ø HELSE SUNNMØRE HF t^tc;d 'Ve Ålesund,

Transkript

1 ø HELSE SUNNMØRE HF Helse Midt-Norge Postboks Stjørdal Dykkar ref.: Vår ref.: AJE/tn Ålesund, Sak Prehospital plan for Helse Midt-Norge - høyring Styret i Helse Sunnmøre behandla styresak 19/11. Det vart gjort slikt vedtak i saka: "Styret for Helse Sunnmøre sluttar seg til høyringsuttalen frå administrerande direktør slik han går fram av saksframlegget med dei endringane som kom fram i møtet. " Venleg helsing t^tc;d 'Ve Astrid J. Eidsvik adm. direktør c Vedlegg: Styresak 19/11 Prehospital plan for Helse Midt-Norge - Høyring m/vedlegg Postadresse : Telefon administrasjon : Telefaks administrasjon : ÅLESUND Telefon sentralbord: E-post : øostmottakcad-helse-sunnmore.no Org.nr.:

2 HELSE SUNNMØRE HF STYRET Sak Prehospital plan for Helse Midt-Norge - høyring Saka vert behandla i: Styret for Helse Sunnmøre HF Møtedato: Saksbehandlar: Adm-direktør Astrid J. Eidsvik Arkivkode: Saksmappe: 2011/152 Adm. direktør sitt framlegg til vedtak: Styret for Helse Sunnmøre sluttar seg høyringsuttalen frå administrerande direktør slik han går fram av saksframlegget. Ålesund 15. mars 2011 AWWcr T Ei^svi adm. direktør Vedlegg: 1. Høyringsuttale frå anestesiavdelinga datert Høyringsbrev frå Helse Midt-Norge datert Styresak Helse Midt-Norge RHF - sak 21/11: Revisjon av Prehospital plan for Helse Midt-Norge.

3 SAKSUTGREIING Bakgrunn: Noverande plan for prehospitale tenester er frå mars Planen omhandlar m.a. organisering av AMK sentralar og ambulansetenesta i Midt-Norge inkludert luftambulansetenesta. Arbeidet med revisjon av prehospital plan starta våren Det vart oppnemnt eit utval samansett av fagpersonell frå alle dei somatiske helseføretaka i Helse Midt-Norge og representant frå regionalt brukarutval. Vidare vart det i august 2010 oppnemnt ei styringsgruppe for prosjektet der tillitsvalde og regionalt brukerutval var representert. Rapport fra utvalet vart ferdigstilt pr. januar Planen var å behandle rapporten i styringsgruppa. Rapporten er ikkje sluttbehandla i styringsgruppa. Rapporten er derfor ikkje behandla med tanke på ein konklusjon. I vedtak om Strategi 2020 i RHF sitt styremøte av 25.juni 2010, vart følgjande sagt om dei prehospitale tenestene (underpunkt 12): Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av planfor prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagtfram for styret som egen sak. Helseføretaka har vore tungt inne i arbeidet med revisjon av prehospital plan, både i utvalet, arbeidsgruppene og styringsgruppa. Undervegs i arbeidet er det halde to dialogmøter med deltakarar frå helseføretaka, ambulansedrivarar med tillitsvalde og kommunane i Helse Midt-Norge. Prehospital plan vart behandlet på styremøte i Helse Midt-Norge 3/2-11 der styret gjorde følgjande vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn det overordnede prinsipp om at befolkningen skal gis nødvendig spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet og med god tilgjengelighet, og at dette er førende også for de prehospitale tjenestene. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber om HF-styrenes vurdering av de avledede prinsipielle spørsmål som fremgår av saken. 3. Styret for Helse Midt-Norge ber om at adm. direktør i samarbeid med KS innhenter kommunenes syn på de avledede prinsipielle spørsmålene i saken. 4. Styret ber det enkelte HF-styret kommentere stasjonering av ambulansene i sitt område i samarbeid med de berørte kommunene. 5. Styret i Helse Midt-Norge tar stilling til prehospital plan i styremøte i april/mai. 2

4 I brev datert 7. februar ber Helse Midt-Norge føretaka om å kome med tilbakemeldinger på desse spørsmåla: 1. Er det et førende prinsipp at ambulansetjenesten i Midt-Norge skal drives i egen regi eller kan deler av tjenesten konkurranseutsettes. 2. Er det et førende prinsipp at hjemmevakt skal begrenses i størst mulig grad? 3. Er det et førende prinsipp at hvert Helseforetak skal ha sin AMK sentral, eller kan en sentral dekke flere Helseforetak? I tillegg ber ein føretaka om å: vurdere forslagene til stasjonering av ambulansene i sitt område i samarbeid med de berørte kommunene. Det som nå gjennomføres som drøfting gjelder de vurderinger av ambulansestasjonering som utvalg for revisjon av prehospital plan har pekt på. Om Helse Midt-Norge i senere prosesser skulle ønske å vurdere andre stasjoner, vil de berørtekommuner bli involvert. Det er ikkje foreslått endringar i tal ambulansestasjonar i Helse Sunnmøre. Det er foreslått nokre endringar i beredskapen ved einskilde stasjonar frå kombinert vakt (stasjon/heime) til kasernert vakt 24 timar i døgnet alle dagar i veka. Dette gjeld for stasjonane i Sande, Norddal og Ulstein. Dette er ikkje teke opp til drøfting med kommunane. Vi går ut frå at dette vil bli opplevd som positivt frå kommunane sidan dette betyr ei vesentleg styrking av akuttberedskapen og i samsvar med strategi 2015 og samhandlingsreforma. Kva seier strategi 2020 og samhandlingsreforma om den prehospitale tenesta I samband med revideringa av dei prehospitale teneste er det viktig å sjå på kva føringar som er gjort i overordna planar. I strategi 2020 heiter det: De prehospitale tjenestene må ha egenskaper som møter de utfordringene det er pekt på i Helse Midt-Norges Strategi De prehospitale tjenestene er viktig for innbyggernes trygghetsfølelse, og er en meget viktig del av framtidens satsingsområder i Helse Midt-Norge. Sammen med den kommunale legevaktsyenesten vil de prehospitale tjenestene også i framtiden ofte være pasientenes første møte med helsetjenesten. Prehospitale tjenester er i økende grad en viktig og integrert del av spesialisthelsetjenesten. Dette er et viktig kriterium for endelig organisering og dimensjonering av de prehospitale tjenestene i Midt-Norge. Endringer i sykehusstrukturen vil ha stor betydning for dimensjoneringen av de prehospitale tjenestene, i mindre gradfor valg av stasjoneringssteder enn for kapasitet og krav tilfaglig kvalitet. Det er derfor viktig at eventuelt nye kontrakter må være fleksible i forhold til dimensjonering. 3

5 Sidan dei prehospitale teneste er viktige ledd i samhandlingsreforma, må vi sjå kva føringar som er lagt her. I styresaka til RHF blir følgjande trekt fram frå samhandlingsreforma: De prehospitale tjenestene vil være viktige i forhold til implementering av samhandlingsreformen i Midt-Norge. Spesielt vil en desentralisert ambulansestruktur være helseforetakenes lokale ressurs ute i kommunene. Videre har prehospitalt nettverk tatt til orde for en systematisk delaktighet av ambulansearbeidere i kommunale helsetjenesteoppgaver som en mulig måte å samhandle på lokalt. Her vil det være viktig at man prøver å samlokalisere ambulansestasjoner med kommunale helsesenter når dette er praktisk mulig. Samhandlingsreformen peker på behovet for tettere dialog mellom primærleger og spesialister bl.a. for å vurdere behovet for innleggelse. AMK er et viktig kommunikasjonsknutepunkt som har mulighet til raskt å sette opp samband mellom primærlege og aktuell spesialist. Kva seier Helse Sunnmøre sin strategi 2015 om dei prehospitale teneste? Mellom anna står det følgjande i Helse Sunnmøre sin vedtekne strategi 2015 om dei prehospitale tenestene: Prehospitale tenester er ein sentral del av kjerneverksemda i spesialisthelsetenesta. Aukande behov for prehospitale tenester og behandling som i større grad vil bli gitt utanfor sjukehus i ambulansetenesta, talarfor å integrere tenestene fullt ut i sjukehusa og sikre ei felles utvikling og styring av tenestene med ei fagleg base i sjukehusa, til dømes ved å organisere ambulansestasjonane innunder same avdeling. Rekruttering og kompetanseutvikling i denne tenesta må vidareutviklast. Luftambulansetenesta opplever auka press. Transporten mellom dei ulike nivåa i helsetenesta vil avhenge av funksjonsfordelinga i Helse Midt-Norge. Større grad av funksjonsfordeling, vil auke behovet for transport. Styret i Helse Midt-Norge gjorde i Strategi 2020 slikt vedtak: "Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt framfor styret som egen sak. " Strategi: Vi skal utvikle den akuttmedisinske kjeda med utgangspunkt i godt utbygde og kompetente prehospitale tenester og samarbeid med kommunehelsetenesta. Konkretisering: Prehospitale tenester skal vidareutviklast som tryggheitsbase for befolkninga, og for å sikre tilpassingar i forhold til ny oppgåvefordeling. (Vi viser her til regional plan som skal utarbeidast.) Vi skal vurdere eventuelle endringar i dei prehospitale tenester - ambulansestasjonar -pga Eiksundsambandet. Prehospitale tenester, særleg ambulansetenesta, skal omstillast vidare med prioritering av kompetanseutvikling, samhandling med kommunane og felles styring av ambulansetenesta i sjukehusa. Dei prehospitale tenestene vil bli endå meir sentrale for å sikre rett behandling på rett nivå til rett tid. Samarbeidet mellom akuttmottak, ambulansetenesta, fastlege, legevakt, open omsorg 4

6 og sjukeheim er avgjerande for å auke tryggleiken for befolkninga og sikre god behandling. Å sikre rett nivå og unngå unødig innlegging i sjukehus er viktig. Dette krev at samarbeidet må vidareutviklast m.a. gjennom etablering av møteplassar. Samarbeid vil gi fagleg tryggleik. Samarbeidsavtalar med kommunane kan vere eit aktuelt verkemiddel. Dei prehospitale tenestene bør også få eit ansvar i opplæring av kommunehelsetenesta i handtering av akuttsituasjonar. Dette bør leggjast inn i kravspesifikasjonen ved tilbodsinnhenting. Intern behandling av høyringssaka i Helse Sunnmøre Saka er sendt til høyring internt i Helse Sunnmøre til anestesiavdelinga, Ålesund sjukehus og til brukarutvalet. Høyringsuttalen frå anestesiavdelinga følgjer vedlagt. Uttalen frå brukarutvalet vil bli ettersendt etter møtet i brukarutvalet den 18. mars. I tillegg vil saka bli drøfta i eige drøftingsmøte med tillitsvalde i møte den 17. mars. Protokoll frå dette møtet blir ettersendt. Spørsmål 1: Er det eit førande prinsipp at ambulansetenesta i Midt -Norge skal drivast i eigen regi eller kan delar av tenesta konkurranseutsetjast? Organiseringa av ambulansetenesta i Helse Sunnmøre i dag Ambulansetenesta i Helse Sunnmøre består i dag av ambulansebitar og -båtar. Vi har ei drift som er ei blanding av offentleg og privat drifting av tenesta. Ambulansebilane som er stasjonert i sjukehusa våre, er organisert under anestesiavdelinga i Ålesund. Distriktsambulansane er drifta av private aktørar. Det faglege ansvaret er likevel lagt til anestesiavdelinga i Ålesund. Nødmeldetenesta og luftambulansetenesta er også organisatorisk lagt til anestesiavdelinga i Ålesund. Vi er bedne om å uttale oss om det førande prinsippet for ambulansetenesta i Midt-Norge skal vere organisert som offentleg drift eller om delar av tenesta kan konkurranseutsetjast. Når denne saka skal drøftast må vi sjå på kva som er sagt i dei førande planane vi har vedteke i Helse Midt- Norge/Helse Sunnmøre. I strategien for Helse Sunnmøre heiter det at den prehospitale tenesta er ein sentral del av kjerneverksemda vår. Prinsippfelt bør kjerneverksemda vere organisert som ein del av drifta vår. Dette talar for at vi bør leggje til grunn endringar av driftsmodellen vi har i dag. I styresaka til Helse Midt-Norge har ein vurdert fordelar og ulempar ved dei ulike modellane: Fordelene med de enkelte driftsformer gjengis under. Fordelene med privat drift vil være motsatsen til egen drift og motsatt. Ulempene vil være motsatsen til fordelene. Privat dry fordeler(for oppdragsgiver, Drift/administrering av daglig drift gjøres av kontraktør Investeringer i biler/utstyr gjøres av kontraktør Definerte krav til kjøretøy Krav til tjenesten godt beskrevet Oppdragsgiver har mulighet til å følge opp kontrakter og påse at de etterleves. Om nødvendig kan dagmulkter brukes. Generelt god kontroll 5

7 Forutsigbar driftsøkonomi Egen drift ordeler( or oppdragsgiver) Fleksibilitet i forhold til beredskap God kontroll på ansettelser Bedre/lettere tilgang til driftsdata (avhenger til en viss grad av kontraktutforming) Offentlige drivere kan ikke gå konkurs (bankgarantifor drift i ei viss tid etter konkurs er innbakt i de private kontraktene) En slipper håndtering av anbudsprosesser Økonomi er mer fleksibelfordi den ikke er bundet opp i kontrakter I same styresak er det også referert til ei evaluering av tenestene slik dei er i dag. Det heiter følgjande: Dagens ambulansetjeneste i Midt-Norge er av god standard. Personellets kvalifikasjoner tilfredsstiller godt de krav som stilles i forskrift. Tilgang til nytt personell er bra med lokale variasjoner. Utstyr og biler er av god standard, men varierende mellom tjenester drevet av HFene og de private utøverne. Jevnt over er tjenester drevet av HFene oppsatt med eldre biler enn de private. Samarbeidet med de private driverne er godt. Helseforetakene føler de har god kontroll over de private operatørenes tjenester. Det gjennomføres jevnlig kontraktsrevisjoner av alle ambulansestasjoner drevet av de private. Erfaringsmessig korrigeres avvik raskt etter slike gjennomganger. Ileggelse av dagmulkt er kun brukt ovenfor en driver de siste år. Når ein skal vurdere offentleg drift vs. privat drift av ambulansetenesta, må også dei økonomiske aspekta sjåast på. Følgjande er utrekna frå Helse Midt-Norge: Pensjonskostnad i Offentlig drit kontra privat drift Det er storeforskjeller i privat og offentlige pensjonsordninger. Med bakgrunn i dette har KLP beregnet endret pensjonskostnad ved overgang til full offentlig drift av ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge. Dette vil etter dagens bemanningssammensetning og forutsetninger å utgjøre om lag 40 mill kr i årlig økte pensjonskostnader. Dette er beskrevet nærmere (ref vedlegg nr 15) i arbeidsgruppas rapport. Samlet endringskostnad KLP ved offentlig drift 50 mill kr OTP i dagens ordning 10 mill kr Økt kostnad ved offentlig drift 40 mill kr Pensjonspremie Pensjonskostnad gir uttrykk for en framtidig Økonomisk forpliktelse knyttet til tidligere og dagens ansatte, mens pensjonspremie er i hovedsak knyttet til utbetaling av pensjoner til medlemmer. 6

8 KLP ved offentlig drift 15 mill kr OTP i dagens ordning 10 mill kr Økt premie ved offentlig drift 5 mill kr Investeringskostnader Offentlig drift vil i tillegg utløse et investeringsbehovfor innkjøp av nye ambulanser på til sammen om lag 130 mill kr. Beløpet er usikkert da bl.a. en del reservebiler antagelig kan anskaffes som brukte enheter. Høyringsuttale frå anestesiavdelinga i Ålesund Prehospital plan har vore til høyring i anestesiavdelinga ved Ålesund sjukehus. Dei melder tilbake følgjande på dette punktet: Vi mener at deler av ambulansetjenesten i Helse-Midt Norge kan konkurranseutsettes i tråd med dagens ordning. Det foreligger likevel vesentlige risiki, i form av kontinuitetsbrudd og i risikofor stor markedsmakt dersom en enkelt tilbyder vinner anbudskonkurransene. Det er enforutsetning at det ligger en detaljert kravspesifikasjon til grunn, enten tjenesten drives av kontraktører eller av foretakene selv. Det er også enforutsetning av signifikant art at Helseforetaket beholder medisinsk og operativt systemansvar for slik å kvalitetssikre tjenesten best mulig. Konklusjon på spørsmål 1: Er det eit førande prinsipp at ambulansetenesta i Midt- Norge skal drivast i eigen regi eller kan delar av tenesta konkurranseutsetjast? Ut frå prinsippet om at all kjerneverksemd bør organiserast i eigen regi, bør det gjerast organisatoriske endringar av drifta av ambulansetenesta i Helse Midt-Norge. Utfordringane knytt til samhandlingsreforma tilseier også at dette bør gjerast. Det er likevel verdt å merke seg at evalueringane i den grad dei er valide, konkluderer med at vi har ei god ambulansetenesta i Helse Midt-Norge i dag. Dei økonomiske vurderingane som er gjort i denne saka, tilseier imidlertid at vi ikkje har økonomisk handlingsrom til å gjere desse organisatoriske endringane no. Helse Midt-Norge har så store utfordringar på investerings- og driftssida, at det vil vere økonomiske uforsvarleg å gjere organisatoriske endringar av ambulansetenesta no. Vi vil derfor tilrå at modellen vi har i dag blir oppretthalden. Spørsmål 2 : grad? Er det eit førande prinsipp at heimevakt skal avgrensast i størst mogleg I styresaka til RHF heiter det følgjande i vurderinga av fordelar kontra ulemper ved heimevakt: Fordeler/ulemper med stasjonsvakt/hjemmevakt(kombinert). Fordelene med de enkelte vaktordninger gjengis under. Fordelene med stasjonsvakt vil være motsatsen til hjemmevakt og motsatt. Ulempene vil være motsatsen til fordelene. 7

9 Fordeler med stasjonsvakt: Bedre responstid 214 min kontra 10 min(gjelder den del av døgnet personell er hjemme). Bedre fagmiljø ved at personellet er samlet hele vaktperioden. Lettere å drive faglig utvikling ved at personellet er samlet. Lettere rekruttering av personell(personell kan pendle) da personellet ikke trenger å være bosatt i bestemt nærhet til stasjon. Fordeler med hiemmevakt/kombinert vakt: Fordrer færre ansatte Gir en rimeligere tjeneste Små stasjoner med lite kjøregrunnlag kan opprettholdes. Dette vil medføre kortere kjøreavstand i disse områdene. Mindre "dødtid" enn stasjonsvakt og dermed bedre utnyttelse av arbeidstiden. I det foreløpige arbeid til utvalget har de vurdert hjemmevakt/kombinert vakt kontra stasjonsvakt. Generelt foreslår utvalget en styrkning av ambulanseberedskapen i Midt-Norge. Førendefor vurdering av stasjonering/beredskap er Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus( nr.252). 17 i forskriften sier følgende: Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres for stasjoner: a) som har et lavt antall akuttoppdrag pr. år b) hvor personell kan være ved ambulansen innen forsvarlig tid etter oppringning. Det er tilstrekkelig at ett av unntaksvilkårene er oppfylt. Høyringsuttale frå anestesiavdelinga i Ålesund Det heiter følgjande i høyringsuttalen: Det er ønskelig å gå fra dagens ordning med delvis hjemmevakt til kasernert vakt i ambulansetjenesten. Unntak kan gjøres for tjenester med svært lav aktivitet (eks Geiranger) Konklusjon på spørsmål 2: Er det eit førande prinsipp at heimevakt skal avgrensast i størst mogleg grad? Ut frå faglege tilrådingar knytta til kortare utrykkingstid, rår vi til at ein bør gå frå delvis heimevakt til kasernert vakt i ambulansetenesta. Det må likevel gjerast unntak der det er svært lav aktivitet. For Helse Sunnmøre gjeld dette spesielt for ambulansetenesta i Geiranger. Innfasinga må likevel tilpassast dei økonomiske utfordringane som føretaka har. Spørsmål 3: Kor mange AMK sentralar bør det vere i Helse Midt -Norge? 8

10 Helse Midt-Norge har i dag ein AMK-sentral i kvart helseføretak. Den regionale AMKsentralen er plassert ved St. Olavs Hospital. AMK-sentralen i Ålesund er i dag backup-sentral for den regionale sentralen. I prehospital plan står valet mellom 2 eller 4 AMK-sentralar i Helse Midt-Norge for framtida. I styresaka til RHF blir fordelar/ulemper knytt til 2 eller 4 sentralar framstilt slik: Fordel med 4 sentraler Fungerer godt som kommunikasjonsknutepunkt for foretaket Jobbrotasjon kan videreføres God lokal oversikt (kommuner) God oversikt over ressurser Tilgang til foretakets journalsystem Innmelding av pasient kan skje via AMK Nærhet til kriseledelsen i HF Lettere å holde kontaktmøter med kommuner/samarbeidsparter Fordel med 2 sentraler Kan medføre en mindre reduksjon i antall ansatte Større ledelse/støtteapparat Jobbrotasjon kan mest sannsynlig videreføres Større antall hendelser pr. operatør, mer trening Bedre styring av luftambulanseoppdrag Ambulanseflåten kan lettere brukes over foretaksgrensenelettere/billigere å integrere nytt nødnett Færre sentraler trenger bygningsmessig/teknisk oppgradering Høyringsuttale frå anestesiavdelinga i Ålesund Avdelinga seier i valet mellom 2 eller 4 AMK-sentralar: Vi mener en AMK sentral kan dekke flere foretak. En må vente vesentlige endringer i nødmeldet enesten knyttet til Samhandlinghandlingsreformen med primærhelsetjenesten. Det er derfor sterke grunner til at det bør være minst I AMKsentral i det nye foretaket. AMK er et sentralt ledd innen foretakets prehospitale organisasjon, og er en nøkkel i forhold til oversikt og kvalitetsutvikling. Det er videre behov for to sentraler i regionen med gjensidig backup-kapasitet for å hindre unødig sårbarhet. Det vil av samme årsak være ønskelig med to Luftambulanse AMK sentraler i regionen. I tillegg anses AMK lokalisert i nærhet til luftambulansebase som svært verdifullt både med tanke på at AMK og luftambulanseenheten skal ha et nært medisinsk samarbeid, og ikke minst fordi AMK har en viktig sikkerhetsoppgave i form av flight following. Det nære samarbeidet for både luftambulansen i Trondheim og i Ålesund vil vanskeliggjøres dersom AMK sentralene i disse byene ikke opprettholdes og da medfunksjon som AMK-LA Konklusjon på spørsmål 3: Kor mange AMK sentralar bør det vere i Helse Midt-Norge? 9

11 Ut frå dei faglege argumenta som blir ført fram både i uttalen frå anestesiavdelinga og under fordelar med 2 sentralar kontra 4 sentralar, tilseier at vi bør ha 2 AMK-sentralar i Helse Midt- Norge. Ser vi på dei økonomiske vurderingane som er gjort, tilseier dette også at det blir ein mindre kostnad med 2 kontra 4 sentralar for framtida, sjølv om desse vurderingane ikkje er fullstendige slik dei ligg føre i dag. Eg viser i denne samanhengen til styresaka til RHF. 10