Forfall meldast snarast på tlf eller til Varamedlemer møter berre etter nærare avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00312 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på tlf eller til Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. Kl er det møte med Gol reisemål, jf. epost datert 3. sept SAKSKART Side Saker til behandling 64/13 13/ Relokalisering og evt. etablering av Europris på Glitre 2 65/13 13/ Ny skole på Hallingmo - Finansiering og fremdriftsplan 7 66/13 13/ Byggjing av kontor og personalfasilitetar i tenesteområdet til utviklingshemma /13 13/ Etablering av varmesentral for fjernvarme i Gol tettstad 14 68/13 13/ Avtale om oppretting og drift av intermediære sengeplassar ved Hallingdal sjukestugu 17 69/13 13/ Søknad om midlar frå Åste og Halvor Jondalens legat 20 70/13 13/ Framskyving av tidspunkt for nedlegging av Herad skule 23 Delegerte saker 1/13 12/ Gnr. 10, bnr Søknad om kjøp av delar av eigedom Innvilga 2/13 13/ Søknad om kjøp av tilleggsareal til gnr. 25, bnr. 259 i Nedre Tuppeskogen Avslått Orienteringar Gol, Hallvor Lilleslett, ordførar 1

2 Saker til behandling 64/13 Relokalisering og evt. etablering av Europris på Glitre Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- L82 Saksbehandler: Harald Huse Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for natur og næring /13 2 Formannskapet /13 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring/ Formannskapet Vedlegg: 1. Presentasjon/førespurnad frå Europris 2. Utsnitt reguleringpsplan Glitre 3. Utsnitt kommunedelplan for Gol tettstad Dokument i saka: 1. Presentasjon/førespurnad frå Europris 2. E-post ang. møte med Europris, postført Saksopplysningar: Europris AS ved etableringsdirektør Gunnar Børresen skriv i e-post at dei er i ein prosess der dei i løpet av hausten skal beslutte kor dei ønskjer å satse vidare i Hallingdal. Det vil såleis vere avgjerande å vite kva mogleigheiter dei har på Gol då dagens lokalisering ikkje er framtidsretta for verksemda. Dei skriv at dagens butikk på Gol er den minste i kjeda (650 m 2 ) og manglar 700 m 2 for å vere drivverdig og framtidsretta. Storleiken på salsflate og lager medfører at butikken må begrense sitt sortiment av store arealkrevjande varer. Den presenterer såleis ikkje ein standard Europris-butikk. Begrensa salsareal medfører lite effektiv drift og lågare omsetnad/lønsemd enn krava frå kjeda. Butikkens framtid er avhengig av ei flytting i nær tid. Grunngjevinga for å relokalisere dagens butikk er: Ønskjer etablering nær hovudveg og god infrastruktur for øvrig då 95% av kundane deira handlar med bil. Dei er avhengig av sikker og god logistikk/varemottak, der handtering med truck er mogeleg. Dei mottek om lag 4500 paller pr. år med levering 2-3 gonger i veka. Ønskjer samlokalisering med andre handelsaktørar innan plasskrevjande handel. Dei ønskjer generelt lokaliseringar som avlastar sentrumsnære områder med tungtrafikk og parkering. Ein ny Europris på Gol vil utgjere om lag 1400 m 2 for sal av ein stor andel plasskrevjande og volumstore varegrupper. Over 50% av butikkens areal vil bestå av varegrupper som er 2

3 plasskrevjande eller varer som naturleg er tilhøyrande desse plasskrevjande varene. I Europris blir det ikkje selt ferskvarer. Andelen produkter som blir ansett som tradisjonelle daglegvareprodukter (mat) utgjer kun 12% av totalt antall hyllemeter. Som eksempel på varer og varegrupper i Europris-sortimentet som er volumkrevjande og har tung vekt oppgjer dei: Trampoliner Møblar og hagemøblar Tyngre verktøy som kompressor, vedkløyvar og kappsag Treningsutstyr, vekter, syklar. Ved og brensel Hagejord og hageredskap Pengeskåp, brannsafe, kjøleskåp, TV Parkett, interiør og eksteriør måling, toaletter Storforpakningar av presenning, papir I tillegg er det vist foto av fritidsbåt, gummibåt, sagbord, vedovn. Verksemda driv også Europris «Better Business» - engroshandel for lokalt næringsliv med eigen bedriftskundeavis med prisar eks. mva, system med bedriftskonto, rekning i posten med mva spesifisert på faktura. I møte med kommunen er ulike lokaliseringar på Glitre oppgitt som aktuelle. Dei ønskjer ei tilbakemelding frå kommunen om verksemda blir vurdert å samsvare med reguleringsformål/arealbruk, og vidare prosess/tidsperspektiv. Faktura for behandling er sendt ut med forfall innan møte i Utval for natur og næring. Forhold til overordna plan: Reguleringsplan for Glitre, stadfesta , rev Reguleringsformål er byggjeområde Industri. I reguleringsføresegnene står det m.a. at bygningsrådet i kvart tilfelle skal godkjenne anleggets art, utforming og plassering, og kan fastsetje at bedrifter som ein reknar med vil medføre særlege ulemper, vert vist til bestemte delar av arealet eller til andre industriområder Kommunedelplan for Gol tettstad, vedteken , sak 49/06. Arealbruken her er i hovudsak I3 byggjeområde industri/lager. Her er det tillatt med lett industri, verkstad, lager, engros og plasskrevjande varesal. Varesal av plasskrevjande type er oppgitt til sal av bilar og motorkøyretøy, båtar, landbruksmaskiner, trelast og andre plasskrevjande byggevarer og sal frå planteskular og hagesenter. Ny detaljhandel og større kontor- og servicebedrifter er ikkje tillete. Grad av utnytting er TU = 100%. Mønehøgda skal ikkje overstige 14 meter. Gesimshøgda skal ikkje overstige 10 meter. For arealet i sørvestre del av planen er arealbruken VS vegserviceanlegg avmerka med V; rekkefølgekrav om infrastrukturtiltak. Reguleringsplan for Glitre er lista opp som planar som planar som avviker frå kommunedelplanen og difor blir overstyrt av den nye kommunedelplanen, men med «eventuelt dersom skysstasjon» i parantes. 3

4 Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte for kommunen bortsett frå vanlege skattar og avgifter Vurdering: Ved at eldre reguleringsplan frå 1976 ikkje er oppheva vil det i utgangspunktet vere denne som blir lagt til grunn for vurdering av både formål og grad av utnytting. Her er reguleringsformålet for heile området industri, der det i hovudsak blir overlete til bygningsrådet og godkjenne kva type verksemd som kan etablerast. I kommunedelplanen frå 2006 er det meste av området avsett til I3 industri, men med område vegserviceanlegg VS i sørvestre hjørne. Området ved skøytebana kan ikkje byggast ut før ny bane er etablert. Planen listar opp fleire stafesta reguleringsplanar, herunder Glitre, som ein av dei som avviker frå den nyare kommunedelplanen, og difor blir overstyrt av denne, men med ein parantes «eventuelt dersom skysstasjon». I notat «Status næringsarealer Glitre» utarbeidd av Asplan Viak AS den er det presisert at grad av utnytting i nyare kommunedelplan overstyrer reguleringsplanen. Ved etablering av vegserviceanlegg vil det vere krav om detaljplan for dette området ikkje ved etablering av anna type næring. Ved at vegserviceanlegg er innregulert lenger aust langs riksveg 7 etter at kommunedelplanen vart vedteken, vil område VS i praksis vere lite aktuelt på Glitre. Intensjonen gjennom ny kommunedelplan er mest truleg at også arealbruken for området skal overstyre/presisere formålet i reguleringsplanen, og at arealbruk I3 blir lagt til grunn for VS-området sidan det ikkje blir etablert vegserviceanlegg. Gjeldande arealbruk blir med dette: byggjeområde industri/lager der det er tillatt med lett industri, verkstad, lager, engros og plasskrevjande varesal. Varesal av plasskrevjande type er oppgitt til sal av bilar og motorkøyretøy, båtar, landbruksmaskiner, trelast og andre plasskrevjande byggevarer og sal frå planteskular og hagesenter. Ny detaljhandel og større kontor- og servicebedrifter er ikkje tillete. Kommuneplanutvalet v/ ordførar har utarbeidd eit notat Her er det i tillegg til denne opplistinga medteke «I tillegg ynskjer ein annan volumkrevjande vareslag som t.d. møblar». Innanfor «annan volumkrevjande vareslag» kan truleg også kvitevarer medreknast, herunder kjøleskåp. Opplistinga i kommunedelplanen samsvarar langt på veg med unntaka i rikspolitisk bestemmelse RPB om mellombels etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale delar av byar og tettstader. Miljøverndepartementet har til denne uttalt at dei finn det rimeleg at det er tillete med sal av t.d. spiker, skruar, lim, snekkerverktøy og liknande varegrupper som det er naturleg å nytte i samband med kjøp av trelast og andre større byggevarer i lokaler godkjent for trelast og andre større byggevarer. Tilsvarande kombinasjonar bør også kunne tillatast i samband med sal av hageplanter. Kva for konsept som skal tillatast må vurderast i kvart enkelt tilfelle. Vilkåret må vera at den altovervegande del av salslokala blir nytta til 4

5 plassrevjande varer og at dei supplerande varegruppene har ein klar samanheng med hovudvaregruppa. Delar av dei opplista vareslaga kan vurderast å vere i samsvar med det som framgår under «plasskrevjande varesal» i kommunedelplanen: møblar (og hagemøblar), fritidsbåt/ gummibåt, vedkløyvar, kappsag, sagbord, vedovn/ved/brensel, hagejord/ hageredskap, parkett, måling, engros. For etablering av ny Europris-butikk på Glitre vil det avgjerande vera om dei oppgitte plasskrevjande vareslaga med naturleg tilhøyrande supperande varer vil utgjere ein dominerande del av salslokala. Dette blir ikkje vurdert å vere tilfellet for den eksisterande Europris-butikken på Gol i dag, men ut frå dei opplysningane som er gitt vil over 50% av den nye butikkens areal bestå av varegrupper som er plasskrevjande eller varer som naturleg er tilhøyrande desse plasskrevjande varene. På Glitre er det i dag etablert fleire bilforretningar, Bohus, Biltema, landbruksmaskiner, plantesal, trelast. Tidlegare har det vore m.a. lampeforretning i området. Rundt om i landet er det etablert fleire Europris-butikkar i industriområder/områder avsett til plasskrevjande varesal. Dette kan tyde på at vareutvalet er vurdert å samsvare med reguleringsføremålet. Det er likevel registrert at det har vore diskusjon rundt temaet. T.d. er det registrert ei sak ved Grini Næringspark der Bærum kommune i 2012 vurderte at butikkane Europris og Kid ikkje hadde eit vareutval som samsvara med «plasskrevjande varer». Planutvalet påla endring i vareutval/ reduksjon i detaljvarer. Konklusjonen rundt dette er at definisjonen av plasskrevjande varer varierer i ulike kommunar. Iflg. notatet frå Europris AS så vil over 50 % av butikkens areal bestå av varegrupper som er plasskrevjande eller varer som naturleg er tilhøyrande desse plasskrevjande varene. Kommunen si vurdering blir om desse varegruppene må bestå utelukkande av varer i opplistinga ovanfor i tillegg til kommunen si suppering med møblar og kvitevarer + engros. Eventuelt om også andre plasskrevjande varer kan vurderast å samsvare med formålet. Eit framlegg til konklusjon kan vere: Utval for natur og næring vurderer på bakgrunn av førespurnad/presentasjon frå Europris AS at konsept for ny butikk på Gol er i samsvar med vedteken arealbruk for Glitre industriområde. Det blir presisert at over 50% av butikkarealet må bestå av plasskrevjande varegrupper eller varer som naturleg er tilhøyrande desse varene - alternativt engros. Utvalet må vurdere om ein større del av butikkarealet, t.d. 70% av butikkarealet skal ha plasskrevjande varegrupper, eller varer som naturleg tilhøyrer desse varene. alternativt engros. Utvalet kan alternativt vurdere dette vareutvalet til ikkje å samvare med arealbruken for området. Ordføraren si innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Ikkje framlegg til vedtak Underskrift 5

6 Hallvor Lilleslett -ordførar- Vedlegg til sak 6

7 65/13 Ny skole på Hallingmo - Finansiering og fremdriftsplan Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 614 Saksbehandler: Hege Mørk Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /13 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Prosjektplan Dokument i saka: Kostnadskalkyle utarbeida av Holte prosjekt as datert 10. september 2013 Kostnadskalkyle utarbeida av Faveo prosjektledelse datert 18. september 2013 Beregning av kostnader med infrastruktur utarbeida av kommunalteknisk avdeling, Beregning av kostnader med nedgraving av kraftlinjer utarbeida av Hallingdal Kraftnett Prosjektplan (organisasjonsplan og fremdriftsplan) Rapport om flerbrukshall utarbeida av Jan Egil Halbjørhus Rapport fra åpen plan- og designkonkurranse datert Juryrapport fra begrensa plan- og designkonk. lagt frem for kommunestyret Vedtak i K-sak 86/08 Rapport Ny skule i Gol grunnlagsdokument september 2009 K-sak 50 / 09 Epost fra Gol idrettsråd av 14. november Saksopplysningar: Kommunestyret i Gol vedtok i K-sak 86/08 at ny skole i Gol skulle omfatte 1-10 trinn, det vil si ny barne- og ungdomsskole. Skolen skulle være lokalisert til Hallingmo. I vedtaket ble det også bestemt at det skulle opprettes en arbeidsgruppe som skulle komme med fremlegg til utforming av romprogram for ny skole basert på statlige føringer og de mest fremtidsretta pedagogiske prinsipp for organisering av undervisning. Videre skulle gruppen komme med økonomiske beregninger for investering og drift. Dette skulle sammenfattes i en rapport som skulle legges frem for UKL i første møte etter 1. september I k sak 50 / 09 slo Gol kommunestyre fast at rapport ny skole i Gol, med forprosjekt, grunnlagsdokument september 2009 skulle utgjøre grunnlag for videre arbeid med planlegging av ny skole i Gol. Med bakgrunn i dette vedtaket ble det opprette flere arbeidsgrupper som blant annet arbeidet videre med planlegging av ny skole og tilhørende funksjoner. Det er senere fattet en rekke vedtak som omhandler videre fremdrift av prosjektet. På bakgrunn av rapporter utarbeidet av de forskjellige arbeidsgrupper ble det lyst ut en åpen plan- og designkonkurranse. Jyrurapport fra denne konkurranse er datert Hensikten med denne konkurranse var å få belyst hvordan de forskjellige funksjoner som skal være på Hallingmo kunne plasseres for å få til gode sambruksløsninger og for å oppnå visjonen om at Hallingmo skal være et samfunnsbyggende prosjekt. I vinnerutkastet fra Atelier Oslo ble skolen plassert vest for Svøovegen. Med bakgrunn i utarbeida romprogram for skole og 7

8 flerbrukshall ble det lyst ut en begrenset plan- og designkonkurranse i mars Det kom inn 26 søknader om deltagelse, 5 arkitektfirma ble prekvalifisert. Vinner av konkurranse ble arkitektfirmaet Vis-a-Vis fra Trondheim. Juryrapporten ble presentert for kommunestyret i møte 20. august I vedtaket fra kommunestyret ble administrasjonen bedt om å starte arbeidet med prosjektering av ny skole. Flerbrukshall ble trukket ut av prosjektet og styringsgruppa fikk ansvar for utredning og forslag til finansieringsmodell i tråd med vedtak i K-sak 85/12. Leder for Gol byggdrift kommunalt foretak er oppnevnt som prosjektleder for det videre arbeidet med bygging av ny skole, i samarbeid med oppnevnt arbeidsutvalg. Arkitekt Vidar Monsen i Vis-a-Vis er prosjekteringsleder og har engasjert rådgivende gruppe. I tillegg er det oppnevnt en referansegruppe bestående av brukere og ansatte. Gruppen ledes av rektor ved Gol skule. I forbindelse med møte i styringsgruppa for Hallingmoprosjektet la rådmannen la frem notat om videre fremdrift og avgjørelser knyttet til planlegging av flerbrukshall, med anbefaling om at en enkel flerbrukshall ble prosjektert og bygget samtidig med ny skole. Samme dag som møtet i styringsggruppa ble det mottatt epost fra Gol Idrettsråd, med tilbud om å gå i forhandlinger med Gol kommune om finansiering av bygging og drift av en dobbel flerbrukshall. Styringsgruppa viste til vedtak i K-sak 28/13 og ønsket av styringsgruppa fremdeles skulle ha ansvar for hallprosjekt og at dette skulle planlegges som et separat prosjekt i samarbeid med Gol idrettsråd. Rådmannen vil derfor foreslå at Gol kommunestyre nå setter av kr. 22 mill til etablering av forsvarlig kroppsøvingsareal til skole. Utgifter til bygging og drift av hallkapasitet utover dette vil måtte dekkes av eksterne aktører, og rådmannen vil be om at det opprettes et kommunalt utvalg som skal gå i dialog med Gol Idrettsråd om dette. Forhold til overordna plan: Skriv inn forhold til overordna plan her Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Flere av dagens skolebygg tilfredsstiller ikke dagens krav til inneklima og fysisk arbeidsmiljø. Økonomiske konsekvensar: Med bakgrunn i eksternt utarbeida kostnadskalkyler har prosjektleder beregnet total byggekostnad for skolebygg og uteområder til kr. 210 mill eks mva, se prosjektplan. Kommunalteknisk avdeling har beregnet infrastrukturkostnad i form av vei, gangvei, vann og avløp til kr. 5, 5 mill eks mva, se notat datert I tillegg kommer kostnader til nedgraving av strømkabel gjennom området med om lag kr ,-. Dette gir en totalkostnad på skoleprosjektet på kr. 218, 5 mill eks mva. I tillegg må Gol kommune i investeringsbudsjettet sette av nødvendige midler til etablering av forsvarlig kroppsøvingsareal til ny skole, beregnet til kr. 22 mill, se kalkyle fra Faveo. Låneopptak

9 Låneopptak Låneopptak Avdrag år 40 Rentesats 2,25% Total lånesum År Avdrag Renter Finanskost Rest-gjeld Beregning av renter er gjort ut fra en løpende rentesats. Rådmannen vil be kommunestyret vurdere å binde deler av låneopptaket til fastrente for å redusere risiko for større endring i rentesats. Finansiering av finanskostnader skjer gjennom justering av kommunes årlige driftsutgifter. Administrasjonen har fremlagt flere forslag til varig reduksjon i drift, både generelt og spesielt knyttet opp mot etablering av en skole i Gol. Dette vil bli nærmere redegjort for under behandling av budsjett og økonomiplan. Gevinst ved salg av eiendom vil komme til fradrag i låneopptak. Vurdering: Alle bygg som benyttes til grunnskole i Gol i dag trenger omfattende utbygging og/eller rehabilitering for å kunne fungere som fullgode skoler. Administrasjonen har tidligere lagt frem for kommunestyret (økonomikonferanse 2011 og 2013) beregninger av alternativkostnaden ved å ikke bygge ny skole. Dette vil bli adskillig mer kostbart og gi dårligere pedagogiske løsninger enn et nybygg. Arbeidstilsynet har hatt tilsyn ved Gol skole og Glitrehaug, og særlig ved sistnevnte ble det gitt alvorlige avvik. Arbeidstilsynet var klar på at dette ville fått store konsekvenser dersom kommunen ikke hadde kunnet dokumentere at vi var kommet langt i planlegging av ny skole. Læringssenteret holder i dag til i Lysbo. Det er unødvendig å kommentere tilstanden på dette bygget og behovet for nye lokaler. I rammeoverføringene fra staten ligger midler til drift av en skole i Gol. Det vil si at økt ressursbruk til drift av flere skoler må dekkes av Gol kommune, uten at dette godtgjøres over statsbudsjettet. Beregninger som tidligere er lagt fram for kommunestyret tilsier at drift av en skole istedenfor tre innebærer store og varige innsparinger på drift, både når det gjelder personell og teknisk drift. Etter Gol kommunes reglement for byggeprosjekter vil ansvaret for gjennomføring, innenfor vedtatte rammer, overføres til Plan- og byggenemnda Rådmannen si innstilling: 9

10 1. Gol kommunestyre vedtar å bygge ny 1-10 skole lokalisert på Hallingmo. 2. Byggingen baseres på vinnerutkastet til arkitektfirmaet Vis-a-Vis. 3. Bygging av skolebygg, uteområder og tilhørende infrastruktur skal gjennomføres innenfor en økonomisk ramme på kr. 219 mill eks mva. I tillegg setter Gol kommune av kr. 22 mill eks mva til etablering av forsvarlig kroppsøvingsareal til skole. Den totale investeringen på kr. 241 mill eks mva lånefinansieres. Kostnadene innarbeides i økonomiplan for Kommunestyret godtar prosjektplan med plan for organisering og fremdrift utarbeida av prosjektleder for nytt skolebygg. 5. Kommunestyret ber økonomisjef og rådmann gå i dialog med Gol Idrettsråd om ekstern finansiering av bygging og drift av idrettsareal utover det som er kommunens ansvar for å få etablert forsvarlig kroppsøvingsareal til skole, med de tillegg som er skissert i romprogram for skole og idrettshall. Det skal foreligge konkret forslag til ekstern finansiering av bygging og drift innen 1. mars Rådmannen fremmer da sak til kommunestyret om videre fremdrift og ansvar i hallprosjektet. 6. Styringsgruppa for Hallingmoprosjektet har ansvar for å videreføre arbeidet med planlegging av idrettshall, frem til kommunestyret har behandlet sak som nevnt i punkt 5. Gol, 20. november 2013, Hege Mørk, rådmann Vedlegg til sak 10

11 66/13 BYGGJING AV KONTOR OG PERSONALFASILITETAR I TENESTEOMRÅDET TIL UTVIKLINGSHEMMA. Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: Saksbehandler: Berit Rustberggard Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for kultur og levekår /13 2 Formannskapet /13 3 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Skriv inn navn på organet som fatter endelig vedtak her Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saka: Sak 7/13 i Formannskapet Teikningar Saksopplysningar: Saka var oppe i formannskapet i februar 2013 og det vart fatta følgjande vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å vedta: «Kommunestyret vedtek å sette av kr 1,6 mill til byggjing av naudsynte kontor og personalfasilitetar i Helsetunvegen. Finansiering skjer innafor vedteke budsjettramme for Kostnadar med avdrag/renter skal finansierast av reduserte driftsutgifter/auka inntekter i avdelinga. Behovet og løysingar for felles lokale for bebuarane vurderast i budsjett 2014 og økonomiplan.» Behandlingsplanen av denne saka viser at den aldri var i kommunestyret. Ved oppstart prosjektering fann ein at her låg det an til kostnader som ikkje var innrekna i saka. Dei fyrste teikningane var eit tilbygg på eksisterande bygg der vi har personalfasilitetane i dag. Dette vart skrinlagt fordi å gripe inn i eksisterande bygningsmasse og byggjemelde endringar betyr at vi må oppgradere i tråd med dagens byggjeforskrifter. Det bety krav om sprinkling- / branndører m.m. I følgje Gol Byggdrift sin prosjektleiar Geir Vigdal vil dette truleg bli ganske så omfattande og lite oversikteleg kostnadsmessig. I tillegg må minst ein av brukarane flytte ut under byggjeperioden. Dette betyr ekstra kostnader til bustad og meir personale når vi ikkje har stordriftfordelen. Prosjektleiinga slo også fast at teikningane ikkje ville bli godkjend av arbeidstilsynet i høve dei krav som er til personalfasiliteter i forhold til at det alltid er mellom 10 og 16 personar på jobb. Utgangspunktet er at områdeleiarane treng kontor den eine sit i ein bod med varmtvasstank og begge har kummerlige arbeidsforhold med tanke på at dei er leiarar i ei bedrift med tilsette. Det er serdeles viktig at dei har kontor på arbeidsplassen med tanke på at dei også fungerer som arberidsleiarar av den daglege drift inkl. økonomi.. 11

12 Ved å behalde dagens personalbase der den er må vi likevel byggje om slik at områdeleiarane får kontor personalbasen i seg sjølv tilfredsstiller heller ikkje arbeidstilsynet sine krav til personalbase -/garderober og toalett. Såleis det å behalde dagens personalløysing og i tillegg få til kontor er ikkje muleg innafor dei ytre rammene og det er også veldig vanskelig å kostnadsrekne det rett. Det vi også veit er at vi får ei ny ung dame inn i tenesten vår med full tyngde frå sommarenho er i 20 åra og klar til å flytte frå barndomsheimen. Foreldra er svært glad om ho får eit tilbod i tilknytning til helsetunvegen. Ho har behov for vaken nattvakt. Ved å frigjere personalbasen får ho eit tilbod i helsetunvegen. Dersom vi i tillegg byggjer omsorgsbolig på toppen av kontorbygningen vil vi kunne gi eit godt alternativt tilbod til ein av brukarane som bur utanfor helsetunvegen i dag. Forhold til overordna plan. Ingen konsekvensar Miljøkonsekvenser: Ingen konsekvensar Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Dette blir eit bygg som tilfredstiller arbeidstilsynet sine krav til kontor og personalfasiliteter. Økonomiske konsekvensar: Alternativ I - Kontor og personalfasilitet: Ved å omdisponere dagens personalbase tilbake til omsorgsbustad kan vi gi tenester til ein brukar som har behov for tilsyn på natt innafor dei rammene vi har utan ekstra ressursar. Det betyr i prinsippet store innsparingar for kommunen. Til samanlikning vil eit butiltak der det er behov for tilsette døgnet gjennom koste om lag 2,5 mill minus 77% refusjon frå staten for det som overstig 1,5 mill, dvs. kommunen sin andel er om lag 1,750 mill. Det opprinnelege vedtaket hadde ei kostnadsramme på 1,6 mill. Dette viser seg i ettertid å ha vore urealistisk fordi det ikkje er tatt høgde for det som må skje i tillegg i det gamle bygget når vi starter byggjeprosessen. Nytt kostnadsoverslag viser ,-. Når vi trekker frå momsrefusjon vil reell kostnad vere ,-. Dette er ei eingongsinvestering- i motsetning til tenester som blir ein årleg kostnad. Alternativ II Kontor og personafasilitet + omsorgsbustad i 2. høgda. Her ligg det ein del moment som er usikre. Dersom vi får godtkjend byggjing av ein omsorgsbustad i 2. høgda over kontorbygning av Husbanken vil vi få tilskot på om lag ,- til denne bustaden. Munnleg kontakt med Husbanken gir oss ingen sikker konklusjon på om vi får tilskot eller ikkje. Då må vi fyrst få klar teikningar og beskriving av prosjektet. Husbanken har som vilkår for å gi tilskot til omsorgsbustader at det også er etablert fellesområde for brukarane- eller er planlagt fellesareal. Såleis er dete noko usikkert. Ved byggjing av omsorgsbolig på toppen av kontorbygningen vil vi kunne gi eit alternativt tilbod til ein bruker noko som vil redusere kommunen sine utgifter med ,- årleg. Her ligg det også nokon usikre moment. Det blir ei viktig vekting av kven som kan få dette tilbodet-/ denne bustaden der det tilsynelatande kan vere lurt av økonomiske omsyn på kort sikt - kan vise seg å ekspandere i det felleskapet som helstunvegen er og dermed auke behovet for tenester på litt lengre sikt. 12

13 Med det vi ser av behov i Gol framover i tid vil det truleg vere smart å byggje ein omsorgsbustad til under føresetnad av at vi får tilskot frå Husbanken. Det er også drøfta i avdelinga muligheten for eit fellesareal. Vi ser heilt klart at etablering av eit felles kjøkken og ei felles stove for brukarane kunne redusere behovet for bl.a helgemannskap fordi enkelte brukarar kunne ha ønskje om å eta middag i lag sjå fjernsyn i lag etc. Vurdering: Det er kontor til områdeleiarane -/personalfasilitetar og frigjering av ein omsorgsbustad som haster mest- og der vi bør få ei snarleg avklaring. Områdelairane har ikkje gode nok arbeidsforhold i dag- med tanke på at dette er ei personalintensiv avdelinga med døgnkontinuerleg drift. Vi veit også at vi har ei ung dame på trappa vår til sommaren som treng bustad. Avdelingsleiar meiner at vi bør bruke litt tid på å planlegge evnt. byggjing av ein omsorgsbustad på toppen av kontorbygning. Både med tanke på å sikre tilskot frå Husbanken- men også vere trygg på at vi kan få den rette leigetakaren som gir reell innsparing i drift. I samband med dette bør avdelinga også vurdere behovet for fellesareal for brukargruppa og korleis det best kan organiserast. Formannskapet rår kommunestyret til å vedta: Rådmannen si innstilling: Kommunestyret vedtek å sette av kr 2.5 mill til byggjing av naudsynte kontor og personalfasilitetar i Helsetunvegen. Finansiering skjer innafor vedteke budsjettramme for Kostnadar med avdrag/renter skal finansierast av reduserte driftsutgifter/auka inntekter i avdelinga. Behovet og løysingar for felles lokale for bebuarane vurderast i budsjett 2014 og økonomiplan. Avdeling heimetenester skal kome med konkrete forslag med omsyn til byggjing av ein ny omsorgsbustad og evnt. fellesareal i tenesteområdet til funksjonehemma i løpet av våren der også moglege innsparingar ved slik byggjing er skissert. Hege Mørk, rådmann 13

14 67/13 Etablering av varmesentral for fjernvarme i Gol tettstad Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- S81 Saksbehandler: Jørn Magne Forland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for natur og næring /13 2 Formannskapet /13 Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: Energi og klimaplanen til Gol kommune, vedteken i 2012, inneheld ein tiltaksdel som det er viktig å følgje opp skal kommunen lykkast med å redusere energibruk og klimgassutslepp. Under tiltaksområde fornybar energibruk og biovarme, NEB 2, står det at kommunen skal jobbe for at 4 prosjekt vert bygd ut med felles varmeforsyning basert på bioenergi eller varmepumpe. Vidare står det under NEB 3 at kommunen skal arbeide for lokal etablering av flisfyringssentral. Tidleg på vinteren i 2013 tok Gol kommune kontakt med Nortura og Pers Hotell for å diskutere eit samarbeid om varmekjøp. Tidlegare utredning gjort av Sweco (forprosjekt 2007) har konkludert med at det kan vere grunnlag for etablering av ein varmesentral basert på bioenergi (pellets) i Gol sentrum sør. Imidlertid må det då vere snakk om eit visst varmebehov. Kommunehuset, Nortura og Pers Hotell har tilsaman eit varmeforbruk på ca 5,2 gwh årleg. Gol kommune v/ rådmann og styreleiar i GKE, Nortura SA og Pers Hotell vart einige om å gå vidare med tanken om varmekjøp, og underteikna ei intensjonsavtale på dette. Siv. Ing Kjell Gurigard vart engasjert for å leie prosessen fram til eit eventuelt varmekjøp. Det vart lyst ut konkurranse på Doffin i juni, og saman vart det spurt om pris på ferdig levert varme til alle kundane. Det er altså ikkje eit ynskje frå partane å eige og drive ein varmesentral. Pris vart vekta med 70 %, medan leveringssikkerhet/ dokumentert erfaring med drift vart vekta 30 %. Det vart også bedt om pris på varme med og utan spisslast/reservelast, og det vart forutsatt at varme anten vert produsert ved hjelp av bioenergi eller varmepumpe. Det vart altså samarbeida om forhandling medan det skal skrivast 3 inviduelle avtalar for 15 år, med opsjon på 10 nye år. Det er forutsatt ein avtale pr kunde gitt positive vedtak. Hvis det ikkje vert oppnådd akspeptabel varmepris kan kvar av aktørene velje å ikkje inngå kontrakt. 6 interessentar leverte inn anbod, og alle desse kunne anten tilby varmesentral med pellets eller flis som energibærar. 14

15 Partane har vore gjennom 2 rundar med forhandling og vinnar av konkurransen vart til slutt SUS v/ Asle Berg Bråtalien, Egil Berg Bråtalien og Torgrim Bleiktvedt. Dei ynskjer å tilby kundane varme basert på flis, og dei ynskjer vidare å tilby kundane flis frå hogst på Golsfjellet i tillegg til ordinær flis frå marknaden ikring. Etablering av flisfyringssentral på eigna tomt vert det arbeida med i eigen sak. Formannskapet har godkjent sal av kommunal tomt, ca 5 daa, til dette formålet på Glitre. Eigedomen må omregulerast frå LNF til næring, og er underlagt handsaming etter plan og bygningslova. Soleis må denne saka vere avgjort før partane kan gå vidare og få på plass ei endeleg avtale. Dette skjer når naudsynte avklaringar og tomt og rørtrase er gjort. Forhold til overordna plan: Etablering av varmesentral basert på flis er ei direkte oppfølging av energi og klimaplan for Gol kommune. Miljøkonsekvenser: Utslepp av røyk frå eit flisfyringsanlegg kan virke sjenerande for omgjevnaden, og det er difor viktig at plassering av eit slikt anlegg ikkje ligg for tett inntil bustader og uteområder der folk oppheldt seg mykje. Imidlertid er det strenge krav til slike anlegg i forureiningsforskrifta kapittel 27. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Eit flisfyringsanlegg er underlagt strenge krav til utslepp og skal ikkje vere til ulempe for folk si helse. Økonomiske konsekvensar: Pris per kwh varme skal skal vere konkurransedyktig i forhold til straumpris. Det skal soleis ikkje verte dyrare for Gol kommune å velje flis til oppvarming enn å nytte straum som i dag. Vurdering: Avtalen som per i dag er framforhandla sikrar Gol kommune miljøvenleg varme til ein gunstig pris. Ved å velje flis som oppvarmingskjelde og bidra til etablering av ein biovarmesentral vert eit viktig punkt i energi og klimaplanen realisert, og kan også representere starten på eit viktig steg for fjernvarmeutvikling i Gol sentrum Ei anna positiv side er at dette er med på utvikle planane Golfjellet utmarkslag har for etablering av flislager på Golsfjellet i riktig retning. Mykje av fjellskogen er uønska, men gjer samtidig for dårlig utnytting i konvensjonell hogst. Kan heiltre verte nytta til flisproduksjon fjernar ein alt frå utmarka ved hogst, og dette er med på å opne opp fjellområda som no er truga av attgroing fleire stader. Prosjektet til GU er framleis under utvikling. Ei tomt som kan vere eigna ligg mellom Hemsil og Monterbygget på Glitre. Det er kort veg over til varmekundane på sentrumssida, medan det også er kort veg til potensielle kundar på Glitre. Det er ingen privatbustader i nærleiken og truleg vil røyk frå anlegget følgje luftstrømmane som går langs elva. Vurdering av tiltaket etter naturmangfoldslova er gjort i dispensasjonssaka. Som nemnt under saksopplysningane vert det arbeida med ein dispensasjon frå kommunedelplan for Gol tettstad, og denne saka må verte avgjort før det vert endeleg bestemt om plassering av sentral vert mellom Hemsil og Monterbygget. 15

16 Då etablering av ein varmesentral er eit tiltak i energi og klimaplanen til Gol kommune, vedteken av k-styret i mai 2012, er denne saka meint som ei orientering og det er også innstilling til rådmannen. Rådmannen si innstilling: Gol kommune tek sak om etablering av varmesentral for fjernvarme i Gol tettstad til orientering. Hege Mørk Rådmann Jørn Magne Forland miljøvernrådgjevar 16

17 68/13 Avtale om oppretting og drift av intermediære sengeplassar ved Hallingdal sjukestugu Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 026 Saksbehandler: Hege Mørk Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for kultur og levekår /13 2 Formannskapet /13 3 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Framlegg til endeleg avtale mellom kommunane datert 18. november 2013 Dokument i saka: Hovedprosjektrapport for Prosjekt Hallingdal lokalmedisinske senter med sju delprosjektrapportar Intensjonsavtale for Lokalmedisinske tenester i Hallingdal Saksopplysningar: Ein viser til det vedlagde framlegg til avtale mellom dei seks Hallingdalskommunane. Samarbeidet om dei intermediære sengeplassane skal organiserast som eit vertskommunesamarbeid med Ål kommune som vertskommune. På bakgrunn av intensjonsavtala har vertskommunen arbeidd vidare med planlegging og konkretisering av utbygging ved Hallingdal sjukestugu. Føresetnaden for dette er eit langsiktig og forpliktande samarbeid om samdrift av 10 sengeplassar i spesialisthelsetenesta og 10 interkommunale sengeplassar. Parallelt med utarbeiding av endeleg samarbeidsavtale mellom kommunane, har ein arbeidd med avtalar om leige av lokale og samdrift av det lokalmedisinske senteret mellom Ål kommune og VVHF. Dette arbeidet vert truleg sluttført på nyåret. Lokalt Samarbeidsutval (LSU) skal fungere som samarbeidsorgan for dei intermediære sengeplassane. I LSU sit det representantar for alle kommunane og for Vestre Viken HF. Dersom det kjem opp saker der det er usemje i LSU eller det kjem opp saker som får større økonomisk betydning for kommunane, skal saka sendast over til rådmannsutvalet, som avgjer vidare saksgang. Forhold til overordna plan: Skriv inn forhold til overordna plan her Miljøkonsekvenser: 17

18 Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapstilhøve: I eit langsiktig perspektiv er det viktig både for tenestetilbodet og beredskapen for heile Hallingdal at det vert bygd opp eit helsefagleg miljø i nært samarbeid med spesialisthelsetenesta. Økonomiske konsekvensar: Hovudprinsippet i samarbeidet med Vestre Viken HF er at kommunane og Vestre Viken HF er likeverdige eigarar og ansvarleg for drifta med 50 % kvar. Hovudprinsippet i samarbeidet mellom kommunane er at kvar kommune skal betale i høve til den bruk kommunen har av plassar. Dei økonomiske konsekvensane vil difor vere ulik frå kommune til kommune. I dag betalar kommunane 20 % medfinansiering av sjukehusopphaldet for den enkelte pasient, denne betalinga fell bort der ein i staden nyttar dei interkommunale plassane. Frå 2016 skal halvparten av det tilskuddet kommunen mottar til drift av ø-hjelpsplassar betalast inn til drift av plassane på sjukestugu. Kommunen kan nytte seg av dei 10 plassane tilsvarande det beløp som er betalt inn, utan ekstra kostnad. Det er vertskommunen som tek risikoen med investering i bygningsmassen og dekkjer avdrag på lån. Vurdering: Den framlagde avtala mellom kommunane er stort sett ei oppfylgjing av intensjonsavtala som vart vedteke i dei 6 samarbeidskommunane. Nes kommune har kome med konkrete innspel til avtaleteksten. Dette er gjennomgått og drøfta i felles møte mellom rådmennene. Ein del av innspela er teke til fylgje, og avtala er endra på nokre punkt. Det er presisert at samarbeidskommunane kan nytta det antalet døgnplassar som tilsvarar innbetalt halvt ø-hjelps tilskot, utan kostnad og uavhengig av type innlegging. Dei vesentlege endringane i høve intensjonsavtala, er punkt 8 Varighet og oppseiing. Avtala legg no opp til ei oppseiingstid for den enkelte kommune på 3 år. I avtala med VVHF har ein eit perspektiv på 25 år på dette samarbeidet. Samarbeidet mellom kommunane bør derfor ha eit perspektiv på minimum 3 år. Det er viktig å halde fram at eit slikt samarbeid kjem på bakgrunn av eit ynskje om å løyse felles utfordringar og gjere Hallingdal sterkare til å møte den utviklinga som er varsla i samhandlingsreforma. Kommunane må rekne med å få stadig større faglege utfordringar overført frå spesialisthelsetenesta i åra frametter. Det er umogleg å sjå alle konsekvensar av eit så stort samarbeid i forkant og det vil nok bli diskusjonar framover. Men samarbeidet er bygt på gjensidig tillit mellom partane og eit oppriktig ynskje om å få til gode løysingar i fellesskap. For at vilkåra skal bli like for alle dei 6 kommunane, må denne avtala vedtakast likelydande i alle kommunestyra. Rådmannen rår til at kommunestyret vedtek framlegget til avtale om oppretting og drift av intermediære sengeplassar ved Hallingdal sjukestugu. Rådmannen si innstilling: 18

19 1. Gol kommunestyre godkjenner avtale om oppretting og drift av intermediære sengeplassar ved Hallingdal sjukestugu mellom kommunane Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. 2. Samtlige samarbeidande kommuner må fatte vedtak om å slutte seg til samarbeidsavtala for at vedtaket skal vera gyldig. Gol, 20. september 2013, Hege Mørk, rådmann Vedlegg til sak 19

20 69/13 Søknad om midlar frå Åste og Halvor Jondalens legat Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 241 Saksbehandler: Mona Hagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /13 Saka vert avgjort av: Formannskapet ( legatstyre for Åste og Halvor Jondalens Legat) Vedlegg: Dokument 1 og 2 er vedlagt. Dokument i saka: 1.Søknad frå Gol kyrkjeleg fellesråd om legatmidlar til ny hellegang ved Gol kyrkje. 2.Vedtekter for Åste og Halvor Jondalens legat. 3.Revisorattestert stadfesting av grunnkapital i Åste og Halvor Jondalens legat datert Saksopplysningar: Det ligg føre ein søknad frå Gol kyrkjeleg fellesråd om støtte til ny hellegang ved Gol kyrkje. Den gamle hellegangen blei fjerna sumaren 2011 i samband med grøftegraving for å få brannvatn inn til kyrkja. Asplan Viak har prosjektert ny hellegang. Teikningar og beskriving av prosjektet med kostnadskalkyle ligg ved søknaden. Kyrkjeverjen i Gol skriv i søknaden at det er viktig å ha ein universell tilkomst til kyrkjebygget og kyrkjegarden slik at også funksjonshemma kan kome tørrskodd inn i kyrkja. Om våren renn det mykje smeltevatn ned i vegen og det har vore problem med at det er så blautt at ein søkk ned i søle. Ein har tidlegare bestemt at arbeidet med hellegangen måtte vente til det meste av arbeidet med rehabilitering av kyrkja var over. Prosjektet er godkjent av bispedømmerådet og riksantikvaren. Gol kyrkjeleg fellesråd har arbeidd med finansiering av hellgangen som har ein totalberekna kostnad på kr ,-. Det førebelse budsjettet syner ein rest på kr ,-. Gol kyrkjeleg fellesråd søkjer med dette om kr ,- i midlar frå Åste og Halvor Jondalens legat for å kunne gjennomføre prosjektet. Økonomiske konsekvensar: Legatet har ein fri disponibel eigenkapital på kr pr Legatet er belasta med kr ,- tidlegare i

21 Vurdering: Vedtektene for Åste og Halvor Jondalens legat sin 3 har slik ordlyd: «Legatets formål er å tilgodese funksjonshemmede personer som hører til i Gol kommune. Legatets midler kan brukes til enkeltpersoner eller til formål som kan komme flere personer til gode, herunder bygging av trygde/aldersboliger, bygging av alders- og sykehjem, utbygging av velferdssentral for eldre og andre funksjonshemmede, utbygging av servicetiltak og kjøp av utstyr som kan bedre trivsel og funksjonsevner for funksjonshemmede i og utenfor institusjon, utbedring av tilgjengeligheten for funksjonshemmede i offentlige bygg og serviceinstitusjoner». Det er disponible midlar i legatet og omsøkt formål er ikkje vurdert å vere i motstrid med vedtektene. Rådmannen si innstilling: 1. Gol formannskap som legatstyre for Åste og Halvor Jondalens legat ser positivt på søknaden og yter eit tilskot på kr ,- til leggjing av ny hellegang ved Gol kyrkje for å oppfylle krava om ein universell tilkomst til kyrkjebygget og kyrkjegarden. 2. Tilskotet blir belasta den frie disponible eigenkapitalen i legatet. 3. Tilskotet blir ikkje tilvist til utbetaling før tiltaket si totalfinansiering er endeleg stadfesta og kommunen har mottek dokumentasjon på dette. Gol, Hege Mørk, rådmann Mona Hagen, legatsekretær Vedlegg til sak 21

22 22

23 70/13 Framskyving av tidspunkt for nedlegging av Herad skule Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- A20 Saksbehandler: Astrid Myro Rust Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalet /13 2 Utval for kultur og levekår /13 3 Administrasjonsutvalet /13 4 Formannskapet /13 5 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: K-sak 86/08 Dokument i saka: F-sak 62/13 K-sak 86/08 UKL-sak 49/08 Saksopplysningar: I UKL-sak 49/08 vart det oppretta ei eiga arbeidsgruppe som skulle greie ut dei ulike alternativa for framtidig grunnskule i Gol. Arbeidsgruppa konkluderte med at ny skule i Gol skal omfatte trinn og at den nye skulen skal vera lokalisert på Hallingmo, og kommunestyret vedtok dette i K-sak 86/08. Dette betyr at alle dei tre skulane i Gol blir lagt ned og samla i det nye skulebygget når det står ferdig. Etter framdriftsplanen til skuleprosjektet skal den nye skulen kunne takast i bruk ved skulestart Per i dag, i slutten av november, er framdrifta i rute. Under budsjettprosessen for årsbudsjett 2014 og økonomiplan vedtok formannskapet eit overskot på 6-8 mill kroner. Avdelingane vart pålagde å finne nødvendige innsparingstiltak. Korkje for Herad skule eller Gol skule har det vore muleg å finne rom for forsvarlege innsparingar i dei respektive budsjetta. Den einaste mulegheita for innsparing ligg i ei samanslåing av skulane og dermed oppnå færre klassar. På denne måten kan skulane spare ca 1,1 mill kroner i 2014, ca 2,9 mill kroner i 2015 og 1,9 mill kroner fram til sommaren i 2016 til saman 5,9 mill kroner. Innsparinga kan vidareførast ved innflytting i den nye skulen. I F-sak 62/13 vedtok formannskapet å innstille overfor kommunestyret å slå saman Herad og Gol skular frå og med skuleåret 2014/15. Dei økonomiske konsekvensane skulle innarbeidast i formannskapet sitt endelege budsjettframlegg til kommunestyret. I etterkant av dette har det kome to framlegg til alternative løysingar; det eine frå klubben i Utdanningsforbundet ved Herad skule, det andre frå Sp sin representant i UKL, Kristin Bakke Haugen. 23

24 Rådmannen har bestemt at desse to forslaga skal vurderast. Administrasjonen har dermed vurdert 3 alternativ: A ) Samanslåing av Gol og Herad skular til ein skule med ein administrasjon. Alle elevar ved Herad skule overflytta til Gol skule og Gol skule avd. Glitrehaug. Tingstugu må takast i bruk som supplerande undervisningsareal. Ingen klassar skal ha fast tilhald der. Skuleåret 2014/15 1.trinn 48 elevar 3 klassar ca 16 per klasse 2.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) 3.trinn 55 elevar 3 klassar ca 18/19 per klasse 4.trinn 66 elevar 3 klassar ca 22 elevar per klasse 5.trinn. 61 elevar 3 klassar ca 20/21 elevar per klasse 6.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 i kvar klasse ("spart" 1 klasse) 7.trinn 54 elevar 3 klassar ca 18 i kvar klasse Skuleåret 2015/16 1.trinn 47 elevar 3 klassar ca 16 per klasse 2.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) 3.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) 4.trinn 55 elevar 3 klassar ca 18/19 per klasse 5.trinn 66 elevar 3 klassar ca 22 elevar per klasse 6.trinn 61 elevar 3 klassar ca 20/21 elevar per klasse 7.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 elevar i kvar klasse ("spart" 1 klasse) B) Samanslåing av Gol og Herad skular til ein skule med ein administrasjon trinn skal ha tilhald på Herad skule. Elevar i 1.-3.trinn ved Gol skule må transporterast til Herad. Det må opprettast SFO-tilbod der. 4.trinn må ha SFO-tilbod ved Gol skule om morgonen og fraktast til Herad skule for SFO etter skuletid. Det er nødvendig med ein ressurs til inspektør. Det blir ikkje behov for å bruke skulebygget på Glitrehaug og Tingstugu. Skuleåret 2014/15 Herad skule vil få 151 elevar fordelt 8 klassar. Elevane fordeler seg som følgjer: 1.trinn 48 elevar 3 klassar ca 16 per klasse 2.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) 3.trinn 55 elevar 3 klassar ca 18/19 per klasse Skuleåret 2015/16 Herad skule vil få 143 elevar fordelt 7 klassar. Elevane fordeler seg som følgjer: 1.trinn 47 elevar 3 klassar ca 16 per klasse 2.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) 3.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) 4.-7.trinn på Gol skule som i alternativ A. C) Samanslåing av Gol og Herad skular til ein skule med ein administrasjon trinn skal ha tilhald på Herad skule. Elevar i 1.-2.trinn ved Gol skule må transporterast til Herad. Det må opprettast SFO-tilbod der trinn må ha SFO-tilbod ved Gol skule om morgonen og 24

25 fraktast til Herad skule for SFO etter skuletid. Det er nødvendig med ein ressurs til inspektør. Det vil vera behov for å bruke Tingstugu som supplerande undervisningsareal. Det blir ikkje behov for skulebygget på Glitrehaug. Skuleåret 2014/15 Herad skule vil få 96 elevar fordelt 5 klassar. Elevane fordeler seg som følgjer: 1.trinn 48 elevar 3 klassar ca 16 per klasse 2.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) Skuleåret 2015/16 Herad skule vil få 95 elevar fordelt 5 klassar. Elevane fordeler seg som følgjer: 1.trinn 47 elevar 3 klassar ca 16 per klasse 2.trinn 48 elevar 2 klassar ca 24 per klasse ("spart" 1 klasse) 3.-7.trinn på Gol skule som i alternativ A. Forhold til overordna plan: Ingen. Miljøkonsekvenser: Alle tre alternativa inneber auka busstransport av elevar; alternativ A minst og alternativ B mest. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Skifte av skolemiljø vil kunne vere ei utfordring for enkelte elevar. Økonomiske konsekvensar: 25

26 A) Innsparing ved samanslåing av barneskulane over 2 skuleår Herad skule nedlagt, 1.-2.trinn på Glitrehaug, 3.-7.trinn på Gol skule Spart timeressurs over 2 skuleår Reinhald og vaktmeister, straum - over 2 år Administrasjonsressurs over 2 år SUM Minus auka skyssutgifter (utg.pkt. 2013/14) - 18 fleire skysselevar Netto innsparing over to skuleår kroner kroner kroner kroner kroner kroner B) Innsparing ved å flytte 1.-3.trinn til Herad skule i 2 skuleår trinn til Gol skule Opprette SFO ved Herad skule med plass til 50 barn samtidig. Spart timeressurs over 2 skuleår kroner Reinhald og vaktmeister Glitrehaug, straum - over 2 år kroner Redusert administrasjonsressurs 50 % kroner SUM kroner Minus auka skyssutgifter 86 elevar utg.pkt. tal frå 2013/ kroner kroner Minus skyss av 4.-7.trinn til Gol skule kroner Minus skyssgodtgjering for assistentar kroner Minus skyss for 4.trinn frå Gol skule til SFO på Herad skule kroner Minus oppretting av morgontilbod SFO Gol skule kroner Netto innsparing ved overføring av alle elevar 1.-3.trinn til Herad i to år kroner C) Innsparing ved å flytte 1.-2.trinn til Herad skule i 2 skuleår trinn til Gol skule. Opprette SFO ved Herad skule med plass til 50 barn samtidig. Tingstugu må takast i bruk. Spart timeressurs over 2 skuleår kroner Reinhald og vaktmeister Glitrehaug, straum - over 2 år kroner Redusert administrasjonsressurs 50 % kroner SUM kroner Minus auka skyssutgifter 47 elevar utg.pkt. tal frå 2013/ kroner kroner Minus skyss av 3.-7.trinn til Gol skule kroner Minus skyssgodtgjering for assistentar kroner Minus skyss for 3. og 4.trinn frå Gol skule til SFO på Herad skule kroner Minus oppretting av morgontilbod SFO Gol skule kroner Netto innsparing ved overføring av alle elevar 1.-2.trinn til Herad i to år kroner Innsparingane er rekna med utgangspunkt i: - elevtal per trinn - klassetal per trinn - fag- og timebyteplan (L06) for kvart trinn - lærarløn inklusiv sosiale utgifter - stillingsstorleikar knytta til veketimetalet for kvart trinn - spart administrasjonsressurs inklusiv sosiale utgifter - spart stillingar for reinhaldar og vaktmeister inklusiv sosiale utgifter - redusert utgift til oppvarming fordi temperaturen inne kan senkast betrakteleg (berre for å ta vare på bygget) - skuleskyssen for 2013/14. Utgangspunktet for kostnader til skuleskyss endrar seg frå år til år og er vanskeleg å stipulere. Derfor er det rekna som om endringane var gjennomførte inneverande skuleår. 26