SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE. Personal og service. Foto: Dag Jenssen. Kommunedelplan
|
|
- Brit Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE Personal og service Foto: Dag Jenssen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
2 Innhold Kapittel Side Forord Innledning Idrett og friluftsliv - Skien kommune Skien idrettsråd Visjon, mål og delmål Hvordan stimulere til fysisk aktivitet i Skien kommune? Organisering av planprosessen Føringer for planen Utviklingstrekk Nærmiljøet og skolens rolle Idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfaktor Sammenheng mellom idrett og friluftsliv Idrett og friluftsliv som sosial faktor og egenverdi Fysisk aktivitet og helse Registrering av aktivitet Organisert idrett Egenorganisert fysisk aktivitet Eksisterende anlegg og områder Vurdering av anleggsbehov Idrett Skole og nærmiljø Friluftsliv Drift og vedlikehold Langsiktig del Handlingsprogram Idretts- og friluftsanlegg Nærmiljøanlegg Tiltak for fysisk aktivitet Litteraturliste og vedlegg
3 Det er klart vi har e bra i Skien, og hvis du ikke trur det får du komme hit og se, det er klart vi har e fint, har e sabla bra, vi hælær ikke mase mer med det. Tore Tveit, Kjærlighetsvise til Skien Forord Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har som mål å legge til rette for at alle skal ha tilbud om og glede av å drive med aktiviteter som øker livskvaliteten. Tilbudet skal nå alle i kommunen vår, uansett alder, interesse, religion og funksjonsevne. Gjennom mange år med målrettet arbeid har vi kommet et langt stykke på vei mot dette målet, gjennom å bidra til anlegg og aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner, eller å bygge selv en rekke ulike anlegg med universell utforming. Gjennom denne satsingen håper vi at så mange som mulig vil bruke anleggene til beste for sin egen helse. Folkehelseaktiviteter er viktig for deg og meg uansett alder, slik at vi kan få gode liv så lenge som mulig. Forebygging blir her et stikkord. Den store frivillige innsatsen i idrettslagene i Skien er av uvurderlig betydning for idrettsglede og god folkehelse. For kommunen blir arbeidet med å sikre arealer i boligmiljøer til lek og aktivitet viktig. Like viktig er det å sikre allmennheten adgang til friluftsområder. Mitt håp er at alle vil se verdien av å bruke våre anlegg og vårt fantastiske turterreng både sommer og vinter, med elver, vann og sjø som gir mulighet for fiske, padling, bading og båtliv. Med ønske om et godt liv i Skien. Knut Einar Aas Leder Hovedutvalg for Utvikling og Kultur 3
4 1.0 Innledning Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet skal være et styringsredskap for å oppnå Skien kommunes målsettinger på feltet. I ordet fysisk aktivitet ligger også aktiviteter for å bedre den generelle folkehelsen. I den sammenheng er friluftsliv viktig og er derfor en del av planen. Denne kommunedelplanen er en hovedrullering av eksisterende plan for perioden Erfaringer og resultater derfra danner grunnlaget for en videreutvikling på området. Denne planen skal bidra til: En målrettet utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Økt fokus på fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet Enhetlige føringer for utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet som universell utforming og miljømessige konsekvenser Sikring av arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene for disse God drift og vedlikehold av anleggene Planen danner altså grunnlaget for anleggsutviklingen i kommunen. Anleggs behovene som er synliggjort i planen, har i planprosessen fremkommet i et samarbeid med Skien Idrettsråd, idrettslagene og andre frivillige organisasjoner. I løpet av planperioden vil planen ha en årlig statusgjennomgang og eventuelle nye prioriteringer lagt i handlingsplanen. Plandokumentet er delt i to: planen som du nå holder i hånda og et vedleggshefte. 1.1 Idrett og friluftsliv Skien kommune I mange sammenhenger blir Skien sett på som en positiv idrettsby. Grunnen er satsingen på noen fyrtårn som Skien Fritidspark og Skagerak Arena. I tillegg er det tilrettelagt for etablering av golfanlegget på Jønnevald, Grenland Motorsportsenter på Ekornrød og Nanbudohallen som huser verdens største nanbudoklubb. Dette er alle store og aktivitetsbringende anlegg som kan måle seg med de beste i landet på sitt område og som også gir muligheter for eliteidrett. Toppidrettsgymnaset i Telemark er også en viktig samarbeidspartner for unge idrettsutøvere med ambisjoner om eliteidrett. 4
5 Foto: Per Åge Eriksen Nattgolf i Lundedalen Odd-Grenland i tippeligaen skaper stolthet og identitet for hele Telemark. Som eksempel på forbilde er også orienteringsløperen Anders Norberg med sine store nasjonale og internasjonale prestasjoner. Skien Fritidspark har vært Skien kommunes store satsningsområde i forrige planperiode. Et helårs anlegg med en rekke tilbud for hele familien. Anlegget brukes hyppig av kommunens egne innbyggere, men trekker også mange utenbys besøkende. Anleggsutviklingen i Skien har vært positiv. Gode arenaer skaper aktivitet og takket være de frivillige foreningenes store egeninnsats, har vi mange gode anlegg rundt i lokalmiljøene. Dette fører til stor aktivitet, noe økning i medlemstallene vitner om. En kommunal oppgave bør derfor være å stimulere til at arenaene fylles med arrangementer og aktivitet. Kulturavdelingen i Skien kommune er en del av kommunalområdet Utvikling og kultur, og har som mål å gi et godt og variert tjenestetilbud innenfor ulike kulturområder til Skiens befolkning. Kulturavdelingen består av fire enheter, der Kulturkontoret bl.a. har ansvaret for idrett og friluftsliv. I friluftslivssaker finnes det flere aktører innenfor dette kommunalområdet som er sterkt involvert, blant annet planenheten. Idretts- og friluftslivsområdet er et svært omfattende og spennende arbeidsområde der kontakten, samarbeidet og servicen ut mot frivillige idrettslag og foreninger er en viktig del av arbeidet. 1.2 Skien idrettsråd Skien idrettsråd arbeider for en helhetlig utvikling av idretten i kommunen og fungerer som et bindeledd mellom idrettslag, kommunen og fylkeskommunen. Idrettsrådet har i oppgave å utvikle rammevilkårene i kommunen, bidra til kommunalt planarbeid for idrett og fysisk aktivitet, synliggjøre idrettens betydning i Skien kommune og prioritering/ fordeling av midler til anlegg og aktivitet. Hvert år mottar Skien idrettsråd lokale aktivitetsmidler (LAM) fra Norges idrettsforbund. Hvor stor denne potten er, varierer fra år til år. I 2010 var den i størrelsesorden 1,8 millioner til fordeling i Skien. 2/3 av disse blir fordelt på idrettslagene etter antall medlemmer, den siste tredjedelen kan idrettslagene søke på og skal gå til aktivitetsskapende tiltak. 5
6 2.0 Visjon, mål og delmål Skien kommune har utarbeidet følgende visjon: Skien den gode og inkluderende møteplass Med bakgrunn i det faktum at fysisk og psykisk helse henger sammen, har Skien kommune satt seg følgende hovedmål: Skien kommune skal stimulere og legge til rette for økt fysisk aktivitet for alle En viktig strategi i denne planen for idrett og fysisk aktivitet er at kommunen skal arbeide for at det er tilgjengelige arenaer for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. For å nå hovedmålet har kommunen ut arbeidet følgende delmål: Skien kommune skal stimulere til samarbeid med/mellom offentlige instanser og ulike brukergrupper, ved å sette av ressurser til tiltak som bidrar til å nå vårt felles mål innenfor idrett og fysisk aktivitet. Det skal legges til rette for at alle skal ha mulighet til å drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. Innsatsen skal rettes inn både mot den organiserte og den uorganiserte aktiviteten i kommunen. Barn og unge skal prioriteres, men innsatsen skal også ha fokus på utsatte og inaktive grupper. All bygging av anlegg og tilrettelegging av områder skal ivareta miljømessige og estetiske forhold til omgivelsene. Anlegg skal være brukervennlige og universelt utformet. Økt stimulering til friluftsliv skal gi både barn og voksne positive naturopplevelser som grunnlag for miljøvennlige holdninger. Det skal legges til rette for at framtidige generasjoner skal ha mulighet til å drive friluftsliv både i nærmiljøet og i mer urørte friluftsområder. Det skal stilles krav til gode vedlikeholdsplaner og driftsbudsjetter for de anleggene som mottar offentlig tilskudd. Rehabilitering av eksisterende anlegg og eventuell tilpasning til endrede brukskrav skal gis stor betydning. Det skal legges til rette for at alle barn og unge i skolen skal få økt og variert fysisk aktivitet i skolegården og i skolens nærområde. Utvikle Skien Fritidspark til et av landets ledende anlegg innenfor idrett og fysisk aktivitet for alle. 2.1 Hvordan stimulere til fysisk aktivitet i Skien kommune? Skien kommune har som mål å legge til rette for at alle kommunens innbyggere skal ha et tilbud om fysisk aktivitet. Dette er et stort og ambisiøst mål. Kommunen skal gjøre sitt for å nå dette målet, men det vil ikke nødvendigvis si at alle tilbudene vil være like godt tilrettelagt for alle. For at flest mulig skal bli stimulert til fysisk aktivitet er det viktig med gode og tiltrekkende arenaer og anlegg som svarer til befolkningens behov. Skien kommune skal sørge for at kapasiteten til flerbrukshaller, svømmehaller, spesialanlegg, nærmiljø-, tur- og uteområder er tilfredsstillende. Særlig barn og unge vil bli prioritert i denne sammenheng. Friluftsliv, miljø og folkehelse er områder som opptar befolkningen mer og mer. Det er derfor viktig at kommunen på best mulig måte tilrettelegger turområder for gode helsebringende naturopplevelser i nærmiljø, skog og mark. 6
7 3.0 Organisering av planprosessen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har en tverrfaglig interesse. Saken om å starte arbeidet med hovedrullering av planen ble derfor fremmet for samtlige politiske hovedutvalg, samt fagnemda for utmark i perioden mai/juni I tråd med vedtakene i hovedutvalgene om oppstart, er det satt ned en styringsgruppe og en prosjektgruppe jfr. vedlagte organisasjonsplan. Planprosessen har bestått av følgende tre faser: 1. Fremskaffe oversikt over eksisterende tilbud og registrering av behov. 2. Evaluering/vurdering og prioritering av innkommet informasjon. 3. Utarbeidelse av handlingsprogram for Fasene vil i de fleste tilfeller gripe over i hverandre, og gjennom disse prosessene avklare Skien kommunes politikk innenfor virksomhetsområdet idrett og fysisk aktivitet. Behandlingen av planen følger plan og bygningslovens bestemmelser for denne type planarbeid med kunngjøringer, frist for innspill, 1. gangs behandling og høringsrunde før 2. gangs behandling. Hovedutvalgene ble i oktober/november 2009 orientert i egen sak om framdriften i planarbeidet. Det har blitt lagt til rette for bred brukermedvirkning. Frivillige organisasjoner har blitt invitert til orienterende møter i planfasen. Organisasjonene ble delt opp i grupper med sammenfallende interesser. Skien kommune har deltatt på møter der frivillige organisasjoner og foreninger har lagt frem sine planer og interesser for planperioden. På denne måten er handlingsprogrammet utarbeidet i samarbeid med interesseorganisasjonene i kommunene. 1 En egen statusrapport/evaluering av eksisterende plan, ble i september/november lagt fram 1 Veileder 2007 for hovedutvalgene, fagnemnda for utmark, formannskapet og i bystyret Føringer for planen I utarbeidelsen av kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, er det tatt hensyn til ulike føringer. Statlige -, fylkeskommunale - og kommunale føringer setter rammer for utviklingen i vår kommune. Det er imidlertid viktig å merke seg at en plan for kommunal anleggsutbygging er en forutsetning for å få tildelt spillemidler. 3 Offentlige føringer kan sees på som mål og rammer for den nasjonale politikken som blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestem - melser for tilskudds ordninger, handlingsplaner m.m. Stortingsmeldingen Idretts liv i endring understreker nødvendigheten og behovet for kommunale og fylkeskommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg til å være et krav og styringsverktøy for tildeling av spillemidler, er det lagt vekt på at dette ikke skal være en ensidig anleggsplan. Idrett er i denne meldingen splittet opp i begrepene organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. Friluftsliv inngår her i begrepet fysisk aktivitet. 4 Stortingsmeldingen Om friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet legger vekt på at hele befolkningen skal ha gode muligheter til å drive friluftsliv som helseog trivselskapende aktivitet hver dag. 5 Av viktige føringer ellers nevnes: Statlig idrettspolitikk Økonomiske virkemidler Estetikk og miljøhensyn Universell utforming Fylkeskommunale og kommunale føringer 2 Statusrapport Veileder St. melding nr St. melding nr. 39 7
8 Foto: Falkum bhg 4.0 Utviklingstrekk Statistisk sentralbyrå gjennomførte leve kårs - undersøkelser i 1997, 2001, 2004 og Utviklingstrekkene i rapporten viser at befolkningen generelt har blitt mer bevisst på viktigheten av den fysiske aktiviteten som har økt i alle aldersgrupper siden Undersøkelser viser også en liten tendens til at noe av de tradisjonelle organisasjonsidrettene blir byttet ut med turgåing og de nye kommersielle treningssentrene. 6 Bekymringen for at mange barn og unge lever et for stillesittende inneliv øker. Feilernæring og mangel på mosjon blir stadig vekk satt på dagsorden. Ut fra levekårsundersøkelsen ser vi at det er sammenheng mellom fysisk aktivitet og familiens økonomi. Sammenligner vi tall fra 2004 mot tall fra 2007, kan vi se at fysisk aktivitet blant barn har økt. I 2004 var 59 % av barn i alderen 6 15 år fysisk aktive mer enn to ganger ukentlig. Undersøkelsen i 2007 viser en økning til 66 %, som gir en økning på 7 % i denne perioden. 7 Ungdommene (16 19 år) blir generelt mer aktive. Undersøkelsen fra 2001 viser at 27 % av ungdommene var fysisk aktive 3 4 ganger i uken, mens det i 2007 er hele 60 % som svarte at de var fysisk aktive 3 4 ganger i uken. Staten, fylkene og kommunenes innsats og fokus på denne aldersgruppen ser ut til å gi resultater. 8 Når det gjelder voksne og eldre er det færre som driver regelmessig aktivitet. Særlig i alderen år er aktiviteten lav. Noe av forklaringen kan være tidspress i forhold til jobb og familie, for vi ser et lite oppsving i aktiviteten etter fylte 55 år. 9 Tall fra 2007 understreker at 47 % av barn (6 15 år) av foreldre med høyest inntekt er fysisk aktive i gjennomsnitt 3 4 ganger i uken eller mer. I motsetning til 32 % blant barn til foreldre med lavest inntekt. 10 I løpet av de siste årene har det vokst fram flere forskjellige kommersielt tilrettelagte tilbud om fysisk aktivitet. Ca. 10 % av befolkningen trener på 6 Vaage, Levekårsundersøkelsen fra 1997 til Vaage, Levekårsundersøkelsen fra 1997 til Vaage, Levekårsundersøkelsen fra 1997 til Vaage, Levekårsundersøkelsen fra 1997 til Vaage, Levekårsundersøkelsen fra 1997 til
9 kommersielle treningssentre og undersøkelser viser en økning i bruken av disse tilbudene. Studier viser at vi er mer fysisk aktive nå enn før, men samtidig øker vekten blant befolkningen. Det er et tankekors. En grunn til dette kan være at vår hverdagsaktivitet er redusert. Det er derfor viktig at kommunen legger til rette for dette, gjennom blant annet gang og sykkelstier. 4.1 Nærmiljøet og skolens rolle Skolen har et stort ansvar når det gjelder barns holdninger til fysisk aktivitet. Undersøkelser viser klare forskjeller på at fysisk aktive barn har lettere for læring enn inaktive barn. Sikring av skolens uteareal og nærmiljø til fysisk aktivitet er derfor svært viktig og det bør legges mye ressurser i utviklingen av gode og utfordrende aktivitetsanlegg. Undersøkelser som ble gjort i forrige planperiode i forbindelse med skoleprosjektet, viser et klart behov for kompetanseheving blant lærere og SFO ansatte når det gjelder kroppsøvingsfaget. I samarbeid med Norges Idrettsforbund, særforbundene og idrettskretsen tilbys gratis kurs innen de fleste idretter. Utdanning av aktivitetsledere på ungdomsskolene i regi av prosjektet Aktiv365, har som mål at disse elevene skal lede aktivitet på egen skole i friminutt og fritimer. Kontakt mot lokale idrettslag og friluftsorganisasjoner bør være en utfordring for skolen i forhold til samhandling om fysisk aktivitet. Det bør også være en oppfordring at alle barn i grunnskolen blir kjent med de varierte aktivitetsmulighetene i Skien Fritidspark. 4.2 Idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfaktor I Skien er det etablert mange tiltak, programmer og anlegg for å imøtekomme disse utviklingstrekk som her er beskrevet. Det er et svært vitalt og utviklende foreningsliv både innenfor idrett, friluftsliv og andre tilstøtende organisasjoner som danner grunnmuren i det tilbudet Skiens befolkning kan benytte seg av. Kommunen bør videreutvikle et enda tettere samarbeid og større fokus på aktiviteter i den kommende planperioden. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet er for frivillige lag og foreninger en forutsetning og i så henseende et virkemiddel for økt fysisk aktivitet i befolkningen generelt. Skien kommune ønsker i større grad å utnytte det potensialet som ligger i dagens anleggsdekning parallelt med å utvikle nye og innovative løsninger både innenfor anleggsutforming og samarbeid på tvers av sektorer. I Skien kommune tegner det seg et bilde av en anleggsdekning som viser stor bredde. Fra små viktige lekeplasser i bomiljøer og skoler, via nærmiljøanlegg, konkurranseanlegg og store nasjonale og internasjonale arenaer for topp- og underholdningsidrett. I den kommende planperioden bør kommunens rolle være å vitalisere bruken i de store anleggssentrene. Dette gjennom økt tilbud og utnyttelse av den kompetanse og erfaring de ulike miljøene i disse anleggene representerer. Skien fritidspark og Skagerak Arena trekkes spesielt fram i denne sammenheng. Disse to anleggene representerer noe helt unikt i nasjonal sammenheng og skal fungere som ambassadører og veivisere for den idrettspolitiske plattformen denne planen har. Skien fritidspark skal i følge sine vedtekter: ivareta og videreutvikle et framtidsrettet fritidsog idrettsanlegg som skal gi befolkningen i alle aldersgrupper, i og utenfor kommunen, gode muligheter til et aktivt og helsefremmende liv. Samtidig skal foretaket aktivt arbeide for at anlegget stimulerer til økt tilreising fra turister, idrettslag, organisasjoner og mennesker under utdanning. 9
10 Skien fritidspark er et kommunalt foretak og 100 % eid av Skien kommune. Satsingen på en av Norges desidert største og mest komplette idrettsparker ses på som en investering til beste for innbyggerne og besøkende i Skien kommune. Fritidsparken må jobbe aktivt for å imøtekomme sitt formål gjennom økt fysisk aktivitet, økt boog etablererlyst, økt tilreising og turisme og ikke minst økt tilbud til fysisk aktivitet som gir mange og gode opplevelser i Skien. 4.3 Sammenheng mellom idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet brukes i stor grad som en felles nevner mellom den ikke konkurransepregede idretten og friluftslivet. Alle gå-, jogge-, ski- og sykkelturer i naturområder samt svømming, padling og roing kan betegnes både som idrett og friluftsliv, avhengig av motivene til den som utøver aktiviteten. 11 Store deler av befolkningen driver ofte fysisk aktivitet utendørs i friluftsområder. Både idretten og friluftslivets organer driver holdningsskapende virksomhet for å stimulere til fysisk aktivitet, helse, trivsel og naturopplevelser. 4.4 Idrett og friluftsliv som sosial faktor og egenverdi Idrett og friluftsliv spiller definitivt en viktig rolle i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner satt inn i den rette sammenheng, er og skal være et middel til demokratisk læring og et middel til utvikling av ansvar og selvstendighet. Organisasjonene som ramme skaper muligheter for møte mellom mennesker, som kan føre til identitetsdannelse og sosialisering. Dette gjelder ikke minst barn og unge. Idrett og friluftsliv representerer en stor egenverdi. Ved å mestre fysiske utfordringer gjennom trening og konkurranser, oppstår noe positivt. Idrettsgleden står sentralt og et ønske om mestring og opplevelse ligger i stor grad til grunn for den omfattende deltakelsen i breddeidretten. Mosjonister og friluftsmennesker opplever også sosial samhørighet gjennom en økende interesse for fellesarrangementer. I samhandling med andre oppstår positive relasjoner og samarbeidsvilje. Dette gir seg utslag i bl.a. tusenvis av frivillige dugnadstimer i idretts- og friluftslivs sammenheng. 4.5 Fysisk aktivitet og helse Fysisk aktivitet er utvilsomt et viktig middel i helsebringende arbeid. Regelmessig fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og gir i mange sammenhenger positiv helseeffekt. Fysisk aktivitet er med på å redusere risiko for utvikling av sykdommer. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å legge til rette for egenorganiserte hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer muligheter for organisert aktivitet. Dette betyr at alt fra arealdisposisjon, kommunal planlegging, befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet i relasjon til helse, har betydning for folkehelsen. I denne sammenheng har blant annet kommunens Ergo- og fysioterapitjeneste faglig kompetanse som med fordel kan utnyttes bedre i et tettere tverrfaglig samarbeid. 12 Meldinger fra nasjonalt hold signaliserer at helsefremmede og forebyggende arbeid etter hvert vil bli lovpålagt slik at fylkeskommunen kan ta en mer aktiv rolle i Samhandlingsreformen. I folkehelseprogrammet for Telemark inviterer fylkeskommunen kommunene og frivillig sektor til samarbeid. I strateginotatet for er det opplyst om forskjellige tilskuddsordninger, blant annet om Partnerskapsmidler. 13 Vilkårene for disse er: I en overgangsfase vil fylkeskommunen bidra til oppbygning av det sektorovergripende folkehelsearbeidet lokalt ved å gi tilskudd til kommunal folkehelsekoordinatstilling. Kommunen må forplikte seg på en videreføring av denne ressursen etter avtalt periode St. melding nr. 39 (01/02) Om friluftsliv og St. melding nr. 14 Idrettslivet i endring 12 St. melding nr. 47 Samhandlingsreformen 13 Strateginotat Strateginotat :10 10
11 Tabellen viser at det totale medlemstallet har steget under perioden, mens antall idrettslag har sunket. Tilbakemeldinger i forhold til økt medlemstall tyder på at den totale fysiske aktiviteten også har økt. Det er også stor aktivitet innen bedriftsidretten. Telemark bedriftsidrettskrets hadde i 2009, registrert 135 idrettslag med til sammen medlemmer. 16 Foto: Tove Hugland 5.2 Egenorganisert fysisk aktivitet Forskjellige friluftsorganisasjoner bidrar til mye egenorganisert fysisk aktivitet, men også organisert aktivitet som for eksempel fellesturene til Telemark Turistforening (6 500 medlemmer registrert i ) og aktivitetene i andre friluftslivsorganisasjoner som jeger- og fiskerforeninger, speiderne, 4H og lignende. 5.0 Registrering av aktivitet Aktivitet er et vidt begrep som omhandler alt fra toppidrett til friluftsliv. Når det gjelder registrering av aktivitet har vi tatt utgangspunkt i medlemstallene fra de organiserte idrettslagene. I tillegg vil vi prøve å gi en indikasjon på egenorganiserte aktiviteter. 5.1 Organisert idrett I 2009 registrerte Skien Idrettsråd totalt 77 idrettslag. Dette inkluderer alle fler- og særidrettslag i kommunen. Tabellen under viser utviklingen av antall idrettslag, samt medlemmer, i perioden Tabellen er basert på tall fra Skien Idrettsråd. 15 Tabell 1: Antall idrettslag og medlemmer i Skien Årstall Antall idrettslag Antall medlemmer I Skien finnes mange anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet. Skien fritidspark, svømmehallen i Gulsethallen, lysløypene, Gjemsøsletta, Lundedalen, Bakkestranda, Svan stul og skolenes uteområder er noen eksempler på dette. Turistforeningens turnett er også viktige arenaer for uorganisert aktivitet. 5.3 Eksisterende anlegg og områder Det finnes en rekke forskjellige idrettsanlegg i kommunen. Spesielt for Skien er at mange idrettslag eier og drifter sine anlegg. Anleggsutviklingen fører hele tiden til behov for flere, nyere og oppdaterte anlegg. De aller fleste skolene i Skien kommune har utviklet egne uteområder med formål om økt fysisk aktivitet blant barn og unge, både i og utenfor skoletiden. Disse uteområdene fungerer som nærmiljøanlegg. Flere idrettslag kompletterer også anleggene sine med slike tilbud for å skape trivsel og tilhørighet i lokalmiljøet. Turkartserien for Grenland synliggjør en rekke turstier og turveier og har informasjon om historiske steder m.m
12 6.0 Vurdering av anleggsbehov Det er stort spenn i idrettsmiljøene fra barneog pensjonistaktiviteter til elite idrett. Samlet er medlemstallet i idrettslag i Skien medlemmer pr Idrett Statusrapport viser en betydelig anleggsutbygging i forrige planperiode. I alt er 73 aktivitetsanlegg blitt ferdigstilt. Det er en glidende overgang fra planperiode til planperiode. Derfor er det noen anlegg som er påbegynt og som vil bli ferdigstilt i denne planperioden. 18 Vedlegg 1 i vedleggsheftet viser hva som er meldt inn av ønsker og behov på anleggssiden når det gjelder idrett og friluftsliv. Skien kommune har et etterslep på 5 6 år i forhold til tildeling av spillemidler. Vi ser også en økende tendens med tanke på etterslepet i tildeling av de kommunale anleggsmidlene. Tiltak bør iverksettes for å unngå en lengre ventetid også her. Nedleggelsen av skolebassenger har ført til reduserte muligheter for å kunne imøtekomme ønsker om svømmetilbud til mange ulike grupper i befolkningen, tilbudet til svømmeundervisningen har naturligvis også blitt noe redusert. En ytterligere nedleggelse av svømmebassengene bør derfor unngås. Det signaliseres i tillegg at det er for dårlig kapasitet i kommunens varmtvannsbasseng. Kulturkontoret har som 18 Statusrapport mål å gjøre en bred analyse av kommunens bassengkapasitet i løpet av perioden. Tilrette legging for eliteidrett er viktig. For ungdom som ønsker å utvikle seg innen sin idrett uten å måtte flytte i tidlig alder, er toppidrettsgymnaset et godt tilbud. I denne sammenheng må det samarbeides om tilrettelegging for bruk av anlegg. Odd Stadion som fylkesanlegg for fotball har blitt ombygd. Anlegget har utviklet seg til å bli et topp moderne fotballanlegg med kunstgress som spillflate. Grunnet krav fra NFF og UEFA må kunstgresset på hovedstadion rehabiliteres i løpet av perioden. Dette kunstgresset bør kunne gjenbrukes og benyttes på andre arenaer. Ønsker og behov for kunstgressanlegg har økt kraftig de siste årene. Pr i dag har over 60 % av fotballklubbene i kommunen allerede lagt kunstgress. Dette vil i fremtiden føre til store behov for rehabilitering av disse banene (nytt kunstgressdekke). Av breddeklubbene har Tollnes Ballklubb meldt inn behov for dette allerede i 2012 og antydet en kostnad på ca. 2 3 mill. kroner. Enkelte idrettsaktiviteter står uten egnede anlegg. Dette gjelder bl.a. hallidretter som for eksempel kampsport, skating og sykkel. En basishall og rom for folkehelseaktiviteter er også ønskelig. Mulighetene for slike spesialhaller/rom bør vurderes. 12
13 Foto: Morten Tollefsen, Odd Grenland For skiidrettene bør det samarbeides over kommunegrensene når det gjelder anlegg. Hoppanleggene i Rugtvedtkollen og Hassel bakken på Vestre Gulset, bør være regionale anlegg for Grenland. Det samme gjelder I.F. Ørn`s langrennsanlegg på Jarseng og et framtidig anlegg lokalisert til Herkules Idrettspark og Fritids parken. Skien kommune erfarer at hallkapasiteten fortsatt ikke er tilfredsstillende når det gjelder flerbrukshaller. Nye haller som Menstadhallen og Kongerødhallen er under oppstart og vil bidra til at halldekningen blir bra. Klyve I.L. har signalisert at den nye Kongerødhallen vil stimulere til ny aktivitet i idrettslaget. Opprettholdelse av de kommunale annleggsmidler er en nødvendighet, både for å kunne ivareta standarden på anleggene i kommunen, men også for etableringen av nye. En kontinuerlig utvikling av anleggene er en nødvendighet og nåværende ordning med et samspill mellom kommune og idrettslag, synes å gi de beste resultatene. 6.2 Skole og nærmiljø Skolenes og barnehagenes uteområder og nærmiljø har fått økt betydning den siste tiden. I plansammenheng er det derfor viktig å sikre arealer på og ved skolene. Først og fremst som aktivitetsområde, men også med tanke på undervisning og læring. Det samme gjelder også i forbindelse med planleggingen av nye boligområder. Valg av anleggstyper må vurderes i forhold til omgivelsene. Enkelte typer nærmiljøanlegg kan medføre støy- og støvproblemer. Sandvolleybaner og ballbinger kan ha slike utfordringer. Miljømessige forhold må derfor tas med i planleggingen. 6.3 Friluftsliv Friluftsliv spenner over et svært stort spekter og kan utøves av mennesker i alle aldre og med mange forskjellige ambisjonsnivåer. Med bakgrunn i dette, er det ikke lett å si hvilke type friluftsliv og hvilke arena som er viktigst. For 4 5-åringer som får sitt første møte med friluftsliv, kan 100-meterskogen nær hjemmet være det mest verdifulle. For andre kan et godt opparbeidet og tilrettelagt friluftslivsområde være det mest ideelle. Enkelte voksne kan se større verdi i urørt fjell- og skogsområder enn velpreparerte skiløyper og skianlegg. Fellesnevner for friluftslivet er først og fremst naturopplevelsene, men en positiv bivirkning til dette er den fysiske aktiviteten dette medfører. I plansammenheng er de grønne korridorene som gir tilgang til friluftsområder viktige. Det samme gjelder de bynære grøntområdene og de mer perifere utfartsområder i kommunen. Det anses som svært viktig at grøntområdene blir ivaretatt gjennom arealdelen til kommuneplanen slik at de ikke blir bygd ned, men også i framtiden kan representere viktige friluftslivsarenaer for kommende generasjoner. Friluftsskole har vært drøftet og det er overraskende mange som aldri har overnattet i gapahuk eller telt. Bål og matlaging ute er også ukjent for mange. I likhet med idrettsskoler bør det arbeides videre med et tilbud om friluftsskole. 13
14 Samarbeid med og mellom friluftsorganisasjonene bør etableres i en slik sammenheng. Telemark Turistforening har ønsker om etablering av forskjellige typer friluftsanlegg som kan brukes til formålet. Det er også behov for opparbeidelse av flere parkeringsplasser som har tilknytning til friluftslivsanlegg som turstier og skiløyper. Opparbeidelse av flere gang- og sykkelstier og skoleveier bør prioriteres. Sykkelkartet for Grenland bør videreutvikles og ferdigstilles. 6.4 Drift og vedlikehold Kommunen har ansvar for drift og vedlikehold av lekeplasser, badeplasser, parker og de større grøntområdene på Gjemsø, Bakkestranda og Lundedalen. Ansvaret omfatter også driften av følgende flerbrukshaller: Gjerpenhallen, Mælahallen og Gulsethallen inkl. svømmehallen. I tillegg blir hallene på Kongerød og Menstad ferdigstilt i Slått av fotballbaner og løypekjøring er også en kommunal ytelse som må videreføres. Fritidsparken drives som et kommunalt foretak og har ansvar for egen drift. Når det gjelder vedlikehold av fotballbanene, har klubbene i Skien og Siljan dannet fagforumet Skien Banemesterlaug. Klubbene har inngått et spleiselag for innkjøp av felles spesialutstyr for vedlikehold av gressbanene. Lauget har inngått avtale med et privat firma som utfører disse vedlikeholdsoperasjonene og som også utfører nødvendig ekstra slått av banene. Det gis et årlig kommunalt tilskudd på kr ,- til delvis dekning av disse utgiftene. Antall kunstgressbaner øker og disse er like avhengig av vedlikehold som gressbanene. Lauget vil også kunne bli et fagforum på et slikt område, men dette arbeidet krever innkjøp av andre type maskiner. Innen andre idretter som bl.a. friidrett, burde en slik ordning etableres når det gjelder innkjøp av spesialutstyr og vedlikehold av faste banedekker. Det er nå flere friidrettsanlegg med faste banedekker i Telemark. Friidrettskretsen bør være initiativtaker til dette. Skien kommune gir tilskudd til Løvenskiold- Fossum for drift av tilbudet på Svanstul. Skiklubbene i Skien og Turistforeningen står for det meste av arbeidet med vedlikeholdet av skiog turløypene i kommunen. Skiklubbene har signalisert at de trenger mer hjelp / samarbeid med kommunen når det gjelder løypekjøring og preparering av unnarennet i hoppbakkene. Vinteraktivitetene i Skien lider som oftest av mangel på snø. Innkjøp av et mobilt snøkanonanlegg, vil kunne bidra til snølegging av kortere løypetraseer og skileikområder i kommunen. Miljømessige og driftmessige forhold rundt snøproduksjon må avklares. Utenom hjelp til løypekjøring og slått av fotballbanene, gis det ikke tilskudd til drift og vedlikehold av klubbenes anlegg. 6.5 Fremtidige anleggsbehov I et langsiktig perspektiv bør det vurderes muligheten for følgende: Spesialhaller for idretter som skating, sykkel og kampsport Anlegg for fysisk aktivitet i tilknytning til bygging/ ombygging av skoler Sentralanlegg for ski Herkules Idrettspark/ Skien Fritidspark Utendørs bad i fritidsparken Interkommunalt samarbeid 14
15 Foto: Terje Eriksen 7.0 Handlingsprogram Handlingsprogrammet er satt opp basert på de innspill som er kommet om behov og ønsker for anlegg og tiltak. Anlegg eller møteplassen kan være den lokale idrettsplassen, badeplasser, friområder, skolens uteområder, ski- og turløyper. Gode og lett tilgjengelige arenaer skaper aktivitet. utsiktspunkter mm). I tillegg er det igangsatt prosesser for å kartlegge ulike utviklings områder både innenfor anlegg- og aktivitetsutvikling. Et nytt interkommunalt langrennsanlegg, utvidelse av frisbeegolf og sesongbetonte aktivitetstilbud til barn og unge er noen dagsaktuelle temaer. Tett samarbeid med skole, SFO, foreningsliv og næringslivet, vil danne grunnmuren i fritidsparkens fremtidige aktivitetsprofil. 7.1 Idretts- og friluftsanlegg Overskuddet fra de statlige spillemidlene blir bl.a. brukt til en tilskuddsordning for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det kan søkes om 1/3 av anleggskostnadene begrenset av tak som varierer på de forskjellige anleggstypene. Det kan også søkes om kommunalt tilskudd til idrettsanlegg. Dagens kommunale tilskuddsordning tar sikte på at det statlige og kommunale tilskuddet til sammen skal dekke 50 % av anleggskostnadene. Anlegg som står oppført i tabell 2,3 og 4 vil bli prioritert. Disse tabellene vil ha en rullering i egen sak hvert år. Prioriteringen vil bli gjort med utgangspunkt i det som foreligger av konkrete søknader med tegninger, behovsutredninger, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Prioriteringene gjøres i samarbeid med Skien Idrettsråd. Kommunedelplanen retter fokuset mot en bedre helse og målet om økt fysisk aktivitet for alle. Særlig helseforebyggende arbeid og friluftsliv er fellesnevnere som må stå mer sentralt i planperioden. Skal vi nå dette målet er nærmiljø- og friluftsanlegg viktige i tillegg til de ordinære idrettsanleggene. Vel så viktig for å klare dette, er det samarbeid som må til med de frivillige organisasjoner. Da er det nødvendig at kommunen har administrative ressurser som kan ta initiativ til at tiltak blir gjennomført. Et mer utvidet tverrfaglig samarbeid er også nødvendig. Det er viktig å gå ut av sitt område og samarbeide med eksterne medarbeidere for å videreutvikle og/eller etablere nye gode aktivitetstiltak. Alle tiltak som iverksettes skal vurderes i forhold til kommunens klima- og energiplan. Skien fritidspark er et av Skien kommunes satsningsområder. Det tilbudet som representeres her må ikke stagnere, men fortsette å utvikle seg i tråd med befolkningens ønsker, behov og samfunnsutviklingen generelt. Det er fortsatt anleggselementer i parken som er under opp arbeidelse og vil ferdigstilles i løpet av 2011 (BMX, turløyper, For å nå målene er det nødvendig å legge til grunn følgende: Se på mulighetene for å øke tilskuddsposten til idrettsanlegg Opprettholde tilskuddsposten til utvikling av nærmiljøanlegg Opprettholde tilskuddsposten til aktivitetstiltak i forbindelse med kommunedelplanen 15
16 Tabell 2: Uprioritert liste over godkjente søknader om tilskudd fra de ordinære statlige spillemidlene pr. juni Alle beløp er oppgitt i hele kr. P =Påbegynt og F =Ferdigbygd, men ikke mottatt tilskudd. Anleggsutbygger Anleggstype Start Status Kostnad Søknadssun Skien Fritidspark rehab. Skienshallen og Skien kommune miljørom 2006 F * Odds Ballklubb / AS Odds Stadion Odds Ballklubb / AS Odds Stadion Ombygging av hovedstadion Nytt garderobeanlegg til treningsfelt 2008 F Rehab. og flytting av kunstgressbanen på tr.felt m/lys 2006 F Gjerpen I.F. Omlegging av grusbanen til kunstgressbane 2007 F Skien kommune Skien Fritidspark Ny flerbrukshall inkl. garderober og miljørom 2006 F Fossum I.F. Kunstgress på hovedbanen 2009 F Borg I.F. Kunstgressbane m/lys og undervarme 2008 P Skien kommune Flerbrukshall Mæla 2006 F Skien kommune Flerbrukshall Mæla Miljørom 2006 F Melum I. L. Lysløype 2010 F Tollnes Ballklubb Tollnes Stadion rehab. klubbhus 2010 P Fossum I.F. Fossum Stadion kunstgressbane 60x F Tollnes Ballklubb Tollens Stadion utvidelse av garasje/ redskapshus 2010 P Gulset I.F. Nytt klubbhus Administrasjon 2007 P NMK Grenland Ny GO-kartbane formel K 2007 P Odds Ballklubb / AS Odds Stadion Ombygging av hovedstadion klubbhus 2006 F Skien kommune Ungdomskolen Mæla fotballbane i grus 60x F Grenland Golfklubb Nytt driftsbygg til anlegget på Jønnevald Gulset I.F. Nytt lagerbygg/garasje Klyve I.F. / Klyve FAU Kunstgressbane 60x Skien kommune Turvei Hjellevannet Åfoss, Farbukta Skien kommune Turvei Hjellevannet sør 2010 P Skien kommune Menstadhallen Flerbrukshall 2011 F Skien kommune Menstadhallen Flerbrukshall Kunstgressbane 2011 F Skien kommune Kongerødhallen Flerbrukshall 2011 F Skien kommune Snøproduksjonsanlegg I.F Storm Klubbhus aktivitetssal 2011 P I.F Storm Klubbhus rehab. garderober 2011 P I.F Storm Klubbhus lagerrom 2011 P I.F Storm Klubbhus miljørom 2011 P I.F. Skiens-Grane Granebanen kunstgress omlegging 2011 P I.F. Skiens-Grane Granebanen kunstgress 60x P I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg lysløype utbedringer 2011 P I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg snøproduksjon utvidelse I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg garasje utvidelse I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg skiskytterstadion rehab. Skiskytterbu Melum I.L. Mælum Idrettsplass lagerbygg Moflata Misjonskirkes Bordtennisklubb Bordtennishall Skien O-klubb Orienteringskart F SUM *Fikk tilskudd på 3,750 mill. kr. i 2010 og skal ha ytterligere 7,250 mill. kr. 16
17 Tabell 3: Uprioritert liste over kommunale tilskudd til idrettslagenes egne utbyggingsprosjekter pr. juni Alle beløp er oppgitt i hele kr. * = Sluttilskudd Søker Anleggstype Godkjent søknadssum Rest Gulset I.F. Nytt klubbhus inkl. garasje *237 Gjerpen I.F. Kunstgressbane 868 *220 I.F. Herkules Rehabilitering av klubbhus 269 *270 Skotfoss Turn og I.F Kunstgressbane *350 Fossum I.F. Kunstgressbane *350 Gulset I.F Kunstgressbane *482 Melum I.L. Lysløype *152 NMK Grenland Driftingbane *123 Grenland Golfklubb Ny driftsbygning Odds Ballklubb/AS Odds Nye klubblokaler stadion I.F. Borg Kunstgressbane Fossum I.F. 7`er kunstgress Tollnes Ballklubb Rehabilitering klubbhus 155 *155 Tollnes Ballklubb Utvidelse av garasje/redskapshus Klyve IL Kunstgressbane NMK Grenland Gokartbane m/ depot, Ekornrød Solum BMX-bane Terrengsykkelklubb I.F Storm Klubbhus aktivitetssal I.F Storm Klubbhus rehab. garderober 328 I.F Storm Klubbhus lagerrom 251 I.F Storm Klubbhus miljørom 376 I.F. Skiens-Grane Granebanen kunstgress omlegging I.F. Skiens-Grane Granebanen kunstgress 60x I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg lysløype utbedringer 341 I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg snøproduksjon utvidelse 118 I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg garasje utvidelse 35 I.F. Ørn Jarseng Idrettsanlegg skiskytterstadion rehab. Skiskytterbu 37 Melum I.L. Mælum Idrettsplass lagerbygg 322 Moflata Misjonskirkes Bordtennisklubb Bordtennishall 854 Skien O-klubb Orienteringskart 32 Sum Idrettslagenes øvrige utbyggingsplaner, står oppført i egen liste over klubbenes anleggsbehov. Ved den årlige rulleringen av planen, må det være åpning for at nye prosjekter kan legges inn ved spesielle behov. Ventelistene på både statlig og kommunale tilskudd øker. Den kommunale tilskuddsposten har i flere år vært på 2, 4 mill kr. Bruk av fondsmidler i 2010 gjorde at tilskuddsposten fikk en engangsøkning på kr. 17
18 7.2 Nærmiljøanlegg Tabell 4: Uprioritert liste over godkjente søknader om tilskudd fra de statlige spillemidlene til nærmiljøanlegg pr. juni Alle beløp er oppgitt i hele kr. P =Påbegynt og F =Ferdigbygd, men ikke mottatt tilskudd Anleggsutbygger Anleggstype Start Status Kostnad Søknadssum Skien kommune Gulset U. skole Basketballbane 2010 P Skien kommune Kjørebkk og Uthauen skole Sandvolleyballbane Kilebygda IL Gisholt Turvei 2010 F Skien kommune Buer skole Hinderløype og rullestolløype 2010 F Skien kommune Klyve B. skole Div. småanlegg 2010 P Skien kommune Moflata B. skole Hinderløype 2010 F Skien kommune Gjerpen B. skole Aktivitetsflate 1 (Ballbane) 2010 F Skien kommune Gjerpen B. skole Aktivitetsflate 2 (Div. småanlegg) 2010 F Skien kommune Gjerpen B. skole Aktivitetsflate 3 (Div. småanlegg) 2010 F Skien kommune Falkum barnehage Hinderløype 2010 F Fossum Arena Sandvolleybane 2010 P Fossum Arena Streetbasket 2010 P Gjerpen stadion Sandvolleybane lys/sikkerhetsgjerde 2010 P SUM De resterende innmeldte behov finnes i vedlegg 1 og kan hentes inn ved innlevert søknad. Utviklingen skjer fort når det gjelder nærmiljøanlegg slik at nye prosjekter også må kunne tilføres lista. 7.3 Tiltak for fysisk aktivitet Friluftsliv og folkehelse settes stadig på dagsorden. For å styrke dette viktige arbeidet bør en stilling som friluftslivskonsulent eventuelt kombinert med en folkehelsekoordinator vurderes. I tillegg er det behov for å vurdere den administrative organiseringen av friluftslivet i Skien. Det er også viktig å understreke at etterspørselen etter gang- og sykkelstier er stort og at dette er en måte å tilrettelegge for økt hverdagsaktivitet i kommunen. Her er prosjektet Fremtidens byer og ordinære reguleringsplaner sentrale virkemidler. Kulturavdelingen og fagnemd for utmark har satt av midler til aktivitetsfremmende tiltak, samt at det arbeides med å søke eksterne prosjektmidler, om folkehelsemidler. Skien kommune har en kontingentkasse som i 2011 er på kr. Det er stor pågang og kommunen bør vurdere mulighetene for en økning av posten. Det har kommet en rekke innspill fra de frivillige organisasjonene om forskjellige typer tiltak for fysisk aktivitet. Fullstendig oversikt vises i vedlegg 4. 18
19 Foto: Telemark Turistforening 8.0 Litteraturliste og vedlegg Litteraturliste: Vaage, Odd Frank. Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter. Resultater fra Levekårsundersøkelsen fra 1997 til 2007 Veileder for Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet 2007, KUD Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Statusrapport , Skien kommune Folkehelseprogrammet, Strategiplan Telemark Fylkeskommune. St. melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring St. melding nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet St. melding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Uprioritert liste over ønsker og behov for idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg. Oversikt registrerte idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg. Oversikt påbegynte anlegg. Innspill om tiltak for fysisk aktivitet Organisasjonskart Medlemsoversikt idrettslag Temakart til planen finner du på 19
20 SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE Personal og service den gode og inkluderende møteplass
SØKNADER OM TILSKUDD FRA DE STATLIGE SPILLEMIDLENE FOR 2015 Ordinære midler
I.F. HERKULES 13/12545 Herkules idrettspark - friidrettsbane, Egenkapital Kr 910 625 9 rehabilitering banedekke Kommunale anleggsmidler 15 114 000 Ny søknad Lån 2015 Anleggskostnader kr. 1 751 527,- Dugnad
DetaljerGjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.
Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan
DetaljerSaksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.
DetaljerHovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram
Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3
DetaljerRESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN
RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet vil erstatte Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013. Hovedmål i forrige plan var: «Idrett og fysisk aktivitet
DetaljerSIRDAL KOMMUNE. Planprogram:
SIRDAL KOMMUNE Planprogram: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015 2018 Innhold: 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 3. FORMÅLET MED PLANEN 4. VISJON OG MÅLSETTING 5. OVERORDNENDE RAMMER
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
DetaljerFysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling
Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2009-2012 Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.
HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/108-56 Arkiv: 144 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Planlagt behandling: Hovedutvalg
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020
Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet
DetaljerInnspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.
Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 21.05.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk
DetaljerKOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019
KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Statlig idrettspolitikk: Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle» Et viktig virkemiddel
DetaljerINNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET
INNLEDNING Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planprogrammet
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer
DetaljerBø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram
Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...
DetaljerKommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2020-2023 Fotograf: Christine Berger Høringsforslag 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning.. 3 Formålet med planarbeidet
DetaljerPlan for idrett og fysisk aktivitet Vedtatt (ks-077/16) Side 1 av 16
Plan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Vedtatt 15.12.2016 (ks-077/16) Side 1 av 16 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 1.1 Organisering og medvirkning i planarbeidet... 4 1.2 Føringer
DetaljerDet kommunale helhetsperspektivet
Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde
DetaljerInnspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL
Kommunedelplan 2014-2017 Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra fremsender herved innspill til «KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 2014-2017» som er på 1.gangs
DetaljerPLANPROGRAM HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELSPLAN IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV
PLANPROGRAM datert dato Vedtatt av Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 10.10.2018 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELSPLAN IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2020-2023 1 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hilde Teksle Gundersen Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 15/989 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT,FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Teksle Gundersen Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 15/989 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT,FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET Rådmannens forslag til vedtak: Handlingsprogram for idrett,
DetaljerVedleggsdokument kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025
Vedleggsdokument kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 215-225 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Statistikk... 2 1.1 Medlemskap i idrettslag i Fet
DetaljerHANDLINGSPROGRAM
(Barn i joggestiene i Kulås) KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET HANDLINGSPROGRAM 2019-2022 Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Uprioritert liste Innledning For å komme i betraktning for tildeling av spillemidler
DetaljerIDRETTSANLEGG I NORDLAND. Kristin Setså, org.sjef
IDRETTSANLEGG I NORDLAND Kristin Setså, org.sjef Nordland langt og smalt 44 kommuner 241 682 innbyggere Bindal Andenes = 742 km 538 IL med 70.063 medlemmer snitt 130,2 medlemmer pr lag Nordland idrettskrets
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019
Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4
DetaljerAure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478
Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Vedtatt KOMUT sak 85/15 den 13.10.15 Arkivsak 2015/478 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Kartlegging...
Detaljer«Gode modeller for lokalt samarbeid»
«Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune
DetaljerAure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert
Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5
DetaljerHØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV
HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2018-2030 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1. Bakgrunn med planprogrammet... 3 2. Rammer og føringer
DetaljerHANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 23.APRIL 2019 (PS 19/37)
HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2019-2022 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 23.APRIL 2019 (PS 19/37) Innholdsfortegnelse 1. Handlingsprogram... 3 1.1 Prioritert handlingsplan
DetaljerIdrettsbyen Bergen et steg foran
Idrettsbyen Bergen et steg foran Idrettsplanen 2010 2019 sin regionale betydning Rune Titlestad, idrettsdirektør Bergen kommune Idrettsplan for Bergen kommune 2010-2019 Visjon Idrettsbyen Bergen et steg
DetaljerSaksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 16/1540
Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 16/1540 SØKNAD OM SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG 2017... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. Forslag til rullering av handlingsprogrammet
DetaljerHandlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt
DetaljerLILLEHAMMER IDRETTSRÅD
LILLEHAMMER IDRETTSRÅD Uttalelse til rullering av «Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse». Lillehammer Idrettsråd behandlet i styremøte 15.12.14 rådmannens forslag til rullering av kommunedelplanen.
DetaljerFriluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær
DetaljerStrategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013
Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...
DetaljerForslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune
Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...
DetaljerAlvdal kommune. Foto: Alvdal ungdomsskole - 1 -
Alvdal kommune Plan for idrett og fysisk aktivitet 2017 2021 Foto: Alvdal ungdomsskole - 1 - Innhold FORORD OM ARBEIDSPROSESSEN... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN OG SAMMENHENGEN MED ANDRE PLANER...
DetaljerKvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet
DetaljerPlanprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Nittedal kommune Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 20182030 Høringsforslag Behandles i Formannskapet 22/8 2016 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2.
Detaljer«Strategi for utvikling av større kostnadskrevende idrettsanlegg i Rogaland»
«Strategi for utvikling av større kostnadskrevende idrettsanlegg i Rogaland» 68 Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Formål... 2 3. Målgruppe og aktører... 2 4. Innledning... 4 5. Overordnet anleggspolitikk i Rogaland...
DetaljerUtvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM
Vestby kommune - Kultur Utvalgssak Saksbehandler: Øistein Myhre Arkiv: 143/C20/ Arkivsaksnr.: 09/1337 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -46/09 19.10.2009 Skole-, oppvekst- og kulturutvalget
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerFORDELING AV SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2019
Side 1 av 7 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/21274-1 Saksbehandler: Erik Søndenaa Avdeling: ALLMENN KULTUR FORDELING AV SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2019 Sakens gang Saksnummer
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kari Nesdal Arkiv: 144 C2 17/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kari Nesdal Arkiv: 144 C2 17/2009-30 Dato: 24.1.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE - HOVEDREVISJON 2018-2021 Vedlegg: 1. Sammendrag av høringsuttalelser
DetaljerKommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv
Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/3094-17 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Eldres råd Kommunestyret
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2018 2022 02.03.2018 HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET 13.03.2018 - SAK 18/7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2.
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201105970 : E: 611 D11 &53 : Ane Eikehaugen, Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11 AVKLARING
DetaljerRegionalt handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Finnmark Emil Agersborg Bjørnå 1
Regionalt handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Finnmark 2016-2020 29.09.2015 Emil Agersborg Bjørnå 1 Analyse Innenfor områdene idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er det gjort
DetaljerIdrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 01.02.2016 Vedtaksmyndighet: Kommunestyret Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.
DetaljerIdrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Kulturutvalget Prioritering av spillemiddelsøknader i Indre Fosen for søknadsåret 2019
Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato Kulturutvalget 13.11.2018 Saksbehandler: Elizabeth Brødreskift Arkivsak: 2018/10628 Dato: 05.11.2018 Prioritering av spillemiddelsøknader i Indre Fosen for søknadsåret
DetaljerAnleggsstrategi for norsk idrett. Torstein Busland anleggsrådgiver
Anleggsstrategi for norsk idrett Torstein Busland anleggsrådgiver Side 2 Noen resultater fra idrettsrådsundersøkelsen Anleggssituasjonen 6 5 4,61 4 3,99 3,41 3,60 3 2 1 Fotballanlegg Idrettshaller Svømmehaller
DetaljerSaksfremlegg. Innstilling: 1. Ordinære anlegg som fremmes for 2012 i prioritert rekkefølge:
Arkivsak: 11/4328-1 Sakstittel: SPILLEMIDLER FOR 2012 K-kode: 243 Saksbehandler: Bodil Andersen Westby Saksfremlegg Innstilling: 1. Ordinære anlegg som fremmes for 2012 i prioritert rekkefølge: Byggherre/
DetaljerSAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-
DetaljerLANGSIKTIGE BEHOV Innmeldte anleggsplaner 2017-2026
LANGSIKTIGE BEHOV Innmeldte anleggsplaner 2017-2026 Anleggstype Prosjekteier Sted Byggestart Mål/ størrelse Begrunnelse Garderobeanlegg Vinne IL Vinne klubbhus 2017/2018 500 000 kr, Ordinært anlegg Belysning
DetaljerIdrettens anleggsdekning i Oslo
Vedlegg 3 Idrettens anleggsdekning i Oslo I Konseptvalgutredningen som er utarbeidet i forbindelse med Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2026 er det gjort rede for tilbudet av
DetaljerKolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012
Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk
DetaljerKommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune
Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hilde Teksle Gundersen Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 14/1207 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT,FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Teksle Gundersen Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 14/1207 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT,FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET Rådmannens forslag til vedtak: Handlingsprogram for idrett,
DetaljerSaksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 17/3229. Formannskapet KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 17/3229 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 28.08.2017 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2018-2021 Rådmannens forslag til
DetaljerIDRETTSGLEDE FOR ALLE!
IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:
DetaljerSTATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.
STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig
DetaljerOppstart kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet Hovedrullering Kultur og fritid Håvar Austgard
Oppstart kommunedelplan Idrett og fysisk aktivitet Hovedrullering 2019 Kultur og fritid Håvar Austgard Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg
DetaljerHandlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1374-15 Arkiv: 144 Saksbeh: Anette Pedersen Dato: 13.10.2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite Kommunestyre Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet
DetaljerVår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg
BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk
DetaljerNordlands idrettskrets. Planarbeid idrettsanlegg
Nordlands idrettskrets Planarbeid idrettsanlegg Anleggsutvalget i Nordland Idrettskrets Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Medlem: Tom Mørkved, epost: tommorkved@online.no Finn Magne Simonsen, Hålogaland
DetaljerRevidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram - høringsforslag
Revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014 Planprogram - høringsforslag 1. INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn for revidering av planen 3 1.2 Krav om planprogram 3 2. FORMÅL 3 2.1 Innhold
DetaljerNordlands idrettskrets anleggsplan. Tom Mørkved, styremedlem NIK
Nordlands idrettskrets anleggsplan Tom Mørkved, styremedlem NIK Anleggsutvalget har følgende sammensetning: Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Medlem: Tom Mørkved Finn Magne Simonsen, Hålogaland Fotballkrets
DetaljerSaksbehandler: Marte Bøhm Arkivsaksnr.: 16/ Dato: PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1874-1 Dato: 02.03.16 PROSESS - RULLERING TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2017-2020 â INNSTILLING TIL
DetaljerPlanprogram for regional plan for idrett og anlegg for fysisk aktivitet
Planprogram for regional plan for idrett og anlegg for fysisk aktivitet 2014-2025 TROMS FYLKESKOMMUNE 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med regional plan for idrett og anlegg for fysisk aktivitet...
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 15709/18 Arkivsaksnr.: 17/1965-5
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 15709/18 Arkivsaksnr.: 17/1965-5 Saksbehandler: Nisveta Tiro PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER 2018-2020 SPILLEMIDLER - SØKNADER MED TILDELING I 2019 Vedlegg: Prioritert
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465
DetaljerSpillemidler til friluftsliv
Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune
DetaljerVerdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder
Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder VISJON: Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet Byrådets mål 2008 Iverksette arbeid,
DetaljerSpillemidler 2013. Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg
Spillemidler 2013 Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg Program 18:00 Velkomst, kaffe / frukt 1810 Spillemiddelprosessen v/ Idrettskonsulent
DetaljerInnholdsfortegnelse. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025 Side 2
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Formål med planen... 3 1.3 Klargjøring av begreper... 3 2 Planprosessen... 5 2.1 Organisering... 5 2.2 Medvirkning... 5 3 Føringer...
DetaljerVedtatt av/i: xx.xx.xxx
Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...
DetaljerPlanprogram kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling i Berlevåg kommune
Planprogram delplan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling i 2017-2027 2016 Prioritert handlingsprogram 2017-2020 Uprioritert langtidsprogram 2017-2027 03.08.2016 Innholdsfortegnelse
DetaljerRevidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv
Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi
DetaljerSak XX/XX PLANPROGRAM. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Sak XX/XX PLANPROGRAM Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2019-2023 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål med planen... 3 2 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 3 Organisering...
DetaljerSKIEN KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Foto: Dag Jenssen. Kommunedelplan
SKIEN KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Foto: Dag Jenssen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 2015 Innhold Kapittel Side Vedlegg 1 Uprioritert liste over anleggsønsker/-behov.... 3 Vedlegg 2 Oversikt
DetaljerPLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden
PLANPROGRAM FOR HOVEDREVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2018-2021 Høringsforslag 20.2.2017 Bakgrunn Dette planprogrammet omhandler hovedrevisjon av Kommunedelplan
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg
HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen
DetaljerSaksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Bøhm Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/14482-42 Dato: 22.11.13 TEMAPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2017 Innstilling til bystyrekomite for byutvikling og
DetaljerKommunalteknikk og eiendom. Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/9398-1 Saksbehandler: Ove Sæternes Saksframlegg Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerHandlingsplan. Sist oppdatert 4. mars Visjon. Sammen for Oppegård. Virksomhetsidé
Handlingsplan Sist oppdatert 4. mars 2015 Visjon Sammen for Oppegård Virksomhetsidé OIR skal være en aktiv og synlig arena for samarbeid idrettslagene imellom og mellom idrettslag og offentlige myndigheter
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2020-23 Forslag til planprogram mai 2019 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg
DetaljerHandlingsplan. Sist oppdatert 20.februar Visjon. Sammen for Oppegård. Virksomhetsidé
Handlingsplan Sist oppdatert 20.februar 2016 Visjon Sammen for Oppegård Virksomhetsidé OIR skal være en aktiv og synlig arena for samarbeid idrettslagene imellom og mellom idrettslag og offentlige myndigheter
DetaljerTreadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg
Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002
DetaljerForslag til planprogram
Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3
Detaljer