Manglar midlar. Næravisa. Idol-feber. Vi er òg på nett: er der som takk for at hun gjorde en elendig opptreden Leder, side 2.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manglar midlar. Næravisa. Idol-feber. Vi er òg på nett: er der som takk for at hun gjorde en elendig opptreden Leder, side 2."

Transkript

1 NA Næravisa Deltakeren er der som takk for at hun gjorde en elendig opptreden Leder, side 2 Idol-feber Hallgrim Nybø fra Ørsta har overlevd Idol-sirkuset så langt. Side 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 11 Onsdag 26. september 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Manglar midlar Førde-effekt Volda/Ørsta kan få Førde-effekt, mener tidligere hotelldirektør Eivind Grov. Side 13 Folketomt Folk har svikta gågata i Ørsta etter at Amfisenteret åpna. Side 6 og 7 Enige på miljødebatt Odd Einar Dørum og Hans Olav Myklebust. Side 14 Sjølv om Volda vidaregåande skule pussar opp for førti millionar kroner er dette ikkje nok til å sikre elevane arbeidsvilkår i tråd med lova. Vi er òg på nett: Heile 18 av 25 skular rapporterar til dels omfattande brot på krav og standard. Side 4

2 2 NA Næravisa meiner Mobbing som underholdning Mens skolene gjør sitt beste for å forebygge mobbing og ukultur blant elevene, gjør fjortisenes populærkulturelle institusjon (les: Idol) sitt beste for å bryte ned alt smårollingene har lært. Men det er ukult å vifte med pekefingeren, Idol er nemlig et rent underholdningsprogram, og mange er de som mener at ungdommene som deltar selv må ta ansvar for det de begir seg ut på. Greit nok det. Idoldeltaker Hallgrim Nybø forteller imidlertid til Næravisa at det ikke bare er de beste som plukkes ut til å møte dommerne, men også de desidert verste. For deretter å drites vannrett ut på riksdekkende tv. For underholdningens skyld. At dommerne reagerer med å si ting som Hva gjør du her?! Du kan jo ikke synge! kunne ikke blitt mer paradoksalt - og kynisk. Jo, deltakeren er der som takk for en elendig opptreden. For at dommerne kan stille henne ydmykende og selvbesvarende spørsmål og dermed lage god tv. Hvis dette skal gi noen som helst slags mening, må det være at mobbing av unge er lik god underholdning for unge. Flere er de som gjemmer seg bak en pute når det høres slik skjærende kråkesang fra tv en akkompagnert av håpløse armbevegelser. Det blir rett og slett for pinlig. Si hva du vil, men de unge vet ikke alltid sitt eget beste. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa onsdag 26. september 2007 Klangbotnen i tilveret Illustrasjon: Stein- Christian Fagerbakken. Kva skal vi med kunst? Treng vi eigentleg filmar som tilbyr noko meir enn underhaldning, musikk som ikkje kan dansast til og bøker som ikkje berre er spanande? Desse spørsmåla har nok dei med interesse for kunst stilt seg, og også dei som ikkje bryr seg noko særleg. For kva er det som gjer at eit verk er meir verdt enn eit anna? Det enklaste er sjølvsagt å forklare kva kunst ikkje er. Underhaldning står i skarp kontrast til kunst fordi det gir eit avbrekk, ei frakobling frå røynda. Det viktige i både biletkunst, film, musikk og litteratur er å gi auka erkjenning. Ikkje dermed sånn at eg meiner kunst må vere oppbyggeleg, og gje mottakaren ei form for lærdom. Ein av dei største komponistane frå USA, John Cage, meinte at kunsten ikkje hadde noko verdi utover seg sjølv. Han skreiv i boka Silence: Ingenting oppnår ein ved å skrive eit stykke musikk. Ingenting oppnår ein ved å framføre eit stykke musikk. Ingenting oppnår ein ved å høyre eit stykke musikk. Gitt dette: Øyrene våre er i perfekt form. Dette er inga negativ erkjenning, tvert imot er han inne på noko av det som gjer at kunsten er så verdifull. Han har korkje ein nyttig eller opplærande funksjon, og kan aldri bli eit veleigna reiskap for formidling av politikk. Då vil kunsten bli redusert til ein komplisert måte å uttrykke enkle tankar på. Men viss kunst ikkje gjev nokonting, kva er vitsen med han då? Klangbotnen i tilveret. Enklare kan det ikkje formulerast, kunsten tilfører ein djubde i kvardagen. Utan musikken, litteraturen og målarkunst hadde vi ikkje vore meir enn dyr med ei særs god evne til å finne løysinger på problem. Mennesket er det einaste dyret som lagar musikk. Fuglane plystrar riktignok sine trillar, men dei driv ingen skapande verksemd. Sjølv om svarttrost nok verkar ganske fri i sine melodiar, er han omtrent like bunden som dei andre fuglane. Det er ikkje eit mål i seg sjølv å oppretthalde tradisjonar. Einskilde tenkjer at dei store komponistane, dei klassiske målarane er meir verdt enn dei vi har i samtida. Det er både rett og gale. Vi treng ikkje følgje mønstra vi har fått frå forfedra våre, som svarttrosten og andre fuglar må. Vår generasjon må finne eigne uttrykksformer, ikkje berre ta til seg dei som finst frå før. Men det betyr ikkje at ein skal bryte med alt som har blitt gjort tidlegare. Det er like galt å ukritisk opponere mot tradisjonen som å ta til seg alt utan å sette spørjeteikn. Sidan kunstsynet i stor grad endrar seg frå generasjon til generasjon, blir kva som er høg kunst og kva som er låg òg noko som forandrar seg. Men einskilde kjenneteikn er uforanderlege. Kunstnarisk verdi er ikkje knytt til kor vakkert eit verk er. Ei heller i kor stor grad kunstnaren evner å speile røyndomen. Det viktigaste eit kunstverk kan gjere er å få oss til å bruke ein annan del av hjerna enn vi gjer til vanleg. Kunsten bryt med den rasjonelle kvardagen, og gir menneskelivet ein djupare dimensjon. Ein klangbotn i tilveret. ANDREAS ERVIK Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Hilde Staalesen Lilleøren Redaksjonen: Marthe Berge, Line Brustad, Øystein Eian, Andreas Nilsen Ervik, Håvard Fossum, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Ingvild Myklebust, Jenny Arge Sandvik, Sissel Iren Skjerdal, Sverre Øvrelid Steen, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa onsdag 26. september Vil avskaffe mediereglementet I nesten to år har Volda kommune hatt eit omdiskutert mediereglement. I valkampen lovde listetoppane at dei ville endre reglementet. Er dei villige til å halde løftet? SISSEL IREN SKJERDAL INGVILD MYKLEBUST Det omstridde mediereglementet som gjeld for kommunalt tilsette i Volda, er med på å innskrenke ytringsfridomen. Dei tilsette i kommunen vert i dag nemleg pålagde å avstå frå negativ kritkk på vedtekne saker. Dei har heller ikkje lov til å svare på lesarbrev, eller å uttale seg som fagpersonar innan eige felt. Vil ta opp saka Mediereglementet har vore eit heitt tema. Det kom særleg fram i valkampen. Då måtte listetoppane svare på kva dei ville gjere med reglementet etter valet. Tidlegare har ordførar Ragnhild Aarflot Kalland forsvart ytringsreglementet. No har ho endra syn, men ser ikkje på det som noko hastesak. Vi skal setje saka på dagsorden, men eg ser ikkje på det som noko hastesak. Vi har ikkje fått innspel frå dei tilsette som tilseier at denne saka må opp no. No utover hausten vil kommunestyret vere opptekne av budsjettarbeid, så eg ser ikkje for meg at saka om mediereglementet kjem opp før etter nyttår, seier Aarflot Kalland. Etter valet Etter valet har senterpartiet inngått i eit valteknisk samarbeid med Frp, Krf og Høgre. Dei nye samarbeidspartia til senterpartiet meiner derimot at saka bør kome opp så fort som råd. Det er ingen grunn til å utsetje denne saka. Eg, eller nokon andre i Frp, vil ta opp saka. Mest truleg vert dette etter at NO VERT DET ENDRING: Ragnhild Aarflot Kalland, Sp (foto: Andreas Ervik), Arild Iversen, Krf (foto: Line Brustad), Audun Høidal, Høgre (foto: privat) og Roald Espset, Frp (foto: Line Brustad)lovar å halde løfta frå valkampen om å endre mediereglementet. det nye kommunestyret er konstituert 25. oktober, seier Roald Espset (Frp). Har ikkje fungert Eg trur nok ikkje at føremålet med reglementet var å innsnevre ytringsfridomen. Det var meint som nokre køyrereglar for kommunalt tilsette. Når det viser seg i praksis at dette reglementet ikkje fungerer, så ser eg ingen grunn til at det bør vere der, seier Arild Iversen (Krf). Då eg var med på å vedta reglementet, meinte eg at det ville ivareta full ytringsfridom. I ettertid har det kome kritiske merknadar, noko som gjer at vi vil sjå på saka på nytt, seier Aarflot Kalland. Vil fjerne reglementet Samarbeidspartia til senterpartiet vil gjere meir enn berre å sjå på saka på nytt. Dei vil gå inn for å fjerne heile reglementet. Eg ynskjer at dei som har meiningar, skal få uttale seg, seier Audun Høidal (Høgre). Eg vil kort og godt ta vekk heile reglementet. Det er heilt unødvendig med eit ytringsreglement. Viss ein ikkje har underteikna teieplikt, så er det ingen grunn til å legge band på ytringsfridomen til kommunetilsette i Volda kommune, meiner Espset. Han meiner at alle ytringar må vere lov, så lenge dei ikkje er ærekrenkande, blasfemiske, rasistiske eller trugar riket sin tryggleik. Òg Arild Iversen (Krf) er samd i dette. Nei, det er ingen grunn til at Volda kommune skal ha eit reglement som bryt med demokratiske rettar. Dersom det viser seg at vi ikkje treng eit slikt Bakgrunn reglement, så er det heller ingenting i vegen for å fjerne det. Det meiner eg vi bør gjere dersom det bryt med demokratiske prinsipp, seier Iversen. For eit par år sidan vart ein tilsett i Volda kommune refsa av rådmannen/administrasjonssjefen for å ha publisert eit lesarinnlegg i lokalavisa Møre om barnehagesituasjonen i Volda. Etter denne saka innførte kommunestyret eit nytt pressereglement. I ettertid har det vorte retta sterk kritikk mot dette reglementet. Kritikarar meiner det er med på å skrenke inn ytringsfridommen til dei kommunalt tilsette. Saka har vakt rikspolitisk interesse. No vil Volda-politikarane sjå på saka på nytt. Retningsliner for mediekontakt for tilsette i Volda kommune: 1. Volda kommune skal praktisere ein aktiv og publikumsretta informasjon. Meiroffentlegheit skal nyttast i størst mogeleg grad. Førespurnader frå media skal møtast med openheit, og kommentarar skal gjevast så raskt som mogeleg. 4. Alle tilsette i Volda kommune har full ytringsfridom som privatpersonar. Tilsette som er deltakarar i den offentlege samfunnsdebatten om Volda kommune sine ansvarsområde har ei sjølvstendig plikt til å presisere andsynes media at dei uttalar seg som privatpersonar. 5. Tilsette skal vere lojale mot Volda kommune sine politiske og administrative vedtak. Kritikk som gjeld eige fagområde og eigen arbeidsplass/avdeling skal ein prøve å løyse tenesteveg. 7. Som hovudregel skal det ikkje svarast på lesarbrev i avisene. Dersom eit lesarbrev inneheld faktafeil, kan dette korrigerast i eit lesarbrev frå kommunen, men berre etter samråd med avdelingsleiar, stabsleiar eller administrasjonssjef.

4 4 Næravisa onsdag 26. september 2007 Volda videregåande ikkje godkjent No byggjer Volda vidaregåande skule ut for førti millionar kroner. Det er ikkje nok til å sikre elevane ved skulen ein arbeidsplass i tråd med lova. INGVILD MYKLEBUST SISSEL IREN SKJERDAL Skulen er ikkje godkjent etter miljørett og helsevern for born og unge, fortel rektor ved Volda vidaregåande skule, Margaret Alme. Dei tekniske anlegga er ikkje gode nok. Vi slit med gammal bygningsmasse som skulle ha vore oppdatert, ikkje minst dei tekniske anlegga. Det hjelp ikkje at du bryt lova. Har du ikkje pengar, så har du ikkje pengar, seier Alme. No ventar skulen på kommunelegen for gjennomgang av bygningsmassen. Men rektoren har ikkje altfor stor tru på at manglande godkjenning vil løyse ut pengar til å betre på tilhøva, ikkje med det første i alle fall. Store behov ved skulane Det er ikkje berre denne skulen som bryt lova, fortel Alme. Ho trur at fleire andre skular i fylket bryt krava til inneklima grunna lite pengar til å betre på høva. I fylket er det nok behov for ein milliard til, for å oppgradere skulane, trur Alme. Rektoren har difor klare forventningar til det nye fylkestinget i Møre og Romsdal: Eg er spent på kven som kjem inn i utdanningsutvalet. Eg håpar at skulane vert prioritert sterkt i denne perioden, seier Alme. Rektoren stiller seg likevel litt tvilande til om den økonomiske stoda for skulane vil verte vesentleg betra. Problemet er at fylket slit økonomisk. Det er ingen som produserer kroner og ører utan vidare, seier ho. Tronge rammer Ved Volda vidaregåande skule er arbeidet med å verkeleggjere trinn ein og to av den planlagde ombygginga i full gang. I første omgang skal det byggjast tre realfagsrom, heis, og arbeidsrom for lærarane. I tillegg skal det drenerast rundt huset slik at det vert mindre fukt i romma. Trinn 3, som omfattar deler av vestibylen og administrasjonsfløya, er ikkje fullfinansiert enno så det står på vent. Vi manglar nokre få millionar kroner før dette trinnet kan realiserast. Vi hadde ynskje om å få gjort noko med undervisingsromma òg, men det arbeidet er enno ikkje kostnadsrekna, seier Alme. Færre realfagsrom Tronge rammer er òg årsaka til TRENG MIDLER: Rektor Margaret Alme ved Volda vidaregåande skule skulle hatt fleire pengar til å ruste opp skulen. Foto: Ingvild Myklebust at realfagsromma ved skulen no vert reduserte frå fem til tre rom, trass i at tendensen syner at fleire elevar enn før vel realfag. Ein skulle alltid ha ynskt fleire rom og meir plass, men rammene tillet ikkje dette, seier Alme. Ho stadfestar at realfagavdelinga på skulen har reagert på at det vert færre realfagsrom. Dette vert sett på som kniping. Men slik det er no, er romma så nedslitne at det er ingen tvil om at ombygginga vert til det betre, seier Alme. Håper på engasjement Både lokalpolitikarane og tilsette kan vere med på å bidra til å fronte at vi treng meir midlar, meiner Alme. Store manglar på skulane i heile fylket EINAR SKJEGSTAD: Fylkeshovudverneombud. Foto: Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal Einar Skjegstad meiner politikarane må prioritere opprusting av dei vidaregåande skulane i fylket. Mange skular er godkjent, sjølv om dei ikkje burde ha vore det, innrømmer Einar Skjegstad som er fylkeshovudverneombodet i Møre og Romsdal. Rapportane frå skulane dokumenterer eit stadig større etterslep i vedlikehalds- og utbetringsarbeidet. Det er alvorleg at 18 av 25 skular rapporterar til dels omfattande brot på krav og standardar. Det er store manglar på mange av dei vidaregåande skulane i fylket vårt. Mange av dei er ikkje tilrettelagt for handikappa. For elevar med funksjonshemmingar er det svært vanskeleg å kome seg fram, seier Skjegstad. Stenging av skular? Kor lenge kan skulane halde fram med å bryte lova? Det har eg også lurt på, for det er mange skular som ikkje har godkjenning, seier Skjegstad. Kan det vere aktuelt å stengje skular? Det har vi gjort i eitt tilfelle i Kristiansund, der stengte vi ei avdeling. Då eg var innom skulen vart eg sjokkert då eg såg tilstanden på bygget, og eg avgjorde at frå hausten av skulle det ikkje vere elevar i dette bygget grunna soppskadar, seier Skjegstad. Han vil ikkje namngje konkrete skular som står i fare for stenging, men stadfestar at dette er noko som vert vurdert heile tida. Store utfordringar Dei vidaregåande skulane i fylket står overfor store utfordringar og det må midlar til dersom noko skal verte gjort. Det er vanskeleg å anslå eit nøyaktig tal, men eg trur det minst må 1,5 milliardar kroner til for å ruste opp alle dei vidaregåande skulane i fylket, seier Skjegstad. Han oppfordrar politikarane til å ta ansvar. Dei må ta arbeidsmiljøet til ungdomen på alvor. Det er politikarane som sit med ansvaret. Møre og Romsdal fylke har brukt ein låg andel av budsjettet sitt på utdanning. Samanlikna med resten av landet hamnar vi langt nede på lista, seier Skjegstad som håper på at det nye fylkestinget vil ta skulen på alvor.

5 Næravisa onsdag 26. september Elevane plagast av lufta Flere vaksinerer seg mot influensa VIL HA BETRE LUFT: Vidaregåandeelevane Håvard Pedersen Brandal, Sverre Johan Bjørke og Nils Meyer. Foto: Ingvild Myklebust Elevane ved Volda vgs plagast av dårleg luftkvalitet. No ynskjer dei seg betre arbeidstilhøve. INGVILD MYKLEBUST SISSEL IREN SKJERDAL Det er dårleg ventilasjon på skulen. Særleg på slutten av dagen kan det verte dårleg luft, seier realfagselevane Nils Meier, Sverre Johann Bjørke og Håvard Pedersen Brandal. Dei er elevar ved Volda vidaregåande skule, og er dermed nokre av dei som vert råka av skulen sine dårlege rammevilkår. Skulemiljø Opplæringslova 9 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til ei kvar tid anbefaler Betre på gangen Det hadde vore ein fordel med vindauge som det går an å opne. Eigentleg er det betre luft i gangane enn det er på sjølve klasseromma, seier Nils Meier. Ja, vi ynskjer oss betre luftkvalitet, seier Sverre Johann Bjørke. Sidan klasserommet ligg vendt mot sørsida, vert rommet ekstra varmt på sommaren fordi glasa ikkje kan opnast. Om vinteren derimot, er elevane plaga med at det vert for kaldt i klasseromma. Gammalt utstyr Gutane er glade for at skulen no vert opprusta. Dei ynskjer likevel at skulen tek seg råd til å kjøpe nytt og betre utstyr på realfagsavdelinga, fordi høvet til å utføre forsøk er særs viktig for å forstå teoriane innan realfaga. Mykje av utstyret på realfagsavdelinga er reine oldtidsutstyret, meiner Sverre Johann Bjørke. Det er eit must med kompetente lærarar og godt utstyr som fungerer når ein skal ha realfagsundervising. Det nyttar ikkje med utdatert utstyr når det heile tida er fornying innan fagområda, seier Bjørke. Kommunelege 1 i Volda, Arne Gotteberg, opplever at stadig flere i Volda vaksinerer seg mot influensa. At det i 2005 ble sendt ut feil influensavaksine, synes ikke å ha skremt voldingene fra å vaksinere seg. - Nei, det er ingen nedgang i Volda, snarere en oppgang. Etterspørselen er stor, sier kommunelegen til Næravisa. I fjor hadde Volda kommune 1000 influensavaksiner til rådighet. Over 900 valgte da å gi kroppen bedre beskyttelse mot influensaviruset. Oppfordringen fra kommunelegen er klar. - Jeg vil sterkt råde de som har kroniske lidelser som hjerte -, lunge og blodsykdom til å vaksinere seg. Mennesker over 65 år bør også vaksinere seg, er rådet fra kommunelegen. Gotteberg forteller at årets vaksine er på plass innen kort tid. Tjente fett på politikken I siste periode som fylkespolitiker fikk Jan Magne Dahle (SV) kroner årlig i lønnskompensasjon fra fylket. Det for jobb i halv stilling. TEKST:KJARTAN T. MELHEIM SV-politikeren fra Ørsta satt i sist periode i en rekke utvalg i Møre og Romsdal fylke. Det viktigste vervet han hadde var som gruppeleder for SV i Fylkestinget. Utenom dette satt han i Nærings- og miljøutvalget, Fylkesutvalget og Vestlandsrådet. Selv om dette høres mye ut, var det i fjor ikke mer enn 34 møter i alle disse utvalgene til sammen. Det gjorde at han tjente kroner på hvert møte. Selv mener han at lønnen var grei nok. I denne perioden har jeg jobbet med politikk på fulltid. Det har vært viktig for meg å få en pensjon til å leve av når den tid kommer. De fleste helger går med til lesing og reising. Hver gang jeg har litt ledig tid, er jeg nødt til å lese, forteller han. Tjent bedre som lærer Selv om det nok er mange dokumenter å lese som politiker i fylket, har han også tid til å være aktiv i lokalpolitikken i Ørsta. Her sitter han i kommunestyret og i formannskapet. For denne jobben dekker Ørsta kommune 40 prosent av lønnen hans. Det gjør at Dahle, sammen med de 53 prosentene som fylke dekker, alt i alt har en stilling på 93 prosent. Før har jeg prøvd å kombinere politikken med den tidligere jobben min som lærer i Ørsta kommune. Det gikk dårlig. Jeg ble ufokusert som lærer og det gikk ut over undervisningen. Jeg klarte heller ikke å konsentrere meg om politikken. Så det beste for alle parter er at jeg får konsentrert meg om politikken på fulltid. Jeg hadde nok tjent mer som lærer, hevder Dahle. Næravisa har ikke klart å få tak i skattetallene for i fjor, men i 2004 tjente han til sammen kroner. Med det nærmer han seg lønnsnivået til stortingspolitikerne, som tjente kroner i fjor. Aktiv Det å kombinere kommunepolitikk med fylkepolitikk er nok mye for de fleste politikere, men ikke for Dahle. Han er også leder for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). Jeg regner med å ha 15 til 20 ulike verv til sammen, forteller han. Med så mange og ulike verv, kan ikke arbeidsmengden i fylket være så stor. Legg ned hele fylket Ordfører i Ørsta, Hans Olav Myklebust (Frp), har ikke lyst til å uttale seg om Jan Magne Dahle og hans lønnskompensasjon fra fylket, men sier på generell basis at han synes at en bør legge ned hele fylket. Jan Magne Dahle sin partikollega i Volda, Ingrid Opedal, synes lønnskompensasjonen fra fylket er rimelig. Jeg har vært vara til fylkestinget selv. Kompensasjonene GOD LØNN: Jan Magne Dale tjente godt på sin halve stilling i Fylkestinget. Foto: Møre og Romsdal SV blir vedtatt av fylkestinget, og Jan Magne Dahle får ikke mer enn andre, sier hun. Usikker situasjon Etter det dårlige valget til SV i høst er det usikkert hva slags verv Jan Magne Dahle kommer til å få i det nye fylkestinget. Men han tror ikke han kommer tilbake som lærer. - Det å bli lærer igjen er ett alternativ. Det som er sikkert er at min økonomiske situasjon kommer til å bli forandret. Akkurat nå sysler jeg med tanken om å starte eget firma og jobbe som konsulent, forteller Dahle.

6 6 Næravisa onsdag 26. september 2007 Gågata ligg a Men Amfi-senteret går så det susar Senterleiar Peder Lid meiner at butikkane i gågata har seg sjølve å takke. INGVILD MYKLEBUST SISSEL IREN SKJERDAL Det er ikkje til å kome forbi at butikkane i gågata har tapt på at Amfi-senteret har kome. Samstundes har dei gjort minimalt for å lokke til seg kundar, meiner leiar for Amfi-senteret, Peder Lid, om den negative utviklinga i gågata. Gågata som opna for tre år sidan kosta heile åtte millionar kroner å ruste opp. Trass i den store opprustinga vert gata no lite nytta. Opningstider Eg håper ikkje at Amfi-senteret et opp gågata. Det må kunne gå an å leve i lag. For det er ingen fordel for Amfi-senteret med ei gågate som har døydd ut, seier Lid. Han har klare syn på kva butikkane i gågata bør gjere for å få kundane tilbake. Dei må verte meir offensive, det er det er det ingen tvil om. Butikkane i gågata må satse på marknadsføring, og verte einige om opningstider. Problemet i dag er at dei stengjer når dei sjølve vil. Når kundar ser det eine mørke lokalet etter det andre, er det ikkje rart at det går dårleg, meiner Lid, som no håper på at gågata kan verte revitalisert. Over all forventing Niande november er det eitt år sidan Amfi-senteret opna. Til no har senteret slått alle prognoser om inntening: Kan ein seie at Amfi-senteret går så det susar? Det må eg vel ha lov til å seie, smiler Lid. Han tilføyer: Ifølgje budsjettet skal vi ha ein omsetnad på 250 millionar kroner i Etter prognosane skulle vi til no ha solgt for vel 162 millionar kroner. Vi ligg vel ti millionar over budsjettet, noko som tilsvarer 6,7 prosent, forklarer Lid. Tener på dårleg vêr Ei av toppvekene var i byrjinga av august. Då var heile kundar innom senteret, viser talet på registreringar i kassene. Dersom ein deler dette talet på seks dagar, ser ein at dette tilsvarer heile Ørsta sentrum sitt folketal innom dørene kvar dag. Det er rett og slett utruleg, seier ein godt nøgd Lid. Han trur at alt dritvêret i sommar kan ha trukke ein god del folk til sentret. Her kan folk gå under tak, samstundes som vi har stort parkeringsareal like ved, seier Lid. Han har vorte kontakta av fleire butikkar som ynskjer å kome inn under sentertaket etter opninga. Det er gjerne lokale butikkar som vil flytte hit, men som ikkje klarte å bestemme seg då lokala var ledige, forklarer Lid. Dette er for seint no, ettersom alle lokala er utleigde. Kvifor har ein del Voldabutikkar valt å flytte til senteret i Ørsta? Senteret trekk mykje folk. Ein er dessutan meir på offensiven i næringspolitikken i Ørsta, trur Lid. Han trur òg at Spinneriet har gått ut i media på feil måte. Det er ikkje alt dei har gått ut i media med, som stemmer. Kor mange gonger har dei ikkje sagt at dei har fylt opp senteret, og så stemmer det ikkje? Spør Lid. Eiksundssambandet Senterleiaren trur at opninga av Eiksundsambandet neste år kan slå ut begge vegar for Amfi-senteret. No går vegen rett forbi, knappe femti meter forbi Amfisenteret. Det gjer at det er lett å stikke innom. Etter opninga kan det verte ein omveg å besøkje senteret, trur Lid. Det er ikkje alt som kan gå rett til himmels. Eg trur ikkje vi vil få den voldsomme veksten i åra framover, seier Lid nøkternt. Han er likevel overbevist om at Ørsta og Volda vil tene meir på Eiksundsambandet enn butikkane i Herøy og Ulstein. Grunnen er at Volda/Ørsta området har ein del institusjonar som dreg folk frå Ytre Søre. Først og fremst sjukehuset, men òg Høgskulen. Dette er gratis trekkplaster for handlestanden i Ørsta og Volda. Elles så veit eg med sikkerheit at ein del kjem hit for å handle bil. Og når ein likevel er i området, så er det naturlegvis freistande å stikke innom butikkane også, anten det er kjøpesenter eller andre butik- Gågata i Ørsta Er òg kjend som gamle Vikegata Opna 13.september 2004 Kosta åtte millionar kroner Rekninga vart delt på tre: mellom huseigarar, offentlige midlar og kommunale midlar som Ørsta kommune fekk for tapt arbeidsgjevaravgift Tidlegare var det eit yrande liv i gata Amfi-senteret opna 9.november 2006, og har trekt mykje av kundane til senteret FOLKETOMT: På ein vanleg kvardag kjem GODE RESULTAT: Senterleiar for Amfi, Peder Lid, har all grunn til å vere godt nøgd med omsetjinga. (Foto: Ingvild Myklebust) KLAR TALE: Solrunn Søvik og Per O. Le å nytte gågata.

7 Næravisa onsdag 26. september ude i Ørsta det tydeleg fram at den nyopprusta gågata ikkje kan konkurrere med Amfi-senteret, særleg ikkje når det regnar. (Foto: Sissel Iren Skjerdal) Ørstingane må bruke gågata Folk har svikta gågata i Ørsta etter at Amfi-senteret opna. Butikkeigarar i gågata merkar at dårleg vêr skremmer folk vekk frå gata. ira meiner at ørstingane må bli flinkare til (Foto: Sissel Iren Skjerdal) Det er opp til ørstingane. Dei må bruke Vikegata sjølv om det regnar, viss dei vil at vi skal drive butikk, seier eigar og dagleg leiar ved Bok og miljø, Per Ove Leira om gågata si framtid. Merkbart mindre folk Vi har merka at det er færre folk som går i gata. Men førebels har vi ikkje merka det på omsetninga, seier Solrunn Søvik som er bokansvarleg i butikken. Andre butikkar som Næravisa har vore i kontakt med i gågata hevdar det same. Vi var engstelege då senteret opna i november i fjor. Likevel hadde vi ein auke i omsetninga på tjue prosent i november og desember, utan at vi veit kva som var grunnen til det, seier Søvik. Dårleg vedlikehald Eg meiner at vedlikehaldet i gågata er dårleg, og at dette skjemmer ut gata. Dette er både huseigarar og kommunen sitt ansvar. Ein del stader kan vi sjå ugras som får vekse fritt langs veggane, forklarer Leira. Då Næravisa var innom gågata låg der eit par tome butikklokale med gråpapir framfor vindauga. Leira meiner at det er uheldig dersom ein får fleire tome butikklokale. Det er klart det er viktig for oss at der er liv i dei andre butikkane i gågata, seier Leira. Per Ragnvar Langlo, leiar for sentrumsnemnda i Ørsta, meiner òg at huseigarane må trå til for at gata ikkje skal gro igjen. Huseigarane er sjølve ansvarlege for at det ikkje vert potetåkrar langs veggane, seier Langlo. Han hadde venta ein del meir gråpapir framfor vindauga den første tida etter opninga av senteret. Det har gått betre enn vi hadde venta på førehand. No er det i grunnen berre eitt butikklokale som står ledig, seier Langlo.

8 8 Næravisa onsdag 26. september 2007 Følelsesinfernoet Idol er tilbake, og vi tåler andres nederlag så inderlig vel. TEKST: MARIANNE L. LARVOLL MELGÅRD Sirenen av skingrende stemmer høres landet over, til rytmen av knaselyder fra mang en stjernedrøm. I disse dager ruller den femte sesongen av sangprogrammet over skjermen, og i fjor fulgte nordmenn programmet hver uke. TV2-programmet Idol har blitt et kultfenomen, og få stiller seg likegyldige til denne underholdningsformen. Deltakernes opp- og nedturer mater riksmedia etter hvert som dommerne slakter sangbidrag for fote, og de unge håpefulles prestasjoner og privatliv diskuteres heftig over det ganske land. Dette er underholdning, og det er jo bare for moro skyld. Er det ikke? Idolet fra Ørsta Næravisa traff en av Idols foreløpige vinnere, ørstingen Hallgrim Nybø. For to uker siden var 17- åringen en av hovedpersonene i programmet. I tillegg til selve audition-sekvensen foran dommerpanelet, ble det vist klipp fra de nervepirrende timene før han ble kalt inn på teppet, og hans umiddelbare reaksjon da han fikk den beskjeden alle drømmer om: Han gikk videre til Oslo, for neste runde. Han har allerede fått en egen fanklubb på Nettby.no, med over 130 medlemmer. Hvorfor meldte du deg på Idol? Jeg tok det ikke så veldig alvorlig. De holdt en audition i Trondheim, og det virket spennende og lærerikt å bli med. Hvordan var det på Idol-audition i Trondheim? Det var mange, mange timer med venting, men det var mange som jobbet der og tok seg av oss. Vi var flere hundre stykker der som ventet på tur, og det var en skikkelig nervøs og anspent stemning. Hadde de andre du snakket med der et like avslappet forhold til Idol-deltakelse som deg? Nja... Det var en del som følte at dette var veldig viktig for dem, som at de tenkte; No skal eg bli superstjerne! Mange blir veldig skuffet, for de vet ikke hva de går til. De er nok ikke klare for så harde kommentarer fra dommerne, etter alle de timene med spenning. Så jeg skjønner at mange begynner å gråte, det blir veldig sterkt. Erling Roland, professor ved Senter for Atferdsforskning i Stavanger, kritiserer TV2 for gjøre jobben tung for alle som forsøker å motarbeide mobbing, både i skolen og på arbeidsplasser. - Idol-konseptet er kynisk utnyttelse av unge mennesker, sier han til Dagbladet. - De har laget en oppskrift for hvordan rive ned deltagerne. I det ene øyeblikket er dommerne hyggelige, i det neste er de destruktive og brutale. Dette er en modell og et tv-konsept som selger godt. Det utnytter TV2. Kanalens hjemmeside viser at Idol-publikum avga totalt sms-stemmer på sine deltakerfavoritter i løpet av forrige sesong. Hver av disse stemmene kostet 5 kroner. Og Idol-finalen i 2005 er TV2s mest sette program gjennom tidene, med nær halvannen million seere. Idol er big business. Juryformann i Idol, Jan Fredrik Karlsen, benekter overfor Dagbladet at programmet bedriver mobbing. Dette er en situasjon ungdommene bevisst velger å gå inn i, for å få en bedømming. Mobbing foregår i situasjoner hvor ofrene ikke har noe valg, der de må være uansett, som på skolen og under fritidsaktiviteter, sier Karlsen. Velger ut de verste Hallgrim kunne fortelle at deltakerne som vises på audition i de innledende rundene av Idol, hvor underholdningen ligger i de mange, håpløse fremførelsene, allerede har blitt utvalgt for tvopptreden. Ingen kommer direkte foran dommerne, forteller han. Vi gikk gjennom en runde med såkalt pre-cast først, hvor alle som stilte til audition først sang for en vanlig Idol-ansatt. I denne pre-casten valgte de ut hvem som kom videre, til så å skulle synge for dommerpanelet og tvkameraene. Her valgte de ut de beste og de dårligste sangerne, for å komme tilbake dagen etter. Traff du noen som hadde kommet videre fra pre-cast, som må ha blitt valgt ut fordi hun var så dårlig? Ja. Etter pre-casten øvde jeg meg sammen med en annen jente som hadde kommet videre, som hadde Det svinger opp og ned i Idol. Her er Ørstagutten Hallgrim Nybø i ilden.

9 Næravisa onsdag 26. september fått beskjed om at dette var kjempebra, du kommer helt sikkert videre, om du bare trykker på litt til! Og jenta sang jo elendig, hun hørtes ut som et stukket esel, forteller Hallgrim. Hun kom ikke videre til Oslo, men den pinlige auditionen kunne sees på tv. Virket det som om hun forsto at hun kom videre, nettopp fordi hun sang så dårlig? Jeg vet ikke... hun virket egentlig ganske fjern. Hva synes du om at de sendte henne videre, for å la henne dumme seg ut foran dommerpanelet og et helt tv-publikum? He... Nei, det er jo underholdning dette her, så de må jo gjøre det. Mobbing? Også lederen for foreningen Rettferd for Taperne, Arne Mellerud, har kommet på banen i Idol-debatten. Dette er mobbing, helt klart, fortalte han til Nettavisen. Ingen vet hvordan et ungt sinn reagerer på å bli hengt ut på riksdekkende fjernsyn. Jeg er for ytringsfrihet, men man behøver ikke å si alt man tenker. Å si at noen bør skamme seg når de har gjort et ærlig forsøk på å gjøre noe bra, er ikke noe du gjør mot et menneske, tordner Mellerud, som oppfordrer dommerne til å gå i seg selv. Idol-dommeren som har posisjonert seg som den aller krasseste er musikkjournalist Asbjørn Slettemark. På kort tid ble han omdøpt til Sleggemark av media. Han mener at de som dommere ikke sårer, men kun gir en statusrapport på hvor deltakerne er som artister. Dersom vi bare hadde sagt JA og NEI, hadde verken du eller noen andre i Norge skrudd på TV for å se Idol, uttalte dommeren til Nettavisen, og sier at han ikke angrer på noen ting. Hallgrim har blandede følelser overfor dommerne og TV2. Synes du dommerne i panelet er for harde med enkelte deltakere? De er jo det mot noen. Kanskje spesielt overfor de som later som om de er veldig selvsikre, og blåser seg skikkelig opp når de skal inn og synge det er gjerne de som virkelig ikke tåler kjeft likevel. Føler du at TV2 utnytter de deltakerne som får drømmen knust? Deltakerne skriver jo under på at alt som filmes underveis kan brukes. Så om de er veldig usikre, bør de vel ikke skrive under. Men selvfølgelig, det kan vel være vanskelig å tenke seg til hvordan det blir... Om deltakerne er under 18 år, er de nødt til å ha med seg underskrift fra foreldrene hjemme. Og om man har en datter på 16, og vet at hun synger som en kråke, bør man jo ikke skrive under, og la henne dra på en sånn audition. Noen bør i alle fall ha sagt ifra til dem, før de drar på Idol og synger for hele landet. Gjenkjennelig gru Innen reality-sjangeren av tv-programmer er produsentene ute etter deltakerne som leverer. Dette er fagspråk for deltakere som er villige til ikke bare å gi, men å øse ukritisk av seg selv, og utlevere seg på sitt såreste. De som logrende kaster seg ut på dypt vann, og inn i noen sekunders blendende rampelys. For nettopp sånn er deltakerne som leverer de fengslende scenene ved at de materialiserer vår egen angst for å mislykkes og latterliggjøres. De som leverer i Idols innledende runder, er de som avslører et gapende juv mellom selvbilde og talent. Og gjør det kanskje det litt lettere for oss andre å tolerere egne, mindre alvorlige fadeser. Trygt hjemme i sofaen kan vi gremmes og gledes om hverandre, for det er nesten så vi føler det grufulle nederlaget på kroppen. Idol er avkopling og oppmuntring. Heldigvis tilfaller skammen en annen, og ikke oss selv.

10 10 Eit besøk på Mork Rehabiliteringssenter er eit møte med menneske. Eit av dei er Mona Ryste. Næravisa onsdag 26. september 2007 Møte m TEKST OG FOTO: INGVILD MYKLEBUST Det er fredags morgon og klokka nærmar seg åtte. Volda har så vidt byrja å vakne. Skuleelevar ruslar langs vegane. Nokre av dei ser ut til å ha god tid. Bilar køyrer i alle retningar. Folk skal på jobb. Folk har det travelt. Det er ein vanleg kvardag, men det nærmar seg helg. I dag skal vi på eit spesielt oppdrag, vi skal besøke Mork Rehabiliteringssenter. Senteret ligg om lag fem kilometer frå Volda. Mork ligg skjult til, i grøne omgjevnader. Ute er det vått og grått denne morgonen. Inne er det lys og varme. Møte med Mona Inne på kontoret sitt har Mona Ryste (51) teke fatt på arbeidsdagen. Mona er leiar for Mork Rehabiliteringssenter, samstundes som ho er avdelingssjef for medisinsk avdeling ved Volda sjukehus. Kvar fredag er ho til stades på Mork. Dei andre dagane i veka held ho til ved sjukehuset i Volda. Vi spør henne korleis ho klarer å kombinere Eg har vel eigentleg alltid vore glad i å jobbe. Eg likar at det skjer noko rundt meg. desse to krevjande stillingane. Eg har vel eigentleg alltid vore glad i å jobbe. Eg likar at det skjer noko rundt meg. Dessutan kjennest det nesten ut som det er ein jobb eg har, sidan det er Helse Sunnmøre eg må forhalde meg til i begge stillingane. Vi har gjort ein del omorganisering slik at tidlegare oppgåver som eg hadde, no er delegert vidare til andre, seier Mona. Motstridande roller I begge stillingane sine er Mona budsjettansvarleg, samstundes som ho er ansvarleg for å motivere medarbeidarane. Desse to rollene kan vere vanskeleg å kombinere i ein sektor der det stadig skal kuttast. Det er ikkje alltid like lett å gje beskjed til dei tilsette medarbeidarane om at det skal kuttast og sparast, men det er noko vi stadig må forhalde oss til, forklarer ho. Idet vi sit på kontoret til Mona får ho ein e-post frå Helse Sunnmøre. Dessverre er det ikkje ei gladmelding. Det er nye budsjettkutt i vente. På Mork skal vi spare kroner resten av året, og på medisinsk avdeling i Volda er budsjettet kutta med kroner. Dette var dårleg nytt å ta med seg på dagens leiarmøte, seier Mona. Stadige nedskjeringar Korleis klarer de å forhalde dykk til stadige nedskjeringar? Det gjeld å ha eit litt tilbakelent forhold til nedskjeringar, samstundes som ein ikkje vert for tilbakelent. Ein må finne ein balansegang. Med tilbakelent meinar eg roleg. Ein kan ikkje alltid bere snakke om pengar og økonomi. På Mork har vi aldri gått med underskot. Det som er viktig er å ikkje miste fokus frå det som er målet vårt, og det er mellom anna å vere best på slagrehabilitering i Norden, seier Mona. Mona må sjølvsagt vere ærleg med medarbeidarane og konfrontere dei med fakta. Samstundes prøver ho så godt ho kan å vere ein motivator for dei tilsette. Vi har ein fantastisk stab både på Mork og ved medisinsk avdeling som verkeleg står på. Det bidreg til at kutta går minst mogleg utover pasientane, men det kan sjølvsagt også ha sin pris i form av stort press på medarbeidarane. Noko som igjen kan resultere i auka sjukefråvær. Det såkalla ostehøvelprinsippet som vi no vert råka av, kan slå tilbake og gje eit dårleg resultat, seier ho. Givande jobb Mona føler at jobben gjev henne mykje tilbake. Du møter personar som kjem med omfattande skadar grunna sjukdom eller ulukke. Etter ei tid med rehabilitering og hard trening her på Mork, når dei fleste måla dei har sett seg. Slike mål kan til dømes vere å kunne gå saman med dotter si opp kyrkjegolvet, delta på haustjakta, framleis bu heime, gå med eiga hjelp. Det gjev mange sterke opplevingar å arbeide på ein slik stad, seier ho. Samarbeidet mellom sjukehuset og senteret på Mork er tett, og det er ein fordel for begge partar meiner Mona. Ho ser berre eit minus med å jobbe på to stadar. Det må vere at eg får mindre tid til å verte kjend med pasientane. Ho viser oss rundt på Mork. På rundturen vår, møter vi mange blide fjes som helsar på oss. Det er tydeleg at mange veit kven Mona er. Det gjev mange sterke opplevingar å arbeide på ein slik stad. I bassenget I bassenget møter vi Arne Martin Hansen som trenar saman med fysioterapeut Josè Souto. Dette er ein utruleg god måte å trene på. Vatnet er 32 grader og det kjennest herleg, smiler Arne Martin. Vatnet ser behageleg ut, men under vassoverflata er slitasjen på bassenget synleg. Mona viser oss eit område i bassenget der flisene er heilt øydelagde. Vi skulle så gjerne hatt midlar til å ta eit totalrenovering av heile bassenget, i staden for å berre flikke på det. Bassenget er ein viktig del av behandlingstilbodet, seier ho. Nedleggingstruga Mona har vore ein viktig del av Mork Rehabiliteringssenter gjennom mange år. Dei siste ni åra har ho vore leiar ved senteret, før den tid arbeidde ho sjølv med rehabilitering. Eg tok over leiinga eit halvt års tid før senteret for alvor vart nedleggingstruga. Eg hugsar det var ein tøff jobb å kome inn i, men eg kunne aldri ha tilgitt meg sjølv dersom det vart nedlagt då, seier ho. På det tidspunktet kravde jobben mykje av henne, spesielt sidan ho var ny i leiarstillinga. Mona som tidlegare hadde vore både ein aktiv handballspelar og trenar, valde å leggje handballen til side og fokusere kun på jobben. Mork vart ikkje nedlagt den gongen, og senteret er der framleis, sjølv om det har vore i faresona fleire gongar. Seinast i desember i fjor stod det i fare for å verte nedlagt. Det førte til store protestar. Eg var heilt rørt over måten folk stilte opp på. Det kom folk frå heile fylket og frå Sogn og Fjordane, mellom anna mange tidlegare pasientar som hadde oppnådd gode resultat medan dei var på Mork. Sjølv om regnet hølja ned og vinden blåste, så stilte rundt 4000 personar opp og gjekk i fakkeltog, seier Mona. Framtida til Mork Mona trur at nedleggingsspørsmålet no er ein saga blott. Styret i Helse Sunnmøre har sagt klart i frå at spørsmålet om nedlegging ikkje lenger er på dagsorden no treng både pasientar og medarbeidarar ro. Rehabilitering er dessutan eit nasjonalt satsingsområde, forklarer ho. Medarbeidarane på Mork har stått i fremste rekkje når det gjeld å utvikle tilbodet. Dei har vist evne til omstilling og fagleg oppdatering. Arbeidsmiljøundersøkingar viser at senteret har eit godt arbeidsmiljø. Senteret fekk også arbeidsmiljøprisen i Møre og Romsdal i Det ein klar samanheng med godt arbeidsmiljø, høgt fagleg miljø og nøgde pasientar. Rehabilitering handlar om verdigheit og om å sjå moglegheiter. Mi rolle vert å leggje til rette for dette også i framtida, avsluttar den engasjerte leiaren. Vegen tilbake til livet For tre år sidan fekk Oddvar Vedeld (68) hjerneslag. Senteret på Mork har hjelpt han tilbake til livet. Står saman: Oddvar Vedeld (til venstre) og Arne Martin Hansen har begge vore igjennom tøffe år. Dei to er fulle av lovord om dei tilsette på Mork Rehabiliteringssenter. Oddvar er inne i sit fjerde opphald på Mork. Han kjenner godt til senteret og dei som jobbar der. Eg ser på dei som englar, seier han om dei tilsette. Vegen tilbake til eit normalt liv har vore lang, og han er framleis på den vegen. No går eg ved hjelp av ein stokk, men eg har framleis problem med den eine foten. Målet mitt er å verte så frisk at eg kan vere med på hjortejakt igjen, seier Oddvar. Oddvar hugsar lite frå tida rett etter slaget. Men han minnast at det var ei forferdeleg tid. Det verste er når ein vaknar opp og kanskje ikkje kjenner igjen sine næraste. I tillegg må ein lære seg mange grunnleggjande ferdigheiter på nytt. Det kan vere alt i frå å gå og snakke, til å slå eit telefonnummer, forklarer han. Trivst på Mork Oddvar er i alle fall ikkje i tvil om at Mork Rehabiliteringssenter er ein god stad å vere. Her er det ikkje forskjell på høg og lav, her er vi alle like. Det var eg sjølv som søkte om å få kome hit denne gongen, fordi eg veit at eg får så god hjelp her. Eg vil eigentleg vere her så lenge som mogleg, seier han. Han fekk sjokk då det var snakk om å leggje ned tilbodet i fjor. Dei som kjem med forslag om å leggje ned Mork veit ikkje kva dei snakkar om. Dei skulle nesten ha besøkt senteret ein dag, for å få innblikk i det unike tilbodet som er her, seier Oddvar.

11 Næravisa onsdag 26. september d Mona Bakgrunn Mork Rehabiliteringssenter er ei sjølvstendig eining i Helse Sunnmøre. Senteret vart oppretta i 1975 Gjev tilbod om rehabilitering til 24 pasientar til ei kvar tid Kvart år får over 300 pasientar rehabiliteringstilbod Pasientane får ulike tenester frå sjukehuset i Volda som til dømes laboratorietenester, røntgen og polikliniske undersøkingar Tilbod om rehabilitering til følgjande diagnosegrupper: Hjerneslag, hjerneskadar, omfattande skadar, følgjetilstandar etter kreft, ortopediske sjukdomar og skadar, andre med behov for rehabilitering. Krevjande kvardag:(over) Mona Ryste er leiar for Mork Rehabiliteringssenter og avdelingsleiar for medisinsk avdeling på sjukehuset i Volda. I bassenget: Arne Martin Hansen trenar med fysioterapeut Josè Souto.

12 12 Næravisa onsdag 26. september 2007 Liten vilje fra Ørsta Advokat fortviler over dårlig behandling av barnehjemsbarn Advokat Johnny Karlsen mener Ørsta kommune har gjort lite for at to tidligere barnehjemsbarn skal få oppreisning for grov omsorgssvikt. ØYSTEIN EIAN Næravisa skrev i februar om to personer som hevder de ble utsatt for overgrep og mishandling på Sunnmøre barneheim på 60-tallet. 4. oktober 2006 sendte de to brev til Ørsta kommune med krav om erstatning for omsorgssvikten. Helse- og sosialsjef i Ørsta kommune, Odd Ivar Øvregård, sa til Næravisa at kommunen vil vente og se hva Kristiansund kommune kommer frem til. Byrådet i Kristiansund vedtok i juni i år å oppnevne et erstatningsutvalg. Fra 1. januar neste år kan personer som har vært utsatt for overgrep på barnehjem, søke om maksimalt kroner i erstatning. Svarene uteble Advokat Johnny Karlsen sier han har sendt flere brev til Ørsta kommune og Ulstein kommune, som er henholdsvis vertskommune for Sunnmøre barneheim og hjemkommunen til de to tidligere barnehjemsbarna. Svarene har uteblitt. De svarer ikke på det jeg sender dem. Jeg har purret på hvordan det går, men det kommer ikke noe svar. Jeg synes ikke de har kommet veldig langt, sier advokaten til Næravisa. Ingenting å vente med Karlsen sendte den siste purringa 13. april i år. Den siste henvendelsen fra Ulstein fikk jeg 19. oktober i Fra Ørsta fikk jeg det siste brevet 14. november i Hvis de venter på en avklaring i Kristiansund, så ser jeg ikke at det er så mye å vente på, sier Karlsen. Ørsta har ansvaret Advokaten mener det er Ørsta kommune som har ansvaret for å gi klientene hans erstatning. Jeg har sendt brev til både Ørsta og Ulstein, men det er vertskommunen Ørsta som har ansvaret for å få på plass ei erstatningsordning. Det var Indremisjonen som drev barnehjemmet, men de er ikke spesielt interessert i å oppklare saken. IRRITERT: Advokat Johnny Karlsen er misfornøyd med Ørsta kommune. Krever oppreisning Kravet fra advokaten er klart. Jeg krever at dette blir gransket, at de får ei uforbeholden unnskyldning og at de får oppreisning. Jeg forventer at saken blir løftet ut av dødvannet. Hvordan skal du jobbe videre STO FRAM: En av de to tidligere barnehjemsbarna som skal ha blitt mishandlet på Sunnmøre barneheim på 1960-tallet, fortalte sin historie i Næravisa i februar. for å sikre at de får erstatning? Jeg skal hjelpe dem med å skrive og sende erstatningssøknader. Men det er jo ikke kommet på plass et erstatningsutvalg ennå, sier Karlsen oppgitt. Han mener Ørsta kommune nå må se til Kristiansund. Jeg synes Kristiansund går foran med et godt eksempel her. Politikerne brukte fra mai 2006 til juni 2007 på å få dette til. Ett år i politisk sammenheng er kjapt, mener Johnny Karlsen. Mangler oversikt Helse- og sosialsjef i Ørsta kommune, Odd Ivar Øvregård, kunne i går ikke fortelle Næravisa hvordan barnehjemssaken står. ØYSTEIN EIAN Det kan jeg ikke si, for jeg har ikke hatt saken i det siste. Det har vært litt frem og tilbake. Jeg må få lov til å sjekke det opp, sier Øvregård, som bekrefter at advokat Johnny Karlsen har sendt flere purringer. Under utredning Advokat Karlsen mener Ørsta, som vertskapskommune, er ansvarlig for å gi erstatning. Vedkjenner kommunen seg ansvaret? Det er en av de tingene som er under utredning. Vi kan ikke sammenlignes med Kristiansund, da det er flere juridiske forhold å ta hensyn til. Tar dere denne saken seriøst? Ja, jeg vil si vi tar den veldig seriøst. Det er derfor jeg må sjekke hvordan saken står før jeg uttaler meg. Ikke tatt opp Erstatningsspørsmålet har ifølge Øvregård ikke vært oppe som sak i politiske utvalg i Ørsta. Dette er saken 4. oktober 2006: To tidligere beboere ved Sunnmøre barneheim krever erstatning av Ørsta kommune for overgrep på 60- tallet. 30. januar 2007: Kristiansund kommune vedtar at det skal etableres ei oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn innen 1. juli. 23. februar: Helse- og sosialsjef i Ørsta kommune, Odd Ivar Øvregård, sier til Næravisa at kommunen vil vente og se hva som blir utfallet i Kristiansund. 19. juni: Byrådet i Kristiansund vedtar oppreisningsordninga.barnevernsbarna kan søke om erstatning fra 1. januar september: Det er uklart hvordan saken står i Ørsta.

13 Næravisa onsdag 26. september Regn ødelegger avlinger Det kraftige regnværet den siste perioden lager store problemer for bønder med buskap. På grunn av det kraftige regnværet den siste perioden er avlingene for våte til å bli tatt inn. Konsekvensene kan bli at de enten må kjøpe inn fór fra andre steder, eller kutte ned på antallet i buskapen sin. Dette melder Nærnett. Radioforedrag om Nansen SPENT: Eivind Grov tror Kvivsvegen vil knytte Søre Sunnmøre og Indre Nordfjord tettere sammen. Kvivsvegen vil gi ANDREAS ERVIK MARTHE BERGE Dette må bli bra. Det vil nok få samme innvirkning for som Førde-effekten hadde tidligere. Når regioner kommer nærmere hverandre, får det positiv effekt, forteller Grov entusiastisk. Når Kvivsvegen åpnes i 2011 vil det gi økte muligheter for samarbeid mellom Søre Sunnmøre og Indre Nordfjord. I Stryn har vi noe av den samme holdningen som på Sunnmøre. Det er mye kreativitet begge stedene, forklarer Grov. Han mener likevel at Volda og Ørsta selv må legge til rette for næringsutvikling. Det er en spennende region, og det ligger an til å bli mye mer aktivitet her. Men det er opp til dem hvordan de vil bruke potensialet, sier hotelldirektøren. Utvidet flyplasstilbud Veien vil gjøre det lettere å ferdes over fjellet. Det vil bli marginalt kortere reisetid, og Hovden vil få langt mer å si for oss, spår Grov. Han antar også at flyplassen blir viktigere for regionen generelt. Kvivsvegen og Eiksundsambandet vil føre til økt trafikk i området. Da vil det Foto: Ove Sveen, Fjordingen Førde-effekt Tidligere direktør på Hotell Alexandra i Loen, Eivind Grov, tror Stryn, Hornindal, Volda og Ørsta knyttes sammen til en region når Kvivsvein åpner. En heltinne hylles bli behov for flere direktefly til Oslo. Grov tror at alle parter vil nyte godt av dette, og for Hotell Alexandra betyr det naturligvis et større turistmarked. Vi har mange gjester fra både Volda, Ørsta, Ulstein og Hareid. Nå blir det enda lettere for oss å skaffe turister fra de andre regionene. Både Ørsta og Volda har fine muligheter her, og de må bestemme hva de vil bruke dem til. I samband med Forskningsdagane held Torbjørn Urke i dag eit radioforedrag om Fridtjof Nansen. Foredraget handlar om korleis Nansen klarte å ta seg fram til Nordpolen utan GPS. Torbjørn Urke har i årevis undervist i astronomi. Foredraget tek til kl i dag 26. september på Bygderadio vest. Massiv Bourbon Dolphin-støtte personer har så langt gitt sin underskrift til støttegruppen som ønsker å heve Bourbon Dolphin-skipet. Over 6000 underskrifter har kommet inn i løpet av de siste seks dagene. Underskriftene skal leveres til justisministeren og/eller andre relevante instanser, skriver gruppen på sin hjemmeside. Dersom du ønsker å gi din støtte til hevingen, kan du gjøre det på følgende side: Ørstinger på tur I dag legger spreke pensjonister i Ørsta ut på tur fra Bakkolamarka. Det skjer gjennom Den gylne spaserstokk, som er et mosjonstilbud til eldre. Tilbudet har eksistert i Ørsta i ti år. Halldis Moren Vesaas forfatterskap feires i utstillingen Halldis i livet. MARTHE BERGE Den store dikteren hylles i disse dager på Aasen-tunet. Dokumentasjonsleder på Aasentunet, Eirik Helleve, er ikke i tvil om hvorfor utstillingen om Halldis Moren Vesaas er interessant for publikum. Halldis gav en ny stemme til litteraturen. Hun plasserte kvinnen i fokus, og skrev ut fra et kvinnelig perspektiv. Derfor var Halldis en spennende dikter og kunstner, forteller han. Tett på leserne Utstillingen åpnet i går, og vil vare frem til midten av oktober. Helleve lover at Moren Vessas sine dikt og bøker vil være bærebjelken i utstillingen. Halldis kom tett på sine lesere, forklarer Helleve. Vi skriver lite tekst til utstillingen, men ønsker heller at hennes egne dikt, og sitater om henne, skal vise hvem hun var. Vi forteller ikke alt, men publikum må selv fundere på hvem hun var. Det tror jeg gjør dette til en spennende utstilling. Populær dikter Halldis ble fort en populær dikter. Hennes første diktsamling gav hun ut bare 22 år gammel. Diktene ble trykket opp i hele to opplag, noe som ikke var vanlig for en ny dikter på den tiden. Grunnen til at Halldis sine dikt var, og fremdeles er, interessante for publikum, er fordi hun ikke brukte et vanskelig språk. Det er enkelt for leseren å følge med, uten noe hokus pokus, forklarer Helleve. Utstillingen vil dra videre sørover når besøkstiden i Volda er over. Vi vil også stille ut i Det Norske Teateret i Oslo. Her arbeidet Moren Vesaas i en årrekke som dikter, og det er derfor naturlig at vi åpner der på bursdagen hennes 18. november.

14 14 Næravisa onsdag 26. september 2007 Debatt uten debatt POLEMIKKFRITT: De tre debattantene Bjørn Jacobsen, Hans Olav Myklebust og Odd Einar Dørum var unormalt enige når det gjaldt klimaproblemene verden nå står ovenfor. Foto: Line Brustad Miljø er blitt et så betent tema at partier med sterke ideologiske motsetninger ikke tør annet enn å være enige. LINE BRUSTAD SVERRE Ø. STEEN Mandag kveld møttes to rikspolitikere og en lokal helt til klimadebatt på Rokken. STIV stod for regien, og publikum stjal showet. Myklebust i midten De tre debattantene, Odd Einar Dørum (V), Bjørn Jacobsen (SV) og Ørsta-ordfører Hans Olav Myklebust (FrP) var utradisjonelt oppstilte under debatten. De fleste arrangører ville kanskje gjort et politisk poeng ut av å plassere FrP lengst til høyre i panelet, men her fikk Myklebust sitte pent og stille i midten, med de to miljøpartiene som armpryd. 70-årig bokdebutant Eli Lannerholm bokdebuterer i en alder av 70 år. Lyrikksamlingen, Tveegga, er resultatet av en tjue år lang skriveprosess. Diktene har blant annet sprunget ut fra naturopplevelser, meditasjon og drømmer. Kvinnekamp er et annet tema i diktsamlingen. Enige Myklebust forsøkte innledningsvis å advare mot å overdrive skremselspropagandaen i miljøspørsmålene. Vi må passe på å ikke overdramatisere klimaproblemene, da dette kan virke avskrekkende, dristet han seg med i begynnelsen av debatten. Denne uttalelsen var imidlertid det eneste som skilte seg ut blant panelet. I løpet av den halvannen times lange debatten fremstod de tre som mer eller mindre enige. Dørum klappet til og med Myklebust på skulderen opptil flere ganger, og virket gledelig overrasket over det FrP-representanten hadde å si. Hvis denne FrP-gutten hvisker like klart i øret til Siv Jensen, som her i salen, kan mye skje med miljøpolitikken deres, fastslo ringreven fra Venstre. Roser Myklebust Til tross for at Myklebust innledningsvis forsøkte å så tvil ved om klimakrisen faktisk er så alvorlig som det gis uttrykk for, vedgikk også han etter hvert at verden står overfor et stort problem. Denne utviklingen falt MILJØENTUSIAST: Jon Peder Vestad har hjulpet Odd Einar Dørum under valgkamp tidligere. Denne kvelden var han ikke like enig med Venstremannen. Foto: Sverre Steen i smak hos de andre paneldeltakerne, og etter debatten var Bjørn Jacobsen positiv i sin omtale av FrP-representanten. Vi legger ikke vekt på FrP som en motpol. Nå er tiden inne for å finne sammen. All ære til den fremste FrP-representanten i området. Ingenting er bedre enn at FrP også er med på denne kampen, avsluttet han. IVRIG: Olav Hauso ble så engasjert at han valgte å forlate lokalet en stund. Foto: Sverre Steen Publikum utfordret Spørsmålene og kommentarene fra publikum var det som drev opp temperaturen denne mandagskvelden. De var innom så ulike temaer som biobrensel, teknologiutvikling- og satsing, forbrukermakt, melkekartonger og plasmaskjermer. Spørsmålsstillerne var engasjerte og gjorde sitt ytterste for å sette politikerne på plass, men like ofte var det omvendt. Ikke alle tok dette like pent. Snudde ryggen til Veterinær Olav Hauso likte Dørums svar om biodrivstoff så dårlig, at han snudde ryggen til og forlot lokalet for en stund. Du godtar ingen andre svar enn de du vil høre, ropte Dørum etter ham i det Hauso gikk fra debatten. Tro på tvang Resten av ordvekslingen med publikum gikk imidlertid bedre for seg. Paneldeltakerne uttrykte stor tro på teknologiforskning, grønne skatter og sunn fornuft. Jacobsen var ikke like sikker på at den sunne fornuften holder, og som sosialist ønsker han å legge sterkere statlige føringer til grunn. Nordmenn må tydeligvis tvinges til å ta riktige beslutninger, både når det gjelder livsstil og holdninger, sa politikeren og siterte den danske dikteren Piet Hein: Mennesker er underlige, sagde fanden. De vil ikke forandre seg selv men hinanden.

15 Næravisa onsdag 26. september Hvor var Sp? Til tross for at Senterpartiet har ordføreren i Volda, var ikke partiet representert under klimadebatten på Rokken. SVERRE Ø. STEEN LINE BRUSTAD Organisasjonssekretær Kai Knutsen ved STIV kan fortelle at samtlige politiske partier på Stortinget ble invitert til debatten. Uvisst Ordfører Ragnhild Aarflot Kalland er klar på at hun ikke har sett noen invitasjon, og at hun heller ikke visste om debatten før tett opptil den skulle starte. Lokallagslederen i Senterpartiet, Eldar Dale, kan ikke med like stor sikkerhet si at de ikke har fått invitasjonen videresendt fra sentralt hold. Han forklarer at strømmen av invitasjoner og informasjon både i forkant av valget og etterpå, har vært enorm. Men vi har mest sannsynlig mottatt den, oppsummerer han. Ikke mulig Svaret fra sentralt hold er heller ikke helt klart. Vi mottar enormt med invitasjoner til diverse tilstelninger og debatter, forteller informasjonssjef i Senterpartiet, Ragnar Kvåle. Han holder frem med å forklare at det rett og slett ikke er mulig for rikspolitikerne å delta på alt de blir invitert til. Hva tror du grunnen er til at man heller ikke deltok fra lokalt hold? Jeg kan ikke gå god for hvorvidt invitasjonen er videresendt eller ikke, er det han kan si. Merkelig Senterpartiet promoterer seg gjerne som et miljøparti. For oss fremstår det som merkelig at partiet, som har ordfører der debatten blir avholdt, ikke finner det nødvendig å være representert. Ikke minst når både Sosialistisk Venstreparti og Venstre mente at det var verdt et besøk fra sentralt hold. I SVEVET: Forsvarsklippen Heidi Tvergrov gjorde en sterk innsats for 16-årslaget til Ørsta/Volda i kampen mot damelaget. Foto: Øystein Eian Kan nå langt Det gror godt i Ørsta-håndballen. Mange på jentesiden kan nå langt, skal vi tro trener Kjetil Taftesund. LARS ANDERS VESTAD Næravisa var til stede da damelaget til Ørsta/Volda spilte treningskamp mot Jenter 16-laget mandag kveld. Taftesund var imponert over det mange av de unge jentene presterte, og mener det er et sterkt håndballmiljø som er i ferd med å vokse fram i Ørsta. Det er mange som tar tak i spillerutviklingen, og som jobber seriøst med de yngre talentene. Det lover bra. Jeg er imponert over det 16-årslaget viste i dagens treningskamp. De har et godt lag med en rekke dyktige spillere. De er hurtige og samspilte, og har mye håndball i seg, forteller han. IMPONERT: Trener Kjetil Taftesund med fløyta parat. Foto: Øystein Eian Kapasitetsproblem Selv om det spirer og gror i Ørsta-håndballen, sliter de fleste lagene med å få nok treningstid. Taftesund er til daglig trener for damelaget i fjerdedivisjon, og forteller at de ukentlig kun gjennomfører to økter. Det er egentlig altfor lite, men vi har ingen andre muligheter. Dersom vi skal trene andre steder, blir det voldsomt langt for oss å reise. Vi har med andre ord et sterkt ønske om å trene oftere, men det er ikke mulig å gjennomføre. Forutsetningene våre er ikke de beste, men vi greier oss uansett bra, sier han. Treneren presiserer videre at Ørstahallen, hvor de har alle sine treninger, har et godt dekke. Men så snart det er nedbør, så dukker problemene opp. Med en gang regnet melder seg, begynner det å dryppe fra taket. Dette gjør gulvet glatt, og det er farlig i en hall hvor det er stor kapasitet. Knallstart Søndag innledet damelaget årets sesong med å knuse rutinerte Aksla på hjemmebane. Det imponerte treneren stort. Vi stilte med et lag som nesten utelukkende bestod av a- lagsdebutanter. Jentene gjennomførte en glimrende kamp, og samtlige av dem gjorde jobben sin, skryter han. Lørdag skal laget ut i sin hittil andre seriekamp. Motstander er Skarbøvik, og oppgjøret skal foregå i Ørstahallen. Det blir spennende å se om vi klarer å følge opp den gode starten. Jeg er i alle fall overbevist om at vi skal ha sterke muligheter for å ta poeng. Det hersker en positiv holdning i laget nå, og hele laget er innstilt på å gi alt for å vinne, sier han.

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Midt i veka Deilig og rått Regn, regn, regn, regn, deilig og vådt deilig og råt! Dette diktet av Sigbjørn Obstfelder lærte eg av mor mi, som er frå Vestlandet, ein gong for lenge sidan då me var på hyttetur i Volda. Det var eit koselig dikt. Ute regna det, og no kunne eg høyre den rytmiske leiken til regndropane oppe på taket. Og kva anna kunne me gjere i slikt eit vêr enn å sitje inne og vere sosiale? Seinare har eg tenkt på at dette var rein antidepressiv for vestlendingar. Det finst ikkje dårlig vêr. Det finst berre artige dikt. Regnet må ein lære seg å leve med. Dei fremste klimaforskarane i verda er no einige om at forbrenning av fossile næringsemne gjer at temperaturen på kloden stig. Det fører til at isane smeltar, vatnet fordampar og at stadig meir regn fell ned på taka og i hovuda våre. Dei beste botemidla så langt for å snu utviklinga er at kvar og ein tenkjer stort, handlar smått og tek i bruk teknologi som enno ikkje er oppfunnen. Politiske intervensjonar er lite å tenke på. Veljarane gav Sosialistisk Venstreparti ein kraftig smekk over fingrane då partiet tidlegare i haust freista å gjere klimapolitikk til hovudsak under valkampen. Endå verre gjekk det i si tid med Venstre-leiar Odd Einar Dørum. Venstre-leiaren blei drepen som politikar då han under valkampen i 1989 tok opp klimaspørsmålet, fortalde Dørum under klimadebatten på studenthuset Rokken måndag denne veka. Noko av det mest fornuftige me kan gjere, trur eg, er at me no lærer oss å like dårlig vêr. Her har Høgskulen i Volda naturlige føresetnader for å starte eit glimrande studietilbod. Doktorgradstudentar kan forske på hypotesen om at mykje regnvêr fører til kreativitet og verketrong, som i tilfellet på Vestlandet og under den industrielle revolusjonen på dei britiske øyane. Førsteårsstudentar startar med Obstfelder: Zik zak, vi drypper på tag. Tik tak, det regner i dag. Sigbjørn Høidalen HOBBYMETEOROLOGEN: Olav Hauso med måleapparata sine på torvtaket i Kleppebakkane. Vêret som teater Så langt i september har det kome 50 prosent meir nedbør enn normalt i Volda. Hobbymeteorolog Olav Hauso likar fakta når han diskuterer så vel vêret som energikrisa. SIGBJØRN HØIDALEN Olav Hauso i Kleppebakkane i Volda driv nettstaden Voldaveiret.no, med oppdaterte opplysningar om nedbør, temperatur og lufttrykk. Nettstaden har kvar dag mellom 900 og 1000 unike besøkande, som det heiter. Han dankar dermed ut blant anna Nærnett, sida der mediestudentane på Høgskulen i Volda kontinuerlig legg ut nyhende frå Søre Sunnmøre. På Voldaveiret skjer det noko kvart femte minutt, reklamerer Hauso. I år har det skjedd særleg mykje. Sist veke hadde det kome meir nedbør i 2007 enn samla for eit heilt normalår, det vil seie at me passerte 1620 millimeter. Eit drama Hauso har ein filosofi om at det er kontrastar som gir livet meining. Når me etter fleire dagar med regn får ein gneistrande dag, blir opplevinga ekstra sterk, legg han fram. Men om den gneistrande dagen aldri kjem? Ja, her på Sunnmøre kunne me nok hatt fleire goddagar, innrømmer Hauso. Han finn trøyst i at dei solvende Kleppebakkane trass alt har det beste mikroklimaet i Volda. Kaldlufta har det med å samle seg i dalbotnen. Er det austavêr, blir det i tillegg ein ufyselig trekk frå Krøvelseidet ned forbi Høgskulen og ned Elvadalen. Då er det gjerne 4 til 5 grader varmare her oppe. Kvifor denne sterke interessa for vêret? På festane før blei det ofte oppheita vêrdiskusjonar. Vidare var eg med å byggje ein seglbåt, der det å følgje med på vêrmeldinga blei særleg viktig, svarer Hauso. Han held fram: I år har det i lang tid liggje eit stort høgtrykk vest for Irland som har pressa lågtrykka inn over oss. Korleis lufttrykket byggjer seg opp og fell, er spanande å følgje med på. Vêret er eit fantastisk teater. Energikrisa Hauso vedgår at Voldaveiret er for spesielt interesserte. Men han har interesser som peikar langt utover det lokale. For tida er han sterkt engasjert i nettstaden Energikrise.no, som han driv saman med ein petroleumsingeniør og ein dataingeniør. Der har me blant anna bloggen Kveldssong for hydrokarboner. Temaet er at verda står føre eit vendepunkt av historiske dimensjonar, når den samla utvinninga av olje og gass byrjar å falle. For olje nådde verda toppunktet i mai 2005, medan toppen for gass ligg få år fram i tid, trur Hauso. Trass ein god porsjon humor, er han ikkje spesielt optimistisk. Medisinen ser ut til å vere flatt jarn. Då går det som med mange store sivilisasjonar før oss; med botn gass mot stupet.??? Kva tenker du på når du høyrer ordet regn? Hallgrim Nybø (17), Volda Kulde. Volda. Hmmm... Kjedelig. Johanne Hovden (73), Hovdebygda No er me so forterande leide. Me lurer på om det kan vere meir att. John Engeseth (60), Solavågen Det er no det som er det vanlege her då. Synne Bjørneseth (8), Volda Ka? Eigentlig ingenting. Eller... Blomane må ha regn.

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer