Høringsuttalelse fra fysikerne ved Stavanger Universitetssjukehus

Transkript

1 Til Styret i NFMF v/sigrun Saur Almberg Stavanger Høringsuttalelse fra fysikerne ved Stavanger Universitetssjukehus Viser til høringsdokumenter sendt ut 18. mai 2012 fra NFMFs sekretær. Som en innledende kommentar vil vi bemerke den korte høringsfristen. Det er vanskelig å komme med et gjennomarbeidet høringssvar når det er lagt opp til en så kort tidsfrist i en tid med høytider, konferanser, kurs og lønnsoppgjør/streiker. Dette har medført vanskeligheter med å finne tid for å jobbe med høringsdokumentene og få med tverrfaglige innspill fra alle medisinsk fysikk disipliner. Før vi kommer inn på detaljer og konkrete forslag til de utsendte dokumenter, vil vi komme med noen generelle kommentarer og innspill. Realistisk sett kan vi ikke forvente at det dukker opp frie midler til traineé-stillinger slik man har i Danmark, noe som betyr at utgifter i forbindelse med gjennomføring av et utdanningsprogram langt på vei må dekkes innenfor dagens økonomiske rammer, evt med en langsiktig økning gjennom budsjettprosesser. Med utgangspunkt i den grunnleggende forutsetningen at utdanningsprogrammet skal være gjennomførbart, har vi følgende synspunkter: Kravene som stilles til utdanningsinstitusjonen er meget omfattende og på samme tid svært vage. For at programmet som helhet skal kunne gjennomføres, må det foreligge en vesentlig bedre og forutsigbar beskrivelse/prosess som kan føre til at en institusjon godkjennes som utdanningsinstitusjon. Dette henger også nøye sammen med hvordan NFMF ser for seg at de foreslåtte måneder skal brukes fra et økonomisk/driftsmessig ståsted vil det være vesentlig at programmet ikke oppfattes å bestå av en ren uproduktiv 18 måneders teori-del med store kostnader til eksterne kurs. Det bør konkretiseres mer hvordan bortgått tid til ferier, sykdom, permisjoner skal håndteres. Rekkefølgen på modulene bør kunne justeres, slik at moduler kan stokkes rundt eller parallelliseres ut i fra hva som er praktisk mulig og hensiktsmessig i forhold til å dekke avdelingenes behov. Dette bør presiseres i utdanningsprogrammet. Gjennomgående i de to utdanningsprogrammene som er foreslått er at det bare er listet stikkordsmessige tema i avsnittene om mål/innhold. Her må det utdypes mer inngående hvilken kunnskap/ferdighet kandidaten forventes å inneha etter gjennomført modul. Dette vil gjøre det enklere o å revidere/oppdatere hele utdanningsprogrammet når det er utdatert eller mangler elementer o å vurdere om man kan oppfylle målsetningene som utdanningsinstitusjon o å vurdere om kandidaten innehar de forventede kunnskaper/ferdigheter o å finne ny/oppdatert faglitteratur eller kurs som dekker målene o å vurdere om tidligere gjennomførte kurs dekker målene i en modul

2 o å sikre en mer ensartet utdanning i Norge i det alle som gjennomgår utdanningsprogrammet vil bli vurdert i de samme ferdighetene. o for den enkelte kandidat å vite hvilke emner han/hun skal bruke mest ressurser på, og i hvor stor grad han/hun skal fordype seg i de ulike emnene (innenfor hver modul). Eksempelvis kan målbeskrivelsen i vårt utdanningsprogram gjøres tilsvarende målbeskrivelsen i IPEM sitt dokument Training Prospectus for Medical Physicists and Clinical Engineers in Health Care Utdanningsprogrammet bør innholde en o bedre beskrivelse av hvordan samspillet mellom utdanningsansvarlig og kandidat kan/bør foregå. o beskrivelse av hvordan kandidaten kan tilegne seg kunnskap (læringsstrategier). o beskrivelse av hvordan veileder kan vurdere om kandidaten har tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap (evalueringsstrategier). Vi legger ved vårt eget forslag til lokalt utdanningsprogram (som ble sendt inn til Utdanningsrådet og NFMF i februar 2011) som viser hvordan vi mener de siste tre kulepunkter over kan dekkes (se vedlagt Utdanningsprogram fra Stavanger Universitetssjukehus, kapitel 3, 4 og 5). Her beskrives ulike lærings- og evalueringsstrategier som kan være til nytte både for kandidat og veileder, og samarbeidet dem i mellom. En slik beskrivelse vil også gi kandidat og veileder tips om gjennomføring og begge vil forstå bedre hva som forventes av dem. 3-måneders avsluttende prosjekt - forslaget er i overkant ambisiøst slik det er foreslått nå. Igjen med henvisning til gjennomførbarhet og økonomiske realiteter bør det som et minimum legges inn i innhold noen formuleringer som tilsier at prosjektet skal gjennomføres i samråd med behov og muligheter i utdanningsinstitusjonen. Vi mener også at det er for begrensende å binde opp prosjektet til å ha omfang slik at det kan publiseres i peer review tidsskrifter. Man utelukker da brorparten av prosjekter hvor man vil implementere lokalt nye (men allerede publiserte) metoder/teknikker/teknologier. Det er i høringsdokumentene definert fem fagområder innen medisinsk fysikk (kulepunkt 5-9 s. 2), men det legges bare opp til to utdanningsretninger (kulepunkt 1 og 2 s. 4). Det fryktes at man ved å slå sammen nukleærmedisin, MR og røntgendiagnostikk vil få for liten mulighet til å fokusere seg inn på det feltet man skal jobbe med. Fagområdet strålevern er for øvrig ikke nevnt i oversikten over utdanningsretningene (kulepunkt 1 og 2 s. 4). Sammenslåing av flere fagområder vil sannsynligvis være fordelaktig på mindre sykehus, mens det på større sykehus vil være mer naturlig at en fysiker jobber hovedsakelig innenfor ett av fagområdene som inkluderes i utdanningsprogrammet for diagnostikk. Ellers mangler det helt i programmene elementer knyttet til innkjøpsprosesser og datadrift. Begge deler vil være høyaktuelle for mange fysikere, muligens med unntak av de større sentra hvor det er høyere grad av spesialisering av oppgaver. Videre i høringsuttalelsen følger våre kommentarer knyttet til de fem dokumentene med filnavn Retningslinjer_Medisinsk_fysiker_høring, Utdanningsplan_diagnostikk_høring og

3 Utdanningsplan_stråleterapi_høring, Utdanningsprogram_diagnostikk_høring og Utdanningsprogram_stråleterapi_høring. Våre kommentarer er gitt i kursiv. Kommentarer knyttet til dokumentet Retningslinjer_Medisinsk_fysiker_høring s.3, 1.avsnitt, 3.linje:...prosedyrer til beste for pasientenes helse Fysikere vil også jobbe for at personalet jobber i et helsemessig akseptabelt strålingsmiljø, så det må kanskje også komme fram i denne setningen, eks. prosedyrer til beste for pasienters og personalets helse. s.3, 3.avsnitt, 2. kulepunkt: Gjennomført 3 års videreutdanning. Her bør det vel gå fram at man har fulgt utdanningsprogrammet for medisinske fysikere i sin videreutdanning. Vi foreslår flg. tekst: Gjennomført 3 års videreutdanning tilsvarende nasjonalt utdanningsprogram for medisinske fysikere. s.3, 4.avsnitt, 4. kulepunkt: Skal utdanningsplanen sendes inn og være vurdert av Bedømmelsesrådet (BR) før kandidaten kan starte opp? I tilfelle bør BR ha en tidsfrist på seg mht å gi kandidaten tilbakemelding? 3 uker? BR bør vel også ha en tidsfrist for tilbakemelding ved statusrapporter? s.4, avsnittet om Utdanningsplan Her bør det forklares bedre om utdanningsplanen skal sendes og godkjennes av BR før man kan starte opp. Det bør også gå fram fra teksten om kurs og fag som er fullført før man begynner på utdanningsprogrammet kan godkjennes. Må kurs som ikke er omtalt i utdanningsprogrammet dokumenteres på noen spesiell måte (eks. innhold) for å bli godkjent? s.4, avsnittet om Utdanningsansvarlig Her bør det føyes til at Utdanningsansvarlig er ansvarlig for vurdering av kandidatens ferdigheter etter gjennomføring av de ulike modulene. Utdanningsansvarlig bør vel også ha som ansvar å følge opp kandidatens fremdrift? S. 5, avsnittet om Bedømmelsesråd I kulepunkt 5 står det at Bedømmelsesrådet skal behandle søknader om forlenget periode for gjennomføring av utdanningsprogrammet. Dersom det skal være aktuelt å kunne søke om utsettelse, må det også beskrives når man regner utdanningsprogrammet som startet (for eksempel ved godkjenning av utdanningsprogram). Generell kommentar til dette avsnittet: Hvor skal kandidaten henvende seg dersom det oppstår problemer i utdanningsforløpet, og man ikke får hjelp av sin utdanningsansvarlige? Styret i NFMF? Utdanningsrådet? Det bør også forklares hvordan kandidaten skal forholde seg ved sykdom/permisjoner i løpet av utdanningsprogrammet. Kommentarer knyttet til dokumentene Utdanningsplan_diagnostikk_høring og Utdanningsplan_stråleterapi_høring: En generell kommentar her er at bruken av disse dokumentene bør forklares mye bedre. Skal rubrikken planlagt under hver modul fylles ut før oppstart av studieløpet, og er det dette som til sammen utgjør den individuelle utdanningsplanen? Skal alt være utfylt for alle moduler før den sendes Bedømmelsesrådet før vurdering og kandidaten kan begynne sitt studieløp? Hvor skal Bedømmelsesrådet føre sine eventuelle kommentarer etter

4 vurderingen? Er det papirutgaven vi skal sende frem og tilbake? Bør det utarbeides en elektronisk versjon? Vi mener det bør være et eget punkt for Evalueringsmetode under avsnittene Gjennomført og Planlagt for hver modul, der det beskrives hvordan man planlegger/har gjennomført evalueringen av om kandidaten har tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap i temaet for gjeldene modul. Kommentarer knyttet til den generelle delen av utdanningsprogrammet (Utdanningsprogram_stråleterapi_høring og Utdanningsprogram_diagnostikk_høring): Det må lages en mye bedre målbeskrivelse av forventede ferdigheter/kunnskap ved gjennomført modul (se våre generelle kommentarer angående dette i begynnelsen av høringssvaret). En del av forslagene til kurs er semesterbaserte og vil være vanskelige å følge parallelt med jobb, spesielt om man ikke bor i nærheten av universitetene som tilbyr disse fagene. Det burde foreslås flere kondenserte kurs/fag. For Modul 6 savnes litteraturforslag som retter seg mot diagnostikk. Det stilles spørsmål ved om Modul 2 Dosimetri bør stå i sin nåværende form i den generelle delen. Denne modulen har tilsynelatende liten relevans for diagnostikk, og da spesielt MR. Det foreslås at all dosimetri trekkes inn i de grenspesifikke utdanningsprogrammene. I Modul 5 nevnes fmri som en modalitet på lik linje som modalitetene konvensjonell røntgen, CT og MRI. Dette bør unngås. Modul 9 er spesielt rettet mot kreftpasienter. Det foreslås å utvide dette til også å omfatte pasienter med andre alvorlige sykdommer/skader, som kan være mer aktuelt innenfor bildediagnostikk (for eksempel nevrologi). I tillegg foreslås det at man kan følge en radiograf, som alternativ til stråleterapeut/sykepleier (under Forslag til praksis/klinikk). For Modul 4 savnes det i Mål/innhold: Gjennomsnittlig årsdose: bidrag fra ulike kilder, effektiv dose: Sv = Gy biologisk skadefaktor, dosegrenser, persondosimetri, optimalisering av for høye pasientdoser, graviditet og stråling. Det som står om "Strålebeskyttelse i nære omgivelser av bestrålingsanlegg, bl.a. romfordeling" fremstår som litt uklart. Hva menes med romfordeling? Her foreslås det også å nevne klassifisering og merking av rom. I forbindelse med Modul 4 savnes det tema om ikke-ioniserende stråling. Litteraturforslag nr. 9 i Modul 5 har kommet i ny utgave. Litteraturforslag nr.9 i modul 5 er også nevnt under modul 12, endre utgave også her. ALARA-prinsippet er nevnt i modul 5. Dette foreslås å flyttes til Modul 4. Flere av kursene som foreslås, spesielt i modul 1 og 2 er rettet mot stråleterapi, og vil være mindre relevante for kandidater som går utdanningsprogram for diagnostikk. Det foreslås å inkludere sidetall i innholdsfortegnelsene for utdanningsprogrammene. Kommentarer knyttet til Stråleterapispesifikk del av dokumentet Utdanningsprogram_stråleterapi_høring: Vi mener tidsbruk på brachymodulen bør være variabel, 1 uke-1 mnd, avhengig av om kandidaten skal jobbe ved et sykehus hvor dette er en teknikk som er i klinisk bruk eller ikke. Mange av litteraturhenvisningene i de ulike modulene er gamle. Det er ønskelig med nyere litteratur. En bedre målbeskrivelse for hver modul (se våre kommentarer

5 innledningsvis i dette høringsdokumentet) ville gjøre det enklere for kandidaten og utdanningsansvarlig å finne relevante kurs og litteratur på egenhånd. Veileder 6 om stråleterapi foreslås som litteratur under modul 12. Vi mener 1 uke er for kort varighet for modul 6: Kvalitetssikring. Kommetarer knyttet til Diagnosikk-spesifikk del av dokumentet Utdanningsprogram_diagnostikk_høring: Som nevnt tidligere stilles det spørsmål ved nytteverdien av å bruke like mye tid på fagområder man ikke skal jobbe ved som det man skal jobbe med. Dersom man skal beholde et felles utdanningsprogram for diagnostikk kunne det kanskje være en ide å la kandidaten vekte modulene ulikt avhengig av hva kandidaten skal jobbe med. Det vil for øvrig være lite hensiktsmessig at en kandidat som skal jobbe kun med MR skal bruke så mye tid på ioniserende stråling. Man kan også stille spørsmål ved nytteverdi i forhold til ressursbruk for den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Det er for Modul foreslått at man skal delta på en kvalitetskontroll og en mottakskontroll. Dette er ikke praktisk gjennomførbart, og bør modifiseres. Spesielt dersom forslagene til praksis/klinikk skal benyttes ved vurdering. For Modul 11 foreslås å inkludere referanse IPEM 32, spesielt del III og VII, Sendentex CT: Cone Beam CT for dental and maxillofacial radiology Evidence based guidelines 2011 og Stråleverninfo 8-10 Krav for bruk av Cone Beam CT ved odontologiske virksomheter For Modul 16 foreslås kursene Moderne acceleratorers fysik og anvendelse og akseleratorkurs for fysikere fra leverandørene av akseleratorene. Dette foreslås fjernet. I og med at PET ikke er bredt tilgjengelig i Norge per dags dato vil det kreve mye av de få sentrene som er etablert dersom alle kandidater skal gjennomføre Forslag til praksis/klinikk. For øvrig foreslås det å endre tittelen på denne modulen fra PET-CT til PET. De ulike modulene kunne muligens vært samordnet litt bedre. Det er for eksempel en del overlapp mellom Modul 10 og 11. Det savnes flere forslag til MR-kurs, både innenfor den spesifikke modulen, og de andre modulene. Våre kommentarer i denne høringen peker mot relativt omfattende endringer i det foreslåtte utdanningsprogrammet. Vi er derfor klar på at vi forventer en ny høringsrunde etter bearbeidelse av programmet (og tilhørende dokumenter) i NFMF. Med vennlig hilsen Fysikerne ved Stavanger Universitetssjukehus Kjell Ivar Dybvik (sjeffysiker), Johan Vikström, Kari Elisabeth Slyngstad Helland, Solveig Kristina Hammonds, Elisabeth Urstad Aasland, David Byberg, Oddbjørn Sæther, Akram Abehesht og Mari Helene Blihovde Hjelstuen Vedlegg: Utdanningsprogram for medisinske fysikere - Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF ( ).pdf