KOMMUNE 09/6736 I HØRING - HANDLINGSPROGRAM (19) FOR NYE FYLKESVEIER

Transkript

1 SAKSPAPIR FAUSKE. KOMMUNE 09/6736 I I Arkiv J0uralpostID: sakd.: 09/1649 I Saksbehandler: Paul Erik Aakerli Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Plan- og utviklingsutvalget Sakm.: 058/09 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG I Dato: HØRING - HANDLINGSPROGRAM (19) FOR NYE FYLKESVEIER Vedlegg: L. Oversendelsesbrev fra Nordland fylkeskommune datert samt Høringsprogram (19) for nye fylkesveger 2. Kopi av brev fra Salten regionråd datert Handlingsprogram for nye fylkesveier Sammendrag: Nordland fylkeskommune har sendt på høring handlingsprogram (19) for nye fylkesveger. Fylkeskommunen anmoder kommunene i størst mulig utstrekning å samordne sine innspil/uttalelser til høringsprogrammet gjennom sine respektive regiomåd. Høringsfrist er satt til Salten regiomåd har i brev av bedt om forlenget høringsfrist - fram til Administrasjonen har i brev av oversendt høringsforslaget til Fauna KF og Fauske Næringsforum for uttalelse. Dagens riksveger består av stamveger (E6, Rv80) og "øvrige riksveger, med tilhørende fergesamband. Gjennom ny forvaltningsreform skal fylkeskommunene fra 201 O overta ansvaret for det aller meste av "øvrige riksveger" og "øvrige riksvegfergesamband". For å få et sammenhengende nasjonalt transportnett etter iverksettelse av forvaltningsreformen, foreslås det i St.meld. m. 16 ( ) Nasjonal transportplan at riksvegnettet bør bestå av dagens stamvegnett samt noen få strekninger av dagens øvrige riksvegnett og non små strekninger av dagens fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Veger som gir kopling til nasjonale knutepunkt, til større byområder, interregionale veger som ikke er stamveg i dag, øvrige riksveger som er knyttet opp mot riksveger i nabolandene vil i hovedsak være riksveger. I Nordland innebærer forslaget at 150 km av øvrige riksvegnett fortsatt blir riksveg og L 541 korn overføres til Nordland fylkeskommune. Fra vil begrepet stamveg (E6 og Rv80 i Fauske)) utgå og bli erstattet med "riksveger". Vegeier blir Staten. Nordland fylkeskommune overtar ansvaret/eierskapet til resten av vegnettet. Disse blir benevnt "fylkesveger". Det framlagte høringsutkast til Handlingsprogram for nye fylkesveger i Nordland har sin bakgrunn i fylkestingssak 018/09, og er et omfattende dokument. Handlingsprogrammet omhandler bl.a.:

2 Rammer og overordnede føringer Næringstransportruter. Utfordringer i byer og tettsteder Trafikksikkerhet Miljø Drift og vedlikehold Investeringer Hva angår endret status er det kun en vei i Fauske kommune som blir berørt~ Det gjelder Rv 830 Finneid - Sulitjelma. Denne er foreslått overført til fylkeskommunen, og vil således få status som fylkesveg, jfr. vedlegg 1 side 30. (Ved omlegging av ny Rv 80 fra Røvik til Strømsnes vil nåværende Rv 80 via HolstadN enset bli omklassifisert, høyst sannsynlig til fylkesveg. Dette er ikke terna i denne høringen.) Av vedlegg 3, side 33, framgår at det er foreslått avsatt midler til utbedring (van-/frostsikring) av 4 tuneler på Rv 830. Videre framgår av vedlegg 4, side 37, at det behov for opprust opprustning av tunnelene på Rv 830 på strekningen Finneid - Sulitjelma. Det er ikke avsatt midler til rassikringstiltak for angjeldende strekning, jfr. side 15 og 25. INNSTILLING: Fauske kommune tiltrer det framlagte forslag til Handlingsprogram for nye fylkesveger (-19). Ragnar Pettersen rådmann

3 r~-'j N.ird t~t\d ~ FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Fauske kommune Postboks FAUSKE vår dato: Vår referanse: 09/15753 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: r --"~f""-""--"'!~;:;';~~~ ~:í'l')~~~;---'l.._.._.l~_.~....,...~.~_.....t--;...t;;;~2j;8îl~..~.._~ I '1l:l 0 - OC'l i,.,...---~-._..~-~~ J 1.~ ~'d.~~~~~_~_~_.. J l J. io, J S. JD I IOGl/EAdS ioa/i~4-~ I l. "..._ _..._.j._._....~ Høring - Handlingsprogram (-19) for nye fylkesveier Handlingsprogrammet i 3(-19) for nye fylkesveier m/fergesamband (dvs. de fleste av dagens "øvrige riksveier" m/fergesamband) sendes nå ut på høring. Dette høringsbrevet med høringsutkast er nå lagt ut under "Høringer" under "Samferdsel" på fylkeskommunens hjemmeside ww.nfkno. Kartvedleggene er lagt ut i pdf.format, resten av høringsutkastet er lagt ut både i pdf. og i word.format. Høringsfrist: 20.august 2009 Fylkesrådet vil vektlegge uttalelser fra regionrådene og fi"a NHO Nordland når det etter høringsrunden legger frem sitt forslag til handlingsprogram for fylkestingets samling i november/desember. Vi ber kommunene om i størst mulig utstrekning å samordne sine innspil gjennom høringsuttalelser fra sine respektive regionråd. Næringslivet bes formidle sine synspunkter gjennom NHO Nordland og/eller gjennom regionråd. I høringsutkastets pkt. 3.2 "Næringstransportruter og utfordringer" refereres det til en undersøkelse i 2007 og I høringen mottar vi gjerne oppdateringer/kommentarer til opplysninger/vurderinger også under dette punktet. Vi ber NHO Nordland om å videreformidle dette brevet til aktuelle næringslivsorganisasjoner i fylket. Vi ber samtidig regionråd/kommuner om å videreformidle brevet til lokalt næringsliv / lokale næringsorganisasjoner. BL.a. av hensyn til vedleggslisten til fy lkestingssaken ber vi om at tittelen på brevet/innspilet/høringsuttalelsen starter med med avsendererens navn og har med "nye fylkesveier" i tittelen (f.eks. "Lofotrådet - Høringsuttalelse: -- nye fylkesveier "). Dagens høringsbrev sendes både elektronisk og pr. papirpost. Vi ber om at alle innspil/høringsuttalelser sendes til postfanfk.no, med kopi ti firma nordayvegvesen.no. Høringsuttalelser m.v. med underskrift kan ettersendes pr. papirpost. Dersom man sender scannede dokumenter elektronisk, må vi be om at man i tilegg sender dem i et bearbeidelsesvennlig format. post- Med vennlig hilsen May Valle fylkesråd for samferdsel Adresse Besøksadresse Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Dir.: Tlf: Faks: Saksbehandler: Enhet: E-post: Lars E. Rønneberg Samferdsel post( nfk.no

4 Adressater Regionrådene NHO Nordland Kommunene Fylkesmannen i Nordland Kopiadressater Statens vegvesen Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø Kystverket Nordland, Serviceboks 2, 6025 Álesund Jernbaneverket Region Nord, Postboks 4350, 2308 Hamar Avinor AS, Postboks 150,2061 Gardermoen ~ 2

5 ~Salten C! Regionråd Nordland fylkeskommune Fylkesrådet 8048 Bodø Bodø, 17. juni 2009 Høring - Handlingsprogram ( -19) for nye fylkesveger Salten Regionråd har i møte 12. juni 2009 under SR-sak 24/09 drøftet mulighetene for forsvarlig saksbehandling aven høringsuttalelse til ovennevnte. Høringsbrevet er mottatt her 15. juni - etter møtet - og neste møte i Regionrådet er berammet til september. Salten Regionråd ber derfor om at frist for uttalelse utsettes med en måned til Med vennlig hilsen Salten Regionråd Kjell Magne Johansen (sign.) leder ",J :0. ~,r1g l ~k e ariats:i~der Kopi: Kommunene i Salten Arkiv: sr/2009 Dokument: br ti nfk - utsettelse høringsfrist fylkesveger.doe Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene: Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tlf.: Fax: Web: salten.no E-post: regionradett salten.no Besøksadresse: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø (Teamgården) Postadresse: Postboks 915, 8001 Bodø

6 / ~ N~rdl~"d ~ FYLKESKOMMUNE Høringsutkast til Handlingsprogram for nye fylkesveger (-19) Datert:

7 Innold Bakgrunn Rammer og overordnede føringer Fylkeskommunale vedtak St.meld. nr. 16 ( ), Nasjonal transportplan Økonomiske rammer til nytt fylkesvegnett Vegnett beskrivelse Omfang Næringstransportruter og utfordringer Utfordringer i byer og tettsteder Trafikksikkerhet Miljø Teknisk tilstand Drift og vedlikehold Ferjedrift Investering Investeringsstrategi Bindinger og behovsoversikt... 2 L 6.3 Planprosesser Gang- og sykkelveger og fortau langs de gamle fylkesvegene Sykkelbyer Vedlegg...29 Vedlegg l: Øvrige riksveger som overføres til fylkeskommunen / beholdes av staten Vedlegg 2: Øvrige riksvegferjesamband som er foreslått som fylkeskommunale samband / som statlige samband Vedlegg 3: Oversikt over tunneler og behov på det nye fylkesvegnettet Vedlegg 4: Oversikt over andre viktige utfordringer på de nye fylkesvegene Vedlegg 5: Trafikksikkerhet...38 Vedlegg 6: Kartoversikter. Riks- og fylkesvegnettet i Nordland fra Nye fylkesveger med og uten midtlinje TrafIkmengde Ferjesamband Tunneler TrafIkkulykker. Raspunkter. Spordybde Dekkealder. 2

8 1 Bakgrunn Dagens riksveger består av stamveger og "øvrige riksveger", med tilhørende ferjesamband. Gjennom forvaltningsreformen overtar fylkeskommunene fra 20 L O ansvaret for det aller meste av "øvrige riksveger" og "øvrige riksvegferjesamband". For å få et sammenhengende nasjonalt transportett etter iverksettelse av forvaltningsreformen foreslås det i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan 20 L at riksvegnettet bør bestå av dagens stamvegnett, noen få strekninger av dagens øvrige riksvegnett og noen små strekninger av dagens fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Veger som gir kobling til nasjonale knutepunkt, kobling til større byområder, interregionale veger som ikke er stamveg i dag, øvrige riksveger som er knyttet opp mot riksveger i nabolandene og ferjesamband som knytter sammen to stamveger vil i hovedsak være riksveger. I Nordland innebærer forslaget at 150 km av øvrig riksvegnett fortsatt blir riksveg og 154 L km overføres til fylkeskommunen. Dagens stamveger m/ferjesamband pluss de av dagens "øvrige riksveger" m/ferjesamband som Stortinget vil beholde som statlig ansvar, vil fra l L O bli benevnt "riksveger" og "riksvegferjesamband". Begrepet "stamveger" går da ut. Fra samme dato vil de av dagens "øvrige riksveger" m/ferjesamband som fylkeskommunene overtar ansvaret for, bli benevnt "fylkesveger" og "fylkesvegferjesamband", sammen med dagens fylkesveger m/ferjesamband. Vi vil for oversiktens skyld benevne de av dagens "øvrige riksveger" m/ferjesamband som fylkeskommunen overtar ansvaret for , som "nye fylkesveger" og "nye fylkesvegferjesamband". Forvaltningsreformen gir den enkelte fylkeskommune et større ansvar for den regionale samferdselspolitikken ved at fylkeskommunene får ansvar for et vesentlig større (og for en stor del viktigere) vegnett enn i dag. Staten har forutsatt at dette også medfører økt ansvar for fylkeskommunene til å bidra til at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet, bærekraftig utvikling m.m. nås. 2 Rammer og overordnede føringer 2.1 Fylkeskommunale vedtak i fylkestingssak O 18/09, "Handlingsprogram for øvrige riksveger som blir nye fylkesvegerføringer for arbeidet", vedtok fylkestinget: Det skal utarbeides et handlingsprogram , med videreføring til 20 L 9, for nye fylkesveger og fylkesvegferjesamband, dvs. for de "øvrige" riksveger og riksvegferjesamband fylkeskommunen overtar ansvaret for l Arbeidet skal basere seg på:. Innretningen på midlene bør i utgangspunktet følge både forutsetningene i Nasjonaltransportplan L 9 og fylkeskommunens strategier i Fylkesplan for Nordland. 3

9 Handlingsprogrammet skal inneholde vurdering av hvordan investeringsprioriteringene bidrar til måloppnåelse for trafikksikkerhet og øvrige mål i Nasjonal transportplan og fylkesplanen. Trafikksikkerhet, lovpålagte oppgaver og fergekaiutbedringer for å kunne gjennomføre anbudsutlysningene prioriteres. Fylkestingets tidligere vedtak (12/08, 38/08, 66/08, 95/08 og 105/08) legges til grunn. Hvis investeringsrammen ikke blir økt som forventet, bør prioriteringene sees i sammenheng med prosjektene i gjeldende fylkesveiplan for dagens fylkesveier.. Drift av de nye fylkesveiene bør videreføres med standard som i dag. Vedlikehold og utbedring av forfall skal prioriteres innenfor tilgjengelig ramme. Handlingsprogrammet skal gi retningslinjer for fylkeskommunens styring av drift og vedlikehold av fylkesveiene og fylkesveifergesambandene. Bindinger og handlingsrom innenfor fergedrift skal utredes. For de fylkesgrensekrssende (nye) fylkesveiene skal det gjøres en vurdering av behov for samordning/samarbeidsavtaler over fylkesgrensene. Handlingsprogrammet skal på høring før det legges frem for fylkestinget Retningslinjer for fylkeskommunens styring av drift og vedlikehold vil bli innarbeidet i handlingsprogrammet før framlegging for fylkestinget. Fylkesplan for Nordland har følgende strategier for transport: l. Stimulere til effektive transportmuligheter tilpasset næringslivets behov for å skape robuste regioner og økt verdiskaping. Økt bruk av miljøvennlige transportuligheter skal tilstrebes. 2. Det skal arbeides for en vesentlig standardforbedret E6, som gjennomgående landverts infrastruktur for nordområdene, samt en vesentlig standardforbedret land- og sjøverts infrastrktur for mer effektiv sjøtransport. Bidra til å tilrettelegge for godt fungerende øst-vestforbindelser som transportkorridorer ut og inn av landet. 3. Etablere et miljøvennlig, bærekraftig, samordnet og helhetlig kollektivtrafikksystem, med spesielt fokus på byområder, transportkorridorer og dag- og ukependling. 4. Kollektivtrafikken i Nordland skal gjennom eksisterende rutemønster samarbeide tettere med reiselivet på en slik måte at Nordland oppleves som et turistfylke. 2.2 St.meld. nr. 16 ( ), Nasjonal transportplan Stortingsmeldingen legger til gr fire hovedmål, under hvert hovedmål gir etappemål uttrykk for hva regjeringen ønsker å oppnå i planperioden. Det er lagt til grunn et kvantifisert etappemål for trafikksikkerhet mens øvrige etappemål angir retning for utviklingen. Framkommelighet: l. Transportilbudet og påliteligheten i transportmønsteret skal bedres i perioden. 2. Reisetider i og mellom regioner skal reduseres i perioden. 3. Rushtidsforsinkelser for næringsliv og kollektivtrafik i de fire største byene skal reduseres i perioden. 4

10 4. Framkommeligheten for gående og syklende skal økes i perioden. 5. Avstandskostnader mellom regioner skal reduseres i perioden. Trafikksikkerhet: Miljø: l. Antall personer som blir drept eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredjedel i perioden. l. Bidra til å at transportsektoren reduserer klimagassutslippene med 2,5-4 mill. tonn C02-ekvivalenter i forhold til forventet utslipp i Redusere Nox-utslippene i sektoren. 3. Bidra til å oppfylle nasjonale mål for lokal luftforurensning og støy. 4. Unngå inngrep i viktige naturområder og ivareta viktige økologiske funksjoner. 5. Begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap og dyrket jord. 6. Unngå utslipp av olje eller andre miljøfarlige kjemikalier som følge av uønskede hendelser til sjøs. Universell utforming: L. Kollektivtransportsystemet skal bli mer universelt utformet i perioden. Stortinget har pekt på at investeringsnivået for fylkesvegnettet må være akseptabelt, at vegstandarden må fastsettes ut fra nasjonale interesser og at nasjonale målsettinger for trafikksikkerhet må ivaretas. Regjeringen vil vurdere om det er aktuelt å gi enkelte nasjonale føringer om minstestandard for tiltak innenfor investering og vedlikehold og for drift av fylkesvegnettet. Disse problemstilingene er belyst i Ot.prp. nr. 68 ( ). 2.3 Økonomiske rammer til nyt fylkesvegnett Regjeringen foreslår i St.prp.nr. 68 ( ) Kommuneproposisjonen 2010 at fylkeskommunenes økonomi ved overføring av ansvaret for dagens øvrige riksvegnett med tilhørende ferjer må styrkes med L miliard kroner i tilegg til dagens bevilgningsnivå til øvrige riksveger. Samlet foreslår regjeringen at fylkeskommunenes frie intekter til samferdselsformål økes med ca 6,9 miliarder kroner på landsbasis. Regjeringens forslag til fylkesfordeling av midler til drif og vedlikehold tar utgangspunkt i Statens vegvesens modell for beregning av behov for midler til drift og vedlikehold. Forslaget til fylkesfordeling av midler til investering er vurdert i forhold til veglengde, vegstandard, befolkning og bindinger. Midler til kjøp av ferjetjenester er fordelt mellom fylkene med utgangspunkt i eksisterende kontraktsforhold for anbuds regnskapstall for samband på rammetilskudd i samband og Regjeringens fylkesfordeling gir følgende økninger i årlig rammetilskudd til Nordland for årene Vekst i frie inntekter er i 20 lo-kroner, mens det øvrige er i 2009-kroner: Drift og vedlikehold Investering Vekst i frie inntekter Drift av fylkesvegferjer 231 mil 151 mil 92 mil 282 mil 5

11 I tillegg til økte rammetilskudd foreslås en rentekompensasjonsordning for transportiltak i fylkene. Ordninger er basert på en årlig investeringsramme på 2 milliarder kroner på landsbasis, som vil gi fylkene økte muligheter til å satse på veg- og kollektivtransportiltak. Regjeringen tar sikte på å legge fram foreløpige retningslinjer for ordningen i statsbudsjettet for Regjeringen har lagt opp til en betydelig satsing på rassikring. Halvparten av. rassikringsposten på L O milliarder kroner på landsbasis i tiårsperioden 20 L O er forutsatt benyttet på fylkesvegnettet. Prosjektet Nasjonale turistveger vil bli finansiert over Samferdselsdepartementets budsjett, i motsetning til hva som er foreslått i St. meld. nr Vegnett beskrivelse 3.1 Omfang Omfanget av fylkesvegnettet og riksvegnettet i Nordland fra 20 L O slik som foreslått i St.meld. nr. 16 er vist i tabellen nedenfor. Oversikt over hvilke øvrige riksveger og ferjesamband som er foreslått beholdt av staten og hvilke som overføres til fylkeskommunen er gitt i vedlegg nr. L og 2. Forslag til omklassifisering av vegene inngår i St.prp. nr 72 ( ). Fylkesveger Lengde (km) Fylkesveger i dag 2568 Øvrige riksveger som blir nye fylkesveger 1542 Sum fylkesveger fra Riksveger Lengde (km) Stamveger i dag 1078 Øvrige riksveger som beholdes som riksveg 150 Kommunale veger som omklassifiseres til riksveg 2 Sum riksveger fra I det nye fylkesvegnettet inngår følgende elementer: Element Antall Lengde (km) Nye fylkesveger totalt Tunneler 40 58,7 Bruer ,5 Ferjesamband 15 Ferjekaier 45 Vedlegg 4 viser en fullstendig oversikt over vegnettet, med trafikktall, bredde og en kort beskrivelse av standardmangler på den enkelte rute. Vedlegg 6 er kartoversikter over vegnettet, kartfesting aven del elementer og noe tilstandsinformasjon om vegnettet. 6

12 3.2 Næringstransportruter og utfordringer Nasjonal transportplan og fylkesplan for Nordland har målsetting om bedre fremkommelighet for næringslivet. Næringslivet i Nordland spenner over et vidt spekter. En ikke uvesenlig andel av bedriftene er lokalisert slik at transport til og fra produksjonsstedene benytter gamle og nye fylkesveger for å komme inn på riksvegnettet. Fisketransporter utgjør den største andelen av slike transporter. Spesielt for fersk fisk er en rask og pålitelig transport avgjørende for bedriftene. Iflg. Statistikk fra Fiskeridirektoratet ble det i 2007 fanget 40 L 510 tonn villfisk i Nordland til en fangstverdi på 2,4 mrd. kr. Av dette utgjorde pelagisk fisk 64 % og torskefisk 32 %. Transport av pelagisk fisk foregår hovedsaklig med båt. All fersk hvitfisk transporteres ut av Nordland med bil, det ble i 2007 produsert ca tonn fersk hvitfisk. I tillegg antas at større andeler av salt- og frossen hvitfisk transporteres med bil. Fiskeslakteriene i Nordland hadde i 2007 en samlet årsproduksjon på rundt tonn oppdrettsfisk. Produksjonen er fordelt med omtrent 40 % i Lofoten og Vesterålen, 40 % på Helgeland og 20 % i Salten. Det meste av denne produksjonen transporteres ut med bil. Statens vegvesen gjennomførte i 2007 og 2008 en undersøkelse hos bedrifter og kommuner for å kartlegge næringstransport fra bedrifter innen fiskerinæringen og andre næringer som var lokalisert langs fylkesveger og øvrige riksveger. Uttransporterte produkter på bil er omregnet til vogntogenheter á 20 tonn (VE) pr år. Arlige transporter ut fra produksjonsstedene på de forskjellige vegrutene varierer fra under L 00 til over 4000 VE, som tilsvarer ca L - L L vogntog pr dag. Transport av materiell, emballasje og annet inn til stedene kommer i tillegg, og tungtrafikken i tilknytning til bedriftene er derfor større. Spesielt fiskerinæringen er i stadig endring, derfor kan situasjonen ha endret seg fram til i dag. Ruter med mer enn 2000 tonn, tilsvarende L 00 VE á 20 tonn, pr år er omtalt nedenfor. Mengdene er angitt for de rutene med størst transport. Beskrivelsene av utfordringer er basert på data fra Nasjonal vegdatabank og problemer som er registrert av Statens vegvesen i forbindelse med driften av vegnettet. I oversikten over transportruter er også eksisterende fylkesveger tatt med for oversiktens skyld, men utfordringer på disse er ikke omtalt fordi handlingsprogrammet bare omfatter nye fylkesveger. Lofoten De viktigste tilførselsvegene til ElO: Tilknytningsveger Type Utfordringer næringstransport Rv. 817/815 fra Stamsund. Fisk (900 VE) og Rv. 817 har tildels liten vegbredde på 5-6 Fylkesveger fra Steine, Ure, melkeprodukter. meter og dårlig kurvatur mellom Stamsund Mortsund og Ramsvik i og kaia. Vestvågøy kommune. Rv. 818 fra Ballstad Fisk Stedvis dårlig geometri og bæreevne. Rv. 816 fra Henningsvær. Fisk Delvis dårlig geometri, problem med sjøfylling. 7

13 , Vesterålen Transportene samles i Sortland, og følger rvo 85 til E L O i Gullesfjordbotn. Tilknytningsveger Type Utfordringer næringstransport Rv. 82 fra Melbu. Fisk (3000 VE) Strekninger med spor og dekkeskader som Industri følge av dårlig bæreevne. Rv. 82 fra Andenes. Fisk (1500 VE) og Dårlig geometri delstrekninger Risøyhamn - Med fylkesveger fra Nordmela torv Kvalnes - ry. 85. Spor og dekkeskader som følge av og Bleik i Andøy kommune. Risøyhamn. dårlig bæreevne. Rv. 820 fra Steine i Bø. Fisk Spor og dekkeskader som følge av dårlig Med fylkesveg fra Jennskaret i (4000 VE bæreevne, stedvis dårlig geometri. Bø kommune. Frøskeland - Sortland.) Rv. 821 fra Myre. Fisk (3000 VE) Stedvis spor og dekkeskader som følge av Fylkesveger fra Sommarøy, dårlig bæreevne. Alsvåg og Stø i Øksnes kommune. Ofoten Transportruter til E6 eller El O. Tilknytningsveger Type Utfordringer næringstransport Rv Dolomitt og gråberg 3 km med mindre en 6 meter vegbredde. Til fra Hekkeistrand i dels dårlig kurvatur og bæreevne, Ballangen. teleproblemer. Rv Ramsund - E10. Forsvarets Smal veg og dårlig bæreevne. Smal veg og 12 km ligger i Nordland, 8,5 km transporter (2000 stigning Fjelldalsskaret. i Troms. VE). Fylkesveg Beisfjord - E6, Betongprodukter Eksisterende fylkesveg, utfordringer er ikke Narvik kommune. vurdert. Salten. Transportene går inn til E6 og rvo 80. Tilknytningsveger Type Utfordringer næringstransport Rv. 81 Skutvik - E6. Fisk (700 VE). Liten vegbredde og dårlig kurvatur mellom Skutvik og Oppeid. Rv. 835 Botn - E6 Fisk Liten veg bredde mellom Botn og Med fylkesveg fra Heinessund Mortenstrand. i Steigen kommune. Rv rv. 17. Beiarn- Ved (1000 VE). Rv. 812 og 813 har 8 tonn aksellast. Stigning ry. 17. ry. 813 Beiarfjellet og ry. 812 Kvistadheia. Snøproblemer på to korte partier Kvikstadheia. Bredde, parkering og kurvatur 8

14 Rv. 812 Ljøsenhammarn - E6. Marmor. Planer for 8 tonn aksellast dolomittuttak. rv. 812 ved Misvær og innsnevring ved Sandkollura. Telehiv Tuv - Gillesvåg. Rv17 Halsa - rv. 80. Fisk (1000 VE). Rv. 17 ved Glombergan, liten vegbredde, Rv. 838 fra Sørarnøy til rv17 Gjødselprodukter dårlig kurvatur og noe isras. via ferje Sund - Sør-Arnøy. og produkter fra Rv. 838 har 8 tonn aksellast, liten bredde og REC i Glomfjord. dårlig kurvatur. Rv 826 Hammarfall - E6 Dolomitt Dårlig bæreevne, svært mye telehiv Sørfold kommune Hammarfall Fv. 616 Valljord - E6, Sørfold Ferroprodukter Eksisterende fylkesveg, utfordringer er ikke kommune. (3000 VE). vurdert. Helgeland De største fiskeribedrifiene ligger på Herøy, Lovund og Træna. Også Selsøyvik har produksjon med over 100 VE pr år. Tilknytningsruter til ry. 17 Type Utfordringer næringstransport Fylkesvegferjesamba nd Fisk Eksisterende fylkesvegferjesamband, Selsøyvik - Jektvik i Rødøy utfordringer er ikke vurdert. kommune. Rv. 828 Hestøya - Flostad, Fisk. (2200 VE)* Enfelts bru i Herøy tettsted med konflikter i ferjesambandet Flostad - forhold til gående og syklende. Søvik. Delvis kapasitetsproblemer i ferjesambandet ved stor laksetransport på grunn av små ferjer. Rv. 828 Hestøya - Bjørn, Fisk (1660 VE)* Vegbredde under 5,5 meter, minste ferjesambandet Bjørn - vegbredde 3,7 meter. Enfelts bru. Alternativ Sandnessjøen. Alternativ rute rute for laksetransporter fra Hestøya. til ferjesambandet Flostad - Søvik. Ferjesambandet Træna - Fisk (2100 VE) Kapasitetsproblemer. Lovund - Stokkvågen. * Fordelingen mellom de to rutene fra Hestøya varierer i forhold til valg av rute. Fisketransportene følger rv. L 7 og går videre til E6 via rvo L 2 Utskarpen - Mo eller rvo 78 Leirfjord - Mosjøen. Hvilken av disse vegene som benyttes avhenger blant annet av om fisken skalomlastes til tog i Mo i Rana eller transporteres videre med bil. Tilknytningsruter til E6 Type Utfordringer nærinqstransport Rv. 17 Søvik - Kilboghamn Fisk * Stigning og dårlig standard over Sjonfjellet med ferjesambandene Jektvik Smal veg, rasfare og spor/dekkeskader - Kilboghamn og Leland - Stokkvågen - Kilboghamn. Nesna. Rv. 78 Leirfjord - Mosjøen Fisk * Svært dårlig vegstandard. Rasutsatt strekning. Omlegging i Toventunnel vil starte opp i Rv. 12 Utskarpen - Mo i Rana Fisk * Stigning Bustneslia. Spor og dekkeskader. * Store mengder, men ikke angitt størrelse fordi rutevalget ikke er tilstrekkelig kjent. 9

15 Andre næringstransportuter på Helgeland: Tilknytningsruter til E6 Type Utfordringer næringstransport Rv. 808 Hemnesberget - E6. Industri (2000 VE). Dårlig standard gjennom Hemnesberget sentrum. Rv. 801 Bindal.. rv. 17. Treindustri og Ujevn standard, smal og delvis dårlig jordbruk. bæreevne Rv. 17 Nord-Trøndelag grense Jordbruk og all type Ujevn standard, smal og delvis dårlig - Tjøtta. Fergesambandene næring. bæreevne. Vennesund - Holm, Horn - Kapasitetsproblemer om sommeren i Andalsvåg og Forvik - Tjøtta. ferjesambandet Forvik - Tjøtta. Rv. 76 Brønnøysund - E6 Meieri og annen Ujevn standard, smal, rasutsatt med Svenningdal næring. delvis dårlig kurvatur. 3.3 Utfordringer i byer og tettsteder Fylkesplan for Nordland trekker opp følgende strategier for byer og tettsteder: Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god tettstedsutforming, miljøvennlig transport og gode, tilgjengelige utearealer.. Ved fortetting skal det legges til rette for høy kvalitet. Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles og det skal i sterkere grad tilrettelegges for å redusere personbiltrafikken og effektivisere arealbruken. Det må søkes gode løsninger for tilgjengelighet til offentlig kommunikasjon og overgang mellom ulike kommunikasjonsmidler. Ut fra disse strategiene og målsettinger i Nasjonal transportplan og fylkesplanen vil målsettingene være økt bruk av kollektive transportmidler, god tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk og å oppfylle nasjonale mål for trafikksikkerhet, lokal luftforurensning og støy. 10

16 Byer og tettsteder i Nordland med over 1000 innbyggere langs det nye fylkesvegnettet er: Byltettted Veg Kjøretøy Utfordringer pr døgn Brønnøysund Rv. 76/fv Tilrettelegging for gang- og sykkelkryssing Sandnessjøen rv. 809 rv ferjeleie 3400 Mangler gang- og sykkelveg Nesna rv Mangler gang- og sykkelveg Ørnes rv Mo i Rana rv. 12 E6 - Ytteren 4000 Hemnesberget rv Trangt, mangler gang- og sykkelveg Bodø Rv 834 Stormyra - Kvalvika Behov for sykkelfelt. Ulykkespunkt på Nordstrandveien. Mosjøen Rv 78 Kulstadleira 4000 Leknes rv. 815 gjennom Fygle 3750 Stamsund rv Manglede fortau sentrum - havn Gravdal rv Behov for gis-veg Gravdal - Skotnes. Stokmarknes rv Behov for forlengelse av gis-veg Melbu rv Sortland rv Behov for forlengelse av gis-veg Andenes rv Myre rv Behov for oppgradering av fortau. Miljø Ingen av tettstedene har trafikkmengder som medfører problemer i forhold til lokal luftforurensning. Støyforholdene langs vegnettet ble beregnet i 2009, og er planlagt oppdatert i 2012 med reviderte støygrenser og revidert beregningsmetodikk. Det estetiske intrykket av de nye fylkesvegene gjennom tettstedene varierer. Ødelagt eller nedslitt kantstein og dårlig definert avgrensing av vegen mot sidearealer er det hyppigste problemet. Kollektivtransport og universell utforming De tettstedene der koblinger mellom buss og båt er aktuelt er Brønnøysund, Sandnessjøen, Ørnes, Nesna, Stamsund, Stokmarknes, Melbu, Sortland og Myre. På de øvrige stedene er buss kollektivtilbudet. Tilbringertjeneste til flyplass består av buss eller drosje. Det er tilbringertjeneste med hurtigbåt fra Kjeldebotn til Evenes flyplass. Tilrettelegging for alle brukere gjennom universell utforming av holdeplasser og terminaler er i svært liten eller ingen grad gjennomført. Gang- og sykkeltrafikk Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana og Bodq er aktuelleforå inngå blant sykkelbyer, jf. kap. 8. I tilegg til behovene i de største byene og tettstedene, som er nevnt i tabellen ovenfor, kan det være behov for gang- og sykkelveger i de mindre tettstedene og i tilknytning til skoler. Merknad (gromari): Sjekk hvodor Sortland ikke er nevnt 11

17 Trafikksikkerhet I byer og tettsteder er det andre utfordringer enn på vegnettet for øvrig. Det er ikke mange ulykker med hardt skadde eller drepte innenfor tettstedsområdene. Samlet behov for titak i byer og tettsteder Årlige beløp til støytiltak og andre miljøtiltak og tiltak for universell utforming i byer og tettsteder vil inngå blant mindre tiltak. 3.4 Trafikksikkerhet Ulykkessituasjonen I gjennomsnitt har det de siste årene skjedd om lag 360 personskadeulykker med hardt skadde eller drepte personer årlig i trafikken i Nordland. Tabellen nedenfor viser hvordan ulykkene fordeler seg på det vegnettet fylkeskommunen forvalter i dag og det utvidede vegnettet etter Det er femårsperioden som er brukt som grnnlag. Andel av personskade- Vegnett Andel av drepte og alvorlig ulykkene i Nordland skadde i Nordland Dagens fylkesveger 8% 9% Utvidet fylkesveg nett 32% 35% Dominerende ulykkestype på det utvidede fylkesvegnettet er utforkjøringsulykker med en andel på over 45 % av ulykkene. Deretter kommer møteulykker (motsatt kjøreretning) med vel 18 %, krssulykker med 13 % og ulykker med samme kjøreretning (påkjøring bakfra) med vel 11 %. Fotgjengerulykker har en andel på 7-8 %. Mer enn 80 % av de drepte og skadde var fører eller passasjer i bil. Andre trafikantgrupper utgjør bare mindre andeler, med fotgjengere og fører/passasjer på MC som de største med i overkant av 5 % hver. Flest personskadeulykker i femårsperioden har skjedd på rvo 17, rv. 82, rvo 12, rvo 834 i Bodø, rvo 78 og rvo 76. Disse vegrutene innehar til sammen 52 % av ulykkene og 54 % av de drepte eller hardt skadde. Dette har ikke direkte sammenheng med ulykkestetthet, da spesielt rvo 17, rv. 76 og rvo 82 er svært lange vegstrekninger. Et ulykkesbelastet punkt defineres som en strekning på maksimalt 100 m hvor det har skjedd minst fire personskadeulykker i løpet av siste femårsperiode. Det er to slike punkt på det utvidede fylkesvegnettet i Nordland. Det ene ligger på rvo 834 Nordstrandveien i Bodø og det andre er rundkjøringa ved Øybrua på fv. 244 i Mosjøen. Her har det begge steder skjedd 5 personskadeulykker i løpet av femårsperioden, alle med lettere skader. Anbefalt strategi En god standard på drift og vedlikehold er svært viktig i forhold til trafikksikkerhet, spesielt å holde et godt nivå på vinterdriften. Ut fra ulykkesbildet i Nordland vil det viktigste tiltaket være å sikre vegene i forhold til utforkjøringsulykker. Aktuelle tiltak vil være å sette opp eller utbedre rekkverk der det i 12

18 henhold til vegnormalene er behov for det, eller rydde opp i /slake ut sideterrenget for å redusere konsekvensene når uhellet først er ute. God skilting og oppmerking kan også bidra positivt for å redusere denne ulykkestypen. Gjennomføring av trafikksikkerhetsinspeksjoner og kartlegging av utforkjøringsrisiko er viktige hjelpemidler for å identifisere behovene. Fylkeskommunen vil sette av investeringsmidler til å gjennomføre målrettede tiltak. Det bør også gjennomføres trafikksikkerhetsrevisjoner av veg og trafikkplaner. Satsingen på fylkeskommunalt tilskudd til trafikksikkerhetstiltak videreføres. Tilskuddene til fysiske tiltak utløser tileggsmidler til trafikksikkerhetsarbeid gjennom de egenandeler som søkerne må bidra med. Det anses også viktig å opprettholde en pott til pedagogiske tiltak i framtida. Disse midlene har ofte vist seg å utløse aktiviteter i det enkelte lokalmiljø som har oversteget verdien på det enkelte tilskuddet. 3.5 Miljø i fylkesplanens strategier for infrastrktur inngår økt bruk av miljøvennlige transportmidler, og etablering av et miljøvennlig og bærekraftig kollektivtrafikksystem. Fylkeskommunen vil gjennom tiltak for å bedre kollektivtransporttilbudet og tilrettelegging for gang- og sykkeltrafik legge til rette for å følge opp disse målsettingene. Miljøforhold i byer og tettsteder er omtalt i kap For å oppnå målsettingene om miljø som er definert i Fylkesplanen for Nordland og St.meld. nr. 16 vil det være nødvendig med lovpålagte støytiltak i byer og tettsteder og tiltak for oppfølging av EU's vanndirektiv. Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Behovene for støyiltak er etter foreløpige støyberegninger kostnadsberegnet til 3 mill kr. Nødvendige tiltak etter vanndirektivet er kartlagt på grunnlag av registreringer som Statens vegvesen har utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. På grunnlag av dette har Statens vegvesen anslått en kostnad på 40 mil ti slike tiltak på det nye fylkesvegnettet. I St.meld. nr. 16 har regjeringen høye ambisjoner om å sikre viktige naturområder og å ta vare på økologiske funksjoner, og Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold. Fylkesplanen for Nordland sier at Nordland skal være en forkjemper for miljøvennlig sjø- og landtransport. Reduksjon av skadevirkninger for de viktigste naturverdiene langs vegene vil være et ledd i dette. Kommunene har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland utført registreringer av områder med konflkt i forhold til viktige naturverdier. Statens vegvesen har ut fra dette vurdert tiltak som vil redusere de største konfliktene langs det nye fylkesvegnettet i Nordland. Kostnadene er beregnet til 5 mil kr. 3.6 Teknisk tilstand Det nye fylkesvegnettet i Nordland er omfattende og det er store og ulike behov som må dekkes. Det gis her en grov oversikt over teknisk tilstand og andre forhold som vil inngå i grunnlaget for forslaget til prioriteringer. Mer detaljerte beskrivelser er gitt i vedlegg. Veger Detaljer om tilstanden på det nye fylkesvegnettet er gitt i vedlegg 4 og 6. Alle de nye fylkesvegene har fast dekke. Store deler av det nye fylkesvegnettet har liten vegbredde. 38 % 13

19 av vegnettet oppfyller breddekravene til midtlinje. Breddekrav for å markere midtlinje er 6 meter asfaltert bredde over minimum 4 km lang strekning. Strekninger som har midtlinje framgår av kartvedlegg. Tilatt aksellast er 10 tonn med unntak følgende veger som har 8 tonn tillatt aksellast: rvo 812 Medby - Tuv i Saltdal og Bodø kommune rvo 813 Beiarn - rvo 812 i Beiarn og Bodø kommune rvo 815 Smorten - Leknes i Vestvågøy kommune rvo 826 Røsvik - E6 i Sørfold og Fauske kommune rvo 835 Skjelvareid - Alstad i Steigen kommune rvo 838 Skaugvoll - Sund i Gildeskål kommune Reell bæreevne er mindre enn tilatt aksellast på store deler av vegnettet, noe som resulterer i spordannelse og dekkeskader. Problemet er spesielt stort på deler av rvo 17, rvo 12, rvo 78, rvo 820, rvo 821 og rvo 834. Tunneler Forskrift om sikkerhetskrav i tueler gjelder i dag alle riksvegtunneler som er lenger enn 500 meter. Samferdselsdepartementet vil vurdere om forskriftens virkeområde skal endres til alle riks- og fylkesvegtunneler med lengde over 500 meter etter forvaltningsreformen. Det nye fylkesvegnettet i Nordland har 20 tunneler lenger enn 500 meter. Kostnadene knyttet til sikkerhetsmessig oppgradering av disse tunnelene er etter et grovt overslag 210 mil kr. I tilegg er det behov for 90 mil kr til tiltak knytet til vann- og frostsikring, og kostnader knyttet til vedlikeholdsmessig etterslep. Bruer Det er til sammen 413 bruer på det nye fylkesvegnettet. Hovedandelen, 58 %, er mindre bruer med lengde mellom 2,5 og L O meter. 5 % av bruene er lenger enn 200 meter. Oversikt over de lengste bruene på nytt fylkesvegnett: Bru Kommune Lengde (meter) Rv. 17 Helgelandsbrua Alstahaug og Leirfjord 1065 Rv. 82 Hadselbrua Hadsel 1011 Rv. 85 Sortlandsbrua Sortland 948 Rv. 17 Saltstraumbrua Bodø 768 Rv. 82 Andøya bru Andøy 750 Rv. 17 Kjellingstraumen bru Gildeskål 622 Rv. 835 Engeløy Høybru Steigen 548 Det er også to bruer lenger enn 500 meter på dagens fylkesvegnett: Brønnøysund bru og Sundøya bru. Bruene har tilatt 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt, med unntak av følgende bruer som har tilatt 8 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt: Dalelv, Steinbekkelv, Trolldal bruer på Rv81 5 i Vestvågøy kommune Røsvik bru på rvo 826 i Sørfold kommune Skauvoll bru på rvo 838 i Gildeskål kommune. 14

20 Det er store utfordringer knyttet til vedlikehold av bruene som inngår i det nye fylkesvegnettet. Hvert år gjennomgår brukonstruksjonene enkel inspeksjon, hvert 5. år blir de nøyere vurdert i hovedinspeksjon. De økonomiske ressursene er styrende for vedlikeholdet, ikke de resultater som fremkommer gjennom inspeksjoner. Dette betyr i praksis at vedlikehold som burde vært utført for å forhindre ytterligere skadeutvikling ikke kan gjennomføres. De største utfordringene er knyttet til erosjonssikring, stabilisering av landkar og fyllinger, korrosjonsbehandling og rekkverksutbedringer. Enkelte bruer med lengde under 8 meter bør vurderes fortløpende i forhold til om de bør erstattes med kulvert med bakgrunn i at vedlikeholdskostnadene blir for høye. Spesielt nevnes Engeløy lavbru som ved forrige inspeksjon var gitt en restievetid på L 5 år. Det vil bli foretatt en ny vurdering av restievetiden i år. Med bakgrunn i utførte inspeksjoner er kostnadene for utbedring av skader og mangler på bruene beregnet til 150 mill kr. Ras Rasutsatte strekninger er registrert og prioritert i Rassikringsplan for riks- og fylkesveger i Region nord, som Nordland fylkeskommune har behandlet og gitt tilslutning til. Snøskred, steinsprang og isskred er dominerende rastyper. Kostnadene for rassikring av de høyest prioriterte rastiltak er beregnet til 203 mill kr. på nytt og L L 8 mill på dagens fylkesvegnett. For de fleste rastiltakene med lavere prioritering mangler kostnadsoverslag, men det totale investeringsbehovet er estimert til 920 mil kr på det nye fylkesvegnettet og 2 mrd på dagens fylkesvegnett. For perioden 20 L foreslår regjeringen en landsdekkende rassikringspott på L O mrd. som skal fordeles likt mellom riksveger og (nye?) fylkesveger. Disse midlene vil komme i tillegg til eventuelle rassikringsprosjekter som fylkeskommunene prioriterer innenfor eget budsjett. Det er behov for nærmere avklaring om hvordan bruken av denne potten skal organiseres. Ferjekaier I forbindelse med anbudsutiysing av ferjesamband er det behov for å utbedre ferjekaier i syv ferjesamband for å bringe ferjekaiene opp på den standard som aktuell ferjestørreise krever. Statens vegvesen har beregnet en kostnad for dette på til sammen 130 mill kr. I dette inngår nytt ferjeleie på Vistnesodden til erstatning for ferjeleiet i Forvik i sambandet Forvik - Tjøtta.. Dette ferjeleiet er vedtatt av fylkestinget i sak 85/05. 15

21 4 Drift og vedlikehold Definisjoner Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at et anlegg eller tekniske innretninger skal fungere som planlagt. Vedlikehold er arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på anlegg og tekniske innretninger på fastsatt nivå, dvs. de tiltak som er nødvendige for å sikre at anlegget fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. St.meld.nr. L 6 legger opp til en økning av midler til drift og vedlikehold for å stanse forfallet på vegnettet. Drift av vegnettet foregår i form av 4-, 5- eller 6 årlige funksjonskontrakter som omfatter både stamveger, øvrige riksveger og fylkesveger. Det er separate funksjonskontrakter knyttet til henholdsvis drift og vedlikehold av elektroinstallaajoner, til fergekai er og til vegnettet for øvrig. Når fylkeskommunen overtar ansvaret for dagens øvrige riksveger, overtar den også de juridiske forpliktelsene for de delene av kontraktene som gjelder disse vegene. Fylkestinget har vedtatt at drift av de nye fylkesvegene bør videreføres med samme standard som i dag og at vedlikehold og utbedring av forfall skal prioriteres inenfor tilgjengelig ramme. Økonomiske rammer. Fylkeskommunen har i høringsuttalelser til Forvaltningsreformen poengtert nødvendigheten av at det overføres tilstrekkelige ressurser for å ta igjen etterslep og forfall på det vegnettet som fylkeskommunen overtar i St.prp.nr. 68 ( ) Kommuneproposisjonen 2010 legger opp til en tildeling av midler til drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene i Nordland på 231 mil kr. Dette tilsvarer 30 % mer enn det staten forutsetter å bruke på disse vegene i Denne rammen legges til grunn. Forutsetningen om overføring av store deler av øvrige riksveger til fylkeskommunene har gitt store utfordringer i arbeidet med å beregne behov for midler og vurdering av hvilke resultater som kan nås. Dette innebærer stor usikkerhet om behovsberegningene er korrekt, og dermed om hvilke rammer som er tilstrekkelig for å stanse økningen av forfallet av vegkapitalen. Erfaringstall og kostnader bundet i kontrakter må splittes på den nye inndelingen av vegnettet. Statens vegvesen har hovedsakelig lagt veglengder og fordeling i tildelingsmodellene til grnn i disse beregningene. Det er usikkert om entreprenørene vil legge de samme vurderingene til grnn i forhandlinger om endrede betalingsplaner i eksisterende kontrakter og i sin anbud framover. I Kommuneproposisjonen 2010 foreslås at felles vegadministrasjon skal fuiansieres av staten. Dette innebærer at overordnet ledelse og planlegging, alle forvaltningsoppgaver og administrasjon og byggeledelse av drifts- og vedlikeholdsoppgavene på både nytt og eksisterende fylkesvegnett skal finansieres av staten. Nødvendige midler til disse oppgavene er derfor ikke med i behovsberegningene. 16

22 Behovet for midler til drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene i Nordland er på denne bakgrunn beregnet til omtrent 240 mil kr pr år ( +/ - L O %). Dette er behovet for å stanse videre vekst av forfallet på vegnettet. Gjennom 2008 og 2009 har om lag 40 pst av funksjonskontraktene utløpt og er blitt utlyst på nytt. Prisen på funsjonskontraktene har økt langt utover generell prisstigning. Utviklingen i vedlikeholdet og dermed økingen av forfallet i vil bli sterkt avhengig av den videre kostnadsutviklingen. Dersom de resterende 60 pst av kontraktsporteføljen får tilsvarende prisutvikling som i 2008 og 2009, vil veksten i forfallet bli økende utover i perioden. Dersom vi lykkes med å redusere kostnadene til driften, vil vedlikeholdet kunne styrkes. Bindinger og prioriteringer Statens vegvesen forutsetter en økning av midlene bundet i funksjonskontraktene i perioden. Bakgrnnen er erfaringer fra prisutviklingen i de siste årenes utlysninger. Med en forutsatt årlig ramme på 23 L mil kr vil midler til tyngre vedlikehold reduseres utover i perioden fordi bindingene øker SUM Funksjonskontrakter (Drift av veger): Funksjonskontrakter elektro: Strømutgifter: FerQekaier - Drift av fergekaier: SUM Bindinger: Vedlikehold Ramme Tildelingsmodellene tilsier at dekkevedlikeholdet bør ligge på om lag 40 mil kr pr år, og vedlikehold av bru/ kai på mil kr pr år. Øvrige vedlikeholdsmidler bør fordeles på dreneringstiltak, vedlikehold av vegutstyr og tunneler. Marginalvurderinger Usikkerhetene i behovsberegningene er svært store. Det er derfor det lite hensiktsmessig å sette opp detaljerte marginallister. Eventuelle endringer i rammen må i utgangspunktet brukes til å øke eller redusere ressursbruken til de oppgaver hvor anslag på behov viser seg å være for høye eller for lave. Drift av vegnettet bør alltid prioriteres, av hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet. Dette er de oppgavene som er lagt inn i funksjonskontraktene og de øvrige bindingene. Vedlikehold av store konstruksjoner som bru, kai og tunnel bør ikke utsettes for lenge. Da kan konstruksjonene få skader som har betydning for sikkerheten og i verste fall føre til behov for stenging av vegen. I tilegg vil reparasjonskostnadene øke vesentlig hvis vedlikeholdsoppgaver utsettes for lenge. Vedlikehold av deler av vegutstyret har stor betydning for trafikksikkerheten (for eksempel rekkverk, en del skilting, belysning, murer og stabilitetssikring). Slikt vedlikehold bør ikke utsettes. 17

23 Dekkevedlikehold og dreneringstiltak som ikke er akutte, kan utsettes noen tã år uten vesentlig fordyrelse og store konsekvenser for utvikling av bæreevnen. De største kortsiktige konsekvensene er spordannelser som kan ha betydning for sikerheten, og økte kostnader til lapping av hull i asfaltdekkene. Hvis vedlikehold av dreneringsanlegg og dekkevedlikeholdet nedprioriteres systematisk over mange år, bryes selve vegkonstrksjonen ned, bæreevnen blir redusert og det vil bli behov for bygging av ny veg, eller store utbedrings- og forsterkningstiltak på eksisterende veg. På grnn av underdekning over mange år har dekkevedlikeholdet inkludert nødvendig forarbeid vært nedprioritert, og dette er hovedutfordringen i det etterslepet vi har på hele vegnettet. Hvis rammen ikke dekker behovet til drift og vedlikehold må dekkevedlikehold, drenering og vedlikehold av vegutstyr som ikke har betydning for trafikksikkerheten reduseres. Da vil etterslepet fortsette å øke. Ved en økning av rammen i forhold til beregnede behov, bør økte vedlikeholdsmidler brukes til å utbedre drenering og forsterke vegen der bæreevnen er lav og trafikkbelastningen og betydningen for næringstransporter er stor. 5 Ferjedrift Forvaltningsreformen innebærer at ansvaret for 15 av dagens riksvegferjesamband i Nordland overføres til fylkeskommunen. Samferdselsdepartementet har i NTP lagt til grunn en videreføring av budsjett 2009 for kjøp av ferjetjenester i det nye fylkesvegnettet. På landbasis utgjør dette mill. kr som overføres til fylkene. Overføringene ti Nordland er 282 mil kr. Oversikt over status og framdrift for konkurranseutsetting av ferjesambandene er vist i følgende tabell. 18

24 Status og framdrift konkurranseutsetting Kostnader i 1000 kr / 2009 Ferjesamband Utlyst Kontrakts- Anbudssum Operatør periode per år (1000 kr.l2009) Rv 17 Nesna - Levang Veolia Transport Nord AlS Rv 17 Forøy-Agskardet Torghatten Nord AlS Rv 17 Jektvik - Sambandet lyst ut i pakke med Forøy - Kilboghamn Agskaret. Ovennevnte anbudssum gjelder drift av begge samband. Rv 82 Melbu-Fiskebøl Veolia Transport Nord AlS Rv 17 Vennesund-Holm Torghattens Trafikkselskap ASA Rv 17 Horn - Andalsvåg Sambandene Horn - Andalsvåg og Horn Rv 839 Horn-Igerøy- - Igerøy - Tjøtta ble lyst ut i pakke med Tjøtta Vennesund Holm og RV 771 Skei- Gutvik i N.Trlag. Anbudssum, kr , gjelder drift av de tre sambandene i Nordland Rv. 828 Flostad - Søvik 2009 (Høst) Sambandene Flostad - Søvik og Rv. 809 Sandnessjøen - Sandnessjøen - Dønna - Løkta lyses ut Dønna - Løkta 2009 Høst) som en felles anbuds pakke Rv 836 Stokkvågen- Træna 2009 (Høst) Sambandene Stokkvågen - Træna og Rv 836 Stokkvågen- Stokkvågen - Lovund lyses ut som en Lovund 2009 (Høst) felles anbudspakke. Rv 17 Tjøtta-Forvik 2009 (Høst) Rv 834 Festvåg-Misten 2009 (Høst) Rv 82 Andøy-Senja Planlagt lyst ut i pakke med Sognes - avklares Lødingen og Sodø- Røst- Værøy (Høst) Moskenes Rv 81 Svolvær-Skutvik Rv 808 Leirvika- Hemnesberget Fylkesvegsamband fra Prøvedrift som sommersamband. Utlysning avventes i forhold til avklaring etter sommersesongen Utlysning avventes i forhold til avklaring rundt byggestart og ferdigstillelse av Toventunnelen Det fremgår av tabellen at det per dags dato er gjennomført 4 anbudskonkurranser for 7 av de riksvegferjesamband som etter forvaltningsreformen overføres til fylkeskommunen. A v disse driftes i dag 4 samband i henhold til inngått anbudskontrakt. De tre øvrige samband har kontraktsoppstart i 20 L O. Fram til 20 L O inngår disse sambandene i rammetilskuddsordningen med årlige forhandlinger om tilskudd. Statens Vegvesen arbeider nå med konkurranseutsetting av øvrige samband i Nordland fylke. I henhold til framdriftsplan forventes konkurransegrnnlaget utlyst i løpet av høsten Sambandene vil lyses ut som 4 pakker, dvs. at flere samband ingår i en anbudspakke. Oppstart på disse kontraktene vil være L. januar Sambandet Andøy - Senja er i likhet med sambandet Botnhamn - Brensholm i Troms (Senjasambandene) et sommersamband som skal driftes på kommersielle betingelser. 19

25 Sambandet Andøy - Senja er planlagt lyst ut våren 2009 i pakke sammen med Bognes - Lødingen og Bodø - Moskenes. Det arbeides med avklaring av ansvarsforholdet mellom Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen. Det er forutsatt at staten dekker kapitalkostnadene. TIk ota e ostna der nye tyi fikesvej!leriesam ti b and' i N or dl an d 'Il,mi kroner Bundet opp i anbudskontrakter Rammetilskuddsordning (Forventet) Sum drift av nye fylkesvegsamband Tabellen viser fordeling mellom forventet tilskudd i henhold til rammetilskuddordningen og inngåtte kontrakter i gjennomførte og avgjorte anbudskonkurranser. Fra 2012 vil samtlige samband (eksklusive Hemnesberget - Leirvika, som er forutsatt lagt ned når ny rvo 78 åpnes i 2014) driftes og finansieres i henhold til anbudsordningen. Kostnader er ikke stipulert. L kommuneproposisjonen foreslås et økt årlig rammetilskudd til Nordland på 282 mill kroner til ferjedrift. Dette er 37 mill kroner mer enn beregnede årlige driftskostnader, men det er stor usikkerhet i beregnet kostnad i forhold til oljepris, kapitalkostnader og forhandlingsresultat. Kostnadsoverslag for rammetilskuddsordning er basert på en netto drivoljepris på kr. 4,47 per liter. Dagens rutetilbud er utviklet i henhold til krav i NTP Det er 4 samband i Nordland som ikke oppfyller dagens standardkrav. L St.meld. nr 16 Nasjonal Transportplan 20 L 0-20 L 9 er kravene til frekvens, åpningstid og kapasitet skjerpet. Det kan gjøres unntak for samband med store sesongsvingninger og lange samband. Det er kun to samband som tilfredsstiller de nye kravene. Det er spesielt kravet til åpningstid som ikke oppfylles. i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget for de samband som nå skal lyses ut på anbud vurderes behov for endring/økning i ruteproduksjonen i forhold til nye krav. L henhold til føringer fra Vegdirektoratet legges imidlertid krav fra gjeldende transportplan til grunn for samband som lyses ut i Investering 6.1 Investeringsstrategi Prioritering av investeringsmidler til det nye fylkesvegnettet i Nordland bør baseres på målsettinger i St.meld. nr. L 6 og fylkesplanen for Nordland, og fylkestingets vedtak i sak O L 8/09 føringer for arbeidet med handlingsprogrammet. Det er betydelige investeringsbehov på det nye fylkesvegnettet i Nordland knyttet til standardheving av veger og ferjekaier, rassikring, trafikksikkerhet, miljø, kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Det kreves store ressurser for å oppnå en tilfredsstillende bredde- og bæreevnestandard. Vi legger opp til å bruke strekningsvise investeringer til utbedring av sammenhengende ruter, 20