SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline"

Transkript

1 SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM Utarbeidet for GlaxoSmithKline

2 Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX ISBN ISSN Interne koder EBO/BGR/adm, RBJ Dato for ferdigstilling 8. mars 2013 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for GlaxoSmithKline( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren.

4 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING BEREGNINGSOPPLEGG NÆRMERE OM BEREGNINGENE Produksjonstap ved uførepensjonering Produksjonstap ved arbeidsavklaringspenger Produksjonstap ved sykefravær Kostnader ved omskolering Behandlingskostnader Pasientenes tidskostnader Skattefinansieringskostnad OPPSUMMERING AV BEREGNINGENE REFERANSER VEDLEGG Kostnader ved legekonsultasjoner Kostnader ved fuktighetskremer, kortison og mer intensive medisiner... 21

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé De samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i 2011 er anslått å ligge mellom 410 og 560 millioner kroner. Kostnadene omfatter tapt arbeidsinnsats ved fravær fra arbeidslivet, samfunnets behandlingskostnader og pasientenes tidskostnader, men ikke redusert livskvalitet hos dem som rammes. Bakgrunn og problemstilling I epidemiologiske studier har man funnet at håndeksem forekommer blant inntil 10 prosent av den voksne befolkningen, og i alvorligere tilfeller fører til sykefravær og avgang fra arbeidslivet. I denne rapporten presenteres anslag på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i Norge. I beregningene er det tallfestet kostnader som følge av tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet, kostnader ved behandling av håndeksem samt pasientenes tidskostnader ved behandling. Redusert livskvalitet er også en samfunnsøkonomisk kostnad, men er ikke inkludert i analysen. Konklusjon Vi anslår at de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med håndeksem i Norge i 2011 utgjorde mellom 410 og 560 millioner kroner. Vårt punktestimat på de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av håndeksem er knapt 490 millioner kroner. Fravær og avgang fra arbeidslivet gjennom sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er den største kostnadskomponenten (mer enn 60 prosent av de samlede kostnadene). Vi anslår blant annet at nesten 400 personer var uføre i 2011 på grunn av håndeksem, at 125 personer mottok arbeidsavklaringspenger av samme årsak og at sykefravær på grunn av håndeksem tilsvarte drøyt 150 årsverk. Behandlingskostnader står for omtrent 20 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene, mens pasientenes tidskostnader og skattefinansieringskostnaden som følge av økt belastning på offentlige budsjetter, utgjør i underkant av 10 prosent hver. Skattefinansieringskostnaden er i henhold til etablerte prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser definert som 20 prosent av anslått økning i offentlige utgifter. En fordeling av kostnadene på ulike komponenter er vist i Tabell A. Tabell A Punktestimat på samfunnsøkonomiske kostnader i 2011 som følge av håndeksem. Mill kroner Mill kr 2011 Uførhet 165 Arbeidsavklaringspenger 53 Sykefravær 75 Omskolering 2 Behandlingskostnader 106 Pasientenes tidskostnader 43 Skattekostnader 43 Sum samfunnsøkonomiske kostnader 486 1

6 1 INNLEDNING Forskning om håndeksem Håndeksem er en hyppig forekommende lidelse. Epidemiologiske studier tyder på at håndeksem i mildere eller alvorligere grad forekommer blant ca 10 prosent av befolkningen i løpet av ett år (ett års prevalens) blant personer år (www.legehåndboka.no). Prevalens for alvorlig kronisk håndeksem er 5-7 prosent. Erfaringsmessig er håndeksem svært ofte en kronisk lidelse. Håndeksem er smertefullt og påvirker i høy grad den rammedes livskvalitet, hverdagsliv og arbeidsevne. Bingefors m fl. (2011) rapporterer i en studie fra Sverige en ett-årsprevalens på 8,5 prosent blant personer i alderen år, som anses å være i tråd med nylige svenske studier fra Gøteborg (9,7 prosent), Stockholm, (9,7 prosent) og et gjennomsnitt for flere studier også på 9,7 prosent. Det lavere tallet på 8,5 prosent blir av forfatterne tilskrevet at studien omfatter hele Sverige, og det forhold at håndeksem erfaringsmessig forekommer oftere i nord-sverige enn i resten av landet. Ifølge Bingefors m. fl. (2011) hadde 7,5 prosent av befolkningen år håndeksem, av dem 1,1 prosent alvorlig håndeksem. Av dem med håndeksem hadde 40 prosent eksem også andre steder på kroppen. Epidemiologiske studier fokuserer ofte på hvilke kjennetegn som predikerer håndeksem, samt måling av redusert livskvalitet. Enkelte studier presenterer også nøkkeltall som viser at håndeksem i betydelig grad medfører sykefravær og tap av arbeidsinntekt. Eksempelvis finner Laerbek m. fl. (2008) i en studie fra Danmark at 12 prosent av et utvalg personer med håndeksem i 2008 hadde hatt sykefravær i løpet av de siste 8 årene som følge av denne lidelsen. Knapt 9 prosent av utvalget oppgav at de hadde byttet arbeid som følge av håndeksem. I denne studien fant man dessuten at av dem som oppga håndeksem i 1997/8, hadde 67 prosent fortsatt håndeksem 8 år senere, noe som illustrerer i hvor stor grad håndeksem er en kronisk lidelse. Cvetkovski m. fl. (2005) fant at håndeksem leder til langtidsfravær blant 20 prosent og tap av arbeid hos 23 prosent i løpet av et år, men dette må antakeligvis bare gjelde en gruppe med håndeksem av alvorlig grad. Årsaker til håndeksem Håndeksem har en arvelig komponent, og kan oppstå eller forverres av husholdningsarbeid, fritidssysler som hagearbeid, reparasjoner, sport med videre hvor man kan komme i kontakt med allergener som eksotiske treslag, lim, farger. Håndeksem har en sterk yrkesmessig komponent, og forekommer oftere i visse yrker, ofte våte yrker. Håndeksem forekommer hyppigere særlig blant frisører, renholdere, helsepersonell, kokker og ansatte i næringsmiddelindustri, enn i andre yrker. Personer som allerede har allergi eller eksem vil tendere til å ikke velge slike yrker, men likevel er det en del som får håndeksem mens de utdanner seg til eller har denne typen yrker. Samfunnsøkonomiske kostnader ved håndeksem Samfunnsøkonomiske analyser er en veletablert metodikk for å evaluere effektene av offentlige investeringsprosjekter, men er også velegnet for å analysere kostnadene ved ulike fenomen i samfunnet. Metodikken er beskrevet i en veileder utgitt av Finansdepartementet (Finansdepartementet, 2005). I denne rapporten vil vi benytte metodikken for å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem. 2

7 Relevante samfunnsøkonomiske kostnader ved håndeksem er: Redusert livskvalitet. Den reduserte livskvaliteten for dem som rammes, oversatt til kroner. I praksis er dette vanskelig å verdsette, og det gjøres i denne rapporten ikke noe forsøk på å verdsette redusert livskvalitet i kroner for personer med håndeksem. Produksjonstap. Verdien av den produksjonen som bortfaller som følge av at personer med håndeksem ikke arbeider normalt, men er fraværende på grunn av sykdom eller er varig satt utenfor arbeidslivet. Kostnader ved omskolering. Ekstra ressursbruk (kostnad ved studieplasser mv.) ved opplæring eller utdanning til personer som må skifte yrke som følge av håndeksem. Behandlingskostnader. Kostnadene som samfunnet har til behandling av personer med håndeksem. Dette er summen av pasientenes utgifter og samfunnets subsidiering/støtte til behandling (refusjoner og driftstilskudd til leger). Kostnadene omfatter verdien av legenes tid, kostnader ved lysbehandling med videre samt kostnader til medisiner. Pasientenes tidskostnader. Også pasientenes tidsbruk til konsultasjoner og til behandling er en samfunnsøkonomisk kostnad, som bør medtas i regnestykket. Skattefinansieringskostnad. Økte offentlige utgifter for å finansiere sykepenger, uførepensjon eller behandling, er ikke i seg selv en samfunnsøkonomisk kostnad. Den er bare en omfordeling fra staten til mottakerne. Imidlertid innebærer økte offentlige utgifter behov for økte skatter, som medfører en kostnad. Finansdepartementet har fastsatt at skattefinansieringskostnaden skal beregnes som 20 prosent av økningen i offentlig finansieringsbehov (økte utgifter eller reduserte inntekter) som følge av tiltaket, i dette tilfellet som følge av håndeksem. Ulike diagnoser og lidelser Mange personer med håndeksem har også andre lidelser. Det kan være astma og ulike former for allergier, det kan være eksem andre steder på kroppen, og det kan være psoriasis. Mange personer som blir syke eller uføre som følge av håndeksem, har således også andre sykdommer. Det kan derfor være problematisk å si at håndeksem er årsaken til at en gitt person er blitt ufør, når vedkommende samtidig også har andre lidelser samtidig. Det vi kan si er at håndeksem spiller en avgjørende rolle for at vedkommende person er blitt ufør eller har hatt sykefravær. 3

8 2 BEREGNINGSOPPLEGG Vi beregner de samfunnsøkonomiske kostnadene ved håndeksem i Verdi av produksjonstap Vi vil estimere verdien av det produksjonstapet som kan tilskrives håndeksem knyttet til Sykefravær Personer som mottar rehabiliteringspenger Uførepensjon Data for antall personer i disse tre kategoriene har vi fått fra NAV 1. Dataene gir også informasjon om sammensetningen av disse gruppene på diagnosetyper, herunder diagnoser som omfatter personer med håndeksem. Disse diagnosene omfatter imidlertid også personer med andre sykdomstilstander enn håndeksem. For å anslå hvor stor andel av personene med de aktuelle diagnosene (ulike hudsykdommer) som har håndeksem, har vi intervjuet 2 hudleger (spesialister i dermatologi) som har gitt skjønnsmessige vurderinger og anslag for disse andelene (jf. referanselisten). På basis av intervjuene med hudlegene har vi anslått andelen av pasientene/personene med de aktuelle diagnosene som har håndeksem. I henhold til Finansdepartementets veileder skal verdien av (tapt) arbeidstid settes lik lønnskostnadene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per timeverk, slik det måles i SSBs nasjonalregnskap. I 2011 var gjennomsnittlig lønnskostnad per lønnstakertimeverk 360 kroner, og per årsverk kroner. Vi har nedjustert disse tallene for å ta hensyn til at de som blir uføre gjennomgående har noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet for alle sysselsatte. Behandlingskostnader Personer med håndeksem har flere legebesøk og behandlinger per år. Ofte går de til en primærlege (fastlege) første gang. Vi har data fra Helsedirektoratet for antall konsultasjoner fra pasienter på diagnoser som omfatter håndeksem. Disse dataene omfatter antall konsultasjoner etter diagnose, antall pasienter, samt egenandelene som pasientene betaler og refusjoner fra Staten til legene, igjen fordelt på de ulike diagnosene. I tillegg til refusjon og betaling fra pasienten, får fastleger og privatpraktiserende spesialister med avtale et fast beløp per år. Dette er også en samfunnsøkonomisk kostnad ved en legepraksis, og vi har fordelt denne også på konsultasjonene fra håndeksempasientene. I tillegg til disse kostnadene kommer kostnadene til medisiner (kortisonpreparater og fuktighetskremer). Disse dekkes delvis av pasientene selv og delvis av det offentlige gjennom blåreseptordningen. Vi gjør egne anslag på disse medisinkostnadene basert på gjennomsnittsvurderinger. Pasientenes tidskostnader Håndeksempasientene bruker også tid til å gå til legen for å bli undersøkt, og eventuell lys- eller annen behandling (utover salver og kremer som pasienten påfører selv). Dette er en samfunnsøkonomisk relevant kostnad ved håndeksembehandling, som bæres av pasientene. Vi anslår gjennomsnittlig tidsbruk i timer for eksempasientene. Et spørsmål er hvordan denne tidsbruken skal verdsettes i kroner. Vi vet ikke i hvor stor grad disse 1 Takk til Søren Brage i NAV for god hjelp i å finne fram i NAVs registerdata. 4

9 legebesøkene skjer i arbeidstiden eller på fritiden. I samfunnsøkonomiske analyser verdsettes tapt fritid lavere enn tapt arbeidstid. Vi gjør skjønnsmessige anslag på pasientenes tidsbruk ved legekonsultasjoner og behandling, samt den samfunnsøkonomiske verdien av denne tiden. Skattekostnader Økte skatter som følge av de økte offentlige utgiftene som håndeksem medfører, innebærer kostnader for samfunnet som må inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Kostnaden består i at skatten utgjør en kile mellom prisen til tilbyder og prisen til den som etterspør i markedet. Den bidrar derfor til vridninger i ressursbruken, noe som innebærer et effektivitetstap. Eksempelvis kan økt inntektsskatt bidra til at man vil jobbe mindre. Finansdepartementet anbefaler å bruke en skattekostnad på 20 øre per krone for netto økt offentlig finansiering (økte offentlige utgifter) som følge av et offentlig tiltak (Finansdepartementet, 2005). Vi gjør det samme når det gjelder konsekvensene av håndeksem. 5

10 3 NÆRMERE OM BEREGNINGENE 3.1 PRODUKSJONSTAP VED UFØREPENSJONERING I 2011 var det drøyt uførepensjonister. Diagnosefordelingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3.1 Uførepensjonister ved utgangen av 2011 Diagnosetyper Antall personer Andel Infeksjons- og parasittsykdommer ,7 % Svulster ,4 % Sykdommer i blod og bloddannende organer 756 0,2 % Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer ,7 % Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser ,6 % Sykdommer i nervesystemet ,1 % Sykdommer i øyet og øret ,5 % Sykdommer i sirkulasjonssystemet ,7 % Astma ,9 % Andre sykdommer i åndedrettssystemet ,2 % Sykdommer i fordøyelsessystemet ,2 % Sykdommer i hud og underhud ,5 % Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev ,9 % Øvrige diagnoser ,3 % I alt ,0 % Håndeksem er diagnoser under gruppen sykdommer i hud og underhud, som utgjør drøyt personer eller 1,5 prosent av alle uførepensjonister. Vi har gått gjennom aktuelle diagnoser og funnet følgende liste over diagnoser i henhold til ICD-10-systemet som benyttes for spesialisthelsetjenesten, som i varierende grad inneholder pasienter med håndeksem. Tabellen inneholder også diagnoser i ICD-9- systemet (brukt fra 1987 til 1998) ettersom personer som ble uføre i denne perioden ble diagnostisert etter dette systemet. 6

11 Tabell 3.2 Diagnoser (ICD-10 og ICD-9 gammelt system) som omfatter pasienter med håndeksem Diagnose Beskrivelse 1 L.20 Atopisk dermatitt 2 L.23 Allergisk kontaktdermatitt 3 L.24 Toksisk kontaktdermatitt 4 L.25 Uspesifisert kontaktdermatitt 5 L.30.8 Annen spesifisert dermatitt 6 L.30.9 Uspesifisert dermatitt 7 R21 Utslett og annet uspesifikt hudutbrudd 8 L.40.0 Psoriasis vulgaris (ICD-9) Kontaktdermatitt og andre eksem (ICD-9) Annen atopisk dermatitt og beslektede tilstander (ICD-9) Psoriasis og liknende sykdommer (ICD-9) Utslett og annet uspesifikt hudutbrudd Fra NAV fikk vi data for antall uførepensjonister på en litt annen inndeling av diagnosegruppene. Diagnosene inneholder også andre sykdomstilstander enn håndeksem. På basis av intervju med hudleger har vi anslått andelen av pasientene/personene med de ulike diagnosene som har håndeksem. Våre forutsetninger om andelene av de ulike gruppene etter NAVs inndeling, er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 3.3 Antall uførepensjonister i 2011 med utvalgte diagnoser (primærdiagnose) Kode Antall med diagnosen Andel håndeksem Antall håndeksem L % % 77 L % 70 L % 111 L % 54 L % 5 L24+L308+R % 11 SUM % 389 Det er altså 816 personer med de utvalgte diagnosene som er uføre ved utgangen av Gitt våre forutsetninger om andelen av de ulike diagnosene som kan karakteriseres som uføre på grunn av håndeksem, finner vi at dette er 389 personer, knapt halvparten av dem som var uføre med de utvalgte diagnosene. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er den verdiskapingen disse kunne utført dersom de isteden hadde vært yrkesaktive. Vi tar utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt for Norge, ifølge SSBs nasjonalregnskap. I 2011 var dette ca kroner. Vi anser at dette tallet overvurderer verdiskapingen som den aktuelle gruppen av uføre ville hatt dersom de hadde vært i arbeid. Kvinner utgjør ca 70 prosent av de uføre med de aktuelle diagnosene ( håndeksemdiagnosene ), og kvinner har i gjennomsnitt en lønn på 7

12 71-72 prosent av menns 2. Det er også en generell tendens til at de som blir uføre gjennomgående har lavere utdanningsnivå enn de sysselsatte, noe som trekker lønnsnivået blant dem som blir uføre ytterligere ned sammenlignet med gjennomsnittlig lønn for de sysselsatte. Bare å ta hensyn til at kvinner har lavere lønn og er overrepresentert blant uføre, ville innebåret omtrent 8 prosents nedjustering av gjennomsnittlig lønnskostnad for sysselsatte. For å ta høyde også for at de som blir uføre har lavere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet for de sysselsatte, velger vi å nedjustere anslaget ytterligere. Denne nedjusteringen forutsettes å være av samme størrelsesorden som nedjusteringen på grunn av høyere kvinneandel. Samlet nedjusterer vi anslaget på verdiskaping per sysselsatt med 15 prosent, fra kroner per sysselsatt til kroner. Dette er altså anslått verdiskaping dersom hver person som er ufør pga. håndeksem isteden hadde arbeidet. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved tapt verdiskaping som følge av uføre med håndeksem blir dermed 165 millioner kroner i 2011, jf. Tabell 3.4. Tabell 3.4 Produksjonstap i 2011 som følge av uførhet på grunn av håndeksem, millioner kr Uføre som følge av håndeksem Antall personer Lønnskostnad pr Årlig kostnad, mill kr sysselsatt PRODUKSJONSTAP VED ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Ytelsen gis etter utløpet av perioden da man kan få sykepenger (ett år). Arbeidsavklaringspenger gis bare til personer yngre enn 67 år. Arbeidsavklaringspenger kan altså være en mellomstasjon mellom sykepenger og uførepensjon. Antall personer på AAP som følge av håndeksem NAVs statistikk når det gjelder hvilke medisinske diagnoser mottakerne av AAP har, er svært mangelfull. Det er således ikke mulig å trekke ut antall personer på AAP etter håndeksemdiagnosene slik som tilfellet var for uførepensjon. Når det gjelder de tre tidligere stønadsartene som AAP avløste, foreligger det informasjon om andelen personer etter de ulike håndeksemdiagnosene i 2007 for antall personer på tidsbegrenset uførepensjon og fram til 2009 for rehabiliteringsstønad. For Attføring foreligger det ikke slik diagnoseinformasjon. På bakgrunn av andelene for Tidsbegrenset uførestønad og Rehabiliteringspenger anslår vi at 0,15 prosent av dem som mottok disse tre stønadene i 2007 hadde håndeksemdiagnoser. Vi benytter deretter denne andelen ved å ta utgangspunkt i alle som mottok AAP ved utgangen av 2011, for å anslå hvor mange som mottok AAP med håndeksemdiagnoser ved utgangen av Antall som faktisk hadde 2 Gjelder lønn per sysselsatt. Regnet per årsverk er gjennomsnittlig lønn for kvinner relativt til menn 85 prosent (rapport fra Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene Etter inntektsoppgjørene 2012 ). Kvinners gjennomsnittlige arbeidstid er imidlertid knapt 85 prosent av menns (kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen), slik at kan gjennomsnittlig lønn per sysselsatt kvinne relativt til menn blir vesentlig lavere enn lønn per årsverk for kvinner relativt til menn. 8

13 håndeksem beregnes ved å nedjustere dette tallet med samme forholdstall som vi foran beregnet for uførepensjon (for en del håndeksemdiagnoser forutsetter vi at håndeksem utgjør mindre enn 100 prosent). Vi anslår således at 125 personer ved utgangen av 2011 mottok AAP som følge av håndeksem. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er den verdiskapingen disse kunne utført dersom de isteden hadde vært yrkesaktive. Vi legger til grunn gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt for Norge, ifølge SSBs nasjonalregnskap. Som for uføre velger vi å nedjustere anslaget på verdiskaping per sysselsatt med 15 prosent, fra kroner per sysselsatt til kroner. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bortfall av verdiskaping på grunn av håndeksem blir dermed 53 millioner kroner i Gangen i beregningene er beskrevet i tabellen nedenfor. Tabell 3.5 Beregning av antall personer på arbeidsavklaringspenger forårsaket av håndeksem 2011 Totalt antall med AAP Forutsatt andel med håndeksemdiagnoser 0,15 % Antall med håndeksemdiagnosene på AAP 262 Andel av disse forårsaket bare av håndeksem 48 % Antall på AAP forårsaket av håndeksem 125 Gjennomsnittlig lønnskostnad per sysselsatt Tapt verdiskaping, mill. kr 53 Det ble i 2011 utbetalt 36,5 mrd kroner i arbeidsavklaringspenger. Fordelt på de nesten personene som ved utgangen av 2011 mottok slik stønad, blir dette i overkant av Gjennomsnittlig beløp per person som i løpet av 2011 mottok AAP er noe lavere, fordi mange mottok støtte i bare en del av året. Vi legger dette beløpet også til grunn når det gjelder mottakerne av AAP per 31/ som hadde håndeksem. Disse utbetalingene er i seg selv ikke en samfunnsøkonomisk kostnad, men en omfordeling av inntekt. Disse offentlige utbetalingene gir en samfunnsøkonomisk skattekostnad, jf. kapittel PRODUKSJONSTAP VED SYKEFRAVÆR Håndeksem forårsaker også sykefravær. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved tapt produksjon er den samme uavhengig av om dette er legemeldt eller egenmeldt (innen tre dager), eller betalt av folketrygden (fravær utover 16 dager) eller betalt av arbeidsgiver. Sykmeldinger klassifiseres etter ICPC-2-systemet som benyttes av primærhelsetjenesten. Følgende to diagnoser dekker håndeksem, men også annen type eksem: S87: Atopisk dermatitt/eksem S88: Kontaktdermatitt/allergisk dermatitt Det er usikkert hvor stor andel av sykmeldingene med disse diagnosene som har håndeksem og hvor stor andel som har eksem andre steder på kroppen. Mange har dessuten eksem både på hendene og andre steder. Basert på intervju med hudlegene anslår vi skjønnsmessig at 35 prosent av sykefraværsdager med diagnose S87 og 65 prosent av sykefraværsdager med S88 skyldes håndeksem. 9

14 Tabell 3.6 Legemeldte sykefraværsdagsverk. Dagsverk Andel håndeksem Dagsverk håndeksem S % S % Sum % Kilde: NAV Det foreligger ikke diagnosetall for egenmeldte sykefravær. Ifølge SSBs sykefraværsstatistikk, utgjorde egenmeldt fravær 14 prosent av totalt fravær i For å anslå omfanget av dette som er håndeksem, benytter vi samme andel som vårt anslåtte antall sykefraværsdagsverk på grunn av håndeksem utgjør av antall legemeldte fraværsdagsverk samlet sett. Denne andelen er 0,13 prosent. Tabellen nedenfor oppsummerer beregningene av verdien av de tapte dagsverkene på grunn av sykefravær som følge av håndeksem. Tabell 3.7 Beregninger av tapt verdiskaping ved sykefravær på grunn av håndeksem. Tall for 2011 Fraværsdagsverk i alt Fravær på grunn av håndeksem: Egenmeldt fravær, dagsverk Legemeldt fravær, dagsverk Samlet fravær, dagsverk Timeverk per årsverk 1600 Samlet fravær, årsverk 158 Lønnskostnad per årsverk, kr Tapt verdiskaping, mill kr 75 Note: Forutsatt 7,5 timeverk per dagsverk. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnskostnad per årsverk på kroner per år ifølge SSBs nasjonalregnskap. På samme måte som for de uføre har vi redusert anslaget for lønnskostnad per årsverk med 15 prosent. Våre beregninger innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad på 75 millioner kroner som følge av sykefravær på grunn av håndeksem. 3.4 KOSTNADER VED OMSKOLERING Mange som mottar Arbeidsavklaringspenger deltar på ulike arbeidsmarkedstiltak, rehabiliteringstiltak eller omskolering for å komme tilbake til arbeid. Mange som går på slike tiltak får ekstra støtte for å dekke ekstrautgifter i forbindelse med omskoleringen/ utdanningen/tiltaksdeltakelsen. Selve kostnadene ved omskoleringen dekkes av NAV eller utdanningsinstitusjonene selv. Vi har hatt kontakt med foreninger for pasienter og fagorganisasjoner for grupper av ansatte der håndeksem erfaringsmessig har vært et problem, og fått tilbakemeldinger om at innenfor for eksempel frisørfaget og innen helsevesenet får disse foreningene jevnlig henvendelser fra medlemmene om problemer med å utføre arbeidet på grunn av håndeksem. Foreningene forsøker å hjelpe medlemmene i å finne mindre belastende arbeid, ofte gjennom omskolering eller skifte av utdanning. Vi har også fått tilbakemelding om at bytte av utdanning på grunn av håndeksem gjerne skjer i lærlingeperioden, slik at 10

15 det ikke registreres i NAVs data. Vi har imidlertid ikke funnet tilgjengelige data som viser hvor stor andel av personene på AAP deltar på slik utdanning eller omskolering. Vi gjør likevel et grovt anslag på denne typen kostnader. Vi tar utgangspunkt i andelen med håndeksemdiagnoser på (den tidligere stønadsarten) attføringsstønad som andelen av dem på alle de tre tidligere stønadstypene (med håndeksemdiagnoser) samlet sett. Vi antar at det bare var blant dem som hadde attføringsstønad det var aktuelt med omskolering. Denne andelen var 40 prosent. Vi forutsetter dessuten på usikkert grunnlag at i gjennomsnitt hadde disse omskolering (utdanning) i et halvt år, og vi forutsetter en årlig utdanningskostnad per elev på kr Anslaget er basert på en kartlegging av elevkostnader i helsefagskoler i Norge 3. Basert på disse skjønnsmessige forutsetningene anslår vi at årlige omskoleringskostnader for personer med håndeksem på arbeidsavklaringspenger er ca 1,5 mill kr. Beregningen er beskrevet nærmere nedenfor. Tabell 3.8 Anslåtte omskoleringskostnader, 2011 Antall på AAP forårsaket av håndeksem 125 Andel på attføring som andel av dem på alle tre ordningene (med 40 % håndeksemdiagnoser), tall fra 2007 Antall forårsaket av håndeksem på omskolering 51 Gjennomsnittlig tid under utdanning/opplæring (andel av året) 50 % Anslått gjennomsnittlig utdanningskostnad per år for dem som er på omskolering Samlet kostnad, mill kr 1,5 3.5 BEHANDLINGSKOSTNADER Personer med håndeksem har flere legebesøk og behandlinger per år. Ofte går de til en primærlege (fastlege) første gang. Behandlinger som påføring av fuktighetskrem og kortisonkremer er utbredt hos de fleste personer med håndeksem. Noen personer med alvorlig håndeksem blir henvist videre til spesialister og sykehus hvor de får mer intensiv behandling som lysbehandling (UV-B) og/eller andre typer medisiner. I dette kapittelet skal vi estimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved de ulike behandlingsmetodene og kostnadene ved konsultasjoner. En mer detaljert beskrivelse av metoden finnes i vedlegg. Allmennleger/fastleger De samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling hos allmennlege er summen av egenandel og refusjon samt driftstilskuddet som kan tilskrives legekonsultasjoner på grunn av håndeksem. Vi har tatt utgangspunkt i data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandel og refusjon etter diagnoser. Pasienter i primærhelsetjenesten diagnostiseres etter ICPC-2-systemet, og vi forutsetter de samme andelene av S87 og S88 diagnosene med håndeksem som for sykefravær. Ved å benytte disse andelene finner vi i overkant av konsultasjoner hos allmennleger i 2011 som kan tilskrives håndeksem, og de samfunnsøkonomiske kostnadene beregnes til 29 millioner kroner i Privatpraktiserende spesialister med driftsavtale Tilsvarende som ved behandling i primærhelsetjenesten, beregner vi de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling hos privatpraktiserende spesialister som 3 ECON-rapport Kostnader ved fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. 11

16 summen av egenandel og refusjon samt andelen av driftstilskuddet som kan tilskrives håndeksemkonsultasjoner. Vi har også her fått data fra Helsedirektoratet over antall pasienter, antall regninger og summen av egenandelen og refusjon etter ICD-10 diagnosene. Dataene inneholder takster som utløses ved konsultasjon hos en privatpraktiserende spesialist med driftsavtale. Dette omfatter takst ved selve konsultasjonen, allergitester, lysbehandling (som PUVA og UV-B), etc. Vi forutsetter de samme andelene av ICD-10 diagnosene med håndeksem som for uføre, og finner at i overkant av konsultasjoner kan tilskrives håndeksem i Vi beregner ut fra dette at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem hos privatpraktiserende spesialister med driftstilskudd var 25 millioner kroner i Privatpraktiserende spesialister uten driftsavtale I 2011 var det 68 yrkesaktive hudlegespesialister med privatpraksis i Norge ifølge statistikk fra Legeforeningen. Av disse hadde 56 driftsavtale mens 12 var uten avtale. Vi forutsetter at pasientene som går til privatpraktiserende spesialister med avtale får samme behandling, og til samme kostnad, som pasientene som går til spesialister uten avtale. På bakgrunn av denne forutsetningen har vi beregnet kostnadene til pasientgruppen som benytter privatpraktiserende spesialist uten driftsavtale til 5 millioner kroner i Sykehusene Vi forutsetter at behandlingskostnadene i gjennomsnitt er like store per pasient med håndeksem i sykehus som for dem som behandles av privatpraktiserende spesialister. På bakgrunn av antall pasienter og summen av egenandel og refusjon har vi beregnet gjennomsnittlig behandlingskostnad per år for en pasient med håndeksem hos privatpraktiserende spesialister til kroner. Vi har fått data fra SSB over antall pasienter med polikliniske konsultasjoner i 2011 etter diagnoser. Vi har benyttet samme forutsetninger om andelen pasienter som kan tilskrives håndeksem som for privatpraktiserende spesialister, og finner at pasienter i 2011 kan tilskrives håndeksem. Med disse forutsetningene har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem på sykehus til 12 millioner kroner i Kostnader ved «vanlige» medisiner: Fuktighetskremer og kortison For å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved «vanlige» medisiner som fuktighetskrem og kortison har vi først anslått hva en gjennomsnittlig håndeksempasient bruker av denne typen produkter og deretter beregnet antall personer som gjennomfører denne typen behandling. Vi avgrenser dette til å gjelde personer som oppsøkte lege i løpet av 2011 med håndeksem som diagnose. På bakgrunn av data fra Helsedirektoratet og SSB har vi beregnet at nesten personer med håndeksem oppsøkte enten allmennlege, privatpraktiserende spesialist eller sykehus i løpet av Med en forutsetning om at hver pasient bruker 468 kroner årlig på behandling med fuktighetskremer og kortisonkremer (basert på intervju med hudleger), gir dette samfunnsøkonomiske kostnader på 29 millioner kroner i Intensive medisiner I tillegg til denne standardbehandlingen med fuktighetskrem og kortisonkrem er det flere pasienter med håndeksem som må ta i bruk sterkere medisiner. I denne analysen tar vi for oss de tre medisinene Toctino, Sandimmun og Methotrexat. Vi har skjønnsmessig forutsatt at 10 prosent av pasientene med håndeksem som oppsøkte enten privatpraktiserende spesialist eller sykehus i 2011 gjennomførte en relativt rimelig 12

17 behandlingskur (Methotrexat), og at andelen som gjennomførte en relativt dyr behandlingskur (Sandimmun) var 1 prosent. Vi har også hentet ut tall fra reseptregisteret som viser at 80 personer brukte Toctino i 2011 og beregnet kostnadene ved dette. Totalt har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av intensive medisiner til 6 millioner kroner i Oppsummering behandlingskostnader Basert på de ulike behandlingsmetodene beskrevet over har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene ved behandling av håndeksem til 106 millioner kroner i 2011, jf. Tabell 3.9. Tabell 3.9 Oppsummering av beregninger av behandlingskostnader pga. håndeksem, 2011 Behandlinger Mill kr Allmennleger, refusjon + egenandel + andel driftstilskudd 29 Privatpraktiserende spesialister med avtale, ref.+egenandel+andel driftstilskudd 25 Beregnet utgift til spesialister uten avtale 5 Behandlingskostnad sykehus 12 Kostnader ved vanlige medisiner (fuktighetskrem og kortison) 29 Kostnader ved intensive medisiner 6 Samlede beregnede behandlingskostnader PASIENTENES TIDSKOSTNADER Pasientenes tidsbruk ved legekonsultasjoner og medisinsk behandling medfører også samfunnsøkonomiske kostnader. Det er etablert praksis i samfunnsøkonomiske analyser å tillegge tidsbruk en pris som en kostnadskomponent i slike analyser. Dersom pasientene går til legen i arbeidstiden, er det lønnskostnad per timeverk som er den relevante kostnadskomponenten. Dersom pasientene går til legen på sin fritid, er det et estimat på verdien av fritid som er det relevante estimatet på verdien av tiden. Vi vet lite om hvor stor andel av legebesøkene som er i arbeidstiden eller på fritiden. Vi antar derfor skjønnsmessig at andelen er 50 prosent. De nyeste estimatene på tidsverdier finnes i den norske verdsettingsstudien, utgitt av TØI (2010). Deres anbefalte estimat på verdien av en times spart tid (til bruk i transportanalyser), er 80 kroner for bilførere og 50 kroner for kollektivpassasjerer. For reiser i arbeid anbefaler de 380 kroner (2010-priser). Gjennomsnittlig lønnskostnad per timeverk ifølge SSBs nasjonalregnskap er til sammenligning 360 kroner, som er et alternativt anslag på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved ett tapt timeverk (som følge av legebesøk i arbeidstiden). Som et anslag på et gjennomsnitt av disse to tilnærmingene, vil vi legge til grunn en samfunnsøkonomisk kostnad per time brukt til behandling, inkludert reise til og fra, på 150 kroner. Basert på tallene for antall konsultasjoner beregnet tidligere, får vi følgende beregning av pasientenes tidskostnader forbundet med legekonsultasjoner. 13

18 Tabell 3.10 Pasientenes tidskostnader ved behandling for håndeksem Antall konsultasjoner Timer per konsultasjon Timer per år Allmennlege Spesialister Sykehus Sum timer per år Årskostnad, mill kr (foruts. 150 kr/time) SKATTEFINANSIERINGSKOSTNAD Vi anslår økningen i offentlige utgifter som følge av flere sykmeldinger, flere på arbeidsavklaringspenger og på uførepensjon og i form av den økte offentlige utgiftsandelen som følge av flere behandlinger. Gjennomsnittlig pensjon per uførepensjonist var kroner og per person på arbeidsavklaringspenger var beløpet Kostnadene ved omskolering antas fullt ut dekket av det offentlige. Sykepenger dekkes av arbeidsgiver inntil 16 dager. Vi forutsetter at 75 prosent av sykepengene dekkes av det offentlige. Vi forutsetter at pasientene selv betaler for fuktighetskremer og den enkle kortisonbehandlingen. Når det gjelder øvrige behandlingskostnader forutsetter vi at 75 prosent finansieres av det offentlige. Tidskostnadene påvirker ikke offentlige budsjetter. Skattefinanseringskostnaden er beregningsmessig forutsatt å være 20 prosent av økningen i offentlige utgifter som følge av håndeksem. Samlet anslår vi at skattefinansieringskostnaden ved økte offentlige utgifter som følge av håndeksem blir 43 millioner kroner. Tabell 3.11 Økte offentlige utgifter og skattefinansieringskostnader Off. utgift, mill kr/år Uføre 72 Arbeidsavklaringspenger 27 Kostnad ved omskolering 2 Sykepenger 56 Behandlingskostnader 58 Tidskostnader pasient 0 Sum økning i off. utgifter skattefinansieringskostnad (20 %) 43 14

19 4 OPPSUMMERING AV BEREGNINGENE Punktanslag Samlet finner vi at estimatet på samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av håndeksem blir i underkant av 490 millioner kroner, jf. Tabell 4.1. Fravær og avgang fra arbeidslivet gjennom sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon er den største kostnadskomponenten (mer enn 60 prosent av de samlede kostnadene). Behandlingskostnader står for omtrent 20 prosent, mens pasientenes tidskostnader og skattefinansieringskostnaden som følge av økt belastning på offentlige budsjetter begge utgjør i underkant av 10 prosent av de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene. Tabell 4.1 Estimat på samfunnsøkonomiske kostnader i 2011 som følge av håndeksem. Mill kroner Mill kr 2011 Uførhet 165 Arbeidsavklaringspenger 53 Sykefravær 75 Omskolering 2 Behandlingskostnader 106 Pasientenes tidskostnader 43 Skattekostnader 43 Sum samfunnsøkonomiske kostnader 486 Usikkerhet Resultatene er selvsagt usikre. Vi anser først og fremst at dette gjelder andelene innenfor håndeksemdiagnosene de diagnosene som omfatter håndeksem men også andre sykdomstilstander som er håndeksempasienter. Blant uførepensjonistene og blant pasienter i spesialisthelsetjenesten (sykehus og spesialister) anslår vi at denne andelen er 48 prosent, og blant pasienter hos allmennlege 55 prosent. Dette er anslag vi har gjort, og som bygger på vurderinger av et lite antall leger. Når det gjelder forutsetningene om tap av verdiskaping per person ved uførhet, sykdom med videre er selvsagt også disse usikre, og basert på vårt faglige skjønn. For å illustrere usikkerheten, har vi gjort en følsomhetsanalyse, der vi har endret forutsetningene om hvor stor andel av pasientene med håndeksemdiagnosene (som altså også omfatter personer med annen type eksem enn håndeksem) som har håndeksem. Vi legger til grunn en reduksjon i disse andelene på 15 prosent og en økning på 15 prosent. Vi finner da at intervallet for de samfunnsøkonomiske kostnadene i 2011 går fra om lag 410 millioner kroner til om lag 560 millioner kroner, jf. Tabell

20 Tabell 4.2 Følsomhetsanalyse Lavt anslag Punktanslag Høyt anslag Andel håndeksem blant dem med "håndeksemdiagnoser" 41 % 48 % 55 % spesialisthelsetjenesten Andel håndeksem blant dem med "håndeksemdiagnoser" 47 % 55 % 63 % allmennlegetjenesten Samfunnsøkonomisk kostnad, mill kr

SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline R-2013-005

SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM. Utarbeidet for GlaxoSmithKline R-2013-005 SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED HÅNDEKSEM Utarbeidet for GlaxoSmithKline Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX143009.10 ISBN 978-82-8232-217-1 ISSN 0803-5113 Interne koder EBO/BGR/adm, RBJ

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 1 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

R-2014-005. GENERISK BYTTE FOR SERETIDE SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIVER Utarbeidet for GlaxoSmithKline AS

R-2014-005. GENERISK BYTTE FOR SERETIDE SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIVER Utarbeidet for GlaxoSmithKline AS GENERISK BYTTE FOR SERETIDE SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIVER Utarbeidet for GlaxoSmithKline AS Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX220078 ISBN 978-82-8232-230-0 ISSN 0803-5113 Interne koder

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

SYKEPENGER VED LANGVARIG ELLER KRONISK SYKDOM HVEM BENYTTER REFUSJONSORDNINGEN?

SYKEPENGER VED LANGVARIG ELLER KRONISK SYKDOM HVEM BENYTTER REFUSJONSORDNINGEN? SYKEPENGER VED LANGVARIG ELLER KRONISK SYKDOM HVEM BENYTTER REFUSJONSORDNINGEN? Av Ingunn Helde og Jon Petter Nossen 1 Sammendrag I denne artikkelen ser vi nærmere på en særordning for de første 16 dagene

Detaljer

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR?

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: HVA HAR SKJEDD MED DE SOM HAR PASSERT FIRE ÅR? Av Johannes Sørbø og Helene Ytteborg Sammendrag Arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse som man som hovedregel ikke skal

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Uførepensjon og gradering

Uførepensjon og gradering Uførepensjon og gradering Av Ove Jacobsen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen ser på utviklingen i bruk av gradert uførepensjon, og hva som kjennetegner personer som mottar en gradert ytelse, sammenliknet

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken 1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

Notat. Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008

Notat. Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma. Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008 Notat Samfunnsøkonomiske kostnader av arbeidsrelatert astma Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning April 2008 Innhold Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Datagrunnlag...4 3 Samfunnsøkonomisk

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Arbeid er det naturlige førstevalg. Attraktive arbeidstakere i omstilling

Arbeid er det naturlige førstevalg. Attraktive arbeidstakere i omstilling Arbeid er det naturlige førstevalg Attraktive arbeidstakere i omstilling Forretningsidé Beholde verdiskapende arbeidskraft i arbeidslivet Utvikle kompetanse Redusere sykefraværet Forhindre utstøting fra

Detaljer

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Hva er L-takster L-takster er Navs betaling til behandlere for erklæringer og deltagelse i dialogmøter. L-takster = legeerklæringstakster opprinnelig I dag

Detaljer

Reell kompensasjonsgrad

Reell kompensasjonsgrad AV NUONG DINH OG HÅKON HAGTVET SAMMENDRAG Folketrygden er opprettet med formål om å sikre økonomisk trygghet for personer som ikke er i arbeid. Reelle kompensasjonsgrader sier noe om inntekt som trygdemottaker

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Lov om folketrygd Kapittel 1. 1-1 Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Dato: 16.01.07 Versjon fra RTV sist endret januar 2002 Korrigert versjon 15.02.2007 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Ellen Langnes Fagkonsulent Lærings og meistringssenteret Tlf: 70 10 63 98 E-post:ellen.karin.langnes@helse-mr.no

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Arbeidsavklaringspenger Forholdet til tjenestepensjonsordningene. 12. mars 2010 Asbjørn Mo Fagdirektør Storebrand Livsforsikring AS

Arbeidsavklaringspenger Forholdet til tjenestepensjonsordningene. 12. mars 2010 Asbjørn Mo Fagdirektør Storebrand Livsforsikring AS Arbeidsavklaringspenger Forholdet til tjenestepensjonsordningene 12. mars 2010 Asbjørn Mo Fagdirektør Storebrand Livsforsikring AS Historikk Ansatt på rehabilitering eller attføring Storebrand utbetaler

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED SYKMELDINGSRETT FOR PSYKOLOGER. Utarbeidet for Arbeids- og velferdsdirektoratet R-2012-016

EVALUERING AV FORSØK MED SYKMELDINGSRETT FOR PSYKOLOGER. Utarbeidet for Arbeids- og velferdsdirektoratet R-2012-016 EVALUERING AV FORSØK MED SYKMELDINGSRETT FOR PSYKOLOGER Utarbeidet for Arbeids- og velferdsdirektoratet Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z090015.10 ISBN 978-82-8232-199-0 ISSN 0803-5113

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013.

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2013 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.2013. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i uførepensjon per 31. mars Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.04.. // NOTAT Per 31. mars var det registrert 309 000 uførepensjonister.

Detaljer

Hva foregår på legekontorene? Ny statistikk fra NAV

Hva foregår på legekontorene? Ny statistikk fra NAV Hva foregår på legekontorene? Ny statistikk fra NAV AV JON PETTER NOSSEN SAMMENDRAG I artikkelen gis det noen hovedresultater fra NAVs nye statistikk over legekonsultasjoner. Statistikken er basert på

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Sykefraværet i Norge

Sykefraværet i Norge Sykefraværet i Norge og hvordan det påvirkes av våre individuelle valg Kjetil Telle Forskningsleder Statistisk sentralbyrå Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene: Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html

Detaljer

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner

Detaljer

FORFATTER(E) Karl-Gerhard Hem OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Karl-Gerhard Hem OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Unimed Postadresse: Boks 124, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluering

Detaljer

Flere blir sykmeldt for symptomer og plager

Flere blir sykmeldt for symptomer og plager Legemeldt sykefravær Flere blir sykmeldt for symptomer og plager Av Søren Brage, Jon Petter Nossen og Ola Thune Sammendrag Artikkelen handler om legenes diagnosesetting ved sykmelding. Vi undersøker utviklingen

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 214 Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Artikkel av : Inger Cathrine Kann, Ivar Andreas Åsland Lima, Per Kristoffersen

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 2 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endring i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp endringer i regelverk for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler Juni 2009

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISK TILSKUDD TIL FASTLEGER SOM ETABLERER SEG I NYTT LEGESENTER MED 0-LISTE Arkivsaksnr.: 10/8668

Saksframlegg. ØKONOMISK TILSKUDD TIL FASTLEGER SOM ETABLERER SEG I NYTT LEGESENTER MED 0-LISTE Arkivsaksnr.: 10/8668 Saksframlegg ØKONOMISK TILSKUDD TIL FASTLEGER SOM ETABLERER SEG I NYTT LEGESENTER MED 0-LISTE Arkivsaksnr.: 10/8668 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir rådmannen

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Trenger vi Barneforsikring?

Trenger vi Barneforsikring? Trenger vi Barneforsikring? 13. juni 2013 Skadeforebyggende forum Liv Raaum leder Personforsikring, If 1 Hvorfor barneforsikring? Trygger økonomien om barnet blir utsatt for ulykke eller sykdom Familien

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer