarte årsaker foretrakk han en to til tre dagers skjeggstubb og kort hår. Dette hadde han dessuten for vane å temme desent med noe kliss da det ellers tenderte til rødblonde potetskruer i farge og form. Forøvrig barberte han gjerne ryggen. I sosiale sammenkomster pleide han å forholde seg adekvat. Han var benådet med et gemytt fritt for overdrevene eksibisjonistiske drifter. Behagelig. Utover kvelden kunne mann som regel se ham fordypet i en endeløs og intensiv samtale, uansett kjønn på konversasjonspartneren. Han danset ikke fra kvinne til kvinne som en våryr bie blant bløte blomster, men tok

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

Frankie vs. Gladiator FK

Frankie vs. Gladiator FK Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Rune Rogndokken Moen. Illustrert av Ronja Svenning Berge

Rune Rogndokken Moen. Illustrert av Ronja Svenning Berge Rune Rogndokken Moen REDD RONNY! Illustrert av Ronja Svenning Berge Til Kristoffer, Magnus og Lars PROLOG Jeg så på de tynne leggene til Jo som beveget seg taktfast, men usikkert på stien foran meg. De

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Laila Sognnæs Østhagen Konglehjerte

Laila Sognnæs Østhagen Konglehjerte Laila Sognnæs Østhagen Konglehjerte Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1052-8 1 JEG

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens.

COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. COUNTRY MUSIC av Simon Stephens. Scene for to menn. Manus kan fåes kjøpt på www.amazon.com Tirsdag 13. september 1994, 14:15. Besøk rommet til Her Majesty s Prison Grendon, Bukinghamshire. Et hvitt bord

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

2013 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN:

2013 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1471-6 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det var lenge siden ulykken. Lenge

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer