EIERSKAP. Globalisering påvirker eierskap. Gode råd ved eierskifter. Aktivt eierskap gir suksess // TEMA BERGEN NÆRINGSRÅD // NR.

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // 2013 EIERSKAP // TEMA Globalisering påvirker eierskap Gode råd ved eierskifter Aktivt eierskap gir suksess

2 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 6 // Lederen Eierskap har ordet Eierskap Regionalt eierskap i en global økonomi Må sikre innovasjon og verdensledende kompetanse TEKST // MARIANNE FRØNSDAL - FOTO //SPAREBANKEN VEST Marit Warncke // Administrerende direktør Hvem skal eie våre bedrifter om 11 år? Økt globalisering flytter kapital mellom grensene, og investorene i bedriftene kommer like gjerne fra andre siden av kloden som fra vår egen region. Hvordan vi tilrettelegger for at kapital utvikler bedrifter som kan levere, vil være avgjørende for å beholde og utvikle kompetanse regionalt og nasjonalt. Hvordan skal vi utvikle sterkere næringsklynger? På Vestlandet har vi verdensledende klynger innen næringene marin, maritim og energi. Knyttet til disse har vi også fremragende forskningsmiljøer, og sterke miljøer innen finans og strategisk tjenesteyting. Derfor er det positivt med ny forsterket satsing gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram, Norwegian Center of Expertice (NCE) til Global Center of Expertice (GCE). Dette vil stimulere til et tettere samspill mellom kapital, kompetanse, forvaltning og utdanning/forskning. Våre regionale miljøer må da samarbeide tettere med andre sterke miljøer, og finne strategiske samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Dette vil være avgjørende for at vi også i fremtiden skal kunne hevde oss i den globale konkurransen. Hvordan tiltrekke oss og beholde lokomotiver? Sterke næringsklynger er avhengige av noen lokomotiver. Da verdens største lakseeksportør Marine Harvest flyttet hovedkontoret til Bergen styrket dette regionens marine klynge betydelig. Valget av Bergen kunne også gi Marine Harvest en merverdi; Bergen hadde allerede sterke næringsaktører og et ledende forsknings- og forvaltningsmiljø som gjorde det attraktivt å legge sitt hovedkontor til byen. Vestlandet har mange slike sterke lokomotiver, og det er viktig å legge til rette for disse, fordi de stimulerer til vekst og utvikling i hele næringslivet. Hvordan sikre gode eierskifter? SMB-bedriftene utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Hordaland har 6300 SMBbedrifter som er eid av en majoritetseier. Svært mange av disse står overfor et eier- eller generasjonsskifte de nærmeste årene. Bergen Næringsråd har derfor valgt å gå inn som partner i Eierskiftealliansen. Alliansen har som mål å kunne formidle kunnskap og råd til disse bedriftene, slik at de har størst mulig forutsetninger til å lykkes i omstillingen. Vi konstaterer også med glede at ny regjering som sitt første grep i nytt Statsbudsjettet fjernet arveavgift og ga Utgitt av Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Geir Mikalsen Forsideillustrasjon: Stockfoto / Alf Gundersen AS Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. geir@bergen-chamber.no lene@bergen-chamber.no Følg oss: Facebook: /bergenchamber Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Bodoni Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no Foto: Audun Roe Grimstad Bedrifter trenger kapital for å investere, de trenger langsiktige eiere og forutsigbare rammevilkår, og de trenger kompetente eiere og styrer som kan ta de rette strategiske valgene for fremtiden. lettelser på bedriftsbeskatningen, slik at vi både får mer like konkurransevilkår mellom norske og internasjonale eiere, og kan gjennomføre generasjonsskifte uten å tappe virksomheten for kapital. Nasjonal eller internasjonal kapital? Det er en global trend at vi får stadig flere selskaper med et større innslag av institusjonelle eiere med små eierandeler. Det vil si vi får stadig flere passive eiere i selskapene. Denne trenden gjelder både store private selskaper og delvis statseide bedrifter. Dette ser vi også i Norge. I denne utgaven av Samspill kan du lese om ClampOn, en suksessrik, lokal gründerbedrift i leverandørindustrien som hadde behov for økt kapital i en vekstfase. Gründerne Dag Aldal og Geir Instanes fikk stor pågang fra utenlandske investorer, mens det var vanskelig å få lokale investorer til å bli med på ferden. Dette er de ikke alene om å oppleve, og bare de siste tre årene har cirka 80 bedrifter fra olje- og gassindustrien helt eller delvis blitt kjøpt opp av utenlandske investorer. Framo Engineering, Beerenberg Corp. og Aibel er eksempler på dette. Det er selvsagt både ønsket og positivt at utenlandsk kapital investerer i norske selskaper. Dette tilfører ny kompetanse og kan åpne nye markeder, samtidig vil det og kunne svekke aktivt eierskap med regional tilknytning og langsiktig utvikling av kompetanse. Den utenlandske eierandelen i norske selskaper har økt sterk gjennom flere år. Hvordan finne den gode balansen mellom nasjonal og internasjonal kapital og eierskap? I denne sammenheng reiser det seg også viktige spørsmål rundt statlig eierskap, da staten har en høy eierandel i norske børsnoterte selskaper, betydelig høyere enn noe annet land i Europa. Vi forventer at regjeringen vil utarbeide en ny eierskapsmelding i god dialog med næringslivet på Vestlandet. Kompetent kapital og aktivt langsiktig eierskap er en forutsetning for at Vestlandets næringsliv skal hevde seg i den globale konkurransen også i fremtiden. Mer kunnskap om disse problemstillingene er nødvendig for å legge til rette for en grundig debatt om hvilke rammebetingelser sikrer størst mulig verdiskaping. // TEMA EIERSKAP - Vi må legge grunnlaget for innovasjon og verdensledende kompetanse innenfor områder der vi har mulighet til å bli best, sier Jan Erik Kjerpeseth, styreleder i Bergen Næringsråd og administrerende direktør i Sparebanken Vest. I sommer studerte Kjerpeseth internasjonal politikk og globalisering ved University of California. Med seg hjem i bagasjen har han synspunkter på hvorfor Norge, som en liten åpen økonomi, må tenke ekstra langsiktig i utformingen av nasjonal eierskapspolitikk. - Globaliseringskreftene er som flo og fjære, krefter som virker uten stans, sier Kjerpeseth. - Globalisering har positive konsekvenser. Tenk bare på den velferdsutviklingen som har vært i Asia og spesielt Kina de siste tiårene. På samme tid er det kritisk viktig å ta innover seg også de negative konsekvensene av globalisering og at frihandel fører med seg destruktiv dynamikk, fortsetter Kjerpeseth. - Hva tenker du på da? - Globaliseringskreftene kan man si virker slik: Den som til enhver tid kan levere tjenesten til lavest mulig pris, vinner konkurransen - helt til det dukker opp en ny aktør med et enda lavere kostnadsnivå. I kappløpet om å vinne kostnadskampen må viktige, men fordyrende krav vike, slik som bærekraft, etikk og trygghet, sier Kjerpeseth. Norge er også en aktør i denne globale kappestriden. - Vi klarer oss godt i dag, men hva gjør vi den dagen oljen tar slutt? Hva lever vi av da? Om vi ikke utnytter den unike situasjonen Norge er i nå, om vi ikke utnytter oljerikdommen vår til å utvikle et nytt, sterkt næringsliv og en bærekraftig eierskapspolitikk, er det kostnadskappløpet som venter våre barn. Kappløpet mot bunnen er en konkurranse de verken kan eller vil vinne. Sikring av ankerfest Et annet trekk ved globaliseringen er frie kapitalstrømmer og fragmenterte eierstrukturer i store internasjonale konsern. - Vi vet vi at bedrifter uten ankerfeste på eiersiden vil gravitere mot sentrum, mot store internasjonale konsern og vi ser at Asia styrker seg raskt som et globalt tyngdepunkt, sier Kjerpeseth. Han sier den utviklingen også har nådd Bergen. - Det er ikke mange lokale lokomotiv med hovedkontor igjen i Bergen. Et av de siste som var solgt var Rieber og Søn, og nylig ble også Kaffehuset Friele solgt til nederlandske DEMB. Jan Erik Kjerpeseth er styreformann i Bergen Næringsråd og administrerende direktør i Sparebanken Vest Kan ikke stanse tidevannet Kjerpeseth oppfordrer den nye Høyre-Fremskrittsparti regjeringen til å tenke seg godt om før de foretar nedsalg i statseide selskaper. - Dersom vi selger oss ned risikerer vi at Norge mister flere hovedkontor og kraften i viktige nasjonale næringsklynger. Jeg oppfordrer derfor den nye regjeringen til å ikke vurdere langsiktig strategi for nasjonalt eierskap ut fra historisk ideologi, men snarere søke ny kunnskap om hvilken utvikling vi ser for eierskap i en globalisert verden, sier Kjerpeseth. - Vi kan ikke stanse tidevannet, men vi kan være best mulig forberedt på det vi har i vente. Det betyr at vi legger grunnlaget for innovasjon og verdensledende kompetanse innenfor områder der vi har mulighet til å bli best. Innovasjon og verdensledende kompetanse i bedrifter med et langsiktig norsk eierskap, avrunder Kjerpeseth. Globalisering påvirker eierskap Gode råd ved eierskifter Aktivt eierskap gir suksess 2 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

3 Eierskap Stor privat verdiskaping Globalisering påvirker eierskap TEKST // GEIR MIKALSEN - ILLUSTRASJON // ALF GUNDERSEN Bedrifter i Norge er i all hovedsak eid av private personer bosatt i Norge, viser Eierskapsberetningen. Dette gjelder hele 80 prosent av de relevante foretakene som har vært gjennomgått. Mange bedrifter eies av andre bedrifter, enten som del av et konsern eller via et investeringsselskap, men til syvende og sist finner man som oftest en privatperson. I eierskapsberetningen er både direkte og indirekte eierskap kartlagt i inntil ti ledd bakover. Eierne er kategorisert i fire ulike typer; privat, utenlandsk, offentlig eller samvirke/stiftelser. Utenlandske selskaper er den kategorien med størst verdiskaping i Norge, men privateide bedrifter følger hakk i hæl. Veksten er størst blant utenlandske eiere, og tilbake i 2003 var det flere privateide enn utenlandsk eide foretak. TEKST // GEIR MIKALSEN - ILLUSTRASJONSFOTO // THINKSTOCK Stadig raskere globale endringer gjør det vanskeligere for selskaper å opprettholde strategiske posisjoner over tid. Dette krever at eiere er mer aktive og støttende enn tidligere. Dette er konklusjonen i en rapport om eierskap McKinsey har utarbeidet for Næringsdepartementet. Høy endringstakt når det gjelder teknologi og innovasjon gjør at selskaper må justere sin egen endringstakt og tilpasningsevne i tilsvarende tempo. Den økte innovasjonshastigheten gjør det nemlig vanskeligere for selskaper å holde på dominerende posisjoner, mens økt globalisering øker den internasjonale konkurransen. Selskaper som bare produserer for hjemmemarkedet vil oppleve økt konkurranse, og en større andel av verdiskapningen i verden skjer i fremvoksende økonomier. Kunnskap om og erfaring fra hjemmemarkedene er derfor ikke lenger tilstrekkelig. Rapporten peker på en global trend der et økende antall selskaper har et stort innslag av passive, institusjonelle eiere med små eierandeler. Dette har uheldige sider i en tid da det forventes i større grad at styre og eiere utvikler egne perspektiver på de viktigste relevante sektorer og markeder ved siden av det som selskapets ledelse måtte ha. Styremedlemmer bør også ha kunnskap om nærliggende bransjer som kan tenkes å forme selskapets utvikling i betydelig grad. Internasjonal erfaring og innsikt blir også viktigere. I rapporten antas det at skifte av toppledere vil skje oftere enn før i tråd med økt endringstakt. Skandaler som Enron og Worldcom har dessuten gjort temaet om korrekt eierstyring brennhett. Fravær av aktivt eierskap er også nevnt som en mulig bakgrunn for finanskrisen. Krav om styrking av internkontroll og rapportering i selskaper er et resultat av de mange skandalene, sammen med krav om økt åpenhet på en rekke områder. Fremveksten av Private Equity sees som et resultat av behovet for mer aktivt eierskap. Så langt finnes det empirisk dokumentasjon på at de beste eiermiljøene lykkes i å skape merverdier gjennom å utøve aktivt eierskap. Det mest iøynefallende er likevel kanskje den enorme veksten i den totale verdiskapningen, som er nesten en dobling fra nærmere 900 milliarder kroner i 2003 til i overkant av 1700 milliarder i Nyetableringer er den viktigste kilden til vekst. I perioden kom hele 536 milliarder kroner fra nyregistrerte selskaper. Brorparten av veksten skyldes store etablerte norske foretak som skiller ut en avdeling som et eget foretak, store utenlandske foretak som etablerer en filial eller datterselskap i Norge, eller en offentlig etat som omdannes til et aksjeselskap. Gründerbedrifter bidrar dermed bare i moderat grad til veksten. Verdiskaping i norsk næringsliv fordelt på eiertyper (mrd NOK, løpende priser): Personeid Utenlandsk Offentlig Stiftelse o.l SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

4 Eierskap NHH-forskerne Aksel Mjøs og Cornelius Schmidt ser både positive og negative konsekvenser av økt globalisering på norsk eierskap. Kapital, bedrifter og eiere på vandring TEKST // GEIR MIKALSEN - FOTO // HÅVARD LYSSAND - Økt globalisering får konsekvenser for eierskapet i norske bedrifter, og dette har både fordeler og ulemper, sier forskerne Aksel Mjøs og Cornelius Schmidt ved NHH. - I mange tilfeller er det naturlig at nye og mer profesjonelle eiere kommer inn og overtar, fordi disse er bedre i stand til å utvikle selskapet videre. Selger kan da få gevinst og bruke pengene til å starte opp enda en bedrift, sier Mjøs. - Det er kanskje et større problem at gründere som har gjort det bra tviholder på kontrollen over selskapet når det egentlig er behov for større profesjonalisering i en ny fase. Kompetanse og klynger Mjøs og Schmidt ser det ikke nødvendigvis som problematisk at utenlandsk kapital kommer inn hvis det betyr at de ser større verdi i selskapene. Vestlandet har kompetansen, klyngene og utdannings institusjonene som skal til for at selskapene blir i regionen uavhengig av eierskap. - Vestlandet har alltid vendt seg utover landegrensene og søkt internasjonale markeder. Derfor må regionen også ønske utenlandsk kapital velkommen. Å være en del av et globalt marked innebærer flyt av kapital over grensene, sier Schmidt. - Bare tenk på hvor store investeringer Statens pensjonsfond utland og alle profesjonelle norske investorer gjør i utenlandske selskaper. Norge står for et stort internasjonalt eierskap, legger han til. Mer transparens Stadig mer transparens er den globale trenden når det gjelder eierskap. En viktig årsak til dette skyldes skandaler eller kriser som har medført nye reguleringer. Men også bedrifter selv tar initiativ til transparens. - Vi ser at stadig flere store selskaper er tydelige i sine krav til leverandør industrien om at disse skal drive i tråd med god selskapsstyring og forholde seg til prinsipper og standarder innenfor eksempelvis samfunnsansvar. Dette er krav som ofte vil være selv forsterkende i ulike bransjer og sektorer, sier Schmidt. - Jeg tror dette vil bli enda mer dominerende i tiden som kommer. Med økt konkurranse i globale markeder må bedriftene drive effektivt med gode strukturer og høye standarder, sier Mjøs. Eiere spiser toppsjefer Når det gjelder hvilke form for eierskap som er mest effektivt, har ikke forskerne noen klare svar. - Alle former for eierskap har sine utfordringer og muligheter, men generelt er det slik at store eiere er tettere på selskaper og har bedre kontroll, sier Schmidt. - På den annen side ser vi at i noen store familieeide bedrifter kan det være litt for tette bånd mellom eiere, styre og ledelse. Aktive eiere spiser sine toppsjefer ved å blande seg for mye opp i den daglige driften. De beste lederne trenger handlingsrom, ansvar og frihet for å levere, sier Mjøs. - Kultur og avstand kan påvirke handlingsrommet også. Forskning viser at det med internasjonalt eierskap kan bli uklare forventninger til rollene for et styre og en administrasjon, sier Schmidt. Kvantitet i Private Equity At eiere fra Private Equity forvaltere har inntatt næringslivet har også påvirket forholdet mellom eiere og bedrifter. - I disse selskapene er det ofte snakk om å øke lønnsomheten gjennom å restrukturere, investere, kjøpe og selge ganske aktivt i en relativt kort tidsperiode. Styrene innen Private Equity er ofte mer opptatt av kvantitative mål for virksomheten enn for de kvalitative. Det finnes mange eksempler på at Private Equity kan revitalisere selskaper og bransjer, sier Mjøs. Statlig eierskap Når det gjelder statlig eierskap, vil ikke Mjøs og Schmidt innta noen prinsipielle syn. - Det er et politisk spørsmål om staten bør eie noe eller ikke, men i norsk sammenheng ser vi i hvert fall at de statlig eide selskapene er stort sett godt drevet av profesjonelle styrer, sier Mjøs. - Det er selvsagt mulig å tenke seg at staten solgte seg ut av alle selskaper og investerte i en diversifisert portefølje som spredte risikoen, men det kan være andre gode årsaker enn de finansielle til å ønske kontroll over nasjonale bedrifter, eksempelvis innen forskning og utvikling, sier Schmidt. - Uansett er alle enige om at eiere må drive selskapene slik at de blir mest mulig konkurransedyktige, og det er i det minste et fellestrekk ved alle typer eierskap, sier Mjøs. Forsker på Private Equity TEKST // GEIR MIKALSEN Argentum Centre for Private Equity er et nytt forskningssenter ved Norges Handelshøyskole som skal forske på nettopp Private Equity-selskaper i Norden. Private Equity (PE) er et samlebegrep på en spesiell type fond og selskaper som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs. I Norge brukes ofte begrepet «aktiv eierkapital» som en erstatning for PE, da PE-aktører tradisjonelt er direkte involvert i bedriftenes utvikling. PE deles ofte i tre hovedgrupper som er relatert til den investeringsfasen fondene går inn i: Såkornfond går inn i en svært tidlig fase i teknologibedrifter, gjerne før bedriftene har omsetningen eller før det er klart om teknologien vil fungere. Såkornfond er således den investeringsformen med høyest risiko. Såkornfond utgjør en liten andel av PE-markedet, og er ofte regionalt betinget. Venturefond investerer i unge bedrifter i oppstartsfasen. I tillegg til kapital tilfører fondene bransjekunnskap, nettverk og strategisk rådgivning til bedriftene med henblikk på å utvikle selskapet til et modent selskap med god inntjening. Oppkjøpsfond (buyout-fond) investerer i mer modne bedrifter i vekst og i omstillingsprosesser, og kjøper seg tradisjonelt en majoritetsandel av selskapet. Oppkjøpet skjer oftest i form av såkalt leveraged buyout (LBO), det vil si oppkjøp som har en stor andel av lånefinansiering. Ofte har oppkjøpsfond med seg ledelsen og ansatte i bedriften, profesjonelle omstillingsledere og andre virksomheter som investeringspartnere. Apple, Facebook, Google, Skype, Stepstone og Spotify er alle bedrifter som har mottatt venture-finansiering, mens RJR Nabisco og Kongsberg Automotive er eksempler på bedrifter som har fått buyout-fond. Private Equity (PE) fungerer som en alternativ kapitalkilde for bedrifter. En forskjell er at en bedrift betaler utbytte i stedet for renter i en bank. Også aksjonærene får stemmerett på selskapets generalforsamling. Men særlig i VC finansiering, kjøper investorer ofte ikke hele selskapet eller holder et flertall i firmaets generalforsamling. Argentum Centre for Private Equity Centre har fått støtte på 7,5 millioner kroner fra medlemmer av den norske Private Equity industrien, blant annet Argentum Fondsinvesteringer, BA-HR, Energy Ventures, Hitec Vision, Northzone, Norvestor og PwC. 6 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

5 Mange råd ved eierskifter Eierskap TEKST // GEIR MIKALSEN - FOTO // EIERSKIFTEALLIANSEN Fredfullt salg av familiebedriften Eierskiftealliansen er forberedt til å gi råd ved et økende antall generasjons- og eierskifter i Hordaland i de neste årene prosent av bedriftene i Norge har færre enn 20 ansatte og mindre enn 30 millioner kroner i omsetning, men de står for nesten 90 prosent av omsetningen og mer enn 70 prosent av eiendelene i privat sektor, sier prosjektleder Kristian Skjølaas i Eierskiftealliansen. - Dette er et noe annet enn hva vi får inntrykk av i mediene, som skriver mest om store børsnoterte selskaper, sier han. TEKST // GEIR MIKALSEN - FOTO // FRODE NERGAARD FJELDSTAD Tidlig planlegging og god dialog mellom generasjonene førte til et fredfullt eierskifte da Peter Kolderup Greve i 2008 solgte familiebedriften Tilbords. Tilbords ble etablert under navnet PMK i 1854 og drev da med import av vin, krydder og porselen. Glass og porselen ble senere bærebjelkene i bedriften. Greve overtok som eier og daglig leder i 1989, og styrte bedriften til all operativ virksomhet ble solgt i Krevende - Interiørbransjen var overmoden for restrukturering. Det var mange små butikker med lav markedsandel, og flere nye store aktører så muligheter for å gå inn i bransjen. Vi hadde ikke kapital til å gå inn i en oppkjøpsposisjon og valgte derfor å selge, sier Greve. Han sier at det var emosjonelt krevende å gå inn i en salgsprosess. - Det er viktig å være godt forberedt og ikke nøle eller angre i forhandlingsfasen, sier Greve. Han sier det kan være krevende for tidligere eiere å bli med videre i en ny rolle. Det er garantert at nye eiere vil gjøre endringer som kan være kontroversielle, og det kan bli krevende diskusjoner rundt beslutninger som er tatt i fortiden. Tilbords ble solgt til PE-selskapet Hercules, som foreløpig ikke har lykkes med restruktureringen som var planlagt. Flere bedrifter har gått konkurs, mens Tilbords drives i dag godt etter noen år med utfordringer. Sammensveiset familie Arveoppgjøret etter Tilbords var planlagt allerede ved overtakelse i Det ble den gang gjort en skjevdeling som senere skulle fordeles på nytt ved en eventuell salgsgevinst. - Familien er godt sammensveiset, og vi kom ut av dette på en måte der alle var tilfredse. Nøkkelen er å planlegge tidlig og å ha en åpen dialog mellom generasjonene. Det innebærer at alle vanskelige spørsmål må berøres, sier Greve. Peter Kolderup Greve forteller om salget av familiebedriften Tilbords som en positiv, men emosjonelt krevende prosess. Gode ledere viktigst Når det gjelder å la bedrifter gå i arv gjennom flere generasjoner, ser ikke Greve dette som noen selvfølge. - Bedrifter trenger de beste lederne, og påtroppende generasjoner må ha minst like gode kvalifikasjoner som eksterne kandidater. Det er fordel å la arvingene få erfaring fra andre organisasjoner, det er viktig å definere objektive mål, og smart å søke råd og støtte, sier Greve. - Bedrifter krever en rasjonell struktur, mens familier ofte er emosjonelle. Likevel viser det seg at familiebedrifter ofte er mer lønnsomme. Det kommer av langsiktighet, pålitelighet, raske beslutninger, høyt engasjement og nær kobling mellom eier og driver, sier Greve. Harmonisk tilværelse Greve selv gikk fra over 200 reisedøgn i året til en enmannsbedrift som rådgiver med hjemmekontor. Telefonen sluttet å ringe og epostene stoppet å komme. Det samme gjorde invitasjoner til middager og sammenkomster. - Til å begynne med er det tydelig at det er din posisjon og ikke din person som er interessant. På den positive siden må jeg si at jeg lever i en mer harmonisk tilværelse nå, sier Greve. Eldrebølgen medfører mange generasjons- og eierskifter i SMB-bedriftene, og som oftest er disse familieeide. Eierskiftealliansen har som mål å sikre at den samfunnsmessige verdien ved sysselsetting og verdiskaping blir videreført ved eierskifter i disse bedriftene. - Å eie er en oppgave og ikke en tilstand. En familiebedrift har bygget opp sin virksomhet, kapital, kunnskap og et familiebasert følelsesmessig engasjement fra gründerfasen og ofte gjennom flere generasjoner. Det er viktig for samfunnet at SMB-bedriftenes eiere forvalter sine verdier ved at videreføring av virksomheten skjer på en godt planlagt og hensiktsmessig måte, sier Skjølaas. Eierskiftealliansen i Hordaland har som formål å: øke bevissthet og kunnskap hos eiere av SMB om oppgaver og utfordringer ved eierskifte sikre den samfunnsmessige gevinsten ved videreføring av eierledede SMB-bedrifter når eier skal pensjoneres redusere risikoen for at levedyktige bedrifter med vekstpotensial nedlegges som følge av for lav kompetanse innenfor exit og eierskifter øke forståelsen i opinionen for SMB-eiernes rolle i lokal verdiskaping Erfaringene viser at for mange SMB-eiere utsetter og venter for lenge med sitt eierskifte. Skjølaas anbefaler derfor: skift i tide og lag en plan i god tid før pensjonering skap en åpen prosess i bedrift og i familien senior/majoritetseier har ansvaret Bergen Næringsråd er partner i Eierskiftealliansen i Hordaland. Den ledes av NHO, og andre partnere er Innovasjon Norge, Maskinentreprenørenes Forbund, Nordea, SR-Bank og Sparebanken Vest. 8 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

6 Kurs og konferanse Eierskap Når ansatte eier bedriften TEKST // KRISTER HOAAS - FOTO // BERGEN NÆRINGSRÅD Naturleg inspirasjon er inkludert Aldri før har det vore kortare veg frå ekstraordinært leiarmøte til ekstraordinær laussnøkøyring. Kombiner strategiske vegval med linjeval i urørt pudder. Medeierskap er en spennende modell med mange klare fordeler og noen klare ulemper, sier Erik Bøckmann i Bergen Energi AS. Nå kan slikt eierskap bli enklere. - Tre tidligere kollegaer fra Bergen Lysverker startet Bergen Energi i Disse satt med en tredjedels eierandel hver i starten, forteller Bøckmann. I dag er selskapet vokst til om lag 170 ansatte. Av selskapets aksjer er hele 94 prosent eiet av ansatte eller deres familie. Resten av aksjene er eiet av tidligere ansatte. - I vår over 20 år lange historie, har medeierskap hele tiden vært den foretrukne modellen, sier Bøckmann. - Det er en spennende modell med mange klare fordeler og noen klare ulemper. Fordelene Det å ha en kollega med på eiersiden er en veldig styrke. Den tydeligste fordelen ligger i engasjementet, mener Bøckmann. - Som medeier er du med på laget. Du «blør lettere for laget». Dessuten får vi god oppslutning om det godt, gammeldags ledelsesprinsippet at vi må tjene en krone før vi bruker den, sier han. En annen er at forutsetningene for å tenke langsiktig er bedre, mener Bøckmann som tror jaget etter utbytte, som man gjerne ser i børsnoterte selskaper, blir mindre utpreget i bedrifter med denne eierskapsmodellen. TRE KJENNETEGN PÅ SUKSESS Erik Bøckman mener den største fordelen med å ha bedriftens ansatte med på eiersiden, er et helt unikt engasjement. Ulempene Vi har verdens mest kompetente, mens minst likvide generalforsamling, for å si det litt spøkefullt. Det er medarbeiderne som har skapt resultatene, men samtidig er de normale lønnsmottakere. Det er ikke like lett å hente inn mer kapital fra eierne våre om vi skulle ønske det, sier Bøckmann. Å hente inn ekstern kapital er heller ikke nødvendigvis så enkelt. Det kan by på kulturelle utfordringer og et annet syn på langsiktigheten i investeringene. En annen utfordring er formuesskatten. - Igjen må jeg minne om at det er vanlige lønnsmottakere som er eiere. Det kan medføre at de må selge seg ned for å få råd til å betale formuesskatten, sier Bøckmann, som synes myndighetene har gjort det stadig mer komplisert å eie selskaper. - En generell trend de siste 20 årene er at krav til dokumentasjon, strukturer, internkontroll, regler, forskrifter, skjemavelde og så videre, tvinger mange små og mellomstore bedrifter til å søke restruktureringer, sier Erik Bøckmann. 50 % på heiskort ved bestilling av full kurspakke i desember. Pris frå kr 1495,- per person i enkeltrom, inkl. heilpensjon og full kurspakke. Kontakt oss på Telefon: E-post: post@myrkdalenhotel.no Corey Rosen, grunnlegger av National Center for Employee Ownership, regnes som en av verdens ledende eksperter på medeierskap. Han peker på tre viktige kjennetegn på de selskapene som har suksess med slik eierskap. Betydelig eierskap: Suksesskriteriet er at aksjepostene må være så betydelige per ansatt at verdien som bygges opp "teller" for den enkelte. Eierskapskultur: De ansatte må bli opplært til å handle og tenke som en investor. Desentralisert forretningsdisiplin: Det må benyttes en ledelsesmodell som gjør de ansatte og teamledere til medansvarlige for selskapets suksess. Går gjennom lovverket Den nyss avgåtte regjeringen ga tidligere i år advokatselskapet BA-HR oppdraget med å gjennomgå aksjeloven og samvirkeloven med sikte på å kartlegge juridiske hindre for ansatteide bedrifter. Målet er å gjøre det enklere for alle ansatte som ønsker å kjøpe seg inn på eiersiden i bedriften de jobber i. - Vi tror medeierskap er positivt for verdiskapningen. Det kan styrke de ansattes motivasjon og gjøre deres interesser mer sammenfallende med eiernes. Samtidig får bedriftene incentiver til å investere i de ansatte, da daværende statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Trygve Svensson (Ap), til Aftenposten i august. Gjennomgangen av lovverket er en del av det pågående arbeidet for forenklinger for næringslivet.- Dersom noen ser at medeierskap kan være en god selskapsform, så skal det være så enkelt og smidig som mulig å få til dette, sa Svensson. Myrkdalen er ekte natur, ekte folk og ekte opplevingar. Me er ein av dei mest snørike stadene i landet og ligg midt i Fjord-Noreg. Me gir deg den beste opplevinga. På ski og til fots. Nedover og bortover. Det ligg i vår natur. 10 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL // myrkdalen.no

7 Eierskap - Eierskap er et fag de seg nødt til å slippe inn investorer utenfra for å ruste seg bedre for fremtiden. - Vi solgte ut rundt 70 prosent av aksjene for å frigjøre kapital til videre investeringer. Vi hadde ikke tatt ut ordentlig lønn på to år og hadde knepent med ressurser til utvikling av selskapet, forteller Aldal. Det å få inn eksterne krefter på eiersiden var helt klart riktig medisin for økonomien i selskapet, men utover det var det ikke mye positivt ifølge Aldal. TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH - FOTO // CLAMPON Dag A. Aldal er daglig leder i teknologiselskapet ClampOn. Han avviser ukentlig tilbud om å selge hele eller deler av bedriften og merker særlig pågangen fra utenlandske investorer. Aldal ser med bekymring på utviklingen med sterke, lokale selskapene som selges ut til utenlandske investorer. Han har stor tro på langsiktig lokalt eierskap og mener det må bli større fokus på eierskap som et fag. - Vi må dreie noe av fokuset over fra gründervirksomhet til det å eie. Mot langsiktighet og mot det å bygge videre på verdier som er skapt. Det er ingen naturlov som sier at alt skal eies fra utlandet - det er noe i hodet vårt som sier det. Vi gir fra oss fremtid og styringsrett for hvert eneste salg vi gjør av bedrifter til utlandet, mener Aldal. Mange friere - Hello there, I want to buy your company. Åpningsreplikken fra Coop-reklamen er en realitet som møter mange norske bedriftseiere, også bergensbaserte ClampOn. Flere ganger i uken får gründere og eiere Dag A. Aldal og Geir Instanes henvendelser fra små og store investorer som ser potensialet i den stadig ekspanderende teknologibedriften som per i dag sysselsetter 100 personer ved hovedkontoret på Laksevåg. Men noe napp får de ikke og Aldal og Instanes vet hva de sier nei til. I en røff periode i ClampOns barndom så Geir Instanes og Dag A. Aldal har bygget opp teknologiselskapet ClampOn og får stadig tilbud om å selge bedriften til utenlandske investorer. - Vi har flere ganger opplevd at det er en avstand mellom det som blir sagt og lovet i forhandlings- og senere kjøpsprosessen, og det som faktisk gjennomføres. Jeg sier ikke at det alltid er sånn, men det å få inn nye eiere kan skape både uforutsigbarhet og tillitsproblemer, sier Aldal. Savner norske eiermiljøer Straks pilene igjen begynte å peke oppover, kjøpte Aldal og Instanes seg tilbake til full kontroll over aksjene i ClampOn. Om de hadde klart seg over kneiken uten å ta inn nye investorer får de aldri vite, men Aldal er overbevist om at det i alle fall hadde tatt lengre tid og dermed var det riktige å gjøre slik situasjonen var. Aldal sier han savner langsiktige kapitalister som har mye penger og er skikkelig flinke. - Det følger ingen kunnskap med det å ha penger, og vi skal huske at eierskap er et fag. Vi trenger gode eiermiljøer, med aktører som er innsiktsfulle og villige til å tenke lange tanker. Det er forstemmende å se i en tid med så mye kapital i dette landet at vi ikke har fått dette til. Vi kunne bygget internasjonale giganter hvis vi hadde hatt langsiktighet og tålmodighet, tror Aldal. - Alt har en ende ClampOns eiere ser det som realistisk at de en gang skal selge selskapet som de har bygget opp fra grunnen siden oppstarten i Alt har en ende, og alle selskaper trenger den beste lederen de kan få. Den tiden kommer nok da vi føler at vi har gjort vår del av jobben, og da er det jo bare å håpe at vi kan finne kjøpere som deler de verdiene og visjonene som vi har bygget selskapet på, sier Aldal. - Norge bør gjøres mer konkurransedyktig TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH Skatteekspert Dag Saltnes i PwC mener en differensiering av skattenivå for næringslivet er det som må til for å gjøre det mer attraktivt å bygge virksomhet på norske hender. - Vi burde redusere beskatningen på flyttbare ressurser som kapital. Så kunne skattebelastningen om nødvendig vært høyere på det som ikke kan flyttes ut av landet, for eksempel våre naturressurser, sier Saltnes. Store forskjeller Saltnes er leder av Advokatfirmaet PwCs kontor i Bergen, og leder også advokatfirmaets nasjonale gruppe for bank, finans og forsikring innen skatt og avgift, samt juridiske og regulatoriske forhold. Han arbeider for norske og utenlandske kunder i forbindelse med skatt, transaksjoner, strukturering, konsesjoner og regulatoriske spørsmål. - Resultatet av dagens selskapsbeskatning er at det blir lønnsomt å flytte kapital ut av landet. Samtidig ser vi at det er en trend i Europa for øvrig å redusere skattenivået og da bør Norge følge på for å kunne være konkurransedyktig, sier Saltnes. Foreløpig har EU latt hvert enkelt land styre sin egen skattepolitikk, og det er relativt store forskjeller mellom de ulike landene. Likevel er det flere prosentpoeng ned fra Norges inntil nylig 28 og nå 27 prosent generell skattesats til neste land på listen. Enkelte land opererer med skattesatser ned mot og under 20 prosent, med Irland som laveste i Europa på 12,5 prosent. - Mindre handlingsrom Det er i dag kun et fåtall land i Europa og OECD som har skatt på nettoformue. I Europa er det kun Frankrike, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits som har formuesskatt. I tillegg har Nederland en skatt på beregnet kapitalavkastning som i realiteten er en formuesskatt. Formueskatten gir norske investorer en klar ulempe i forhold til utenlandske, og fører ifølge Saltnes til en redusert evne til langsiktighet i norskeide selskaper. - Selskaper med norske eiere må betale ut mer utbytte, fordi aksjonærene trenger likviditet til å betale formueskatten. Utenlandske investorer vil ha større handlingsrom til å tenke langsiktighet i selskapet, sier han. Utvalg konkluderer i 2014 Saltnes ser med spenning frem til det regjeringsoppnevnte Scheelutvalget som skal vurdere om dagens selskapsbeskatning er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen. Utvalgets konklusjon skal leveres i oktober Myndighetene burde ta noen grep for å sikre at Norge får en større andel av de internasjonale kapitalmiljøene enn det som er tilfelle i dag. Forskjeller mellom landene i Europa og i verden for øvrig vil det alltid være, men vi bør benytte virkemidlene som er tilgjengelig for å kunne hevde oss bedre i internasjonal konkurranse, sier Saltnes. 12 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

8 Eierskap - Familiedrift gir langsiktighet TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH - FOTO // KARSTEN MOHOLT AS - En familiedrevet bedrift har rom for å tenke langsiktig, i stedet for å ha fokus på mer kortsiktig profitt, sier Linn Cecilie Moholt. Moholt er selv administrerende direktør og tredje generasjon i familieselskapet Karsten Moholt AS, som i dag teller nærmere 300 ansatte. Bedriften har vært en del av livet hennes så lenge hun kan huske. - Vi har gått her fra vi var små og egentlig vært på innsiden hele livet. Det gjør jo selvsagt at man opparbeider helt spesielle relasjoner både til selskapet og til de som jobber her, sier Moholt. En del av familien Linn Cecilie Moholt overtok ledelsen i selskapet under dramatiske omstendigheter i Faren Karsten Moholt og broren Karsten Aleksander Moholt omkom i en flystyrt på vei fra Rio de Janeiro til Paris. Kort tid etter ble det gjort kjent at det var da 32 år gamle Linn Cecilie som skulle overta og drive virksomheten videre. Hun hadde den gangen selv jobbet i familieselskapet i syv år og sittet i styret sammen med sin far og sin bror i en årrekke. - Det har aldri, hverken før eller etter 2009, vært stilt spørsmål om hvorvidt det var familien som skulle drive selskapet i fremtiden. Vi har vel i grunnen aldri diskutert det en gang. Selskapet er en del av familien, fastslår Moholt. Dermed er det vel neppe noen overraskelse at et salg av Karsten Moholt AS ikke er tema. - Vi har ingen planer om å selge, forsikrer Moholt. Fordeler og ulemper Det å drive et familieselskap kan ifølge Moholt ha både fordeler og ulemper. Styrken mener hun ligger i at selskapet får en viss grad av økt forutsigbarhet sammenlignet med tilsvarende selskaper. - Fordelen er at vi kan tenke mer langsiktig. Når jeg nå jeg overtok under såpass spesielle omstendigheter hvor vi i praksis mistet et ledd i generasjonskjeden, kan man også tenke seg at vil gå mye lengre tid før neste generasjonsskifte kommer enn det normalt ville gjort. Hun fortsetter: - Ulempen er at man som leder i et familiestyrt selskap kan risikere å havne litt utenfor det kollegiale. Det trenger ikke skje, men det er noe som er verdt å være obs på. Samtidig er det jo også selvsagt viktig å sørge for at driften av selskapet ikke skaper uro i familien. Det er nok ikke uvanlig for familieeide selskaper, sier Moholt. I dag er det foruten Linn Cecilie selv kun hennes mor, som også er hovedaksjonær, som er direkte involvert i driften av Karsten Moholt AS. Hun sitter i selskapets eksterne styre, som familiens representant. Store endringer Gjennom de drøyt fire årene som er gått etter at Linn Cecilie Moholt overtok styringen, har selskapet vært gjennom store endringer. Det er foretatt en omstrukturering av hele selskapet fra å være sentralstyrt til linjeledelse med mindre resultatenheter. Samtidig foregår prosessen med å flytte hele bedriften til nye lokaler på Askøy. - Vi har flyttet to av seks avdelinger og administrasjonen skal etter planen flytte før jul. Selskapet har vokst mye på gammel form, og vi har vært lokalisert spredt over et relativt lite geografisk område. Det er lite gunstig, og vi gleder oss veldig til å fa alt på plass på ett sted, sier Moholt. Det er 40 år siden Karsten Moholt AS flyttet sist, og da til hovedkontoret i Michael Krohns gate. Flytteprosessen som nå pågår er dermed en viktig milepæl i selskapets historie, med utsikter til en ny hverdag i nye kontorlokaler, med nytt verksted og strømlinjeformet produksjon. - Jeg ser lyst på fremtiden, sier Linn Cecilie Moholt. FAKTA // KARSTEN MOHOLT AS Det var Linn Cecilie Moholts bestefar Karsten Moholt som i 1945 startet et vikleverksted med tre ansatte i leide lokaler i Inndalsvegen. Etter noen måneder flyttet verkstedet til Skottegaten og senere til Klosteret på Nordnes i Bergen. Da bedriften flyttet til Klosteret i 1950 talte de åtte mann. De første årene etter etableringen ble det i hovedsak drevet skipsog industriservice. Firmaet ekspanderte raskt og utover 70- og 80-tallet utviklet Karsten Moholt seg til å bli et elektromagnetisk kompetansesenter med en global kundemasse. I 1974 flyttet bedriften til Michael Krohns gate, og i 1991 overtok Karsten Moholt, Linn Cecilies far, selskapet. Andre generasjons Moholt utviklet selskapet fra å være en mindre bedrift med 25 ansatte til å bli et stort selskap med 170 ansatte. Hans sønn Karsten Alexander startet i selskapet i 1999 og ble etter hvert teknisk sjef. Karsten Moholt og Karsten Aleksander Moholt omkom i en flystyrt på vei hjem fra en forretningsreise i Brasil sommeren Linn Cecilie Moholt overtok som daglig leder, og har under sin ledelse ikke bare bevart, men også styrket, selskapets posisjon i markedet. Wikborg Rein er det ledende advokatfirmaet i Bergensregionen. Våre 50 advokater har lang og bred erfaring innen transaksjoner, tvisteløsning, finansiering, shipping, offshore, arbeidsrett, fiskeri og havbruk, i tillegg til generell forretningsjuridisk rådgivning. Ta kontakt med oss i dag, eller les mer om menneskene våre og hva vi kan bistå din virksomhet med på wr.no. Bjørn Frode Skaar Næringseiendom bfs@wr.no Filip Truyen Selskapsrett ftr@wr.no Kompetent samspiller Grunde Bruland Fiskeri og havbruk gbl@wr.no Jan Erik Clausen Transaksjoner jec@wr.no Linn Hertwig Eidsheim Bank og Finans lhe@wr.no Per Magne Strandborg Tvisteløsning pms@wr.no Øyvind Axe Offshore oax@wr.no Lars Inge Ørstavik Shipping lio@wr.no 14 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

9 NEOLAB FOTO: PAAL AUDESTAD BILAG - NAPP UT Aktuelt FINANSBYENBERGEN ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE FINANS I BERGEN NÆRINGSRÅD // NR // 13. ÅRGANG Finansbyen Bergen vokser En rykende fersk kartlegging viser at finansmiljøet i Bergen har vokst de siste to årene. Flere ansatte og en kraftig vekst i forvaltningsmidler og utlånsvolum er status for finansbyen Bergen. AMBISJONER FOR VESTLANDET. VI ER HER. SPV Vi har vært pådriver for næringsutvikling på Vestlandet siden Det skal vi fortsette med. spv.no / FAKTA // OM UNDERSØKELSEN Anders Skjævestad Bergen Næringsråd har kontaktet samtlige finansforetak i Bergen via questback, epost og telefon for å synliggjøre størrelsen på næringen. Bergen Næringsråd har gjennomført tilsvarende undersøkelser i 2009 og 2011, og har derfor sammenliknbare tall. - Dette er svært hyggelig og understreker hvor viktig Bergen er som et finanssentrum med sterke miljøer innenfor flere sektorer, sier leder for Bergen Næringsråds ressursgruppe for finans, Anders Skjævestad. - Vi har kompetanse, kapital og klynger og er den klart ledende finansbyen utenfor Oslo, legger han til. Sterkere enn estimert Antall ansatte har økt noe siden forrige kartlegging og bransjen har nærmere 6000 ansatte totalt. Både forvaltningsmidler og utlånsvolum har vokst betydelig og med såpass mye som rundt 15 prosent. - Dette er en sterkere vekst enn vi på forhånd hadde estimert, sier Skjævestad. Han sier at i de fleste sektorer har det vært en betydelig vekst i 2011 som har flatet noe ut utover i Skjævestad er til daglig administrerende direktør i DnB Liv og må konstatere at hans egen sektor tilsynelatende har tilbakegang i perioden. - Jeg vil understreke at Bergen fortsatt er et hovedsete innenfor liv- og pensjon ettersom to av de fire største livselskapene har hovedkontor i byen. Men generelt for livselskapene har vi sett at overgang til innskuddspensjon har gitt fallende premieinntekter, og at konkurransen om ytelsespensjon er stanset grunnet stor risiko og strammere reguleringer, sier Skjævestad. På sikt er han optimistisk når bare den nødvendige omstillingen er avsluttet. Vekst og effektivisering Kartleggingen viser at det er vekst både innen bank, kreditt, finansiering og skadeforsikring, og også innen kapitalforvaltning forvaltes det større midler enn tidligere selv om antall ansatte er stabilt. I kartleggingen er det også spurt om prognoser fremover, og i all hovedsak er det optimistiske anslag selv om veksttakten ventes å være lavere enn tidligere. Forvaltningsmidler, utlånsvolum og premieinntekter ligger med en vekst rundt forventet prisstigning. Antall ansatte ventes å bli noe lavere. - Innenfor hele finans er det nødvendig med tiltak for å møte nye kapitalkrav og strammere regulering. Derfor venter vi at omstillingen i næringen vil fortsette, sier Skjævestad. - Det er all grunn til å være nyansert når man leser tallene i dybden, men de overordnete tallene viser at 95 prosent av de spurte bedriftene tror at markedsutsiktene blir omtrent som i dag eller bedre. Det er absolutt tro på vekst blant finansinstitusjonene i Bergen, sier Skjævestad. INNHOLD: S. 2-3 KARTLEGGING S. 5 EKSTREMT I LIVSFORSIKRING S. 6 SKJERPETE KAPITALKRAV 16 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

10 Kreditt- og finansieringsselskaper 8 foretak med 79 ansatte SG Finans Brage Finans DNB Finans BB Finans Santander Consumer Bank Eiendomskreditt AS Nordea Finans Norge SpareBank 1 SR-Finans Forsikringsmeklerforetak 8 foretak med 104 ansatte Aon Norway Norwegian Insurance Partner Henschien Insurance Partner Skjold Forsikringsmegling Holm Forsikring NorthEdge Vestenfjeldske Forsikringsmegling Willis Andre finansielle foretak 22 foretak med 177 ansatte 2013 Finansbyen Bergen 103 bedrifter 5944 ansatte Over 1000 mrd NOK i forvaltningskapital 43 mrd NOK i premieinntekter Verdipapirfond og forvaltningsselskaper 8 foretak med 63 ansatte Holberg Fondsforvaltning Nordea Investment Management DNB Asset Management Fond og stiftelser 6 fond og stiftelser L.Meltzers Høyskolefond Bergen Universitetsfond Stift. Universitetsforsk. Bergen NK Funds SKAGEN Fjord Invest Management Aberdeen Asset Mangement Bergen Capital Management Fond og legater ved UiB Kavlifondet NHH Centum Finans Norden Assurance Innovasjon Norge Legat- og stiftelsesforvaltning Statens Lånekasse ICAP Energy Escali Shape Consulting Pegasos Forsikring Nemi Hordaland Bergen Forsikringssenter Hordaland Forsikringssenter Carter & Sønn m.fl. Investeringsselskaper og PE 6 foretak med 40 ansatte Argentum Fondsinvesteringer Borea Holding Bergen Venture Boro Sarsia Seed Rhea Capital Management Skadeforsikringsselskaper 7 foretak med 1174 ansatte Tryg Forsikring Gjensidige Forsikring IF Skadeforsikring Frende Skadeforsikring Catlin Norway Branch Havtrygd Gjensidig Forsikring SpareBank 1 Skadeforsikring Investeringsrådgivningsselskaper 8 foretak med 157 ansatte Navigea Securities Forvaltningshuset Gabler AS Optiumum Bergen Kapitalrådgivning Bergen Energi AS Front Securities AS Formuesforv.Aktiv Forvaltning Sjøforsikringsselskaper 5 foretak med 140 ansatte Norwegian Hull Club Gard Fender Marine Skuld Marine Benefits AS Banker i Hordaland 13 foretak med 3005 ansatte DNB Bank ASA Sparebanken Vest Skandiabanken Fana Sparebank Nordea Bank Handelsbanken SpareBank 1 SR-Bank Husbanken Danske Bank Sparebanken Sogn og Fjordane DVB Bank SE Nordic Branch Voss Sparebank Vekselbanken Fondsmeklerforetak 3 foretak med 181 ansatte DNB Markets Norne Securities Pareto Securities Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 8 foretak med 846 ansatte DNB Livsforsikring Nordea Liv Norge KLP Frende Livsforsikring Storebrand Livsforsikring SpareBank 1 Livsforsikring Bergen kommunale p.kasse BKK Pensjonskasse 18 2 Finansbyen // 0213 Finansbyen //

11 Veksten sterkest på Vestlandet Katrine Trovik Ekstrem forvandling i livsforsikring Anders Skjævestad - Utviklingen i DNBs bedriftsportefølje har vært langt sterkere på Vestlandet enn i andre deler av landet, konstaterer divisjonsdirektør Bedriftsmarked Vestlandet, Katrine Trovik. Det er særlig den sterke veksten i olje/leverandørindustrien og byggebransjen som har vært utslagsgivende. Trovik er godt fornøyd med at banken har evnet å møte denne veksten i en situasjon der bankene må fokusere på økt egenkapital for å møte nye myndighetskrav. Hun forventer en noe mer avdempet vekst for bedriftene fremover, men ser fortsatt gode utviklingsmuligheter innenfor de viktige næringene våre. Ikke minst er det spennende å følge utviklingen innenfor den marine klyngen i Bergen. Her har vi svært sterke miljøer både innenfor forvaltning, forskning og næringsliv. Klarer vi sammen å utvikle denne klyngen, vil det kunne bety mye for den fremtidige verdiskapningen på Vestlandet, mener hun. Må tenke nytt Også i landets største bank er hovedfokuset nå å tilpasse seg et mer kapitaleffektivt regime. Vi må tenke nytt sammen med kundene våre når vi skal løse kapitalbehovet med mindre bruk av bankens balanse. Når det gjelder offentlig sektor og de større bedriftene, bruker vi for eksempel vår kompetanse på pengemarkedene og bistår dem med å låne direkte i markedet, forteller Trovik. Kundenes bruk av banken er i stadig endring, og de nye digitale plattformene har bidratt til en kraftig effektivisering av bransjen. Vi reduserer antall årsverk i bankdistribusjonen, men bygger samtidig opp våre døgnåpne kundesentre både for bedrift- og personkunder. Dette skjer parallelt med at vi stadig utvikler nye betjeningsløsninger på nett og mobil. I likhet med sin kollega Anders Skjævestad, ser Trovik frem til å ta i mot kundene til det som blir Vestlandets mest komplette finanssenter i Solheimsviken. Omfattende bransjereguleringer er en stor utfordring for livselskapene. Endringene snur opp ned på hva som er gode produkter for kundene og hva som er lønnsomt for livselskapene. Resultatet for årets tre første kvartal er imidlertid bedre enn noen gang for DNB Livsforsikring. I 2013 har vi først og fremst gledet oss over en massiv fokusering på pensjon, innleder Anders Skjævestad som er administrerende direktør i DNB Livsforsikring. Medier, politikere og folk flest begynner for alvor å få øynene opp for hvordan de ulike sidene ved pensjonssystemet slår ut. Dette har gitt oss mange muligheter til å drive god rådgiving og levere produkter kundene våre trenger. Kveles av kontroll-iver Det er imidlertid ikke bare rosenrødt i bransjen. Den absolutt største utfordringen vi har, er omfanget og hurtigheten på endringer i regulering av bransjen. Eksempelvis har vi stanset salget av våre store garanterte produkter. Samtidig opplever vi betydelig vekst på de mer moderne produktene hvor kundene selv bestemmer hvordan pengene skal investeres. I denne fasen blir det bråbrems for deler av virksomheten og full gass for andre deler. Det er en krevende utfordring. Den finansielle siden av dette løser vi ved å bytte ut produkter, kutte kostnader, øke inntekter og tilbakeholde kapital. Men reguleringstakten medfører i tillegg stadig mer kontroller og krav til dokumentasjon. Organisasjonen får til tider kvelningsfornemmelser, sier Skjævestad oppgitt. Selv om formålene er gode i det korte perspektivet, er dette neppe bærekraftig på lengre sikt, advarer han. Det er likevel optimisme som preger selskapet ved inngangen til den nye året. Vi er selvfølgelig full av forventning til samlingen av DNB i Solheimsviken. GC Riebers praktbygg skal huse landsdelens største finansaktivitet, og vi ser frem til å ta i mot kundene våre med enda bredere produktspekter og fagkompetanse, avslutter Skjævestad Finansbyen // 0213 Finansbyen //

12 En betydelig innskjerping Jan Hjellestad Skjerpede kapitalkrav er ikke bare en utfordring for bankene, det kan også svekke norsk økonomi. Det mener Jan Hjellestad, konstituert divisjonsdirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest. Helsetilstanden til Sparebanken Vest er meget god og tilstanden i vår næringslivsportefølje er også god. Banken tilfredsstiller alle gjeldende krav til soliditet og likviditet og vi driver med god lønnsomhet. Myndighetenes varslede fremtidige kapitalkrav har imidlertid gitt oss nye utfordringer, forteller Hjellestad. Enda vet vi ikke eksakt hva kravene blir, men det som er varslet representerer en betydelig innskjerping. Dette påvirker også vår evne til å yte kreditt til næringslivet, og i sterkere grad enn noen av våre internasjonale konkurrenter. Det er uheldig at dette kan gi en konkurransevridende og uønsket effekt. Det vil si at mindre kredittilgang kan forsterke svekkelsen vi ser tegn til i norsk økonomi. Endring i rammebetingelsene innebærer at Sparebanken Vest må tilpasse virksomheten for å nå forventede fremtidige soliditetskrav. Vi har en robust plan for å oppnå dette, men det betyr at vi må øke lønnsomheten og vil vokse mindre enn vi ellers ville gjort i en periode fremover. Men Hjellestad fastslår også at banken gir nye utlån hver eneste uke, og har tenkt å fortsette med det. Relativt gode utsikter Med utgangspunkt i Sparebanken Vest sine over næringslivs kunder, mener Hjellestad at de fleste virksomhetene på Vestlandet klarer seg godt. Men noen bransjer har utfordringer. Vi ser at fremtidstroen innen industri, kraft, oljeutvinning og bygg og anlegg faller noe. Dette gjelder også shipping og annen eksportrettet virksomhet, forteller Hjellestad. Han understreker at den økonomiske utviklingen i Norge fortsatt er relativt god. Mange bedrifter er rettet inn mot vår store offentlige sektor og mot lokal virksomhet innen handel og tjenester og har relativt gode utsikter. Vi har fortsatt vekst i BNP, investeringene på norsk sokkel er høye, rentenivået er lavt og kronen er i øyeblikket relativt svak som bør styrke Vestlandets mange eksportbedrifter. Forventer lavere vekst Bedriftslederne er likevel mindre positive nå enn de var tidligere i år. Vestlandsindeks 4/2013 indikerer at bedriftene merker den lavere veksten i norsk økonomi, ettersom både resultatindeksen og forventningsindeksen faller til sitt laveste nivå siden Sparebanken Vest startet indeksen for to år siden. Veksten i fastlandsøkonomien er lavere i år enn i fjor, mye på grunn av lavere vekst i boligbyggingen, men også fordi leveransene fra olje indu strien ser ut til å avta. Jeg forventer lavere BNP-vekst enn vi har sett i tidligere år. Mens veksten har ligget i området 2,7-2,80 prosent de siste år, er bankens makroprognose for fastlandsøkonomien 1,75 prosent for 2013 og 2,25 prosent i I tråd med signalene vi får i Vestlandsindeksen forventer jeg en mer avdempet investeringsvilje og at kredittveksten derfor kan avta videre. Svakere utvikling i boligpriser bidrar også til dette. Utviklingen med konsoli dering vil trolig fortsette. Samtidig skaper dette mulighet for oppstart av nye virksomheter, sier Hjellestad. Digitalisering og kundeopplevelse Bank- og finansnæringen lever med kontinuerlig omstrukturering, både som følge av endringer i kundeadferd og i rammebetingelser. Dreiningen mot digitale produkter og prosesser skjer i høyt tempo og kundene bruker banken på en annen måte enn tidligere. Denne utviklingen vil bare fortsette, men kundene har også behov for god rådgivning til de viktige beslutningene. Vi vil derfor fortsette å investere både i digitalisering og i god kundeopplevelse, sier Hjellestad. Vi ser at våre bedriftskunder i likhet med personkundene til banken ønsker å være mer digitaliserte og selvbetjente. Det skal være enkelt å være kunde i Sparebanken Vest. Derfor har vi utarbeidet en egen mobil bank for bedriftskunder, og på nyåret kommer vi med en helt ny og forbedret nettbank for denne kundegruppen. Sparebanken Vest var i år første bank i Norge med å tilby personkunder muligheten til å signere lån på ipad og iphone. Tjenesten har blitt meget godt mottatt, og i løpet av den første måneden hadde allerede 12 prosent av de som esignerer benyttet seg av det nye tilbudet. Når vi ser hvor god mottakelse dette har fått i personkundemarkedet, er det absolutt noe vi arbeider for å tilby også overfor våre bedriftskunder, sier Hjellestad. Handelsbanken mot strømmen Mette Skauge Vi skal være best på personlig service og individuelle råd. Derfor åpner vi nye kontorer når andre legger ned, sier banksjef Mette Skauge i Handelsbanken. Det blir stadig større forskjell på norske banker. Mens noen satser på å være rene nett- og callsenterbanker, velger andre lokal tilstedeværelse med kontorer og mulighet til å møte rådgiveren ansikt til ansikt. Begge deler kommer kundene til gode, mener Skauge. Kundene kan glede seg både over bedre digitalløsninger og bedre kontorløsninger. Vi henger selvsagt med i den digitale utviklingen som gjør hverdagen enkel. Vi tror imidlertid at du innimellom har stor verdi av å snakke med en rådgiver ansikt til ansikt for å finne de løsningene som passer best for deg og familien din, sier Skauge. Forventer dempet vekst Myndigheter og bankbransje er enige om en ting: Bankene må bli så solide at de kan stå i mot tøffe tider. Derfor bygger bankene kapital for å nå myndighetenes krav. For Handelsbankens del er situasjonen god. Vi har gjort jobben over flere år, og oppfyller i dag alle kjente krav. Det er en banks jobb å overleve uansett hva som skjer, og det er vi rustet for. Vi er i dag Europas mest solide bank, sier Skauge. Hun ser nå en trend mot lavere etterspørsel etter penger. Boligprisene flater ut, veksten i oljeinvesteringene avtar og arbeidsledigheten peker svakt oppover. Bedriftene kjenner at vi er sårbare for fall i oljeprisen. Dette gjør at folk og bedrifter blir mer forsiktige med å låne penger. Vi forventer derfor en dempet vekst i årene som kommer, sier Skauge. Kundetilfredshet og effektiv drift Handelsbanken jobber for øyeblikket med to hovedutfordringer. Den første er kundetilfredshet. Her ligger vi allerede i toppen blant norske banker, men vet at dette er noe vi må forsvare. Vi skal kort og godt levere Norges beste bankopplevelse, og kjemper hver dag for å gi kundene en service de ikke får noe annet sted enn i Handelsbanken. Den andre utfordringen er å drive effektivt. Bankene har i år etter år kuttet kostnader og automatisert, og driver i dag langt mer effektivt enn før. Handelsbanken er den norske banken som driver mest effektivt av alle. Utfordringen vår er å holde denne ledelsen også i en tid hvor konkurrentene våre kutter kostnader hardt for å ta oss igjen. Velg riktig bank! Mens noen trives best med en enkel nett- og callsenterbank, ønsker andre en bank som kan gi råd og skreddersøm. Det er utrolig viktig å velge den banken som er riktig for akkurat deg, presiserer Skauge Finansbyen // 0213 Finansbyen //

13 FINANSBYENBERGEN ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE FINANS I BERGEN NÆRINGSRÅD Redaksjonell utgiver: Ansvarlig redaktør: Geir Mikalsen Bergen Næringsråd ved ressursgruppe Finans, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: firmapost@bergen-chamber.no Fornøyde kunder gode resultater Harris ble etablert i 1924 og gjennom sine over 40 advokater og advokatfullmektiger tilbyr Harris bistand av høy faglig kvalitet til næringsliv, kommuner/offentlige etater og privatpersoner innenfor de fleste rettsfelt. I tillegg til vårt hovedkontor i Bergen, har vi kontorer i Førde, Norheimsund og Sogndal. Skadeforebyggende samarbeid Inntrykket ved utgangen av 2013 preges av færre konfliktsaker og store skadesaker. Dette kan bety at vi har vært bedre til å lytte til våre kunder, og at det er godt samsvar mellom produktene våre og samfunnets forventninger. Sammen med de andre aktørene i bransjen har Tryg vært en pådriver for å øke oppmerksomheten rundt skadeforebyggende arbeid. Dette tiltaket har gitt positive resultater. Vi er også i dialog med myndighetene når det gjelder fremtidige klimaendringer og konsekvensen av at vi får stadig mer ekstremvær. Det er få som kjenner risiko så godt som et skadeselskap. Jeg tror vår kompetanse er verdifull, eksempelvis når kommuner skal gjenoppbygge boligområder etter flomskader, påpeker Tepstad. KOMPETANSEBEDRIFTER I FINANSBYEN ADDING VALUE Trond Tepstad Helsetilstanden blant skadeforsikringsaktørene er god. Bransjen preges av solide resultater og god lønn som het. For Tryg er det ekstra gledelig å registrere at kundetilfredsheten stadig stiger. Den årlige EPSI-målingen viser et rekordhøyt resultat, sier direktør i Tryg, Trond Tepstad. Nå heter vi Tryg I august endret vi navn fra TrygVesta til Tryg. Det nye navnet forteller i ett ord hva som er viktigst for oss, å gi trygghet til alle våre kunder. Gjennom 130 år har vi skapt trygge rammer for våre bedriftskunder. Vår erfaring og innsikt gjør at vi kan tilby en god kartlegging av bedriftens risikoeksponering og levere grundige forsikringsløsninger. Du kan ringe oss på eller lese mer på Stødig base i Bergen Konkurransen i det nordiske skadeforsikringsmarkedet er tøff. Mens Tryg er markedsleder i Danmark, er selskapet i utfordrerposisjon i Sverige og tredje største aktør i Norge. Fremtidsutsiktene for det norske markedet er imidlertid positive. Her hjemme er vi i liten grad berørt av finanskrisen, økonomien er stabil og folketallet øker. Det indikerer at det totale forsikringsmarkedet vil vokse i årene som kommer. Tryg er et selskap med lange tradisjoner i Bergen, og en stor del av selskapets virksomhet drives herfra. Selv om Tryg har funksjoner også i andre byer, er det besluttet at det norske hovedkontoret og tyngdepunktet i Trygs virksomhet skal ligge i Bergen. Slik sett viderefører vi selskapets tradisjoner helt tilbake fra 1880, konstaterer Tepstad. Med over 800 ansatte er Tryg en av de største arbeidsplassene i Bergen innen finans / forsikringsbransjen. Fjerning av arveavgiften. Hva så? Arv- og generasjonsskifte Regjeringen foreslår at det ikke skal svares arveavgift for gave som gis, og arv ved dødsfall som inntreffer fra I forslaget ligger det ulike regler for fastsettelse av inngangsverdier på ulike eiendeler. Hvilken inngangsverdi arving/giver får på de ulike eiendelene er avgjørende for de skattemessige konsekvensene som oppstår ved aving/gavemottakers fremtidige disposisjoner over eiendelene. Kunnskap om reglene er avgjørende for gjennomføring av balanserte arveoppgjør og generasjonsskifter. Eiendomsutvikling Harris har i 90 år vært rådgiver innenfor fast eiendom på Vestlandet og er i dag et fullservice advokatkontor på alle felt innen fast eiendom, med en betydelig bransjekunnskap innenfor eiendomsutvikling. Firmaet har spesialkompetanse og gir juridisk bistand blant annet innenfor plan og bygningsrett, kontraktsutforming, rådgivning tilknyttet skatt/avgift, klagesaker, rettslig status/ heftelser, avtaleverk, kjøp/salg, ekspropriasjon, forhandlinger, verdsettelse, konseptutvikling og entrepriser. Bergen Børsfond Finansbyen // 0213 Finansbyen //

14 Eierskap Nytt kundemagasin fra Optimum FOTO // NHO magasinet Fiskeren, politikeren og gründeren Magnus Stangeland bobler igjen av energi og pågangsmot. Møt 72-åringen som er klar for nye gründereventyr på Vestlandet. Fiskeren, politikeren og gründeren Magnus Stangeland bobler igjen av energi og pågangsmot. Møt 72 åringen som er klar for nye gründereventyr på Vestlandet. Les også om Optimums suksessfond i Kina og USA. Du kan laste ned magasinet på optimum.no GJESTESKRIBENT Silja Hika jenssen Optimums ferske partner, kunderådgiver og småbarnsmor - side 18 CeCilie lycke Operasangeren, gründeren og bedriftsrådgiveren - side 11 Petter Haas Brubakk // Direktør for næringspolitikk, NHO 1 Langsiktig verdiutvikling Mer privat, aktivt eierskap I Sundvolden-plattformen sier Regjeringen at den vil styrke det private eierskapet og legge frem en ny eierskapsmelding. NHO vil jobbe aktivt for at meldingen denne gangen vil omfatte både det private og offentlige eierskapet. Det er nødvendig for å legge til rette for en grundig debatt om hvilke rammebetingelser som er nødvendig for å sikre størst mulig verdiskaping. Den nye regjeringens reduksjon i formuesskattesatsen fra 1,1 til 1 prosent og fjerning av arveavgiften er viktige skritt i riktig retning for å styrke og stimulere det norske private eierskapet. I tillegg må privatpersoner i langt større grad stimuleres til å investere i aksjer. Dersom Regjeringen følger opp intensjonen om å likebehandle personlige aksjonærer med aksjeselskaper, samt gjøre det mer fordelaktig å investere i den bedriften man arbeider i, er vi kommet et godt stykke videre på rett vei. Eierskapsmelding også om privat eierskap Det statlige eierskapet har vært utredet regelmessig av den rødgrønne regjeringen gjennom de siste åtte årene; senest i 2011 da det ble lagt frem en Eierskapsmelding om det statlige eierskapet. Den gang etterlyste NHO en melding om eierskap i Norge som også omfattet privat eierskap. Norge er ett av få land som fortsatt har formuesskatt. Den rammer i høy grad personlig eierkapital i næringsvirksomhet. Effektiv beskatning av å spare og investere i bedrifter blir urimelig høy og reduserer derfor veksten i det private næringsliv. Den skaper konkurransevridninger mellom personlig eide bedrifter og bedrifter som har utenlandske, offentlige eller innenlandske institusjonelle eiere, som alle slipper unna formuesskatt. NHO mener at eierskapets sammensetning og funksjonsmåte er viktig for utviklingen av verdiskaping og lønnsomhet i næringslivet. Eierskap og eiernes atferd er i en global økonomi av stor betydning for hvordan vi som nasjon makter å utnytte våre muligheter. Privat, aktivt og godt regulert eierskap gir det beste utgangspunktet for optimal verdiskaping i næringslivet over tid. Hvert år etableres tusenvis av nye bedrifter i Norge, og nyetableringer bidrar til et mer dynamisk og innovativt næringsliv. I Norge er eierskapet i all hovedsak privat; ca. 80 prosent av alle bedrifter har en norsk person som største eier. Samtidig utgjorde den statlige eierandelen omtrent én tredjedel av børsen, som ved siste årsskifte var verdt om lag milliarder kroner. I tillegg kommer statens eierskap i en rekke statlig heleide selskaper i Norge. NHO mener familiebedrifter og det lokale, private eierskap er et godt eierskap. Det er et eierskap som skaper høy avkastning og bedrifter der det er tette bånd mellom ansatte, ledelse og eierskap. Det bidrar til maktspredning, innovasjon, omstilling og arbeidsplasser. Fordi ens private inntekt og formue avhenger av hvor godt bedriften drives, har man sterke incentiver til å bruke sin kreativitet og energi til å skape størst mulige verdier. LEDE DEG SELV? LEDERE SOM HAR TILGANG TIL GODE OG FORTROLIGE SAMTALEPARTNERE HAR ET KLART FORTRINN FREMFOR DE SOM IKKE HAR DET. EVA L. LERØY tlf eva@accesscoaching.no INA E. FIKSE tlf ina@accesscoaching.no SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

15 Ingen såkornfond til Bergen i denne runden BERGEN S NEW AND QUICK AIRPORT COACHES Non-Stop Bergen-Flesland or vice versa Roundtrip 140,- Just as fast as by car, but more environmentally friendly. You will find us to your right, 30 meters passed the SAS airport coaches at Flesland. The non-stop express bus is only available with Flybussbergen. Eierskap Kreta Enestående feriebolig med utsikt over havet, og en urørt sandstrand 200 meter unna. Velegnet som firmahytte. Åremål/salg. TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH Ingen i Bergen fikk mandat til å reise et nytt såkornfond i den nye regjeringens første statsbudsjett. Det kan gjøre at 70 innovasjonsbedrifter risikerer å stoppe opp i en tidlig fase. Sarsia Seed har per i dag ett fond med 21 selskaper, som de har forvaltet i seks år. Formålet er å gjøre tidlig-faseinvesteringer i bedrifter som driver innenfor bransjene energi og helse. Nå har regjeringen bestemt at det opprettes to nye fond, ett i Trondheim og ett i Oslo, men ingen i Bergen. - Med Statoil på laget som investor regnet vi med at Trondheim lå godt an, og kapitalmangelen til nye IT-selskaper i Oslo er også åpenbar, sier Managing partner Sveinung Hole i Sarsia Seed, som likevel ikke legger skjul på at han hadde håpet på at Bergen også skulle få sjansen. - Det var åpning for å tildele mandater til tre fond i stedet for bare to, men dette valgte regjeringen ikke å gjøre. Vi er klare og kunne reist et fond nå dersom vi hadde fått mulighet til det. Ikke minst står det rundt 70 bedrifter som sårt trenger kapitalen og kompetansen vi kunne tilført, men nå må de vente i kanskje inntil to år til før en ny prosess kan forventes ferdig, sier Hole. Sårbare bedrifter Siden 2006 har Sarsia Seed stått bak kapitaltilførsel på 80 millioner kroner hvert år til 11 selskaper i Bergensområdet. Gjennom et nettverk av investorer fra syv ulike land har såkornmidlene ført til totalt 850 millioner kroner i investeringer til 21 selskaper ikke bare i Bergen, men i hele Norge. - Dette er innovative selskaper som ikke har en sjanse uten å få tilført kapital og kompetanse til å videreutvikle sin teknologi, understreker Hole. Sarsia Seed investerer i tidlig-fase teknologiselskaper for sikre en rask kommersialisering og verdiutvikling i porteføljeselskapene. Blant kriteriene for at Sarsia Seed skal investere i et selskap, er at det foreligger en unik, beskyttbar teknologi og at Sarsia Seed får mulighet til å utøve aktivt eierskap. Lang og usikker ventetid Neste mulighet til å få et nytt såkornfond til Bergen kommer ved revidering av statsbudsjettet til våren. I praksis må imidlertid bedriftene vente mye lenger, fordi det tar tid å reise et fond etter at midler er bevilget, samt at søknadsprosessen tar en hel del tid. Hva som i mellomtiden vil skje med de 70 bedriftene som venter på såkornmidler er ifølge Hole vanskelig å spå. - Vi prøver å holde dem i live, men det er klart at disse selskapene er sårbare fordi de ikke kommer videre uten kapital, kompetanse og nettverk. Faren er også der for konkurs eller at teknologien de vil utvikle blir kjøpt opp av utenlandske investorer eller industri alt for tidlig. Vi håper de klarer å henge på, sier Hole. FAKTA // SÅKORNFOND Et såkornfond er et private equity-fond som går inn med mindre investeringsbeløp i tidlige faser i et selskap, gjerne før selskapet har omsetning eller det er bevist om teknologien de utvikler vil fungere. Et såkornfond vil ofte ha et mer langsiktig tidsperspektiv og være villig til å ta en høyere risiko enn et vanlig venturefond. På grunn av den høye risikoprofilen, er det internasjonal praksis at private investorer i såkornfond har en risikoavlastning i form av offentlig matching av kapitalen. We also serve Scandic Strand Admiral Hotel Holberg Hotel Augustin Hotel Hordaheimen Scandic Bergen City P-hotels Rica Travel Radisson Blu Norge Basic hotel 15 Flesland - Haukeland Visit our customer service center in Radisson Blue Hotel Norge Gangavstand til flere strender og landsbyer. 800 meter unna ligger landsbyen Almyrida som er et levende feriested med butikker, tavernaer og barer langs en langgrunn sandstrand i en bukt. To kilometer unna ligger landsbyen Kalives. Her finnes alt av butikker, samt en meget fin sandstrand. 20 minutter å kjøre til Chania i vest og 30 minutter til Rethymnon i øst. Mange flotte turmuligheter i nærområdet. I tillegg byr Kreta på 20 fjelltopper over 2000 meter. Huset har stue med åpen kjøkkenløsning. Alle soverom har skyvedører ut til terrasse med storslagen utsikt over sjøen. Flotte opparbeidede utearealer med stor plen og hage. Utekjøkken med grill og spiseplass for 10 personer. Boareal: 100m 2 Soverom: 3 (7-8 sengeplasser) Bad: 2 Aircondition og sentralvarmeanlegg Oppvaskmaskin og vaskemaskin Svømmebasseng: 40m 2 Bocciabane: 60m 2 Utearealer: 1 mål, hvorav 200m 2 flisebelagt Utekjøkken med grill og kjøleskap Kontakt Dag Skansen tlf / dag.skansen@skansenholding.no SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

16 Global kunnskap, lokal tilstedeværelse Fra 16. desember finner du oss i våre nye lokaler i Sandviken Vi gleder oss til å flytte inn i nye lokaler i Sandviken. Fra 16. desember finner du oss i nybygget ved slaktehustomten, Sandviksbodene 2A. Vi søker flere medarbeidere Erfarne konsulenter Revisorer, 0-3 års erfaring Regnskapsmedarbeidere PwC i Bergen består av 75 Revisorer, 75 rådgivere, 25 advokater og 20 regnskapsførere. Vil du bli en del av oss? Se pwc.no/karriere Jon Haugervåg Revisjon Partner jon.haugervaag@no.pwc.com Ivar Borge Rådgivning Partner ivar.borge@no.pwc.com Dag Saltnes Advokattjenester Partner dag.saltnes@no.pwc.com Kristoffer Vassdal Regnskap Partner kristoffer.vassdal@no.pwc.com 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. 30 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

17 Orangeriet Eierskap Mye endret i kommunalt eierskap TEKST & FOTO// LENE BJÅNESØY ENGH De siste 15 årene har mye endret seg i Bergen kommunes oppfølging av sitt eierskap. Men fortsatt styrer kommunen eierskap inn på det de anser som viktige tjenester for byens innbyggere. Stein Trengereid er seksjonsleder ved Seksjon for konkurranse og eierskap. BIR: - Formål er det eneste som skiller FAKTA // ULIKE TYPER KOMMUNALT EIERSKAP Stein Trengereid er leder ved Seksjon for konkurranse og eierskap i Bergen kommune. Gjennom 16 år har han vært med på det han selv beskriver som en meget interessant utvikling i kommunens håndtering av sitt eierskap, spesielt på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. - Opp gjennom årene har det også skjedd en markedsliberalisering som har påvirket kommunens eierskap og oppfølgingen av dette. Rene forvaltningsbedrifter forsvant og stadig flere bedrifter kommunen hadde eierskap i ble som følge av dette gjort om til aksjeselskap, forklarer Trengereid. Eierskapsmelding hvert fjerde år Grunnlaget for kommunens eierskapsoppfølging er eierskapsmeldingen, som skal rulleres hvert fjerde år i forbindelse med ny bystyreperiode. Bergen kommune var den første kommunen i landet som utarbeidet en eierskapsmelding, og er ifølge Trengereid en foregangskommune på mye som angår eierskap. Bergen kommune har innført årlig rapportering og krav til avkastning i sine selskaper, noe de er ganske alene om. - Så vidt jeg kjenner til er det ingen andre kommuner som har innført avkastningskrav med årlig oppfølging. Det er generelt få kommuner som har utviklet gode eierstrategier, forteller Trengereid. Viktig fokus Seksjonslederen tror det vil bli stadig mer fokus fremover på å drive strategisk godt, kommunalt eierskap. - Vår primæroppgave er å påse at kommunens verdier, som faktisk er innbyggernes verdier, blir forvaltet på best mulig måte. Vi skal bidra til å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet for Bergens innbyggere, samtidig som vi skal gjøre gode økonomiske valg. Mange ser til Bergen på dette området, sier Trengereid. Administrerende direktør i BIR, Steinar Nævdal, mener hensikten med selskapet er det eneste som skiller en offentlig eid virksomhet fra en privat. - Formålet er det forskjell på om målet er å tjene penger eller tjene en eller annen offentlig interesse. Utover det så setter kommunen som eier krav til effektivitet og inntjening akkurat som en privat eier vil gjøre, sier Nævdal. BIR har vært gjennom mange omorganiserings- og omstillingsprosesser de siste årene. Konsernet har nå en todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. - Vi skal være et foregangsselskap innenfor denne bransjen, og har gjennomført mange organisatoriske endringer for å rigge oss sånn at vi tilfredsstiller det kravet, sier Nævdal. Aksjeselskap (AS) Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunalt samarbeid Stiftelser, medlemslag og uformelle samarbeid De største bedriftene i kommunens eierskaps - portefølje: Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK) BIR AS Bergen tomteselskap AS Bergen Kino AS Bergen Bydrift AS Fløibanen AS Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) Bergen Parkering AS Bergen Vann KF Bergen hjemmetjenester KF Bergen og Omland Havnevesen (BOH) Kontorlokaler med full pakke 500 m² m² ledig areal Moderne og nyoppussede kontorlokaler Gode fasiliteter Stor kantine 3 min. fra Bergen lufthavn, Flesland Bilparkering Ladestasjon for el-biler Egen bussholdeplass Egen sykkelparkering Flotte garderober Eget bybanestopp fra 2016 Tenk nytt. Tenk K23. Ring: Sjekk: SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

18 Aktuelt ClampOn er vinner av Villsauen 2013 Hordaland Internasjonaliseringspris - Villsauen, gikk i år til teknologileverandøren ClampOn AS. Aktuelt Næringsminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg ble hipset under den årlige stiftelsesmiddagen fredag kveld. Her sammen med administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke og styreleder Jan Erik Kjerpeseth. (Foto: Thor Brødreskift) Erna Solberg og Monica Mæland hipset Statsministeren og næringsministeren ble hipset under Bergen Næringsråds 168. stiftelsesmiddag fredag 15. november. Under den årlige gallamiddagen i regi av Bergen Næringsråd er det tradisjon at næringsrådet finner noen de ønsker å hipse. For alle ikke innfødte bergensere - å hipse betyr å løfte opp - og er i denne sammenheng noen Bergen Næringsråd ønsker å gi en ekstra anerkjennelse. I år falt valget altså på to nyinnsatte rundt Kongens bord - selveste statsministeren, Erna Solberg, samt næringsminister Monica Mæland. - I år var det mange å velge mellom. Det har skjedd fantastisk mye positivt i nærings- og samfunnslivet vårt siste året. Bedriftene har levert all time high, våre høyskoler og vårt universitet har fått nye ledelser, og vi har fått nye politiske ledere både lokalt og i rikspolitikken. Så mange gode kandidater å velge blant, men valget i år var likevel veldig enkelt. Vi begynte på den absolutte toppen, sa administrerende direktør Marit Warncke under årsmiddagen fredag kveld. Solberg og Mæland fikk overrakt hvert sitt bilde signert den bergensbaserte fotokunstneren Svein Bringsdal. - Det tar altså 19 år å få en villsau, sa en stolt og noe beveget daglig leder i ClampOn AS, Dag A. Aldal da han mottok prisen under Bergen Næringsråds Årskonferanse i Grieghallen i dag. Prisen ble overrakt av administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke, og vara fylkesordfører Mona Hellesnes. Juryens begrunnelse for tildeling av Villsauen 2013 lyder som følger: «Årets Villsau ble i 1994 etablert av tre gründere som utviklet og patenterte innovative teknologiløsninger. Siden den gang har bedriften utviklet seg til en verdensomspennende teknologileverandør med over 100 ansatte på hovedkontoret i Bergen og datterselskapet i Houston. Bedriften har nylig restaurert et gammelt bygg og har nå moderne produksjons- og kontorlokaler på Laksevåg. ( ) Årets vinner har de siste årene vokst sterkt internasjonalt og opererer over store deler av verden. Selv om bedriften har en sterk internasjonal vekst, er ledelsen svært engasjert for å bygge og videreutvikle næringsklyngen lokalt. Juryen er svært positiv til at bedriften satser både på rekruttering av yngre fagfolk og lærlinger, og at de rekrutterer kompetanse fra hele regionen. I 2012 hadde bedriften en omsetning på ca. 150 millioner kroner hvorav rundt 90 prosent kom fra eksport. Bedriften har hatt en jevn økning i omsetningen, med mer enn en tredobling fra 2011 til Hordalands internasjonaliseringspris Villsauen ble i år delt ut for 11. gang. Prisen er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen Næringsråd. Villsauen tildeles en virksomhet i Hordaland som gjennom aktivt, profesjonelt og målrettet arbeid har etablert seg internasjonalt og/eller bidratt til å promotere næringslivet i Hordaland internasjonalt. Villsauen er valgt som symbol for denne internasjonale prisen fordi den er sterk, utholdende og nøysom. Juryen vektlegger at bedrifter som mottar prisen skal ha iboende mange av de samme egenskapene som villsauen. Prisen består av en villsau skåret i tre av Arne Mørkve. Daglig leder Dag A. Aldal mottok Villsauen 2013 på vegne av ClampOn AS under Årskonferansen 2013 i Grieghallen. Her sammen med konferansier Haddy N'jie. (Foto: Thor Brødreskift) Styretopper med nye jobber 150 fikk fag- og svennebrev Jan Erik Kjerpeseth og Lisbet K. Nærø går inn i toppstilling i hver sin bank. De to er henholdsvis styreleder og nestleder i Bergen Næringsråds styre. Vi gratulerer styreleder Jan Erik Kjerpeseth i Bergen Næringsråd med ny jobb som administrerende direktør i Sparebanken Vest. Kjerpeseth har de siste 18 årene hatt ulike lederstillinger innen bank og finans. Har tidligere erfaring blant annet som markedssjef i Sparebanken Sogn og Fjordane. Kjerpeseth har jobbet i Sparebanken Vest siden 1999 og vært viseadministrerende direktør i banken siden Kjerpeseth overtar etter Stein Klakegg som slutter i Sparebanken Vest etter åtte år som administrerende direktør. Vi gratulerer også nestleder i Bergen Næringsråds styre Lisbet K. Nærø med ny jobb som administrerende banksjef i Fana Sparebank. Nærø går fra jobben som konsernsjef i Tide ASA. Nærø har mange års erfaring fra lederstillinger innen finans og transportsektoren, og har blant annet vært administrerende direktør i BN Bank ASA, konserndirektør i SpareBank 1 SR-Bank, BNR/Fjordline og Sparebanken Vest. 150 fag- og svennebrev ble delt ut under årets svennegildei regi av Bergen Næringsråd, Hordaland fylkeskommune og opplæringsavdelingene. Årets svennegilde fant sted torsdag 21. november i Håkonshallen. Svennegildet har sin historiske bakgrunn fra laugsordningen, som har sin opprinnelse fra Tyskland, og kom hit på 1500-tallet. Vårt eldste kjente laug er Gullsmedlauget med sin tilblivelse allerede i Laugene eksisterte i mange år - om enn i noe skiftende former - men på 1800-tallet skjedde det en økonomisk liberalisering, og i 1869 skulle alt laugsvesen opphøre. I dag holdes svennegilde, med et lite islett av gammel tradisjon, ved at Oldgesell med sitt septer - som tegn på verdighet, fører an i prosesjonen, fulgt av fire skutelsveiner bærende på en "lade" etterfulgt av en del oldermenn (formenn) for faglige laug/foreninger. Deretter de av årets svenne- og fagutlærte. Disse skal tildeles sitt håndfaste bevis for bestått læretid i sitt fag/yrke. Svennegilder som dette holdes i hevd en gang i året, i regi av Bergen Næringsråd og opplæringskontorene for de ulike fagene SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

19 Møtearena Møtearena Møtearena Årskonferanse og stiftelsesmiddag Årskonferansen 2013 ble holdt i Grieghallen fredag 15. november og hadde tema samfunnsansvar i et globalt perspektiv. Da kvelden kom var det duket for den årlige, tradisjonsrike stiftelsesmiddagen i Bergen Næringsråd den 168. i rekken. På nettsiden vår no ligger det flere artikler fra årskonferansen sammen med bilder tatt gjennom hele dagen og kvelden SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //

20 Stock Xchng Dra nytte av Bergensregionens viktigste nettverk - bli medlem av Bergen Næringsråd Alle som ønsker det kan bli medlemmer av Bergen Næringsråd. Det er bedriften som blir medlem, samtidig som det knyttes opp mot navngitte personer i den enkelte bedrift. Kontingenten beregnes ut fra bedriftens størrelse og inkluderer personlig medlemskap for 1-10 personer. Les mer om medlemsfordeler og kontingent på bergen-chamber.no/medlemskap PRØV OSS GRATIS MEDLEMSKAP UT ÅRET! GLED DEG TIL 2014 HOLD AV DISSE DATOENE! 14. januar Bergensregionen planlegge eller løpe etter? 16. januar Marinade 5. februar Bedriftsiaden JULELUNSJ 12. DESEMBER Tradisjonen tro inviterer vi til julelunsj med utdeling av Sunnivaprisen. Skikkelig bank for skikkelige folk Vi vet det er forskjell på folk når det gjelder å ta ansvar for sin egen økonomi. Våre kunder tar et slikt ansvar! Vestkanten Tlf Bergen Sentrum Tlf Fyllingsdalen Tlf Kokstad Tlf Strandgaten Tlf Fana Tlf Åsane Tlf Sotra Tlf Minde Tlf finans økonomi regnskap juridisk Vi skaffer deg spisskompetansen du trenger når du trenger den. Våre konsulenter kjenner din bransje og vet hvor skoen trykker. Leier du inn bemanning kan du drifte optimalt. Det gir deg mulighet til å skape en sunn, økonomisk vekst. La oss ta arbeidsgiveransvaret, så får du jobben gjort til en forhåndsavtalt pris. Ring gjerne for mer informasjon. 11. mars Internasjonalt karrieretorg juni Fornybarkonferansen 21. august Hordaland på Børs Vår konferansier Finn Tokvam vil i år få besøk av byens nye sjef, vår ferske byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen. Det blir kulturelle innslag, blant annet med sang fra Maylen Rusti. handelsbanken.no Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2013: adecco.no 28. august Bakgårdsfesten Nye arrangementer publiseres fortløpende på Bergen Næringsråds aktivitetskalender på Mer info og påmelding på 38 SAMSPILL // 0613 SAMSPILL //