Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus"

Elsa Rønning
8 år siden
Visninger:

1 Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

2 Hva er kvalitet? Seks kjenntegn: Virkningsfulle Trygge og sikre Involverer brukerne og gir dem innflytelse Samordnet og preget av koninuitet UtnyJer ressursene på en god måte Tilgjengelige og relerdig fordelt Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten «og bedre skal det bli!»

innflytelse Samordnet og preget av koninuitet UtnyJer ressursene på en god

4 3 ulike indikatorgrupper Struktur Rammer og ressurser Prosess MoJar pasienten rikige ytelser Resultat Hvordan går det med pasienten

5 Leder Ikke skade UtnyJe ressursene Alle må få Ilbud Kliniker NyJe Pasienten skal bli bedre Gjennomføre en god behandling Forsker Beskrive det vi gjør God kvalitet på data Generaliserbarhet Bruker Bli ivaretaj Bli sej Føler seg bedre Ulikt utkikkspunkt

Forsker Beskrive det vi gjør God kvalitet på data

6 EQUS - GAP analyse (Minimum quality standards and benchmarks in drug demand reduction) Best implementert Sammensetning av personale/fagutdanning 48% Sikring av pasientdata 56% Utredningsprosedyrer 44% Dårligst implementert Overvåkning av dropout 15% Evaluering 8% KostnadseffekIvitet 4% Cost benefit 2% Schaub, M., Uchtenhagen, A Building a European consensus on minimum Quality Standards for Drug Treatment, rehabilitation and harm reduction.

implementert Overvåkning av drop- out 15% Evaluering 8% KostnadseffekIvitet 4% Cost benefit 2% Schaub, M.

7 Altså: 1. Vi evaluerer i liten grad behandling, og vet derfor lite om resultatene av den behandlingen vi gir

8 Forskning om resultat av behandling 20-25% får behandling som det ikke er behov for eller som er potensielt skadelig Ca. 40 % av pasienter i psykoterapeuisk behandling oppnår ingen forbedring Ca. 10 % av pasientene blir dårligere av psykoterapeuisk behandling Hansen, Lambert, & Forman, 2002, Grol, 2003, Westfall, 2007

40 % av pasienter i psykoterapeuisk behandling oppnår ingen forbedring Ca.

9 Altså: 1. Vi evaluerer i liten grad behandling, og vet derfor lite om resultatene av den behandlingen vi gir 2. Det udøres en del ikke opimal, dårlig eller skadelig behandling

10 Implementering av kunnskap Behandleres bruk av evidensbaserte retningslinjer: 50-70% Pasienter følger behandlingsopplegg: 50-70% En stor del av pasientene får ikke behandling og pleie i samsvar med kunnskapsbasis. SmertesIllende OxyconIn har et bifasisk absorpsjonsmønster. Dvs. at en dose frigis med engang, mens resten frigis gradvis over de neste 12 Imer. Dersom den knuses får man hele virkningen på en gang Overdose kan føre Il respirasjonsproblemer og blodtrykksfall Må svelges hel! Ikke knuses! Blodfortynnende Albyl E Må ikke knuses Overdose kan gi etseskader i svelg og mage 9 av 10 sykehjem knuser Oxycontin! 9 av 10 sykehjem knuser Albyl E! Havik, 2009, Wannebo, 2007

at en dose frigis med engang, mens resten frigis gradvis over de neste 12 Imer.

11 Altså: 1. Vi evaluerer i liten grad behandling, og vet derfor lite om resultatene av den behandlingen vi gir 2. Det udøres en del ikke opimal, dårlig eller skadelig behandling 3. Når evidensbasert behandling foreligger, følges det opp for dårlig

12 Fra forskning Il klinikk 17 år å omseje kunnskap Il handling! (Balas EA, Boren SA. Managing Clinical Knowledge for Health Care Improvement. Yearbook of Medical InformaCcs 2000: PaCent- centered Systems. StuKgart, Germany: SchaKauer, 2000:65 70.)

13 Altså: 1. Vi evaluerer i liten grad behandling, og vet derfor lite om resultatene av den behandlingen vi gir 2. Det udøres en del ikke opimal, dårlig eller skadelig behandling 3. Når evidensbasert behandling foreligger, følges det opp for dårlig 4. Det tar for lang Id å implementere forskning i klinikk

14 Altså: 1. Vi evaluerer i liten grad behandling, og vet derfor lite om resultatene av den behandlingen vi gir 2. Det udøres en del ikke opimal, dårlig eller skadelig behandling 3. Når evidensbasert behandling foreligger, følges det opp for dårlig 4. Det tar for lang Id å implementere forskning i klinikk

15 Klinikknær forskning Helse Sør- øst forskningsstrategi Medisinsk og helsefaglig forskning i Helse Sør- Øst fører Cl kunnskap, kompetanse og utviklingsevne som grunnlag for spesialisthelsetjenester av høy kvalitet. Forskning frembringer kunnskapsgrunnlag for forebygging, diagnosckk, behandling, omsorg og rehabilitering, samt næringsutvikling. Oppdragsdokument fra HSØ Bl OUS 2012: Økt omfang av klinisk pasientreket forskning og helsetjenesteforskning av høy relevans og kvalitet OUS strategi Pasientbehandling, forskning, utdanning og innovasjon er gjensidig kvalitets- hevende, og skal være tek integrert i forskningsnære klinikker

Forskning frembringer kunnskapsgrunnlag for forebygging, diagnosckk, behandling, omsorg og rehabilitering, samt næringsutvikling.

16 En modell for evaluering, forskning og implementering av forskning i klinikk Database / emneregister Bredt samtykke godkjent av DataIlsynet Registrering av ulike indikatorer for effekt av og kvalitet på behandling Biobank

samtykke godkjent av DataIlsynet Registrering av ulike

17 Modellen med eksempel YATEP Nivå 3: PhD Artikler Konferanser Forskningsdata OQ45, PRISM, SIPP- 118, SCL- 25, MoIvasjon, Urinprøve, bakgrunnsdata, EQ5- D, allianse, dropout, gener etc.. Forskning på generaliserbare data. TilknyJede eksterne forskere, PhD sipendiater og masterstudenter Nivå 2: Kvartalsrapport Ledersamtale Evalueringsverktøy OQ45, PRISM, SIPP- 118, SCL- 25, MoIvasjon, Urinprøve, bakgrunnsdata, EQ5- D, allianse, utskrevne pas, liggedøgn, dropout, pasienklfredshet, medarbeiderilfredshet etc. Evaluering av enhet hvert kvartal/halvår. Tilbakemelding om pasientgruppe, effekt av behandling etc. Nivå 1: Pasientsamtale Behandlingsmøte Kliniske utrednings- og vurderingsverktøy OQ45, PRISM, SIPP- 118, SCL- 25, MoIvasjon, Urinprøve, bakgrunnsdata etc. Evaluering av pasient fra Ime Il Ime / dag Il dag. 70% av alle instrumenter skal oppleves klinisk relevante.

TilknyJede eksterne forskere, PhD sipendiater og masterstudenter Nivå 2: Kvartalsrapport Ledersamtale Evalueringsverktøy OQ45, PRISM, SIPP- 118, SCL- 25, MoIvasjon, Urinprøve, bakgrunnsdata, EQ5- D,

19 4 typer feedback Grønn Graden av endring pasienten opplever er som forventet. Det anbefales ingen endring i behandlingsplanen. Hvit Pasienten fungerer i normalområdet. Overvei avslutning Gul Endring er mindre en forventet. Overvei å endre behandlingsilnærming, f.eks intensivere behandlingen, skile strategi osv. Rød Pasienten erfarer ikke den forventende bedring. Det er fare for dropout eller negaivt utbyje. Det bør tas iniiaiv Il å evaluere behandlingen nøye og finne en ny Ilnærming.

Overvei avslutning Gul Endring er mindre en forventet. Overvei å endre behandlingsilnærming, f.

20 Nivå 1: Dag Il dag evaluering - brukermedvirkning OQ45.2 Terapeut Pasient I: Får hjelp til tidlig å identifisere uheldig utvikling i terapien II: Får hjelp til å identifisere stagnasjon i terapien III: Får hjelp til å identifisere når optimal effekt av terapi er oppnådd IV: Mottar forslag til intervensjoner for den enkelte problemstilling Gjensidig utbytte I: Større mulighet til å påvirke og engasjere seg i egen behandling II: Bedre behandlingsutfall III: Kortere behandlingstid IV: Mindre frafall i behandling V: Mottar forslag til fokus i konsultasjon med terapeut

III: Får hjelp til å identifisere når optimal effekt av terapi er oppnådd IV: Mottar forslag til intervensjoner for den enkelte

21 Nivå 1: Behandlingsmøte Anamnese Diagnose Symptomtrykk Livskvalitet Kognitivt funksjonsnivå Miljøobservasjon Motivasjon Behandlingsplan Evaluering Endring av behandlingsplan

22 Nivå 2: Ledersamtale Pasienter Ansatte Produksjon Effekt av behandling Antall Alder Kjønn Diagnoser, etc Livskvalitet, symptomtrykk etc. Medarb. und. AML brudd Sykefravær etc. Antall liggedøgn Polikliniske samtaler.etc. Drop out Pasientundersøkelse Endring av symptomtrykk Endring av livskvalitet etc Rusbruk Behandlingstilbud Evaluering Endring av behandlingstilbud

23 Nivå 3: Forskning PhD er Artikler Studenter Post doc er Andre helsereg. Databank Biobank EU samarbeid Gjesteforskere Universitet

24 Helseregister og kvalitetsindikatorer 3 typer kvalitetsvariabler Prosess Struktur Resultat 3 grupper vi må treffe Ledere Forskere Klinikere 3 hastigheter vi må treffe med 17 år 6 mnd Samme dag Klinisk relevans, 70% Generelle arbeidshester, EQ5- D Mål rejet mot mål, urinprøve/bdi Feedback, OQ45 Prototyptenkning

25 Takk for meg

Like dokumenter

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-