Sanitet. Fagblad. rekordhøyt antall aksjoner i 2010 puddersnø på ungdomstur kameratene må redde deg. Norsk Folkehjelp Sanitet. Side

Transkript

1 Fagblad Nr Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Les også: rekordhøyt antall aksjoner i 2010 puddersnø på ungdomstur kameratene må redde deg redning ved skredulykker Læ r t e o m r ed n i ng s tj enes t en H.K.H Kronprins Haakon besøkte Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag for å lære om redningstjeneste og frivillighet Side Norsk Folkehjelp Sanitet

2 Aksjonsoversikt 2011 Aksjoner 2011 f ø r s t e k v a r ta l (p e r ) Søk etter savnet Assistanse person 2 Fagblad SANITET Nr. 2/ Januar Februar Mars SEAO Snøskred Annet Januar Februar Mars

3 Fagblad SANITET Ut g i v e r: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 3 ISSN Opplag dette nummer : Fagblad SANITET Nr. 2/2011 Innhold Tr y k k: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Po s ta d r e s s e: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Be s ø k s a d r e s s e: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Re d a k t ø r: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bi d r a g s y t e r e dette nummer: Tor Øyvind Bertheussen, Anne Mette Johnsen, Jon Halvorsen, Espen Brekke, Åsmund Møller Johansen og Ronny Frantzen. Bi l d e r: Marius Hansen, Espen Brekke, Elmer Laahne, Norsk Folkehjelp og Erlend Aarsæther. Fo r s i d eb i l d e t: Ronny Frantzen forklarer H.K.H. Kronprins Haakon gangen i en skredaksjon. Foto: Elmer Laahne No r s k Fo l k e h j e l p er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det No r s k Fo l k e h j e l p Sa n i t e t som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. leder høytid for redningstjenesten effektiv styring for lagleder Bruk av GPS i søk Kronprinsen på redningsøvelse Norsk Folkehjelp Veggli og rollag fikk besøk redkordhøyt antall aksjoner Norsk Folkehjelp med 159 aksjoner i 2010 puddersnø på ungdomstur Ungdom i Region sør -vest på tur redd kameraten din hva gjør du når skredet går? vinterredning for ungdom vinterleir i tromsø og korgen Fagblad SANITET Nr. 2/2011 3

4 Leder Høytid også for redningstjenesten På tur i fjellet med ryggsekken fylt med termos, appelsin, tursjokolade og spade. Lange pauser og bålfyring. Påsken bringer frem mange gode minner om friluftsliv og rekreasjon. For mange i Norsk Folkehjelp Sanitet er påskeferie synonymt med å være i beredskap. I hele landet, på vakthytter eller i hjemmeberedskap, er vi litt ekstra klare dersom noe skulle skje. Påsken byr på en mengde ulike oppdrag. Det er også et tidspunkt der mange lokale grupper henter inn gode inntekter. Varetransport, måking av hyttetak og kioskdrift gir viktige kroner i kassa. I tillegg blir vi ofte brukt av politiet og helsevesenet, for å bistå når noen er i nød. For mange er det en stor trygghet at vi er der og er klare til innsats om noe skulle skje. Å stå på beredskapsliste for redningstjenesten er ikke nødvendigvis det samme som at man alltid kan stille. Men det betyr at man har kvalifikasjoner og har sagt seg villig til å bli spurt om å bidra når noen trenger hjelp. Dugnadsånden som Den norske redningstjenesten er basert på er fremhevet mange ganger av flere justisministere. Samfunnet har sagt de vil ha hjelp dersom noe skulle skje. Og det skal de få. De siste årene har imidlertid antallet mannskap med anledning til å stille i arbeidstiden blitt lavere. Vi må oftere varsle flere grupper for å få like mange mannskaper. I tillegg ser vi at antallet oppdrag øker. Når politiet ringer skulle vi ønske at enda flere hadde mulighet til å reise fra arbeid uten å tape penger på det. Det er mange arbeidsgivere som lar sine ansatte få reise når alarmen går, og som heller ikke trekker dem i lønn. De fortjener alle en stor takk for at de er med på å sikre en robust og god redningstjeneste. Dessverre er det slik at ikke alle får fri med lønn. Kanskje får de tilbud om permisjon uten lønn, men det blir da et spørsmål om den enkelte har råd til å være med. Det å stille opp for å redde liv blir en økonomisk belastning for den enkelte. Slik skal det ikke være. De frivillige mannskapene legger ned både tid og penger i utdanning og utstyr, slik at de skal være best mulig forberedt. Da er det svært frustrerende å ikke få delta når det er behov for kompetansen. Å få permisjon med lønn for å delta på oppdrag utkalt av politiet er et tema vi har tatt opp med myndighetene. De har lovet å jobbe med det. Vi må fortsette å snakke om det og kanskje kommer det lengre opp på lista deres når vi gjentar det på forskjellige måter. Det er også viktig at vi benytter alle anledninger vi har til å fortelle de rundt oss hva vi driver med. Påsken er en ypperlig anledning til dette. Vi vet at påsken er en tid med mye fokus på redningstjeneste og beredskap, og det skal vi selvfølgelig utnytte. Blant annet er det viktig at vi forteller om det beredskapsarbeidet vi gjør hele året igjennom, slik at vi også kan være rustet til påsken. Selv har jeg flere ganger opplevd at mange ikke vet at den norske redningstjenesten er basert på frivillig innsats. Det er det viktig at vi klarer å få frem. Hvis du er en av dem som skal på vakt i påsken, drøft i sanitetsgruppa hvordan dere kan kontakte lokale media. Å invitere dem til vaktstasjonen og til å være med på en øvelse kan være en fin måte å synliggjøre arbeidet deres på. Kanskje kan dere også få noen nye medlemmer når flere ser det gode arbeidet som gjøres. Uansett hvor i landet du skal tilbringe årets påske, håper jeg du får en fin tid. Bruk også påsken til å fortelle de rundt deg om hva du og Norsk Folkehjelp gjør. God vakt! Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet Redaksjonelt Norsk Folkehjelp er tildelt TV-aksjonen i H.K.H Kronprins Haakon er beskytter for årets aksjon, og i den forbindelse ønsket han å lære mer om de frivillige mannskapene i Norsk Folkehjelp og deres engasjement i redningstjenesten. Vi inviterte derfor til en skredøvelse hos Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag. En interressert Kronprins fulgte godt med, og saken kan du lese lengre bak i bladet er godt i gang. Ved utgangen av Mars har Norsk Folkehjelp vært involvert i 40 redningsaksjoner. Dermed ser det ut til at tendensen fra i fjor i hvertfall foreløpig vedvarer. Vi blir stadig oftere brukt. I dette nummeret kan du blant annet lese om erfaringer fra aksjoner i fjor ble et rekordår med hele 159 redningsoppdrag. For at statistikken skal bli så god som mulig er det viktig at dere melder inn alle aksjoner dere blir kalt ut til. Det gjelder både søk etter savnede, snøskred, søk etter antatt omkomne og assistanse person. Med andre ord er det også vitkig at dere husker å melde i fra dersom dere på vakthytta blir varslet av AMK eller politiet for å bistå noen som er syke eller skadet. Påsken er like rundt hjørne og det er en travel tid for mange grupper. Bruk opplysningssentralen i Tromsø aktivt, de er der for å bistå dere. Kontaktinformasjon finner dere inne i bladet. Når påsken er over står sommeren for døren. Kunne du tenke deg å bli leder eller instruktør? Sentrale kurs blir som vanlig arrangert i uke 26. Husk å meld deg på. Neste nummer kommer til høsten. Vi tar gjerne i mot gode bilder og spennende saker fra hele landet. Erlend Aarsæther Redaktør 4 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

5 Norsk Folkehjelp Korgen - et lag med solid beredskap som er i vekst! Vi står foran et spennende år. Landsmøte, rekruttering og TV aksjon. Store spørsmål. Jeg har lenge hatt lyst til å møte medlemmene i Norsk Folkehjelp Korgen. Jeg har merket at det er et lokallag med kraft til gjennomføring. De har vokst i medlemsmasse og har en gjennomført solid beredskap. Jeg inviterte meg på besøk i årsmøtehelgen. TEKST Jon Halvorsen FOTO Espen Brekke Norsk Folkehjelp Korgen hadde en eventyrlig vekst i medlemsmassen i fjor. Bare påsken alene ga en vekst på over 60 medlemmer. NF Korgen har vist at det er mulig. Det handler om å sette i gang. Spørre. Være åpen og på tilbudssiden. Jeg landet på flyplassen i Mosjøen. Egentlig litt rart med været som var i område. På få timer på morgenkvisten hadde det kommet en halv meter med våt og tung snø. Ble møtt av sanitetsleder i Korgen, Bright Halle. Bilturen til Korgen gikk greit selv om vi møtte å brøyte vår egen vei, stoppe for å skrape vinduer og løfte en bil som hadde kjørt ut tilbake på veien igjen. Noe av det første jeg merket meg på tur opp til vakthytta til Korgen var at lokallaget er viktige i samfunnet der de er. Alle vi møtte var kjenninger og alle hadde noe å spørre om. Det var helt klart at de som hadde hytter lokalt regnet med hjelp og støtte fra lokallaget vårt. Det var også klart at vi stiller opp! Vakthytta i vakre omgivelser NF Korgen har en stor og flott vakthytte. Hytta er bemannet alle helger hele vinteren og i alle ferier. Her ringer telefonen i et sett med folk som lurer på forholdene i fjellet og trenger hjelp til små oppgaver. Lokallaget har ansvar for skiløypene i område på oppdrag fra kommunen. Rask respons Som alltid når vi sitter å prater så kommer fortellinger fra ulike aksjoner. Beredskapen er høy. Det virker som om alle er veldig effektive når alarmen går. Utstyret er klart. For politiet så er lokallaget en viktig ressurs. En ekstra god historie er om politifolka som trengte hjelp fra laget for å finne veien ned fra fjellet i uvær sånt gir tillit! Årsmøte Mitt oppdrag var å si noe om rekruttering og om organisasjonsdebatten. NF Korgen har planer om å vokse også i Laget er på offensiven. Kanskje kan man bruke beredskapen rundt svømmehallen til noe i den sammenhengen. For øvrig forløp årsmøte uten dramatikk. Laget har solid økonomi og gode planer for aktiviteten. De har godt motiverte tillitsvalgte og det virker som det er en god fordeling av oppgaver. Lykke til med det videre arbeidet! Jon Halvorsen Sanitetssjef Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp Korgen er mye i fjellet. Her fra vinterleir for ungdom. Fagblad SANITET Nr. 2/2011 5

6 Fagartikkel Redningstjeneste 6 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

7 Julian Håbesland og Trond Opstad planlegger søket. Effektiv styring for lagleder GPS s o m v e r k t ø y f o r å s i k r e at m a n er d e r m a n s k a l v æ r e TEKST Tor Øyvind Bertheussen FOTO Norsk Folkehjelp og Espen Brekke I fagblad nr 3/2010 var det en artikkel om hvordan bedre søksdisponering kan redde liv. Forskning har vist at det er et stort potensiale i å bruke større avstand og færre søkemannskaper i søkekjeden. Dette gjelder særlig i den første fasen i et søk etter savnet person. I denne fasen har vi ofte begrenset med informasjon, og ønsker raskest mulig å få gjennomsøkt aktuelle områder for å finne personen. Det viktigste i denne fasen er å berge liv. Det ble gjennomgått resultater av forskningen og kriterier for at dette skal kunne være en forbedring av dagens søkesystem. Erfaring er vesentlig Den viktigste suksessfaktoren for å gjennomføre et raskt søk med høy kvalitet er kunnskap og erfaring hos det enkelte mannskap. Det er derfor viktig at man øver ferdighetene regelmessig. Forskningen viste stor forskjell i kvaliteten på søket, relatert til om mannskapene var erfarne eller uerfarne. Optimalt sett bør søkelaget ha gjennomført mange søk sammen tidligere, og på den måten være godt samkjørt. Ved å kjenne hverandres kapasitet kan også ressursen utnyttes enda bedre. Dette er ikke nødvendigvis alltid like enkelt å få til i praksis når alarmen går, men å sette opp lag ut fra kunnskaper, erfaringer og kapasitet er allikevel fornuftig. Samtidig vil antall mannskaper i søkelaget og avstanden dem i mellom variere på bakgrunn av oppdragets art, terrengformasjon, vær og mannskapenes erfaringsnivå. Hvordan skal vi merke? En annen utfordring for effektive søk ligger i hvordan vi skal markere hvor vi har beveget oss i terrenget. Dette er viktig slik at vi kan operere mest mulig effektivt, uten at vi ikke dekker deler av vårt søksområde. Tradisjonelt har merking ved søk vært utført med merkebånd. Dette krever imidlertid erfaring. I tillegg er det naturlig å tenke at merkingen kan bidra til reduksjon i søkskapasiteten til den som merker. God plassering av merkebånd krever at man plasserer merkene på en slik måte at de er lett synlige når man skal snu å gå tilbake. Særlig når fart og avstand øker vil det kunne by på utfordringer å få til tilstrekkelig god merking. Dersom man skal benytte merkebånd er det en forutsetning at de er i en farge som er godt synlig i terrenget. Alle i søkelaget bør ha gode orienteringsferdigheter, og kartet bør være fremme hele tiden. Dette er viktig både for å vite hva en har gjort, og for å planlegge hvordan søket skal legges opp videre i teigen. GPS som verktøy I slike situasjoner kan bruk av GPS være et nyttig verktøy. Den gir en grei oversikt Fagblad SANITET Nr. 2/2011 7

8 Fagartikkel redningstjeneste Særlig under krevende værforhold på fjellet kan GPS være avgjørende for å holde stø kurs. Tor Øyvind Bertheussen er ansatt i Norsk Folkehjelp som sanitetskonsulent på regionkontoret i region Øst. Han har også lang erfaring som hundefører og instruktør i Norske Redningshunder (NRH). over hvor man har vært, og hvor man er nå. Flere grupper i Norsk Folkehjelp har de siste årene testet bruk av GPS som søkeverktøy. Erfaringene er varierte, men de fleste gir tilbakemelding om at de har opplevd det som nyttig. Norske Redningshunder (NRH) har benyttet dette i lang tid, og har meget gode erfaringer med det. Imidlertid har hundeekvipasjene normalt ett noe annet søkemønster enn redningsmannskaper. Ekvipasjene har ofte hver sin teig og benytter vind og terreng for å optimalisere søket. De kan dermed ha langt større avstander mellom hver vending. Erfaringene fra NRH er at dette fungerer meget godt i åpent terreng, men krever noe mer trening for å fungere godt i tettere terreng. I NRH er det operativ leder (eller annen person i KO) som tegner inn søketeiger på en PC, og overfører dette til hundeførers GPS. For våre redningsmannskaper bør det være en tilsvarende løsning der alle planlagte teiger legges inn i GPS ene som sendes ut med lagene. Hvert lag får deretter tildelt sin teig. I tillegg er det en fordel om søkelaget også får med seg ett oppdragsdokument, som beskriver oppdraget og den savnede. Når laget så har avsøkt sin teig kan de bare få oppgitt en ny teig (alle teiger er nummerert på GPSen), og fortsette til denne. Det kan være en fordel om man i hvert søkelag har to GPSer. Det vil gjøre det enklere å sikre at man dekker hele terrenget. Ute i søk er det i utgangspunktet bare to knapper det er nødvendig å bruke, zoom inn og ut. Zoom ut for å finne teigen, og gå deretter til søksområde. Når man begynner søket zoomer man deretter inn slik at man har god kontroll med hvor man er og hvor man har vært. Når man er ferdig med søket kan GPSen leveres til KO, som deretter kan laste resultatet fra søket over på en PC og samle alle søk i et kart. For de som er i KO så er det svært viktig å huske at det er området er dekket av en ressurs (streker i området) ikke betyr det samme som at området er ferdig avsøkt. Det er svært viktig at man i tillegg til sporloggen får en tilbakemelding fra lagleder på hva som er gjort, og med hvilken grad av nøyaktighet søket er gjennomført. Noen utfordringer Ute i søk er det selvfølgelig viktig at man i tillegg til GPSen bruker kartet aktivt for å få oversikt og planlegge fremover. En av utfordringene med en GPS er at skjermen er relativt liten, og at det derfor blir vanskelig å få god oversikt over terrenget utover egen teig. I tillegg kan arbeidet med GPSen stjele fokus på bort fra selve søket, noe som særlig vil gjelde de første gangene man bruker den. Igjen er det nødvendig med mye trening før man reiser ut på aksjon. Det viktigste fokuset er å få gjennomført søket på en så god måte som mulig. Det forutsettes gode orienteringsferdigheter, og aktiv bruk av tradisjonelle kart, men det er ingen tvil om at GPSen er et nyttig verktøy for å bekrefte at vi er på rett sted, og at vi klarer å dekke området på en god måte. I fremtiden vil det kanskje også kunne være mulig å sende over teigene etter at lagene har reist ut i søk. Da vil lagene enda raskere kunne begynne søket, for deretter å få oversendt flere teiger så snart KO har fått utarbeidet disse. Ved finsøk med søkekjeder vil det nok fremdeles finnes gode grunner til å benytte merkebånd, også i fremtiden. 8 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

9 Funnet i live etter tre timer Hundefører Knut Skår og redningshunden Dino fra Norske Redningshunder fant en savnet snøbrettkjører i live nærmere tre timer etter at skredet gikk. Faksimile fra nettsidene til NRK Sogn og Fjordane. To snøbrettkjørere ble torsdag 3. februar tatt av et snøskred. Den ene ble begravd, og en stor redningsaksjon ble iverksatt. Ressurser fra Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder og Røde Kors Hjelpekorps ble varslet om skredet og rykket ut med store ressurser. Mannen som varslet om skredet ble lokalisert kort tid etter at redningsmannskapene kom frem til ulykkesstedet, den andre var fremdeles savnet. Det var hundefører Knut Skår, som også er medlem i Norsk Folkehjelp Årdal, som fant mannen. Etter nesten tre timer under snøen var mannen kraftig nedkjølt, og ble transportert til sykehus. Den skredtatte har hatt utrolig flaks. Han har kastet seg i dekning bak en stein, fått armen foran ansiktet og på den måten fått en luftlomme. I tillegg har han ikke blitt begravd for dypt, og han kan takke et velfungerende redningsapparat for at han fremdeles lever. - Det er svært få som overlever så lenge under snøen, men denne saken viser hvor viktig det er at vi i redningstjenesten allikevel øver regelmessig og gir alt hver eneste gang, sier nasjonal beredskapsansvarlig Erlend Aarsæther. Dypere kompresjoner nye retningslinjer for HLR Det er ingen store endringer i de nye retningslinjene for hjerte-lungeredning. Men i siste versjon av Guidelines understrekes viktigheten av kompresjoner med god kvalitet og minst mulig avbrudd. Det skal fremdeles gis 30 kompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger. Det eneste nye i retningslinjene er at brystkassen skal trykkes 5-6 cm ned ved hver kompresjon, mot 4-5 cm tidligere. Dette er med på å øke kvaliteten på hver enkelt kompresjon. Kontinuerlig HLR med god kvalitet, som startes straks etter hjertestans, kan doble (kanskje tredoble) sannsynligheten for å overleve plutselig hjertestans. Forskning har ført til større oppmerksomhet knyttet til viktigheten av gode kompresjoner. Det understrekes at kompresjonene må være dype nok, i rett tempo og at man har minst mulig hands off tid. Dersom man er to førstehjelpere anbefales det at man bytter på å komprimere ca. hvert andre minutt da det viser seg at kvaliteten på kompresjonene avtar over tid. Retningslinjene er innført fra 1. januar Lenker til fullstendige versjoner av både ILCORS grunnlagsdokument og ERCs Guidelines finnes på hjemmesidene til NRR Thomas Langerud fra Norsk Folkehjelp Oslo viser korrekt hjerte-lungeredning. FOTO Norsk Folkehjelp Fagblad SANITET Nr. 2/2011 9

10 Kongelig besøk i veggli 10 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

11 Kronprinsen med på redningsøvelse Alarmen går på vakthytta til Norsk Folkehjelp Veggli i Buskerud. To skiløpere er savnet, og det er sett skispor som leder inn i et skred. Mannskapene til lokallaget mobiliserer raskt og gjør seg klar på snøscooterne. Denne gang med selveste H.K.H. Kronprins Haakon Magnus som mannskap i egne rekker. Tekst Ronny Frantzen Foto Elmer Laahne Sanitetsleder i Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag, Svein Bekkjorden, sørget for at Kronprinsen kom seg trygt frem til øvingsstedet. Kronprinsen kjørte selv snøscooteren tilbake fra øvelsen. Fagblad SANITET Nr. 2/

12 Kongelig besøk i veggli Til sammen er det 9 snøscootere som rykker ut til skredområdet. En patrulje er raskt fremme og finner en person i overflaten. En person er fremdeles savnet i snømassene. Det iverksettes raskt ett overflatesøk i tillegg til ett søkelag med elektronisk sender/mottakeutstyr. Kronprinsen som selv er en ivrig skikjører deltar i søket og får raskt signal på sitt elektroniske utstyr. Plassen hvor pasienten ligger blir lokalisert og ett gravelag ble sendt inn for å grave ut den skredtatte kvinnen. Samtidig som Kronprinsen deltar i redningsøvelsen får han forklaringer og informasjon om Norsk Folkehjelps rolle i ett skred, samt innføring i utgravning og livreddende tiltak for skredtatte. Det imponerer meg hvilke ressurser de frivillige her på Veggli/Rollag kan stille opp med av mannskap og utstyr for å hjelpe folk på kort varsel. Det er veldig flott, sa Kronprinsen etter øvelsen. H.K.H. Kronprinsen er høy beskytter for årets TV-aksjon, som i år er tildelt Norsk Folkehjelp. De innsamlede midlene fra aksjonen skal gå til arbeidet Norsk Folkehjelp gjør med å fjerne miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Etter redningsøvelsen trakk Kronprinsen paralleller mellom Veggli/Rollag sin innsats og Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid for å fjerne miner og klasebomber. - Det å ofre seg for at andre skal kunne ha det sikkert og bra er flott, og det er jo slik dere jobber også, sa han. 12 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

13 Konstituert generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Orrvar Dalby, fortalte Kronprinsen om Norsk Folkehjelp Sanitetskonsulent Ronny Frantzen ga Kronprinsen en innføring i bruk av elektronisk sender/ mottakerutstyr. Det var Kronprinsen som selv hadde tatt initiativ til å lære mer om det frivillige redningsarbeidet i Norsk Folkehjelp, og konstituert generalsekretær Orrvar Dalby fortalte stolt om ressursene. - Vi har om lag 60 sanitetsgrupper med 2000 operative mannskaper. Disse utgjør en betydelig ressurs i redningstjenesten, og det er flott at Kronprinsen ønsker å lære om denne delen av arbeidet vårt, fortalte Dalby. Kronprinsen mottok også en jakke fra Norsk Folkehjelp, samt en førstehjelpskoffert han selv kan ha i beredskap på sin egen hytte litt lengre opp i Numedalen. I tillegg til redningsøvelsen fikk H.K.H. Kronprinsen en presentasjon av Norsk Folkehjelps mine- og klasebombearbeid. Kronprinsen avsluttet besøket med å hilse på alle de oppmøtte medlemmene i Sanitetsgruppen og Ungdomsgruppen i Norsk Folkehjelp Veggli & Rollag. Han kunne samtidig love at han i fremtiden ville være ytterligere engasjert i redningstjenesten og det viktige arbeidet som blir gjort ute i våre lokale grupper. Fagblad SANITET Nr. 2/

14 Erfaring fra aksjoner i Fagblad SANITET Nr. 2/2011

15 Norsk Folkehjelp Tromsø rykket ut på 6 snøskred i Her laster de ombord i helikopteret i forbindelse med raset i Ramfjorden FOTO Marius Hansen Rekordhøyt antall aksjoner I 2010 var Norsk Folkehjelp involvert i 159 aksjoner. Aldri før har organisasjonen rykket ut på så mange redningsoppdrag, og økningen er på nærmere 30 % fra TEKST Erlend Aarsæther FOTO Norsk Folkehjelp og Marius Hansen Hovedredningssentralene har i flere år rapportert at antallet aksjoner øker med rundt 10 % for hvert år. Det alene er ikke nok til å forklare økningen fra 2009 til 2010 for Norsk Folkehjelp. Det kan være flere forhold som er med på å forklare dette. Noe har nok sammenheng med en reell økning i antallet aksjoner. Det er også grunn til å tro at tettere samarbeid med politiet flere steder har ført til at man blir brukt ved en høyere andel av de oppdragene som er. Noe av økningen kan også skyldes tilfeldige svingninger, noe det er vanskelig å si sikkert før vi får tall for I tillegg er bedre rapportering en faktor det er vanskelig å vite hvordan slår ut, men jo flere som melder inn de aksjonene man deltar i, jo mer presist blir tallet. Norsk Folkehjelp Tromsø hadde hele 29 redningsoppdrag i Dette er rekordhøyt, og Tromsø står alene for nesten 20 % av aksjonene der Norsk Folkehjelp er involvert. Hvilke oppdragstyper øker? Alle de store oppdragskategoriene er i vekst. Assistanse person er en oppdragstype der våre ressurser rykker ut for å hjelpe noen som man med rimelig stor grad av sikkerhet vet hvor befinner seg. Det kan for eksempel være noen som trenger hjelp på en hytte, eller noen som har skadet seg i skiløypa. Denne oppdrags- kategorien er i voldsom vekst. Hovedredningssentralen i Nord-Norge opplyser at denne typen oppdrag har tredoblet seg siden Også for Norsk Folkehjelp har økningen vært markant. Fra 20 oppdrag i 2007 til 50 oppdrag i Det er rimelig å anta at dette har sammenheng med at folk i større grad har mulighet til å si i fra hvor de er, og hva som har skjedd. Kombinasjonen av at mobiltelefonen har blitt allemannseie og bedre utbygde mobilnett har ført til at det er lettere å varsle. Vi tror at dette er en trend som vil fortsette i årene som kommer, og at en del av de oppdragene som i dag blir leteaksjoner, i fremtiden vil være assistanse oppdrag. Dette krever at vi i Norsk Folkehjelp fokuserer på å bygge opp lett mobiliserbare og kompetente grupper, som kan løse disse oppdragene raskt og effektiv. Dersom trenden holder seg vil vi mer sjelden trenge 50 mannskaper for å søke, men vi vil ha behov for redningsmannskaper med høy kompetanse, som kan operere selvstendig i små grupper og løse oppdragene. Fagblad SANITET Nr. 2/

16 Erfaring fra aksjoner i Andelen søk etter savnede personer øker også. Det er en lang rekke ulike kategorier som blir meldt savnet, men vi vet at ved en stadig større andel av søkene er det mentale faktorer hos den savnede som er utløsende for situasjonen. En studie fra 2008 peker på at rundt 20 % av de som blir Nord Nord meldt savnet er fortvilet og har tanker om å ta sitt eget liv. Vi Midt-Norge vet lite om hvorvidt denne gruppen er i vekst, men det store Midt-Norge antallet gir alene grunn til bekymring. Vest Vest 20 Dette er ofte mennesker som er i en fortvilet livssituasjon, og som opplever at livet er så vanskelig at de ikke vet om de holder ut. Samtidig er det viktig å vite at de færreste egentlig ønsker å dø, de orker bare ikke livet slik det nå er og har store problemer med å se gode alternativer. Med regelmessige mellomrom opplever vi å finne disse menneskene omkommet, men dersom vi lykkes med å redde vedkommende er sannsynligheten meget stor for at han eller hun ikke senere vil dø som følge av selvmord. Litteraturen sier at over 80 % av de som gjør et alvorlig selvmordsforsøk, ikke vil dø i selvmord senere. Norsk Folkehjelp jobber derfor med et prosjekt som ser på hvordan redningstjenesten bør jobbe når mennesker med økt selvmordsfare blir meldt savnet. Prosjektet har pågått siden starten av 2010, og skal avsluttes i løpet av året. Resultatet vil bli en veileder for beslutningstagere i redningstjenesten, og arbeidet vil presenteres i fagblad SANITET når veilederen er ferdig. Høy andel demente Det ser også ut til at det er en økende andel mennesker med demens som blir meldt savnet. Det er rimelig å tro at denne trenden også kan forsterkes i tråd med at vi får stadig flere eldre i samfunnet, og at mange eldre bor lengre hjemme. Mennesker med demenslidelser oppfører seg ofte på en annen måte enn andre mennesker som blir savnet. På grunn av sin sykdom kan de ha store problemer med å finne tilbake, de gjør ikke de samme veivalgene som friske individer, og avhengig av hvor langtkommen sykdommen er kan de være orientert mot steder de har hatt et forhold til tidligere i livet. Da begge disse gruppen utgjør en stadig større andel av søksoperasjonene, er det viktig at de som ivaretar rollen som operativ leder sørger for å skaffe seg oppdatert kunnskap om dette. Aksjoner fordelt per måned, Påsken fører hvert år til mange aksjoner, men også bærplukking og jakt på høsten fører til at mange grupper får flere oppdrag Svært mange snøskred I 2010 var Norsk Folkehjelp involvert ved elleve snøskred. Det er også flere registrerte hendelser enn tidligere i denne kategorien, og trenden ser ut til å fortsette i Snøskredulykker er dramatiske hendelser, og det er stor risiko for at liv skal gå tapt. Fire menneskeliv gikk tapt i ulykkene der Norsk Folkehjelp var involvert i Gjennom kontakt med ulike miljøer vet vi også at det hvert eneste år er et relativt stort antall nestenulykker som aldri blir meldt inn til redningstjenesten. Toppturer og bratt friluftsliv har blitt meget populært de siste årene. Mange av de som oppsøker bratte fjell for å kjøre på ski eller brett har forstått at de må ha det nødvendige utstyret; spade, sondestang og sender/mottaker. Dessverre ser det ut til at mange ikke har satt seg veldig inn i hvordan de skal bruke det. Når man spanderer mange tusen på utstyr, burde det være like selvsagt at man bruker tid og penger på å lære seg å bruke det. Dersom noen i skifølget blir tatt er det for sent å begynne å lære. Hvor i landet? Norsk Folkehjelp har aksjoner over alt i landet der man er til stede med ressurser. Men det er noen områder som utpeker seg med svært mange redningsaksjoner. Politidistriktene Haugaland og Sunnhordland (12), Hedmark (16), Rogaland (18) og Troms (34) er de distriktene med klart flest aksjoner. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor det er slik, men tett og god kontakt med oppdragsgiver fører trolig til at man blir brukt på de aksjonene som er. I flere andre politidistrikter ser vi også en betydelig økning i antall oppdrag fra 2009 til I Sogn og Fjordane gikk det 24 Sør-Vest Sør-Øst Øst Antall innrapporterte aksjoner per region i Sør-Vest Sør-Øst Øst Fagblad SANITET Nr. 2/2011

17 I 2010 rykket ressurser fra Norsk Folkehjelp ut til elleve snøskred fra to til syv oppdrag, Søndre Buskerud fra tre til syv og Sør- Trøndelag fra tre til åtte. Når på året? Det er ingen tvil om at påsken er den aller travleste tiden for de frivillige redningsmannskapene. Statistikken for de siste fire årene gir alle en markert topp i forbindelse med påskeferien. Dette handler nok både om at en langt større andel av befolkningen reiser til fjells, men også at de frivillige ressursene ligger i beredskap på fjellet og dermed er enda raskere å bruke. I tillegg ser vi ta det er noe flere oppdrag i månedene juli, august og september. Det er nok flere forhold som virker inn her. Ferietid betyr generelt mer å gjøre for de frivillige redningsmannskapene, og i tillegg opplever vi hvert eneste år at jaktsesongen og bærplukking gir oss en del oppdrag. Om registrering av aksjoner Det skal anføres at tallene ikke er større enn at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Med et relativt lavt antall aksjoner hver måned kan tilfeldige svingninger kunne gi relativt store utslag. Imidlertid er det slik at når trender bekreftes over flere år, er det større grunn til å tro at vi kan snakke om en utvikling eller forklare hvorfor tallene blir som de blir. I tillegg til selve statistikken diskuterer vi disse tingene regelmessig med hovedredningssentralene, politiet og andre samarbeidspartnere. Vi håper og tror at dette er med på å gi oss et enda bedre grunnlag for å tolke materialet, og kunne forutsi utviklingen fremover. Statistikken blir aldri bedre enn det som meldes inn. For å få et enda bedre grunnlag for å målrette arbeidet vårt er det derfor viktig at alle lokallag som blir kalt ut på redningsoppdrag melder dette inn. Hvordan bli brukt: Bruk tid på å gjøre ressursen så god som mulig (øvelser). Ha tett kontakt med oppdragsgiver (primært politiet). Vær fokusert på å gi et godt og seriøst inntrykk hver gang vi er involvert i et redningsoppdrag Det er viktig å sikre gode vilkår for å drive redningstjeneste. Her venter sanitetssjef Jon Halvorsen på justisminster Knut Storberget som vinsjes ned fra Sea King helikopteret Fordeling av aksjoner per type i Søk etter savnet Søk etter savnet Assistanse Assistanse person person SEAO SEAO Snøskred Snøskred Annet Annet Fagblad SANITET Nr. 2/

18 Opplysningssentralen i Tromsø For å bli kjent i med forholdene i fjellet er snøscooter et viktig verktøy. Det sikrer både at man kan yte rask og sikker bistand dersom noe skulle skje, og man blir i stand til å gi gode råd til de som skal ut på tur. 18 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

19 - Forebygging er den viktigste oppgaven I god tradisjon etablerer Norsk Folkehjelp sin Opplysningssentral i Tromsø i påsken. Sentralen leder og organiserer redningsaksjoner og vaktstasjoner i hele landet, gjennom hele påsken. TEKST Ronny Frantzen FOTO Norsk Folkehjelp Opplysningssentralen er selve hovedpulsåren i den nasjonale beredskapen Norsk Folkehjelp har i påsken. Påsken er høytid for utfart til den norske fjellheimen og tusenvis av påsketurister finner veien til fjells. Norsk Folkehjelp øker derfor beredskapen betraktelig og reiser med sine redningsmannskaper og utstyr samme vei, og bemanner vaktstasjoner som er strategisk plassert. I alt 20 vaktstasjoner bemannes med godt kvalifiserte mannskaper, samtidig som hjemmeberedskapen forsterkes med flere hundre frivillige mannskaper. Oversikt over ressurser og redningshendelser er blant hovedoppgavene for Norsk Folkehjelps opplysningssentral. Gjennom regelmessig kontakt med alle grupper i beredskap får sentralen et godt bilde av hva som skjer i fjellet, og hvordan forholdene er. Ved store aksjoner kan også sentralen avlaste de lokale redningsgruppene med informasjon til media, pressemeldinger, aksjonsrapportering og en del arbeid under og etter aksjoner. Vi har eksempler der vi har bistått lag som er ute på redningsoppdrag med informasjon om hvordan været vil utvikle seg fremover og gjennom kontakt med eksperter kunne gi råd i forhold til skredfare i området, forteller Nasjonal beredskapsansvarlig for Norsk Folkehjelp, Erlend Aarsæther. Slik informasjon kan være avgjørende når redningsaksjoner skal gjennomføres på en trygg måte under krevende forhold og i utsatt terreng. Forebygger ulykker De lokale redningsmannskapene samler også inn informasjon om skredfare, værforhold, istykkelser og mye mer. Med bakgrunn i denne informasjonen kan sentrale være med på å utforme råd og tips om hvor og hvordan det er trygt å ferdes. Med bakgrunn i erfaring man har fra redningsoppdrag presenterte Norsk Folkehjelp i fjor en tiende fjellvettregel; Legg ikke ut på tur uten refleks. Hvis ulykken skulle være ute eller du skulle gå deg bort vil det være langt lettere for våre redningsmannskaper eller redningshelikopter å finne deg dersom du har en refleks eller en liten lommelykt, forteller Aarsæther. Alle vet hvor vanskelig det er å se en fotgjenger som ikke bruker refleks når det er mørkt. På samme måte er det for våre redningsmannskaper som skal lete etter folk i mørket. Da kan en refleks eller en lykt være avgjørende for om vi klarer å finne deg i tide, sier han. Faglig kompetanse på sentralen er viktig da det til tider kan være stort trykk på medarbeiderne. Særlig dersom man har flere redningsaksjoner på samme tid kan mediepågangen være stor. Da er det nødvendig med erfarne ledere som kan svare på spørsmål og ta de riktige avgjørelsene. Vi trenger dyktige mannskaper som kan være med å ta et ansvar på opplysningssentralen, men i tillegg er vi selvfølgelig helt avhengig av kompetente og godt øvede redningsmannskaper som gjør alt de kan for å ivareta liv og helse ute i fjellheimen dersom noe skulle skje, avslutter Aarsæther. Norsk Folkehjelps Opplysningssentral Telefon: E-post: beredskap@folkehjelp.no Web: Fagblad SANITET Nr. 2/

20 NF web En enklere hverdag Innfører nytt administrativt støtteverktøy for sanitetsgrupper. TEKST Espen Brekke ILLUSTRASJON NF Web Målet med løsningen er å forenkle det daglige arbeidet i gruppene. Referater og dokumentlagring er viktige, men ikke alltid like spennende oppgaver. Mange sier også at de sliter med administrering av sanitetsvakter og glemmer å sende regninger etterpå til oppdragsgiver. Hvor mange har ikke sittet med en følelse av at informasjon aldri når ut til mannskapene, og at vaktene informeres med to dagers varsel og folk er sinte om en ikke stiller opp? Norsk Folkehjelp har derfor inngått avtale med Startsoft om levering av et administrativt støtteverktøy, kalt NF web. Systemet har i dag tre hovedfunksjoner og leverandøren jobber med flere løsninger. Møteinnkalling og referat Styreprotokollen er basisdelen for innkalling til styremøter og andre møter. Innkalling sendes på e-post til aktuelle medlemmer og sakslisten kan utdypes med vedlegg, bilder og kommentarer. Deltakerne kan også kommentere sakene før styremøte. Under styremøte kan sekretær skrive referat direkte inn i sakslisten, og når møtet er ferdig er også referatet ferdig. Det hele lagres slik at det er tilgjengelig for alle som har tilgang. Da slipper man å miste referater fra private pc-er som krasjer eller når folk slutter. Vaktadministrering I vaktdelen kan man legge inn alle sanitetsvakter fortløpende. Om det er en uke eller et halvt år til vakten, kan den legges inn med en gang og mannskapene kan planlegge i god tid. Aktuelle mannskaper får forespørsel på e-post eller sms. Når man legger inn en ny vakt vil en samtidig legge inn all informasjon til en fremtidig faktura. Etter vakten sendes denne via systemet til økonomileder som kan sende ut ferdig faktura. Kalender Alle innlagte styremøter og vakter legges inn i kalenderfunksjonen. Her kan dere også legge inn andre aktiviteter som kurs og samlinger. Man kan også legge inn EU-kontroll på biler og sørge for at systemet varsler to måneder før fristen går ut. Kalenderen vil være tilgjengelig for alle som logger seg inn i systemet slik at flere kan få informasjon om aktivitetene. På de lokale kalenderne vil all nasjonal og regional aktivitet også synes. Man kan da se om lokal planlegging kolliderer med nasjonale aktiviteter som konferanser eller større vakter. Dokumentarkiv Nasjonalt blir det også lagt ut dokumenter som kan hentes ned via lokal løsning. På samme måte kan dere opprette lokale arkiver som blir tilgjengelig for alle mannskaper. I løsningen ligger det også fri SMS bruk. Selvsagt er ingenting gratis, men med fast abonnement kan en bruke SMS så mye en vil. Leverandøren av NFweb tilbyr også bookingsystem til lokale grupper som driver med utleie av lokaler på Folkehjelpshuset, utleie av hytter og leirsteder. Portalen NFweb.no skal bidra til å fornenkle det daglige administrative arbeidet i gruppene. Dessverre har det ikke latt seg gjøre å samle alle løsninger hos en leverandør, så man må fremdeles forholde seg til Telemeny for alarmering av mannskaper, våre egne nettsider med medlemsnett og RMS for medlemsoversikt. For mer informasjon, kontakt Espen Brekke på e- post espenb@npaid.org. 20 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

21 Sentrale kurs 2011 Fjellskolen, Høvringen 25.juni- 3.juli 2011 Årets sentrale kurs blir gjennomført på Fjellskolen på Høvringen. Her ligger muligheten åpen for både å benytte seg av verdens største undervisningsrom og samtidig bruke fritiden til å hente seg nye krefter i de naturskjønne omgivelsene i Rondane. Følgende kurs vil bli avholdt: Instruktørkurs førstehjelp og instruktørkurs søk og redning Utdanning av instruktører for de enkelte fagområder (Førstehjelp eller Søk og redning). Deltakerne skal gjennom sin veiledning vise faglig sikkerhet (innenfor valgt fagområde) og evne til å formidle kunnskap og ferdigheter i henhold til organisasjonens holdninger, vedtekter og retningslinjer. Opptakskravet er bestått grunnkurs instruksjon. Lederkurs Operativledelse Etter endt kurs skal deltakeren være i stand til å lede en normal ettersøkningsinnsats for Norsk Folkehjelp Sanitet. Deltakerne skal vise trygghet og effektivitet i bruk av metoder for ledelse og koordinering av innsats. Opptakskravet er bestått grunnkurs lederskap eller tilsvarende. Lederkurs friluftsliv Denne opplæringen tar sikte på motivering for økt aktivitet i det enkelte lag og region. I tillegg er det med på å skape interesse for og evne til å starte grupper med fokus på friluftsliv og lignende aktivitet. Opplæringen avholdes i sin helhet ute i det fri med aktiviteter relatert til dette. Kurset avholdes som en ukeslang fjelltur. Opptakskravet er autorisert sanitetsmannskap i Norsk Folkehjelp, samt at du er i normalt god fysisk form. Søknad og opptak: Søknad om opptak skal sendes til kurskontoret innen 1.mai Kostnader: Deltakeravgiften er kr. 1000,- pr. deltaker. Det vil bli gjennomført reisefordeling(etter rimeligste reisealternativ) for deltakerne. For påmelding eller mer informasjon, ta kontakt med Runi Putten på kurskontoret runi@npaid.org. Fagblad SANITET Nr. 2/

22 Revidert utdanningsplan Søk og redningsutdanningen er revidert Sentralt Sanitetsutvalg har revidert søk og redningsutdanningen. Grunnleggende og videregående nivå er nå slått sammen til ett kurs. TEKST Åsmund Møller Johansen FOTO Espen Brekke Søk og redningskurset utdanner og godkjenner mannskaper til operativ tjeneste i redningstjenesten. - Delingen i to nivåer har vist seg å være uhensiktsmessig, og den har skapt utfordringer knyttet til gjennomføring. Derfor har vi slått sammen de to nivåene, forteller sanitetsleder Anne Mette Johnsen. Kurset omfatter ikke vinterdisipliner. Opptaksprøve For å delta på det nye kurset kreves det også at man gjennomfører og består en opptaksprøve. Dette innebærer at deltakeren gjennom en fysisk test hvor man skal forflytte seg ti kilometer til fots i terrenget med en seks kilo tung sekk, samtidig som man skal orientere seg fram til minst fire av fem orienteringsposter. Tidskravet er fem timer. - Testen bør være overkommelig for de aller fleste. Hensikten med den er å kvalitetssikre at kursdeltakeren har en alminnelig god fysisk form, slik at hun eller han er i stand til å mestre de fysiske utfordringer som vår operative tjeneste i redningstjenesten kan by på, sier Johnsen. - Vi har også erfaring med at mange som ønsker å bli søk og redningsmannskap har orienteringsferdigheter fra tidligere. De som kan dette får godskrevet orienteringsmodulen hvis de består testen. De som ikke kan orientering fra før, får tilbud om å gjennomføre orienteringsmodulen i kurset i forkant av prøven. Spesialmodul i friluftsliv Kurset inneholder modulene Redningstjenesten, Personlig utstyr, Sambandstjeneste, Transport av syke og skadde (TASS), Orientering, Søk, Friluftsliv og Sikkerhet. Kursets totale timeantall er på 32 timer. Dette er retningsgivende og må tilpasses antall deltakere. I tillegg er det laget en spesialmodul i friluftsliv. Denne er ikke obligatorisk, men kan gjennomføres for mannskaper som er spesielt interessert i temaet. - Modulen gjennomføres som en marsj på 20 kilometer i løpet av et døgn, eventuelt som en helgetur. Ulike temaer tas opp løpende under turen. Det skal minimum gjennomføres en overnatting i telt eller under åpen himmel, forteller Johnsen. For å delta må man være 18 år gammel eller fylle 18 det året kurset gjennomføres, medlem i Norsk Folkehjelp, ha bestått Norsk grunnkurs i førstehjelp og bestå opptaksprøven. De nye kursmodulene er lagt ut på folkehjelp.no og sendt ut til alle instruktører. Revidert utdanningsplan i søk og rednings fremhever blant annet viktigheten av gode orienteringsferdigheter og deltagerne må blant annet gjennomføre en praktisk opptaksprøve. Revisjonsarbeidet ble satt i gang høsten Arbeidsgruppa har bestått av Åsmund Møller Johansen (leder), Eva Vassnes og Runi Putten. Den reviderte versjonen ble vedtatt og fastsatt til bruk i organisasjonen av Sentralt sanitetsutvalg den 14. mars Fagblad SANITET Nr. 2/2011

23 Sommerleir for ungdom Vakre Utøya i Tyrifjorden er base for leir-oppholdet i juli. Tyrifjorden er ikke en fjord, i Vestlandsk betyding, men en innsjø på Østlandet med fint ferskvann å bade i. Og nettopp bading, sol, volleyball, fotball, kanopadling og mye kos er sommerlige rammer når ungdommer fra hele landet møtes. På Utøya får vi god mat og overnatter i telt og lavvoer. Norsk Folkehjelps ungdommer kan ikke samles uten skikkelig Folkehjelpsfokus. Derfor er det også mange faglige aktiviteter, konkurranser innen førstehjelp, workshops innen friluftsliv og leirbål på kveldene. Det blir også praktisk inkluderingsarbeid da ungdommer fra asylmottak deltar på leiren. Dette har vært en fin mulighet for å gi asylsøkere et aktivitetstilbud sammen med andre ungdommer. Og de andre ungdommene får kjenne på kroppen at det er andre problemer i verden enn at internett ikke fungerer eller at siste X-box spillet er utsolgt. Målgruppen for leiren er ungdommer fra våre ungdomsgrupper og ungdommer fra våre asylmottak. Vi ønsker at deltakerne er mellom 13 og 20 år gamle. Leser du dette men ennå ikke er engasjert i en av våre ungdomsgrupper? Ta kontakt med ditt nærmeste lokallag eller med sanitetsog ungdomskonsulent Espen Brekke på e-post espenb@npaid.org eller på tlf Leiren starter torsdag 7.juli og avsluttes søndag 10.juli. Du eller lokallaget ditt må sørge for at du blir påmeldt og kommer deg til Oslo på torsdag og hjem derfra på søndag. Alt annet blir ordnet av leiradministrasjonen. Si i fra til lokallaget ditt at dette vil du være med på. Spør også om lokallaget dekker noe av leiren eller reisen så det ikke blir for dyrt for deg. Fakta sommerleir Tid: juli Sted: Utøya i Tyrifjorden Alder: år Pris: 500 kroner, pluss reisefordeling til/fra Oslo S Påmelding og spørsmål rettes til Espen Brekke på espenb@npaid.org eller telefon Funnet sterkt nedkjølt En savnet mann i 70-årene ble onsdag 16. mars funnet sterkt nedkjølt av redningsmannskaper fra Norsk Folkehjelp Moelv. Mannen ble meldt savnet til politiet i 19-tiden onsdag kveld, og politiet varslet redningsmannskaper fra Norsk Folkehjelp, Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder, samt politiets helikoptertjeneste. Vi var på plass på oppmøtestedet bare 10 minutter etter at vi fikk alarmen, forteller regional beredskapsansvarlig Ivar Windju. Mannen var savnet fra Ringen Rehabiliteringssenter i Moelv. Han ble sist sett rundt klokken og ble funnet av letemannskapene på et jorde ca klokken Mannen ble funnet av en patrulje fra Norsk Folkehjelp, ikke langt fra stedet han sist var sett. Våre mannskap iverksatte førstehjelpstiltak og tok vare på vedkommende frem til ambulanse kom til stedet og fikk transportert han til sykehus, avslutter Windju. Fagblad SANITET Nr. 2/

24 Puddersnø på ungdomstur 24 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

25 Mathias F Hagen og resten av gjengen brukte ikke helgen til å ploge. Yacob Stangeland leder an når det letes etter skredtatte. Puddersnø på ungdomstur Skyfrihimmel, vindstille og 20 minusgrader. Ungdomsgruppene i region Sør-Vest hadde funnet den perfekte helgen for vintersamling på Haukelifjell. TEKST OG FOTO Espen Brekke 22 ungdommer fra Norsk Folkehjelp Haugaland, Jæren og Strand/Forsand reiste til seters for å gjøre seg rike på opplevelser. Når morgensolen dukker opp bak fjellene blir høyfjellet nesten trollsk, og med 20 cm puddersnø i alpinanlegget på Haukelifjell kan forholdene vanskelig bli bedre. En fantastisk helg. Tilbake på Haukeliseter kunne fornøyde ungdommer og voksenledere nyte en varm dusj, og prøve å myke opp støl lårmuskulatur. På turisthytta er det også mulighet for en tur i den vedfyrte badstuen og badestampen. Det gjør godt etter en lang dag ute i fjellet. I tillegg til de utfordringene vær og kulde kan by på i høyfjellet er snøskred en alvorlig trussel. Spesielt for ungdom som ferdes på alpinski, telemarkski og snøbrett kan fristelsen være stor til å finne enda brattere bakker med mer pudder. Derfor var det lagt inn en god økt lørdag kveld med en faglig gjennomgang av skredfare og viktige valg en selv må ta. Så var det ut i vinterkulden igjen for å trene med sende- og mottakerutstyr (SM) og med sondestang. Haukeliseter ligger lett tilgjengelig rett ved siden av veien, og kan by på fantastiske naturopplevelser, sommer som vinter. Så det er bare å komme seg ut. Fagblad SANITET Nr. 2/

26 Kameratredning ved skredulykker Kameratene må redde deg! Når noen blir tatt av et snøskred står det om minutter. Den som ligger under snøen er bokstavelig talt i ferd med å drukne, sier skredleder Stian Edvardsen fra Norsk Folkehjelp Tromsø. Elektronisk sender/mottakerutstyr, sondestang og spade er helt nødvendig utstyr for alle som oppholder seg i terreng brattere enn 30 grader om vinteren. 26 Fagblad SANITET Nr. 2/2011

27 TEKST Erlend Aarsæther FOTO Espen Brekke og Erlend Aarsæther Kreftene i et snøskred er enorme. Hastigheten kan komme opp i over 100 kilometer i timen og man kan bli kastet inn i steiner og trær. Forskning tyder på at rundt 20 % av de som omkommer i snøskred dør på grunn av de store skadene de får, det er med andre ord ikke mulig å redde dem. For de som ikke omkommer av skader er det en luke på rundt 15 minutter der man har relativt gode muligheter til å berges ut i live. Da er man avhengig av gode kamerater som vet hva som må gjøres. De siste årene har et urovekkende høyt antall mennesker omkommet i snøskredulykker i Norge. Vinteren 2009/2010 døde ni mennesker og årets vinter har så langt ført til ti dødsfall. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva økningen skyldes, men dersom vi skal få ned ulykkestallet er vi avhengig av at de som oppsøker skredfarlige områder vet hva de driver med, forteller Edvardsen. redningstjenesten aldri får høre om, sier Edvardsen. Mange reddes av kamerater eller havner på overflaten når snøen stopper. Å bli tatt av skred er ikke ensbetydende med å omkomme, men en dødsrisiko på 10 % er svært høyt. Spørsmålet blir om du tør å ta sjansen på at flaksen skal være på din side, sier han. Den beste måten å sørge for at man ikke blir en del av den tragiske statistikken er selvfølgelig å unngå at man blir tatt av et skred. Den norske friluftstradisjonen legger stor vekt på å unngå farlige områder og at man tar defensive valg. I dag ser vi en stadig større gruppe som bevisst oppsøker bratt og skredutsatt terreng for å få mer ekstreme opplevelser, forklarer Edvardsen. Dersom man ønsker å ferdes i slikt terreng krever det helt andre kunnskaper i forhold til å vurdere snøforhold og skredfare, forklarer han. Å vurdere skredfare er vanskelig. Det er viktig at man skaffer seg kunnskap om hvordan ulike værforhold som vind, nedbør og temperatur påvirker skredfaren og hvordan du kan bruke denne informasjonen når du planlegger turen. Skikjøring i bratt terreng har blitt en populær aktivitet. Tegn på skredfare Har det vært mye nedbør og vind de siste dagene? Kan du se skred som har gått? Sprekker snødekket opp rundt deg? Hører du drønn i snøen? Har temperaturen økt raskt den siste tiden? Mye snø og vind den siste tiden, drønn i snøen og skred som har gått er alle tegn på at det er stor skredfare. Opplever du disse tingene bør du la være å kjøre i terreng som er brattere enn 30 grader. Man regner med at rundt 10 % av de som blir tatt i et snøskred omkommer. Vi vet at det er en rekke skredulykker som I tillegg er det viktig at man vet hvordan man kan vurdere hvor stabilt snødekket er. Fagblad SANITET Nr. 2/