Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel Politiske saker PS 12/18 Kommunal planstrategi 2012 PS 12/19 Forslag til høringsuttalelse til " PL 218 LUVA. Forslag til program for konsekvensutredning. Desember 2011 " PS 12/20 Reglement for politiske styringsorganer PS 12/21 Nettbrett til Harstad kommunestyre PS 12/22 Feiing, Renovasjon og Slamtømming - Gebyrer for 2012 PS 12/23 Søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag PS 12/24 Klage på avslag - Behandling i Klagenemda (Formannskapet) Unntatt off. Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor Ordføreren i Harstad, Marianne Bremnes Side 1

2 Side 2

3 Politiske saker Side 3

4 Politiske saker Side 4

5 Saksdokument Saksmappenr: 2011/3651 Saksbehandler: Roald Andersen Arkivkode: 140 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /18 Kommunestyret KOMMUNAL PLANSTRATEGI Vedlegg: Planstrategi Innspill planstrategi Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Kommunal planstrategi er nytt i plan- og bygningsloven (pbl). Det er et verktøy med formål om å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere PBL. I denne saken utredes kunnskapsgrunnlaget og forslag til planstrategi for Harstad Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar vedlagte planstrategi. Saksopplysninger Harstad kommunestyre behandlet sak om planstrategi den ; 1. Harstad kommunestyre vedtar å legge forslag til planstrategi på offentlig høring ihht PLB 10-1 til og med 31. januar Kommuneplanen må også ha en strategi for internasjonale endringer samt klimaendringer. Disse faktorer må rulleres kontinuerlig. Kunnskapsgrunnlaget og forslag til planstrategi har etter dette vært på høring og innspill er kommet inn og vurdert i hht eget vedlegg. Forslag til planstrategi for for Harstad er utformet for å bedre møte intensjonen i PBL om kommunal planstrategi som nytt verktøy for bedre kommunal planlegging. Planstrategi skal være mer behovsstyrt, verktøy for politisk styring og 1 Side 5

6 kommunal planstrategi er ikke en egen plan. Til det må kunnskapsgrunnlaget være på plass. Vurdering Harstad kommune er et regionalt senter med et stort omland. Her er gode boområder og mulighet for fantastiske naturopplevelser. Dette utgjør god basis for å utvikle en by med tilhørende bykvaliteter. Kommunesammenslåing mellom Harstad og Bjarkøy gir spennende utviklingsmuligheter. Fra er den nye kommunen, 1903 Harstad, en realitet. Harstad er en flott by og kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo og vokse opp i. Vi som bor her er glade i byen vår, derfor ønsker vi oss flere innbyggere å dele byen vår med. Dette mener vi å kunne løse ved å legge forholdene godt til rette for opprettelse av nye arbeidsplasser, skape trivsel og sikre gode bomiljø. Det er viktig med forutsigbarhet i kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, fremtidsrettet infrastruktur og økonomisk handlefrihet slik at kommunen kan levere tjenester som står til befolkningens behov og forventninger. Spesielt når Harstad kommune er i en brytningstid når det gjelder utvikling. Veipakke Harstad, kulturbyen i nord, mulig petroleumsrelatert etablering, samt utbygging av regionale handel- og servicetilbud, gir gode utsikter til vekst. Men veksten krever målrettet og langsiktig tenkning. Hvorfor må Harstad satse på vekst? Hvorfor ikke kun være opptatt av å ta vare på de kvaliteter byen har? Svaret er at Harstad står overfor store utfordringer i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil vi få en befolkning hvor færre deltar i produktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Løsningen i forhold til våre utfordringer er befolkningsvekst en vekst som må skje gjennom økt innflytting, fordi: Vekst utløser investeringer og fornyelse Vekst skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet Vekst trekker ny kompetanse til kommunene Vekst gir nye inntekter i kommuneøkonomien Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflyttings- og bolyst. 2 Side 6

7 Den andre store utfordringen for Harstad kommune er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles. Driftsutgiftene må reduseres for å få samsvar mellom inntektsgrunnlaget og utgiftene, noe som også er nødvendig for å få rom for nødvendige utviklingstiltak. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur, være attraktiv hele livet og legge til rette for vekst? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, bedre barnehagedekning og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Dette krever en langsiktig plan og fokus på å gjennomføre den. Kreftene må ikke brukes for spredt, men fokuseres på kritiske områder for å understøtte ønsket utvikling. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil ha de neste 4 årene og hvilke det bør prioriteres ressurser til. Planarbeidet neste 4 år skal prioritere å løse fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder 3 Side 7

8 Innspill planstrategi Tatt til etteretning Planbehov Dagrun Storflor/Helsehuset x Folkehelseloven bør i større grad ligge til grunnlag for planstrategi Nordlysparken Ikke relevant for kommunal planstrategi Harstad Senterparti x Revidering av KPA: areal til næring og boligformål. Næringsareal sør for Åsegarden leir, Stangnes basen. Boligområder. Akvakultur. Gravlund. FRP x Revidering KPA: Næringsområder. Kartlegging. Sentrumsplan. Revidert skole og oppvekststruktur tilpasset dagens situasjon. Fylkesmannen i Troms x Revidering KPS, kommunedelplan for sentrum med identifisering av fortetting og transformasjonsområder, hensynssoner. Helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven. Klimatilpasning tas inn ved neste rullering av klima- og energiplanen. Sjumilssteget. Kommunedelplaner prosessregler må følges. Landbruk Grøtavær grunneierla... Tas til vurdering i KPA Revideridering av KPA: Spredt bolig- og fritidsbebyggelse i LNF Revidering av KPA: arealer til næring, fargelagt kart. Tilrettelegge for bolig, skoler, barnehage, fritidstilbud for å stimulere tilflytting i Harstadregionens nær... x aldersgruppen.samarbeid med andre kommuner ihht fritidsboliger. ØKO, pleie og omsorg x Folkehelsedata bør inngå som grunnlag for arbeid med planstrategier. Barlindhaug Consult... Tas til vurdering i KPA Revidering av KPA: plasskrevende detaljvarehandel og dagligvare på Nordvikmyran Revidering KPA: Flere og varierte næringsarealer. Offentlig/privat samarbeid. Oversikt over byggeklare næringsarealer. Harstad Høyre Tas til vurdering i KPA Muligheter i forbindelse med tunnell som knytter nord og sør må utredes, masser fra tunnell brukes til næringsutvikling/havneutvikling. Troms fylkeskommune... Utsatt høringsfrist Andreas Bergland Tas til vurdering i KPA Revidering KPA: Skytefelt må tas med i arealkartet med bestemmelser og retningslinjer. Nordre Kilbotn Grunn... Tas til vurdering i KPA Revidering KPA: Skytefelt må tas med i arealkartet med bestemmelser og retningslinjer. Sametinget Tas til vurdering i KPA Revidering KPA: Planlegging bør legge til rette for å opprettholde bosettingsmønste og lokalsamfunn som bidrar til å sikre samisk kultur KPA = kommuneplanens arealdel KPS = kommuneplanens samfunnsdel Side 8

9 HARSTAD I VEKST Kommunal planstrategi 2012 Side 9

10 Vågsfjordens perle Planstrategien er vedtatt av kommunestyret 15. mars og sendt på høring til 30. april. Strategien er endelig vedtatt den 24. mai. 2 Side 10

11 INNHOLD FORORD...4 HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI...6 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Hovedutfordring Befolkningsstruktur...7 Hovedutfordring Kommunal økonomi...8 Hovedutfordring Kommunal økonomi...9 INFRASTRUKTUR...11 ATTRAKTIV BY...13 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV...15 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV...16 PLANSTRATEGI Side 11 3

12 FORORD Harstad kommune er et regionalt senter med et stort omland. Her er gode boområder og mulighet for fantastiske naturopplevelser. Dette utgjør god basis for å utvikle en by med tilhørende bykvaliteter. Kommunesammenslåing mellom Harstad og Bjarkøy gir spennende utviklingsmuligheter. Fra er den nye kommunen, 1903 Harstad, en realitet. Harstad er en flott by og kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo og vokse opp i. Vi som bor her er glade i byen vår, derfor ønsker vi oss flere innbyggere å dele byen vår med. Dette mener vi å kunne løse ved å legge forholdene godt til rette for opprettelse av nye arbeidsplasser, skape trivsel og sikre gode bomiljø. Det er viktig med forutsigbarhet i kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, fremtidsrettet infrastruktur og økonomisk handlefrihet slik at kommunen kan levere tjenester som står til befolkningens behov og forventninger. Spesielt når Harstad kommune er i en brytningstid når det gjelder utvikling. Veipakke Harstad, kulturbyen i nord, mulig petroleumsrelatert etablering, samt utbygging av regionale handel- og servicetilbud, gir gode utsikter til vekst. Men veksten krever målrettet og langsiktig tenkning. Hvorfor må Harstad satse på vekst? Hvorfor ikke kun være opptatt av å ta vare på de kvaliteter byen har? Svaret er at Harstad står overfor store utfordringer i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil vi få en befolkning hvor færre deltar i produktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Løsningen i forhold til våre utfordringer er befolkningsvekst en vekst som må skje gjennom økt innflytting, fordi: Vekst utløser investeringer og fornyelse Vekst skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet Vekst trekker ny kompetanse til kommunene Vekst gir nye inntekter i kommuneøkonomien Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflyttings- og bolyst. Side 12 4

13 Den andre store utfordringen for Harstad kommune er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles. Driftsutgiftene må reduseres for å få samsvar mellom inntektsgrunnlaget og utgiftene, noe som også er nødvendig for å få rom for nødvendige utviklingstiltak. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur, være attraktiv hele livet og legge til rette for vekst? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, bedre barnehagedekning og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Dette krever en langsiktig plan og fokus på å gjennomføre den. Kreftene må ikke brukes for spredt, men fokuseres på kritiske områder for å understøtte ønsket utvikling. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil ha de neste 4 årene og hvilke det bør prioriteres ressurser til. Planarbeidet neste 4 år skal prioritere å løse fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Marianne Bremnes Ordfører Side 13 5

14 HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningslovens 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (tredje ledd). Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i planperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres, og gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov i forhold til utfordringene, kommunens eget behov, planleggingen i nabokommunene og i regionen for øvrig. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens øvrige planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer mv. Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter kommunestyret er konstituert. Fylkestingene skal i løpet av den samme perioden vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Denne samtidigheten åpner for bedre samhandling om planoppgaver, og oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune og fylkesgrenser. Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare interkommunale planoppgaver og behov enten dette gjelder areal eller tjenesteyting. Kommunal planstrategi er ikke en plan Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å ta stilling til mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Side 14 6

15 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN 2009 Kommuneplanens samfunnsdel for Harstad Ved egne krefter for fremtiden ble vedtatt av kommunestyret den Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Harstad kommune har etablert rutiner for en fireårig rullering av kommuneplanens samfunnsdel, men kommuneplanens arealdel har hatt sjeldnere revisjoner. Harstad kommune kan derfor a) videreføre gjeldende plan eller b) ny politikk tilsir revisjon av hele eller deler av kommuneplanen. Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi gir grunnlag til å definere hvilke planbehov som bør prioriteres i kommunestyre perioden. Kommunesammenslåing med Bjarkøy er en viktig premiss i vurdering av planbehovet for den nye kommunen fra 1. januar Det er to hovedutfordringer for Harstad kommune pr 2012: Hovedutfordring Befolkningsstruktur Befolkningsprognoser Endring Barnehage (0-5) Grunnskole (6-15) Videregående (16-18) Unge (19-23) Voksne (24-66) Eldre SUM Barnehagegruppen øker frem mot 2025, deretter en liten reduksjon mot De i skolepliktig alder i Harstad blir færre frem mot 2013 og vil deretter øke fra 2020 mot Antall 16 til 18 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot Harstad får færre innbyggere i alderen år, og det er spesielt i alderskategorien år reduksjonen kommer. Økning i antatt innbyggere fra 67+ med 45 % fra 2011 til Side 15 7

16 Bjarkøys Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur 2011 Barnehage (0-5) 22 Grunnskole (6-15) 66 Videregående (16-18) 20 Unge (19-23) 20 Voksne (24-66) 238 Eldre SUM 676 Situasjonen for Bjarkøy er den samme som for Harstad, eldrebølgen er i fremtidsprognosene. 8 Side 16

17 Hovedutfordring Kommunal økonomi Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Den økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har ikke maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne gitt handlingsrom for utvikling og fornying. Etter omfattende interne prosesser er det vedtatt innsparingsmål for tjenestene. Organisasjonen har vært involvert i utredningsarbeid med den interne slitasjen dette medfører. Negativ mediefokus på kommunen har også fulgt som en konsekvens av dette arbeidet og foreslåtte tiltak. Kommunestyret har deretter i løpet av året reversert eller utsatt de fleste innsparingsmål og tiltak. Når ikke nødvendige salderingsgrep gjennomføres, øker den økonomiske ubalansen år for år. Dette er svært bekymringsfullt og representerer ei stor utfordring. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 100 mill kr Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene skole og pleie- og omsorg Høy og økende langsiktig gjeld - 1,6 mrd kr pr og økende til 1,76 mrd pr Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser Presset likviditet. Harstad kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er betydelig svakere enn sammenlignbare kommuner Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift Kommunens planbehov bør prioritere å møte kommunens utfordringer. Harstad kommunes vanskelige økonomiske situasjon gjør imidlertid at gjennomføring av planer som krever avsetting av kommunale ressurser (prosesskostnader) ikke kan prioriteres. En gjennomføring av disse planene forutsetter skalering til det som kan gjennomføres innen de personalressurser og med den kompetanse som finnes i Harstad kommune i dag, eventuelt gjennom eksterne tilskudd dersom mulig. Side 17 9

18 Ved en revisjon av kommuneplanen blir en viktig diskusjon hvorvidt Harstad kommune skal revidere hele kommuneplanen, hele eller deler av samfunnsdelen, bare eller deler av arealdelen. Deler av planbehov kan også løses gjennom kommunedelplaner og tema/sektorplaner, og oppfølging av gjeldende plan. Gjeldende kommuneplan har følgende hovedmål Befolkningsvekst bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg Aktiv næringspolitikk med fokus på variert næringspolitikk Miljøbyen Harstad med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune Fra vugge til grav med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur. Attraktiv hele livet Tiltak i kommuneplanen kan oppsummeres i følgende modell: BEFOLKNINGSVEKST BEDRE KOMMUNEØKONOMI Infrastruktur nødvendige forbindelser Attraktiv by - Aktiv næringspolitikk - Stedsutvikling/BOLYST Attraktiv hele livet - fra vugge til grav - Miljøbyen Harstad 10 Side 18

19 INFRASTRUKTUR Næringslivet i Nord-Norge kan stå foran en betydelig vekst og utvikling. Det ventes vekst i sjømatnæringen, gruve- og bergverksnæringen og petroleumsnæringen. Reiselivsnæringen er også inne i en positiv utvikling. Transportsystemet bør tilrettelegges for å understøtte næringsutviklingen. Utvikling av gode infrastrukturløsninger er avgjørende for at Harstad skal nå de overordnede målene i gjeldende kommuneplan om befolkningsvekst, næringspolitikk, miljøby og å være attraktiv fra vugge til grav. Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere. For Harstad er det spesielt viktig å ha fokus på veier og gater, flyplass og havn. Trafikken gjennom Harstad øker. Mange steder er det allerede i dag for dårlig kapasitet på vegsystemet, og dette fører blant annet til køer og miljøproblemer i sentrum av byen. Alt tyder på at problemene vil bli større i fremtiden alle trafikktellinger og prognoser viser en jevn økning i trafikken. Transportsystemet i Harstad er dessuten dårlig tilrettelagt for kollektivtrafikk, og tilbudet til gående og syklende er ikke sammenhengende og trafikksikkert. For å sikre at Harstad er rustet til å takle de trafikale utfordringene, anbefaler Statens vegvesen en rekke tiltak som er samlet i det som kalles Harstadpakken. Harstadpakken er vedtatt av kommunestyret 26. januar 2012 og spilles inn til Nasjonal transportplan med bompengefinansiering. Det er viktig at kommunen er offensiv i videre oppfølging av arbeidet med Harstadpakken. Bjarkøyforbindelsen ligger som forutsetning for kommunesammenslåing og en ny kommune skal være på plass 1. januar Det må arbeides aktivt for å realisere forbindelsen, spesielt i forhold til Troms fylkeskommune og deres finansieringsbidrag. Det vil være avgjørende for næringslivet og kommunen å ha et regionalt perspektiv på utviklingen. Midtre Hålogaland omfatter Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Regionen er relativt folkerik med over innbyggere. Regionen har flere senter, Narvik, Harstad, Sortland, Svolvær og Leknes. Harstad er størst med over innbyggere , Narviks befolkning er på rundt Høyt aktivitetsnivå innenfor industri, sjømatproduksjon og reiseliv krever gode transportsystemer. Innkortinger på vegnettet i Midtre Hålogaland vil utvide bo - og arbeidsmarkedsregionene og legge til rette for større og mer effektive knutepunkter og terminaler. Det arbeides med en konseptvalgutredning på E10 mellom Evenes-Sortland og mot Harstad for å se på muligheten for å effektivisere transportsystemet. Det ligger til rette for betydelig reduksjon i reisetid. Det er en regional lufthavn på Evenes, og det er i dag fem lokale lufthavner. Flytilbudet ved Evenes dekker ikke behovet for flytransport til/fra Bodø og Tromsø. Drivverdige funn i oljefeltene utenfor kysten kan få betydning for lufthavnstrukturen. Her må Harstad være offensiv i samarbeid med regionen. Regionen har også flere hurtigbåtruter. Det er lokale hurtigbåtilbud i Sør-Troms med utgangspunkt fra Harstad i tillegg til hurtigbåtforbindelsen mellom Harstad og Finnsnes/Tromsø. Tilbudet har i den siste tiden vært svært ustabilt, dette er noe Troms fylkeskommune må få på plass. Reiseliv er en stor og viktig næring i regionen. Det er ventet økende tilstrømning av turister, og Evenes lufthavn vil derfor få økt betydning for reiseaktiviteten til Lofoten og Vesterålen. Harstad havn er stamnetthavn med viktige terminalfunksjoner for gods og passasjerer og hurtigbåtterminal med forbindelse til Finnsnes og Tromsø. Side 19 11

20 Utvikle vekstbyen Harstad - infrastruktur Innsatsområder: Harstad kommune har et aktivt rolle i statlig transportplanlegging (nasjonale forventninger). Areal- og transportplanlegging samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges (nasjonale forventninger). Gi innspill til konseptvalgutredningen for E10 som vil belyse mulige løsninger for bedret sikkerhet, innkorting og framkommelighet. Gjennomføre sentrumstiltak i Harstad i samsvar med kommunens vedtak om bompengepakke. Øvrige nasjonale forventninger innfris i Harstadpakken. Det tas hensyn til forsvarets arealbehov. Bygging av fv 867 Bjarkøyforbindelsen. Flytilbudet på Evenes dekker ikke petroleumsbransjens behov og det er behov for bedre flytilbud til Tromsø og Bodø. Ta initiativ til å vurdere flyplasstrukturen i regionen. Vekst i reiseliv og annet næringsliv vil påvirke transportbehov og lufthavnstruktur. Havnefasiliteter for cruiseskip bør forbedres. Interne transportforbindelser er viktig å utbedre for å knytte regionen tettere sammen. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder infrastruktur i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov Harstad havn - strategisk plan med vurdering av lokalisering, profesjonalisering og regionalt perspektiv. Kommunedelplan for sentrum private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Infrastruktur nødvendige forbindelser Side 20 12

21 ATTRAKTIV BY Bostedsattraktivitet og næringsutvikling er de 2 viktigste drivkreftene for regional og kommunal utvikling. I NHOs NæringsNM for 2010 er Harstad rangert som nr 127 av 430 kommuner i Næringsundersøkelsen viser at når det gjelder etablerte bedrifter i Harstad har disse god lønnsomhet, og vekst. Når det gjelder nyetableringer har kommunen en stor utfordring i det å legge til rette for nye etableringer. Kommunens næringsfunksjon har mange henvendelser om nyetableringer, men mangler etableringsmidler (utvikling av forretningsplan) samt midler til generell næringsutvikling. I attraktivitetsbarometeret rangeres Harstad så lavt som på 318 plass av 430 kommuner. Undersøkelsen kan tyde på at Harstad har lav attraktivitet som bosted. Øvrige resultater: De fem minst attraktive regionene er i Nord-Norge Harstad kommune ligger i kategorien nest dårligst Evenes er et lyspunkt i nord med 16 plass på barometeret Av de 20 minst attraktive kommunene, ligger 14 i Nord-Norge. De mest vellykkede regionene er de med de største byene. Rapporten konkluderer med at byene er motorer for både næringsutvikling og attraktivitet. I praksis betyr det at Harstad må intensivere arbeidet med å oppfylle mål i kommuneplanen om befolkningsvekst med å styrke Harstad som by, gjennom allerede oppsatte strategier som for eksempel sentrumsplan og vitalisering. Det kan også vurderes andre tiltak for å øke attraktiviteten (bolyst) til Harstad. Stedsutvikling er en viktig strategi for å øke folks trivsel og trygghet i hverdagen, og for å stimulere til økt tilflytting. Folk ønsker å bo på attraktive steder med et godt sosialt miljø, et godt boligtilbud, en levende handel, et mangfoldig kultur- og fritidstilbud og gode kommunale velferdstjenester. Gjennom stedsutvikling mobiliseres kommunen, innbyggere og næringsliv til et felles løft for eget lokalsamfunn. Erfaringer viser at slikt samarbeid styrker folks tilhørighet til stedet, lagånden og det sosiale nettverket. Samtidig øker gjerne stoltheten over eget sted noe som igjen kan bidra til å gi stedet et mer positivt omdømme. Arbeidsplasser har tradisjonelt blitt ansett som den viktigste faktor for å forklare folks flyttemønstre. I de senere årene har vi imidlertid sett at det i mindre grad enn før er tilstrekkelig at et sted kan tilby arbeidsplasser. Nå er betydningen av stedenes og byenes attraksjonskraft blitt langt viktigere. Det henger blant annet sammen med at vi har fått mer mobile arbeidstakere og en rekordlav arbeidsledighet der både næringsliv og offentlig sektor etterspør arbeidskraft. Kampen om å utvikle og opprettholde arbeidsplasser er i ferd med å bli byttet ut med kampen om arbeidskraften. (Telemarksforskning) Stedsutvikling er derfor viktig både for å opprettholde bosettingen og for å sikre fremtidig næringsutvikling. Attraktive byer og steder betyr mer og mer for bedrifters levedyktighet og det å skape en positiv utvikling innenfor næringslivet. Folk ønsker å bo på steder der det er et godt sosialt miljø, trivelig og trygt, gode fysiske omgivelser, et variert kultur- og fritidstilbud og et godt kommunalt service- og tjenestetilbud. Mer mobile arbeidstakere, høykonjunktur og mangel på arbeidskraft mange steder, øker betydningen av stedenes attraktivitet. Det har ført til økt samarbeid mellom kommuner og næringslivet om stedsutvikling. Side 21 13

22 Skal vi få til en positiv utvikling innenfor næringslivet, er vi avhengige av at også bolysten er tilstede. Bolystdimensjonen betyr mer og mer i forhold til å skape arbeidsplasser. (Torbjørn Wekre, fra Tettstedsprogrammet) På lang sikt er det viktig at kommunen utvikler strategier for bolyst i distriktet, men på kort sikt er det viktig å starte med Harstad sentrum som begrunnet i gjeldende kommuneplan. Harstad kommune gjennomførte i 2011 en idèkonkurranse for Harstad sentrum. Konkurransens intensjon ble oppfylt og den sammen med prosesser gjennom flere år i samarbeid med befolkning og næringsliv, gir et godt grunnlag for å fullføre arbeidet med en kommunedelplan for sentrum. Lokalsamfunnet har store forventninger til at arbeidet blir fullført og private utbyggere har i mange år blitt møtt med at en kommende sentrumsplan vil gi rammebetingelser for prosjekter i sentrum. Veipakke Harstad gir også flere muligheter med reduksjon av gjennomgangstrafikk, alternative plasser for byparkering og mer areal til næringsdrift/trivelige sentrumsområder. Næringslivet er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. God stedsutvikling legger langsiktige mål og rammer for utviklingen av lokalsamfunnet og bidrar dermed til å skape en slik forutsigbarhet. Gjennom arbeidet skapes det også optimisme og stolthet blant stedets innbyggere og næringsliv som kan bidra til økt investeringsvilje. Erfaringer har vist at antall henvendelser til kommunene om etablering av nye næringsprosjekter har økt på steder som har lykkes med sin stedsutvikling. Næringslivet kan også som ledd i utviklingen av tettstedet få muligheten til å utvikle og produsere nye produkter, og dermed bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplass - utvikling. Partnerskap mellom kommuner og næringslivsaktører om stedsutviklingsprosjekter kan også bidra til nyetableringer og flere arbeidsplasser. Næringslivet kan på sin side delta aktivt i den fysiske opprustningen av stedet, både på egen grunn og i gjennomføringen av fellestiltak som miljøgater og uterom. Vakre og velholdte steder virker tiltrekkende på publikum og skaper grunnlag for handel og annen aktivitet. Næringslivet kan også gi tilskudd til idrettslag og kulturaktiviteter, og bidra til at det lokale kultur- og fritidstilbudet blir mest mulig attraktivt. Dette kan gjøre det lettere for næringslivet å rekruttere og holde på arbeidskraft i konkurranse med andre steder og bedrifter, samtidig som fritidstilbudet generelt blir bedre for alle som bor på stedet. Petroleumsaktiviteten beveger seg nord- og østover. Dette ventes å gi ringvirkninger i landsdelen. Olje- og gassaktiviteten i nord vil konsentrere seg om fire petroleumsklynger; Helgeland, Midtre Hålogaland, Hammerfest og Kirkenes. Leveranser fra nordnorsk industri til norske og russiske aktører forventes å øke betydelig i årene som kommer. Reiselivsnæringen trenger bedre samarbeid og mer konsentrert satsing. Det er vekst i cruisetrafikken og belegget på Hurtigruten øker. Ønsket fremtidsbilde for Midtre Hålogaland er å være en vekstregion. Dette vil kreve økt tilførsel av kompetent arbeidskraft. For å tiltrekke seg arbeidskraft, må regionene utvikle varierte bo - og arbeidsmarkeder. Regioner som klarer å utvikle komplementære arbeidsmarkeder, vil få et fortrinn. Skal Harstad være motor i denne veksten, kreves det utbygging som både utvikler transportsystemet internt i kommunen og utbygging i samarbeid med regionen. Side 22 14

23 Utvikle vekstbyen Harstad Attraktiv by Innsatsområder: Samarbeide med næringslivet om stedsutvikling Utarbeide tverrfaglig temaplan/handlingsplan for å legge til rette for vekst i petroleumsaktiviteten. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder by- og tettstedsutvikling og i verdiskaping og næringsutvikling i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov Fullføre arbeidet med kommunedelplan for sentrum med fokus på fortetting og transformasjon, bruk av konsepter fra vinnerne fra idekonkurransen for sentrum og med fokus på kvalitativt gode retningslinjer/bestemmelser. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by - og tettstedsutformingen. Utarbeide en kommunedelplan for næring med spesielt fokus på næringsareal, handelsstruktur, regionalt samarbeid om bla infrastruktur, fritidsbebyggelse, havneutvikling. Attraktiv by - Aktiv næringspolitikk - Stedsutvikling/BOLYST Side 23 15

24 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV Harstad kommune skal være attraktiv for sine innbyggere hele livet. Det innebærer et tjenestetilbud som innfrir forventninger til alle aldersgrupper. For å få tilbakemelding om tilfredshet med tjenestetilbudet fra Harstad kommune og det å være innbygger i kommunen, gjennomføres en spørreundersøkelse i et utvalg av byens befolkning. Sist undersøkelse ble gjennomført i Innbyggere i Harstad er mest fornøyd med: Trygghet Miljø i kommunen Kommunen som bosted Servicetilbud Kultur og idrett Natur, landskap og friluftsliv Innbyggere i Harstad er minst fornøyd med: Transport og tilgjengelighet i kommunen Møte med din kommune Klima og energi Tillit Bomiljø og senterfunksjoner Utbygging og utvikling Side 24 16

25 Barn og unge Status Harstad ligger under landsgjennomsnittet med 1,8 på andel fullført videregående, men over fylket i Harstad har stor andel innbyggere med høyere utdanning sammenliknet med fylket og landet. Harstad har høy barnehagedekning sammenliknet med landet totalt, og bedre dekning enn fylket på 1-2 åringer. Harstad bruker forholdsvis mye ressurser på spesialundervisning til få elever. Kommunen har lagt frem en skolestrukturrapport høst Harstad kommune har ihht barnehagelovens krav per full barnehagedekning, men likevel er det barn på venteliste. Dette er imidlertid situasjonen i andre kommuner, slik som Tromsø. Barnehagedekningen er imidlertid av spesielt stor viktighet for å møte en eventuell vekst i næringslivet, spesielt innenfor petroleum. Yrkesaktive Status Harstad har hatt en nedgang i antall arbeidsledige fra og har lavere arbeidsledighet enn både fylket og landet. Bruttoinntekt for menn ligger over fylkesgjennomsnittet, men under landsgjennomsnittet. Bruttoinntekt for kvinner ligger over både fylkes- og landsgjennomsnitt for Arbeidsinnpendling går ned i Harstad. Side 25 17

26 Eldre Planprosess ved utarbeidelse av helse- og omsorgsplan i 2012 er ikke gjennomført i henhold til lovens krav og vil derfor ikke godkjennes som kommunedelplan i hht PBL, men som temaplan. Helse- og omsorgsplan bør derfor rulleres innen en 4 årsperiode etter prosessregler i PBL om kommunedelplan. Kommunen har og får store utfordringer i forhold til å rekruttere arbeidskraft, spesielt i helse og omsorg: utfordringer i forhold til ny kommunerolle og behov for økt og ny kompetanse epidemiologiske utfordringer som kan være formidable (demens og psykiatri) utfordring i å levere nødvendig kvalitet i tjenestene Vi har utfordringer i forhold til manglende innovasjon, omstrukturering, fornying og omstilling, (jmf St.melding og NOU om fornying og innovasjon) Folkehelse Folkehelselovens 5 pålegger kommunen å ha en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Likeledes har samme lov 6 et krav om at oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien. Harstad kommune har ikke gjennomført en systematisk analyse av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer vil av denne grunn ikke foreligge i planstrategien. Harstad kommune vil utarbeide strategi og handlingsplan for folkehelsearbeidet og for det forebyggende arbeidet generelt, begge med oppstart i Disse planer vil bli utarbeidet med utgangspunkt i de utfordringer som fremkommer i oversikten jmf folkehelselovens 5. Øvrig status Antall med sosialhjelp i Harstad ligger under landssnittet Antall uførepensjonister ligger over landssnittet Lovbrudd ligger under landssnittet Arbeidsledigheten går ned i Harstad, men opp i fylket og landet. Antall barn med barnevernstiltak og antall sosialhjelpsmottakere i Harstad er lavere sammenliknet med både fylket og landet. Side 26 18

27 Utvikle vekstbyen Harstad Attraktiv hele livet Innsatsområder: Kommunedelplaner må følge prosessregler i plan- og bygningsloven (PBL) for å sikre deltakelse og involvering fra innbyggerne. Klimatilpasning tas inn ved neste rullering av klima- og energiplanen. Kommuneplanen må også ha en strategi for internasjonale endringer samt klimaendringer. Disse faktorer må rulleres kontinuerlig. I all planlegging skal Sjumilssteget tas inn som vurderings kriterium. Dette handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunen og hjelper kommunene med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge, samt kvalitetssikre, tjenestene til barn og unge. Kommunen skal ta et bevisst steg over i en "ny" virkelighet, basert på å forene tjenester for å hjelpe barn med særlige behov - og for å samarbeide om å skape et bedre oppvekstmiljø for alle barna i kommunen. Kommunen må legge til rette for universell utforming i planprosessen. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder helse, livskvalitet og oppvekstmiljø og natur, kulturmiljø og landskap i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov: Rullere kommuneplanens samfunnsdel med fokus på ny kommunen som trer i kraft Kommunen må utarbeide helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i hht ny Sivilbeskyttelseslov. Rullere kommuneplanens arealdel etter ny PBL som inkluderer hensynssoner. KPA fokus på risiko- og sårbarhetsanalyse etter sivilberedskapsloven, boligområder, næringsområder, landbruk og kystsone. Også denne rulleringen bør se på handelsstrukturen i Harstad, spesielt mht plasskrevende varer utenfor sentrum. Planlegging bør legge til rette for å opprettholde bosettingsmønste og lokalsamfunn som bidrar til å sikre samisk kultur. Oppvekstplan bør rulleres i Helse- og omsorgsplan rulleres etter prosessregler i PBL om kommunedelplan, med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer jf krav i folkehelseloven. Attraktiv hele livet - fra vugge til grav - Miljøbyen Harstad Side 27 19

28 Hvilke planbehov gir dagens utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, i forhold til mål og strategier i gjeldende kommuneplan? Sentrale planbehov i planperioden Kommuneplanens samfunnsdel rulleres etter kommunesammenslåingen i Alt påbegynt planarbeid før kommunesammenslåing må ta utgangspunkt i den nye sammenslåtte kommunen. Kommuneplanens arealdel revideres for å bli oppdatert til ny PBL, samt inkludere kyst- og strandsone, tilrettelegging for attraktivt bolig- og næringsareal, lokalisere tomter til offentlige institusjoner, samt vurdere handelsstrukturen på ny. Tema/kommunedelplaner Kommunedelplan for sentrum må utarbeides for å legge til rette for befolkningsvekst og næringslivsetableringer gjennom stedlig attraktivitet. Det må være fokus på transformasjon og fortetting. Kommunedelplan for næringslivet, med strategisk handlingsdel, utarbeides i løpet av 4 årsperioden. Havneplan utarbeides for å gi langsiktige og strategiske føringer for havnedrift og areal i samsvar med overordnede kommunale planer. Den sterke økningen av den eldre befolkningen i Harstad krever en rullering av pleie og omsorgsplan etter prosessregler om kommunedelplaner i PBL. Lovpålagte planer, planer med ekstern finansiering eller planer som er grunnlag for statlige overføringer, utarbeides i perioden Sivilbeskyttelseslovens krever helhetlig ROS analyse for kommunen. Denne må utarbeides og danne grunnlag for årlig rullering av overordnet beredskapsplan og plan for helsemessig beredskap. Side 28 20

29 PLANSTRATEGI Plangruppe og tema Sist Ansvarlig Finansiering vedtatt Begrunnelse/ merknader Overordnede planer Kommuneplanens arealdel ABY x VHP Lovbestemt PBL. Delvis rullering. Kommuneplanens samfunnsdel 2009 ØKO x VHP Lovbestemt PBL Virksomhetsplan/ økonomiplan/ budsjett Årlig ØKO x x x x VHP Lovbestemt gjennom kommuneloven Beredskapsplan RM x x x x Rådmannen Iht lover, forskrifter og retningslinjer gitt av DSB og Helse og sosialdirektoratet, Sivilbeskyttelsesloven 14 Temaplaner/kommunedelplaner som oppdateres jevnlig Næringsplan 2009 ØK x VHP/evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplanen. Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO x VHP Vilkår for å søke om tilskudd gjennom spillemidler, jf lov om spillemidler av 1992 med forskrifter og om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2008) Anleggsplan idrett, handlingsprogram Årlig DRU x x x x Jf begrunnelse over Kommunedelplan for sentrum Ny ØKO/ABY x VHP/ evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplan Kulturplan /strategi NY ØKO VHP Behov for en egen kulturplan med ett bredere utgangspunkt enn i næringsplanen. Utsatt pga kommuneøkonomien. Handlingsplan for universell utforming Ny DRU x VHP Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Planarbeid ferdigstilles Oppvekst/ kompetanse Kulturelle skolesekken, Årlig ØKO x x x x VHP Vilkår for deltakelse og midler handlingsprogram Plan for etter og videre- utdanning i skolesektoren Ny ØKO x x x x Statlig Vilkår for å motta statlig stønad til formålet. Teknisk/ infrastruktur Havneplan HH kf x HH KF Kommunal prioritering Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Helse/ sosial Plan for helsemessig- og sosial beredskap NY BYG x VHP I handlingsplanen til kommuneplanen. Årlig HMT x x x x VHP Lovpålagt etter lov om helsemessig og sosialberedskap. Smittevernplan 2001 HMT VHP Lovbestemt etter lov om vern om smittesomme sykdommer Kommundelplan for Helse- og omsorg 2011 ØKO x VHP Kommunal prioritering og kommunehelsetjenesteloven. 1 Det er etter lov om PBL obligatorisk for kommunen se over og vurdere kommuneplanens arealdel og vurdere endringer i styringsdokumentene minst en gang hvert fjerde år når nytt kommunestyre skal ta stilling til den kommunale planstrategien senest ett år etter konstitueringen. 2 Beredskapsplan revideres hvert år. 3 Gjennomføres i løpet av planperioden Side 29 21

30 Saksdokument Saksmappenr: 2012/200 Saksbehandler: Helge Schjølberg Arkivkode: K52 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /19 Kommunestyret FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE TIL " PL 218 LUVA. FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING. DESEMBER 2011 " Vedlegg: Forslag til program for konsekvensutredning desember Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Statoil planlegger utbygging av Luva-feltet i Norskehavet og har lagt ut program for konsekvensutredning på høring. Harstad kommune er invitert til å være høringsinstans. Høringsfristen er satt til 16. mars. Rådmannens tilrådning: Harstad kommune vil påpeke at Nord-Norge som petroleumsregion er i støpeskjeen, og det er nå helt sentralt at utvikling og ringvirkninger kommer hele landsdelen til gode. Vi trenger en mer bevisst satsing fra regjeringen på utvikling av petroleumssektoren i Nord- Norge, med ilandføring flere steder enn i dag. Landsdelen vil yte mer, og er villig til å ta naturressursene våre i bruk. En viktig forutsetning for dette er at landsdelen får betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser på land. Det er viktig å huske at verken Nordsjøen eller Stavanger-regionen var lønnsomme fra dag en. Den neste driftsorganisasjonen som skal plasseres er i tilknytning til Luva. Harstad kommune mener at denne driftsorganisasjonen må legges til Harstad. Dette for å skape kritisk masse for etablering av et femte driftsmiljø i landsdelen Drift Nord. Et driftsmiljø betyr reell flytting av beslutningsmyndighet nordover, noe som er viktig både symbolsk og reelt for å sikre arbeidsplasser og utvikling i Nord-Norge. Videre må det etableres en fremskutt driftsorganisasjon på Helgeland som gis utvidede oppgaver i forhold til innkjøp og tekniske tjenester. For den petroleumsrettede industrien i Helgelandsregionen må nærhet til basefunksjonene gis samme betydning som nærhet til driftsorganisasjonen. Saksopplysninger: Beskrivelse av Luva: Statoil planlegger utbygging av produksjons-lisens 218. Luva-feltet er et gassfelt sørøst i Norskehavet, 14 km nord for Norne og vel 300 km vest for Bodø. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Luva som er det største funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang ( heretter kun referert som Luva ). På vegne av rettighetshaverne i produksjonslisensen legger Statoil fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av Luva-feltet. Utbyggingen av eksportrørledningene vil dekkes av egen separat konsekvensutredning ( Gassco ). Side 30

31 Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygging kan finne sted utarbeides en konsekvensutredning med tilhørende konsekvensutredningsprogram. Formålet med utredningen er å legge best mulig grunnlag for å vurdere hvordan utbyggingen vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser, samt å beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter og øke eventuelle positive effekter. Totale utvinnbare reserver for Luva er foreløpig anslått til 47 GS m3 gass og 0,8 GSm3 kondensat. Produksjonsstart er planlagt til 2016, med en antatt produksjonsperiode på åtte år. Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren som skal omfatte boligkvarter, skrog, prosessområde, bruksområde og stigerør. Foreløpig borekonsept innebærer boring av totalt sju produksjonsbrønner. Det planlegges kun havbunns- brønner og ingen plattformbrønner. Borekonseptet er basert på bruk av vannbasert boreveske. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert boreveske vil slippes til sjø. Produsert vann vil renses og slippes ut til sjø. Største utslippsmengde er foreløpig beregnet til om lag Sm3 i året. De årlige utslippene til luft fra Luva-feltet i driftsfasen er foreløpig beregnet til om lag tonn CO2 og 300 NOx. Utbyggingen av Luva-feltet inkluderer investeringer i flyter, havbunnsutstyr, brønner og rørledninger. De totale investeringskostnadene er foreløpig beregnet til rundt 34 milliarder kroner. Det planlagte prosjektet er konsekvensutredningspliktig i henhold til bestemmelsene i Petroleumsloven, 4.2 og 4.3 samt forskrift om lov om Petroleumsvirksomhet, 22. En konsekvensutredning skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram. Utredningsprogrammet blir fastsatt av ansvarlig myndighet etter en forutgående offentlig høring. Tidsplanen for konsekvensutredningen er i henhold til Statoil: Beskrivelse Tidsplan Utsendelse forslag til program for konsekvensutredning Desember 2011 Høring forslag til program for konsekvensutredning 16. mars Fastsettelse av program for konsekvensutredning Mars Utarbeidelse av PUD/PAD. Desember 2011 Del 2 Konsekvensutredning September 2012 Høring PUD/PAD Del 2 KU 12 ukers frist November Januar Innsedelse PUD/PAD Del 1 Desember Godkjenning av Stortinget Juni Petroleumsmeldingen: Side 31

32 Petroleumsmeldingen legger vekt på at petroleumsnæringen flytter nordover. Følgende punkter referert fra meldingen understreker dette:. Det er et mål for regjeringens petroleumspolitikk å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, som også kan gi grunnlag for lønnsomme regionale ringvirkninger ved å bidra til næringsutvikling og arbeidsplasser.. Havområdene utenfor Nord-Norge er de mest interessante i forhold til å gjøre nye store funn.. Nordnorsk næringsliv skal ha mulighet til å delta som konkurransedyktige leverandører til aktiviteten.. At det skapes ringvirkninger på land når ny aktivitet til havs etableres, er også Viktig for støtten til virksomheten i befolkningen.. Når et felt skal utbygges, og etter hvert kommer i drift, er det viktig at det legges til rette for involvering av kompetent næringsliv i regionen. Vurdering : I petroleumsforskriftens 22 a. står det blant annet at : En konsekvensutredning i en plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst skal redegjøre for virkningene av utbyggingen kan ha for næringsmessige forhold. Denne håndteres gjennom planens kapittel 6, Samfunnsmessige konsekvenser. Begrepene landsdelen og Nordlandsregionen blir brukt når en skal analysere de samfunnsmessige ringvirkningene. Forslaget til program for konsekvensutredning virker derfor å fylle oljemeldingens intensjoner om å skape ringvirkninger på land av aktivitet til havs og dermed skape positive ringvirkninger i landsdelen. Samtidig som lisensen fokuserer til Petroleumsmeldingen fokuseres det også på at løsningene som velges må være kostnadseffektive. Sannsynligheten er stor for at de stedene som allerede har etablert aktivitet også vil være de mest kostnadseffektive. Dette vil da også bidra til at Luva-lisensens ved å bruke disse miljøene under prosjekterings-, utbyggings- og driftfasen medvirker til å videreutvikle og forsterke disse miljøene. Dette gjelder både basestrukturen i Nordland gjennom alle lisensens faser og driftsmiljøet og vedlikeholds- og modifikasjonsmiljøet i Harstad. I tillegg vil dette vil det være viktig å analysere og finne løsninger for hvordan en skal legge til rette for at lisensen på best mulig måte kan muliggjøre at nordnorske leverandører kan konkurrere om oppdrag i alle lisensens faser. Den viktigste fasen i så måte er driftsfasen på grunn av dets lengde og forutsigbarhet. Statoil har i de senere år fremstått som et selskap som har tatt et større ansvar for å skape ringvirkninger i Nord-Norge av petroleumsvirksomheten. Selskapet har vært 25 år i Harstad og har gjennom disse årene bygd opp en organisasjon for leting, boring, feltutvikling og drift og er den eneste Statoillokasjonen ved siden av Stavanger som har kompetanse i hele verdikjeden til en lisens. Det er drfor viktig at man kan videreutvikle dette mangfoldet. I tillegg vil det være store synergier mellom Luva og Norne. Et eksempel på Statoils fokus på nordnorske ringvirkninger er endringen selskapet har gjennomført i anskaffelsesstrategien innenfor vedlikehold og modifikasjon. Denne endringen i strategi har medført at Aibel som kontraktør for Norne V&M har etablert et større engineeringskontor i Harstad. En forutsetning for at de skulle få denne kontrakten var at de gjorde dette i samarbeid med en regional aktør som allerede hadde etablert seg med et enineeringskontor i byen. Dette valget falt på Momek som på det tidspunktet hadde et engineeringskontor med ansatte i Harstad. Side 32