En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi. Handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi. Handlingsplan 2012. www.maritim21.no"

Transkript

1 En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi Handlingsplan 2012

2 I 2012 skal Maritim21 stimulere til forskningssamarbeid innen kompetanseområder med stor verdiskapingshøyde for norsk maritim næring. Målet er å utnytte den uvanlig store potten av frie midler i MAROFF høsten 2012 til dette. I denne rapporten får du lese om følgende Maritim21s viktigste anbefalte politiske tiltak for 2012 Innsatsgruppenes anbefalte prioriteringer for 2012 Handlingsplan for 2012 Status på anbefalingene i Lanseringsrapporten fra 2010 men først en kort bakgrunn og oppsummering av hva som er gjort siden strategien ble lansert i

3 Bakgrunn Norge fremstår i dag som verdens 5. største skipsfartsnasjon og er samtidig i verdenseliten i hele verdikjeden fra design til operasjon av offshoreskip og skipsutstyr. Gjennom hele den maritime næringens historie har kompetanseutvikling vært en vesentlig suksessfaktor. Maritim næring er i dag en av de mest konkurranseutsatte av alle norske næringer og det viktigste norske konkurransefortrinn er kunnskap og kompetanse. At Norge fortsatt har en verdensledende maritim næring skyldes at næringen så langt har maktet å møte kompetanseutfordringene. For å opprettholde vår posisjon som en maritim stormakt i et globalt og stadig sterkere konkurranseutsatt marked, må vi fortsette å videreutvikle vår kunnskap og kompetanse. Dette må skje via bedre utdanning og økt satsing på forskning. Maritim21 er strategiplattformen for denne utviklingen og skal bidra til å sikre at Norge kan være en ledende sjøfartsnasjon også i fremtiden. Øverste målsetning med Maritim21 er: Økt innovasjonstakt i norsk maritim næring med basis i utvidet samarbeid mellom næring, forskning og politikk rundt satsingsområder der Norge kan opprettholde en unik posisjon. Hvordan oppnå målene: Samarbeide med politikere for å sikre forutsigbare og solide bevilgninger og rammebetingelser til maritim FoU Samarbeide med relevante universiteter og høyskoler for at læreplaner og forskningsstrategier henger sammen med målsetningene i Maritim21-strategien Samarbeide med Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å tilpasse virkemidler og programplaner i forhold til maritim nærings behov og utvikling. Utarbeide konkrete planer for de høyest prioriterte forskningsoppgavene innen maritim næring i tett samarbeid med Norges mest sentrale nærings- og forskningsaktører via innsatsgrupper. Arrangere nettverksmøter med mål om å stimulere til fokusert forskningsamarbeid rundt prioriterte forskningsoppgaver. Stimulere bedrifter til å søke om støtte til relevante forskningsprosjekter Tidsplan for å oppnå målene: Kontinuerlig samarbeid med myndigheter og virkemiddelapparat Årlig gjennomgang av prioriteringene i de respektive innsatsgruppene Gjentakende nettverksmøter og workshops i forhold til søknadsfrister i virkemiddelapparatet Innen 2020 skal det være aktivitet innenfor alle anbefalte forskningsområder og alle anbefalte tiltak skal være implementert 3

4 Hva er gjort siden lanseringen i 2010? Norsk maritim næring er kunnskapsintensiv og er avhengig av at det er flyt i kunnskap-verdiskapings-kretsløpet Den vinnende sirkelen (fig. under). Universiteter og Høyskoler Grunnforskning Forskningsinstitutter Å konvertere penger til kunnskap og kunnskap til mer penger Anvendt forskning Kunnskap Innovasjoner Industri og næringsaktører Det er viktig å nå ut til så mange som mulig for å sikre at strategiplattformen blir godt forankret og oppfattes som felles. Formidling av strategiens innhold og budskap har derfor vært høyt prioritert de siste 2 årene, med presentasjoner ved over 20 konferanser og møter med så og så alle relevante maritime utvalg, fora og nettverk. Spesifikt innenfor politikk, utdanning og næring følgende gjort og oppnådd: Politikk Det er hyppig kommunikasjon mellom Maritim21 og Nærings- og handelsdepartementets maritime avdeling. De mest konkrete resultatene av dette samarbeidet er at: Maritim21-strategiens prioriteringer er fremhevet i Statsbudsjettet under NHDs maritime satsinger. Det er åpnet for å søke om støtte til forskningsmessige demonstratorprosjekter i Forskningsrådets maritime program, MAROFF. Forskningsrådet har besluttet å omformulere programplanen til MAROFF for bedre å ta hensyn til prioriteringene i Maritim21. Sistnevnte er en stor og viktig milepæl for implementeringen av Maritim21. 4

5 Foto: Sintef/Marintek Den siste tiden vi hatt møter med politisk ledelse i NHD angående Statsbudsjettet for 2013, der spesielt tiltakene som fremmes i dette notatet har vært diskutert. Universiteter og Høyskoler Det kan spesielt fremheves at Maritim21 spiller en vesentlig rolle i utformingen av forsknings- og undervisningsstrategien til Institutt for Marin teknikk ved NTNU frem mot Programleder for Maritim21 sitter også i strategiutvalget. Næringsaktører og forskningsinstitutter Den siste tiden har MAROFF-programmet sett en kraftig økning i antall søknader de har mottatt. Forskningsrådet mener noe av dette kan tilskrives Maritim21 og at denne prosessen har satt Forskningsrådet på radaren til flere maritime bedrifter. Samtidig refererer mange av disse søknadene til Maritim21. Maritim21 jobber også aktivt for å skape aktivitet innenfor hvert av innsatsområdene. Det er opprettet innsatsgrupper innen alle områdene og aktivitetsnivået varierer i forhold til behovet. Så langt har om lag 80 personer fra 60 bedrifter og organisasjoner engasjert seg aktivt i disse gruppene. Mandat for innsatsgruppene har vært å: Kartlegge og involvere relevante fora, nettverk og sentrale kompetansemiljøer Kartlegge tidligere og pågående prosjekter som er relevante for innsatsområdet Anbefale hvilke forskningsoppgaver som bør gis høyest prioritet for å oppnå målsetningene for området Utarbeide veikart frem mot 2020 for implementering av strategien Gi innspill til endringer innen Maritim politikk og rammebetingelser, og Kunnskapsnav og infrastruktur. 5

6 De viktigste politiske anbefalingene fra Maritim21 for 2012 Av alle anbefalinger som krever politisk involvering, velger Maritim21 å fremheve følgende som de aller viktigste for Opprettelse av et nasjonalt FoU-program for Krevende maritime offshore-operasjoner i Nordområdene Norsk maritim næring spiller en vesentlig rolle for realisering av regjeringens utviklingsplaner for fremtidig verdiskaping i Nordområdene. Samtidig som en rekke nasjoner forbereder seg på et arktisk kappløp, har Norge nå en unik mulighet til å påvirke framtidig forvaltning av verdier og miljø i disse områdene på en sikker og bærekraftig måte. Utfordringen ligger i det formidable teknologi- og kompetanseløftet som må til for å kunne gjennomføre krevende maritime operasjoner i fjerne, kalde og mørke områder i takt med oljeselskapenes utviklingsplaner samtidig som akseptable risikonivå for sikkerhet og miljø ivaretas. Skal norsk maritim næring forbli verdensledende på leveranser til, og gjennomføring av, sikre og miljøvennlige krevende maritime operasjoner i Nordområdene må vi samarbeide og bruke ressursene våre på en mest mulig effektiv måte. Maritim21 foreslår derfor at det opprettes et nasjonalt program for maritim forskning og kompetanseutvikling innen krevende maritime operasjoner i Nordområdene. Opprettelsen av et program for krevende maritime operasjoner i Nordområdene må koordineres og samkjøres med relaterte satsinger innen olje og gass, fiskeri, og kystutvikling. Et eget notat om dette utarbeides nå med utfyllende beskrivelse. Maritim jus inngår nå i innsatsområdet Maritim politikk og rammebetingelser I møter med flere miljøer på Universitetet i Oslo med Norsk institutt for sjørett (NIFS) i spissen, har det tydelig kommet frem hvilken viktig rolle universitetets fremragende kompetanse innen maritim jus har spilt og vil fortsette å spille for utviklingen av norsk maritim næring. Maritim21 tar dette fagområdet inn i innsatsområdet Maritim Politikk og Rammebetingelser og anbefaler at MAROFF-programmet åpner for at det kan søkes om støtte til forskningsprosjekter innen dette emnet og at det bevilges ekstra midler til programmet for å gjøre plass til dette. Opprettelse av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen miljøvennlig skipsfart Den mest effektive måten å finne de mest miljøvennlige løsningene på er gjennom bredt samarbeid mellom fagdisipliner og bedrifter. Mangfoldet av muligheter og applikasjonsområder gjør at summen av enkeltaktører ikke kan komme i nærheten a 6

7 Foto: Hurtigruten v hva et godt koordinert samarbeid mellom kunnskapsmiljøer kan utrette. Maritim næring, som er Norges nest største, har i motsetning til de fleste andre næringer ingen SFI i drift. I 2010 søkte NTNU sammen med MARINTEK og DNV om en SFI innenfor miljøvennlig skipsfart, men fikk beklageligvis avslag i konkurranse med søknader fra andre næringer. En av de høyest prioriterte tiltakene for Maritim21 er å få opprettet en næringsrettet SFI innen miljøvennlig skipsfart, etter modell av Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) som Energi21 fikk etablert. Maritim21 foreslår at det opprettes en særskilt mulighet for å søke om støtte for opprettelse av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen miljøvennlig skipsfart. Denne SFI-en vil virke strukturerende og koordinerende på de relevante forskningsmiljø i Norge som vil gi målrettet forskning og mindre overlapp. Maritim næring har vist stor interesse for deltakelse i miljøprosjekter, og vil gjennom en slik SFI få tilgang på et helhetlig kompetansesenter innen klima og miljø. Senteret vil bidra til å redusere miljøavtrykket fra norsk maritim næring, øke verdiskapingen i industrien og skape norske arbeidsplasser. 7

8 Grunnleggende rammevilkår for maritim næring Vi ønsker her å fremheve noen grunnleggende rammevilkår som alltid må være til stede for at maritim næring skal kunne utvikle seg i takt med den globale konkurransen. Maritimt Forum har bidratt med formuleringene. Innovasjon er ikke noe man kan vedta. Innovasjon er først og fremst avhengig av en overlapping mellom ide, kunnskap og kapital. I norsk maritim næring er innovasjonen like mye klynge og markedsdrevet som drevet av forskning. Det at alle ledd i forretningskjeden er krevende kunder for hverandre gjør at det i dette samspillet kan oppstå tanker og ideer som ellers ikke hadde sett dagens lys. Rederier stiller med risikokapital og ideer sammen med designere, verft og resten av klyngen i et dynamisk samspill som gir grobunn for innovasjon. Det unike i den maritime næringen i Norge er vår kompetanse innen alle segment og på alle nivå i den maritime klyngen. Den norske modellen hvor bl.a. gode ideer har kort vei fra gulv til topp er et viktig innovasjonsfremmende fortrinn i Norge. Det er derfor avgjørende viktig at myndighetene legger til rette for at alle ledd i den maritime klyngen har forutsigbarhet for grunnleggende internasjonale konkurransedyktige betingelser for å videreutvikle dette dynamiske samspillet i Norge. Svekkes et ledd i den maritime verdikjeden, svekkes på sikt alle. Maritim21s innsatsgruppe for Maritim politikk og rammebetingelser mener derfor at: Sentrale rammevilkår tilsvarende EU-land (iht. EUs State Aid Guidelines) må være utgangspunktet for å drive rederivirksomhet i Norge. Norske sjøfolk må ha samme muligheter som sjøfolk fra andre land i EØS-området. En konkurransedyktig nettolønnsordning må omfatte alle norske sjøfolk på konkurranseutsatte skip i NOR og NIS. Norske maritime aktører må ha tilgang til internasjonalt konkurransedyktig eksportfinansiering og garantier, slik at de er i stand til å delta på like vilkår i den internasjonale konkurransen om oppdrag. I tillegg er myndighetenes tilrettelegging av et helhetlig virkemiddelapparat og en infrastruktur som fremmer og letter innovasjonsprosesser viktig og vil bli enda viktigere fremover i en stadig sterkere global konkurranse med andre ledende maritime nasjoner. Vi må ha et komplett sett av virkemidler innenfor de satsingsområdene Maritim21 har utpekt og hvor Norge har mulighet til å være verdensledende. I tillegg må det være et sømløst samarbeid mellom virkemiddelaktørene i Norge slik at bedrifter kan bli veiledet og få tilgang til den kompetanse, støtte eller bistand de har behov for. 8

9 Innsatsgruppenes anbefalinger 2012 På de følgende sidene presenteres innsatsgruppene og hvilke tiltak og forskningsområder de prioriterer høyest. Det er verdt å merke seg at innsatsområdene er ulike av natur og at det derfor er stor variasjon i typer av tiltak som anbefales. Deltakerne i innsatsgruppene er listet opp bakerst i rapporten. Kunnskapsnav og infrastruktur Kunnskapsnavet omfatter først og fremst universitets- og høyskolesektoren og forvaltes av to styrer: Maritime Knowledge Hub (www.knowledgehub.no) og MAROKOM 2020 (www.markom2020.no). Flere personer sitter i begge styrer, inkludert Maritim21, og sørger for god kommunikasjon. Følgende anbefalte tiltak fremheves for 2012: Finansiering: Maritime Knowledge Hub har som hovedoppgave å etablere og utvikle koblingen mellom akademia/forskning og privat næringsliv. Dette har vært gjort gjennom etableringen av de privatfinansierte professoratene samt å følge opp og kommunisere produksjonen fra og betydningen av disse. Hub en fortsetter å stimulere til at flere gaveprofessorater blir etablert og påtar seg stadig flere oppgaver som også er knyttet til anbefalingene i Lanseringsrapporten til Maritim21. Det er viktig at sekretariatet i Maritime Knowledge Hub blir tilstrekkelig finansiert for å kunne administrere det stadig økende mangfoldet av oppgaver dette initiativet omfatter. Gaveforsterkningsordningen ble fjernet av Kunnskapsdepartementet for 2012 og Maritime Knowledge Hub støtter universitetenes samarbeid om å gjenopprette ordningen. Ordningen har spilt og vil spille en vesentlig rolle for gaveprofessoratene som Maritime Knowledge Hub administrerer. Nye professorater: Knowledge Huben jobber for å opprette professorater innen Maritim finans og Internasjonal kontraktsrett de to områdene som gjenstår før det er besatt gaveprofessorater i alle innsatsområdene i Maritim21. 9

10 Maritim politikk og rammebetingelser Innsatsgruppen er satt sammen av alle relevante bransjeorganisasjoner: Norsk Industri Maritim bransjeforening, Rederiforbundet, Fraktefartøyenes rederiforening, Maritimt Forum, og LO. Disse fungerer som rådgivere for de politiske prosessene rundt Maritim21. Innsatsgruppen er opptatt av at det foretas en grundig gjennomgang av virkemiddelapparatet i forhold til maritim nærings behov og utvikling. Maritim21 kan spille en viktig rolle i en slik analyse og kan videre foreslå forbedringer via MARUT Strategisk Råd. Samtidig kan analysen benyttes som utgangspunkt for å sammenfatte alle tilgjengelige virkemidler for maritim næring i en brosjyre eller kort notat for å gjøre disse mer kjent og håndgripelig for næringen. Maritim jus I møter med flere miljøer ved Universitetet i Oslo med Norsk institutt for sjørett (NIFS) i spissen, har det tydelig kommet frem hvilken viktig rolle universitetets fremragende kompetanse innen maritim jus har spilt, og vil fortsette å spille, for utviklingen av norsk maritim næring. Maritim21 tar fagområdet maritim jus inn i innsatsområdet Maritim Politikk og Rammebetingelser og anbefaler at MAROFF-programmet åpner for at det kan søkes om støtte til forskningsprosjekter innen dette emnet. Forklaring: Ulike politiske prosesser på nasjonalt, europeisk og globalt nivå fører til offentligrettslig og privatrettslig regelverksutvikling for den maritime næringen som kan ha store materielle konsekvenser for hvordan næringen kan utvikles og drives. Skal norske myndigheter og næringen ha mulighet til å påvirke dette bildet, må det utvikles kunnskap både om prosessene som skaper regelutviklingen, om effektene av reglene, og om innholdet i dem. Påvirkning av politiske prosesser forutsetter at man forstår hvordan slike prosesser settes i gang, hvilke drivkrefter og argumenter som er avgjørende, og samspillet mellom ulike institusjoner og nivåer. Påvirkning av reguleringsvirksomhet forutsetter forståelse av forholdet mellom forskjellige typer av regelgivning, av forholdet mellom IMO-baserte forhandlinger, lovgivning på EU- og nasjonalt nivå, og kontraktsrettslig praksis. Samtidig er spisset kunnskap om reglers innhold av sentral betydning, både som støttefunksjon til næringens drift og planlegging innenfor gjeldende regler, og som kunnskapsplattform for reglenes utvikling. En slik kunnskap om politiske prosesser, rettslig rammeverk og privat regulering forutsetter økt satsning på tverrvitenskapelig forskning med bruk av samfunnsvitenskapelig og juridisk metode. Det er ikke mulig med de ressursene som er tilgjengelige i dag, så det bør etableres en tverrvitenskapelig prosjektbasert forskningsgruppe finansiert av næringen og offentlige myndigheter, gjerne gjennom Forskningsrådet. Maritim innovasjon og forretningsutvikling Oslo Maritime Nettverk Innovasjon (www.oslomaritime.org) har påtatt seg en rolle for deler av dette innsatsområdet. I 2011 resulterte samarbeidet i en workshop hos Rederiforbundet der rundt 70 deltakere diskuterte åpne innovasjonsprosesser og muligheter for åpen innovasjon i virtuelle nettverk ved bruk av internettverktøyet Induct Software (www.inductsoftware.com). Tilbakemeldingene fra workshopen var gode og mange av deltakerne mener denne typen Software kan bidra til å redusere de geografiske 10

11 avstandene i Norge. Maritim21 vil forsøke å benytte Induct til å stimulere til samarbeid om utvikling av forskningsprosjekter. I tillegg samarbeider Maritim21 med Connect Norge (www.connectnorge.no) som er et prosessverktøy for forretningsmessig orientering av innovasjon og nyskaping i næringen. I 2012 kjører Connect to maritime Springbrett. Det første hos HiVe den 22. mars og det andre under Maritimt Forum den 30. mai hos Rederiforbundet med to foredrag, fire selskaper og en investordiskusjon. Connect Springbrett vil som tidligere være del av maritim dag under Oslo Innovation Week 2012, den 19. oktober. Behov for økt innovasjonsforståelse i maritim næring En viktig anbefaling i dette innsatsområdet er å igangsette en studie for å identifisere og anbefale metoder for å gjøre analyse og kommersiell innovasjon effektivt tilgjengelig for små- og mellomstore aktører. Maritim21 anbefaler at det så snart som mulig igangsettes et prosjekt for å studere og etablere et sett av tilpassede metoder og verktøy som støtter innovasjonsarbeid i ulike deler av den norske maritime næringen. Disseminering og opplæring vil måtte inngå som en viktig del av et slikt prosjekt for å nå ut til der behovet ligger. Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Innsatsgruppen er satt sammen av personer med både stor faglig tyngde og med relevant nettverk og posisjon. Gruppen ledes av prosjektleder fra Grieg Shipping i WG5-prosjektet Energy Management in Practice (EMIP) og består i tillegg av representanter fra Forum for Reducing Emissions from Ships (FRES), Maritime Clean Tech West, Olympic Shipping, Eidesvik, Wärtsilä, STX OSV, MARINTEK, DNV, og Norges Rederiforbund. Gruppen har i 2011 møttes fire flere ganger og har anbefalt at næringen først og fremst samarbeider om følgende områder: Opprettelse av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) på Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Innsatsgruppen har diskutert mange runder om hvilken type teknologi eller forskningsprosjekt som bør prioriteres frem som det viktigste å starte med i Maritim21- sammenheng. Utfordringen ligger i mangfoldet av ulike behov som de forskjellige aktørene i maritim næring har. Målsetningen må derfor være å samle all kompetanse under en overbygning som en SFI representerer. En SFI vil kunne koordinere alle kunnskapsmiljøene og bidra med helhetlige og tilpassede løsninger for effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse for det mangfoldet av behov og typer av maritime aktører og operasjoner i Norge. Opprettelse av en SFI krever politisk vilje dersom midler skal bevilges før neste normale utlysning som tidligst vil komme i 2013 med oppstart i Utarbeidelse av en bransjestandard for måling av energieffektivisering for offshorefartøy Mange gode tiltak er igangsatt for energieffektivisering hos flere offshorerederier, men alle bruker internt utviklede metoder for å måle og sammenligne forbedringseffektene. For at oljeselskapene lettere skal kunne etterspørre energieffektive operasjoner fra rederiene, er næringen nødt til å enes om en standard for å måle og presentere dette på. Utviklingen av en slik standard kan materialiseres gjennom et samarbeidsprosjekt finansiert gjennom forskningsrådet. 11

12 Foto: Kongsberg Polaris LNG distribusjon og bruk Det har vært avholdt tre workshops med ca. 30 personer fra norsk LNG-industri til stede; først om prioriteringer av forskningsoppgaver, så om samarbeidsmuligheter for disse oppgavene, så om samarbeidsmuligheter for eksport av teknologi og kompetanse til Asia, eller eventuelt Europa. Sistnevnte drives nå videre av Innovasjon Norge og er p.t. i oppstartsfasen uten mer offentlig informasjon tilgjengelig. Det er fortsatt behov for teknologiutvikling og spesielt i forbindelse med materialer, tank, lagring, plassutnyttelse, metanslipp og ventiler som lekker. Her gjøres solid innsats fra de ulike utstyrsprodusentene i Norge. Det største hinderet for storstilt implementering av LNG som drivstoff til skip, er den økonomiske usikkerheten rederiene opplever i forhold til pris og tilgjengelighet på LNG. Mye av usikkerheten mener vi kan fjernes med informasjonskampanjer og foreslår derfor: Aktiv formidling av fordeler og muligheter med LNG som drivstoff til skip Det er viktig å øke allmennkunnskapen om LNG, dens muligheter, sannsynlig prisutvikling, utfordringer og egenskaper, gjennom aktiv formidling av kjent viten og resultater fra ny forskning og demonstrasjonsprosjektet. Denne informasjonen kan sammenstilles i et enkelt format egnet for bred distribusjon både på papir, web og e-post. Krevende maritime operasjoner Innsatsgruppen er satt sammen av personer med både stor faglig tyngde, erfaring og bredt nettverk. Gruppen ledes av NCE Maritime, og består av næringsaktører og akademikere fra Haugesund- og Ålesundsregionen hovedsakelig: Wärtsilä, Ulstein Design and Solutions, STX OSV, MARINTEK, Subsea 7, Farstad Shipping, DOF, Rolls Royce Marine, DNV, HSH, DeepOcean, Polytec. Dette innsatsområdet omfatter en stor mengde forskningsområder og næringssegmenter som også gjør prioriteringsarbeidet utfordrende. Men innsatsgruppen mener det er noen områder som utpeker seg som mer fundamentale enn andre. Disse er: Utvikling og testing av skip og utstyr for Krevende maritime operasjoner i Nordområdene Område er todelt. Det første er å utvikle standarder for spesifikasjon og et rammeverk for ytelse under krevende forhold. Det andre er kvalifisering av teknologi knyttet 12

13 spesielt til krevende operasjoner som for eksempel forbundet med intervensjon og operasjoner i Nordområdene og på ultradypt vann. Virtuell prototyping Området omfatter effektiv modellering og simulering av skip og systemene om bord. Hensikten er både å kunne prototype skip før de bygges og designe og simulere operasjoner før de gjennomføres. En forutsetning for å oppnå dette er etablering av en felles industristandard for modellering og et rammeverk som tillater konfigurering av simulatormodeller. Menneskelige faktorer Mannskapets ferdigheter, kunnskap og holdninger er sentralt både med hensyn til sikkerhet og ytelse ved en maritim operasjon. Området omfatter prosedyrer, standarder og beslutningsstøttesystem til å planlegge og gjennomføre integrerte operasjoner. Her inngår også simulatorer til å trene mannskap og optimalisere tekniske løsninger mht til menneske-maskinsamspill. Maritim transport og operasjon i Nordområdene Innsatsgruppen er satt sammen av personer med både stor faglig tyngde og med relevant nettverk og posisjon. Gruppen ledes av daglig leder for Maritimt Forum Nord og består i tillegg av næringsaktører fra hele landet ikke bare Nord-Norge: MARINTEK, DNV, Troms Offshore, SINTEF Nord, Universitetet i Nordland, Akvaplan Niva, Norsk Industri maritim bransjeforening. Sikre, kvalitetsmessige og miljøvennlige maritime tjenester er en viktig forutsetning for verdiskaping i Barentshavet. Denne innsatsgruppen har gjennom flere møter og én samling med Tromsø Skipperforening, kommet frem til følgende prioriteringer for maritim utvikling i Nordområdene: Kommunikasjon Det må utvikles en langsiktig plan og strategi for forbedret kommunikasjonsinfrastruktur, enten ved å delta i og påvirke internasjonale utviklingsprosjekter, eller ved å starte et eget nasjonalt program. Det må utvikles kommunikasjonsløsninger som dekker deler av behovene inntil et satellittkommunikasjonssystem er tilgjengelig. Modifisering og videreutvikling av eksisterer landbaserte kommunikasjonsløsninger, forbedring av antenner, effektivisering av dataoverføring, effektiv frekvensbruk, bruk av eksisterende infrastruktur er eksempler på tiltak som kan igangsettes. Vinterisering og miljøtilpasning av utstyr Når den petromaritime aktiviteten flyttes nordover vil det være et behov for å tilpasse materialer og utstyr til de nye omgivelsene, -med lavere temperaturer og problemer med ising. For å opprettholde kravene til sikkerhet og mulighet for operasjon, må alt eksponert utstyr vurderes og i den grad det er nødvendig tilpasses de aktuelle omgivelser, også kalt vinterisering. Klasseselskapene har i dag ulike notasjoner som definerer minimumskrav til hvilket utstyr som må vinteriseres, for å ivareta sikker operasjon med spesifikke krav til redningsutstyr, rømningsveier, navigasjonsutstyr etc. 13

14 For å møte den økte etterspørselen etter denne type utstyr, vil det være et stort behov for å vinterisere/utvikle både eksisterende og nytt utstyr. Det vil også være behov for nye standarder og sertifisering av dette utstyret. Beredskap, rømning og redning Seilas og marine operasjoner i nordområdene skal skje på en sikker, miljømessig forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Sikkerhetsaspektet har en del tilleggsutfordringer når seiling/ marine operasjoner foregår i arktiske farvann. Uansett hvor godt en planlegger og sikrer på forhånd kan det skje uforutsette hendelser som setter personell, miljø og skip/ installasjon i fare og i ytterste konsekvens fører til at mannskap må forlate skip/ installasjon. Begrenset tilgang til beredskapsressurser, lange avstander og utfordrende varierende omgivelsesforhold krever gode, gjennomprøvde og dokumenterte nødprosedyrer og tilpasset overlevelsesutstyr. Dette er tema som tas opp i avtalen om Arktisk SAR. IMOs arbeid med Polarkoden er også relevant når det gjelder skipsbasert redningsutstyr og personlig overlevelsesutrustning. I en av arbeidsgruppene i Barents2020 HSE prosjektet har en gjennomgått regelverk og prosedyrer knyttet til rømning, evakuering og redning fra skip og offshoreinstallasjoner i Barentshavet. Offshoreindustrien har utviklet konsepter for egenberedskap. Egenberedskap vil også være et tema for shipping i arktiske områder og vil måtte tilpasses den aktuelle operasjon. Utvikling og kvalifisering av løsninger for beredskap og redning i arktiske forhold kan være nisjeområder for norsk industri og forskningsmiljø. Innsatsgruppen har utarbeidet et veikart for de viktigste områdene maritim næring må utvikle teknologi og kompetanse innen frem mot Forslaget innledningsvis om opprettelse av et eget FoU-program innen Krevende Maritime Operasjoner i Nordområdene vil kunne dekke det meste av dette veikartet Kommunikasjon Langsiktig infrastruktur Mellomløsningeer - utnytte eksisterende teknologi, på en ny måte Standarder for sertifisering av utstyr - minimumskrav Verdensledende på sikre og miljøvennlige maritime operasjoner i Nordområdene Vinterisering og tilpasning av utstyr Nye løsninger / filosofi for design av systemer tilpasset effektive og miljøvennlige operasjoner i nord Konsepter for egenberedskap / rømning / redning for ulike operasjonstyper Innspill til Arktisk SAR Kartlegging av operasjonstyper der teknologi for rømning, evakuering og redning fra skip må utvikles. (se til arbeidsgruppe i Barents 2020) Koordinering av alle aktiviteter forbundet med miljødata og modellering Definere parametre / data for design / operasjon Logistikk og styring av transportstrømmer Kompetansekrav og standarder for ulike arktiske operasjoner Operativ ledelse og organisering i arktiske offshoreoperasjoner Beredskap / rømning / redning Datagrunnlag Arktisk operasjonsledelse 14

15 Foto: STX Handlingsplan 2012 Plan for Workshops per innsatsgruppe Målsetningen for 2012 er å stimulere næring og forskningsaktører til å samarbeide om de anbefalte forskningsoppgavene og spesielt innenfor områdene: Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Krevende maritime operasjoner Maritim transport og operasjon i Nordområdene Milepæl er å ha søknader om prosjektstøtte klare til MAROFF søknadsfrist i oktober Tidsplanen vil for hvert innsatsområde settes opp etter følgende modell: Workshop1: - Invitere spesielt utvalgte bedrifter - Diskutere aktuelle forskningsområder som egner seg for samarbeid - Identifisere mulig forprosjekt med påfølgende søknad om midler til å gjennomføre dette fra Innovasjon Norge Workshop2: - Konkretisere innhold, målsetninger og deltakere til forskningsprosjektet - Produsere utkast til søknad om støtte fra MAROFF Aktiviteter og tidslinje utvikles i løpet av våren

16 Status for implementering av anbefalingene i Maritim21-strategien I det følgende er alle anbefalingene fra Lanseringsrapporten fra 2010 gjengitt og de mest synlige og fremtredende organisasjonene som er involvert i aktiviteter som er relatert til hver anbefaling står nevnt. I tillegg er status på implementering av hver anbefaling forsøkt beskrevet etter beste skjønn fra Maritim21-sekretariatet. Kunnskapsnav og infrastruktur Hovedmål: Norge er verdensledende på maritim kunnskap og praktisk anvendelse av denne. Anbefalinger Utvikle en mer robust finansieringsmodell for kunnskapsnavet som sikrer gjensidig forpliktelse mellom myndigheter og næringsliv. Sikre at maritime gaveprofessorater etablerer levedyktige institutter for hele den maritime verdikjeden (dagens gaveprofessorater er i stor grad teknologirettet og det er behov for å få på plass professorater innen finans og jus). Dette må inkludere automatisk finansiering av minst tre doktorgradsstipendiater for hvert gaveprofessorat. Utvikle studier på doktor- og mastergradsnivå samt basis- og etterutdanningskurs knyttet til prioriteringene i Maritim21. Det påpekes i denne sammenheng også viktigheten av å sikre tilstrekkelig breddekunnskap i mastergradsutdanningen. Etablering av Ocean Space Centre og tilhørende nettverk for å kunne drive forskning, utvikling og undervisning på høyeste internasjonale nivå. Etablere et strategisk forskningssamarbeid med Singapore (shipping, verft, logistikk, havner), Brasil (offshore, krevende maritime operasjoner), og Canada, Finland og Russland (kaldklima). For å sikre fortsatt rekruttering av kompetente sjøfolk, må de igangsatte tiltakene i Ikke for alle videreføres. Implementerende organisasjoner Global Maritime Knolwedge Hub og MARKOM2020 Global Maritime Knolwedge Hub Universiteter og Høyskoler (NTNU, HiÅ, HiVe, UiO, HSH, UiT, UiN) MARINTEK, NTNU, og SINTEF, NHD, FD, KD Innsatsgruppene til de andre områdene og forskningsmiljøene generelt Maritimt Forum Status Arbeid pågår Arbeid pågår, men har også gått et steg tilbake ved bortfall av gaveforsterknings-ordningen (KD 2012) Maritim21 er i økende grad del av strategi og læreplaner for Universiteter og Høyskoler. Pågår. KS1 ferdig juni NHD jobber for at KS2 er på SB Byggestart tidligst 2014 og start drift Det initierte samarbeidet mellom Høgskolen i Ålesund, Møreforskning, SINTEF, NTNU, og MARINTEK er et godt eksempel på nevnte tilhørende nettverk. Ulikt for ulike områder. Må prioriteres frem etter hvert Kampanjen pågår og implementering skjer gjennom deltagende organisasjoner med tilhørende medlemsmasse og koordineres av Maritim Forum 16

17 Utvikle en alternativ Standards of Training, Certification and Watchkeeping (STCW) som tilfredsstiller de krav som bør stilles til sjøfolk som skal gjennomføre krevende maritime operasjoner. Målsettingen er å få en internasjonal aksept for denne. Følge opp anbefalingene fra MARUT rapporten om maritim profesjonsutdanning gjennom maritime høy- og fagskoler. Etablere forpliktende samarbeid mellom de maritime høyskolene og utvalgte maritime akademier som leverer mannskap til den norske flåten. MARKOM2020 MARKOM 2020 MARKOM 2020 Alternativer til STCW utvikles p.t. ikke, men blant annet gjennom MARKOM2020 ses det på hvordan vi med basis i STCW kan utvikle spesialiserte og kvalitetssikrede kompetansetilbud som er mer næringsrettede. Plan utarbeides nå Utføres som del av punktet over. Maritim Politikk og Rammebetingelser Hovedmål NIS er det ledende registeret anerkjent for høy servicegrad og høye krav til personsikkerhet, miljø- og kvalitetsshipping. Norge er ledende i utviklingen av internasjonale regler og rammebetingelser som muliggjør mer effektive forretnings- og samhandlingsmodeller. Anbefalinger Initiere aktiviteter for kvantitative analyser av politikk og rammebetingelsers effekt på næringen, inklusive fremtidsstudier For å møte fremtidige utfordringer knyttet mot regelverk og endringer i verdensøkonomien, er det behov for å øke kompetansen innen flere analysedisipliner (for eksempel fremtidsstudier, sosialøkonomi, operasjonsanalyser). Styrke NIS og norske sjøfartsmyndigheter med mål om at NIS skal regnes blant de tre mest attraktive flagg i verden slik at vi får nødvendig innflytelse i internasjonale fora. Styrke den nasjonale modellen for påvirkning av internasjonalt regelarbeid så vi sikrer at vi i alle viktige fora stiller med kompetanse i toppklasse som er vel forberedt på å fremme globalt effektive, miljørobuste og innovasjonsstimulerende regelforslag. Dette vil kreve bedre samhandlingsformer mellom myndighetsorgan og næringen. Utnytte nye forretningsmuligheter som skapes av nye regler innen f.eks. miljø og sikkerhet. Implementerende organisasjoner Universitetet i Oslo Flerfoldig NHD, Sjøfartsdirektoratet, Rederiforbundet, LO, m.fl. NHD, Sjøfartsdirektoratet, Maritim21, m.fl. Flerfoldig Status Workshop med UiO avholdt høst Søknad om støtte fra MAROFF til slike studier kan komme. Ikke kartlagt Et generelt krav hele næringen og politikerne ønsker å støtte. Sjøfartsdirektoratet inviterer i dag interesserte næringsaktører til å delta uten kompensasjon. Midler til kompensasjon kan søkes om fra NHD i tilfeller som krever større analyser og utredninger. Forslag om tilgang på generell kompensasjon på næringsinvolvering er ikke behandlet ennå. Mange bedrifter, nettverk og forskningsmiljøer følger utviklingen av ulike krav og regelverk tett. For eksempel er nettverket Maritime Clean Tech West svært aktiv i å formidle kommende miljøkrav og samtidig stimulere til innovasjoner blant medlemmene. 17

18 Jobbe aktivt for internasjonal standardisering, spesielt innen IKT, som støtter mer effektive samarbeidsprosesser og generelt der en kan forenkle og effektivisere. Ikke kartlagt Ikke kartlagt Maritim innovasjon og forretningsutvikling Hovedmål Øke norsk maritim nærings systematiske innovasjonskapasitet og -takt slik at vi blir blant de fremste i OECD. Anbefalinger Løfte næringens kunnskap om systematisk tilnærming til innovasjon gjennom blant annet justering av det maritime traineeprogrammet. Styrke den globale markedsforståelsen og kontaktnettet gjennom etablering av INTMAR etter modell av INTSOK (eller som del av INTSOK). Igangsette en studie for å identifisere og anbefale metoder for å gjøre analyse og kommersiell innovasjon effektivt tilgjengelig for små- og mellomstore aktører. Igangsette et forprosjekt for å utrede muligheter og forslag til programmer for utvikling av nye forretningsmodeller generelt og i tilknytning til maritim informasjonsteknologi spesielt. Iverksette tiltak for å øke tilgang på norsk kompetent kapital som er villig til å ta teknologirisiko i den maritime næringen generelt og gjennom et eget fond for praktisk utprøving av teknologiske nyvinninger spesielt. Etablere nødvendig kompetanse for å bistå i prosessen for effektiv vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og løsninger. Implementerende organisasjoner Oslo Maritime Nettverk Innovasjon Flere skal involveres Norske Maritime Eksportører kan spille en rolle sammen med INTSOK. Analyseselskaper på oppdrag fra næringsliv eller det offentlige. Oslo Maritime Nettverk - Innovasjon Flere skal involveres Ikke kartlagt Prosjekter i regi av NVCA, Investinor, Innovasjon Norge og NHD Her er mye allerede etablert Status Åpen innovasjon i nettverk var tema for Workshop høsten 2011 Flere forskningsprosjekter innen tema forventes igangsatt i 2013 Eks: Innovasjon Norge og INTSOK engasjerer seg nå for eksport av teknologi og kompetanse innen småskala LNG. MENON har godt underlag for å gjennomføre analyser som understøtter dette. Åpen innovasjon i nettverk var tema for Workshop høsten 2011 Dette var også Hovedtema for Oslo Innovation Week 2011 Ikke kartlagt Blant annet har MENON utført ulike prosjekter som handler om å styrke tilgangen på kompetent kapital i norsk næringsliv. Mangler en helhetlig tilnærming til hvordan nye teknologier og løsninger skal kvalifiseres innenfor trange økonomiske rammer 18

19 Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Hovedmål Den norskkontrollerte flåten er den mest miljøvennlige og kostnadseffektive i verden og foretrekkes fordi den har lært seg å operere med lavere forbruk av fossile oljer. Anbefalinger Innføre krav om innrapportering av drivstofforbruk i årsberetning. Metode for beregning og prosedyre for rapporteringen må etableres i tett samarbeid med næringen. Utvikle en praktisk opplæring for innføring av helhetlig energieffektivisering for land- og sjøansatte. Opplæringen må inkludere både tekniske, operasjonelle og organisatoriske problemstillinger. Etablere et felles ENØK-forum for utveksling av erfaring og igangsettelse av målrettet og brukerstyrt forskning for redusert bruk av fossilt brennstoff. Etablere et forskningsprogram Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Implementerende organisasjoner Flerfoldig Rederier, utdanningsinstitusjoner, MARKOM 2020 EMIP DNV: Energy Efficiency in Offshore Vessels Flerfoldige aktører, men spesielt: FRES, WG 5 - EMIP Maritime Clean Tech West Status De fem største norske rederiene (WG5) utarbeider nå felles prosedyrer for dette uten myndighetskrav. DNV har igangsatt et prosjekt for erfaringsutveksling mellom offshorerederier for hvordan spare drivstoff og måle energieffektivisering. Flere rederier jobber med dette, men langt fra de fleste. Sjømannsutdanningen kjører egne moduler på dette, uten at det stilles krav til dette ennå. Begge disse prosjektene kjører målrettet mot å lære av hverandres erfaringer fra energieffektivisering. Disse representerer langt på vei det etterspurte forumet, men er ikke åpne for alle. Mange gode prosjekter innen emnet har vært gjennomført de siste årene, og flere kommer. EMIP-prosjektet får på en forbilledlig måte Norges største rederier til å samarbeide om løsninger for energieffektivisering. Mangler et nasjonalt prosjekt som koordinerer helheten av initiativ og fagområder. 19

20 Foto: Helge Hansen / Statoil LNG distribusjon og bruk Hovedmål 30 % av norsk nærskipsflåte er gassdrevet. Kompetanse og erfaring på LNG utvikling, drift og distribusjon har blitt en egen eksportvare for Norge. Anbefalinger Øke allmennkunnskapen om LNG, dens muligheter, utfordringer og egenskaper, gjennom aktiv formidling av kjent viten og resultater fra ny forskning og demonstrasjonsprosjektet. Identifisere markeder, lokalt og internasjonalt, som er best egnet for overgang til LNG som drivstoff. Initiere en spesiell satsing på videreutvikling av internasjonalt regelverk som ivaretar sikkerhet og miljø (IMO, International Fuel Code) i nært samarbeid med myndighetene. Etablere et forskningsprogram LNG distribusjon og bruk Implementerende organisasjoner Innovasjon Norge, Norsk Energigassforening, Maritim21 Norske LNG-bedrifter, Innovasjon Norge, Maritim21 Sjøfartsdirektoratet, Norsk Energigassforening, DNV m.fl. Flerfoldige aktører Status Innovasjon Norge har tatt initiativ til å forfatte en informasjonsbrosjyre om LNG i henhold til anbefalingene til Maritim21 Innovasjon Norge har nå initiert et samarbeidsprosjekt med alle interesserte LNG-aktører i Norge med Sørøst-Asia som første case. Viktig del av denne satsingen er å implementere norsk erfaring med bruk av LNG som drivstoff til skip inn i kommende regelverk. Mange prosjekter for utvikling av LNGteknologi pågår i industrien og noen av disse er finansiert av Forskningsrådet. Teknologien begynner å bli moden, og utfordringene ligger mer på kommersielt plan enn teknologisk. 20

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Invitasjon til workshop Hva skal norsk maritim næring satse på fram mot 2020? Maritim21 holder fire regionale workshops for å diskutere og definere

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre www.maritim21.no

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre www.maritim21.no En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre 1 Maritim næring er innovativ Tiltak for: Politikk & rammebetingelser - level playing field Miljøpåvirkning Rekruttering, utdanning

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Mandatet: Utarbeide næringens forslag til NHDs maritime

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv

Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv ET OPPDRAG FRA TIL MARUT 1 Kort oppsummering Mandatet: 1. Utarbeide næringens forslag til NHDs maritime

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 En helhetlig maritim forskningsog innovasjonsstrategi Over 400 enkeltpersoner fra mer enn 100 maritime bedrifter

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Møte i Maritimt Forum Vestfold Telemark Buskerud Horten, 25. september 2003 Hvorfor ny stortingsmelding?

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN For å kunne være verdens ledende maritime nasjon skal norsk maritim næring til enhver tid ha medarbeidere på sjø og land med optimal kompetanse og til konkurransedyktig kostnad.

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing 18. mai 2010 ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 En helhetlig maritim forskningsog innovasjonsstrategi Over 400 enkeltpersoner fra mer enn 100

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Workshop, Tromsø 8. juni 2017 Kjell Røang, seniorrådgiver Hovedmål MAROFF skal støtte forskning og utvikling som bidrar til økt verdiskaping for den maritime

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling

Detaljer

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS MARITIMTFORUM Statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo 11. april 2012 Deres ref. 201200268 FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS Vi takker for invitasjonen, datert 15. februar

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Kritiske suksessfaktorer og resultatmål Status Tiltak 2010 og 2011 Frist Kommentar *

Kritiske suksessfaktorer og resultatmål Status Tiltak 2010 og 2011 Frist Kommentar * PROGRAM: Handlingsplan for 2010 og Hovedmål Strategiens overordnete mål er å implementere og gjennomføre Regjeringens målsettinger innen. For en best mulig gjennomføring har Forskningsrådet, Innovasjon

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund, Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund, 26.11.2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og

Detaljer

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist; Utlysning 2017 Innovasjon Norge inviterer klynger til et nasjonalt kompetanseløft for små og mellomstore bedrifter med sikte på raskere fornyelse og omstilling i norsk næringsliv. Informasjonsmøte for

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing UTKAST TIL HØRING 21. MAI 2010. www.maritim21.no

En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing UTKAST TIL HØRING 21. MAI 2010. www.maritim21.no En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing UTKAST TIL HØRING 21. MAI 2010 www.maritim21.no Innhold 1 Hovedbudskap... 3 2 Innledning... 4 3 Metodisk tilnærming... 6 4 Anbefalinger... 7 4.1 Visjon...

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor. MARKOM2020 «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.» St. prop 1S 2013, 1.3.3 Gjennom MARKOM2020 er utviklingen av høyere

Detaljer

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009 MARUT MARUT Et løft for maritim næring Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer 13. mars 2009 Egil Rensvik Daglig leder MARUT MARUT Struktur Nærings- og Handelsministeren

Detaljer

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Maritime forskningsprogrammer

Maritime forskningsprogrammer Maritime forskningsprogrammer Presentasjon på Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund 26.9.2013 Frøydis Gaarder Seniorrådgiver Kort om Forskningsrådet Maritim forskning politiske føringer Maritime forskningsprogrammer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013 Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013 Atle Minsaas og Øyvind Hellan MARINTEK Havrommet utgjør 70% av jordas overflate Ocean

Detaljer

Innspill til Maritim21.

Innspill til Maritim21. Innspill til Maritim21 1 Maritim21 Nasjonal Strategi Sekretariat Tildelingsbrev Arbeidsgrupper Strategigruppe Havromsoperasjoner Transport og logistikk Muliggjørende teknologier i maritim virksomhet Klima

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode?

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen SINTEF-seminar Fjell, 18.november 2011 Sannhetens ord "I den

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Det var beskjeden jeg fikk da jeg testet om jeg var skikket til å velge en karriere til sjøs.

Det var beskjeden jeg fikk da jeg testet om jeg var skikket til å velge en karriere til sjøs. 1 Nærings- og handelsdepartementet Tale 23. november 2010, kl. 11:30 Taler: Politisk rådgiver Jeanette Moen Tildelt tid: X min (avsatt 30 min i programmet) Lengde: 2000 ord Vi holder Stø Kurs Innlegg under

Detaljer

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 PETROMAKS 2 DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 Mål for PETROMAKS 2 Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT

NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT FISKERSTRAND VERFT AS NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT Utvikling av ferge med hydrogen som drivstoff Oslo 4. mai 2017 Konstruksjonssjef Kåre Nerem 1 1909 Skikkelig arbeid må det være, så ligger

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni Satsingen; Hva og hvorfor Prosessen frem til i dag Innretningen Utlysningen Prosessen videre Spørsmål Det globale kappløpet om å tilpasse seg

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark

Havner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Forespørsel om leveranse av Arbeidspakker til SARINOR-prosjektet

Forespørsel om leveranse av Arbeidspakker til SARINOR-prosjektet Forespørsel om leveranse av Arbeidspakker til SARINOR-prosjektet LAYOUT: INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL 1 (GENERELL), DEL 2, VEDLEGG Interesserte tilbydere inviteres med dette til å inngi tilbud på leveranse

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer