Klart for Småkraftdagane Trenger satsing på fornybar - NHO setter fokus på energi. Kan bli tøffe tak i næringen fremover. Nr.

Transkript

1 Nr Småkraftnytt Organ for Småkraftforeninga Årgang 12 Trenger satsing på fornybar - NHO setter fokus på energi Kan bli tøffe tak i næringen fremover Klart for Småkraftdagane

2 Styrets side Nytt år med blanke ark Småkraftforeninga har som formål å samle dei som driv med små kraftverk i Norge til næringspolitisk samarbeid. Vi skal arbeide for betre rammevilkår og sikre rettigheitene til medlemmene i forbindelse med produksjon av småskala vasskraft. Vi skal drive informasjon slik at kraftverk kan etablerast på ei rimelig og god måte. Dette står i vedtektene frå Småkraftforeninga hadde stor framgang på mange fronter i 2012, og arbeidet må fortsatt utviklast på andre område. Ny daglig leder er på plass og Småkraftforeninga skal utvikle seg vidare. Småkraftnytt, nettsida og informasjon Småkraftnytt skal enda meir bli eit spesialblad for næringa og nettsidene til Småkraftforeninga skal utviklast vidare i same retning. Det skal igjen bli spesialsider for den som skal bygge og drive små kraftverk. Her skal all informasjon som trengs for å bygge og drive eit kraftverk kunne leitast fram frå A til Å. Småkrafteigaren skal bli enda betre til å drive kraftverket sitt, kvart år kjem fleire titals nye kraftverk i drift. Nye generasjoner tar over kraftverk og det er behov for auka kompetanse. Eit stadig veksande byråkrati er krevjande å handtere for mange av våre medlemmer. Byråkratiet er i større utvikling enn sjølve småkraftnæringa. Skal utviklinga i byråkratiet halde fram i dagens takt er det behovet for spisskompetanse for å kunne handtere det. Avrekningar på innmating av kraft og distribusjonsnettet I 2013 er det eit mål å få til standardiserte avrekningar på innmating av kraft og månadsavrekning med tilstrekkelig informasjon frå nettselskapet. Slik det er i dag er det alt frå ikkje avrekning i det heile tatt, avrekning etter fleire år, årsavrekning, over fleire månader og månadsavrekning. Innhaldet som viser tapet og kostnaden er også av ymse kvalitet. Har også merka meg at mange nettselskap har sett behovet og muligheita og har tatt ein telefon til sine naboar med tanke på fusjoner. Det er løysinga på å få opp kompetansen, få vekk flaske halser, betre økonomi og ha musklar til industriell drift og vedlikehald av nettet. Tørrår, ny regjering og meir kablar til utlandet I store deler av landet har vi denne vinteren har eit flott ver for den som har ambisjonar om å bli skeiseløpar. Forholda for den som hadde planer om gjere det godt som småkrafteigar har vore dårligare. No er snart vinteren over, lite snø i fjella og islagde elvar kan resultere i eit spanande kraftår. Det kan gi gode sommerprisar og ein stressa energiminister til hausten, som drøymer om regn. Det har hendt før. Den framtidige løysing mot slike søvnlause netter er å bygge kablar til alle våre naboar, slik at handelen med kraft kan skje utan store flaskehalsar. Torsdag 30 desember 2020 Regjeringa har inngått ein avtale med Sverige der dei skal stresse opp kraftnæringa. Nettselskapa, kraftutbyg garen, dei tekniske konsulentane, leverandørane og dei som finansierer skal vere med på ein stresstest der alle blir taparar. Den nye regjeringa vi får til hausten må sjå på denne avtalen igjen. Småkraftforeninga krev berre same vilkår som den andre parten som er med på avtalen om elsertifikat har. Avkorting av tida med elsertifikat med 1 år for kvart år kraftverket er ferdig etter 2020 til Den lange vinteren Det er val til hausten, og småkraftnæringa håper på at den lange vinteren på 8 år er over. Småkraftforeninga håper politikarane vil sjå positivt på bygdeutvikling, privat entreprenørskap og produksjon av fornybar energi og gi næringa stabile og gode rammevilkår. Å gå 8 år med sand i skoa er meir enn nok. Trond Ryslett Styreleder i Småkraftforeninga Trond Ryslett trekker seg som leder og fra styret i Småkraftforeninga, og tar ikkje gjenvalg på årsmøtet. 2 Småkraftnytt

3 Leder De første dagene i en ny jobb er alltid spennende, og jeg må si at min oppstart i Småkraftforeninga ikke er noe unntak. Det er mye å lære og mye å gjøre, men jeg ser helt klart at dette er en forening som har alle forutsetninger for fortsatt å være en viktig aktør. Når jeg ser på småkraftnæringen i dag, så ser jeg en sunn næring i god vekst, som skaper verdier i lokalsamfunn, samtidig som den er med på å løse fremtidens klimautfordringer. Jeg vet at vi spiller en viktig rolle, og jeg kommer til å jobbe for å gjøre oss enda viktigere. Slagordet vårt er bærekraftig verdiskaping, og det innebærer at vi er mer enn bare en kilde til inntekter for eierne. Hvert enkelt mikro-, mini- og småkraftverk representerer faktisk en ressurs som er med på sikre fortsatt bosetting, som skaper verdier for lokalsamfunn, og som er bærekraftig i ordets rette forstand. Samtidig er det ikke tvil om at det finnes utfordringer som må løses. Det handler om alt fra økonomiske rammevilkår til utbygging av infrastruktur. For meg blir det viktig å kjempe for at våre medlemmer skal få de beste mulighetene til å vokse og blomstre og være den ressursen for landet de kan være. Under ledelse av mine forgjengere har foreninga markert seg sterkt nærings politisk, og har spilt en viktig rolle på flere områder, for eksempel innføringen av elsertifikatsystemet, løfter fra borgerlig side om høyere innslagspunkt for grunnrenteskatt, differensiert gebyr for å få behandlet søknad om elsertifikatgodkjenning og økt forståelse for viktigheten av fornybar energi generelt og småkraftnæringen spesielt. For meg vil de neste månedene selvfølgelig handle om å lære så mye som mulig, og jeg gleder meg til å treffe medlemmer og andre aktører på Småkraftdagane i Bergen. Men jeg kan også si at jeg ser en del saker som blir avgjørende i månedene og årene som kommer. Vi må følge med på NVEs behandling av konsesjonskøen, vi må presse på for at investeringene i kraftnettet går som de skal, vi må jobbe for enda bedre forbindelser til det europeiske markedet og vi må jobbe for å skape et så godt elsertifikatmarked som mulig også om det innebærer at vi må kjempe for endringer i systemet. Det er mye annet vi kan gripe fatt i også, for eksempel skatteregimet småkraftverk lever under, og dette er spørsmål jeg kommer tilbake til, i senere utgaver av Småkraftnytt, og på nettsiden vår. Jeg gleder meg allerede, og håper og tror at året som kommer blir et godt år for Småkraftforeninga. Knut Olav Tveit daglig leder Innhold 2 Styrets side 3 Leder 6 Smånytt fra foreninga 8 Sprengt utbyggingskapasitet mot NHO om fornybar energi og utenlandsforbindelser 14 Politikken og småkrafta 15 Utfordringer og muligheter rundt bankfinansiering 16 Medlemsverket 18 Konsesjoner innvilget og avslått i Milepæler i konsesjonsarbeidet 21 Småkraftdagane Markedskommentar 27 Kommentar elsertifikat 28 Småkraftverk og energibruk 30 Innmatingstariffer og elsertifikatplikt 31 Årsmøtet 2013 SMÅKrafTforeninga Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: Faks: E-post: post@smakraftforeninga.no Org.nr MVA Daglig leder: Knut Olav Tveit Mobil: E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no Redaktør: Esben Svendsen Mobil: E-post: esben@smakraftforeninga.no Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tillegsabonnement for medlem: 250 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-) 2 4 (600,-) 5 8 (500,-) >10 (450,-) Styre: Leiar: Trond Ryslett, Austefjorden Annonseprisar: Etter avtale Styremedl.: Egil Berge, Eidsdal Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Lars Emil Berge, Åkrafjorden geir Magnor Olsen, Storforshei anders Stang, Rømskog Design/trykk: 07 Media Opplag: 1800 Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand Manusfrist: Nr. 2/ mai 2013 Framsidefoto: Esben Svendsen Nr

4 Du kan sikre inntektene fra kraftproduksjonen din Statkraft tilbyr fastprisavtaler for kraft, elsert og opprinnelsesgarantier. Du velger selv avtaletype, sikringsgrad og varighet. Dette vil gi deg forutsigbarhet for fremtidige inntekter. Ta gjerne kontakt med oss for et uforpliktende tilbud: Camilla Stang-Lund, telefon: e-post: csl@statkraft.com.

5 Velkommen til Småkraftseminar 6. juni 2013 Vi har herved gleden av å invitere til Småkraftseminar ved Statkrafts kontor på Lilleaker i Oslo. Også i år blir det interessante temaer med utgangspunkt i småkraftmarkedet. Markedet / Priser π Kraftmarkedet π Elsertifikatmarkedet GRATIS SEMINAR Risikohåndtering π Hvilke markedsrisikoer står man overfor som småkraftprodusent? π Hvordan beregner Statkraft fastprisen ved kjøp av småkraftproduksjon? π Hva kan Statkraft tilby av avtaler for håndtering av markedsrisiko og volumrisiko? π Valuta- og rentemarkedet π Grønne verdier (elsert og opprinnelsesgarantier) π Hydrologi: Hvordan måles forventet produksjon? π Hvordan håndteres fysikk og avregning? Etter seminaret inviterer Statkraft til middag i Oslo sentrum Fredag 7. juni er satt av for individuelle møter med representanter fra Statkraft på Lilleaker. Gi beskjed dersom du ønsker å avtale en tid. Påmelding til seminaret sendes til csl@statkraft.com innen 5. mai. Antall plasser er begrenset, så her er det førstemann til mølla! For ytterligere informasjon kontakt Arne Wist (telefon ) eller Camilla Stang-Lund (telefon ).

6 Smånytt Otrasaken igjen Foreninga går igjen inn som partshjelp i Høyesterettsbehandlingen til fem grunneiere i Øvre Otra-saken. Saken dreier seg om erstatning ved ekspropriasjon av fall til kraftutbygging i Otravassdraget i Setesdal. Saken gjelder Otra Kraft DA som har fått konsesjon på utvidelse av magasinverket Brokke Kraftverk (1462 GWh). De må dermed ekspropriere og erstatte fallrettigheter til en rekke berørte grunneiere. I realiteten er dette en omkamp om naturhestekraftprinsippet som erstatningsform ved ekspropriasjon. Dette er andre gang Høyesterett får denne saken til behandling. I 2010 fikk grunneierne medhold i Høyesterett etter å ha anket overskjønnet, og saken ble sendt nedover i rettssystemet igjen. Også i denne runden mener grunneierne at lagmannsrettens erstatningsfastsettelse bygger på feil rettsanvendelse. Vil bli hørt i Statnett Statnett har annonsert sitt nye markedsog driftsforum uten at de nye kraftprodusentene får plass. Småkraftforeninga representerer private småkraftutbyggere som ellers ikke har noen stemme inn i systemene, og ber om plass i forumet. Det er forventet at mer enn halvparten av ny produksjon fram mot 2020 vil være småkraft. Store deler av dette vil komme fra produsenter som ikke er representert i Statnetts forum. Økt satsing i regionalnettet En ny rapport fra NVE viser at nettselskapene øker satsingen på investeringer i regional- og sentralnettet. Anslagene for investeringer i regionalnettet er nesten doblet siden For perioden er det planlagt investeringer i regionalnettet for opp mot 18 milliarder kroner. Det er en oppgang på 8 milliarder kroner fra planen for perioden Nytt kraftnett lønnsomt For hver krone som investeres i kraftnettet i Norge frem mot 2020, får samfunnet tre-fire kroner tilbake. Satsingen på nett og fornybar produksjon vil direkte og indirekte gi opptil arbeidsplasser årlig frem til Det viser en fersk rapport fra THEMA Consulting Group, utført på oppdrag fra bransjeorganisasjoner og bedrifter både i kraftsektoren og på forbrukersiden. Frem til 2020 er det planlagt investeringer i kraftnettet for rundt 130 milliarder kroner lokalt, regionalt og nasjonalt. Advokatavtale Foreninga har inngått en fordelaktig medlemsavtale med advokatfirmaet Wahl-Larsen. Advokat Øyvind Kraft sier at han kan hjelpe medlemmer med en rekke spørsmål knyttet til blant annet fallrettigheter og konsesjoner. - Vi kan blant annet hjelpe med å vurdere jussen rundt konsesjonssøknader, det å lage samarbeidsavtaler og innkjøpsavtaler. Det kan også oppstå situasjoner der man må ekspropriere, og da kan vi også hjelpe, sier Kraft. Avtalen mellom foreninga og advokatfirma Wahl-Larsen gir medlemmene våre en fordelaktig pris, og en gratis telefonkonsultasjon. 6 Småkraftnytt

7 Over 100 års erfaring fra kraftbransjen Tinfos har produsert kraft siden 1894, og er således et av Norges eldste kraft- og industriselskap. På Notodden har kraftverkene Tinfos I og II vært i kontinuerlig utvikling, og kraftproduksjonen (ca. 280 GWh/år) har dannet grunnlaget for Tinfos sin egen metallurgiske virksomhet. Norsk Hydro ble startet opp på Notodden, med strøm fra kraftstasjonen i Tinfos I. Kompetanse i hele prosessen Tinfos har valgt å bygge opp småkraftsatsingen rundt organisasjonen på Notodden. Denne organisasjonen har bred erfaring innen prosjektering, drift og vedlikehold av kraftverkene som eies av Tinfos. På teknisk side har de ingeniører og fagarbeidere innen ulike fagområder for å ivareta tverrfagligheten i småkraftprosjekter. Organisasjonen på Notodden tar seg også av regnskap, finansiering og kraftsalg for egne og andres kraftverk. All nødvendig kontakt mot myndigheter, som konsesjoner og byggetillatelser, tar de seg også av. Kompetansen i småkraftavdelingen på Vestlandet er bygget opp innen leverandørindustrien for småkraftverk. Mange velger Tinfos Tinfos har inngått avtaler om bygging av småkraftverk over hele Norge. Småkraftverkene varierer i størrelse fra 5 GWh og oppover. Pr. januar 2013 var Tinfos involvert i småkraftverk tilsvarende 800 GWh, hvorav 400 GWh var inngåtte avtaler. Tinfos har også andeler i større kraftprosjekt som er forventet å få en middelproduksjon på 280 GWh. Styret i Tinfos har bevilget 100 millioner kroner årlig de neste 10 årene for småkraftsatsingen. fakta Ønsker samarbeid Velger man Tinfos som samarbeidspartner, er man sikret å ta del i deres erfaring og kompetanse innen alle sider i kraftbransjen. De tar seg av alle trinn i prosessen, fra ressurskartlegging og konsesjonssøknad til nøkkelferdige anlegg. Kontraktene deres er utformet slik at de sikrer at grunneiere garanteres en inntekt av produksjonen som erstatning for sine rettigheter, og at utbyggingsrisikoen ligger på investorenes hånd. Tinfos sørger også for at grunneierne vil få ta del i det stigende prisnivået i kraftmarkedet. Tinfos tilbyr: 119 års erfaring i kraftbransjen Kompetanse i hele prosessen fra kartlegging/ konsesjonssøknad til igangsatt anlegg Markedskompetanse kraftsalg All administrasjon De beste finansieringsløsningene Telefon:

8 Småkraftboom i vente De nærmeste årene kan vi regne med å se rene eksplosjonen av nye småkraftutbygginger. Elsertifikat markedet gjør det attraktivt å bygge ut, men det kan få negative konsekvenser. Spørsmålet er om leverandører, entreprenører og konsulenter kan ta seg av alle de nye prosjektene. Av Esben Svendsen Det er ikke vanskelig å regne seg frem til at vi beveger oss inn i gode år for de som lever av å bygge småkraftverk på oppdrag for andre. Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet sørger for en ekstrainntekt som gjør at mange prosjekter nå har blitt gjennomførbare, og det er mange som har kastet seg på. NVE har i dag over 700 søknader i konsesjonskø, og har lovet å behandle alle søknadene som var inne ved årsskiftet innen utgangen av 2017, slik at de kan settes i drift innen Noe senere enn det, og det blir ingen elsertifikater. I tillegg til denne anselige bunken, er det mange utbygginger som er satt i bero, i påvente av nettilgang. - Vi merket en kraftig økning i pågangen i fjor, sier Henning Tjørholm i konsulentselskapet Småkraftkonsult. - Det kan bli en boom i denne bransjen. Per i dag er det kapasitet, men med det store trykket som kan komme, så kan det bli vanskelig for noen av dem de som skal bygge kraftverk. Hvor trykker skoen? Den kraftige pågangen som er ventet i leverandørindustrien og konsulentbransjen har skapt en del bekymringer for økte priser i markedet, og at det skal gjøre utbyggingene for dyre. Når saksbehandlingstiden i NVE er lang, så kan kostnadsbildet se helt annerledes ut når konsesjonen foreligger. Men pris er ikke nødvendigvis det største problemet, mener Tjørholm. 8 Småkraftnytt

9 - Det er vanskelig å si hva som skjer med prisene, det er ikke sikkert de stiger så mye. Men med dårlig kapasitet så vil man jo velge de prosjektene som gir mest tilbake, de som har høyest sikkerhet og minst risiko. Samtidig er jo dette en mulighet for selskaper fra utlandet, det finnes konsulenter fra for eksempel Island som nok er interessert i å komme inn i Norge. Når det gjelder leverandørene, så er det også mulig at det kan bli problemer med levering, for eksempel på transformatorer og generatorer, men det er også vanskelig å si. En som tror at prisene kommer til å stige er Bjarte Skår, markedssjef for vannkraft i Brødrene Dahl, som har levert mange kilometer med rør til norske småkraftverk. Han sier at også hans bedrift håper på mye å gjøre fremover, men at prisstigningen ikke vil ligge hos dem. - For oss som driver med rør, så er det vanskelig å sette opp prisene for mye, markedet vårt er transparent, og vi kommer neppe til å presse prisene. Det er rett og slett for enkelt å skaffe rør fra andre leverandører, for eksempel i utlandet. Men det er vanskelig å se at det ikke vil bli dyrere for utbyggerne. - Hva tror du er den største utfordringen for småkraftutbyggerne? - Det er først og fremst prosjekteringen, tror jeg. Nå begynner konsulentbransjen å velge prosjekter, og konsulenter og budsjettering Nr

10 blir nok den største flaskehalsen. Kanskje også entreprenøren. Liten er sårbar Noe som kan bli et problem for småkraftutbyggere er at det er snakk om relativt små prosjekter. Når det er mye å gjøre, så velger leverandørene pragmatisk, sier Bjarte Skår. - Det er mulig småkraftutbyggerne havner bakerst i køen, fordi det handler også om størrelse. En leverandør vil alltid være mest interessert i å fylle den største ordren. Slik er det bare. Men samtidig så er det jo slik at ingen ønsker å si nei til en ordre. Jeg tror nok også at småkraftbransjen kan være tjent med å bli enda mer profesjonell, og lære seg mer om hvordan man går frem og eier et prosjekt, da kan man få til mer. Det er altså et relativt dystert bilde man kan tegne opp av situasjonen de neste årene. Men selv om det kan bli utfordringer med endrede kostnadsbilder og hardt press på leverandører, så mener Henning Tjørholm at det ikke nødvendigvis blir for tøft for utbyggerne. Han støtter Skårs tanke om å bli proffere. - Man må vite hva man gjør hvis man går inn i dette nå, det er helt klart. Skal du bygge selv, så må du ha oversikten, og kunne nok til å gjøre de riktige innkjøpene og være klar over risiko. Da burde du kunne skape et godt prosjekt, sier Tjørholm. 10 Småkraftnytt

11 Bilde: Hanelsavdelingen, NEAS NEAS har sidan 2007 hatt avtale med Småkraftforeininga om omsetning av kraft. Vi handterer alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi jobbar for å gje kundane våre optimal verdi på produksjonen og får mange positive tilbakemeldingar på jobben vi gjer. Vi tilbyr følgjande avtalar: NEAS-Omsetning Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris, der NEAS tek all volumrisiko på begge produkta. Vi er ansvarleg for innsamling av måleverdiar, prognostisering og sal av produksjonen til Nord Pool. NEAS-Elsertifikat NEAS tilbyr deg å handtere omsetninga av elsertifikat for alle anlegg som er ein del av elsertifikatordninga. NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut verdien frå elsertifikat på ein optimal måte. NEAS-Opprinnelsesgarantiar Opprinnelsesgarantiar er eit verdipapir som viser at krafta er produsert med fornybare energikjelder. Vi samarbeider med ECOHZ og tilbyr alle produsentar å få betalt for den meirverdien som ligg i opprinnelsesgarantiar. Vi hjelper deg gjennom søknadsprosessen og er ansvarleg for alle oppgjer. Alle produkt frå ein leverandør! Meir informasjon om produkta våre finn du på: Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen tlf / eller e-post turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem tlf eller e-post borgnyt@neas.mr.no Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: E-post: neas@neas.mr.no -

12 Vil løfte kraften Energi er NHOs nøkkelord for Årskonferansen gikk under navnet «Oppdrag Energi», og det handler ikke bare om olje og gass, men også om å innse hvor viktig den fornybare energien er for Norge, sier NHO-direktør for næringspolitikk, Petter Haas Brubakk. Av Esben Svendsen - Utgangspunktet vårt er bredt, vi vil bruke året på å sette søkelys på norske energiressurser, forteller Petter Haas Brubakk. - Disse ressursene er historisk viktige, og også i dag har de stor betydning for landet vårt. For NHO er selvsagt næringsutvikling sentralt. Organisasjonen har tro på at en bærekraftig utvikling mot lavutslippssamfunnet vil skape mange nye muligheter for næringslivet, men at det krever at næringsliv, politikere og forbrukere må ta beslutninger som legger grunnlaget for langsiktig, konkurransedyktig virksomhet innen energinæringene i Norge. - Vi synes en undervurdert dimensjon er energiomleggingen i Europa, sier Brubakk. - Det er gjort noen politiske grep, som tilslutning til fornybardirektivet og tilhørende ambisiøse målsettinger, vi har fått elsertifikatmarkedet. Det er svært viktig at vi er oppmerksomme på hva som skjer i EU, da dette vil ha stor betydning også for norske energisystemer. Savner langsiktighet Et problem med norsk energipolitikk, som opptar både næringen, politikere og andre aktører, er manglende langsiktige planer. Dette opptar også Brubakk, som selv var med i utvalget som la grunnlaget for det som skulle bli en energimelding. - Jeg savner en energimelding. Vi har løst mye stykkevis og delt, og det er vanskelig å tenke langsiktig. Jeg er skuffet over at Ola Borten Moe mener at det ikke er behov for en energimelding, selv om jeg får være glad for at utvalgets arbeid anses som tilstrekkelig, ler Brubakk. - Sannheten er at vi trenger en helhetlig diskusjon, og jeg ser nok mulighetene for at vi kan få en energimelding etterhvert. Jeg registrerte at opposisjonen, for eksempel FrPs Ketil Solvik Olsen, hadde gode argumenter for å lage en energimelding. - Hvilken rolle bør vår næring, fornybar energi, spille? - Mye av det vi gjør i Norge, både kraftproduksjon og energi i fast form, som aluminium og andre metallprodukter er den beste typen fornybar som finnes. At vi produ 12 Småkraftnytt

13 serer ressurseffektivt, med hovedandel av fornybar, er et viktig konkurranseelement for energikrevende eksportindustri. - Vi er jo litt annerledes enn mange land. Våre store naturressurser er et utrolig godt utgangspunkt for norsk næringsliv og verdiskaping. Ut i verden Det er altså tydelig at NHO har stor tro på Norges rolle i Europas energifremtid, og Brubakk ser gjerne for seg at både norsk fornybar kraft og norsk gass kan være med på å spille en rolle som balansekraft når store deler fossil energi, i første omgang kull, skal fases ut. - Vi trenger mellomlandsforbindelser, det mener vi er viktig. Og det er viktig å huske på at dette handler vel så mye om import, som eksport, og hvilke muligheter det gir, for eksempel for kraftkrevende industri. Vi mener de linjene som er planlagt er bra, og på sikt er det også mulig å vurdere om vi bør ha flere kabler. Det som bygges ut nå er viktig å få gjennomført, og vi må ha nett på land. - Så NHO ønsker en solid utbygging av kraftnettet her hjemme? - Det som uroer oss mest er at det har samlet seg opp store behov, og vi er bekymret for kostnader og tidspress ved nettutviklingsplan. Så ja, vi trenger et bedre nett, men på sentralnettet er vi usikre på om alt er nødvendig eller om det finnes alternativer til nye linjer. - Det handler også om at nettariffen er en betydelig kostnad for mange aktører. NHO mener at de som bidrar til å utløse store nye nettbehov, også må bidra til å finansiere dette (anleggsbidrag). Det større bildet For Petter Haas Brubakk er det også et annet viktig element som er underkommunisert i den norske energidebatten. Han mener at mange ikke forstår hvor viktig energi er i et globalt perspektiv. - Når jeg ser at 1.3 milliarder mennesker ikke har tilgang til elektrisitet i verden i dag, og at 3 milliarder er avhengig av åpen varme til koking og oppvarming, med alt det innebærer av helse- og miljøproblemer, så virker det opplagt at vi kan bidra mer, sier Brubakk. - Med en god energipolitikk, et godt samspill mellom offentlig og privat sektor, og en kraftnæring som kan bidra med teknologi og så videre til utbygging av fornybar energiforsyning i utviklingsland, så mener jeg alt ligger til rette for videre verdiskaping i denne næringen. Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Korrosjonsfrie Enkel montering Gode hydrauliske egenskaper Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksut byggere kan ikke ha tatt feil kontakt oss idag! APS Norway AS Postboks Sandefjord Telefon: info-no@aps-sales.com Et selskap i Group Nr

14 Politikken og småkrafta Det er valgår, og vi kan forvente høy temperatur i ordskiftet frem mot stortingsvalget i september. Et av temaene som skal diskuteres er selvsagt Norges energiressurser, og selv om mye kommer til å handle om oljeutvinning, så vil også fornybar energi bli diskutert. Men hvilke saker er egentlig politisk interessante? Av Esben Svendsen Energimelding En egen energimelding skal være en langsiktig og helhetlig plan for norsk energipolitikk. En slik melding ville altså kunne peke på hvilke rammevilkår kraftbransjen ville ha å forholde seg til, også etter Oljeog energiminister Ola Borten Moe (Sp) skrinla overraskende meldingen i fjor høst, og fikk kritikk fra hele opposisjonen, som mener at en slik melding ville være til nytte for samfunnet. Grunnrenteskatt En seier for Småkraftforeninga i 2012 var at de borgerlige partiene gikk langt i å love at innslagspunktet for grunnrenteskatten skulle heves, slik at småkraftverk unntas skattleggingen. Dette er en sak foreninga skal kjempe videre for etter valget. Olje- og energiminister Ola Borten Moe markerer ny kraftlinje Elsertifikatmarkedet En politisk vanskelig sak er skjevheten i det svensk-norske elsertifikatmarkedet, der vi ikke har samme vilkår som svenskene. Vi ønsker å ha samme system, men signalene fra regjeringen er klinkende klare: det kommende kraftoverskuddet gjør at det ikke er aktuelt å forlenge elsertifikatsystemet her hjemme, og det er ingen planer om andre insentiver for ny fornybar energi. Foreløpig har ingen politiske partier valgt å løfte dette som en kampsak. Konsesjonskøen NVE sier at de har kontroll på konsesjonssøknadene, og at de skal være behandlet i rimelig tid, slik at nye kraftverk kan delta i elsertifikatsystemet. Foreninga ser at NVE gjør en god jobb, men mener at det er av stor viktighet at regjering og storting følger med på dette, og at OED både stiller krav til NVE og gir etaten de nødvendige ressursene for å gi best mulig saksbehandling. Dette er heller ikke en stor sak i de politiske partiene, men vi føler at vi har gehør i alle fløyer. Nettet Den store utfordringen er selvsagt å få på plass et godt kraftnett i Norge, Ketil Solvik-Olsen fra FrP har tro på økt kraftproduksjon og det er vedtatt utbygginger og utbedringer på 130 milliarder kroner. Vi har sett kraftig motstand mot enkelte nye prosjekter, særlig linja i Hardanger, fra politiske partier av alle farger. Det blir en hovedsak for foreninga å være med på å sikre at nødvendig utbygging faktisk finner sted. Utenlandskabler Forbindelser til utlandet har vist seg å være en omstridt sak. Nå skal det bygges to linjer, til Tyskland og Storbritannia, men motstanden mot dem har vært betydelig i flere partier, på både borgerlig og rødgrønn side. For foreninga er det av stor viktighet å sikre at regjeringen, også etter valget, fortsetter arbeidet med å styrke våre forbindelser til det europeiske markedet. 14 Småkraftnytt

15 Tyngre å få finansiering 2013 er ikke det beste året for å få finansiert småkraftutbygging. Det er den dårlige nyheten. Den litt bedre nyheten er at det ikke skyldes næringa, men bankenes rammevilkår. Av Esben Svendsen - Vi har fått nye krav å forholde oss til, vi må ha større kapitalreserver, sier Jon Arild Hellebust, som er bransjeansvarlig forfornybar energi i Sparebanken Vest. - De nye reglene innebærer at vi må begrense hvor store og mengden utlån vi kan gå inn i. Det blir altså vanskeligere for alle. Sparebanken Vest er en av bankene som har markert seg med sin satsing på småkraft. Banken finansierer i dag 75 småkraftverk, og har tatt en solid posisjon på Vestlandet. Hellebust er også en av bankens småkraftveteraner, siden han har jobbet med dette siden Det har vært mange gode år, og det har ikke vært så veldig vanskelig for småkraftutbyggere å få finansiering hos oss. Nå er vi tvunget til å holde litt igjen, på grunn av de nye kapital kravene, men når vi får bygget opp kapitalen vår, så ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal fortsette som før. - Så at det er vanskeligere å få finansiering skyldes utelukkende nye bankregler? - Ja, stort sett. Det var selvfølgelig tøffere for småkraftverkene i fjor, som var et år med lave kraftpriser, men vi ser nok for oss at prisene kommer til å normalisere seg over tid stige med noen tørre perioder,. Bygging av utenlandskabler vil åpne det europeiske markedet og gi høyere priser i Norge. og selvsagt når det blir bygget kabler til utlandet, som åpner det europeiske markedet. Vi har stor tro på småkraften. Det sterkeste kortet Når Sparebanken Vest har stor tro på småkraftnæringen, så har det flere årsaker. Som nevnt har kraftprisene lenge vært gode, og elsertifikatmarkedet ser også ut til å fungere, og utgjør et viktig element i nye småkraftprosjekter. Det viktigste er likevel investeringskostnadene, forteller Hellebust. - Det er ganske enkel matematikk. Småkraft har på snittet den laveste investeringskostnad per kilowatt sammenlignet med annen kraftproduksjon, og da blir således vinneren av fornybarutbyggingen.den vinneren i regnestykket. Det er også grunnen til at vi ikke har satset på vindkraft, som har mye høyere investeringskostnader. Nr

16 Medlemsverket Gjetingsdalen Kraft 5476 Mauranger Gjetingsdalen kraftverk ligger i Gjetingsdalen i Kvinnherad i Hordaland, og benytter 235 meter av fallet i Dalelva. Nedslagsfeltet til vannet som kommer ned i elven er på 8.8 kvadratkilometer. Utbyggingen er gjort så skånsom som mulig, med nedgravd rørgate og kabel for tilkobling til kraftnettet. Selve kraftstasjonen er på 60 kvadratmeter, og er kledd utvednig i henhold til lokal byggeskikk. Arbeidet med kraftverket begynte i 2004, da en gruppe grunneiere i Gjetingsdalen søkte konsesjon til å bygge kraftverk. Grunneierne hadde hovedsakelig jordbruk som hovednæring, og et viktig element i søknaden var at kraftverket kunne styrke både bosetting og næringsgrunnlag i dalen. Konsesjonen ble gitt uten store problemer. Hordaland Fylkeskommune var positive til søknaden, og sa ja til utbyggingen med et par krav, blant annet om at traseen for inntaksrøret ikke kunne komme i konflikt med gammel ospeskog der rødlistede FAKTA Daglig leder: Anfinn Bakke Turbin: Vertikal Pelton med fem stråler Effekt: 2.2 MW Produksjon: 9,7 GWh Rørgate: 1640 m Fallhøyde: 235 m 16 Småkraftnytt

17 fuglearter har opphold, og at undersøkelsesplikten i henhold til Kulturminneloven var oppfylt. Kraftverket ble selvsagt også gitt krav om minstevannføring. Det skal til enhver tid slippes minst 100 liter i sekundet fra mai til september, og minst 30 liter i sekundet resten av året. NVE presiserer også at kraftverket ikke skal kjøres når tilsiget er mindre enn minste slukeevne, det skal altså ikke utnyttes til kortvarige start/stopp-kjøringer. NYHEIT Coanda Inntaks rist Ha dette i tankane når du prosjekterer ditt inntak: KONTAKT Brødrene Dahl AS Bjarte Skår - bjarte.skar@dahl.no Nils Andreas Eikrem - nils.andreas.eikrem@dahl.no vasskraft@dahl.no - tlf HMS Miljøinngrep / hensyn til allmenne interesser Areal bruk (minst mulig inngrep) Drift / Vedlikehald Konsekvenser ved feil type inntak (kostnad) Levetid og slitasje på turbin Inntak med Coanda rist har følgende fordeler: Sjølvrensande, alltid full produksjon Kan leveres som modulbasert system Kan leveres med beskyttelse som hindrer skade ved is og steinsprang God funksjon ved lave temperaturer (-25) Beskytter fisk, ål og biologiske arter som lever i vassdraget God erfaring med minstevannføring Mijøomsyn: Lov 19 juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold EU`s vanndirektiv, sikrer helhetlig forvaltning av vann fra fjell til fjord Forlenger levetid på rørgater Forlenger levetid på dyser og løpehjul Ta kontakt med en av våre spesialister for et optimalt valg til ditt anlegg. Annonse_Bjarte_Skaar_24_mai2012.indd :27 Nr

18 Rekordmange konsesjoner og mange avslag NVE og OED ga i 2012 endelig tillatelse til 3,6 TWh ny kraftproduksjon. 904 GWh av dette er småkraft. Av Esben Svendsen 2012 ble et rekordår for behandling av kraftkonsesjoner, både vind- og vannkraft. Tillatelse til bygging av 3.6 TWh ny kraftproduksjon fordeler seg nemlig likt på vann og vind. Men i antall er det annerledes, det dreier seg nemlig om 9 vindkraftsaker og 144 vannkraftsaker. I juli ga OED konsesjon til fem vindkraftverk i Rogaland (den såkalte Bjerkreims-klyngen), som til sammen representerer en potensiell årsproduksjon på 1,3 TWh. NVE ga 12 konsesjoner til vindkraftverk i Anleggene som fikk konsesjon kan gi en mulig kraftproduksjon på 3 TWh. 11 av konsesjonene er påklaget til OED, og fremkommer ikke som endelige vedtak. Mye småkraft Fordelt på 125 saker ga myndighetene endelig tillatelse til 904 GWh ny småkraft. I juni avklarte NVE en gruppe småkraftsøknader, gjennom å fatte vedtak samtidig for 10 søknader ved Sørfjorden i Odda og Ullensvang. Dette bidro til at NVE i 2012 sluttbehandlet flere småkraftsøknader enn noen gang tidligere, og NVE vil fortsette å behandle pakker av søknader samlet. Det kom inn over 220 nye søknader om småkraft bare i desember mottok NVE nesten 130 nye søknader. Dette store antallet henger trolig sammen med at NVE i mars uttalte at alle søknader innkommet i løpet av 2012 skal være ferdig behandlet i 2017,slik at de har mulighet til å bli med i elsertifikatordningen. Også mange avslag Endelig avslag ble gitt til totalt 59 kraftprosjekter i løpet av 2012, flesteparten små vannkraftverk.det var, målt i forventet energiproduksjon, en jevn fordeling mellom vindkraft og vannkraft også for ferdigstilte kraftverk som er innrapporterte til NVE. Totalt ble 46 vannkraftverk og 6 vindkraftverk satt i drift, i tillegg til opprusting og utvidelse av 5 vannkraftverk. Disse tiltakene kan til sammen produsere om lag 1 TWh. Det var ved årsskiftet byggeaktivitet ved to vindkraftprosjekter og 55 vannkraftprosjekter. 18 Småkraftnytt

19 - Kommer i mål Småkraftforeninga har flere ganger ytret bekymring for om NVE kan klare å nå målet om å være ferdig med konsesjonskøen innen 2017 som lovet. Det klarer vi, svarer Rune Flatby. Av Esben Svendsen Tidligere i år gikk foreninga ut og stilte krav om å få se delmål for NVEs konsesjonsbehandling. Vi sa da at NVE har svært mange søknader å behandle, og at det var nødvendig at etaten satte seg delmål underveis og kommuniserte dem til oss. Det mener NVE at de gjør allerede. - Vi har 730 saker inne i dag, og den køen skal være borte i 2017, sier direktør for konsesjoner i NVE, Rune Flatby. Han peker på at det er et ganske enkelt regnestykke. - Det er klart det er krevende, vi fikk jo inn 130 søknader i desember i fjor alene, men med den bemanningen vi har i dag, og bruk av gruppevis behandling så er jeg optimistisk til at dette skal fungere, sier Flatby. Når det gjelder foreningas ønske om å sette noen milepæler i konsesjonsarbeidet, så mener NVE-direktøren at det ikke er nødvendig. Han peker på at all konsesjonsbehandling blir lagt ut fortløpende på etatens nettsted, og at man dermed kan følge med på behandlingen fra dag til dag. - Samtidig er det selvsagt viktig at vi har kontakt med bransjen, både store aktører og foreninger som Småkraftforeninga. Skitt og kanel Samtidig som NVE er positive til fremdriften, så kan det se ut som om vi kan vente flere avslag i året som kommer. Rune Flatby peker på at det er en del svake prosjekter i søknadsbunken, og at ikke alle kan forvente positivt svar. - Urealistiske prosjekter kan med fordel lukes ut på et tidligere tidspunkt. Det er jo slik at mange av de gode prosjekt ene er tatt, og at det blir flere avslag. Vi har bedt utbyggerne om selv å vurdere om prosjekt ene deres har livets rett, og eventuelt trekke søknaden, og det er det noen som har gjort. Et viktig element er den gruppevise behandlingen, der prosjekter i samme område behandles under ett. - Det ser veldig bra ut, sier Flatby. - Vi har fått tilbakemeldinger fra aktører og interessenter, og de er positive, så det virker som et godt grep, som gir god behandling og er med på å få opp farten på behandlingen. Nr

20 ErfarIng gjennom generasjoner Karsten Moholt er et begrep. I tre generasjoner har selskapet vært synonymt med kvalitet og service i verdensklasse. Derfor er Karsten Moholt i dag en foretrukket samarbeidspartner for flere av verdens mest spennende selskaper. Karsten Moholts historie begynte i Som nyutdannet elektroingeniør fra ingeniørhøgskolen i Bergen, bestemte Karsten Moholt seg for å starte et vikle-verksted. Like etter at 2. verdenskrig var over startet han opp med tre ansatte i leide lokaler i Inndalsveien i Bergen. Etter noen måneder flyttet verkstedet til Skottegaten og senere til Klosteret på Nordnes i Bergen. Da bedriften flyttet til Klosteret i 1950 talte de åtte mann. De første årene etter etableringen ble det i hovedsak drevet skips- og industriservice. Firmaet ekspanderte imidlertid raskt og utover 70- og 80-tallet utviklet Karsten Moholt seg til å bli et elektromekanisk kompe tansesenter for et verdensomspennende marked. Størrelsen på oppdragene økte jevnt og trutt, og i 1974 flyttet bedriften inn i nye lokaler i Michael Krohnsgate i Bergen. Her holder firmaet fremdeles til, men i 2013 flytter de til enda større og mer moderne lokaler på Askøy. Karsten Moholt, sønn av stifter av selskapet, overtok selskapet i Med sin kompetanse, forretningssans og engasjement utviklet han selskapet fra å være en mindre bedrift med 25 ansatte til å bli et stort selskap med 170 ansatte. Hans sønn, Karsten Alexander Moholt, startet i selskapet i 1999 og ble etter hvert en del av ledergruppen. Begge to døde på tragisk vis da et Air France-fly på vei fra Brasil til Paris falt ned i Atlanterhavet sommeren Karsten Moholts datter, Linn Cecilie Moholt, som hadde vært i selskapet siden 2002, tok umiddelbart over som daglig leder i juni Under hennes ledelse har selskapet ikke bare beholdt, men også styrket sin posisjon i markedet. Selskapet er i dag en foretrukket samarbeidspartner for flere av verdens mest spennende selskaper. Karsten Moholt har spisskompetanse og tre generasjoners erfaring på elektromekanisk utstyr, elektro-motorer og generatorer, noe som gjør selskapet til en av verdens ledende aktører på dette området. Trofaste og dyktige ansatte har gjort selskapet i stand til å ta denne posisjonen. Det jobber i dag 200 dyktige og motiverte ansatte i selskapet som har moderne og funksjonelle fasiliteter, samt trofaste kunder som verdsetter kvalitet. Denne posisjonen har Karsten Moholt ambisjoner om å styrke og utvikle. Karsten Moholt er Norges største elektromekaniske verksted med omlag 200 ansatte innen mange fagfelt. Vi jobber mot energi, industri, skip, subsea og offshore, og utfører overhaling, reparasjoner og omvikling av elektromotorer, transformatorer og generatorer både innenfor lavspent og høyspent. Innen tilstands kontroll tilbyr bedriften et bredt konsept som dekker alle områder fra avansert vibrasjonsanalyse og partikkel telling til termografering. Vi har oppdrag både i Norge og rundt i hele verden, for blant andre firma som Statoil, Transocean, Odfjell Drilling, Dolphin, Archer, DOF, BW Offshore, Mantena, BKK, Vang Energi med flere både innen offshore og landbasert industri. Telefon: Faks: firmapost@kmoas.no Postadresse: Karsten Moholt AS Postboks Bergen Besøksadresse: Kasten Moholt AS Michael Krohnsgt Bergen