PILOTPROSJEKT OM KLIMATILPASNING I HORDALAND

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 7 Saksh. Jomar Ragnhildstveit, Sølve Sondbø Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato PILOTPROSJEKT OM KLIMATILPASNING I HORDALAND SAMANDRAG UNI Klima (UNI Research AS) har teke initiativ til eit fireårig pilotprosjekt om klimatilpassing i Hordaland. Prosjektet går ut på å skaffe relevante klimadata og analysar av effektar og formidle dette til forvalting og næringsliv for bruk i arbeid med klimatilpassing. Hordaland er vurdert å vere eit svært eigna pilotområde. Prosjektet skal ha god samhandling mellom sluttbrukarar av data (forvalting og næringsaktørar) og leverandørar av data (forskarar). Kostnader er berekna til 24 mill kr. Det er søkt Regionalt forskingsfond om tilskot på 3 mill kr og Forskingsrådet om tilskot på 12 mill kr. Det er føresett eigenbidrag frå offentlege og private sluttbrukarar på 7 mil kr, inkl. 0,8 mill kr. frå fylkeskommunen (klimaplanbudsjettet) over 4 år. For Regionalt forskingsfond må søkjar kome frå kommunal sektor og prosjektet må vere brukarstyrt. I Forskingsrådet kjem prosjektet inn under forskarprosjekt. Under begge tilskotsordningane vil det telje positivt med god og reell brukarmedverknad. UNI Klima i samarbeid med Norsk senter for klimaservice vil vere prosjektleiar. Hordaland fylkeskommune er føreslått som prosjekteigar og prosjektansvarleg. Prosjektet har vore presentert for Klimarådet som er positiv, og det har vore dialog med Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland som også er positive og ønskjer å medverke i prosjektet. Fylkesrådmannen meiner pilotprosjektet vil vere av stor betyding og høve godt inn i fylkeskommunen sitt arbeid med tilpassing til endra klima, som er eit hovudtema i klimaplanen. I søknadane om forskingsstøtte som vert sendt 16. oktober, har fylkesrådmann sagt ja til at fylkeskommunen deltek som nemnt i prosjektet, under føresetnad av politisk tilslutnad frå Fylkesutvalet. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet sluttar seg til at Hordaland fylkeskommune vert med på pilotprosjektet 2. Hordaland fylkeskommune gjev tilskot på kr over 4 år, som skal dekkast innanfor rammer avsett til Klimaplanen. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Fylkesdirektør Regional utvikling

2 FYLKESRÅDMANNEN, : 1 Bakgrunn I Meld. St. 33 ( ) Klimatilpassing i Norge legg regjeringa opp til, med brei oppslutning ved handsaminga i Stortinget, at kunnskapsgrunnlaget for tilpassing til klimaendringane vert styrka gjennom meir aktiv overvaking av klimaendringane, fortsatt opptrapping av klimaforskinga og utvikling av det nasjonale senteret for klimatenester. Det er lagt vekt på at klimatilpassing må skje med bakgrunn i klimamodellering der usikkerheita i klimaframskrivingar må baserast på geografisk meir høg-oppløyselege modellar og betre varsel på sesong. I Meld. St. 33 er det framheva at forskingsbasert kunnskap skal danne grunnlaget for meir spesialiserte klimatenester til bruk i samfunnsplanlegginga. Det er mange nivå i forvaltinga som har eit særskilt ansvar for klimatilpassing. Kommunane sitt ansvar er å sikre og tilretteleggje for robuste lokalsamfunn i framtida, der omsynet til eit klima i endring blir ein integrert del av det kommunale ansvarsområdet. I Meld. St. 33 er det understreka at ein må sikre at alle kommunar uansett storleik og ressursar må ha lik tilgang og kunnskap om desse utfordringane. Nasjonalt senter for klimatenester, (opererer under namnet «Norsk Klimaservice Senter»), skal ivaretakast av Meteorologisk institutt (Met.no), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og UNI Klima (ved UNI Research AS) og Bjerknessenteret for klimaforsking (BCCR). Formålet med senteret er å stø opp under kommunane og sektormynda sitt tilpassingsarbeid. Senteret skal bidra til å leggje til rette for at dei som har ansvar for å vurdere risiko og tilpasse verksemda si til klimaendringane kan utføre arbeidet sitt så effektivt og målretta som råd. Senteret skal bidra til å få fram og koordinere klima og hydrologiske data og anna relevant informasjon, gje betre formidling av klimadata og hydrologiske framskrivingar til bruk i forvaltinga og analysere korleis klimaendringane vil arte seg i ulike delar av landet m.m. Det finst enno ikkje erfaring og praksis for korleis dette skal operasjonaliserast. Føresetnaden for å leggje til rette for ein god strategi for klimatilpassing er at alle aktørar som har ei eller anna rolle, og som vil ha nytte av auka kompetanse, rådgjeving og samordning av klimatenester, vert involvert og har eigarskap til korleis ein skal leggje til rette for klimatilpassing. I prosjektet er det såleis tenkt å samle representantar frå alle slike sluttbrukarar av klimadata i ei brukargruppe, dvs kommunar, fylkeskommune, fylkesmann, andre offentlege myndigheiter (vegvesen, DSB, KS, ), landbruksinteresser og private næringar (havbruk, kraftselskap, forsikring, ). Næringsaktørar har eit ansvar for klimarobust utvikling av eiga verksemd. Førebygging av klimaendringane i form av klimatilpassingstiltak vil kunne bidra til reduserte kostnader for næringsaktørar. Etter initiativ frå UNI Klima ved forskingsdirektør Trond Dokken og etter god dialog med fylkeskommunen, fylkesmannen og Bergen kommune m.m., er vurderinga til UNI Klima at Hordaland kan eigne seg svært godt til å lage eit ambisiøst pilotprosjekt der ein testar ut intensjonane i St. Meld. 33. Det er allereie gjort ei omfattande kartlegging av aktørar i Hordaland som bør medverke i denne type prosjekt. Hordaland bør vere spesielt eigna til å teste ut kompleksiteten av klimadata som bør generarast og korleis desse skal distribuerast. Hordaland har alle dei utfordringane som ligg i at fylket ligg ut mot ope hav, har store fjordsystem og variert topografi. Vidare har Hordaland eit breitt og mangfaldig næringsliv som omfattar landbruk, havbruk, offshore-verksemd, reiseliv og kraftproduksjon for å nemne sektorer som vil måtte forhalde seg til endra klimatiske og vêrmessige forhold. I tillegg har ein utfordringar knytt til Bergen som storby, som er sårbar for klimaendringar og havnivåendringar. Og den store variasjonen i busetting, tettstader og infrastruktur vil gje mange lokale og særeigne utfordringar i klimatilpassinga. UNI Klima/Norsk klimaservice senter tek på seg ansvaret for å koordinere og skaffe ny og oppdatert kunnskap om klima for Hordaland som skal tilpassast det behov den enkelte sluttbrukar har i sitt planleggingsarbeid for ei forbetra klimatilpassing. Prosjektet vil gje eit viktig erfaringsgrunnlag som kan takast vidare til andre fylke og kommunar i landet. Ut frå erfaringane frå pilotprosjektet vil implementering av klimatenester og klimatilpassing nasjonalt kunne effektiviserast. 2

3 2 Målsettingar og innhald i prosjektet Hovudmålsetting er at ein gjennom eit omfattande studie og god samhandling med lokale myndigheiter får etablert optimal praksis for korleis ein ønskjer klimatilpassing implementert i heile landet. Delmål: Samle all klimahistorikk og klimastatistikk på kommunenivå Utføre nye høgoppløyselege nedskaleringsresultat (både dynamisk og statistisk) for Hordaland fylke, med analysar av endringar i temperatur, vind og heile det hydrologiske kretsløp ned på kommunenivå. Partnarar i Norsk klimaservicesenter vil utføre dette arbeidet basert på grunndata gitt av den siste generasjonen av jordsystemmodellar og nedskaleringsverktøy, med dei siste og oppdaterte utsleppsscenario. Verktøya som vert brukt er «state-of-the-art» og forskingsmiljøet er langt framme i internasjonal klimaforsking. Gje rapport på klimaeffektar lokalt, og særleg adressere utfordringsområde for den enkelte kommune (havbruk, kraftproduksjon, landbruk, biomangfald, skred, samferdsel, osv.). Kartlegge endringar i hav- og fjordtemperatur, havforsuring og havnivåendringar. Kunnskapsoverføring frå forsking til myndigheitsnivå (kommune, fylkeskommune og andre sektorar). Piloten bør også sjå på økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle dimensjonar knytt til omstilling av ny praksis knytt til klimatilpassing. Her under må ein trekkje inn andre kompetansemiljø (Rokkan-senteret, NHH, Cicero, ). Denne biten vert førebels lagt utanfor sjølve piloten, men her vil andre miljø koordinert av UNI-Rokkan senteret ta initiativ til å søkje program i forskingsrådet som fokuserer meir på samfunn og økonomiske konsekvensar for omlegging. Innhald i prosjektet Pilotprosjektet er på 4 år, med oppstart i 2014, og er inndelt i tre fasar: Kartlegging/dialog 2. Kunnskapsgenerering 3. Implementering 1. Kartlegging og dialog: For at forskingsfokuset skal bli rett er det avgjerande at ein brukar tid med regionale og lokale myndigheitsnivå, samt enkelte næringar, og kartlegg i detalj kva som vert sett som utfordringsområde for den enkelte kommune/region. Gjennom denne kommunikasjonen vil ein betre forstå kva resultat ein skal fokusere på. I den første fasen, på ca eitt år, vert det lagt hovudvekt på dialog gjennom felles arbeidsmøter mellom forsking og sluttbrukarar. Dette er vesentleg, fordi dei praktiske problema næringsliv og forvalting opplever ikkje nødvendigvis er dei same som forskingsgenererte problemstillingar gir opphav til. Like viktig er det at ein må lære og bli einige om kva spørsmål vitskapen kan realistisk tilby samt kompetanseoverføring i forståing av den objektive og analytiske usikkerheita vitskaplege resultat har. 2. Nedskalering og kunnskapsgenerering: Fase to vil ha tungt fokus på nedskalering og innsamling av klimadata og bearbeiding av desse for rapportar og nye kartgrunnlag for Hordaland (regionalt og lokalt). Fase to varer 2 år. Nedskalering er tidkrevjande med utviklingsarbeid, tungrekning, oppsett av modell-eksperiment og analysar. Dialog med sluttbrukarar skal føregå undervegs. Utgangspunktet for dei forskingsbaserte analysane vil vere at ein legg worst-case scenario til grunn i samsvar med rådet frå Meld. St. 33, jf. førevar-prinsippet, og slik underbyggje best mogeleg klimarobuste samfunn. 3. Implementeringsfase: Det er sett av ca eitt år for innarbeiding av resultat og tilrådingar i kommunale og fylkeskommunale plandokument. Forskarar skal vere tilgjengeleg for dialog 3

4 med sluttbrukarane og sikre at overføring av kompetanse blir rett forstått og transformert inn i plandokument og fram til sluttbrukarane og politiske avgjerdtakarar. Etter prosjektet vil all informasjon om prosjektet sine implisitte læringsnotat og utvikla rutinar for kunnskapsdeling, identifiserte utfordringsområde og sluttresultat gjerast tilgjengeleg på dataportal som vert administrert av Meteorologisk institutt. 3 Prosjektorganisering, medverknad og arbeidsform Merk vedkomande krav i søknadsordningane Tilskot frå Forskingsrådet vert søkt frå det nye programmet KLIMAFORSK, temaområdet Klimaomstilling i samfunnet, der formålet er å auke kunnskapen om korleis samfunnet kan omstillast for å møte klimautfordringane. Der vil prosjektet vere eit såkalla forskarprosjekt (FP), der det for anvendt forsking vil vere ein fordel med involvering av brukarar (offentleg sektor, næringsliv eller ideelle organisasjonar) gjennom prosjektperioden og gjerne alt når problemstillingane vert formulert. Omfanget og kvaliteten på brukarevalueringa vil bli inkludert i Forskingsrådet si vurdering av søknadane. Søknader må vedleggjast stadfesting frå reelle samarbeidspartnarars forpliktingar i prosjektet. Tilskot frå Regionalt forskingsfond vert søkt frå posten Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet, der det berre er kommunal sektor (medrekna fylkeskommunar) som kan søkje. Prosjekt som får tilskot må vere brukarstyrte. Som regionalt prosjekt i Hordaland er det naturleg at fylkeskommunen er prosjekteigar. Det kan søkjast om prosjekt på inntil 3 år, maks søknadsbeløp er 3 mkr. Det er krav om samarbeidsavtale med FoU/forskingsmiljø. Merk vedkomande habilitet Fylkesordføraren sit i styret i Regionalt forskingsfond, men vil vere habil ved vurdering av søknaden der, sjølv om også søknaden først er handsama i fylkesutvalet. Dette ut frå presedens i høgsterettssak. Prosjektorganisering Prosjekteigar: Hordaland fylkeskommune vert prosjekteigar og prosjektansvarleg institusjon, jf. også krav i tilskotsordninga under Regionalt forskingsfond om at prosjektet må vere brukarstyrt. Prosjekteigar (person) er prosjektet sin endelege beslutningstakar og vert støtta av representantar frå bruker og leverandørsida. Prosjekteigar er leiar for prosjektstyret og er ansvarleg for at prosjektet sine mål og gevinstar vert realisert. Styringsgruppe: Styringsgruppa setjast saman ut frå kravet om brukarstyrt prosjekt og relevant fagleg kompetanse. Hordaland fylkeskommune (leiar), Bergen kommune, Fylkesmannen, NVE, UNI Klima. Andre kandidatar: næringsaktørar (havbruk, landbruk, kraftselskap, forsikring), DSB, KS, NHO. Prosjektleiar: UNI Klima (UNI Research AS) ved forskingsdirektør Tore Dokken. Prosjektgruppe: Prosjektet vil bli leia av UNI Klima i samarbeid med Norsk senter for klimaservice der også Met.no og NVE er partnarar. Prosjektet vil også innhente kompetanse frå Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen. Desse vil vere ansvarlege for gjennomføringa av prosjektet og framskaffe alle klimadata og analysar av effektar, og formidling av klimadata til sluttbrukarane. Brukargruppe: Administrativt nivå hos Fylkesmann, fylkeskommune, Bergen kommune og i tillegg 1-2 kommunar frå kvart regionrådsområde, og aktuelle næringar som skal vere mottakarar av informasjon og som har legitimitet hos aktørane dei representerer og slik forpliktar seg til å forankre utviklinga av prosjektet i sin kommune/region/næring. Referansegruppe politisk: Klimaråd Hordaland, sett saman av politiske leiarar frå regionane i fylket og med fylkesvaraordførar som leiar. 4

5 Referansegruppe sluttbrukarar: Andre sluttbrukarar som ikkje er med i brukargruppa. Referansegruppe forskarar: Andre forskarar og forskarmiljø som ikkje er med i prosjektgruppa. Delprosjekt: Det kan tenkjast oppretta delprosjekt under dei ulike tema, t.d. skred, meteorologiske forhold. 4 Kostnads- og finansieringsplan Førebels ligg det inga basisfinansiering til Norsk klimaservice senter. Men det er føringar i Meld. St. 33 om at senteret må sikrast ressursar. Det vil truleg kome ei avklaring om slik finansiering i løpet av Det er openbart at ei basisfinansiering av senteret ikkje vil bli av ein slik storleik at Klimaservice senteret kan ta kostnadene til eit prosjekt av denne storleik. Senteret kan bidra med eiga finansiering dersom basisfinansiering kjem på plass. Prosjektet er difor avhengig av å finne finansiering gjennom ulike ordningar, utan at ein per i dag kan garantere for at dei planar som her er skissert får nødvendig finansiell tilslutning. Difor må ein operere med eit optimalt budsjett gitt at alle føresetnader fell på plass, og etter kvart må prosjektet skalerast i forhold til kva ein får finansiering for. Dette vil naturleg nok vere bestemmande for leveransane i prosjektet. Prosjektet føreset at involverte kommunar, fylkeskommunen og fylkesmannen dekkar alle kostnader knytt til eiga involvering i prosjektet. Kostnadsplan Kostnader for forskingsdelen og forskarane si involvering i planlegging og implementering gitt full finansiering knytt til inntekter formulert under: Hydrologiske data og framskriving av hydrologi, samt skred, innafor NVE si verksemd, minimum 1 årsverk/år i 2 år. Met.no ansvarleg for koordinering av datainnsamling og webportal løyning, ½ årsverk/år i to år Statistisk nedskalering, met.no., 1 årsverk/år i 2 år. Dynamisk nedskalering, UNI Klima, 2 årsverk/år i 2 år + ½ årsverk ved oppstart for oppsett av modellaktivitet. Glasiolog (BCCR/UIB), is-modellering, 1 årsverk/år i 2 år Forskarmedverknad i oppstartsfase/dialog (fase 1), og implementeringsfase (fase 3) (met.no/nve/uni-klima), til saman 1,5 årsverk i fase 1, og 2 årsverk i fase 3. ½ årsverk/år i 2 år biolog for å studere bioeffektar + ¼ årsverk i fase 3 for rapportering. ½ årsverk/år i 2 år, biogeokjemi/havforsuring. ½ årsverk/år i 2år, Oseanografi og samanstilling av havnivåendringar. Det er elles lagt inn kostnader for tungrekning og lagring, møteaktivitet og reiser. Inntektsplan 1. Eigeninnsats frå Norsk klimaservice senter og UNI Research på til saman 2,675 mill., tilsvarande 11 % av totalbudsjettet. 2. Eigenbidrag frå fylkeskommunen, Fylkesmannen, DSB og KS tilsvarande 2,4 mill. Tilsvarar i underkant av 10 % av totalbudsjettet. 3. Regionalt forskingsfond 3 mill. (12,4 % av totalt budsjett) 4. Forskingsrådet 12 mill. (4 9%). Gitt at finansiering over Forskningsrådet og Nasjonalt senter for klimaservice får tilslutning vil forskinga si eigenfinansiering for pilotprosjektet vere på 60%. 5. Private næringsinteresser vert invitert til å vere med i pilotprosjektet, med rett til fullt innsyn og rett til å påverke fokus på forskinga. Dei næringar som ønskjer særskilt innsyn vil bli bedt om eigenbidrag. Det har per i dag vore konkrete kontaktmøter med forsikringsbransjen og kraftindustri, og Hordaland sitt offensive og mangfaldige næringsliv er positive i møte med dei visjonane som er skildra. Målet er å hente inn 4,2 mill (17 %). 5

6 5 Merknader Fylkesrådmannen meiner det er svært positivt at dette viktige pilotprosjektet vert lagt til Hordaland. Fylket vårt er særleg utsett for ras og skred, som er nokre av dei mest akutte konsekvensane av klimaendringane. Men også konsekvensar for naturbaserte næringar og samfunnslivet generelt kan bli store. Bergen har eit framifrå forskingsmiljø på klimafeltet som vi har etablert eit godt samarbeid med. Kunnskapen som kjem ut av pilotprosjektet vil vere til nytte for heile landet. Eg meiner vidare at det er positivt at Hordaland fylkeskommune får ein sentral posisjon i pilotprosjektet, ut frå fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør og planmynde, og ut frå det ansvaret vi har tatt på oss i klimaarbeidet i Hordaland. Pilotprosjektet høver godt inn i Klimaplanen sitt hovudmål på klimatilpassing: Hordaland skal vere best mogleg budd på klimaendringane, og klimatilpassing skal baserast på førevar-prinsippet, forsking og kunnskap om lokale tilhøve. Pilotprosjektet vil bli eit viktig tiltak i klimaplanens handlingsprogram for dei komande åra. I søknadane til Forskingsrådet og Regionalt forskingsfond (som begge vert sendt før denne saka kjem til politisk handsaming), vil eg som fylkesrådmann skrive under stadfesting på fylkeskommunen sine forpliktingar i prosjektet, under føresetnad av politisk tilslutnad frå Fylkesutvalet. Som prosjekteigar og ut frå kravet i Regionalt forskingsfond om brukarstyring, går eg inn for at fylkeskommunen leiar styringsgruppa, der det primært er behov for fagkompetanse frå sluttbrukarar. Leiing av styringsgruppa leggjast til Regionalavdelinga, og fylkeskommunalt tilskot til pilotprosjektet vert å dekke over Regionalavdelinga sine budsjettmidlar (Klimaplanbudsjettet o.a.). 6

7 Vedlegg: Budsjett utarbeidd av UNI Klima Initiering Fase1 Fase2 Fase3 Total Prosjektinntektsposter EgenbidragUNI-Reserach-oppstart Nasj.Klimaservicesenter-egenbidrag Reg.Forskningsfond NorskForskningsråd-KLIMAFORSK Privateinteresser(Næringer) Dir.Samf.Sikkerh.Ogberedskap-DSB Kom.Sentr.Forbund Fylkesmannen Fylkeskommunen Suminntekter Kostnadsposter Total Workshop/møter Dynamisknedskalering Statistisknedskalering Hydrologiogras Glasiologogismodellering Biogeokjemi/oseanograf Oseanografi/Havnivå Biolog Uni-forskerkunnskapsoverføring NVEforskerkunnskapsoverføring Met.nokunnskapsoverføring Consumables Comp.Storing Formidling Reisekostnader SumUtgifter Inngårikkeibudsjett,mensøkessomegenforskningfinansiertavforskningsrådetknyttetoppmotpiloten Kostnadsposter Total Samfunnsforskn./konsekvens Økonomi/konsekvens SumUtgifter Fordelingavbidrag Total % Klimaserviceegenfinansiering ,0 Reg.Forskningsfond ,4 Klimaprog.NFR ,4 Privat/Næringsinteresser ,3 KS 400 1,6 DSB 800 3,3 Fylkesmannen(FylkesROS) 400 1,6 Fylkeskommunen 800 3,3 SUM ,0 7