Vurderinger før vaksinasjon. Overlege Venelina D. Kostova Lege Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet
|
|
- Helle Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurderinger før vaksinasjon Overlege Venelina D. Kostova Lege Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Vaksinedagene VK
2 Vaksinasjon Vaksinasjon er frivillig Det kan oppleves utrygt å ta valget om vaksinasjon alene Helsepersonell må etter individuell vurdering av hver enkelt person vurdere behovet for vaksinasjon i forhold til potensiell risiko ved vaksinasjon
3 Spørsmål som bør være besvart før vaksinasjon 1. Frisk? 2. Tidligere allergisk reaksjon på legemidler, vaksiner eller noe annet? 3. Sykdom som påvirker immunsystemet? 4. Bruk av steroider, cellegift, eller strålebehandling? 5. Blødningstilstand eller bruk av blodfortynnende midler? 6. Fått blodtransfusjon eller immunglobuliner de siste månedene? 7. Gravid eller planlegger å bli det? 8. Fått annen vaksine de siste 4 ukene?
4 Andre vurderinger Alder Tidligere vaksinasjonsstatus Spesielle forhold som: - er personen blodgiver? - skal personen gjennomgå anestesi/kirurgi i nær framtid?
5 Laveste anbefalte alder Vaksinetype Ingen nedre grense for posteksposisjonell bruk Rabies 1 levedøgn BCG, Hepatitt B, Polio (ikke tellende dose) 6 uker (tre doser med minst 4 ukers intervall og boosterdose senere) 6 uker (tre doser med minst 4 ukers intervall og boosterdose etter minst ett år) 6 uker (dosene må være gitt ved 24 ukers alder) Polio (OPV og IPV) - 8 uker i vanlig norsk program Difteri-stivkrampe-kikhoste, Haemophilus influenzae type b Pneumokokk konjugat v ( 8 uker i vanlig norsk program) Rotavirus 6 mnd Influensa 9 måneder MMR (bør gjentas ved 15mnd), Varicella 9-12 måneder Gulfeber 1 år Hepatitt A, Japansk encefalitt, Skogflåttencefalitt 2 år Tyfoid polysakkarid, Meningokokk polysakkarid ACWY, Pneumokokk polysakkarid, Kolera 5 år Tyfoid levende oral 9 år HPV Over 50 år Herpes zoster
6 Indikasjon - Kontraindikasjon VK
7 Kontraindikasjon En tilstand som medfører risiko for at vaksinen kan gjøre skade Kan være varig eller forbigående Når kontraindikasjon foreligger bør vaksiner generelt ikke gis Det kan likevel være behov for å vurdere vaksinasjon Absolutte kontraindikasjoner er sjeldne
8 Generelle kontraindikasjoner for vaksiner Alvorlig anafylaktisk reaksjon - på tidligere dose av samme vaksine - kjent alvorlig allergi mot innholdsstoffer i vaksinen Medfødt eller ervervet immunsvikt er kontraindikasjon for levende vaksiner
9 Vurdering av allergi Alvorlige straksallergiske reaksjoner bør henvises til allergolog pharynxødem stridor generell urtikaria sirkulatorisk sjokk hypotensjon eller annet pustebesvær anafylaktiske reaksjoner Dersom de vaksineres må det være under utvidet anafylaksiberedskap
10 Vurdering av allergi Mindre alvorlige symptomer; kan vaksineres under vanlig anafylaksiberedskap forverring av eksem tarmsymptomer begrenset elveblest positiv prikktest eller RAST-test
11 Vaksinasjon ved immunsuppresjon Immunforsvaret påvirkes av - systemisk dose kortikosteroider over 2 mg/kg/dg eller 20 mg/dag i 2 ukers tid - inhalasjonssterioder tilsvarende > 800 mg cortison/dag - bruk av azathioprine, methotrexate, TNF- blokkere, cyclosporin A Levende vaksiner er kontraindisert ved medfødte eller erhvervede immunsvikttilstander Inaktiverte vaksiner kan gis på vanlig måte - usikker effekt (avhengig av grad av immunsuppresjon) -svært lite publisert om medfødte immundefekter
12 Legemidler som påvirker immunsystemet I Ved moderate steroiddoser- tilfredsstillende respons på de fleste vaksiner Høyere doser kortikosteroider/ cytostatika - begrenset kunnskap om vaksinerespons (1,3) Mistanke om risiko for dårlig vaksinerespons utgjør ikke kontraindikasjon mot en vaksine som er indisert 1. Ring A et al., Care Cancer 2002 Sep;10(6): Immunisation of the Immunocompromised Child. London: Royal College of Paediatrics and Child Health, Nokleby H. Tidsskr Nor Laegeforen 2002 Nov 20;122(28):2711-2
13 Legemidler som påvirker immunsystemet I I Ved cytostatikabruk og behov for vaksinasjon velges et tidspunkt der det forventes best mulig immunrespons Tidspunktet varierer avhengig av kreftform og type cytostatika Hvis forsvarlig ut fra pasientens tilstand, opphold i cytostatikabehandling rundt vaksinasjonstidspunktet: - Ved akutt lymfatisk leukemi: en uke før og en uke etter vaksinasjon - Ved solide tumorer: 2 uker før og 2 uker etter vaksinasjon - Pasienter som står på immunsuppressiv behandling bør unngå vaksinasjon så lenge behandlingen pågår - Ved planlagt organtransplantasjon kan personen vaksineres noen uker (helst 3 mnd) før immunsuppressiv behandling startes opp
14 Immunsvikt og levende vaksiner MMR-vaksine: - Liten risiko for sykdom i Norge, vaksine anbefales ikke for disse pasientene - Vaksinasjon av personer i nærmiljøet (søsken) er viktig - Vaksinasjonsbehovet bør revurderes før opphold i land der meslinger er vanligere (deler av Europa, Asia og Afrika) BCG-vaksine anbefales ikke til pasienter med noen form for nedsatt immunforsvar Poliovaksine - Bruk inaktivert vaksine
15 Immunsvikt og levende vaksiner (2) Gulfebervaksine - Mange land krever gulfebervaksinesertifikat tross minimal smitterisiko - Legeerklæring ikke vaksinert av medisinske grunner oftest tilstrekkelig - Når det virkelig er risiko for smitte - Er reisen nødvendig? Vaksine mot vannkopper - Gis til pas. i remisjon - Vurder vaksinasjon av potensielle smittekilder i nærmiljø - Ved eksponering: VZIG eller behandling med acyklovir Tyfoidfeber bruk inaktivert vaksine
16 Personer med hiv BCG-vaksine er kontraindisert ved immunsvikt (1,2) - ved mistanke om smitte skal hiv-test gjøres før BCG-vaksine settes - til barn av hivpositiv mor skal BCG kun gis etter at barnet er testet negativt Levende virusvaksine til hivpositive kan være mindre effektiv MMR-vaksine anbefales for hivpositive uten klinisk manifestert immunsuppresjon (1-3) 1.Revised BCG vaccination guidelines for infants at risk for HIV infection. Wkly Epidemiol Rec 2007 May 25;82(21): WHO position paper. BCG vaccine. Wkly Epidemiol Rec 2004 Jan 23;79(4): Global Advisory Committee on Vaccine Safety, 3.4 December Wkly Epidemiol Rec 2010 Jan 29;85(5):29-33.
17 Vaksinasjon av pasienter med tuberkulose Ubehandlet tuberkulose - kontraindikasjon for MMR-vaksine og Herpes zostervaksine Pasienter under behandling mot tuberkulose kan vaksineres med MMR-vaksine - forutsatt at de ikke har aktiv sykdom
18 Grunner til å utsette vaksinasjon 1. Akutt infeksjon med feber over 38 C 2. Ved mistanke om progredierende nevrologisk lidelse 3. Graviditet 4. Dersom personen nylig har fått: - antistoffholdige blodprodukter - blodtransfusjon - immunglobuliner - blodfortynnende - andre typer medikamenter
19 Vaksinasjon ved akutt sykdom Banale virusinfeksjoner hemmer ikke effekten av vaksiner (1-3) Studie om bruk av Paracetamol ved vaksinasjon - Feber over 39,5 C uvanlig i begge gruppene - I gruppen som fikk Paracetamol: færre febrile reaksjoner men også lavere antistoffnivå Profylaktisk bruk av Paracetamol ved vaksinasjon bør ikke anbefales rutinemessig 1. King GE et al, JAMA 1996 Mar 6; 275(9): Klein MB et al, Clin Infect Dis 2007 Jul 15;45(2): Watada B et el, 1998 Jan Can Fam Physician 4. Prymula R, The Lancet, Pages , Volume 374,
20 Graviditet Potensiell risiko ved vaksinasjon må veies mot risiko ved sykdom 1. Levende vaksiner - teoretisk mulighet for fosterskade - bør i utgangspunktet ikke gis til gravide - bør ikke vaksineres i 1. trimester (om mulig) - graviditet skal unngås i 3 mnd etter vaksinasjon 2. Ikke-levende vaksiner - få studier/liten kunnskap for de fleste vaksiner - DT, poliovaksine, HepA-vaksine m.fl anses som trygge 3. Normalt immunglobulin og spesifikke immunglobuliner - kan gis til gravide på samme indikasjoner som til ikke-gravide Badilla X. et al. Pediatric Infectious Disease Jornal, September 2007
21 Blodprodukter og levende virusvaksiner Minst 3 mnd intervall mellom levende virusvaksiner og blodprodukter (koagulasjonsfaktorinfusjon, blodtransfusjon, IG) Ved kortere intervall gjentas vaksinasjonen senere (evt.undersøkes serumantistoffnivået) NB! Gjelder ikke monoklonale antistoffer (Synagis)
22 Vaksinasjon ved bruk av antibiotika Antibiotika og kjemoterapeutika kan inaktivere levende bakterievaksiner - BCG-vaksine kan inaktiveres av tuberkulostatika - Oral tyfoidvaksine kan inaktiveres av flere malariamidler og antibiotika - Det bør gå minst 3 døgn mellom inntak av levende oral tyfoidvaksine og antibiotika eller malariamidler Pågående antibiotikabehandling skal ikke avsluttes på grunn av vaksinasjon
23 Samtidig bruk av andre legemidler Antikoagulasjonsmidler som warfarin studert i forbindelse med influensavaksinasjon (1,2) - vaksinasjon effektivt og ufarlig - lett nedsatt antikoag.effekt hos menn > 70 år, fornuftig med hyppigere INR-målinger - INR bør være < 2,3 for å sette i.m. inj Bruk av salicylater bør unngås i 6 uker etter vaksinasjon mot varicella - Reyes syndrom rapportert etter salycilatbruk ved naturlig varicellainfeksjon 1.Delafuente JC et al. Pharmacotherapy 1998 May 2.Poli D et al, Blood Coagul Fibrinolysis 2002 Jun
24 Samtidig bruk av antiviral medikasjon (aciklovir) og levende virusvaksiner Gulfeber og MMR-vaksine - kan gis til personer som behandles med aciklovir Varicella- og Herpes zostervaksine - behandlingen bør avsluttes minst 24 timer før vaksinasjon - bør vente minst 2 uker før behandlingen påbegynnes igjen (1, 2) 1. CDC Prevention of herpes zoster: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP). MMWR, 2008; 57:20 2. CDC Prevention of Varicella: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP). MMWR, June 22,2007 / 56 (RR04);1-40
25 Tidligere vaksinasjonsstatus Intervaller mellom vaksiner Tidligere vaksinasjonsstatus - viktig Når det haster å oppnå immunitet - alle vaksiner kan i prinsippet gis samtidig Følgende intervall dersom de ikke gis samtidig Vaksiner/ Intervall Inaktiverte vaksiner levende virusvaksiner Levende virusvaksine til BCG vaksine Fra BCG til levende virusvaksine Intervall hvis ikke gis samtidig 1 uke 4 uker 4 uker 6 uker
26 Tilstander som ikke bør hindre vaksinering Luftveis- eller tarminfeksjon med temp. under 38 C hos ellers friskt barn Pågående antibiotikabehandling (unntatt for levende bakterievaksiner) Allergi mot stoffer som ikke finnes i vaksinen Eksem, bleiedermatitt De fleste kroniske sykdommer Stabile nevrologiske tilstander (f.eks cerebral parese) Alvorlig vaksinereaksjon hos familiemedlem Prematuritet, dysmaturitet Underernæring Pågående utredning for mulig bakenforliggende sykdom kan være grunnlag for å utsette vaksinasjon Gjennomgått en sykdom det vaksineres mot Amming
27 Spesielle vurderinger Blodgivning og vaksiner TYPE VAKSINE Levende (BCG, MMR, gulfeber-, peroral poliovaksine (OPV), peroral tyfoidvaksine (Vivotif), vannkoppevaksine KARANTENE 4 uker (spesielt for BCG: vaksinasjonsstedet skal være lukket) Drepte vaksiner ( D, T, HIB, Polio, hepatitt A og B, I, J, Kolera, P, Rabies, Skogflåttencefalitt, M Immunglobuliner (Hepatitt B, Ig) Immunsera (Stivkrampe serum) Ingen, hvis frisk og hvis det ikke har forekommet mulig eksponering for hepatitt A og B 6 mnd 6 mnd 1. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 6. utgave 2009, Vedlegg 3. Vaksiner og immunglobuliner VK
28 Anestesi, kirurgi og vaksiner Få studier har undersøkt sammenhengen mellom anestesi, kirurgi og immunrespons etter vaksinasjon Resultater: - anestesi kan påvirke immunresponsen i opp til 48 timer etter - planlagt kirurgi er ikke kontraindikasjon for vaksinasjon av friske barn men sykehusene kan ha egne anbefalinger. - Noen studier anbefaler intervall på 1-3 uker fra vaksinasjon til kirurgi (1,3) 1.Currie J. Pediatric Anesthesia Siebert JN et al. Pediatric Anesthesia, Short JA et al, Pediatric Anesthesia 2006 May
29 God kontakt med de som skal vaksineres legger grunnlaget for best mulig vurderinger før vaksinasjon
Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerVaksiner ved immunsuppresjon
Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Case: Reisevaksinasjon til de minste barna Case: Reisevaksinasjon
DetaljerVAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
VAKSINE MOT HERPES ZOSTER Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Herpes zoster (helvetesild) Varicella zostervirus tilhører herpesvirusfamilien vannkopper (varicella zoster)
DetaljerVaksinering av personer med nedsatt immunforsvar
Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt
DetaljerVaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak
DetaljerKap 2 Vaksinasjon og graviditet
Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
Detaljer2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin)
Oppdatering f.o.m. 1.1.2015 (Varitect CP) 2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin) 2.24.1 Vannkopper (varicella) og helvetesild (herpes zoster) Varicella-zoster-virus tilhører
DetaljerUønskede hendelser etter vaksinasjon
Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:
DetaljerProfylakse mot varicella etter eksponering.
Profylakse mot varicella etter eksponering. Cand.pharm Jeanette Schultz Johansen jeajoh@ous hf.no 1 Varicella zoster virus (VZV) Primærinfeksjon gir varicella eller vannkopper. Endogen reaktivering av
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerVaksineråd til reisende. Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet
Vaksineråd til reisende Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet PMU 2018 Infeksjoner som overføres via mat og drikkevann Hepatitt
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerAnbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge
Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling
DetaljerAnbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge
Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling
DetaljerVaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby
Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje
DetaljerInfluensavaksiner - fra produksjon til injeksjon
Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine
DetaljerPraktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger
Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold
DetaljerVAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON
Anbefalte retningslinjer for: VAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON God basisvaksinasjon: Fullt gjennomført
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerPreparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi
1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:
DetaljerReiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus
Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon
Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerTil deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT
Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerPraktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger
Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Kine Willbergh Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Torsdag 27.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 Blålilla ben etter vaksinasjon Blålilla ben etter
DetaljerUtslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerKunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006
Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300
DetaljerHva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerGravide og influensavaksinasjon
Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling
DetaljerOppdatering om reiseprofylakse. Mogens Jensenius
Oppdatering om reiseprofylakse Mogens Jensenius Hva er farlig (men uvanlig)? Hva kan man bli lam av? Hva kan man bli gal av? Hva kan man dø av? Hva er ikke så farlig (men vanlig)? Ca 800 pr år Mange er
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
DetaljerTuberkulose og BCG-vaksinasjon
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerBør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?
Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerVaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet
Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon
DetaljerInfluensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte
DetaljerAn#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50
DetaljerUtvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerVaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune
Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952
DetaljerVeiledning til forskriver
Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Veiledning til forskriver Melding av bivirkninger Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning til sitt regionale legemiddelinformasjonssenter
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerHepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Forekomst av kroniske hepatitt B i verden < 1 % = Verylow Source: Depts.washington.edu (2006) Hvorfor ønsker vi å tilby
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerHepatitt B - alltid like vanskelig?
Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerVaksineprinsipper og immunrespons
Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerGravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13
Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerTilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege
Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2018 Margrethe Greve-Isdahl Overlege Humant papillomavirus (HPV) Mer enn 200 kjente typer Om lag 40 smitter ved seksuell kontakt
DetaljerHandlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus
Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerPREPARATOMTALE. Poliovirus type 1 (Brunhilde), type 2 (MEF-1) og type 3 (Saukett), dyrket i Vero-celler, renses og inaktiveres.
PREPARATOMTALE 1 LEGEMIDLETS NAVN Veropol Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose = 0,5 ml: Poliovirus type 1, inaktivert Poliovirus type 2,
DetaljerRotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program
Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Detaljer1 dose (0,5 ml) av den rekonstituerte vaksinen inneholder 10 3.3 PFU (plaque forming units) av varicella zoster-virus.
1. LEGEMIDLETS NAVN VARILRIX Vaksine mot vannkopper (levende) Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (0,5 ml) av den rekonstituerte vaksinen
Detaljer1 dose = 0,5 ml Injiseres intramuskulært i låret under 1 års alderen, ellers i overarmen (dyp subkutan injeksjon kan også benyttes).
1. LEGEMIDLETS NAVN TETAVAX injeksjonsvæske, suspensjon Vaksine mot tetanus (adsorbert) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose (0,5 ml) inneholder: Tetanustoksoid adsorbert til aluminiumshydroksid
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerVaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017
Vaksineskepsis Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Er vaksineskepsis et problem i Norge? Difteri Stivkrampe Kikhoste Polio Hib Pneumokokk Meslinger Kusma Rødehunder Landsbasis, 2016 95,739
DetaljerVaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015
Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerIMOVAX POLIO er indisert for aktiv immunisering mot poliomeylitt hos spedbarn, barn og voksne, både til basisimmunisering og påfølgende boosterdoser.
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN IMOVAX POLIO, injeksjonsvæske, suspensjon. Vaksine mot polio (inaktivert) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver 0,5 ml dose av IMOVAX POLIO inneholder: Inaktivert
DetaljerMMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer
MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,
DetaljerInfluensavaksinering av helsepersonell
Influensavaksinering av helsepersonell Smitteverndagen 19. oktober 2016 Per Espen Akselsen Seksjon for Pasientsikkerhet / Regionalt smittevernsenter for Helse vest FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerPrimære immunsviktsykdommer
Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe
DetaljerNasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK
Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerINFLECTRA SCREENING SHEET. ved alle godkjente indikasjoner. Veiledning for hensiktsmessig screening og utvelgelse av pasienter
Hepatosplenisk T-cellelymfom Risiko for utvikling av hepatosplenisk T-cellelymfom kan ikke utelukkes hos pasienter som får behandling med INFLECTRA. Potensiell risiko for utvikling av hepatosplenisk T-cellelymfom
DetaljerPakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Synflorix injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot pneumokokkinfeksjon (polysakkarid, konjugert, adsorbert) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget
DetaljerReiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet
Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken
DetaljerInfluensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)
DetaljerNytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nytt om influensavaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt på influensavaksinefronten Erfaring med levende, nasal vaksine Influensavaksiner med adjuvans Helt nye influensavaksiner Levende,
DetaljerBarnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?
Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner
DetaljerInnvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet
DetaljerVaksine mot difteri og tetanus (adsorbert, redusert innhold av antigen).
1. LEGEMIDLETS NAVN ditebooster, injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot difteri og tetanus (adsorbert, redusert innhold av antigen). 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Pr.
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerRegionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad
Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad 1 Hvem er vi? Egil Lingaas Avdelingsoverlege André Ingebrigtsen Molekylærbiolog Hilde Fjeld Farmasøyt
Detaljer