Komite for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komite for oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, Blåsalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og kultur, telefon , e-post: torill.k.svedhaug så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Tematime: 1. Regionalt filmprosjekt for barn og unge v/alice Sivertsen 2. Arbeid med rusplan v/henny Aune 3. Nye oppvekstprosjekter 2010 v/henny Aune

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 10/4 Tilstand og ressursbruk i grunnskolen PS 10/5 Kompetanse og profesjonsutvikling i skolesektoren PS 10/6 Skilting på samisk PS 10/7 Status for opplæring av minoritetsspråklige elever i Bodø PS 10/8 Referatsaker RS 10/2 Helsesøstertjenesten - orientering RS 10/3 Sceneinstruktøren i Ytre Salten - oppsummering 2009 RS 10/4 Egnet bolig for flyktninger - prosjektrapport RS 10/5 PPT - orientering om status Bodø, 20. april 2010 Morten Melå (AP) leder Torill K. Svedhaug sekretær

3 Grunnskolekonto Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2094 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Tilstand og ressursbruk i grunnskolen Innhold: 1. Sammendrag Tilstanden i Bodøskolene Kartlegging i lesing og matematikk på 2. trinn Nasjonale prøver Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Resultater voksenopplæring Læringsmiljøet Frafall i videregående skole Innsatsteamets arbeid Tilsyn med skolene høsten Ressurser i grunnskolen Økonomiske rammevilkår Økonomisk resultat Budsjettet for skoleåret Elevtall og prognoser Konklusjon og anbefaling Status i forhold til bystyrets vedtak av Utfordringer skoleåret Anbefaling Forslag til innstilling Sammendrag OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven I denne saken legges fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret fram, samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og forskning, og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. I forslaget til innstilling tas det til orde for fortsatt vekt på økonomistyring, grundig oppfølging og kontroll av sentrale områder for kvaliteten i skolen, videre satsing på kompetanse- og profesjonsutvikling, oppfølging av nytilsatte og utvikling av skoleanlegg.

4 2. Tilstanden i Bodøskolene 2.1. Kartlegging i lesing og matematikk på 2. trinn Hvert år gjennomføres det tester på 2. trinn i lesing og matematikk. Lesetesten angir 39 poeng som kritisk grense for tiltak. På matematikktesten har man lagt opp til en normert kritisk grense som varierer ut fra vanskegrad. Tabellen for lesing viser at Bodø kommune er meget gode på lesing. Systematisk arbeid på dette feltet over flere år synes å bære frukter. I matematikk var Bodø i 2008 på linje med nasjonal normering. Dette må betraktes som et relativt dårlig resultat byens befolkningssammensetning og de gode leseresultatene tatt i betraktning. Resultatet for 2009 viser en klar forbedring. Antallet elever som scorer over normert kritisk grense har økt med nær 5%. Tabell 1: Resultater lesing 2. trinn 2009 Resultater lesing 2009 Tabell 2: Resultater matematikk 2. trinn 2009 Kartlegging matematikk 2009 Bodø 2009 Bodø 2009 Bodø % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Bodø 2008 Normering Bodø 2008 Bodø ,60 % 79,10 % ,80 % 18,90 % ,60 % 1,90 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Normering Bodø 2008 Bodø % 80,90 % 85,40 % % 19,10 % 14,60 % 2.2. Nasjonale prøver 2009 Høsten 2009 ble det igjen avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. og 8. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. Tabell 3: Resultater 5. trinn Tabell 4: Resultat 8. trinn På begge trinn har Bodø bedre resultater enn gjennomsnittet for landet, kommunene i gruppe 13 og Nordland fylke. Tendensen er lik på 8. og 5. trinn og klarest i lesing og regning.

5 Tabell 5: Mestringsnivå lesing 5. trinn Det er en ønskelig at elevene strekker seg og at dette viser seg ved at vi får flere elever på det/ de høyeste nivåene. I store trekk viser resultatene på nasjonale prøver en slik tendens. Eksemplet fra lesing, 5. trinn viser dette. Det finnes imidlertid områder der denne tendensen ikke er så klar. Tabell 6: Mestringsnivå regning 8. trinn I dette eksemplet ser vi at andelen elever på laveste nivå har gått ned og antall elever på høyeste har gått opp, mens vi har en negativ utvikling mellom nivåene imellom. For kommunen som helhet er resultatene gledelig. Den viser at det vi gjennom de siste årene har hatt fokus på, gir resultater som kan leses ut av de nasjonale prøvene. Særlig legges det merke til at regning har en klar forbedring. Det er fortsatt forskjeller skolene mellom. Materialet viser klare tendenser til en utjevning mellom sammenlignbare skoler. Det er fortsatt skoler som har store utfordringer i forhold til læringsutbytte. På den annen side har vi skoler som er blant de beste i landet. De nasjonale prøvene er først og fremst et redskap for den enkelte skole og det enkelte lærerfelleskap for å bedre eget læringsarbeid og derved få bedre læringsresultater Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken analyseres av OK-avdelingen med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene.

6 Tabell 7: Karakterutvikling eksamen Karakterutvikling eksamen Tabell 8: Karakterutvikling standpunkt Karakterutvikling standpunkt 4,5 4 3,5 3 2, Engelsk 3,7 3,5 3,6 3,7 3,6 4,1 Matematikk 3,3 3,3 3,1 3 3,2 3,8 Norsk hovedmål 3,8 3,9 4 3,7 4,1 Norsk sidemål 3,4 3,5 3,5 3,7 3,8 4,2 4 3,8 3,6 3,4 3, Engelsk 3,8 3,8 3,9 3,9 3,8 4 Matematikk 3,4 3,4 3,6 3,5 3,5 3,6 Norsk hovedmål 3,8 3,9 3,9 3,8 4 3,8 Norsk sidemål 3,5 3,7 3,7 3,5 3,8 3,5 De to overstående tabeller viser at elevene som gikk ut av grunnskolen i Bodø våre 2009 gjorde sitt beste resultat på sentralt gitt skriftlig eksamen siden 2004 uavhengig av fag. Sterkest forbedring registreres i matematikk. Standpunktkarakterene viser samme tendens når det gjelder engelsk og matematikk, mens norskfagene går noe ned. Det er verdt å merke seg at elevene i Bodø får lavere standpunktkarakterer enn eksamenskarakterer. Karakterene gir grunnlag for inntakspoeng grunnskolepoeng til videregående skole. Tabell 9: Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng , , , , , Elevene i Bodø får stadig høyere nivå sett ut fra inntakspoeng til videregående skole. Tabell 10: Inntakspoeng, sammenligning Inntakspoeng sammenligning 43,00 42,00 41,00 40,00 39,00 38, ,00 36,00 35,00 Bodø kommune Nasjonalt Nordland fylke Kommunegruppe 13 Skedsmo kommune Sandefjord kommune Ålesund kommune Rana kommune Narvik kommune Harstad kommune Tromsø kommune Sammenlignet med andre kommuner er resultatet i form av inntakspoeng eksepsjonelt bra elvene fra Bodø stiller med andre ord sterkt i konkurransen om plasser i den videregående skolen Resultater voksenopplæring IMDI utarbeider årlig rapport over andelen elever med flyktningbakgrunn som består de obligatoriske norskprøvene 2 og 3. Av Bodø voksenopplærings elever besto 96% den muntlige

7 delen av norskprøve 2, mens 69% besto den skriftlige. Dette er henholdsvis 3 og 14 prosentpoeng bedre enn gjennomsnittet for landet. I begge tilfellene ligger Bodøs resultater over regjeringens mål. På norskprøve 3 var det 63% som besto den muntlige delen, mens 48% bestod den skriftlige. Dette er henholdsvis 19 prosentpoeng under og 1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. På denne prøven er det relativt langt opp til regjeringens mål på 95% for muntlig og 60% for skriftlig Læringsmiljøet Hvert år gjøres elevundersøkelsen. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Selv om de fleste skolene bruker undersøkelsen på alle elever fra 5. trinn, er det på de trinn hvor den er obligatorisk vi har det beste sammenligningsgrunnlaget. Tabell 11: Læringsmiljø 7. trinn Tabell 12: læringsmiljø 10. trinn Det er svært små forskjeller å spore fra til Elevene responderer godt på både motivasjon og trivsel. Det er lite mobbing. Lignende tendens viser seg på elevdemokrati. Det scores lavest på fysisk læringsmiljø og medbestemmelse. Det registreres en bedring på fysisk læringsmiljø på begge trinn noe som kan ha sammenheng med det økte nivået på vedlikehold av skolene. Tabell 13: Læringsmiljø 7. trinn sammenlignet Tabell 14: Læringsmiljø 10. trinn sammenlignet Elevene i Bodø responderer markert lavere enn gjennomsnittet på fysisk arbeidsmiljø og elevdemokrati. På andre faktorer spriker det noe mellom 7. og 10. trinn. Det er verdt å merke seg at våre 10. klassinger fortsatt er litt mindre fornøyd med karriereveiledningen enn gjennomsnittet Frafall i videregående skole En viktig indikator på hvor godt vi lykkes med det kommunale skoleeierskapet, er graden av frafall i den videregående skolen. Det er grunn til å anta at en grunnskole som motiverer elevene til innsats, har høy grad av kvalitet på undervisningen og god oppfølging, vil minke frafallet når elevene kommer over i den videregående skolen.

8 Tabell 15: Frafallsprosent Nordland Frafallsprosent Nordland Tabell 16: Frafall i 2009 Frafall ,00 7,50 7,00 6,50 6, ,50 5,00 4,50 4, Serie1 7,58 7,10 7,1 6,78 5,92 5, BODIN BODØ FAUSKE SALTDAL VIDEREGÅENDE VIDEREGÅENDE VIDEREGÅENDE VIDEREGÅENDE NARVIK VGS Nordland SKOLE SKOLE SKOLE SKOLE Serie1 4,42 7,71 4,41 5,78 7,1 5,74 Det konstateres med tilfredshet at frafallet i Nordland går nedover. De to videregående skolene i Bodø er ikke noe unntak, selv om Bodø videregående har et urovekkende høyt frafall sett i forhold til gjennomsnittet og Bodin videregående. Her må tas med i vurderingen at elevgrunnlaget ved de to skolene er forskjellig. I alle fall er dette et felt som må ha fokus i forhold til å redusere frafallet ytterligere Innsatsteamets arbeid Innsatsteamet har siden oppstart , mottatt 68 henvendelser om bistand fra Bodø-skolene. Av disse har 20 henvendelser ikke medført omfattende tiltak initiert av teamet. Nesten alle henvendelsene omhandler enkeltelever. Tre av fire henvendelser gjelder gutter. I om lag halvparten av sakene foreligger det en diagnose fra BUP. Det er flest henvendelser fra femte, sjette, niende og tiende trinn, med til sammen 44 henvendelser. Avsluttede tiltak har ført til bedring av situasjonen, så langt teamet kjenner til. Innsatsteamet har uten unntak arbeidet for at eleven skulle fortsette på skolen de tilhører. I samarbeid med lærere og hjem har teamet fokusert på de voksnes atferd i relasjon til barnet/eleven/gruppa, med vekt på å skape forutsigbare og trygge rammer i skolehverdagen Tilsyn med skolene høsten 2009 På bakgrunn av bystyrevedtak PS 09/55 ( ), ble det gjennomført tilsyn med skolene i perioden 15. september til 19. november Tilsynet ble gjennomført av to personer fra OKavdelingen og en rektor fra en annen skole. Foruten intervju med rektor, ble teamledere/ plangruppe tillitsvalgte, PP-arbeider, elevrådet, FAU-leder og noen steder flere lærer/ elever / foreldre intervjuet. Undervisningssjefen har utarbeidet en egen rapport fra tilsynet. På bakgrunn av bystyrevedtaket besluttet OK-avdelingen å ha følgende fokus for årets tilsyn: Integrering: Hvordan integreres elevene i et lærende fellesskap? Hva skjer når en elev ikke oppfører seg bra? Hvem gjør hva? Ekskludering og inkludering hvem har og hvem tar ansvar? Læring: Hvordan tolkes og brukes kartleggingsresultatene? Hvilke konsekvenser trekkes av resultatene? Hvem tolker? Hvilke konsekvenser trekkes? Hvem trekker konsekvensene? Hvilke tiltak gjøres hva endres? Underveisvurdering; hvordan involveres elevene i eget vurderingsarbeid? Begynneropplæring og rutinemessig, tidlig innsats. Hva skjer når en dårlig leser oppdages? PP-tjenesten arbeidet med å minke omfanget av spesialundervisning. Hvordan involveres PP-tjenesten i skolens system(at)iske arbeid? Hvordan bidrar PP-tjenesten til å få ned antall tilmeldinger? I tillegg ønsket vi å undersøke det mer forvaltningsmessige med følgende fokus: Kontroll av at forrige års avvik er lukket Underveisvurdering gjennomslag for opplæringsloven Kapittel 3 og 4;

9 - Innholdet i kontakten med heimen - Oppfølging av elevene Fysisk aktivitet opplæringsloven 2A Sikring av likeverdig undervisning ved lærerfravær. Hvordan utøves det kollektive ansvaret for likeverdig undervisning ved fravær - skolens morgenrutiner. Ansvarsfordeling og vurdering ved fravær Sentrale funn ved tilsynet: Med et par unntak, har skolene fulgt opp pålegg og råd som ble gitt under tilsynet høsten Vårt umiddelbare inntrykk er at det ikke ser ut til å være store problemer rundt uro i klasserommene. De fleste lærerne har god kontroll på elevene i undervisningssituasjonen. Det er noen forskjeller i forhold til hvordan ledelsen på skolene involverer seg. På noen skoler brukes rektor og inspektør relativt ofte for å rydde opp i situasjoner rundt uønsket atferd, på andre hender det nesten aldri. På noen skoler har man fora som diskuterer og beslutter tiltak i forhold til problemer knyttet til elevatferd. Noen skoler har systemer for avdekking og tiltak, andre har det ikke. Det er et klart inntrykk at PALS 1 -skolene kommer godt ut av det i forhold til integrering av elevene. Innsatsteamet har vært i aktivitet på flere skoler. Deres inngripen får i alle sammenhenger godt skussmål. PP-tjenesten har svært varierende grad en rolle i forhold til denne problematikken. På noen skoler brukes dette personalet til observasjon og rådgivning i forhold til problematferd, andre steder inngår ikke dette i oppgavene til PP-tjenesten. Alle skolene er opptatt av å oppnå gode resultater. På noen skoler legges resultatene fram uten noen tolkning fra ledelsen, og gjøres til gjenstand for mer private tolkninger i noen tilfeller bortforklaringer snarere enn forklaringer. Hovedinntrykket er at lærerne tar resultatene meget seriøst, analyserer dem og søker å gjøre forbedringer i forhold til elevenes læringsarbeid. Bare i få tilfeller drøftes resultatene på systemnivå. Sammenlignede analyser internt forskjeller mellom fag, grupper eller klasser problematiseres i liten grad. Resultatene brukes bare sjelden som utgangspunkt for refleksjon omkring lærerrollen og undervisningen. Alle skolene har fokus på vurdering, og alle har gjort noen grep i forhold til forrige års tilsyn. Det konstateres at skolene er i en prosess. Dette forsterkes ved at de deltar i kommunenes felles prosjekt på dette feltet. Kartleggingsregimet gir godt grunnlag for tidlig avdekking av problemer når det gjelder leseferdighet. De fleste skoler har delvis som frukt av STRAKS 2 -arbeidet rutiner som slår inn for å avhjelpe svake læringsresultater i lesing. Lesing som grunnleggende ferdighet synes lite reflektert på ungdomstrinnet. Gjennom omorganiseringen av PP-tjenesten ønsket Bodø kommune å få til mer systemarbeid i tjenesten. Dette betyr i praksis at tjenesten er mer opptatt av undervisningen og utviklingen av denne, enn eleven og hva som måtte være i veien med denne. Dette er konkretisert av bystyret ved å understreke tjenestens ansvar for å minke behovet for spesialundervisning. Det konstateres at tjenesten er godt på vei. På alle skolene gjøres det forarbeid før evt. arbeid med sakkyndig vurdering starter. Det konstateres at en god del av behovet for spesialundervisning synes å bunne i atferdsrelaterte problemer. PP-tjenestens rolle som veiledere i forhold til klasseledelse er lite framtredende. 1 PALS står for Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling. PALS er en skolemodell som sammen med behandlingsprogrammet PMTO (Parent Management Training - Oregon-modellen) utgjør en helhetlig innsats for å styrke barns sosiale kompetanse og forebygge og mestre problematferd både i skolen og hjemme. 2 Bodø kommunes prosjekt for språkutvikling og Lese-/ skriveopplæring i barnehage og skole

10 Fysisk aktivitet på mellomtrinnet ble lovfestet fra Alle skolene har merket seg dette lovpåbudet. De fleste har imidlertid en litt avventende holdning. Det kan det for så vidt være gode grunner til staten har ikke akkurat vært i forkant med å gi opplysning om hvordan lovkravet skal tolkes. Ingen skoler har på bakgrunn av lovkravet utvidet skoledagen. Dette er en forutsetning i direktoratets tolkning av loven. Alle skolene har et godt system for melding av fravær. De syke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte, og papirarbeidet rundt fravær blir godt ivaretatt. Vi legger merke til at skoler med kollektivt system - der lærere og ledelse tar et felles ansvar i forbindelse med fravær - har stor fornøydhet blant lærerne. Elevene rapporterer at det foregår læringsaktiviteter av god kvalitet selv om noen lærere er syke. På skoler med sentralstyrt system er fokus på vikarmangel mye større, og elevene rapporterer om mer uro når de har vikar. På de aller fleste skolene meldes det om at elever med spesielle behov blir i varetatt i mange tilfeller prioritert - ved lærerfravær. Noen skoler melder imidlertid om at disse elevene nedprioriteres systematisk ved at spesialpedagogisk støtte blir brukt som vikar. Under tilsynet kom det selvsagt fram en god del opplysninger som var litt utenom temaene. Noen av disse momentene er verdt å dvele ved. På flere skoler har vi opplevd en del forvirring fra lærehold. Hva som er virkemiddel for bedre læring, overordnet prinsipp eller formål virker uklart. Dette gjelder på flere områder, eksempler er individuelt tilpassa opplæring, aldersblanding og entreprenørskap. I mange tilfeller har skoleledelsen sikkert også den kommunale skoleledelsen bidratt til denne forvirringen ved å være uklar i forhold til hensikten med de tiltak som prioriteres. Lærere som ellers gjør et godt arbeid både sammen og hver for seg og oppnår gode læringsresultater, kan gå rundt med dårlig samvittighet fordi de ikke har aldersblanding eller driver med entreprenørskap. Når virkemidler blir prinsipper eller formål blir det uinteressant hva som kommer ut av det i forhold til læringsresultater, skaper det forvirring. Teamledernes oppgaver varierer mye. Enkelte steder er teamledernes oppgaver begrenset til å sitte i plangruppa, samt lede relativt sporadiske møter i teamene. På enkelte skoler har teamlederne en mer uttalt lederrolle og leder det daglige, pedagogiske arbeidet innbefattet vurdering og organisering i forbindelse med fravær. Teamlederne signaliserer også ganske stor forskjell i oppfatning av rollen. Noen teamledere har en slags tillitsvalgtrolle, og føler det som en sentral del av sin funksjon å framføre signaler til ledelsen på vegne av teamene. Andre teamledere har klar oppfatning av å være et redskap for ledelsen ja, i noen tilfeller en del av ledelsen. Teambegrepet har svært forskjellig innhold. På de fleste skolene er teamet et kollektiv som sammen har ansvaret for undervisningen av en avgrensa elevgruppe. På noen skoler er teamet en overbygging over flere mindre kollektiver eller sterkt autonome lærere. Innholdet i teamarbeidet varierer også mye. Noen få steder vet vi at teamene arbeider tett sammen om undervisningen. Lærerne diskuterer undervisningsforløp og fordeler oppgaver med elevenes læringsutbytte som mål. Det vanligste er imidlertid at teamene er en administrativ enhet, der oppgaver blir fordelt ut fra mer praktiske hensyn. Bare sjelden blir selve undervisningsforløpene diskutert. Alle team ser på sin hovedoppgave å lage arbeidsplaner for elvene. Som oftest lages det en felles plan for hele trinnet, med tilpasninger for enkelte elever. Medbestemmelsesmøte med organisasjonene gjennomføres noenlunde rutinemessig på alle skolene. I dette forum diskuteres saker om arbeidstid, økonomi, organisering av skolen etc. Det er bare unntaksvis at det diskuteres pedagogiske problemstillinger. Dette defineres som plangruppas oppgave.

11 Skolene framstår veldig forskjellig når det gjelder fysisk standard. Dette er naturlig sett i forhold til at skolene er fra forskjellige generasjoner og at det ikke er midler til å til en hver tid opprettholde den mest moderne standard. Vi konstaterer at det er relativt store behov for vedlikehold. Noe som imidlertid bærer i øynene, er den store variasjonen i forhold til orden og ryddighet. Noen skoler virker rotete i noen tilfeller overmøblert. Andre steder opplever man gjerne på tross av at selve byggets standard står tilbake å ønske orden og ryddighet. Mellom oss som har gjennomført flere tilsyn, har det vært diskutert og reflektert over det vi kan kalle skolenes bærekraft. På enkelte skoler virker det som man har kontroll og overskudd. Man ser lyst på utfordringer og har stor takhøyde for å takle forskjellighet. Andre steder opplever vi at det meste ses på som problemer. Det er liten grad av overbærenhet både kollegialt og i forhold til elever og foreldre. Enkelte skoler framstår med avklaret rolleforståelse og klart oppfatta forventninger. Andre steder sliter man med forståelsen av egen rolle og handlingsrom. På sistnevnte skoler er trykket mot ledelsen stort, og lederne opplever ofte å være på etterskudd. 3. Ressurser i grunnskolen 3.1. Økonomiske rammevilkår Bodø Gruppe 13 Nordland Nasjonalt Elever per årsverk 11 10,7 10,3 10,8 11,6 8,8 10,7 Herav elever per undervisningsrelat. årsverk 12,3 12,1 11,6 12,1 13,2 10,3 12,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,5 13,2 12,3 12,6 14,2 11,2 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 14,6 14,6 14,4 13, ,2 14,8 Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. og priv. bruker Antall elever per datamaskin 5,4 4 3,5 3,6 3,4 3,3 3,2 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 16,8 16,6 15,7 15,4 15,3 18,1 16,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 6,6 6,8 7,3 7,2 6,9 10,3 7,6 Elever per kommunal skole Voksentetthet - utvikling 1804 Bodø - jfr Kostra Elever per årsverk Herav elever per undervisningsrelat. årsverk Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn Ovenstående tabell viser utviklingen på sentrale områder innenfor skoledriften i Bodø over de 4 siste år, samtidig som nivået i 2009 sammenlignes med kommunene i gruppe 13, Nordland og nasjonalt. Voksentettheten i skolen har gradvis økt til og med Flere av skolene hadde en større voksentetthet enn det de hadde økonomi til og det førte til at flere av

12 skolene gikk med underskudd i Dette måtte hentes inn i 2009 gjennom å holde stillinger vakant - dette sammen med generelle innstramninger, bidrag til innsatsteamet som måtte tas gjennom stillingsressurser bidrog til at voksentettheten gikk ned i 2009 til det nivået vi hadde i 2007 Fremdeles ligger Bodø bedre an enn snitt i gruppe 13 og nesten på snitt nasjonalt, men betydelig mindre voksentetthet enn gjennomsnittet for kommunene i Nordland fylke. Vi ser på figuren over til venstre at gjennomsnittlig gruppestørrelse er gått ned på ungdomstrinnet, men er økt på barnetrinnet. Målet er egentlig det motsatte: gjennom tidlig innsats og mindre grupper på barnetrinnet å minske behovet for å ha mindre grupper på ungdomstrinnet. Bodø bruker mer på lønn og korrigerte brutto driftsutgifter, men mindre på inventar/ustyr og undervisningsmateriell enn kommunene i gruppe 13. Antallet elever per datamaskin har gått ned fram til 2008 og målet om antall elever per datamaskin på 4 nådd, men snittet er nå på vei opp igjen. Vi ligger nå over snittet for både gruppe 13, Nordland og landet. Det tyder på at vi ikke er i stand til å fornye nok PCer årlig. Andelen av elever som får spesialundervisning går ned, men Bodø er ennå over snittet i gruppe 13. Andelen av undervisningstid til dette formålet går ned og ligger nesten likt med gruppe 13-nivå. Det tyder på at skolene er blitt flinkere til å utnytte ressursene til å nå flere elever og at Bodø nå nærmer seg snittet for sammenlignbare kommuner. Tallene tyder på at Bodø kommune fremdeles tyr til for mye spesialundervisning, der hvor andre sammenlignbare kommuner klarer å tilrettelegge. Det er et uttalt mål å tilpasse undervisningen på en bedre måte med sikte på å nå flere elever innenfor det som er normalt opplegg. Den nye organiseringen av PP-tjenesten og innsatsteamet har bidratt til at vi nå er på rett vei og skal framover ytterligere kunne rettlede skolene i hvordan undervisningen i større grad kan tilrettelegges innenfor en normal organisering Økonomisk resultat 2009 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2% av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskapet. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøre inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2005 til 2008 for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. Tallene i parentes angir underskudd. Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Enhet Før 2% Før 2% Før 2% Før 2% Før 2% Etter 2% Alberthaugen Alstad B Alstad U Aspåsen Bankgata Bodo VO Bodøsjøen Grunnskolektr Grønnåsen Helligvær Hunstad B Hunstad U Kirkhaugen Kjerringøy

13 Kulturskolen Landego Løding Løpsmark Misvær Mørkvedmarka Naturskolen ppt Rønvik Saltstraumen Saltvern Skaug Skjerstad Støver Tverlandet Østbyen SUM Millione Resultat Før 2% Etter 2% Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Tallene for skolene i Bodø samlet viser at det har skjedd en kraftig forbedring av resultatene på de fleste av enhetene i løpet av de siste år. Som det framgår er det totalt 15 av enhetene som i 2009 (19 i 2008) gikk med underskudd. Men underskuddene for de fleste av disse er mer håndterlig. Av disse er det 5 som har dramatisk forverra resultatet sitt fra 2008 til 2009 eller hvor resultatet ikke er blitt nok forbedret i Som vi ser av figuren nedenfor; av de skolene med størst underskudd i 2008 så er det kun Rønvik som ikke har klart å komme seg innenfor 2% av bruttobudsjettet i underskudd. Tverlandet og Saltstraumen er kommet i pluss! Tusener Resultat noen skoler Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Rønvik Saltstrau men Saltvern Tverlandet Østbyen Som figuren under viser så har skoler som Løpsmarka, Mørkvedmarka, Kulturskolen og Bankgata forverret sitt resultat i For Kulturskolens del skyldes det filmfesten som skal dekkes gjennom tilførsel til den kulturelle skolesekk. Vi kunne også tatt med Skaug og Bodøsjøen i denne figuren ettersom disse også har en forverring av resultatet. Hunstad barneskole og Løding ser ut til å ha kontroll over sitt underskudd.

14 Tusen Resultat noen skoler Bankgata Hunstad B. Kulturskolen Løding Løpsmark Mørkvedmarka Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 Handlingsrommet når det gjelder fordeling av ressurser mellom skolene, er relativt begrenset. Vi må følge statens minstekrav som er de gamle reglene for klassedeling. I store trekk har skolene de samme personalressurser neste skoleår som inneværende ut fra elevtall og spesielle utfordringer i elevgrunnlaget. Det er i løpet av inneværende skoleår lagt ut en god del av reserven for å dekke opp for elever som kommer flyttende til Bodø og/eller Bodø-elever med endret diagnose, samt personale som må gå på topp av helsemessige årsaker. Tallene viser at rammer i skolene er trange, men at skolene viser vilje til å holde seg innenfor disse Budsjettet for skoleåret I Budsjett 2009 fikk vi tilført 3,5 millioner fra staten som skulle brukes til høsteffekt tidlig innsats for trinn 1-4 og fysisk aktivitet på trinn 5-7. På grunn av innføring innsparing på 3,3 mill kr og opprettelse av innsatsteam ble ikke disse midlene brukt som staten har forutsatt i I Budsjett 2010 fikk vi tilført 6 mill fra staten som skulle brukes til våreffekt tidlig innsats for trinn 1-4 og fysisk aktivitet på trinn 5-7. Disse midlene må istedenfor bare på vårhalvåret anvendes på et helt skoleår. Det betyr at det blir brukt 60% av det staten ønsket da disse midlene ble lagt inn i rammen til Bodø kommune. Fra skoleåret 2010/11 styrkes Bodø-skolene dermed med ca 10 årsverk pedagogstillinger og ca 2 årsverk fagarbeidere. Regjeringen tilførte i statsbudsjettet ca 2 mill kroner høsteffekt til leksehjelp trinn 1-4 og økt timetall på barnetrinnet. Fra skoleåret 2010/11 styrkes Bodø-skolene dermed med ca 2 årsverk pedagogstillinger og ca 7,5 årsverk fagarbeidere. Når det gjelder ca 4,5 årsverk av fagarbeiderstillingene så er disse inne i SFO i dag, men skal fra høsten bruke sin tid til leksehjelp. Som en indirekte effekt av dette vil vi legge inn utvidet leksehjelp på skoler som er avhengig av skyss og hvor vi i dag bruker penger på midtskyss. Dette utgjør ca 1 årsverk fagarbeider. Dette er tiltak som har vært mulig å gjennomføre på grunn av budsjettvedtaket i Bodø kommune som gjorde at Bodø-skolene slapp å ta innstramninger på 1,7 mill for nedgang i elevtallet og 3,9 mill i effektivisering.

15 Ant. elever pr pedagog Voksentetthet barnetr.skoler /9 (gsitild) og 2009/10 (tild) 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 AlstB Aspås Bodøsj Gr.ås HunstB Løding Mørkv Skaug Støver Østb GSI ,2 13,0 15,0 11,4 11,6 12,7 11,2 11,3 13,0 12,9 Tildeling ,2 11,8 15,3 11,4 13,1 12,6 11,9 11,1 13,0 12,1 Tildeling ,0 11,3 14,8 11,0 12,0 12,7 11,4 10,6 12,1 12,0 Skoler Vi ser at tildelingene til barneskolen gjennom midlene til tidlig innsats. Om noen år vil også Bodøsjøen skole nærme seg samme voksentetthet som 1-10 skole som Rønvik og Løpsmark.. Ant. elever pr pedagog Voksentetthet u-trinnog 1-10 skoler (fulldelt) /9 (gsitild) og 15,0 2009/10 (tild) 10,0 5,0 0,0 Alberthg AlstU Bankgata HunstU Løpsm Rønvik Saltvern Tverl GSI ,6 9,5 9,7 10,9 11,8 11,7 11,6 10,3 Tildeling ,7 10,4 10,5 12,0 12,5 10,9 13,4 10,2 Tildeling ,0 10,1 10,5 11,6 11,6 11,2 13,1 10,4 Skoler Voksentettheten på skoler med ungdomstrinn går ikke noe særlig ned. Vi ser det skjer en viss utjevning mellom de som har hatt en gunstig voksentetthet og de som har hatt en lav voksentetthet. Dette vil fortsette i årene framover. Ant. elever pr pedagog Voksentetthet 1-10 skoler (fådelt) /10 (gsi/tild) og 20010/11 12,0 (tild) 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Landego Helligv Kjerringøy Misvær Skjerstad Saltstr GSI ,7 3,8 5,7 7,1 6,9 9,8 Tildeling ,1 4,3 5,9 6,8 6,9 8,9 Tildeling ,6 3,6 4,5 7,2 6,8 9,0 Skoler

16 Figuren for voksentetthet i 1-10 skoler (fådelt) viser at mange skoler får en reduksjon i voksentettheten (dvs. antall elever pr pedagog går opp) for skoleåret i forhold til Vi ser at det på enkelte skoler er forskjell på tildelingstallene og GSI-tallene 3 for skoleåret 2009/10. Dette kan komme av at tidspunktet for tallene er forskjellig pga. at tildelingstallene er fra februar 2009 og GSI-tallene er fra oktober I dette tidsrommet kan det ha skjedd en del ekstraordinære tildelinger pga. endret behov, for eksempel nye elever med behov, samt omveksling mellom pedagogressurs og hjelperessurs. Det samme vet vi også skjer i tidsrommet fra oktober og ut skoleåret. 4. Elevtall og prognoser Elevtallsutviklingen i grunnskolen viser de nærmeste årene en svak nedgang i elevtallet for kommunen sett under ett. Årsaken til det er at vi har 3 sterke årskull på ca 650 elever som vil gå i 8. til 10. trinn de kommende skoleår. Disse årskullene vil i de nærmeste 3 år forsvinne ut, mens årskull som kommer inn vil være mindre. Endringen vil komme fra 2014 da vi får inn store kull og med mindre kull går ut. Dette indikerer et fall i elevtallet på ca 50 i perioden 2010 til / / / / /15 Alberthaugen Alstad B Alstad U Aspåsen Bankgata Bodøsjøen Grønnåsen Heligvær Hunstad B Hunstad U Kirkhaugen Kjerringøy Landego Løding Løpsmark Misvær Mørkvedmarka Rønvik Saltstraumen Saltvern Skaug Skjerstad Støver Tverlandet Østbyen SUM u/ friskoler St. Eystein SUM GSI Grunnskolens informasjonssystem på internett. System hvor skolenes ressursbruk registreres. Dette skjer hver høst.

17 Vi har tall fra Kompas 4 basert på tall fra SSB 5, men har ikke tatt hensyn til flytting som følge av bl.a. boligbyggingsprogrammet ikke er utarbeidet. Vårt tallmateriale er dermed ikke godt nok til å kalles en reell prognose. Tabellen viser et jevnt elevtall for de aller fleste skolenes vedkommende. Selv om elevtallet går noe ned i de kommende 2-3 år, betyr dette ikke at ressursene til skolene totalt sett kan reduseres. Reduksjonen kommer over hele kommunen og utgjør i underkant av 0,5 elev per klasse. Dette regnet ut fra en klassestørrelse på gjennomsnittlig 25. Vi ser at fra 2014 snur nedgangen til oppgang i elevtallet og dette må rammen i skolebudsjettet være dimensjonert for. St. Eystein skole reduserer rammetilskuddet, men Bodø bærer fortsatt utgiftene til spesialundervisning, skoleskyss og fremmedspråk. Alstad ungdomsskole vil få et redusert elevtall når Bodøsjøen skole utvides til 1-10, og brakkene som ble satt opp for å ta elevtallstoppen vil da forsvinne. Vi forventer at Bodøsjøen vil øke enda mer som en følge av boligbyggingen, men på grunn av at boligbyggingsprogram ikke er utarbeidet, vet vi ikke hvor mye og hvilke skoler som reduseres som følge av at elever flytter til Bodøsjøen. Løpsmark skole ser ut til å få en ganske rask nedgang i elevtallet. Boligbyggingsprosjekter som Bremnes, og videre innover Nordsia, vil kunne motvirke dette fallet. Grønnåsen skole viser også en markert tilbakegang, men erfaringene viser at her skjer det vanligvis en stor omsetning av brukte boliger hvor barnefamilier flytter inn til området. Skolen er allerede full, bruker spesialrom til klasserom, og har et provisorium som skulle ta en topp i elevtallet. Et større boligbyggingsprosjekt vil dessuten komme i Jensvolldalen og Svartlia 2. Det vil derfor i de nærmeste årene være nødvendig å starte planleggingen av kapasitetsløsning mellom Saltvern og Grønnåsen for å kunne ta unna for det voksende elevtallet på Saltvern. Grunnskolekontoret har de siste årene ikke anbefalt å bygge flere boliger i Saltvern og Grønnåsen. Siden det heller ikke er pedagogisk forsvarlig å bygge ut disse skolene, må det vurderes å etablere en ny skole for å frigi områdene for ytterligere boligbygging. Hunstad Sør, og etter hvert Mørkved Sør, vil komme som nye utbyggingsområder, og på grunn av manglende skolekapasitet i omliggende skoler er etablering av ei ny skole ved Mørkvedbukta under planlegging. Dersom man fortsatt ikke bygger ut boliger i Saltvern, Grønnåsen og kun et mindre antall i Hunstad Sør og ikke noe drastisk skulle hende med befolkningsutviklingen i byen, vil man for de nærmeste 4-5 årene ha en relativt god skoledekning samlet sett. Det betyr at noen skoler er veldig fulle, mens Vekstrate siste to år Investering i skole pr innbygger Snitt pr siste 2 år Sarpsborg 2,17 % 1532 Fredrikstad 2,31 % 2087 Skedsmo 3,42 % 2960 Gjøvik 1,79 % 1523 Drammen 4,03 % 444 Arendal 2,34 % 3157 Sandnes 4,25 % 1511 Haugesund 3,32 % 1383 Bodø 2,68 % 718 Tromsø 3,01 % 1025 KG13 Gj.snitt 1773 Gjsnitt Nordland 1330 Gj snitt landet 1809 andre, spesielt i kommunens utkant vil ha god plass. Etter den perioden vil elevtallet bli høyere enn det er i dag. Det er derfor viktig å ha planlagt kapasitetsøkning for framtidig byutvikling i Hunstad/Mørkved-Sør. Som tabellen til venstre viser så er det flere kommuner som ligger rundt Bodøs vekstrate de to siste år. Hvor mye disse byene investerer i skole varierer mye. Dersom vi skulle lagt på snittet i kommunegruppe 13 så måtte vi ha økt de årlige investeringene i skole fra ca 32 mill til over 80 mill årlig. Sammenligner vi oss med Skedsmo, som vi ofte gjør, så skulle årlige investeringer lagt på ca 133 mill kr. 4 Prognoseprogram som henter sammensatte data fra SSB 5 Statistisk sentralbyrå

18 5. Konklusjon og anbefaling 5.1. Status i forhold til bystyrets vedtak av I Bystyresak PS 09/55 ( ), vedtok bystyret følgende: Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret er bekymret for den regnskapsmessige resultatutviklingen i grunnskolene, og beslutter på den bakgrunn følgende: - OK avdelingen må intensivere oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap. - Det er en forutsetning for framtidige økninger i budsjettene at lederne i skolesektoren viser at de kan forvalte de ressurser de har. 2. Det store ansvar som utvises skolelederne og den enkelte lærer, må følges opp med kontroll og støtte med vekt på følgende: - Det gjennomføres tester og prøver i henhold til strategiplanen for skoleeierskapet. - Undervisningen av elevene er et kollektivt ansvar for lærere med komplementær kompetanse i fag. Organiseringen må være slik at elevene allerede tidlig i skoleløpet, i så stor grad som det er mulig, får undervisning av lærere som har kompetanse i det fag de underviser i. - Tilsynet med skolene gjennomføres som rutine fra OK-avdelingen gjennomfører dette tilsynet om høsten og velger fokus for tilsynet slik at alle prioriterte områder nevnt i strategiplanen har blitt undersøkt i løpet av 3 år. 3. OK-avdelingen gjennomfører kompetanse- og profesjonsutviklingstiltak med vekt på følgende: - Klasseledelse, vurdering og elevmedvirkning i læringsarbeidet - Regning, matematikk og lesing med vektlegging av tidlig avdekking og rutinemessig innsats - Lederutviklingsprogrammet fortsetter med mulighet for å ta mastergrad i skoleledelse. I løpet av 2 år bør alle skoleledere i kommunen fylle statens krav til kompetanse hos skoleledere - Det legges fram egen sak om kompetanse- og profesjonsutvikling 4. Utviklingen av skoleanlegg fortsetter i tråd med vedtak gjort av bystyret - Bodøsjøen skole, byggetrinn 2, påbegynnes og ferdigstilles slik at oppbygging av ungdomstrinnet kan starte høsten Utviklingen av Saltvern skole skjer innenfor bevilgninger gitt i budsjett og økonomiplan - Vedlikeholdsplan for skolene gjennomføres i tråd med prioriteringer gitt av formannskapet - Det legges fram sak om skolestrukturen i løpet av Det legges fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren 2010, der det gjøres rede for oppfølgingen av dette vedtak. OK-avdelingen har fulgt opp skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte enhet har månedlig blitt avkrevd rapport, samtidig som resultatene har blitt overvåket og veiledning gitt etter behov. Ikke alle skoler har kommet helt i mål, men alle er på vei mot et regnskap som ballanserer i forhold til budsjett. Samlet sett har grunnskolene bedret resultatet med ca 6 mill kr. Fra 2008 til Tilsyn med skolene er blitt gjennomført, og tiltak satt i verk. I de fleste tilfeller opplever man at tro og tradisjon tillegges større vekt enn viten. Det tar tid å bevege skolene fra et system preget av klasselærere til et system preget av faglærere. Det konstateres at skolen er kommet noe forskjellig på dette feltet, men at alle er på riktig vei. Opplegget for profesjons- og kompetanseutvikling er gjennomført i følge vedtatt plan se egen sak på dagens kart. Bodøsjøen skole er under bygging, og det nye bygget står ferdig i juli Ombygging av deler av byggetrinn 1 er beregnet ferdig til jul Saltvern skole er stadig under renovering. I løpet av siste skoleåre har det blitt etablert to nye klasserom med tilhørende grupperom i den tidligere svømmehallen. Tidligere administrasjon er bygd om til felles bibliotek/ mediatek. I tillegg er det gjennomført flere mindre tiltak ute og inne. Vedlikeholdsplanen for skolene er fulgt. Tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen kom godt med. Sak om skolestrukturen ble lagt fram for OK-komiteen og formannskapet i oktober 2010.

19 5.2. Utfordringer skoleåret Oppsummert, kan det langt på vei konstateres at Bodø kommune som skoleeier har foretatt seg mye riktig i løpet av siste året. Fokus på skolen som et sted for systematisk læring og faglig trykk med tydelige voksne, gir resultater! Tilsynet med skolene avdekket at det er mye å arbeide med i skolene. Som skoleeier har Bodø kommune lagt vekt på å bli mer definerende og krevende i sitt forhold til skolene. Dette gjelder både gjennom politiske vedtak som definerer kvalitet, og den administrative oppfølgingen av disse. Å endre skolekulturer tar tid. I så måte blir det en utfordring å holde fast ved klare krav, trygg oppfølging og stabile rammevilkår for skolene. Utviklingen av lærerprofesjonen blir fortsatt den viktigste utfordringen for skoleeierskapet. Dette betyr i første omgang at forskningsbasert viten om hva som virker settes over tro og tradisjon. Som skoleeier er det en utfordring å holde seg orientert innenfor skoleforskning, og formidle dette i det profesjonelle og politiske miljø. Når strategier skal velges enten det nå er i den enkelte klasserom eller på politisk plan, må forskningsbasert kunnskap tillegges avgjørende vekt. Et kjennetegn på en profesjon er at man benytter felles teknologi. I skoleverdenen handler dette om læringsledelse bruk av redskaper og teknikker for å motivere til læring. Redskaper må utvikles, prøves og implementeres. Dette krever systematikk over tid. Gjennom vurderingsprosjektet som ble igangsatt skoleåret , settes fokus på utvikling og erfaringsutveksling i forhold til vurdering for læring. Prosjektet varer i til sammen 3 skoleår, og er vårt viktigste grep i forhold til å øke kvaliteten på undervisningen. Skolene i landet har gjennom år vært preget av vente-og-se-holdning i forhold til problematikk som oppstår. Dette har ført til at mengden av spesialundervisning øker med elevenes alder. En endring i retning av tidlig innsats er på gang. Systematisk registrering, kartlegging og prøving gir muligheter for å utvikle indikatorer og redskaper for tidlig innsats. Dette betinger at det finnes gode redskaper for registrering og at det på grunnlag av dette utvikles rutiner. Et illustrerende eksempel på denne dynamikken er at det fra høsten 2010 innføres daglig, elektronisk registrering av elevfravær ledsaget av klare rutiner for inngripen allerede etter tre dager. Bystyret uttrykte for ett år siden klare forventninger i forhold til å gi elevene kompetente faglærere til erstatning fra allmennpedagoger. Forskning viser at dette er veien å gå for å øke elevenes motivasjon. Tilsynet viser klart at her fortsatt er en vei å gå. På mange skoler er klasselæreren som underviser i mange fag i færrest mulig klasser, en innarbeidet struktur som det tydeligvis tar tid å endre. Samarbeidsstrukturene i skolene arter seg forskjellig. Når lærere, skoleledere og annet støtteapparat møtes, er det ofte problemer med en enkelt elev, eller rent administrative oppgaver som ligger i bordet. På noen skoler og på noen team har man klart å få til samarbeid om selve undervisningen med elevenes læring som mål. Nøkkelen til systematisk profesjonsutvikling ligger etter all sannsynlighet i at lærerne setter sin egen og hverandres undervisning i sentrum for erfaringsutveksling. På den måten øker repertoaret for den enkelte og personalgruppen som helhet. Nasjonalt og lokalt er det behov for veiledning av nye lærere. Bodø kommune har gjennom noen år utviklet et opplegg for dette sammen med Høgskolen i Bodø. Opplegget er meget godt mottatt og behovet er ubestridelig. Videre utvikling av dette, vil kunne gi kommunen et fortrinn i forhold til rekruttering av nye lærere.

20 Lærerfravær vil alltid være et problem. Tilsynet viser at det finnes gode og mindre gode løsninger for å takle slikt fravær. På skoler med gode, kollektivt orienterte løsninger, klarer man å ivareta elevene på en bedre måte, og opplever større fornøydhet hos alle parter. Fravær skal ramme elevene likeverdig. Dette betyr at ingen skoler kan nedprioritere hensynet til barn med spesielle behov ved fravær. Det kollektive ansvaret for opplæringen av denne elevgruppen er avgjørende. Fortsatt satsing på matematikk og lesing anses som viktig og riktig. Lesing er en forutsetning for all faglig utvikling. Det er særlig lesing for elevene på mellom- og ungdomstrinnet som bør ha fokus. Matematikk har fortsatt lavere læringsutbytte enn andre fag. Det er viktig å beholde motivasjonen for faget som bør ha fokus. Her bør Newton, FLL og andre entreprenørskapsbaserte opplegg kunne benyttes for å øke interessen og kunnskapen hos elevene. Grunnskolen i Bodø har gode ledere. Dette skyldes god rekruttering og høy kompetanse. I øyeblikket studerer 18 personer mot mastergrad med vekt på skoleledelse. Innen utgangen av 2010, har alle skolelederne 30 studiepoeng eller mer i skoleledelse. Ent viktig grep var å ta med rekrutter i skolelederprogrammet som startet i Dette har ført til godt grunnlag for rekruttering. Det vil være en utfordring å vedlikeholde den teoretiske refleksjonskompetansen hos lederne. Det bør allerede dette året planlegges et etterutdanningsprogram. Et nytt rekrutteringsprogram for skoleledere bør vurderes med oppstart senest høsten Da bystyret behandlet evalueringen av PP-tjenesten etter to års drift som desentralisert, nettverksbasert tjeneste (PS 108/09, ) understreket man PP-tjenestens rolle i forhold til å minske behovet for spesialundervisning. Det er en utfordring for tjenesten å ha kompetanse i forhold til den problematikken som oppstår i skolen. Kompetanse på atferdsrelatert problematikk må prioriteters i forhold til nytilsettinger og etterutdanning. Den desentraliserte modellen må utvikles i retning av større vekt på forebygging og tidlig innsats. Innsatsteamets arbeid gir gode resultater. En arbeidsmåte som retter seg inn mot skolen som system i den forstand at det er de voksne som må ta ansvaret for atferdsendringer hos elevene, gir varig kompetanseheving i de personaler som får hjelp og støtte. Det er viktig at innsatsteamet fortsetter å arbeide etter en systemrettet modell. Skolefritidsordningen SFO har fra høsten 2010 nye oppgaver. Det skal gis gratis, frivillig leksehjelp til alle på trinn. Dette gjør i seg selv SFO til en mer integrert del av skolen. Framover må det være et mål å se SFO som en naturlig del av det totale læringsarbeidet, og kvaliteten i tjenesten må stadig være under vurdering og forbedring. Frafallet i videregående skole er for høyt. Det synes klart at grunnskolen har sin del av ansvaret for dette. Det viktigste bidraget grunnskolen kan gi er god opplæring som motiverer elevene til læring og bevarer lærelysten gjennom hele skoleløpet. Ikke desto mindre er det viktig å arbeide med overgangen mellom skoleslagene blant annet for å hindre feilvalg. I samarbeid med fylkeskommunen er det laget et årshjul. Utfordringen blir å gjennomføre dette med kvalitet. Gjennom det nyetablert samarbeidet med NAV og fylkeskommunen om karrieresenter, følges ungdom som har falt ut av videregående opp. Bodø voksenopplæring driver effektivt og har relativt gode resultater. Det er viktig at denne tjenesten arbeider målbevisst med å oppfylle regjeringen mål for resultater. Elevtilfang og rammevilkår varierer med antall flyktninger og innvandrere. Det er viktig å beholde en fleksibilitet som gjør tilpasning mulig.