Komité 2 Innstilling vedr. utbygging av nytt legesenter.

Transkript

1 Komité 2 Innstilling vedr. utbygging av nytt legesenter.

2 Innhold 1. Innledning Oppnevning Mandat Arbeid i komiteen antall møter etc Komiteens anbefaling Komiteens flertallsinnstilling (3 medlemmer, Rognlien, Fredriksen og Findalen) Komiteens mindretallsinnstilling (2 medlemmer, Rundsveen og Tryggeset) Hvor mange legehjemler skal det opprettes Prinsipper for oppretting av legehjemler prosedyrer Behov for legehjemler antall innbyggere - økning i befolkning i turistsesongen etc Kostnader knyttet til opprettelse av nye legehjemler Behov for samhandling med andre helsetjenester/funksjoner Samlokalisering av tjenester Eie eller leie av lokaler Forholdet til lov og forskrifter om offentlige anskaffelser Oppsummering ang. offentlig anskaffelse Kostnadsvurderinger i forhold til leie kapitalutgifter og drift Kostnadsvurderinger i forhold til å realisere byggeprosjektet i egen regi Oppsummering Etablere et legesenter ved hvert av kommunens 2 omsorgssentra Beskrivelse av etablering av legesenter ved Forset Omsorgssenter og Follebu Omsorgssenter Etablering av legesenter ved eksisterende legelokaler ved Segalstad Bru Beskrivelse av etablering av legesenter ved eksisterende legelokaler Muligheter for senere utvidelser Administrativ anbefaling Konklusjon Komiteens innstilling Vedlegg 1, Uttalelse fra Karper, Hjelmstad og Jordhøy

3 1. Innledning Spørsmål om etablering av nytt legesenter i Gausdal var behandlet i formannskapet som sak nr. 81/11. Formannskapet vurderte de framlagte planene til å være for kostnadskrevende., og gav i sak 8/12 komite 2 et mandat til å utrede saken videre. 2. Oppnevning 2.1. Mandat Vedtak: Komite 2 gis følgende mandat i forbindelse med utredning av nytt legesenter i Gausdal: 1. Ta stilling til hvor mange legehjemler det skal opprettes lokaler for. 2. Utrede muligheten for å leie lokaler av private ved Segalstad Bru, og hva innebærer det av driftskostnader? 3. Se videre på alternativet med en redusert utbygging i forbindelse med dagens lokaler for lege og helsestasjon ved kommunesenteret. 4. Ta stilling til hvor mange funksjoner som skal samles i et nytt legesenter, og finne konsekvensen både faglig og økonomisk ved å eventuelt implementere dette på et senere tidspunkt. 5. Utrede muligheten for etablering av legekontor ved begge omsorgssentrene, herunder se på investerings- og driftskostnader. 6. Formannskap/kommunestyre får saken til behandling innen 1. juni Arbeid i komiteen antall møter etc. Komite 2 har gjennomført 4 møter, og fattet følgende vedtak: Komite 2 behandlet saken, saksnr. 1/12 den Behandling: Tormod Rognlien ble enstemmig valgt som saksordfører for fremlegging av saken til kommunestyret. Som første skritt avholdes et nytt møte i komiteen hvor det gis en bred informasjon om saksforholdet. Tidligere administrativ arbeidsgruppe supplert med ytterligere en rep fra legene forutsettes å delta i møtet. Vedtak/innstilling: Tormod Rognlien ble enstemmig valgt som saksordfører for fremlegging av saken til kommunestyret. Som første skritt avholdes et nytt møte i komiteen hvor det gis en bred informasjon om saksforholdet. Tidligere administrativ arbeidsgruppe supplert med ytterligere en rep fra legene forutsettes å delta i møtet. 2

4 Komite 2 behandlet saken, saksnr. 2/12 den Behandling: Med utgangspunkt i formannskapets mandat for komiteens arbeid ble ulike alternativer gjennomgått og drøftet uten at det ble fattet noe vedtak om utbyggingsmønster. Enighet om videre framdrift i saken som i vedtaket nedenfor. Vedtak/innstilling: Tormod ber kommunestyret om utsatt frist. Ber om orientering om sykehjemslegeproblematikk og TRUST-prosjektet, v/nils Holand. Utrede kommunens kostnad pr. legestilling. (utrede for 5, 6 og 7 stillinger) Beskrive funksjoner innen barn og familie samt hab/rehab. Leiekostnader for NAV-lokaler, evt. andre eksempler. Komite 2 behandlet saken, saksnr. 3/12 den Behandling: Vedtak/innstilling: Det legges opp til følgende videre behandling av saken: Aktivitet Dato: Kommentar Nytt møte i komiteen Et førsteutkast til innstilling utarbeides til møtet «Høring av komiteens foreløpige innstilling Legges inn tid som sikrer nødvendig politisk behandling og forankring av komiteens forslag Nytt møte i komiteen Utarbeidelse av endelig innstilling Kommunestyrebehandling Komite 2 behandlet saken, saksnr. 4/12 den Vedtak Det gjennomføres høring i de politiske partier og eldreråd/råd for funksjonshemmede. 3

5 Komite 2 behandlet saken, saksnr. 5/12 den Vedtak: Pkt. 6.5 Avsnitt 2(eie eller leie av lokaler): Endres, flertallets oppsummering tas inn. Pkt. 8.2, siste del ang. mandatets pkt. 4: Fjernes. Siste avsnitt i pkt. 9 fjernes. Det utarbeides nytt pkt. 5 (gamle pkt. 5 forflyttes) hvor mandatets pkt. 4 besvares i sin helhet. 5. Ta inn leieinntekter fra legene i pkt Ta inn forklaring på forkortelser. 3. Komiteens anbefaling 3.1.Komiteens flertallsinnstilling (3 medlemmer, Rognlien, Fredriksen og Findalen) Innstilling: Komiteen anbefaler etablering av totalt 6 legehjemler Det anbefales å søke i leiemarkedet etter plass til 6 eller flere leger, og helsestasjon. Det må legges vekt på arealeffektive lokaler, med gode muligheter for samhandling, og felles bruk innad. Flertallet i komiteen har kommet frem til at det mest fremtidsretta og funksjonelle alternativet ut i fra dagens forutsetninger, vil være a søke i leiemarkedet etter ledige lokaler for et legesenter. På den måten kan kommunens behov for arealer i større grad tilpasses det aktuelle behov. Vi vektlegger betydningen av a kunne tilby alle legene i Gausdal en mulighet til a bli en del av et robust fastlegemiljø med fokus på gode muligheter for samhandling. Ut i fra økonomiske årsaker har komiteen valgt a se bort i fra et alternativ om et «fullverdig helsehus» som inneholder en samlokalisering av alle relevante tjenester. Vart fokusområde har derfor vært a utrede ulike alternativer til legesenter, slik at vi kan ivareta legenes behov og sikre god rekruttering ved økning av legehjemler. Det er derfor viktig a ta med i betraktningen at vi på et senere tidspunkt kan fa behov for a utrede ytterligere løsninger for a samordne andre kommunale helsetjenester. I den forbindelse anser vi et leiealternativ som det mest fleksible både med tanke på økonomi, arealer og lokalisering. 3.2.Komiteens mindretallsinnstilling (2 medlemmer, Rundsveen og Tryggeset) Vår innstilling er å bygge, ikke leie. Argumentet vårt er at utgiftene blir de samme men på forskjellige budsjetter. Leie blir på driftsbudsjettet og eie blir på investeringsbudsjettet, men summa summarum så skal utgiftene betales uansett. Eier man, så sitter man igjen med et bygg, leier man har man ingen ting igjen. 4

6 Ved å bygge å eie føler vi at vi har bedre kontroll på eventuelle utvidelser. Ved å bygge ved eksisterende lokalitet blir det nærhet til andre helsetjenester og lettere å samarbeide dem i mellom. Fagpersonellet som har uttalt seg i saken ønsker nærhet til andre fagfelt, vi mener det er viktig å legge vekt på deres ønsker for det er tross alt deres arbeidsplass det handler om. Flertallet gikk inn for å fjerne to punkter som vi stemte i mot. Det var punkt 7.2 siste avsnitt. I mandatets pkt. 4 heter det: Ta stilling til hvor mange funksjoner som skal samles i et nytt legesenter, og finne konsekvensen både faglig og økonomisk ved å eventuelt implementere dette på et senere tidspunkt. Formannskapet har ved en tidligere behandling forkastet forslaget om bygging av et nytt felles helsehus; en fysisk samlokalisering av alle relevante tjenester. Kostnadsmessig var dette alternativet uaktuelt. Komiteen har derfor ikke sett hensiktsmessigheten av å utrede dette alternativet ytterligere. Komiteen har valg å fremme et forslag om å etablere et nytt legesenter, men lokalisert på en måte som sikrer best mulig samhandling med øvrige kommunale tjenester Og punkt 8 siste avsnitt. På bakgrunn av dette, og de vurderinger som er gjort i pkt. 4 tilrår administrasjonen at kommunen etablerer et legesenter med plass til fire leger ved administrasjonshuset, og i tillegg plass for helsestasjon. De to legeplassene i Forset beholdes inntil videre uforandret, jfr pkt Hvor mange legehjemler skal det opprettes 4.1. Prinsipper for oppretting av legehjemler prosedyrer I utgangspunktet må kommunen søke om opprettelse av nye legehjemler når det er nødvendig for å oppfylle kommunens forpliktelser overfor befolkningen. I en melding fra Direktoratet er det tidligere uttrykt at det normalt ikke gis avslag på søknader om opprettelse av legehjemler. Det er Helsedirektoratet som etter søknad tildeler legehjemler. Kommunen kan enten opprette en avtalehjemmel som innebærer at legen er en ren privat næringsdrivende finansiert gjennom refusjon fra folketrygda, egenbetaling fra pasientene og utbetaling av basistilskudd. Det forutsettes inngått særskilte avtaler med legen om lokalisering av praksis, deltakelse i legevakt, hjelpepersonell etc. I kurativ praksis er nok avtaler hovedmodellen. 5

7 Alternativt kan kommunen velge å opprette en legehjemmel på fastlønn, som innebærer at kommunen blir arbeidsgiver for vedkommende lege. Leger som er ansatt i kommunen er arbeidstakere og undergitt arbeidsgivers styringsrett. Kommunen ansetter og lønner nødvendig hjelpepersonell og mottar samtlige inntekter fra den kurative praksis. Det vises for øvrig til punktet økonomi under som angir mer i detalj forhold knyttet til økonomi ved de ulike modeller for organisering Behov for legehjemler antall innbyggere - økning i befolkning i turistsesongen etc. Kommunen har i dag 4 legehjemler. Samtlige leger er på avtalebasis og hver tilpliktet 20 % offentlige legetjenester. Tilplikta tjenester utgjør helsestasjonsvirksomhet, kommuneoverlegeoppgaver med samfunnsmedisinske oppgaver, skolehelsetjenester og tilsynsoppgaver ved kommunens institusjoner. Netto kurative legeressurser utgjør 3,2 stillingshjemmel. Innbyggertallet i kommunen er pr. dato Gausdal er enn betydelig turistkommune, og i de store høytidene/ferieperiodene vinterstid, 2 3 dobles kommunens innbyggertall. Dette har betydning for kommunens behov for helsetjenester. Mange gausdøler har arbeidsplassen sin utenfor kommunen og velger av den grunn fastlege utenfor kommunen (konsekvenser av det frie legevalg). Dette bidrar på sin side til et mindre press på de kommunale helsetjenester. Samlet sett er det imidlertid grunn til å regne med et noe større behov for legetjenester enn innbyggertallet alene skulle tilsi. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste behovet som skapes ved temporære økninger i folketallet i turistsesongene. Som ett av tiltakene som er foreslått gjennomført i regi av samhandlingsreformen er å etablere en egen sykehjemsmedisinsk enhet i regional regi. Dette innebærer at det frigjøres noe kurativ kapasitet. For Gausdal sin del utgjør dette i første omgang en 20 % kurativ ressurs. Tilsynslege ved Forset omsorgssenter fortsetter inntil videre i sin 20 % stilling. Det er naturlig å vurdere behovet for legetjenester med utgangspunktet i antall listepasienter, eller sagt på en annen måte; hvor mange leger må det være i kommunen for at kommunens innbyggere får de helsetjenester den har krav på? Fastlegen skal normalt ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste. Det kan inngås individuelle avtaler om kortere eller lengre lister, innenfor de rammer som fastsettes i sentral avtale. Lengre liste enn 2500 kan bare avtales for ett år av gangen. 6

8 Samtlige 4 leger i kommunen er i dag tilpliktet 20 % arbeid i kommunal tjenesteyting med 4-dagers kurativ arbeidsuke som resultat. Kommunens leger har i dag følgende pasientlister: Lege I : 1620 Lege II : 1187 Lege III : 1600 Lege IV : 1288 Sum listepasienter: 5695 Med virkning fra trer den nye fastlegeforskriften i verk. Hvordan de nye forskriftene vil virke totalt sett er noe uklart, men fra legehold anføres at det etableres rutiner og systemer som vil kunne bety noe mindre kurative ressurs med reduserte pasientlister som resultat. Flere av kommunens leger har signalisert at antall pasienter på listene er for høyt og at vi på sikt må akseptere lavere pasientantall pr. liste. Alle forhold tatt i betraktning tilsier et behov for 6 kurative legehjemler i Gausda Kostnader knyttet til opprettelse av nye legehjemler Det kan variere fra lege til lege hvorvidt de ønsker å samlokaliseres i et legesenter, eller ønsker å jobbe enkeltvis. Kommunen har likevel et bestemt inntrykk av at særlig nye unge leger ønsker samlokalisering. Argumenter i så måte kan værer. ønsker å ha fokus på sitt yrke, og i mindre grad ønsker administrative oppgaver ønsker ikke å være «bedriftseier» fellesskap med andre kollegaer større fleksibilitet mht. arbeidstid fordel for pasienter ved at man kan behandles av annen doktor ved senteret dersom legen er syk Samlokalisering vil kunne gi innsparinger mht. sambruk av rom, utstyr, programvarer og lisenser. Behovet for hjelpepersonell kan også reduseres. Grad av besparelse ved sambruk er imidlertid vanskelig å anslå. I tillegg kommer at driftsavtaler for leger kan utarbeides på mange ulike vis. Av dette følger at det er vanskelig å beregne eksakt hva kostnadene ved opprettelse av nye legehjemler blir. Litt avhengig av kontrakts- og avtaleforhold, antall listepasienter, mulig sambruk av hjelpepersonell og utstyr har vi gjort følgende beregninger: 7

9 Økte nettoutgifter(tall i hele tusen) for kommunen: 1 ny legehjemmel nye legehjemler 750 Hvorvidt man ønsker fast ansatte kommunale leger eller leger ansatt med driftsavtaler anses utgifts nøytralt.. Komiteens innstilling i forhold til etablering og drift av nytt legesenter vil være basert på overordnede og relativt sett grove anslag. Avhengig av resultatet av kommunestyrets behandling vil nye og langt mer detaljerte saker bli fremmet både i forhold til drift og investering. Blant annet er inntekter fra utleie av legekontorer ikke inkludert i overnevnte tall Behov for samhandling med andre helsetjenester/funksjoner Følgende «fagområder» er i dag lokalisert til kommunehuset med tette brukergrensesnitt opp mot legetjenesten: Helsesøstertjenesten PPT-tjenesten Barnevernstjenesten Psykiatritjenesten Habiliterinsgtjenesten Folkehelse Tildelingskontoret/koordinerende enhet Samla dreier dette seg om personer som direkte vil dra nytte av maksimal samlokalisering, inkl. samlokalisering med legetjenesten. Ikke minst legger samhandlingsreformen klare føringer i forhold til behovet for og nødvendigheten av større samhandling mellom de ulike fagområder lokalt. Dersom det skulle bli aktuelt å samlokalisere disse tjenestene sammen med legene utenfor kommunehuset vil det med andre ord være snakk om personer og ca. 450 kvm. 5. Samlokalisering av tjenester Forslag fra Fredriksen, Findalen, og Rognlien: I mandatets pkt. 4 heter det: Ta stilling til hvor mange funksjoner som skal samles i et nytt legesenter, og finne konsekvensen både faglig og økonomisk ved å eventuelt implementere dette på et senere tidspunkt. Hvor mange funksjoner som skal legges til et legesenter var utredet i forrige sak om legesenter. Det var da skissert en idealløsning med samlokaliseringa av alle tjenester. 8

10 En slik idealløsning har komiteen valgt å se bort ifra, av økonomiske årsaker. Det har derfor ikke lykkes komiteen å komme frem til en samlokalisering av flere tjenester enn leger og helsestasjon. Vi har derfor valgt å prioritere behovet for et legesenter primært. Dersom det skulle bli aktuelt å samlokalisere de tjenestene som i dag er lokalisert på kommunehuset sammen med legene på et senere tidspunkt, vil det være snakk om personer og ca. 450 kvm i tillegg. Følgende «fagområder» er i dag lokalisert til kommunehuset: Helsesøstertjenesten - PPT-tjenesten - Barnevernstjenesten - Psykiatritjenesten - Habiliterinsgtjenesten - Folkehelse - Tildelingskontoret/koordinerende enhet Samla dreier derfor dette seg om personer som direkte vil dra nytte av maksimal samlokalisering, inkl. samlokalisering med legetjenesten. Ikke minst legger samhandlingsreformen klare føringer i forhold til behovet for og nødvendigheten av større samhandling mellom de ulike fagområder lokalt. 6. Eie eller leie av lokaler 6.1. Forholdet til lov og forskrifter om offentlige anskaffelser Innkjøpsavdelingen har satt opp følgende om forholdet til Lov om offentlig anskaffelser (LOA) i hovedsak kopi fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) sine veiledere. Fra DIFI, anskaffelser.no om leie av bygg (Veileder) Juridiske betraktninger Leie av bygg unntatt fra forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) Inngåelse av leiekontrakt er unntatt fra (FOA) sine detaljerte bestemmelser om konkurransegjennomføring, jf. 1-3(2) bokstav b. Unntaket gjelder for leie av/ i bygg som eksisterer på kontraktstidspunktet. Unntaket gjelder sannsynligvis også for bygg som enda ikke er ferdigstilt, forutsatt at leietaker ikke har vesentlig innflytelse på byggeprosessen. Inngåelse av leiekontrakter i bygg som skal oppføres må antagelig anses som en bygge- og anleggskontrakt og derfor gjennomføres i henhold til forskriftens bestemmelser. For grensedragning mellom leiekontrakt unntatt fra forskriften og bygg- og anleggskontrakt underlagt forskriften, se FAD sin veileder pkt. 4.4 (siste avsnitt). Unntaket fra forskriften gjelder kun selve leiekontrakten slik at anskaffelse av en tilknyttet tjeneste, som f.eks. en meglertjeneste, må foretas i henhold til forskriftens bestemmelser. 9

11 Et annet spørsmål er i hvilken grad en leiekontrakt kan inkludere tjenester som kantinetjenester, vaktmestertjenester, rengjøringstjenester og likevel være unntatt forskriftens bestemmelser. Lov og forskrift løser ikke spørsmålet og det er heller ikke avklart i rettspraksis. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) drøfter problemstillingen i sak 2009/230. I den konkrete saken kom man til at de tilknyttede tjenestene ikke medførte at anskaffelsen var underlagt forskriftens bestemmelser. KOFA så i saken blant annet på verdien av de tilknyttede tjenestene vurdert opp mot verdien av leieforholdet, i hvilken grad den konkrete kontrakten hadde et grenseoverskridende element og i hvilken grad omgåelseshensyn gjorde seg gjeldene. LOA gjelder Etter gjeldene KOFA praksis gjelder Lov om offentlige anskaffelser (LOA) ved inngåelse av en leiekontrakt, se KOFA sak 2007/20 premiss Lovens grunnleggende krav om likebehandling, god forretningsskikk, konkurranse så langt det er mulig, forutberegnelighet, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet mv. gjelder altså også ved leie av bygg. Loven stiller i tillegg krav om at det skal tas hensyn til livsløpskostnader og miljø i planleggingsfasen, jf 6. Fra FADs veileder til offentlige anskaffelser , punkt 4.4. siste avsnitt: Bygge- og anleggskontrakt eller leiekontrakt? Kontrakter om erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom er unntatt fra forskriften, jf. 1-3 annet ledd bokstav b. For nærmere informasjon om unntaket vises det til kapittel 2. En problemstilling som kan oppstå er om avtaler hvor utleier først skal oppføre en bygning, eller gjøre vesentlige bygge- og anleggsarbeider etter at leieavtalen er inngått, er en reell leieavtale eller en bygge- og anleggskontrakt. Spørsmålet må avgjøres etter en helhetsvurdering hvor et viktig spørsmål er formålet med kontrakten og om formålet gjenspeiles i kontraktsbestemmelsene. Faren for omgåelse av regelverket bør her tillegges stor vekt. Sentrale momenter 76Momentene er hentet fra departementets fortolkningsuttalelse (brev til Buskerud fylkeskommune av 10. januar 1997) og er også omtalt i juridisk teori. Se blant annet Amdal og Roll-Matthiesen s. 97 og 98 og Dragsten og Lindalen s i denne totalvurderingen er: Oppdragsgivers påvirkning på byggearbeidene. Hvis oppdragsgiver har stor grad av påvirkning på arbeidet trekker dette i retning av at det er en bygge- og anleggskontrakt. Hvem som har risikoen for byggekostnadene, og fordeling av annen type risiko. Hvis leiesummen er fastsatt ut fra stipulerte kostnader og leverandøren må bære en stor del av risikoen for de faktiske byggekostnadene, taler dette for at det er en ordinær leieavtale. Formålet med bygget. Stor grad av spesialtilpasning til oppdragsgivers behov kan tale for at det er et bygge- og anleggsarbeid. Hvis spesialtilpasningene til oppdragsgivers behov ikke kan gjøres i eksisterende bygningsmasse, og leverandøren må oppføre nybygg, er dette et ekstra moment som trekker i retning av at det er en bygge- og anleggskontrakt. Kontraktens varighet. En kortvarig avtale kan trekke i retning av at det foreligger en leiekontrakt. 10

12 En opsjon for oppdragsgiver til å kjøpe bygget kan tale for at det er et bygge- og anleggsarbeid. Hvis leverandør skal beholde areal i bygget selv, og eventuelt leie dette ut til andre, taler dette i retning av at det er en leiekontrakt Oppsummering ang. offentlig anskaffelse. Ved leie av lokaler, må man ta hensyn til Lov om offentlig anskaffelses med tilhørende forskrift. Leie av eksisterende lokaler er unntatt fra forskriften, men loven gjelder. Ved leieavtaler hvor utleier skal utføre vesentlige byggeoppgaver må det gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om hvorvidt det er en reell leiekontrakt, eller en bygge- og anleggskontrakt. I begge tilfeller gjelder imidlertid lovens generelle krav om at kommunen skal utvise god forretningsskikk og likebehandling. Det som gjøres skal være forutberegnelig, gjennomsiktig og etterprøvbart. Det skal være konkurranse så langt det er mulig Kostnadsvurderinger i forhold til leie kapitalutgifter og drift Kommunen har anledning til å undersøke i markedet ang. leiepriser for nødvendig bygningsmasse. Dette vil da være en markedsundersøkelse som selvfølgelig ikke vil være bindende for noen av partene, men vil være en pekepinn for prisnivået. Mulighetene for å leie denne type lokaler i Gausdal er noe begrenset. Ved Segalstad bru er det likevel mulig å finne flere aktuelle utleiere. Etter en ringerunde, ser prisnivået ut til å variere mellom kr og opp til kr pr m 2 og år. Her skal det presiseres at legekontor er litt spesielt ved at det er mange små rom (mange delevegger) og at det er en stor andel av vann- og avløpsinstallasjon. De rimeligste eksemplene er en litt annen bygningstype enn det som kommunen etterspør i denne sammenheng, og synes derfor ikke helt relevante i denne sammenhengen. I de videre vurderinger legger vi til grunn en leiepris på kr pr m2 pr år. I tillegg til selve husleien, må kommunen bekoste, innvendig vedlikehold og renhold, samt innkjøp og vedlikehold av utstyr og innredninger. Med disse kostnadene inkludert vil man måtte legge til grunn en årlig kostnad på kr 2350 pr m2. For et areal på 590 m2, vil dette gi en årlig kostnad på kr Ved disse henvendelsene er det lagt til grunn et arealbehov i to alternativer, siden det kan være aktuelt å leie arealer også til helsestasjonen. Antatt arealbehov er således på hhv ca. 370 m 2 og 590 m 2, jfr. pkt Hvorvidt kommunen ønsker det ene eller det andre alternativet, ser ikke ut til å ha vesentlig betydning for leieprisen pr m2. 11

13 6.4. Kostnadsvurderinger i forhold til å realisere byggeprosjektet i egen regi Ved å bygge i egen regi vil kommunen selvfølgelig ha alle kostnader forbundet med bygging og framtidig forvaltning, drift og vedlikehold. På dette stadiet i prosessene er det naturlig å benytte enhetspriser for å gi et anslag over kostnadene som er forbundet med byggeprosjektet, jfr. pkt. 5 og 6. Kommunen forvalter selv en betydelig bygningsmasse. Det er da naturlig å sammenligne ressursbruken knyttet til kommunens egne bygg med leiekostnadene. For beregning av kapitalkostnader er det lagt til grunn serielån med avdragstid på 25 år for hele investeringsbehovet, og det er benyttet 3,5 % rente. Etter denne beregningsmodellen vil kapitalkostnadene være størst i starten for deretter å synke i takt med restlånet. Dette vil gi en kostnad første år inkl. forvaltning, drift og vedlikehold på kr pr m2, totalt kr for 590 m2 Gjennomsnitt for de 10 første år inkl. forvaltning, drift og vedlikehold er kr pr m2, totalt kr for 590 m2. I eksemplet over er det lagt til grunn at man ved å leie lokaler finner en fornuftig bruk av de eide lokalene som da vil frigjøres. Det er så langt ikke gjort noen vurderinger av dette. Det er ovenfor avklart at det er tilnærmet kostnadsnøytralt om kommunen eier eller leier arealer til legesenter. Hvilke andre faktorer vil da være avgjørende i forhold til samme problemstillingene? Leie kan gi større fleksibilitet. Kommunens behov for arealer kan i større grad tilpasses det aktuelle behov muligheter for skreddersøm og tilpasninger vil kunne øke. Uforutsigbarhet i behov(volum) og funksjonalitet vil tale for et leieforhold. Spesialt relevant blir dette dersom det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har behov for denne type arealer(tjenester) ved utgang av leietiden; for eksempel etter 10 år. Tilsvarende vil det være hensiktsmessig å bygge i egenregi (eie) når det er stor forutsigbarhet i framtidige behov. Dagens legekontorer ved kommunehuset er bygget i 1977 og er fortsatt, etter 35 år, godt tjenlige til formålet, m.a.o. en fornuftig prioritering i sin tid. Hva så i forhold til framtidig utvikling av legetjenesten? Kan vi forvente store endringer i funksjonalitet og volumer? Dette er vanskelig spørsmål å svare på og som det ikke kan gis eksakte svar på. Det som synes klart er at selve kommunerollen endres. Vi får et større og mer direkte ansvar for den lokale helsepolitikken - herunder legetjenestene. Og en større del av helseoppgavene skal løses i den enkelte kommune. Av dette kan det være grunn til å slutte at kommunehelsetjenesten-inkl. legetjenesten på sikt vil ha økt behov for arealer og ressurser. Mao må vi ta høyde for at behovet for leger og annet helsepersonell på sikt vil øke. Et annet tydelig utviklingstrekk er behovet for bedre lokal samhandling mellom de ulike deltjenester; etablere gode og robuste samhandlingsarenaer. Videre får kommunen en betydelig 12

14 utfordring i forhold til å jobbe systematisk med tiltak rundt forbyggende helsearbeid og folkehelsearbeid Oppsummering Med de usikkerheter som nevnt vil det være tilnærmet kostnads-nøytralt om kommunen eier eller leier lokalene. I foreliggende sak konkluderes med at arealbehovet løses ved å leie nødvendige lokaler. 7. Etablere et legesenter ved hvert av kommunens 2 omsorgssentra I det følgende er det sett på to alternative løsninger for å huse legene. Alternativ 1 omfatter etablering av tre legeplasser i Follebu og tre i Forset. I dette alternativet er helsestasjonen adskilt fra legekontorene, ved at den beholdes i eksisterende lokaler ved Seg bru. Alternativ 2 omfatter fire leger ved Seg. Bru og 2 legekontorer beholdes uforandret i Forset. Helsestasjonen i tilknytning til legekontorene ved Seg bru. Arealbehovene er gjennomgående løselige anslag, uten at løsningene er gjennomarbeidet, hverken av brukermiljøene eller av arkitekt. Det må presiseres at dette er grove anslag på forstudienivå. Gjennomføring av et forprosjekt vil kunne fastsette løsninger og kostnader på et noe mer nøyaktig nivå Beskrivelse av etablering av legesenter ved Forset Omsorgssenter og Follebu Omsorgssenter. Det er sett på muligheten for å etablere lokaler for 3 leger ved dagens legelokaler i tilknytning til Forset omsorgssenter. Dagens lokaler huser 2 leger. Det vil være behov for en del ombygging av lokalene for å organisere og utnytte arealene bedre, og bygningsmassen må utvides med minimum 50 m2. Dette vil generere følgende kostnader: Enhetspris Areal Nybygg Ombygging Mva SUM Denne løsningen omfatter også etablering av lokaler for 3 leger ved Follebu omsorgssenter. Dette vil antagelig kunne plasseres på nord vestsiden av dagens bygningsmasse, på bakkeplan og samme nivå som «kjellerstua». Dette vil generere følgende kostnader: 13

15 Enhetspris Areal Nybygg 300 m Mva Sum Totalt vil denne løsningen medføre et investeringsbehov på drøyt 15 millioner. 8. Etablering av legesenter ved eksisterende legelokaler ved Segalstad Bru 8.1. Beskrivelse av etablering av legesenter ved eksisterende legelokaler Det vil ved en ombygging og utvidelse av dagens legekontor og helsestasjon ved administrasjonshuset ved Segalstad Bru være fullt mulig å få plass til 4 leger og helsestasjon. I denne modellen er det tenkt at de 2 legene som i dag har lokaler i tilknytning til Forset omsorgssenter blir værende der inntil videre. Siste alternativet som er sett på er at det oppføres et tilbygg vestover i tilknytning til dagens helsestasjon Helsestasjonen flyttes ut i det nye tilbygget, og dagens lokaler for lege og helsestasjon bygges om til lokaler for 4 leger. Behovet for tilbygg er anslått til ca. 220 m2. Beskrivelse Enhetspris Areal Sum Arealbehov 4 leger ombygging Arealbehov helsestasjon, nybygg Mva Kostnad Muligheter for senere utvidelser Løsningen som skisseres gir på lang sikt ikke en tilfredsstillende løsning arealmessig sett. Løsningen som skisseres gir rom for 4 leger med nødvendig hjelpepersonell. På lenger sikt ser en for seg en samlokalisering av også de to legene som er foreslått lokalisert til Forset Omsorgssenter. Det er flere måter å løse framtidig arealbehovet på. Primært ser komiteen for seg at man løser framtidig arealbehov ved bygge på en eventuelt to etasjer til. Komiteen har ikke utredet dette alternativet ytterligere, men nøyer seg med å vise til at det finnes realistiske og løsbare alternativer for framtidig utvidelse. Alternativ vil det være mulig å bygge ut på bakkeplan nordover fra eksisterende helsestasjon/legekontorer. Dette forutsetter omlegging av interne gangvegløsninger og at man omdisponerer og endrer deler av grønntstrukturen i området. Endringene anses løsbare både rent praktisk og reguleringsmessig. 14

16 Det vil være betydelige usikkerhet knyttet til kostnader ved et påbygg/nybygg fram i tid, men en velger å benytte nå-priser. Ved påbygg av en ny etasje er arealene gitt, 220 kvm. Ved en utbygging nordover på bakkeplan anslås arealbehovet til ca. 100 kvm. Dette gir følgende kostandsalternativer: Beskrivelse Enhetspris Areal Sum Påbygg ytterligere en etg på helsestasjon Mva Kostnad Beskrivelse Enhetspris Areal Sum Nybygg nordover fra eks. helsestasjon Mva Kostnad Administrativ anbefaling. Av det ovenstående framgår at alternativet med å etablere legesenter for fire leger ved Seg bru medfører minst investering. Fagpersonell innenfor berørte fagfelt er meget tydelige på at en etablering av legekontor knyttet til sykehjemmene ikke hverken er fremtidsrettet, ønskelig eller forenlig med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen peker nettopp på å styrke samhandling og optimalisere tiltak rundt forebyggende helsearbeid og folkehelse. De mener dette best gjøres ved å (i størst mulig grad) samlokalisere krefter som arbeider med disse formålene. De tenker derfor at en lokalisering av legesenter i umiddelbar nærhet av kommunale forbyggende helsetjenester er optimalt. 10. Konklusjon Komiteens innstilling Komiteen anbefaler etablering av totalt 6 legehjemler Det anbefales å søke i leiemarkedet etter plass til 6 eller flere leger, og helsestasjon. Det må legges vekt på arealeffektive lokaler, med gode muligheter for samhandling, og felles bruk innad. 15

17 11. Vedlegg 1, Uttalelse fra Karper, Hjelmstad og Jordhøy Notat i forbindelse utredning / helsesenter 1. Etablering av legesenter og rekruttering av leger (første prioritet) Vi erkjenner at vi ikke per dato får til den store løsningen med et komplett tverrfaglig helsesenter. Dermed blir det viktig å ha fokus på det som er mest tidskritisk nå, nemlig å få etablert et legesenter snarest mulig. En ønsker at et slikt legesenter bør tilrettelegges med tanke på fremtiden, og slik gi gode arbeidsforhold og forutsetninger for kommunens fremtidige fastleger. Legesenteret bør plasseres sentralt på Segalstad Bru, med umiddelbar nærhet til sentrale servicefunksjoner (drosjesentral, buss stopp, kommunale tjenester osv.). For at et slikt legesenter skal være framtidsrettet og robust, og blir en god løsning, bør det tilrettelegges for 5-6 legekontorer. De fleste (yngre) leger ønsker i dag en samlokalisert praksis. Dette gir muligheter, både i forhold til faglig utvikling og samarbeid med andre. Å være samlokalisert, gir også muligheter og fleksibilitet til å ta videreutdanning og arbeid mer prosjektbasert i perioder. Dette vil være en måte å organisere legetjenesten på som gjør det lettere å rekruttere leger, samt beholde denne viktige faggruppen. Å ha stabilitet og forutsigbarhet i denne tjenesten, betyr mye, først og fremst for innbyggerne i kommunen, men også for de kommunale tjenestene. Fra faglig ståsted ønsker vi å være tydelige på at en etablering av legekontor knyttet til sykehjemmene ikke hverken er fremtidsrettet, ønskelig eller forenlig med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen peker nettopp på å styrke samhandling og optimalisere tiltak rundt forebyggende helsearbeid og folkehelse. Vi mener dette best gjøres ved å (i størst mulig grad) samlokalisere krefter som arbeider med disse formålene. Vi tenker derfor at en lokalisering av legesenter i umiddelbar nærhet av kommunale forbyggende helsetjenester er optimalt. 2. Faggruppenes innspill i forhold til ønske om framtidig helse senter Selv om vi ikke får et samordnet helsesenter i dag, ønsker vi en modell som kan videreutvikles til helsesenter. Vi ønsker her å gi en oversikt over hvilke tjenester det vil være gunstig å samlokalisere. Helsetjenestene som kan være aktuelle er: Fysioterapi tjeneste (fastlønnede og driftsavtaler) Ergoterapi tjeneste Psykiatritjeneste / voksne Habiliteringstjenester (primært voksne) Folkehelse (frisklivsveileder og folkehelsekoordinator, til sammen 90% stilling) Helsestasjon/skolehelse Jordmordtjeneste Barnefysioterapi Miljøterapi/psykisk helse barn/unge Kommunepsykolog 16

18 Barnevern/PPT Av tjenestene som er nevnt her, er rehabiliteringstjenester, forbyggende og helsefremmende tjenester (folkehelse, frisklivsentral osv.), psykiatritjenester, helsestasjon med jordmor, psykolog, barnefysio og miljøterapi/psykisk helse barn/unge, de mest relevante tjenester å plassere inn i et helsesenter. I samband med ny folkehelselov og føringer i samhandlingsreformen, ligger det en klar ambisjon om å samordne de ulike kommunale tjenestene bedre, for slik å styrke samarbeid på tvers til brukers beste. Ved å samlokalisere helsetjenester med fastlegetjenesten, har en et langt bedre utgangspunkt for samarbeid og samordning enn det man har i dag. En tenker seg også at en slik samlokalisering med fordel kan inkludere privat-praktiserende fysioterapeuter. Dagens situasjon for de ulike helsetjenestene i hab-rehab-enheten er at de er oppdelt og spredt, og dette legger ikke optimalt til rette for samarbeid og samordning. Tjenestene kan slik framstå som fragmenterte, noe som også vises til som lite hensiktsmessig i et brukerperspektiv. Fysioterapitjenesten for voksne har i dag base ved Follebu omsorgssenter, mens den ene fastlønnede fysioterapeuten også arbeider på Forseth omsorgssenter. Ergoterapitjenesten er kontor ved Follebu omsorgssenter, men har hele befolkningen som nedslagsfelt. Dagens lokalisering gir et godt utgangspunkt for oppfølging av noen pasientgrupper, men er mindre heldig for andre. Vi mener en samlokalisering av kommunens terapeuter (herunder fastlønnede og privatpraktiserende fysioterapeuter) og fastleger både kunne legge til rette for bedre samhandling rundt bruker, bedre faglig helhetstenkning og et spennende fagmiljø. Legene er viktige premissleverandører i en helsekontekst. Deres bidrag og kunnskap vil være sentrale, både i forhold til å utvikle gode folkehelsetiltak og til tverrfaglig samhandling. Pr i dag har vi en samlokalisering mellom helsestasjonstjenestene, jordmor og kommunelegen. Vi ser at det er en stor fordel for samarbeidet at det er kort avstand mellom tjenestene. I tiden framover vil en videreutvikling av samhandling gå i retning av etablering av flere lavterskeltilbud som del av forebyggingstanken i samhandlingsreformen. Et nærere samarbeid mellom fastleger, kommunepsykolog, psykisk helse og helsestasjon/jordmor/barnevern m.fl. i form av for eksempel et familieteam er en naturlig utvikling. Dette vil kreve at de ulike ansatte samhandler tett på daglig basis på tvers en enhetsgrenser. En fragmentering i form av en løsning der legene blir fordelt på de to omsorgssentrene vil ikke føre oss i en slik retning av bedre helhetstenkning. Ny lov om Folkehelse av legger et tydelig helhetsansvar for folkehelse over på kommunene. Når det gjelder folkehelsearbeid, møter i dag kommunene andre krav enn tidligere i måten å arbeide på; folkehelsearbeidet skal være målrettet og systematisk. I et framtidsperspektiv vil det etableres nye stillinger knyttet til folkehelse i kommunene. Gausdal kommune ansetter nå en 50 % stilling for folkehelsekoordinator. Det er særs viktig at denne stillingen ikke lokaliseres tilfeldig, men at den knyttes opp til, og lokaliseres sammen med lignende fagområder og fagnettverk. Frisklivsveileder har til nå vært plassert i 3.etg på Rådhuset. Frisklivsveileder har fastlegene som rekvirerende instans til sin tjeneste, og en tettere lokalisering opp mot disse ville helt klart være fordelaktig. Dette viser også erfaring fra andre kommuner. Å samlokalisere fastleger, fysioterapeuter og andre som arbeider med forebyggende og helsefremmende helse, vi legge til rette for samhandling og utvikling av effektive folkehelsetiltak. Gausdal kommune innehar mange engasjerte fagfolk og mye kompetanse. Det gjelder å organisere denne slik at den gir synergieffekter. Et minimum for å oppnå dette er for det første 17

19 å ikke fordele/etablere legetjenestene på flere ulike steder. For det andre bør det være umiddelbar nærhet mellom legene, helsestasjonstjenestene, kommunepsykolog, psykiatritjeneste og folkehelse, ettersom dette er tjenester som er gjensidig avhengige av nær samhandling for å yte gode tjenester til innbyggerne våre. Det må også tilstrebes at fysio- og ergoterapitjenestene gis mulighet til samme nære samhandling med de øvrige tjenester. Vi ønsker å presisere viktigheten av å tenke langsiktig i denne saken, og legge planer for etablering av et helsesenter på sikt. Et argument i denne sammenheng er behovet for kompetente medarbeidere i framtiden. Samhandlingsreformen krever at vi skal løse flere helseoppgaver og bygge opp ny kompetanse i kommunene i årene framover. Vi mener at å utvikle gode fagmiljøer (der en også kan lære av andre) vil være en suksessfaktor i framtiden. Dette fordi det å ha gode og samlokaliserte fagmiljøer vil virke inn på hvordan vi som kommune klarer å trekke til oss flinke fagfolk. Dette gjelder både for leger og andre faggrupper i helsetjenesten. Med dette som bakteppe ønsker vi fortsatt å ha et mål om å etablere et helsesenter (i nærhet av legesenter ved Segalstad) i framtida, selv om vi ikke får til dette i dag. Gausdal / E. Jordhøy, N. Hjelmstad, S. Karper 18