Innspill til arbeid med ny Stortingsmelding om brann.
|
|
- Malin Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill til arbeid med ny Stortingsmelding om brann. Til : Justisdepartementet (JD) Rednings- og beredskapsavdelingen v/linda Drazdiak Dato: 29. desember 2006 FOR STYRET Dag Skansen Styremedlem Frode Jørgensen Styrets leder Innholdsliste Generelt om bransjens organisering og virke... 2 Plan og byggefase... 4 Driftsfase... 6 Ekstern beredskap innsatstid og bemanning Etterforskning og bruk av sanksjoner Side 1 av 11
2 Innledning Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) er en bransjeforening med formål å skape gode rammebetingelser for aktørene i bransjen slik at det oppnås optimal brannsikkerhet/ brannbekjempelse i Norge. Foreningen organiserer ca. 100 bedrifter som representerer alle sektorer av bransjen som for eksempel eiendomsbesittere, branntekniske rådgivere og leverandører. Det vises til møte mellom BFO og JD hvor det ble anmodet om innspill fra BFO til JD's arbeid med ny Stortingsmelding om brann. BFO takker for denne invitasjonen og vil med dette fremme sitt innspill. Innspillet er gitt som frivillig arbeid innenfor organisasjonen. På en del områder mener vi det vil være behov for nærmere utredninger og fordypninger og BFO vil benytte anledningen til å fremsette forslag om behov for en nærmere studie av ulike problemstillinger som er representert med et bredest mulig utvalg fra involverte bransjeorganisasjoner. Vi går ikke nærmere inn på hensiktsmessigheten av en organisering av et slikt arbeid, men kommer gjerne tilbake til dette dersom JD ønsker det. I møte i oktober ble det informert om at oppbyggingen av meldingen ville være «med bygget i sentrum», inndelt med byggenes ulike faser: som plan- byggefase med interaksjon til PBL (KRD) driftsfase med beboere, produkter og kvalitet i forhold til brannsikkerhet ekstern beredskap med utrykningstid, innsatsforhold og etterforskning Vi vil forsøke å følge den strukturen, men har valgt å være noe frittalende og i denne omgang forsøke å gi et virkelighetsbilde slik bransjen oppfatter sin arbeidssituasjon i markedet. Vi håper å ha JD's støtte for at bransjen utgjør en betydelig ressurs i arbeidet med å forebygge mot brann- og ulykker i eiendomsmassen i tillegg til de øvrige instanser som er involvert i dette markedet. Vi gjør oppmerksom på at vårt innspill ikke først og fremst er konkrete forslag til lovtekst og vurderinger av anvendbarhet i lov- eller forskriftsverk. Vi ønsker å gjøre innspill som er basert på bransjens erfaringer med loven og har stor tillit til at JD selv vil finne frem til de nødvendige grep og anpasninger i lover og forskrifter. BFO bistår gjerne ytterligere dersom Departementet mener dette kan være til nytte i deres videre arbeid. Generelt om bransjens organisering og virke. Ved innføring av Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn i 1990 etablerte flere foretak seg i markedet for å yte tjenester i markedet. Inntil Plan og bygningslovens reform i 1997 har brannsektoren ikke vært særlig utbredt som tjenesteytende næring innen privat sektor. Tidligere var det stort sett brannvesenet som utgjorde bransjen i tillegg til enkelte leverandører av installasjoner av utstyr. De fleste vil kjenne igjen brannsjefens tidligere posisjon i byggesaker hvor han instruerte vedtak om hvilke tekniske tiltak og løsninger som skulle gjelde for de forskjellige byggeprosjekter. Dette førte til at lokale brannsjefer hadde stor innflytelse og var viktige personer å kjenne for de som leverte varer og tjenester til slike prosjekter. Enda er dette en nokså utbredt problemstilling i forhold til mange kommunale brannvesen. Side 2 av 11
3 Som resultat av endringene til PBL 1997, spesielt i forbindelse med godkjenningsordningene og tildeling av ansvarsrett, ble brannrådgivere og øvrige tjenesteytere innen sektoren mer synlig. Dette aktualiserte også behovet for en bransjeorganisasjon, noe som har etablert seg gjennom BFO. Fortsatt står denne organisasjonen noe alene i forhold til større grupperinger, og det vil være viktig å arbeide for et sterkt fagmiljø som er integrert i både den øvrige byggenæringen, brannvesenet og forsikringsnæringen. I de fleste øvrige sektorer er BFO både kjent og mottar også signaler om en stadig økende interesse for ulike konstellasjoner med organisasjonen. Den offentlige sektor bærer etter vår oppfatning preg av å være organisert gjennom den offentlige aksen (DSB-kommunale brannvesen). DSB har innarbeidet og opererer ut fra en holdning om at de er overordnet brannvesenene, mens de fortsatt er noe tilbakeholdne med å forholde seg til den private sektoren av bransjen. Slik vi oppfatter tildelingsbrev fra JD til DSB, og DSB's egne utarbeidede strategi- og måldokumenter som er gjort offentlige kan vi ikke se at det skal være noen forskjell i måten man håndterer de ulike aktørene i dette markedet. Vi mener derfor det vil være nyttig å gjøre en nærmere undersøkelse av hvordan DSB utøver sin samfunnsoppgave i forhold til JD's intensjoner gitt bl.a. i tildelingsbrev av Vår påstand vil være at DSB i stor grad bør organisere og prioritere sitt arbeide annerledes for å oppnå de samfunnsmål som er fastsatt. Det bør også sees nærmere på hvordan man i DSB forholder seg til andre næringer og markedsaktører som Forsikringsnæringen, Norsk Brannvernforening, Norges Brannbefals Landsforbund i forhold til andre bransjeorganisasjoner som BFO. Utover rene pengestøtter bør det sees spesielt på hvordan man deltar i grupper, styrer og andre verv og hvordan man tilrettelegger for arbeid og prosjekter samt involverer de ulike aktørene i ulike prosjekter og arrangementer mm. De uklare avgrensninger og ulike problemstillingene som er beskrevet i dette dokumentet og fra undersøkelser og utredninger vi kjenner vil alle kunne reflekteres over ved å se nærmere på byggherrers adferd og prioriteringer, både i byggesaker og gjennom driftsmessige forhold. Fortsatt er byggherren mest opptatt av lave kostnader fremfor å investere i trygghet for seg og sine omgivelser. Mange «sparer» på investeringer, drift og vedlikehold uten at dette får særlige konsekvenser sanksjoner. Verdiene på eiendom er lite reflektert av mangler innen sikkerhet og man ser også sjeldent at en byggherre får avkorting fra forsikringsselskap eller påtale fra Politiet eller brannvesen etter en brann til tross for ofte åpenbare feil og mangler ved objektet. Til slutt fører dette til dårlig samfunnsøkonomi og negative skade- og tapstall både menneskelig, materielt og finansielt. BFO tror et nytt og sterkere fokus på samhandling og helhetlig tenkning mellom alle aktører innen brann- og rednings sektoren er viktige faktorer å arbeide med, også mellom de ulike departements ansvarområder. Plan- og bygningssektoren og miljøsektoren er de mest åpenbare grensesnittene det er viktig å avklare nærmere. Side 3 av 11
4 Plan og byggefase Det vises til BFO's høringsuttalelse til Bygningslovutvalgets delutredning II og JD's egen uttalelse som på flere områder er godt samstemt. Det bemerkes at BFO mener det er viktig å avklare forholdet knyttet til kommunenes og utbyggers avgrensning til forpliktelser om å ta hensyn til en dimensjonert innsats vedtatt iht. Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Teknisk Forskrift (TEK) 7-28 er en av de bestemmelsene som forårsaker mange uklarheter og konfliktsaker. Dette fordi man ikke er avstemt i forhold til bl.a. om man kan regne med at vedtatt brannordning i en kommune kan legges til grunn ved dimensjonering av brannsikkerheten i bygg. Universell Utforming. BFO er noe bekymret over målsettinger og planer med «Universell utforming», et samarbeid mellom BE og Husbanken. Dette arbeider tar svært lite for seg de sikkerhets- og beredskapsmessige aspekter. Vi ser flere konflikter med de intensjonene dette har og dagens bygning- og brannlovgivning. Som en følge av eventuelt å ha bevegelseshemmede, eldre syke mm. i egne boliger og eventuelt å gi regelverk om å innføre krav om tilgjengelighet for alle vil det oppstå et langt større investeringsbehov i de samme byggene dersom disse skal gies samme rett til å ha det samme sikkerhetsnivået i forbindelse med blant annet rømning og redning. Dette vil få så store samfunnsmessige konsekvenser som vi foreløpig ikke har fått kunnskap om. På den annen side vil man få en debatt om stigmatisering dersom man tillater et lavere sikkerhetsnivå for enkelte grupper, som for eksempel gamle, syke og uføre etc. Organisering av byggeprosjekter. Brannrådgivere og ansvarlige i plan og byggefase. I dag er brannrådgivere som oftest underlagt en arkitekt eller entreprenør. Brannvesenets personell er satt utenfor ethvert byggeprosjekt dersom det ikke gjøres spesielle ordninger i den enkelte kommune. Som oftest innebærer dette en noe mindre innflytelse på sikkerheten enn ønskelig, noe som kan løses på flere måter eller ved kombinasjoner av disse. 1. Ansvarlig prosjekterende for sikkerheten i et byggverk kan underlegges et byggherreansvar gjennom byggherre forskriften eller ved innføring i PBL direkte. 2. Det kan gies sterkere føringer på ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for brannteknikk gjennom PBL, særlig ved uavhengig eller overordnet kontroll av utførelse. 3. Brannvesenet kan gies tilstrekkelig myndighetsrolle til å være godkjenningsinstans før man innvilger brukstillatelse eller ferdigattest, slik at man sikrer at byggverket er utført iht. prosjektering utover den kontrollfunksjonen aktørene i byggeprosessen utøver. Denne rollen bør utøves i egenskap av tilsyn. Dersom man tenker seg en kombinasjon av disse kan man muligens arbeide videre med å vurdere om det kan være hensiktsmessig å innføre elementer av alle tre ovennevnte punkter, eller i egenskap av å være et skjerpet krav til ansvarlig for Side 4 av 11
5 brannteknikk å dokumentere til brannvesenet før søknad om ferdigattest kan sendes kommunen. Byggherre/utbygger bør gies plikt til å trekke til seg brannrådgiver på gitt nivå. Dette kombinert med at ansvarlig foretak og brannvesenets rolle blir å godkjenne for sikker og hensiktsmessig innsats vil muligens gi tilstrekkelig økt fokus på sikkerhet. På denne måten kan man oppnå at det blir mer hensiktsmessig for byggherre å prioritere brannsikkerhet høyere enn tilfelle er i dag. Ferdigstillelse med forberedelse for tilsyn- og kontrollordninger Brannvesenets rolle vil uansett være viktig mhp. en ferdigstillelse av byggesaker (bør gjelde alle byggesaker). Verifikasjon av ethvert prosjekt burde være forebyggende personell sin oppgave. I en slik verifikasjon ville det være formålstjenlig å sette fokus på: 1. tilfredsstillende dokumentasjon på konseptnivå med tegninger av grunnleggende branntekniske forhold for å oppnå sikker og effektiv innsats ved brann. (ikke ment som ansvarlig for å godkjenne løsninger, men som grunnlag for å kunne foreta senere tilsyn- og beredskapsoppgaver, noe som bør være en hovedmålsetting for brann- og rednings etatene.) Jfr. Tilsynsveilederen. 2. dataoverføring til beredskap som grunnlag for innsats (teknologisk mulig i TETRA) og beredskapsledelse 3. objekt- og risikoregistrering samt registrering av oppfølgingsmodell for fremtidig tilsyn- og kontrollarbeid ved objektet. Objekter som ikke tilfredsstiller krav til brannvesenets ferdigstillelse kan gis brukstillatelse på vilkår eller nektes brukstillatelse og ferdigattest. Ved feil eller unnlatelser bør det også vurderes et sett med sanksjonsmidler slik at byggene som ikke er tilstrekkelig ferdigstilt blir fulgt opp. Klarere sammenheng og interaksjon mellom PBL og BL. Ved å innføre formelle forordninger for ferdigstillelse av byggesaker slik som nevnt over vil ethvert objekt behandlet etter PBL 93 herunder saker som omfattes av 87, 88 være gjenstand for en senere saksbehandling av kontroll-, tilsyn- eller beredskapsmessig karakter. Side 5 av 11
6 Driftsfase Bransjens erfaringer med FOBTOB og FOBTOT. Erfaringene fra de to forskriftsperiodene er slik vi ser det noe blandede. I utgangspunktet er FOBTOT av 1. juli 2002 som erstattet FOTOB av 5. juli 1990 et godt regleverk og burde kvalifisere til betydelig nedgang i brannskader i Norge. Når dette likevel ikke skjer, er noe av årsakene, slik vi ser det, knyttet til den praktiske anvendelsen, manglende kompetanse i forebyggende avdelinger og noen grunnleggende feilgrep i forhold til lovens intensjoner og struktur som har ført til at markedet ikke har respondert slik man ønsket. Dette har meget sammensatte årsakssammenhenger som vi ikke vil prioritere å komme inn på her, men vi vil likevel påpeke at par eksempler på feilgrep som har gjort at brannsektoren ligger noe tilbake i utvikling i forhold til andre samfunnssektorer. Begge forskriftverkene er gode regelverk og bør i fremtiden bestå om enn noe omarbeidet. FOBTOB var i stor grad detaljert i sine krav. Dette kan eksemplifiseres gjennom kravene til røykvarslere og sprinkleranlegg. For eksempel ble kravet beskrevet som tilstrekkelig med «minst en godkjent røykvarsler...» for bolig. Senere gav man i veiledningen detaljerte krav til typer og montering, noe som førte til at lokale brannmyndigheter, forsikringsselskaper og andre formidlet batteridrevne røykvarslere som akseptable installasjoner. Dette undergravet etterspørselen for bedre og mer driftsikre løsninger og derved også markedets vilje og evne til å utvikle bedre produkter. Vi vil understreke at dette ikke er kritikk av tidligere lovutgivelse, men som eksempel på et for høyt detaljeringsnivå fra myndighetene og hvilke løsninger som skal benyttes ved valg av sikkerhetsinstallasjoner. Krav til funksjons- og ytelse ville vært tilstrekkelig for at private boligeiere selv hadde vurdert nivået på sikkerheten. På denne måten ville man sluppet til en høyere kvalitet i tillegg til de som ønsket rimeligste løsning. Vi mener at man ville fått en helt annen utvikling i markedet dersom man forholdt seg til funksjonen man ønsket i forbindelse med varsling av brann, og heller konsentrerte den offentlige innsatsen mot tilrettelegging for mottak av alarm i en bedre interaksjon mot markedet. Dette ville ført til at den enkelte husstand og utbygger selv ville stilt seg mer åpen for hvilke behov den enkelte hadde, og produsenter og leverandører ville i større grad påtatt seg å utvikle produkter markedet etterspurte. I forhold til andre sektorer som leverer data og kommunikasjon har brannsektoren kommet langt bak i utvikling, noe f.eks. en sammenligning med utviklingen innen IT-sektoren vil vise. Bedrifter innen bransjen vi har vært i kontakt med har uttrykt at de ikke har ønsket eller sett seg muligheten til å utvikle alarmanlegg med ny tilgjengelig teknolog fordi man i Norge både fra Statens og forsikringsbransjens side har operert med så altfor sterke og rigide føringer på produktegenskaper og utforming at ny teknologi ikke kan konkurrere med disse. Selv siste «godkjenning» av alarmanlegg for bolig fra forsikringsnæringen, som er «akseptert» av DSB, er med sitt godkjenningssystem til hinder for en markedstilpasset utvikling og tilrettelegging av en fremtidrettet varsling, selv om dette på en måte kan sies å være en utvikling som har tatt 16 år å få til. Tilsvarende eksempler finnes det en rekke av, også i forbindelse med krav til sprinkleranlegg. Dersom man i langt større grad hadde benyttet krav til tilstrekkelig sikkerhet mot brann med funksjonbaserte veiledninger til f.eks. alarmanlegg og slokkesystemer, ville dette utviklet seg svært annerledes, noe som ville hatt positive utslag på skadestatistikkene. Side 6 av 11
7 Håndhevelse av Brannloven og Forebyggendeforskriften (FOBTOT) 13 objekter BFO mener det er nødvendig med relativt mye større fokus på den forebyggende rollen ved landets brannvesen. FOBTOT er etter vår oppfatning klar på roller og ansvarfordeling etc., men anvendelsen av denne bør gjennom en revurdering. Innholdet i og utøvelsen av tilsyn på særskilte brannobjekter er ofte meningløse og mangler grunnlag for å håndheve regleverket slik det er ment. Manglende juridisk kompetanse i forebyggende avdelinger gjør også utøvelsen passiv og usikker, noe som ofte fører til at brudd på forskriftens bestemmelse ikke blir sanksjonert. Dette resulterer i manglende respekt for lovverket. Derfor mener vi at det bør inngå i Dimensjoneringsforskriften at: det skal foreligge et strengere kompetansekrav til utøvelse av tilsyn det skal være en viss størrelse på forebyggende avdeling for å utøve tilsyn for å tilfredsstille de større kompetansekrav og oppnå et tilstrekkelig godt fagmiljø i kommunale tilsyn. tilsynet må sammenstilles med forskjellig fagkompetanse. F.eks. minimums fagkompetanse innen brannteknikk, bygningsteknikk, vvs-teknikk og elektro i tillegg til juridisk kompetanse dersom tilsynet skal fremstå som en faglig kontrollinstans slik den fungerer i dag. mindre kommuner som ikke har kompetanse eller tilstrekkelig antall minimum av stillinger (f.eks. 5 heltid i tillegg til leder) i sin forebyggende enhet skal sørge for sammenslåing av tjenestene med andre kommuner eller kjøp av tjenester fra andre kvalifiserte aktører. I tilsynets rolle bør det være en grundigere vurdering av hvordan tilsynene skal fungere. Det vil være interessant å se på mulighetene til en sammensatt faginstans med minimumsnivåer som over. Dette vil vi mene i så fall er mer i retning av en modell slik Likningsvesenet har det. Dette må således settes opp mot et rent kontrollorgan som gjør verifikasjoner av at alt er tilstrekkelig dokumentert fra godkjente faginstanser etter modell sentral godkjenning innenfor PBL. Med bruk av f.eks. Sentral godkjenning og interaksjon med PBL kan man gjerne se for seg en kontrollform i driftsfasen fra aktører med sentral godkjenning slik som f.eks. bilbransjen har, hvor autoriserte verksteder har godkjenning av biler. Dette er for øvrig en type autorisasjon som bransjen selv kan administrere, noe som gir ansvarlighet innen næringen og kan gi et bedre miljø for utviklingen av fagområdet innen bransjen. En slik understøttelse av f.eks. vår bransjeorganisasjon ville gitt gode muligheter for faglige løft innen denne sektoren. Hvordan håndheves loven. Sammenligning med andre tilsynsetater Det vil være å anbefale at man iverksetter egne studier over hvordan andre tilsynsinstanser opererer i forhold til brannvesenet. BFO mener kommunale brannforebyggende avdelinger har de samme vilkårene for å operere med sanksjoner av ulike karakterer både for boligbygg og særskilte objekter (BL 13). Dersom man ser på ulike etater med tilsynsfunksjoner vil man se store forskjeller både på konsekvens ved ikke å følge regelverket og bruk av sanksjonsmidler. Det kan gjøres interessante refleksjoner og studier av både Politi- og Veimyndigheter sin Side 7 av 11
8 håndtering av trafikale forseelser og andre som Arbeidstilsyn og Mattilsyn. Man vil nok også kunne har stor nytte av å se til Likningsmyndighetenes metodiske arbeid for å kunne benytte dette i utvikling- og opplæringssammenheng. I seg selv er det interessant å kunne studere andre myndigheters interaksjon og samhandling med privat sektor. For eksempel innenfor Biltilsynet og bilbransjens rolle i forbindelse med EU-kontroll, og Likningsetatens arbeid og utøvelse av myndighet i forhold til revisorers rolle, ansvar og arbeid og tilsyn på foretakene. For å eksemplifisere dette ytterligere kan man gjerne bruke den siste tids høye aktivitetsnivå fra Mattilsynet. På de feil eller avvik som foreligger i den sektoren er konsekvensen som oftest knyttet til sykdom og som oftest ikke mer enn et mageonde. Dersom man derimot ikke får bukt med denne type unnlatelser vil vi anta det kan forårsake en utvikling som kan føre til noe større samfunnsmessige konsekvenser som opphopning av smittebærere mm., som igjen vil øke risikoen for store samfunnsmessige konsekvenser. Altså vil vi anta at bakgrunnen for de sterke og resolutte reaksjoner Mattilsynet har først og fremst har en begrunnelse i en forebyggende effekt og motivasjon fra Statens side. Vi legger til grunn at man bortsett fra enkelte episoder med salmonella-smitte o.l. er det forholdsmessig et langt mindre samfunnsproblem enn skade på liv og helse ved brann utgjør. For brannområdet er det således grunnlag for å hevde at det allerede utviklet et skadeomfang som har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Paradokset i dette kan best forklares med at mens en restaurant i en bygård eller tilsvarende bygning stenges for manglende hygieniske forhold blir samme gård holdt åpen for beboere til tross for at brannvesenets personell har konkludert med at en brann vil kunne få konsekvenser som fører til mange døde (Ref. Bygårdsprosjektet i Oslo). I slike eksempler finner vi hovedårsaken til at vi ikke i tilstrekkelig grad klarer å senke brannskade-statistikken i Norge. Med dette undergraves respekten for myndighetene og ved at man nærmest får aksept for å unnlate å følge loven etc. i det de lokale myndighetene unnlater å gi pålegg om å dokumentere sikkerheten. Man kan forfølge dette også med en rekke andre eksempler. Politiets håndheving av fartsoverskridelser er fast og ufravikelig, man har overskridelser men slipper ikke unna om man blir tatt. Dersom Brannloven ikke håndheves på samme måte undergraves denne, og mange små og store feil fører til små og store skader. Felles for de fleste er at de kunne vært unngått. Eiendom en av landets største verdier. Hva med eiers plikter og ansvar. Foretak, organisert virksomhet og selskaper. I Norge er det innført et utstrakt styreansvar i alle selskaper med regnskapsplikt. Etterhvert har man også tatt i bruk denne institusjon som arena for ansvarsutøvelse. For krav til redusert sykefravær har man innført selskapers plikt til å rapportere gjennom styrets årsberetning at man sørger for tiltak for å reduserer uvanlig høyt sykefravær. Man erklærer også at man ikke forurenser miljøet etc. Derimot, selv om man har gitt klare føringer i FOBTOT om eier og brukers ansvar mtp brannforebygging og bekjempelse, har man etter vår oppfatning ikke fulgt dette så langt man burde. Dette har man gjort innenfor andre områder som miljø og helse i alle aksjeselskaper og virksomheter gjennom styrets årsberetning, revisors erklæring og Side 8 av 11
9 generalforsamling og videre frem til registrering ved Brønnøysundregistrene. En mer formalisert og aktiv erklæring fra eiere og brukere av eiendom om sikkerhet mot brann og ulykke ville gitt disse et nytt fokus på sitt ansvar. Revisor vil på sin side sørge for at det er tilstrekkelig revisjon av også denne type risiko i bedrifter. Kontrollordningene nevnt over vil sørge for at revisor har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere risikoen. Regnskapsmessig er dette også i høyeste grad en risiko for virksomheter i det en brann svært sannsynlig kan sette arbeidsplasser og virksomheter ute av stand til å betjene sine egne mål og eventuelle direkte eller indirekte samfunnsoppgaver. Følger man videre en ønsket interaksjon med PBL ville det være naturlig å avkreve kontroll og revisjonsrapporter om tilstanden i ethvert objekt. På denne måten letter man kanskje også arbeidsbyrden for kommunene ved sine plikter om tilsyn, og i større grad utøve systemverifikasjoner fra eiendomsbesittere. Denne tankerekken bør etter vår mening utredes nærmere for å oppnå en effektiv og reel forebygging mot brann. Private eiendommer og boliger For boliger vil det være noe annerledes enn for særskilte objekter. Dog ikke for de boliger som er innenfor organisert boligvirksomhet som borettslag, sameier og selskaper. Disse vil falle inn under selskaper/virksomheter. Med den voksende andel eldre, «Universell utforming» etc. vil fremtiden bringe flere behov i retning av mer tilsyn og kontroll også for denne gruppen, noe som også vises av skadestatistikkene. For enkeltstående boliger vil det også kunne utøves mer effektiv kontroll ved å utvide feiertjenesten noe. Viktigere er det kanskje å se på Forsikringsavtalelovens (FAL) bestemmelser. Det vil kunne gies større ansvar til forsikringsbransjen for å sørge for større sammenheng mellom PBL, Brannloven og FAL. En sertifikatordning på lik linje med det som finnes i bilbransjen (EU-kontroll ordningen) må kunne være et minimumsnivå for å verdsette liv og helse samt store materielle tap som finnes i dag. Vi er klar over at denne sammenligningen kan virke noe søkt. Det kan være et aspekt ved saken at man innenfor trafikksektoren ønsker å kreve større kontroll og etterlevelse av sikkerhet i den grad man kan skade andre i trafikken. I så fall burde dette være et gjennomført prinsipp også for brannsektoren. Anlegg Tunnelsikkerheten i Norge er uavklart. I denne sektoren er det ikke tilstrekkelig habilitet i tilsynet hverken hva angår Veidirektoratet, Jernbanetilsynet eller brannmyndigheter. Konsekvensene kan bli svært store ved ulykker og det er ikke sammenheng mellom planlagt og dimensjonert og faktisk bruk av slike anlegg. BFO mener dette tema må bli gjenstand for egne vurderinger og anbefaler JD å iverksette en arbeidsgruppe for å se på dette problemområdet og hvordan man kan gjøre innskjerpinger som både ivaretar samfunnsinteresser og tilstrekkelig sikkerhet for befolkningen. I dag har myndighetene ikke gitt tilstrekkelige føringer for hvilke akseptkriterier som skal gjelde for sikkerhetsnivået og konsekvenser ved ulykker. Lokal tunnelberedskap i de fleste norske kommuner må erklæres ikke å være operativt ut fra de forventninger befolkningen og samfunnet har til redning dersom man legger til grunn St.meld. nr. 41 ( ) om brann og eksplosjonsvern. En rekke kommuner utviser å ha tilfredsstillende beredskap for tunnelulykker uten å Side 9 av 11
10 kunne dokumentere dette. Ofte blir arbeidet for å få gjort risikoreduserende tiltak trenert av veimyndighetene slik at disse blir liggende som «udetonerte bomber». Det må tydeliggjøres at utbygger har alt ansvar for planlegging, drift og konsekvensnivå ved ulykker og Departementet bør sette akseptabelt sikkerhetsnivå og konsekvensparametere for å gi styring på funksjonsnivå i slike anlegg. En klarere og helt uavhengig tilsynsfunksjon bør etableres i denne sektoren. Ekstern beredskap innsatstid og bemanning. Grunnlaget for å lykkes med brannvesenets innsats når en brann eller annen ulykke inntreffer ligger i det arbeidet som er gjort før innsatsen ytes. I FOBTOB ble dette prinsippet presentert ved innføringen. Man skulle sørge for at eiere hadde ufravikelig ansvar og at de skulle dokumentere sikkerheten til myndighetene. Dette hadde to formål; å ha oversikt over bygget og dets innhold, og å ha tilstrekkelig informasjon om farlige opplag og forhold som hadde betydning for den slokke og redningsinnsats som skulle utøves. Herunder ikke minst sikkerheten til rednings- og slokkemannskaper. Begge disse målsettinger er for det meste mislykket. I beste fall kan det sies at man har kommet et stykke på vei. Grunnlaget er eiers branndokumentasjon. Denne er ikke utnyttet tilstrekkelig og helthetstanken er forsvunnet siden FOBTOB trådte i kraft. I fremtiden vil vi ha en mulighet til å sette i system en helhetlig målsetting og reform om brann som integrerer brannsikkerhet og beredskap fra planlegging og drift til redningsinnsats og erstatning. BFO mener TETRA må og bør bli et element i en ny tenkning. Vi kjenner til at det er teknisk mulig å overføre bilder og dokumenter fra digitale brannbøker til TETRA. Etterforskning og bruk av sanksjoner. Det finnes lite studier og litteratur på etterforskningsiden innen det branntekniske området, men det er grunn til å tro at dette er et område som ligger noe tilbake både i prioritering og kompetanse. Man vet for lite om de brannårsaker som f.eks. inngår som elektrisk eller ukjent årsak har en sammenheng med unnlatelser fra lovverket om ettersyn og vedlikehold eller om det er andre forhold som representerer lovbrudd. Sannsynligvis vil det kunne hevdes at dette har nære sammenhenger, men at slike saker aldri blir tilstrekkelig etterforsket og påtalt. Generelt vil man derimot med større sikkerhet kunne hevde at man i forbindelse med vanlig praktisering av tilsyn og der hvor brannmyndighetene oppdager feil og unnlatelser sjeldent gir pålegg om utbedringer eller dokumentasjon der dette er mangelfullt og enda sjeldnere gir tvangsmulkt og endog strengere sanksjoner som f.eks. Stenging ved farlige rømningsforhold etc. Det bør i denne sammenheng tillegges at det hos mange brannvesen råder stor tvil om deres adgang til å gi tvangsmulkt eller andre sanksjonsmidler. Men dersom slik tvil er utbredt bør dette utredes og klargjøres for de kommunale brannvesen. Når pålegg og sanksjoner er gitt blir de også ofte ikke behandlet eller fulgt opp slik bl.a. Forvaltningsloven krever. Derfor ønskes bedre juridisk kompetanse innenfor brannvesenet slik at man sikrer bruk av sanksjoner og dernest at dette er rettidig og korrekt gjennomført og fulgt opp. I dag rapporteres det iflg. DSB's rapport om tilsyn (HR2112) at kommunene Side 10 av 11
11 gjennomfører mer enn 85% tilsyn i særskilte brannobjekter. BFO har grunn til å tro at det i de fleste kontrollerte objekter ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert at sikkerheten er tilfredsstillende, hverken teknisk eller organisatorisk. Det anbefales derfor at det settes i verk en utredning for å få klarhet i hvor mange tilsyn som fører til pålegg eller sanksjoner. Det vil også være viktig å gjøre en studie på i hvilken grad det faktisk er tilfredsstillende kvalitet i de eiendommene det utføres tilsyn på, og om brudd på forskriftene fører til pålegg eller sanksjoner, og videre om pålegg ved tilsyn blir fulgt opp i saksbehandlingen. BFO frykter at de betydelige ressurser som blir nedlagt ved kommunale tilsyn ikke står i forhold til den forventning myndighetene har. Side 11 av 11
BFO's innspill til Stortingsmelding om brann
BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,
DetaljerNotat til høring om St. m. 35 Brannsikkerhet.
Prosjekt: St.m. 35 høringsuttalelse Sted: Bergen/Oslo Skrevet av: Dag Skansen Dato: 11.01.2010 Om Brannfaglig Fellesorganisasjon. Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO Brann) ble stiftet 7. mai 2003. Organisasjonen
DetaljerIvaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på
Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse
DetaljerHva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden?
Kontrollordninger Hva har vi og hva bør vi satse på i fremtiden? Dag Skansen Side 1 Kontrollordninger Kommunale kontroll og tilsynsoppgaver byggesaker iht. pbl Tilsyn med prosjekter og foretak lokalt brannobjekter
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017 TROND S. ANDERSEN, 25. april 2017 Tema Byggverkets forutsetninger Basissikkerhet byggverk God dokumentasjon er lønnsomt Videreføring
DetaljerOvergang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no
Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak
DetaljerKrav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene
Irene Romkes Horgen Drammensregionens Brannvesen IKS Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Hvem er ansvarlig for vannforsyningen?
DetaljerInnherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012
Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....
DetaljerBedre brannsikkerhet i bygninger
Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til
DetaljerHøring vedr forenklinger i plan- og byggesaksloven. Uttalelse fra Brannfaglig Fellesorganisasjon, BFO Brann.
Til: Kommunal- og Regionaldepartementet Lysaker, 25. oktober 2013 Høring vedr forenklinger i plan- og byggesaksloven. Uttalelse fra Brannfaglig Fellesorganisasjon, BFO Brann. Innhold 1 Kommunens overskridelse
DetaljerBrannsikkerhet i bygninger
Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og
DetaljerFredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad
brann- og redningskorps 1 Brannvesenet Brannsjef varabrannsjef Beredskapsleder 4 vaktlag med 10 personer på hvert lag. ( 8 på vakt ) Branningeniør byggesak forebyggende avdeling 7 personer 2 Bygnings-
DetaljerHva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?
Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget
DetaljerForebyggendeforskriften
Forebyggendeforskriften Krav til eier og bruker side 1 Branninspektør Egil Larsen. Oslo brann- og redningsetat Byggefasen side 2 Hva gjelder hvor? side 3 Myndighetskrav Brann- og eksplosjonsvernloven 6.
DetaljerBAKGRUNN OG INNLEDNING
BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense
DetaljerBrannsikkerhet i asylmottak skal ivaretas
Dokument dato Vår referanse 02.11.2015 2015/11182-1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anders Leonhard Blakseth, tlf. 33412627 Kommunene Brannsjefer 1 av 5 Arkivkode Brannsikkerhet i asylmottak
DetaljerBedre brannsikkerhet
Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften
DetaljerTilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.
samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid
DetaljerFunksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"
DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK
DetaljerRolleforståelser og nettadresser
Rolleforståelser og nettadresser Innholdsfortegnelse Staten............................................................. 2 Fylkeskommunen.................................................... 3 Kommunen.........................................................
DetaljerAktuelle saker fra DSB
Aktuelle saker fra DSB Status på brannområdet Stortingsmelding nr 35 om brannsikkerhet forebygging og brannvesenet redningsoppgaver de nye målene Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske
DetaljerTema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015
Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?
DetaljerDERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?
1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon
DetaljerBedre brannsikkerhet
Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk
DetaljerProsjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat
Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz
DetaljerNy forskrift om brannforebygging
Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser
DetaljerFrokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no
Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet
DetaljerROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger
DetaljerVERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.
VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3
Detaljer*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og
1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen
DetaljerDSB Visjoner, strategier og mål l for det brannforebyggende arbeidet i fremtiden
DSB Visjoner, strategier og mål l for det brannforebyggende arbeidet i fremtiden Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
DetaljerElsikkerhetskonferansen 2011
Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom
DetaljerBrenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?
Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon
DetaljerNy forskrift om byggesak
Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive
DetaljerBrannvernkonferansen 2019
Brannvernkonferansen 2019 Hvordan vi jobber målrettet for å sikre god brannforebygging Forventninger av dokumentasjon ved tilsyn Hvem er jeg Egil Stensrud Leder tilsynsseksjonen Forebyggende avdeling Asker
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
Detaljer12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk
Vedlegg 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [...] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig
DetaljerDokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012
s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid IK-BYGG KONFERANSEN 2017, TROMSØ
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid IK-BYGG KONFERANSEN 2017, TROMSØ TROND S. ANDERSEN, 23. november 2017 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet
DetaljerLov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker
DetaljerFelles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)
Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV
DetaljerInternasjonalt nettverk for det gode liv i byene
Sikring av tett trehusbebyggelse Levanger kulturmiljø RAPPORT Levanger kommune Innherred Brann og redning Cowi Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL Eldre, tett trehusbebyggelse er en del av norsk
Detaljerforebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)
St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)
DetaljerUavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo
Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning
DetaljerDriftskonferansen 2011.
Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning
DetaljerHåndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg
Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser
DetaljerBrannvesenet og kommunal beredskapsplikt
Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere
DetaljerNy forskrift om brannforebygging
Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging
DetaljerBranner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk
1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept
DetaljerLysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON
Til: Justis- beredskapsminister Anders Anundsen Lysaker, 18. august 2015 Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Vi takker for et positivt svar forrige måned, hvor Statsråden «mener det er
DetaljerBrann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen
Brann og redning i endring NFKK 07.11.17 Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen www.ks-bedrift.no Medlemmer, brann og redning 24 interkommunale brannog redningsvesen 3 stk 110 sentraler Dekker ca 1,5 mill innbygger
DetaljerNEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN
NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg Utgangspunkt Det brenner for mye grunnet feil i, eller feil bruk av elektriske anlegg og elektrisk
DetaljerStortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet
Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr
DetaljerForskrift om brannforebygging
Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon
DetaljerIdè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk..
BFO Veileder Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. Motiv: Erfaringer viser at det gjøres feil
DetaljerVedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging
Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og
DetaljerOppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg
Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring
DetaljerOfte stilte spørsmål til forskrift om brannforebygging (10. mai 2016)
Ofte stilte spørsmål til forskrift om brannforebygging (10. mai 2016) Virksomhetsbegrepet 2 4 Kunnskap og informasjon om brannsikkerhet i byggverk 2 5 Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger
DetaljerJustisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk
NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som
DetaljerForskrift om Brannforebygging (FOB)
Forskrift om Brannforebygging (FOB) - Hva er nytt og hva innebærer dette? Håkon Winterseth Faglig leder, Firesafe Styreleder, Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) Historisk perspektiv 1990 Forskrift Om
DetaljerVedr. høring forenklinger i plan og bygningsloven (byggesaksdelen)
Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Kommunal og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Oslo, 23.10.2013 Vedr. høring forenklinger i plan og bygningsloven (byggesaksdelen)
DetaljerKrav til kontroll av brannsikringsanlegg Brannvernkonferansen, Hamar 8. mai 2012
Krav til kontroll av brannsikringsanlegg Brannvernkonferansen, Hamar 8. mai 2012 Lars Haugrud senioringeniør Oppdraget For at brannsikringsanlegg i bygg skal fungere etter hensikten, må eierne sørge for
DetaljerFølgebrev reaksjonsdokument
Glåmdal brannvesen IKS Gjemselund stadion Kongsvinger Kommunale eiendomsenhet v/ Tommy Hagen 2226 Kongsvinger Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 04.05.2017 2017\15 Per Harald Bekken 2017\22 Følgebrev reaksjonsdokument
DetaljerLokal forskrift om tilsyn i brannobjekt
Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt Lokal forskrift om tilsyn med brannobjekter i Namsos kommune. Fastsatt av Namsos kommunestyre...(dato)... med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann,
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 2019 HAR DU KONTROLL PÅ BRANNBEREDSKAPEN
HAR DU KONTROLL PÅ BRANNBEREDSKAPEN Litt historie, før 1991 Krav om vedlikehold av brannsikkerhetsinnretninger og ryddige rømningsveier. Ingen krav til organisering eller dokumentasjon. Ikke krav til opplæring
DetaljerKanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!
Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER
SØGNE KOMMUNE Arealenheten STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER Innhold Innledning...2 Lovgrunnlag...2 Målsetting...2 Tilsynsområder...3 Ulovlighetsoppfølging...3 Virkemidler...3 Organisering...4 Varighet...4
DetaljerSprinklerregelverket i teori og praksis
Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og
DetaljerTilsyn fra lokalt brannvesen
Tilsyn fra lokalt brannvesen Hva avdekkes, og er fokuset tilstrekkelig? Brannvesenets oppgaver Brann og eksplosjonsvernloven: 11 bokstav a h Bokstav b: Brannvesenet skal gjennomføre brannforebyggende tilsyn
DetaljerHvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?
Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?
DetaljerForskrift om brannforebygging
Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for
DetaljerVi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.
TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:
DetaljerMAKS10 Arkitektkontorets KS-system
MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et
DetaljerKapittel 1. Innledende bestemmelser
Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde
DetaljerØksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS
Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav
DetaljerTrøndelag brann og redningstjeneste
Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195
DetaljerUavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?
Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:
DetaljerNy plan- og bygningslov Byggesaksdelen
Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen Brannforebyggende forum 03.09.08 1 Prinsipielle emner i Ot.prpen som tas opp Lovstruktur Søknadssystemet og saksbehandling Ansvar, kontroll, tilsyn, Godkjenningsordningen
DetaljerBrannforebyggende Forum 2008
Utviklingen av det forebyggende arbeidet Hvor bør veien videre gå? Bjørn Næs Senioringeniør Administrasjon Plan og økonomi IKT 15 medarbeidere (13+2) Brannforbyggende avdeling Beredskapsavdeling - Prosjekt
DetaljerInstruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene
Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne
DetaljerBEREDSKAPSKONFERANSEN 2009
BEREDSKAPSKONFERANSEN 2009 BRANNFOREBYGGENDE ARBEID HVORDAN STYRE OG KONTROLERE EGEN RISKOPROBLEMATIKK IFT DAGENS REGELVERK KARL-HENNING LUND BRANN- OG REDNINGSETATEN OSLO JOBBER MED BRANNFOREBYGGENDE
DetaljerStrategi for tilsyn og ulovlighetsoppfølging, Stjørdal kommune, byggesak
Strategi for tilsyn og ulovlighetsoppfølging, Stjørdal kommune, byggesak Plan- og bygningsloven 25-1 og 32-1 Vedtatt av komite plan i utv.sak 22/18, 7. februar 2018 Saksbehandler: Anniken Hastadklev 1.
DetaljerDeres dato av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets arbeid i Kvinnherad kommune
4( ds Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 sdai rme fkut nonrastseiktk feorrhetog beredskap Dokument dato 21.01.2013 Deres dato 19.11.20 1av 4 Vår referanse 2012/10738/OPVE Deres referanse
Detaljer8-1. Ferdigstillelse av tiltak
8-1. Ferdigstillelse av tiltak Publisert dato 05.02.2015 8-1. Ferdigstillelse av tiltak (1) Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven
DetaljerJohn Utstrand Faglig leder brannsikkerhet
BFO-dagene 2014 Innspill til forenkling forbedring av TEK John Utstrand Faglig leder brannsikkerhet 1 Takk for muligheten til å gi innspill! Vi bidrar gjerne videre! 2 Prioritering av DiBKs forslag 1.
DetaljerEn ulykke kommer sjelden alene
En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler
DetaljerHØRING - INNFØRING AV OVERTREDELSESGEBYR M.V. I FLERE LOVER MED FOLKEHELSEFORMÅL M.V.
Lab Norge Laboratorieleverandørene Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Oslo 30.8.2017 HØRING - INNFØRING AV OVERTREDELSESGEBYR M.V. I FLERE LOVER MED FOLKEHELSEFORMÅL M.V. Vi viser til
DetaljerAnbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser
Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.
DetaljerSolcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD
Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD 2019.01.16 Oppsummering (1) For tiltak etter plan- og bygningsloven skal søknad, prosjektering og utførelse forestås av foretak med ansvarsrett (med noen unntak)
DetaljerBrannvesenets tilsyn
Brannvesenets tilsyn Hvordan skal brannvesenet gjennomføre tilsyn Jan-Tore Dilling Enhet for forebygging 1 Systemrettet tilsyn Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet
DetaljerUtkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning
Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentraler Frode Sandvin Folkedal 14. mars Oppgaveporteføljen til brann- og redning Dagens organisering
Detaljer12-4. Ansvarlig utførendes ansvar
12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008
Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR
DetaljerTilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering
Tilsyn i spesielle brannobjekter, tilsynsprofil og registrering Ålesund Brannvesen 2004 1. FORORD...3 2. REGELVERK OG DEFINISJONER:...3 2.1. REGELVERKETS BESTEMMELSER VEDR. KOMMUNES PLIKTER OG FULLMAKTER...3
DetaljerDistriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?
Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med
DetaljerFagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:
BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Saksnr.: 201403003-6 Emnekode: ESARK-650 Saksbeh: JOBR Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Bergen brannvesen Dato: 23. februar
Detaljer